Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr 31/15 32/15 33/15 34/15 35/15 36/15 37/15 38/15 39/15 40/15 41/15 Tittel Saker til behandling Kommunenes ressursinnsats sett opp mot revidert avtale av desember om styrking av skolehelsetjenesten Videreutvikling av miljøarbeiderrollen i vgs. Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Utprøving av åpen skole som et frafallsreduserende tiltak Fylkeskommunens innføring av et nytt skoleadministrativt system Den gode skoleeier - fremdriftplan og prosess - KS's skoleeierprogram Yrkeshøgskolen Øst. Etablering av selskap Plan for styrket samarbeid skole-næringsliv-universitet og høyskolesektoren Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 2014/15 Evaluering av ordning med fylkeselevråd i Akershus fylkeskommune Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Innledningsvis vil det være et møte med fylkeselevrådet i henhold til vedtak i fylkestinget sak 63/14. Videre vil det bli gitt en orientering om yrkesfagløftet. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 2014/15 Innstilling Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd 2014/15 til orientering. Sammendrag Akershus fylkeselevråd avslutter nå sitt andre operative år. I skoleåret 2014/15 har det vært avholdt seks plenumsmøter, og styret har hatt fem styremøter. I år besto fylkeselevrådet av to lærlingerepresentanter i tillegg til representanter fra de 34 offentlige videregående skolene i Akershus, til sammen 42 representanter. Fylkeselevrådet har som planlagt avholdt plenumsmøter og styremøter. De har avgitt uttalelser i politiske saker, uttalt seg i media, gitt innspill til administrasjonen i aktuelle saker, diskutert med fylkespolitikere og gitt en høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet. Fylkeselevrådet har også sørget for ungdomsdeltakelse i relevante internasjonale fora. I siste møte ble det gjennomført en evaluering av ordningen med fylkeselevråd, med forslag til endringer av vedtekter. Evalueringen legges frem i en separat sak. Fylkeselevrådet har i større grad blitt involvert og benyttet sin mulighet til medvirkning i flere fylkeskommunale saker og hatt tettere dialog med politikerne enn i det første året. Fylkeselevrådet anser det som viktig at disse båndene opprettholdes og styrkes, slik at ungdommenes engasjement og motivasjon bevares. Bare slik kan ungdomsmedvirkningen i Akershus sikres. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte

4 Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). Da årsrapporten for fylkeselevrådet 2013/14 ble lagt fram for politisk behandling i fjor, i sak 63/14 i møte i fylkestinget , ble følgende vedtak gjort: 1. Fylkesrådmannen bør trekke Akershus fylkeselevråd tidlig med i de prosesser som er av spesiell interesse for elevene. 2. I de saker der Akershus fylkeselevråd har uttalt seg, skal uttalelsen alltid vedlegges saken. 3. Referatene fra Akershus fylkeselevråd skal legges fram for fylkesutvalget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse. 4. Hovedutvalget har et årlig møte med styret i Akershus fylkeselevråd i forbindelse med fremlegging av årsrapporten. Økonomi Budsjettramme Regnskap * *per Regnskap for 2015 er frem til mai De største utgiftene påløper med «møtegodtgjørelse» i form av gavekort som vil bli utbetalt i løpet av juni måned (ca. kr ), og oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet 2014/15 besto av 42 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og to lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. Dette gjaldt skoleåret 2014/2015 Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. Den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, var invitert til å stille med representant, men takket nei. Elevorganisasjonen Akershus har stilt med observatør på noen av plenumsmøtene. Alle skolene, med unntak av Nesodden vgs, har vært representert på minst ett møte. Ved oppstartsseminar hadde vi bare lyktes å rekruttere en lærling. Hun sluttet kort tid etter som lærling, og trakk seg derfor fra fylkeselevrådet. Vi lyktes å rekruttere en ny lærlingrepresentant, men ikke å erstatte den første. Fylkeselevrådet har derfor kun hatt en lærlingrepresentant til en hver tid dette skoleåret. Det har også vært et par andre utskiftninger, spesielt i starten av året. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. I tillegg ble det valgt en internasjonal gruppe med syv medlemmer, hvorav tre er styremedlemmer. Det har ikke vært andre faste arbeidsgrupper/komiteer i fylkeselevrådet dette året, men flere representanter har sittet i arbeidsgrupper og referansegrupper for andre prosjekter. 4

5 Representanter i fylkeselevrådet 2014/15 Styret Leder: Petter Hansen (styreleder), Nadderud vgs Nestleder: Ingeborg Mikkelsen (nestleder), Jessheim vgs Øyvind Abildgaard (styremedlem), Eikeli vgs. Kristian Markus Ambro (styremedlem), Ås vgs Hanna Huseklepp (styremedlem), Lillestrøm vgs Simon Bjørn Kristiansen (styremedlem), Lørenskog vgs Linn E. Hexeberg (styremedlem), Eidsvoll vgs Øvrige representanter Kristin Minh Leistad, Asker vgs Marius Pettersen, Holmen vgs Tonje Wettre, Bleiker vgs Sander Søbye, Dønski vgs Kaja Twardowska, Nesbru vgs Petter Hauge-Corneliussen, Rosenvilde vgs Sander Bjerknes, Rud vgs William Høie, Sandvika vgs Knut Høie Guettler, Sandvika vgs Andrea Trydal, Stabekk vgs (Helene Stenstadvold) Carl Victor Waldenstrøm, Valler vgs Lene Elisabeth Eide, Drømtorp vgs Andrea Jonasdal, Frogn vgs Helene Svendsrud, Nesodden vgs Danyal Nabi, Roald Amundsen vgs Ingrid Lovise Angvik Hellenes, Ski vgs Eskild Gausemel Berge, Vestby vgs Henrik Dolonen Holmgren, Ås vgs Astrid Jansen Gjersvik, Bjertnes vgs Caroline Jensen, Bjørkelangen vgs Eva Helen Nyland Wang, Sørumsand vgs Sivaani Nirmalanathan, Lillestrøm vgs Carina Wolden, Skedsmo vgs Tresor Virgil Debasse Dion, Skedsmo vgs Lise Elmine Ingebrigtsen, Strømmen vgs (Sander Josefsen) Kajashny Rasathurai, Mailand vgs. Thuy Vy Cao Nguyen, Mailand vgs. Glenn Robert Lunde, Kjelle vgs (Nahid Ramazani) Arshak Asraf, Rælingen vgs Nicolai Drager, Hvam vgs Ingrid Stensjøen, Jessheim vgs Thea Grønsten, Nannestad vgs Lone Andreassen, Nes vgs Lærlingerepresentanter Pernille Hjerpseth (sluttet), OFS - Studio Oscar Marius Kløften, OFT Interiør-Service Håndverk 5

6 Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og fem ordinære plenumsmøter. Referatene er publisert på fylkeselevrådets side under «Andre råd og utvalg» på og lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, jf. vedtak i fylkestinget i sak 63/14 i møte I tillegg har styret hatt fem styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Noen av styrerepresentantene har også hatt møter utenom styremøtene, for å jobbe med sine saksområder. På plenumsmøtet 9. oktober 2014 vedtok fylkeselevrådet fire prioriterte saksområder som de skulle jobbe med i skoleåret 2014/15: - Tobakkskadeloven - Styrking av undervisning og undervisningsmetoder - Kollektivtransport - Psykisk helse Se vedlagte handlingsplan for de vedtatte tiltakene innenfor hvert saksområde. Arbeid med prioriterte saksområder Ungdom og psykisk helse har vært i fokus gjennom hele året. Psykisk helse var tema for plenumsmøtet 21. januar Tonje Brenna (Ap) innledet og fylkeselevrådet jobbet med tiltak. Linn Hexeberg og Ingeborg Mikkelsen har holdt presentasjon om fylkeselevrådets foreslåtte tiltak for bedre psykisk helse blant ungdom i Akershus for et nettverk for folkehelsekoordinatorer i kommunene og fylkeskommunen. Petter Hansen har gitt presentasjon av det samme for kommunestyret i Bærum kommune. Linn Hexeberg har holdt et foredrag på et seminar om barnekonvensjonen i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saksområdet «Styrking av undervisning og undervisningsmetoder» var tema for møtet 25. november 2014, med presentasjon av Den gode akershusskolen, Undervisningsvurderingen og gruppearbeid. Saksområdet har videre blitt fulgt opp gjennom to arbeidsgrupper. Markus Ambro (Ås vgs) sitter i arbeidsgruppen for «elev-delen» av Den gode akershusskolen, sammen med representanter fra Elevorganisasjonen og AVO. Ingeborg Mikkelsen og Sondre Sjåstad (Jessheim vgs) har deltatt på møte med AVO og Conexus for å gi innspill til forbedringer av undersøkelsen Undervisningsvurderingen. Begge disse arbeidsgruppenes arbeid fortsetter mot sommerferien. Saksområdet kollektivtransport var tema for plenumsmøtet 13. mars 2015, med bidragsytere fra Ungdommens fylkesting i Buskerud, Ruter, avdeling for samferdsel og fylkespolitikere. Saksområdet vil bli arbeidet videre med fram mot sommerferien, blant annet ønsker fylkeselevrådet å samarbeide med Sentralt Ungdomsråd i Oslo når det gjelder å jobbe for barnebillett til fylte 18 år. Andre saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: - Valg av styre - Vedtatt handlingsplan for året - Uttalelse til politisk sak om tobaksskadeloven - Orientering om varslings- og krisehåndteringssystemet VoKS, ti representanter i referansegruppe for prosjektet - Tilslutning til Sentralt Ungdomsråd i Oslos å opprette Nasjonalt ungdomsråd - Orientering om prosjektet «R-elev» ved Vestby vgs 6

7 - Valg av nytt styremedlem (Øyvind Abildgaard, Eikeli vgs) for å erstatte Henrik Holmgren (Ås vgs) som trakk seg etter å ha blitt valgt på oppstartsseminaret - Diskusjon om ny ordboksløsning for skolene, Ordnett+ - Samarbeid med politiet i rusforebyggende arbeid ved de videregående skolene i Akershus. Uttalelse til politisk sak. - Planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - Orientering om nytt skoleadministrativt system, Visma Flyt Skole. En representant valgt som elevrepresentant i referansegruppe for det lokale innføringsprosjektet. - Innspillsprosess til Akershus fylkeskommunes sykkelstrategi - Innspillsprosess til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - Orientering om Lærlingundersøkelsen - Høringssvar til Utdanningsdirektoratet om fraværsgrenser - Orientering om Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Evaluering av ordning med fylkeselevråd Internasjonal gruppe Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte , ivaretar fylkeselevrådet oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung. I år har dette arbeidet blitt ivaretatt gjennom en gruppe på syv medlemmer, hvorav tre også er styremedlemmer. Internasjonal gruppe har deltatt på følgende møter: - ØstsamUng 1 -møte på Lørenskog 6-7. oktober. Tema var psykisk helse og handlingsprogram for nettverket. - Årsmøte i BSSSC 2 i Latvia, oktober. Tema for ungdomsmøtet var handlingsprogram for ungdomsnettverket BSSSC Youth. Tema for årsmøtet var Time for new beginnings and innovation in the Baltic Sea Region. - Plenumsmøte i AER Youth Regional Network (YRN) 3 i Tyrkia november. Tema var ungdom og utfordringer i Tyrkia. Det var også valg av nytt styre for YRN. Petter Hansen (Nadderud vgs) fra fylkeselevrådet ble valgt som nestleder i komiteen for arbeidsliv og ungt entreprenørskap. - ØstsamUng-møte i Oslo mars. 6. mars presenterte nettverket en sak om skolehelsetjenesten for kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, som består av fylkesordførere, fylkesrådmenn og opposisjonsledere i østlandsfylkene. - Andrea Jonasdal (Frogn vgs) fra fylkeselevrådet har presentert den samme saken for fagpolitisk utvalg for kompetanse i Østlandssamarbeidet, sammen med en representant for Ungdommens fylkesting i Hedmark. - Møte i BSSSC Youth i Drammen april. Tema var arbeid med handlingsprogram og retning for nettverket, samt valg av ny ungdomsrepresentant til styret i BSSSC. 1 ØstsamUng er et ungdomsnettverk tilknyttet Østlandssamarbeidet. Fylkene i Østlandssamarbeidet stiller med inntil fem ungdomsrepresentanter hver, fra ungdomsmedvirkningsorganer på fylkesnivå. 2 Baltic Sea States Subregional Cooperation er en politisk nettverksorganisasjon der alle landene rundt Østersjøen kan delta, og skal fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter og EU. Ungdomsnettverket BSSSC Youth har to møter i året, hvorav ett holdes i forbindelse med BSSSCs årsmøte. 3 Assembly of European Regions (AER) er en europeisk, regional, politisk interesseorganisasjon. Akershus fylkeskommune meldte seg ut av organisasjonen i 2014, men fylkeselevrådet er medlem i organisasjonens ungdomsnettverk, Youth Regional Network (YRN). 7

8 Andre aktiviteter Kontakt med politikere Styret har presentert fylkeselevrådet og handlingsplanen i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og i fylkestinget. Flere politikere har også vært invitert til møter, blant annet for å snakke om psykisk helse og ungdom (Tonje Brenna, Ap) og kollektivtransport (Ole Erik Yrvin og Vilde Lofthus Rooth, Ap, og Gunnar Melgaard, H), i tillegg til at lederne for hovedutvalgene presenterte sine felt på oppstartsseminaret. Tidligere styreleder Mikael Khan representerte fylkeselevrådet i dialogforum med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne i oktober Kontakt med andre fylkeskommuner I tillegg til samarbeidet med andre fylkeskommuner som skjer gjennom ØstsamUng og annet internasjonalt arbeid, har fylkeselevrådet samarbeidet med andre fylker også på andre arenaer. Styret i fylkeselevrådet inviterte Ungdommens fylkesting i Buskerud til å dele sin erfaring med politisk påvirkning for å få høyere aldersgrense på barnebillett i Buskerud. Rådgivere fra Østfold fylkeskommune presenterte prosjektet «Østfoldmodellen for fysisk aktivitet» i forbindelse med innspillsprosess til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkeselevrådet ønsker å samarbeide med Sentralt Ungdomsråd i Oslo om politisk påvirkning på området kollektivtransport, da Oslo og Akershus er eiere av Ruter. Dialog med politiet I forbindelse med sak om samarbeid med politiet i rusforebyggende arbeid ble politiet ved hundetjenesten i alle tre regioner i Akershus invitert til plenumsmøte, der de fortalte om sitt arbeid på de videregående skolene i Akershus, og fylkeselevrådet fikk anledning til å stille spørsmål og komme med sine innspill og kommentarer. Kontakt med fylkesadministrasjonens avdelinger Alle avdelingene i fylkeskommunen har bidratt på plenumsmøter, enten gjennom orienteringssaker eller innspillsprosesser. Det har også vært bidrag fra Ruter og Statens Vegvesen. Uttalelser i media I forbindelse med saksområdet kollektivtransport, vedtok fylkeselevrådet å jobbe for at elever ikke skal få fravær/anmerkning ved forsentkomming som skyldes kollektivtransport. Leder i fylkeselevrådet har uttalt seg om dette i lokalavisa Budstikka i januar I tillegg har fylkeselevrådet brukt egen side på Facebook til å publisere nyheter. Det har også vært publisert saker på fylkeskommunens facebookside og på Problemstillinger og alternativer Sammenlignet med fjoråret, har fylkeselevrådet dette året oppnådd tettere kontakt med både fylkesadministrasjonen og fylkespolitikerne. Det ser ut til at fylkeselevrådet blir gradvis mer kjent og mer forankret i fylkeskommunen. Denne forankringen er meget viktig for å sikre reell medvirkning. I forbindelse med politisk behandling av årsrapporten i fjor gjorde fylkestinget flere vedtak for å sikre fylkeselevrådet mer medvirkning. Blant annet har alle referatene blitt fremlagt fylkesutvalget og hovedutvalget for utdanning og kompetanse som referatsaker. Presiseringen om at fylkesrådmannen skal trekke fylkeselevrådet inn tidlig i prosesser har også vært nyttig å 8

9 bruke ved kontakt med andre avdelinger, for å tydeliggjøre at det er et politisk ønske at fylkeselevrådet skal gis anledning til medvirkning. Dette er med på å legitimere det ekstraarbeidet som må gjøres av saksbehandlerne for at fylkeselevrådet skal kunne gi gode innspill i prosessene. Styret har opplevd noen utfordringer med å få kontakt med politikere for å invitere til møter, og har lyktes i varierende grad. I noen tilfeller har politikerne vært veldig positive, og andre tilfeller har styret ikke fått svar. Dette kan bero på hvordan kontakten har vært forsøkt opprettet, gjennom utvalgssekretariatet, den relevante avdelingen eller direkte på e-post. De gangene styret har lyktes med å få fylkespolitikere med på plenumsmøter har dette vært en berikelse, og ser ut til å gi representantene fornyet motivasjon og tro på at de kan påvirke beslutningstakerne. Fylkestinget valgte å opprette et fylkeselevråd, og knytte rådet til avdeling for videregående opplæring (AVO) og hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Koordinator for fylkeselevrådet er ansatt i AVO. Fylkeselevrådet har derfor enklere «tilgang» til saker innenfor dette feltet. Samtidig skal fylkeselevrådet representere alle ungdommer i Akershus, og representantene er også engasjert i andre områder enn utdanning. Det er derfor viktig at også fylkeskommunens andre avdelinger er involvert og informert om fylkeselevrådet. Dette har fungert betraktelig bedre dette året enn det første. Alle avdelingene i fylkesadministrasjonen har bidratt på plenumsmøter, enten gjennom orienteringer, eller ved å ha innspillsprosesser til planer, o.l. Fylkeselevrådet har også blitt bedt om å delta i flere arbeidsgrupper og referansegrupper, og har på den måten blitt involvert i flere store prosjekter. Likevel må arbeidet med å synliggjøre og legitimere fylkeselevrådet overfor fylkesadministrasjonen videreføres, og gjerne intensiveres, for å sikre at fylkeselevrådet får mulighet til å medvirke i alle saker som «angår dem». Synliggjøring vil fortsatt være en viktig oppgave, også mot de videregående skolene og lærebedriftene. Representantene i fylkeselevrådet velges av og blant elevrådsrepresentantene. I løpet av året har representantene blitt oppfordret til å ta med saker fra elevrådene inn til behandling i fylkeselevrådet, og i en del saker har fylkeselevrådsrepresentantene blitt bedt om å diskutere saken med sitt elevråd. Det er ønskelig å knytte fylkeselevrådet enda tettere opp mot elevrådene på hver skole og sikre informasjonsflyt og involvering. Ifølge fylkeselevrådets vedtekter skal rådet ha to lærlingrepresentanter. I fjor var disse to representantene aktive og til stede på de fleste møtene, og en av dem satt i styret. Dette året har lærlingene vært mindre aktive og integrert enn i fjor, og det har til en hver tid kun vært en lærlingerepresentant, da det ved begynnelsen av skoleåret viste seg å være vanskelig å rekruttere to representanter, og den ene sluttet som lærling etter det første møtet. Den gjenværende lærlingrepresentanten har uttrykt at fylkeselevrådet har for mye vekt på skole og for lite på lærebedrift/lærlinger. Selv om det også har vært en del saker som handler om ungdom generelt, vil det framover være viktig å sikre at flere saker som er relevante for lærlinger blir behandlet i fylkeselevrådet. Fylkeselevrådet foreslår også i sin evaluering å vedtektsfeste at det skal være flere lærlinger i fylkeselevrådet, for å slik sikre en bedre balanse mellom skolesaker og lærlingsaker. Engasjement og motivasjon, både blant styret og de øvrige representantene, er nødvendig for at et slikt råd skal fungere. En sentral faktor for engasjement er en følelse av meningsfullhet og innflytelse, opplevelsen av at uttalelser og innspill blir hørt og at de kan påvirke politikernes meninger. I dette andre året har fylkeselevrådet blitt trukket inn i flere fylkeskommunale saker og hatt tettere dialog med politikerne enn i det første året. Det anses som viktig at disse båndene opprettholdes og styrkes, slik at ungdomsmedvirkningen i Akershus sikres. 9

10 Oslo, 21. mai 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Handlingsplan for Akershus fylkeselevråd 2014/15 10

11 AKERSHUS FYLKESELEVRÅDS HANDLINGSPLAN 2014/

12 12

13 Akershus Fylkeselevråd Akershus fylkeselevråd bestemte på plenumsmøtet den 9.oktober 2014 hvilke hovedsaker det skulle fokuseres på skoleåret 2014/2015. Det ble bestemt at Fylkeselevrådet skal jobbe med fire hovedsaker dette året: - Kollektivtransport - Tobakk - Styrking av undervisning og undervisningsmetoder - Psykisk helse 13

14 Kollektivtransport Akershus Fylkeselevråd vil gjøre det enklere og billigere for videregående elever å reise med kollektivtransport. Akershus Fylkeselevråd skal jobbe for: - at Oslo og Akershus skal være én sone. - at ungdomskortet og studentkortet skal slås sammen. - at man skal få barnebillett til fylte 18 år. - at det skal gå flere busser i rushtiden. - at elever ikke skal få fravær/anmerkning ved forsentkomming som skyldes kollektivtransport. - at «farlig skolevei» skal være grunn til å få skoleskyss også på videregående. 14

15 Styrking av undervisning og undervisningsmetoder. Akershus fylkeselevråd skal utarbeide en plan med retningslinjer for lærerne. Akershus Fylkeselevråd skal videre jobbe for: - at alle lærerne i Akershus fylkeskommune får kurs i formidling. - at undervisningsvurderingen blir tatt seriøst og utløser tiltak. - at en større andel av prøver rettes anonymt. Tobakk Akershus Fylkeselevråd skal jobbe for: - at tobakkskadeloven også skal gjelde for lærere. 15

16 Psykisk helse Akershus Fylkeselevråd vil hjelpe med å fjerne stigmatiseringen rundt psykisk helse, hjelpe for at kommunikasjonen mellom lærer, elev og helsesøster skal gå lettere, og gjøre tilgangen på psykologhjelp lettere. Akershus Fylkeselevråd skal jobbe for: - at den kommunale skolehelsetjenesten blir styrket med midler fra fylkeskommunen; o Minst en helsesøster i 100 % stilling per 400 elever. o Skolepsykolog. o Rådgivere. o Bedre samarbeid mellom helsetjenester og skole. - at det skal være styrket tilstedeværelse av psykolog ved skolestart. - at elevene i Akershus skal få tilbud om stressmestringskurs (gi f*-kurs). - at VIP-prosjektet («Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom») eller lignende også skal være tilgjengelig for vg2 og vg3. - at det ikke skal være tabu å snakke om psykisk helse og benytte seg av helsesøster/psykolog. 16

17 Leder: Petter Hansen, Nadderud videregående skole Nesteleder: Ingeborg Mikkelsen, Jessheim videregående skole Styremedlemmer: Linn Emilie Hexeberg, Eidsvoll videregående skole Ansvarlig for Tobakk: Petter Hansen Ansvarlige for Styrking av Undervisning og Undervisningsmetoder: Hanna Huseklepp, Markus Ambro og Simon Kristiansen Ansvarlig for Kollektiv Transport: Øyvind Abildgaard Ansvarlige for Psykisk Helse: Linn Emilie Hexeberg og Ingeborg Mikkelsen Hanna Huseklepp, Lillestrøm videregående skole Simon Bjørn Kristiansen, Lørenskog videregående skole Kristian Markus Ambro, Ås videregående skole Øyvind Abildgaard, Eikeli videregående skole Koordinator: Ragnhild Irja Enstad, Avd. for VGO, Akershus Fylkeskommune 17

18 Akershus fylkeselevråd er et fellesorgan for elever og lærlinger i videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. Alle de videregående skolene i Akershus er representert med ett medlem. Skoler med over 800 elever har en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer som representerer lærlingene. Fylkeselevrådet ble opprettet i Design/lay-out: F.Åkenes-Johnsen, AFKgrafisk senter. Print: AFK grafisk senter 2015 Foto: sidene 6/7 Trude Remme, 4/5 Morten Brun, 2/3 Istochphotos.com, 1 Hilde Wexel Riser Du finner Akershus Fylkeselevråd på: fylkeselevrådet@akershus-fk.no 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Evaluering av ordning med fylkeselevråd i Akershus fylkeskommune Innstilling 1. Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd 2. Fylkestinget vedtar vedtektsendringene som er foreslått av fylkeselevrådet: a. 3, tredje setning endres til: «I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene.» b. 4, første setning endres til: «Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år.» c. 4, andre setning. Innholdet i parentesen «(september/oktober)» strykes fra vedtektene. d. 10 Del 1, det legges til et punkt: «3. Representanten(e) og varaen(e) velges for et helt skoleår» Sammendrag Akershus fylkeselevråd har vært operativt i to år, og skal evalueres. Evalueringen undersøker om bestemmelsene i fylkeselevrådets vedtekter følges, og om formålet med fylkeselevrådet er fulgt opp. Fylkeselevrådet har gjort en egen evaluering, og foreslår noen vedtektsendringer. Resultatet av evalueringen er positivt. Vedtektene har i stor grad blitt fulgt, og mandatet og formålet til fylkeselevrådet må sies å være oppfylt. Graden av medvirkning ser ut til å øke fra det første til det andre året, og det gir grunn til å tro at den positive trenden vil fortsette dersom fylkeselevrådet videreføres. Selv om hovedinntrykket av evalueringen er positivt, må representantene i fylkeselevrådet tas på alvor når de uttrykker at de ønsker mer påvirkningskraft og å være nærmere der beslutningene tas, da følelsen av meningsfullhet er avgjørende for representantenes engasjement. Det bør derfor jobbes videre med å forankre rådet hos skolene, lærebedriftene, alle avdelingene i fylkeskommunen og fylkespolitikerne. 19

20 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Det ble vedtatt at ordningen skulle evalueres etter to år. De fleste andre fylkeskommuner har organisert sitt ungdomsmedvirkningsorgan som Ungdommens fylkesting eller lignende. Kun Vestfold, Aust-Agder og Akershus fylkeskommuner har fylkeselevråd. I de to andre fylkene er det elev- og lærlingombudet som fungerer som koordinator for rådet. I Akershus har sekretariatsfunksjonen blitt plassert i avdeling for videregående opplæring (AVO). Fylkeselevrådet startet opp i september Organisering Representanter 3 i vedtektene sier at alle de offentlige og private videregående skolene skal være representert med ett medlem, og at skolene med over 800 elever skal ha en ekstra representant. Det skal være to representanter for lærlingene, og alle skal ha personlig vara. Dette punktet har til dels blitt oppfylt. Alle skolene har meldt inn representanter, men ikke alle skolene har meldt inn personlig vara. Det har heller ikke vært varaer for lærlingerepresentantene. Den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, har begge årene blitt invitert til å sende en representant til fylkeselevrådet, men har begge årene takket nei. Begge årene har det vært en skoles representant som ikke har møtt på plenumsmøtene. Dette gjaldt Valler vgs i skoleåret 2013/14 og Nesodden vgs i skoleåret 2014/15. Begge årene har det også vært noen utskiftninger av representant i løpet av året. Dette kan bero på at noen skoler skifter elevrådsstyret ved årsskiftet, eller at noen representanter har ønsket å trekke seg fra vervet. Retningslinjer for valg av representanter til fylkeselevrådet, i vedtektenes 10 del 1, sier at representantene skal velges av og blant elevrådets medlemmer. Det er ikke spesifisert hvordan lærlingene skal velges. Tre av lærlingene har blitt rekruttert gjennom å kontakte opplæringskontor, og en lærling hadde vært representant i fylkeselevrådet som elev året før og uttrykte interesse for å være med videre. Det er ønskelig å finne en bedre måte å rekruttere lærlinger til fylkeselevrådet, og å finne løsninger for å gjøre ordningen mer kjent blant lærlinger og lærebedrifter. I 2013/14 var to lærlingerepresentanter med gjennom hele skoleåret, og en satt i styret. Ved oppstartsseminaret i 2014/15 hadde vi bare lyktes å rekruttere en lærling. Hun sluttet kort tid etter som lærling, og trakk seg derfor fra fylkeselevrådet. Vi lyktes å rekruttere en ny lærlingrepresentant, men ikke å erstatte den første. Fylkeselevrådet har derfor kun hatt en lærlingrepresentant til en hver tid dette skoleåret. Den gjenværende lærlingrepresentanten har uttrykt at fylkeselevrådet har for mye vekt på skole og for lite på lærebedrift/lærlinger. Selv om det også har vært en del saker som handler om ungdom generelt, vil det framover være viktig å sikre at flere saker som er relevante for 20

21 lærlinger blir behandlet i fylkeselevrådet. Fylkeselevrådet foreslår også i sin evaluering å vedtektsfeste at det skal være flere lærlinger i fylkeselevrådet, for slik å sikre en bedre balanse mellom skolesaker og lærlingsaker. Se vedlagt fylkeselevrådets forslag til vedtektsendringer. Organisering av møter Fylkeselevrådet har, i tråd med vedtektenes 4 og 7, hatt minimum fire plenumsmøter i året (fire møter skoleåret 2013/14 og seks møter skoleåret 2014/15). Styret har møttes minst en gang mellom hvert plenumsmøte, med unntak av mellom oppstartsseminaret og oktobermøtet i Innkalling og referater har blitt sendt ut i tråd med 5 i vedtektene. AFE har vært vedtaksdyktig på alle plenumsmøter, jf. 6 i vedtektene. Begge årene har det vært høyere møtedeltakelse på høst og vinter enn på vårmøtene. Koordinator for fylkeselevrådet Som følge av fylkestingets vedtak sak nr. 36/13 i fylkestingets møte og i tråd med 8 i vedtektene, er det avsatt ressurser tilsvarende 50 % stillingsressurs i avdeling for videregående opplæring som koordinator/sekretariatsfunksjon for fylkeselevrådet. Oppgaven innebærer blant annet innkalling til møter, skrive referat, planlegging og deltakelse i plenumsog styremøter, veiledning og opplæring i fylkeskommunale saker, kontaktperson for fylkesadministrasjonen, og koordinering av det internasjonale engasjementet. Koordinatoren har holdt løpende kontakt med styret, og har sammen med elev- og lærlingombudet kvalitetssikret valg og sikret at arbeidet har skjedd i tråd med vedtektene. Koordinator har også satt opp og styrt fylkeselevrådets budsjett. Internasjonalt arbeid Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte , har fylkeselevrådet ivaretatt oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung. Dette har i begge årene blitt ivaretatt gjennom en «internasjonal gruppe» som har blitt valgt ved oppstartsseminaret. Disse har deltatt på møter i ØstsamUng 1, BSSSC Youth 2 og AER YRN 3, og har gitt både muntlig skriftlig rapport fra møtene de har deltatt på til fylkeselevrådet. Representantene som har deltatt på regionale, nasjonale og internasjonale møter uttrykker at dette er givende og lærerikt, og har bidratt til å øke deres interesse for internasjonalt samarbeid. Deltakelsen bidrar til bevissthet rundt internasjonale nettverk og hva de jobber med, i tillegg til bevissthet om verdien av erfaringsutveksling. En utfordring er spredningen av det representantene opplever og lærer på disse møtene til resten av fylkeselevrådet og andre unge i Akershus. «Ungdomsbegrepet» tolkes på forskjellige måter i de forskjellige nettverkene fylkeselevrådet er med i. Det er ofte slik at de norske ungdommene er yngre enn deltakerne fra andre land. Det har derfor vært tilstrebet å sende representanter over 18 år på møter i utlandet. 1 ØstsamUng er et ungdomsnettverk tilknyttet Østlandssamarbeidet. Fylkene i Østlandssamarbeidet stiller med inntil fem ungdomsrepresentanter hver, fra ungdomsmedvirkningsorganer på fylkesnivå 2 BSSSC Youth er ungdomsnettverket i Baltic Sea States Subregional Cooperation (BSSSC), som er en politisk nettverksorganisasjon der alle landene rundt Østersjøen kan delta, og skal fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter og EU. 3 Assembly of European Regions (AER) er en europeisk, regional, politisk interesseorganisasjon. Akershus fylkeskommune meldte seg ut av organisasjonen i 2014, men fylkeselevrådet er medlem i organisasjonens ungdomsnettverk, AER Youth Regional Network (YRN). 21

22 Fylkeselevrådets evaluering av ungdomsmedvirkning i Akershus fylkeskommune Fylkeselevrådet jobbet med evaluering av ordningen i årets siste møte, 30. april Den følgende evalueringen er basert på diskusjoner og gruppearbeidet i det møtet. De foreslåtte vedtektsendringene er også beskrevet i vedlagt dokument skrevet av styret. Mandat og formål Fylkeselevrådets mandat er, i følge vedtektenes 1, å være et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. Fylkeselevrådet mener at rådet fungerer som et fellesorgan for elever, men i mindre grad for lærlinger. Fylkeselevrådets ønsker å styrke sin funksjon for lærlingene, og foreslår at det vedtektsfestes at det skal være seks lærlinger i fylkeselevrådet, se vedlagte forslag til vedtektsendringer. Rådet opplever at de oppfyller sitt mandat som rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjon og politiske organ og utvalg. Formålet er, i følge 2, at AFE skal arbeide aktivt for å ivareta elevers og lærlinger interesser i Akershus, gjennom: - å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, - sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker - å øke deres samfunnsengasjement. Fylkeselevrådet mener selv at formålet oppfylles i noen grad, at de har medvirkning i det regionalpolitiske nivået og påvirkning i fylkeskommunale saker gjennom å gi råd og innspill. De etterlyser mer mulighet til å påvirke beslutninger. Noen av gruppene foreslår at fylkeselevrådet bør ha tale- og forslagsrett i politiske utvalg. De fleste representantene melder at de har fått økt samfunnsengasjement gjennom deltakelse i rådet. Fylkeselevrådet mener også at de har fått en sterkere opplevelse av å være en del av fylket Akershus, og har fått mer kunnskap om fylkeskommunens ansvarsområder. Praktisk Fylkeselevrådet mener at møter o.l. har blitt gjennomført i følge vedtektene, og at de også har vært hyggelige og lærerike. Det er delte meninger om informasjonen de får er riktig/nok tilrettelagt. Noen mener at saksdokumenter og informasjon som presenteres for fylkeselevrådet har et for vanskelig og administrativt språk. Fylkeselevrådet ønsker å vedtektsfeste at det skal være minst seks møter i fylkeselevrådet i året, mot fire slik det står i dag i 4 i vedtektene. De ønsker også å stryke spesifiseringen av at det første møtet skal være i september/oktober, for å sikre fleksibilitet i organiseringen. Når det gjelder valg, ble representantene i fylkeselevrådet enige om at vedtektene i stor grad bør stå slik de er. De foreslår å legge til et punkt i 10 for å tydeliggjøre at den som blir valgt som fylkeselevrådsrepresentant skal sitte i fylkeselevrådet hele året og ikke skiftes ut. Videreføring Representantene i fylkeselevrådet mener at fylkeselevrådet som ungdomsmedvirkningsorgan bør videreføres. Dette begrunnet de med at det er «lærerikt og nyttig», at det «gir mulighet for påvirkning», at det er «et organ som hjelper ungdom til å delta i samfunnet» og «at det kan bli 22

23 en viktig plattform for ungdom med samfunnsengasjement». En av gruppene foreslår at det heller opprettes et Ungdommens fylkesting. Fylkesrådmannens anbefalinger Opprettelsen av fylkeselevråd som ungdomsmedvirkningsorgan har i stor grad oppfylt sitt mandat og formål, spesielt for elever i offentlige videregående skoler i Akershus. Det vil være en viktig oppgave framover å sørge for at fylkeselevrådet også oppfyller sitt mandat og formål for lærlingene i Akershus. Vedtektsendringene som fylkeselevrådet foreslår vedrørende lærlinger kan være et skritt i riktig retning. Sammenlignet med fjoråret, har fylkeselevrådet dette året oppnådd tettere kontakt med både fylkesadministrasjonen og fylkespolitikerne. Det ser ut til at fylkeselevrådet blir gradvis mer kjent og mer forankret i fylkeskommunen. Denne forankringen er meget viktig for å sikre reell medvirkning. Fylkeselevrådet har utviklet seg i riktig retning i de to årene det har eksistert, og det gir grunn til å tro at den positive utviklingen vil fortsette framover. Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre ordningen med fylkeselevråd som ungdomsmedvirkningsorgan, og å vedta fylkeselevrådets forslag til vedtektsendringer. Oslo, 15. mai 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Vedtekter AFE 2 Fylkeselevrådets forslag til vedtektsendringer 23

24 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd, Vedtatt i Fylkestinget 6. mai 2013, sak 36/13 1 Akershus fylkeselevråd (AFE) er et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. 2 AFE representerer elever og lærlinger i videregående opplæring og skal arbeide aktivt for å ivareta deres interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement. 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 800 elever får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer som representerer lærlingene. Alle medlemmer skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestleder) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. 4 Det skal avholdes minimum 4 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet (september/oktober) skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 6 AFE er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er fylkeselevrådsleders stemme avgjørende. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. 8 Det forutsettes at fylkesadministrasjonen oppnevner en koordinator som vil fungere som en fast kontaktperson og skal bistå AFE i deres arbeid. Koordinatoren skal sammen med fylkeskommunens Elev- og lærlingeombud følge opp at arbeidet skjer i trå med vedtektene, blant annet kvalitetssikre valg. 9 Det forutsettes at det avsettes penger til drift av AFE. Forslag til budsjett settes opp av styret og vedtas av AFE. 10 Valgprosedyrer Del 1 valg av representanter til fylkeselevrådet Ved valg av representanter til AFE på de enkelte offentlige videregående skolene i Akershus, skal følgende regler gjelde: 1. Representanten(e) velges ved starten av skoleåret av og blant elevrådets medlemmer. 2. Representanten(e) velges med alminnelig flertall og valget skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Del 2 valg av styre 1. Ved valg av styre skal hvert kjønn være representert med minst 40%. Man bør også ta hensyn til utdanningsprogram og de tre regionene i fylket. 24

25 2. Valget skjer ved alminnelig flertall og skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Styremedlemmene velges hvert år på første møte i AFE, av og blant AFEs medlemmer. 4. Styremedlemmer kan stille til gjenvalg, men gjenvelges ikke automatisk. 11 AFE rapporterer årlig (i juni) til fylkestinget. D. Koordinator/sekretariat og driftsbudsjett 1. Det settes av ressurser tilsvarende en 50 % stillingsressurs tilknyttet avdeling for videregående opplæring som har koordinator/sekretariatsfunksjon for AFE. 2. Kostnader i 2013 dekkes innenfor driftsbudsjettet. Ordningen evalueres etter 2 år. 25

26 Forslag til vedtektsendringer angående Akershus Fylkeselevråd (- Vedtektene vedtatt i Fylkestinget 6.mai 2013, sak 36/13) Fylkeselevrådet foreslår at 3, setning; " I tillegg skal det være to medlemmer som representerer lærlingene", endres til "I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene." Dette er fordi lærlingene trenger mer representasjon i Fylkeselevrådet, ettersom satsningsområdene fylkeselevrådet fokuserer på ofte dreier seg rundt elevene, og deres skolehverdag. Videre foreslår Fylkeselevrådet at 4 endres fra "Det skal avholdes minimum 4 møter i fylkeselevrådet hvert år", endres til "Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år". Det foreslås også at tidspunktet for første møtet ikke blir definert ved parentesen september/oktober og at parentesen september/oktober strykes fra vedtektene. Året 2014/2015 har vist at det er fullt overkommelig å ha 6 møter i løpet av året, og det bør være mulighet til å få til flere. At det første møtet defineres til å finne sted i september eller oktober er ikke hensiktsmessig, og ved å fjerne denne parentesen fra vedtektene vil føre til større fleksibilitet. Fylkeselevrådet foreslår også det legges til et punkt ved 10, som ytterligere definerer Fylkeselevrådets medlemmers rolle. Punktet går som følger; "Representanten(e) og varaen(e) velges for et helt skoleår." Vi foreslår at mandatperioden for Fylkeselevrådets medlemmer går over hele skoleåret, fra skolestart i august til skoleslutt i juni. Dette er for å forhindre at representanter fra skoler som velger nytt elevråd ved 2 semester ikke bytter representanter i Fylkeselevrådet. Fylkeselevrådets arbeid er kontinuerlig og er enklere å holde seg oppdatert i om man sitter hele perioden. 26

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Kommunenes ressursinnsats sett opp mot revidert avtale av desember om styrking av skolehelsetjenesten Innstilling En styrking av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene er essensielt for at skolene aktivt og systematisk skal kunne jobbe forebyggende og ivareta elevenes rett til et godt psykososialt miljø som femmer helse, opplæring og trivsel. Det er vesentlig at skoleledelsen har tilgang på skolehelsetjenestens kompetanse i oppfølgingen av elever som sliter. Det legges frem ny sak i januar 2016 om hvordan vi i fellesskap med kommunene kan styrke skolehelsetjenesten i den videregående skole. Saksutredning I fylkestinget ble det vedtatt at den fylkeskommunale støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene skulle gå fra å være et 4-årig prosjekt til fast ordning f.o.m. skoleåret 2012/13. Avtalen med kommunene ble i forbindelse med dette revidert og signert på nytt i desember Fylkeskommunenes avtale med kommunene forplikter kommunene til å opprettholde eget ressurs- og tjenestenivå på minst samme nivå som i skoleåret 2007/08. Gjennom avtalen er kommunene forpliktet til å rapportere, en gang årlig, på ressurs og tjenestenivå og på oppfyllelse av mål- og resultatforpliktelse. I avtalen heter det at partene skal oppnå følgende: - Å styrke ressurssituasjonen i skolehelsetjenesten ut over nivået i skoleåret 07/08 - Å øke tilgjengeligheten til skolehelsetjenesten for elevene - målt som flere dager/timer med åpne skolehelsekontorer enn skoleår 07/08 27

28 - Å prioritere utfordringene i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid, jf. nasjonale og regionale prioriteringer. - Å etablere rutiner for et systematisk samarbeid mellom skolehelsetjenesten -og fastlegene, andre kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen (ved PPT/OT, tannhelsetjenesten, og den enkelte videregående skole i kommunen). - Å redusere ventetiden på psykisk helsetjeneste i kommunen og ventetid på barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) - Å skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall - Å gjennomføre opplæringsprogrammer for psykisk helse i videregående skole I fylkesutvalget ble følgende fordelingsnøkkel lagt til grunn for fylkeskommunens satsing på å styrke skolehelsetjenesten: Det fylkeskommunale tilskuddet fordeles etter en utjevningsmodell, hvor 50 % av midlene fordeles flatt etter antall elever pr. skole og 50 % av beløpet går til å utjevne forskjeller i tilbudet om skolehelsetjeneste. Saksutredning Rapportering og datagrunnlag Det rapporteres årlig fra både skolehelsetjenesten og skolene på samarbeid mellom partene og på selve måloppnåelsen for satsingen. I tillegg rapporterer skolehelsetjenesten bl.a. om sin tilgjengelighet for elevene og elevenes bruk av tjenesten. Samtlige skoler har besvart spørsmål knyttet til samarbeid med skolehelsetjenesten. Den årlige rapporteringen fra skolehelsetjenesten besvares av praktiserende helsesøster ved skolen. Dessverre har det av ulike årsaker vært utfordrende å innhente rapport for skoleåret 2013/14. Afk vil derfor i samarbeid med kommunene gi inn for å finne en løsning som ivaretar rapporteringen fra skolehelsetjenesten på en hensiktsmessig måte. Våren 2015 har fylkesrådmannen også kartlagt kommunenes eget ressurs og tjenestenivå for skoleåret 2007/08 og skoleåret 2014/15. I tillegg har kommunene redegjort for skolehelsetjenestens totale stillingsressurs ved den enkelte videregående skole, inkludert fylkeskommunal støtte, samt hvor mange dager pr. uke skolehelsetjenesten er tilgjengelig for elevene (åpen dør). Dataene viser tall fra 33 videregående skoler, da Kjelle ikke benytter tilbud om skolehelsetjeneste. Status Tilbakemeldingene fra kommunene våren 2015 viser følgende satsing fordelt på de videregående skolene: Kommuner Videregående skoler Kommunenes egen ressursinnsats Våren 2015 Asker Asker 55 % 100 % Bleiker 60 % 100 % Nesbru 50 % 95 % Holmen 20 % 20 % Bærum Dønski 80 % 100 % Eikeli 50 % 60 % Nadderud 60 % 90 % Skolehelsetjenestens samlede ressursinnsats innkl. midler fra AFK 28

29 Rosenvilde 40 % 100 % Rud 60 % 100 % Sandvika 50 % 100 % Stabekk 40 % 60 % Valler 50 % 60 % Frogn Frogn 40 % 80 % Nesodden Nesodden 20 % 111 % Oppegård Roald Amundsen 40 % * 80 % Ski Ski 45 % * 95 % Drømtorp 45 % * 105 % Vestby Vestby 65 % * 140 % Ås Ås 50 % 140 % Aurskog- Høland Bjørkelangen 20 % 60 % Kjelle - - Lørenskog Lørenskog 50 % 100 % Mailand 50 % 100 % Nittedal Bjertnes 35 % * 85 % Rælingen Rælingen 40 % 90 % Skedsmo Lillestrøm 30 % 90 % Skedsmo 30 % 80 % Strømmen 20 % 90 % Sørum Sørumsand 80 % * 120 % Eidsvoll Eidsvoll 20 % 70 % Nannestad Nannestad 50 % 100 % Nes Hvam 30 % 55 % Nes 30 % 80 % Ullensaker Jessheim 20 % 100 % * Roald Amundsen har i tillegg styrket skolehelsetjenesten med 40 % Psykolog + 10 % fysioterapeut. * Ski kommune har økt egen ressursinnsats med henholdsvis 25 % og 15 % ved sine vgs. * Vestby har økt egen ressursinnsats med 15 % * Nittedal har økt egen ressursinnsats med 15 % * Sørum kommune har økt egen ressursinnsats med 40 % siden skoleåret 2007/08 Tabellen nedenfor viser skolehelsetjenestens tilgjengelighet for elevene målt i antall ukedager med «åpen dør» skoleåret 2014/15. Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 5 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 5-4 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 4 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 3-4 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 3 dager pr. uke Asker/ * Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike

30 Akershus *Holmen vgs har skolehelsetjeneste 1 dag pr. uke Til sammenlikning viser tabellen nedenfor antall dager med tilgjengelig skolehelsetjeneste for skoleåret 2007/08 Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 3 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 2 dager pr. uke Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 1-2 dager pr. uke 4+1* Asker/ Bærum Follo Nedre Romerike Øvre 1 4 Romerike Akershus 6* *Dønski vgs rapporterer om 4 dager pr uke med «åpen dør» Antall skoler med tilgjengelig skolehelsetjeneste 1 dager pr. uke Tilbakemeldinger som er kommet fra fylkeselevrådet, er at elevene mener helsesøstertjenesten er svært viktig og at de er fornøyde med tjenesten. De mener også at tilbudet om helsesøster burde være større, altså 100 % tilstedeværelse i skolens åpningstider ved samtlige skoler 1. Forutsigbarhet knyttet til skolehelsetjenestens tilstedeværelse har naturligvis implikasjoner for samarbeid og møtevirksomhet med det øvrige personalet ved skolen. Det er derfor vesentlig at helsesøster er til stede når elevene er på skolen, altså i skoletiden, at det settes inn vikar ved varslet fravær over tid og at ferieavvikling legges til skoleferiene og ikke utenfor. Måloppnåelse jf. intensjonen for satsingen er meget god. Helhetsinntrykket er at de aller fleste skolene har lyktes med å implementere skolehelsetjenesten i det øvrige arbeidet rundt enkelteleven. Det har kommet noen tilbakemeldinger om det er utfordrende at rektor ikke har arbeidsgiveransvar helsesøster ved skolen, da rektor ikke kan påvirke eller kontrollere hvorvidt helsesøsters er tilstede på skolen. Både skolene og helsesøster rapporterer at samarbeidet ved de fleste skolene fungerer godt. Skolehelsetjenesten melder om at ventetiden for barne og ungdomspsykiatrien i stor grad er uendret de siste to årene. Tendenser for unges bruk av skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten rapporterer stadig om økning i antall konsultasjoner knyttet til psykisk helse og mange ungdommer opplever stort press, stress, høye krav og store forventninger. Slike faktorer som på sikt kan skade elevenes psykiske helse og som påvirker deres læreevne må gis umiddelbar oppmerksomhet både av skolen og av skolehelsetjenesten for å sikre et helhetlig arbeide med å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolehelsetjenesten er en sentral aktør i forebyggingen av elevenes psykiske og fysiske helse. En økning i antall konsultasjoner knyttet til psykisk helse, må nødvendigvis ikke bare forstås som et uttrykk for at ungdom har det dårligere nå enn før. Det er viktig at sekundære faktorer som økt tilgang på tjenester, fokus på og kunnskap om og aksept for psykisk helse også bidrar til tendensen som viser økningen i antall konsultasjoner hos helsesøster. Vi har dessverre ingen 1 I Fylkeselevrådets handlingsplan 2014/15 er helsesøster i 100 % stilling per 400 elever en av målsetningene. 30

31 eksakte tall på hvor mange elever som henvises videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og behandling, men tilbakemeldinger fra helsesøster viser at mange ungdommer har behov for noen å snakke med om bekymringer og problemer relatert til skole, hjem og fritid. Mange henvender seg også til skolehelsetjenesten med problemer knyttet til miljørelaterte problemer som ensomhet, problemer med venner og problemer i hjemmet. Konsultasjoner knyttet til seksualitet, kropp og kosthold er stabilt. Det er relativt sjeldent skolehelsetjenesten får henvendelser knyttet til mobbing, utestengelse eller trakassering. Allikevel rapporterer skolehelsetjenesten om en økning i antall henvendelser knyttet til sosialt relaterte problemstillinger. Fylkesrådmannens anbefalinger Den fylkeskommunale satsingen på skolehelsetjenesten er et viktig tiltak som elevene i økende grad benytter i tråd med sine behov. Måloppnåelsen for satsingen er god fordi tilbudet sikrer tidlig intervensjon. En suksessfaktor er avklarte roller og ansvarsforhold hos laget rundt eleven. Det er vesentlig at skoleledelsen har tilgang på skolehelsetjenestens kompetanse i oppfølgingen av elever som sliter. En styrking av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene er derfor essensielt for at skolene aktivt og systematisk skal kunne jobbe forebyggende og ivareta elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer elevenes helse, opplæring og trivsel. Fylkesrådmannen vil som en del av oppfølgingen av satsingen på skolehelsetjenesten i videregående skole, arrangere årlige faglige fellessamlinger for skolens elevtjeneste, herunder skolehelsetjenesten, sosialpedagogisk rådgiver, miljøarbeider, PPT/OT og skoleledelsen. Samlingen vil være et tiltak for at fagfolk rundt eleven skal bygge nettverk og utveksle erfaringer på tvers av disipliner, skoler og kommuner. Tentativ dato for slik samling er februar Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 31

32 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Videreutvikling av miljøarbeiderrollen i vgs. Innstilling 1. Fylkesrådmannen arrangerer to fagsamlinger pr. skoleår for å videreutvikle miljøarbeiderrollen i vgs. 2. Kompetansehevingen skal ta utgangspunkt i opplæringsloven 9a- 1 om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, opplæring og trygghet. Sammendrag Saksutredning Det vises til fylkestingets behandling av økonomiplan der følgende verbalforslag ble vedtatt: Miljøarbeidere ved alle skoler er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. Denne saken tar for seg hvordan miljøarbeiderrollen kan videreutvikles for ytterligere å styrke arbeidet mot mobbing og krenkelser og forhindre frafall i de videregående skolene. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse vedtok følgende: Ordningen med miljøarbeider ved de videregående skolene videreføres innenfor en ramme på 4 millioner kroner. Videregående skoler med høyt fravær kan etter søknad få tildelt midler til ansettelse av miljøarbeider i 50 % eller 100 % stilling. I forbindelse med fylkestingets behandling av økonomiplan ble det vedtatt å avsette ytterlige 3 millioner kroner til ordning med miljøarbeider i videregående skole. Nye midler ble lyst ut i mai Fra skoleåret 2014/15 fikk 28 videregående skoler tildelt midler (30 %, 40 % eller 50 % til ansettelse av miljøarbeider). Fordelingsnøkkelen tok utgangspunkt i skolens elevtall. 32

33 Høsten 2015 har alle videregående skoler i Akershus fått tildelt midler til miljøarbeider i 89 % stilling 1. Bakgrunn og saksopplysninger Den arrangerte fylkesrådmannen sin årlige ledersamling med tema knyttet til skolenes arbeid med kap.9a. En del av dagen var avsatt til gruppearbeid der problemstillinger knyttet til satsingen på miljøarbeider i vgs ble drøftet. Innspillene fra ledersamlingen kan oppsummeres på følgende måte: Miljøarbeiders rolle og mandat for å nå intensjonen for satsingen: Miljøarbeider skal være et lavterskeltilbud lett å ta kontakt med. Miljøarbeideren skal være en støttespiller for alle elever og spille på lag med alle i skolesamfunnet. Miljøarbeideren skal ha direkte kontakt med enkeltelever, stimulere og motivere dem til å møte på skolen og delta i undervisningen. Vedkommende skal jobbe for å bedre elevens fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten, samt jobbe aktivt for å bedre skolemiljøet både for den enkelte elev som trenger litt ekstra oppfølging og for elevgruppen totalt. Miljøarbeideren skal være en trygg og stabil voksenperson som ikke skal vurdere elevene faglig, men som skal være synlig i skolemiljøet. Miljøarbeider skal følge opp elever slik at de klarer å stå i skolehverdagen uansett hvilke faglige og/eller sosiale problemer de måtte ha. Miljøarbeider skal kunne avlaste sosialpedagogisk rådgiver. Miljøarbeider må samarbeide med elevrådet på skolen. Miljøarbeider må skape sosiale arenaer sette i gang miljøtiltak. Miljøarbeider skal følge med på digitale arenaer der elevene er aktive. Miljøarbeider må ha systemforståelse og kunnskap om juridiske grenseoppganger. I tillegg ble det vist til at nettverk, gode møtearenaer og samarbeid med andre roller rundt eleven, som helsesøster, rådgiver, PPT og ev. aktuelle aktører i kommunen er viktig. Et ev. krav til miljøarbeiders kompetanse må sees i sammenheng med skolens behov. Som det går frem av oppsummeringen er skoleledelsens forventninger til miljøarbeiders rolle både krevende og svært omfattende. Dette til tross for at kompetansekravene er uformelle. En arbeidsbeskrivelse som bidrar til å avklare roller og definere ansvar er således både nødvendig og hensiktsmessig, men det er i tillegg viktig at fylkesrådmannen bidrar aktivt inn mot miljøarbeider for å sikre kompetanseutvikling i tråd med krav om å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Fylkesrådmannens anbefalinger For å videreutvikle miljøarbeiderrollen i skolen mener fylkesrådmannen det er viktig å gi miljøarbeidere kompetansegivende kurs i form av nettverkssamlinger og fagsamlinger. Disse samlingene skal ligge fast (november og mars 2 ) og gjennomføres to ganger i året. Rektor ansetter miljøarbeider ut fra skolens behov og egenart. Dette medfører at miljøarbeidere ansatt i videregående skoler i Akershus har en mangfoldig kompetansebakgrunn og erfaringsbakgrunn som det er konstruktivt å dra veksler på. Gjennom nettverkssamlinger 1 Stillingsressursen er beregnet ut fra skoleårets varighet på 39 uker 2 Skolene har faste fagnettverksdager 1. arbeidsdag etter påske og siste fredag i november. 33

34 arrangert av fylkesrådmannen vil man ha særlig fokus på miljøarbeiders generelle utfordringer sett ut fra opplæringslovens krav om et godt skolemiljø. Miljøarbeider er også i målgruppen for fylkesrådmannens årlige konferanse for skoleledelsen og elevtjenesten 3. Disse konferansene arrangeres i samarbeid mellom avdeling for videregående opplæring og avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Tema for disse konferansene er ungdom og psykisk helse. Å videreutvikle miljøarbeiderrollen innebærer at miljøarbeidere i vgs får en felles kompetanse innenfor de områder som er utfordrende for samtlige skoler. Rusforebygging, konflikthåndtering, mobbing, psykisk helse og relasjonsbygging er eksempler på slike fellesnevnere. I tillegg er det nødvendig at miljøarbeider har systemforståelse og noe kunnskap om juridiske grenseoppganger for bl.a. meldeplikt og handleplikt. Systematisk kompetanseheving for miljøarbeider i vgs er således nødvendig for å kunne lykkes med å sikre elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, opplæring og trygghet. Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 3 Elevtjenesten inkluderer sosialpedagogisk rådgiver, skolehelsetjenesten, skolepsykolog og miljøarbeider. 34

35 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innstilling Hovedutvalget støtter høringsuttalelsen slik den foreligger. Uttalelsen sendes til Kunnskapsdepartementet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Djupedalutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 9.august 2013, har sendt utredningsrapporten «Å høre til» på høring med forslag om 101 tiltak for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Høringsrapporten består av fire deler: Del I: Innledning, perspektiver og sammendrag Del II: Bruk av statlige virkemidler i arbeidet med psykososialt miljø, krenkelser og mobbing Del III: Kunnskapsgrunnlag Del IV: Utvalgets forslag til tiltak Del V: Lovutkast, merknader og økonomiske og administrative konsekvenser Høringsfristen er 22. juni Fylkesrådmannen har valgt å fokusere på Del IV i rapporten, da denne delen beskriver utvalgets samlede vurderinger og tiltak. I tillegg har representant fra AVO deltatt på åpen dialogkonferanse i regi av Djupedalutvalget, på høringssamling i regi av Kunnskapsdepartementet og samling i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Problemstillinger og alternativer Det er en omfattende og grundig rapport utvalget har sendt på høring, bestående av 446 sider. Rapporten tar utgangspunkt i menneskerettighetene og ser nærmere på hva som må til for at barns rettigheter etter barnekonvensjonen og opplæringsloven skal bli oppfylt i praksis. Utvalgets 101 strategier og tiltak er anbefalt ut fra fire perspektiver: 35

36 1. Menneskerettighetene som målestokk 2. Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til Utvalget setter fokus på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Utfordring 1: Rettsikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt. I dette ligger det at rettsliggjøringen er sterk, men regelverkskompetansen i skoleverket er for lav. Utfordring 2: Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I dette ligger det at kravet om nulltoleranse ikke er innarbeidet som en del av skolekulturen på alle skoler. Det er således lite bevissthet knyttet til betydningen av skolekultur i form av holdninger og verdier som eksisterer på skolen og hvordan dette påvirker det psykososiale miljøet. Utfordring 3: Involvering og samarbeide elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Foreldeinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing. Foreldrenes syn på og engasjement for skolen har stor betydning. Mobbing er ikke noe som bare rammer eleven, men det rammer hele familier. Utfordring 4: Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk med å utvikle skolemiljøet er mangelfull. Dette kan innebære at skolene er for lite bevisste hvilke innsatser de setter inn og i liten grad vurderer om tiltakene fungerer, fordi arbeidet ikke er systematisk eller langsiktig nok. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer. Utvalget mener det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er sentrale faktorer i arbeidet. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme er trygt skolemiljø, forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing trakassering og diskriminering. Utfordring 5: Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig. Det er behov for å gjennomgå det statlige og det kommunale støtte systemet, og da spesielt funksjoner som har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten Utvalget foreslår omfattende endringer på et bredt felt, til sammen 101 tiltak og virkemidler som er basert på det man i dag vet virker for å bedre skolemiljø, og den beste praksisen man kjenner fra skoler som har lyktes med å minimere krenkelser og mobbing. Utfordringene summert opp ovenfor utgjør målsetningene for statens arbeid. Utvalget har i tillegg anbefalt et utvalg tiltak som de mener vil ha størst effekt. I rapportens sammendrag er disse presentert som følger: 1. Legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole, som bl.a. inneholder Skolebasert kompetanseheving.- Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverk og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år og involvere alle skoler og 36

37 alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i rektor og lærerutdanningen. Satsingen skal være forskningsbasert. 2. Endringer av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeiers og skolenes plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren. 3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sanksjoner og reaksjoner. 4. Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndkunnskap. 5. Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeierne er avgjørende for å bedre skolekulturen. 6. «Et lag rundt eleven» Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenesten og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten og i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat. 7. Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfang av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø. Tiltakene i rapporten er utarbeidet på bakgrunn av hva forskningen og kunnskapen om beste praksis viser som nødvendige endringer og satsninger for å sikre at flere elever får en bedre hverdag. Rapporten er utarbeidet med bevissthet om at mange tiltak og satsinger allerede er prøvd innført i skolen, men uten at det har gitt de ønskede resultater. Tiltakene bør sees som en «tiltakspakke» som samlet vil kunne føre til de nødvendige endringene for å sikre elevene et trygt psykososialt skolemiljø. Det at det er en tiltakspakke innebærer at de ulike tiltakene forutsetter hverandre. F.eks. forutsetter utvalgets forslag om å endre klageinstans fra fylkesmannen til barneombudet, at tiltak om å øke skoleeiers og skoleleders kompetanse og kapasitet for arbeid med skolemiljø og forslag om skjerpet krav til skoleeiers og skoleleders aktivitetsplikt også implementeres. Presiseringer av tiltakene Utvalget foreslår en Inkluderende skole (satsing gjelder for perioden ), der målet er å skape en profesjonell kultur med kompetanse og kapasitet til å gjøre skolen trygg for alle elever. Dette er en stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som bygger på skolebasert kompetanseutvikling. Hensikten er å utvikle skolenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen. Endringer i opplæringsloven kap.9a Målet er å øke rettsikkerheten til eleven ved et klart regelverk, styrket håndheving og økt regelverketterlevelse. Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter. Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kap.1 og kap. 9a. 37

38 Utvalget foreslår å skjerpe regelverket i kap.9a-1 ved å tilføye at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet. Det lovfestes at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kap. 9a., og det foreslås en lovfestet plikt til en handlingsplan mot krenkelser. På grunn av avdekkede svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i 9a-3, foreslås en ny «aktivitetsplikt». Begrunnelsen for dette er at det i dag er usikkerhet om når det er handlingsplikt som utløses jf. 9a-3 andre ledd eller vedtaksplikten jf. 9a-3 tredje ledd. Det er slik en risiko for at enkeltvedtaket kan bli viktigere enn tiltaket for å gjenopprette et trygt psykososialt skolemiljø. Det foreslås innført «aktivitetsplikt» som erstatter 9a-3 andre ledd og tredje ledd. Dette mener utvalget blir tydeligere og mer presist. Aktivitetsplikten har følgende gang: ved mistanke om krenkelser, skal skolene avdekke, intervenere og følge opp. Det foreslås at tilsyn videreføres som i dag, men med ønske om at fylkesmannen gjennomfører flere hendelsesbaserte tilsyn. En ny klageadgang må sees i sammenheng med aktivitetsplikten. Klageinstansen bør være et lavterskeltilbud, barnesensitivt, skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon. Utvalgets forslag om å endre klageinstans fra fylkesmann til barneombud er fremmet etter svensk modell (Barn- och Elevombud). Elever vil kunne klage på mangelfull oppfyllelse av aktivetetsplikten altså på at lovpålagte krav ikke er oppfylt fremfor at det klages på et enkeltvedtak. Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/ skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Barneombudet kan også på vegne av eleven/foreldrene kreve oppreisning. Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda. Informasjon om saker sendt til barneombudet skal sendes skoleeier. Skoleeier representerer skolene i slike saker og er ansvarlig for videre oppfølging. Utvalgets argumentasjon for å foreslå en endring i klageordningen. Barneombudet er et nasjonalt lavterskeltilbud som både er kjent for barn og foresatte og som har kapasitet og erfaring med å ivareta barns rettigheter, her, rett til trygghet jf. barnekonvensjonen. Forut for forslag om å endre klageinstans og innføre barneombud som førsteinstans, ligger forslag om å endre praksis om at enkeltvedtak skal fattes. Utgangspunktet er å begrense den byråkratiske behandlingen slik at behandlingstiden hos de ulike partene ikke er til hinder for at eleven får den hjelpen som er nødvendig for å ivareta elevens rett til et psykososialt skolemiljø som fremmer helse trivsel og opplæring. Der enkeltvedtaket i dag kan ha bidratt til å heve treskelen for å klage og i en del tilfeller har handlet om hvorvidt det formelle er i orden, vil en endring i klageinstans med barneombudet som førsteinstans, rette oppmerksomheten mot skoleeiers og skolens aktivitet. Førsteinstans i klagesaken får også hjemmel til å pålegge tiltak. Barneombudet vil kunne behandle klager uten enkeltvedtak fra skolen, og vurdere hvorvidt skolen har ivaretatt sin aktivitetsplikt. En rett om at skolen og skoleeier setter inn målrettede tiltak, er etter forslag til aktivitetsplikten, noe alle elever har, og dersom det ikke gjøres kan eleven klage på mangelfull oppfyllelse. Enkeltvedtaket har i en del tilfeller vist seg å hindre at elever og foreldre kan klage og at behandlingen av klagen ikke har ført til at eleven har fått det bedre. Elever kan ha fått medhold på alle punkter, men har allikevel ikke fått det bedre på skolen. 38

39 Styrking av skoleeierskapet Skoleeiers ansvar må tydeliggjøres både når det gjelder regelverksetterlevelse og det forebyggende arbeidet. Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling og skoleeierne må sikre at skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne interkommunalt samarbeide, der dette er tema. Skoleeier bør ha særskilt kompetanse i hva som skaper og opprettholder trygge psykososiale skolemiljøer i samsvar med kapittel 9a, og i forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Skoleeierne må ha kompetanse til å stille forventninger til skolene og selv håndtere vanskelige mobbesaker og støtte skoler som har særskilte utfordringer knyttet til skolemiljø. Skoleeier må også ha tilstrekkelig regelverkskompetanse slik at skoleeier kan vurdere om ansvaret etter opplæringslovens oppfylles. Et lag rundt eleven Det er behov for å støtte det lokale støtteapparatet ved bl.a. og endre PP-tjenestens mandat PPtjenesten skal jobbe både individuelt og systemrettet. PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanse- og organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet og omfatter alle elever. Evalueringer har vist at når det systemrettede arbeidet styrkes, blir kvaliteten på PP-tjenestens tjenester overfor skolene, skolenes egen kompetanse, tilbudet til elevene og samarbeidet med foreldrene bedre. Et bredt fokus på å utvikle opplæringen for alle elever vil også forbedre opplæringen for elever med særlige behov. Sosialpedagogisk rådgivning bør få en mer forebyggende funksjon. Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør vurderes om ressursene til sosialpedagogisk rådgivning på skolen bør styrkes. Regjerningen bør også bevilge 400 mill. til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten der målet er at antall årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene. Fylkesrådmannens anbefalinger Et trygt psykososialt miljø er både et mål i seg selv og et middel for økt læringsutbytte. En nullvisjon om mobbing og krenkelser i skolen krever at man jobber aktivt med å implementere, evaluere og følge opp tiltak som kan sikre at flere elever får en trygg skolehverdag, og det handler om at skolene må ha en kontinuerlig og bevist forhold til det holdningsskapende arbeidet som en vesentlig del av skolekulturen. Bevisstheten knyttet til betydningen av skolekultur i form av holdninger og verdier som eksisterer på skolen og hvordan dette påvirker det psykososiale miljøet, må derfor alltid være gjenstand for skoleleders fokus. Akershus fylkeskommune har vedtatt nulltoleranse for mobbing i skolen. For å sikre elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø foreslår utvalget å skjerpe formuleringen til nulltoleranse for krenkelser i skolen. Fylkesrådmannen ser at nulltoleranse for krenkelser i kombinasjon med skjerpede rettigheter i kap.9a-3 der elevens subjektive opplevelse av en gitt hendelse presiseres, kan medføre utfordringer for skoleeier og skoleledelse. Det er allikevel fylkesrådmannens vurdering at alle elever har rett til et skolemiljø uten krenkelser og at skolene og skoleeier må ha kompetanse på å håndtere alle typer saker. Akershusskolene gjør mye godt arbeid for å sikre at elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Til tross for dette konstaterer fylkesrådmannen at det kun har vært én klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på elevenes psykososiale skolemiljø, kap.9a, i løpet av de tre siste årene. I tillegg viser skolenes rapporter at det generelt fattes få enkeltvedtak på elevenes psykososiale skolemiljø 9a-3 på våre skoler. Tatt i betraktning at det av elevundersøkelsen går frem at akershusskolen ligger på et nasjonalt gjennomsnitt for forekomst av mobbing på skolen, er dette noe vi må jobbe videre med. Som utvalget slår fast kan det tyde på at skolene ikke er trygge nok på når vedtaksplikten ev. utløses. Skoleleders juridiske kompetanse må således 39

40 styrkes. Særlig er dette viktig fordi vi lever i en tid der krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering stadig får nye former. Det skoleeier og skoleleder har av kunnskap om mobbing i dag, er derfor å betrakte som «ferskvare». Systematisk kompetanseheving for skoleeier og skoleledere er, og vil også i fortsettelsen være, avgjørende for å lykkes med å sikre elevene et trygt psykososialt skolemiljø. Som en del av fylkeskommunens forsvarlige system jf. opplæringsloven arrangeres det ledersamling en gang pr. år der bl.a. forebygging og håndtering av krenkelser samt håndheving av regelverket er tema. Våre skoler rapporterer årlig på sitt arbeid knyttet til elevenes skolemiljø. Rapportene brukes bl.a. i fylkesdirektørens styringsdialog med skoleleder. I arbeidet med å oppfylle vårt vedtak om nulltoleranse for mobbing og sikre elevenes rett til et psykososialt skolemiljø som fremmer elevenes helse, læring og trivsel, har skoleeier i Akershus iverksatt flere tiltak og satsinger. Fylkestinget vedtok bl.a. kompetanseheving for lærere og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste med vekt på relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikker inn mot elever med psykiske helseproblemer og rusproblematikk. Kursrekkene med vekt på relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikk for undervisningspersonell har tentativ oppstart våren 2016, og er en del av satsingen «Den gode akershusskolen». Den gode akershusskolen har paralleller til utvalgets forslag om innhold i det som her omtales som Inkluderende skole med satsing på økt profesjonalisering av skoleleder og pedagogisk personell. I tillegg har skoleeier styrket «laget rundt eleven» gjennom vedtak om styrking av skolehelsetjenesten og vedtak om miljøarbeider i hel stilling ved alle videregående skoler i Akershus. Fylkesrådmannen mener Djupedalsutvalgets rapport «Å høre til» er en helhetlig og svært innsiktsfull rapport med viktige innspill til hvordan vi bedre kan lykkes med å sikre elevene våre et trygt psykososialt skolemiljø. Fylkesrådmannen har ingen innvendinger til forslagene i rapporten. Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø 40

41 FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 dep 0032 OSLO Att. Helle Kristin Jensen Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Christin Løbach /3982-5/82122/2015 EMNE B08 Telefon Deres dato Deres referanse Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Invitasjon til høringskonferanse 30 april 2015 Akershus fylkeskommune har ingen innvendinger til forslagene i høringsrapporten. Med vennlig hilsen Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. John Arve Eide konst. fylkesdirektør Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgate Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 41 post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

42 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utprøving av åpen skole som et frafallsreduserende tiltak Innstilling 1. «Prosjektet Åpen skole i skolebiblioteket på ettermiddag og/eller kveldstid utprøves på minst en av de videregående skolene i skoleåret Skolehelsetjenesten og frivillige leksehjelpere formidlet av frivillighetssentralene gjøres tilgjengelig minst to ettermiddager/kvelder per uke. 2. Prøveprosjektet evalueres primo mai 2016 og legges fram som egen sak for hovedutvalget og fylkestinget i juni Sammendrag Forskning viser at mange elever i videregående opplæring sliter med sosiale og psykososiale vansker. Å øke åpningstiden for og tilgjengeligheten av skolehelsetjenesten vil være viktige tiltak for å møte behovene til disse ungdommene. Dette forutsetter imidlertid at fylkeskommunen fremforhandler avtaler med de aktuelle kommunene som muliggjør bruk av skolehelsetjenesten på ettermiddag og kveldstid. Det ligger store samfunnsmessige gevinster i å mobilisere frivillig innsats. Forskning viser blant annet positive erfaringer med frivillige leksehjelpere som er tilstrekkelig faglig kvalifiserte og motiverte. Frivilligsentralene har i den forbindelse viktige formidlingsfunksjoner, samtidig som oppmøtet også vil avhenge av at elevene ikke har altfor lang reisevei fra og til skolen. «Åpen skole på ettermiddag og/eller kveldstid vil derfor bli prøvd ut som prosjekt i akershusskolen i skoleåret og lagt til minst en av skolene med gjennomføringsgrad under fylkessnittet. Prosjektet organiseres som et forprosjekt og evalueres primo mai Resultatet av evalueringen og fylkesrådmannens vurdering av hvorvidt prosjektet skal gå over i mer permanent drift legges fram som egen sak for fylkestinget i juni Saksutredning I forbindelse med fylkestingets møte 15. desember ble følgende forslag fra posisjonen (og med støtte fra AP og SP) enstemmig vedtatt: 42

43 Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bl.a. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn mot leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. Sak legges frem med plan for gjennomføring. Etter politisk behandling igangsettes utprøving. Bakgrunn og saksopplysninger Totaliteten i verbalforslaget må ses på bakgrunn av: Den brede og langsiktige satsingen i Akershus på at enda flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring (konferer Den gode akershusskolen). Forskning som viser at årsakene til frafall i videregående opplæring ikke bare henger sammen med svake grunnleggende ferdigheter og lav fagkompetanse. Ulike kategorier av sosiale og psyko-sosiale vansker slår også inn i skolehverdagen og påvirker elevenes motivasjon og prestasjoner (se for eksempel Å redusere bortvalg-bare skolens ansvar? NIFU-rapport ). Det er stadig større fokus på økt bruk av frivillige ressurser i Norge. I den nylig utgitte Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding 19, ) står det at: I Norge deltar om lag halvparten av befolkningen i frivillig innsats. Det er størst deltakelse i grupper med høy inntekt, høy utdanning og tilknytning til arbeidslivet (side 29). I tråd med dette vektlegger Akershus fylkeskommunen frivillig innsats og arbeid som en innovativ og merverdiskapende kraft i samfunnsutviklingen: Det er viktig å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige funksjoner i samfunnet (Akershus fylkeskommune: Årsplan og økonomiplan , s. 116). Når det gjelder leksehjelp, er dette ikke et nytt tiltak i akershusskolen. På bakgrunn av fylkestingets vedtak av 12. mai 2011 (saksnummer 2010/ ) utlyste fylkesdirektøren midler til leksehjelp som en forsøksordning. Hjelpen ble gitt av lærere innenfor den ordinære skoletiden. På det meste deltok 12 av skolene i forsøksordningen, med hovedtyngden i Romerike-regionen. Forsøket ble ikke videreført etter skoleåret (men noen skoler gir fortsatt tilbud om leksehjelp). En av grunnene var at relativt få elever benyttet seg av tilbudene, særlig de elevene som ville hatt mest behov for hjelp. I tillegg var det vanskelig å få kvalifiserte lærekrefter til å stille opp. Å prøve ut muligheten for å benytte frivillige leksehjelpere på ettermiddag og kveldstid kan derfor være en strategi for å bøte på dette. Slik vi ser det er dette også et godt tiltak der skolene blir tydeligere regionale utviklingsaktører. Problemstillinger og alternativer Muligheten for å bruke skolehelsetjenesten på ettermiddag og kveldstid 43

44 Skolehelsetjenesten på de videregående skolene er forankret i en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune. Tjenesten for elever på videregående styrkes ved at Akershus fylkeskommune gir et tilskudd som supplement til kommunens ressursinnsats. Gjeldende avtaler er ikke tidsbegrensede og har blant annet som mål: Å prioritere utfordringene i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid. Å skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall Å øke tilgjengeligheten til skolehelsetjenesten for elevene målt som flere dager/timer med åpne skolehelsekontorer. Alle disse tre målene støtter opp under tiltak om åpne skoler på ettermiddag og kveldstid generelt og behovet for å føle tettere opp elever med sosiale og psykososiale vansker spesielt. Samtidig må det presises at gjeldende avtaler ikke åpner for å bruke skolehelsetjenesten utenom skolenes ordinære åpningstider. Dersom dette skal bli mulig, må derfor fylkeskommunen lyse ut stimuleringsmidler, hvor den enkelte kommune kompenseres økonomisk for hva en slik økt ressursinnsats innebærer. Mer om dette under punktet «forprosjekt.» Det kan være en utfordring å tilby skolehelsetjenester også ettermiddag/kveld, det kan derfor være hensiktsmessig å henvise elever til helsestasjonen i kommunen som har åpnet både dag og kveld. Generelt om leksehjelp Forskrift til opplæringsloven 1A-1 slår fast at alle elever i grunnskolen i grunnskolen har rett til leksehjelp. Minimumsomfanget er åtte timer leksehjelp pr. uke. Kommunen bestemmer selv hvordan timene fordeles på årstrinnene (1-10. rinn). En tilsvarende rett gjelder ikke for elever i videregående opplæring, men mange skoler velger likevel å gi leksehjelp til sine elever. Hovedformålet er at hjelpen skal gi elevene økt mestringsfølelse, bidra til faglig fremgang og medvirke til utjevning av sosiale ulikheter i opplæringen. Leksehjelp både i grunnskolen og videregående har vært gjenstand for forskning. Hovedfunnene i SINTEFS fra den nasjonale evalueringen delrapport 2 i Leksehjelp - Hjelp til dem som trenger det (Trondheim 2007) var: Selv om få prosjekter/tiltak kan vise til helt konkrete og målbare effekter, er tilbakemeldingene fra både foreldre, lærere og elever (som benytter seg av tilbudet) nokså entydige: Leksehjelp har positiv innvirkning på elevenes arbeidsvaner og læringsutbytte. Målet om sosial utjamning synes i mindre grad å være nådd. Hovedtendensen er at de faglig sterke/ gjennomsnittspresterende elevene i større utstrekning benytter seg av tilbudet om leksehjelp enn de elevene som ville hatt mest behov for det. 44

45 Hovedtyngden av leksehjelpen organiseres av den enkelte skole i skoletiden, og hvor hjelpen tilbys av lærere. Samtidig er det også en økning av tilbud lagt på ettermiddagen og kveldstid, og gjerne utført av frivillige leksehjelpere formidlet gjennom frivillighetssentralen. Det synes å være en større utfordring å motivere elever i videregående opplæring til å oppsøke leksehjelp enn grunnskoleelever. Videre fremheves i rapporten noen viktige suksessfaktorer, hvorav følgende kanskje er de viktigste: Uansett om leksehjelpen er organisert i og av skolen eller ikke, mener vi at det er viktig at man tenker helhet. Leksehjelpen må bli en del av skolens totale arbeid, koblet til læreplaner etc., bli en naturlig, supplerende og tilpasset del av skolearbeidet for den enkelte elev Faglig kompetanse hos leksehjelperne er et poeng mange framhever som nødvendig for et vellykket opplegg. Mange velger derfor gjerne studenter og/eller pensjonister med bakgrunn i fag det skal gis leksehjelp i, til disse oppgavene. I tillegg til det å kunne sitt fag, legger mange vekt på at leksehjelperne også må være personer som kan motivere elevene til arbeid, som kan opptre støttende, som forstår og kan det å snakke med unge, og som kjenner skolen og arbeidet elevene gjør der (side 20). Frivillige leksehjelp på ettermiddag- og kveldstid i akersshusskolen Nevnte rapport peker på et annet interessant funn rundt frivillige leksehjelpere: Det at leksehjelperne har en annen bakgrunn enn lærere ved skolene uttrykker seg både faglig og sosialt i arbeidet med leksehjelp. Leksehjelperen tilfører elevene en annen form for faglig input, inspirasjon og refleksjon som ikke fremheves av skolen. For eksempel er man symbolsk fritatt fra en tradisjonell lærer elev relasjon og leksehjelperen fremstår som en rollemodell med en annen kompetanse og andre verdier (side 43). For å rekruttere frivillige leksehjelpere vil fylkeskommunen kontakte kommunenes frivilligsentral og få i gang et samarbeid med dem. Dette vil være nyttig fordi disse sentralene er et allerede etablert knutepunkt for frivillige i kommunen. I mange tilfeller har frivilligsentraler allerede etablert en leksehjelpsordning som man kan utvide og spille på. Studenter og pensjonister har det til felles at de kan ha en egeninteresse av å jobbe frivillig. Studenter kan få nyttig erfaring på CV`en, mens pensjonister kan få tilgang til sosialt samvær. Det vil derfor være en fordel å legge prøveprosjektet til skoler som ligger i et område preget av denne demografien. Dette kan være med på å gjøre det lettere å rekruttere både mange nok og godt kvalifiserte frivillige. Selv om svakt presterende/dårlig motiverte elever vil være primærmålgruppa for at tiltaket skal bidra til økt gjennomføring, er det samtidig viktig at tilbudene favner bredt og ikke blir stigmatiserende: De som i størst grad har lyktes ser ut til å være de prosjektene som klarer å framstille leksehjelp som en integrert del av skoledagen, noe alle benytter seg av, noe som er akseptert og ufarlig, et tilbud både til sterke og svake elever. På den måten kan man skape noe som nesten blir en frivillig tvang, med positivt fortegn, der elever deltar rett og slett fordi kameratene deltar - det er naturlig for alle å gjøre dette (side 18). 45

46 Skolebibliotekene vil være nyttige å bruke som arena, da de både har tilgjengelige læringsressurser og egnede lokaler. De passer derfor både for egenstudier og organisert leksehjelp. Skolebibliotekene tilbyr også et rikt omfang av ressurser, ikke bare innen skole, men også digitale verktøy, skjønnlitteratur, filmer, lydbøker og magasiner. Lengre åpningstid og økt tilgjengelighet kan være med på å øke bruken av ressursene som tilbys og støtte opp under bibliotekene som folkebiblioteker i bred forstand. Det kan også tenkes at noen elever vil bruke det som et egnet sted å gjøre lekser i fred og ro før de går hjem. Begge deler kan være positivt, dersom det fører til bedre læringsutbytte hos elevene. En viktig rammefaktor som må tas hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av åpen skole på ettermiddag og kveldstid er dessuten i hvilken grad elevene som går på den aktuelle skolen bor i kommunen/nærliggende kommuner. Erfaringsmessig er det enda vanskeligere å rekruttere elever til frivillig leksehjelp dersom elevene har lang reisevei hjem. Mer om dette nedenfor. Utprøving av tiltaket organisert som et forprosjekt Saksutredningen tilsier at prøveprosjektet om åpen skole organiseres av avdeling for videregående opplæring som et forprosjekt i samarbeid med aktuelle skoler, kommuner og frivillighetssentraler/frivillige organisasjoner. Forprosjektet vil løpe gjennom hele skoleåret En nødvendig avklaring i slutten av forprosjektet vil være hvorvidt tiltakene skal videreføres, eller om erfaringene tilsier at prosjektiltakene avsluttes. Mer konkret innebærer dette følgende planlegging: 1. Fylkesdirektøren tar i slutten av inneværende skoleår kontakt med flere skoler som ligger under/betydelig under fylkessnittet på gjennomføringsgrad for å lodde interessen for å ha åpen skole på ettermiddag og/eller kveldstid. Primært en skole i hver region som ligger i kommuner med frivillighetssentral, og hvor elevene i stor grad rekrutteres fra nærområdene. Sekundært prøves åpen skole ut på minst en skole i fylket. 2. Når aktuell(e) skole(r) er plukket ut, kontaktes skolehelsetjenesten i angjeldende kommune(r) og tilbys kompensasjon for å delta i forprosjektet. 3. Tiltakene iverksettes fra skoleårets start og innen høstferien. Omfanget vil være åpen skole minst to ettermiddager/kvelder i uka med både frivillige leksehjelpere og fagpersonell fra skolehelsetjenesten til stede. 4. Avdeling for videregående opplæring samarbeider i forkant med den enkelte skole om rekruttering og skjeler til hva videregående skoler i andre fylker har gjort for å rekruttere tilstrekkelige kvalifiserte frivillige leksehjelpere. Kravet bør primært være akademisk bakgrunn/student og motivasjon for å bidra til andres læring og utvikling. 5. Når de kvalifiserte leksehjelperne er rekruttert, må skolen avtale at de har møtepunkter med elevenes faste lærere. Særlig må det sikres at de setter seg inn i de aktuelle fagenes kompetansemål. Hver leksehjelper får et gavekort ( kr) på slutten av skoleåret. 6. Avdeling for videregående opplæring utvikler i dialog med skolen(e) som deltar i forprosjektet opplegg og kriterier for evaluering. Evalueringen omfatter både rektor/skolens ledelse, leksehjelperne, involvert personell fra skolehelsetjenesten, elevene som har benyttet seg av tilbudet og deres foresatte. I hvilken grad tilbudene blir benyttet generelt, og av de elevene som har størst behov faglig hjelp og /eller sosial støtte spesielt, vil være nøkkelfaktor. 46

47 Evalueringen gjennomføres primo mai 2016, og legges fram som egen sak for fylkestinget i juni Fylkesrådmannens anbefalinger Å gjøre skoletjenesten mer tilgjengelig også utenom skolenes ordinære åpningstider er viktig for å nå en økende ungdomsgruppe med sammensatte behov og psykososiale vansker. Fylkeskommunen må derfor gi kommunene stimuleringsmidler for å muliggjøre dette. Tidligere erfaringer rundt leksehjelp er delte, med varierende oppmøte og lite nedslagsfelt hos de elevene som ville hatt mest utbytte av å oppsøke hjelp. Å kanalisere denne hjelpen gjennom frivillige krefter og innsats på ettermiddag og kveldstid kan imidlertid være en ny vei å gå. Prøveprosjektet må imidlertid evalueres grundig i slutten av prøveperioden for å avklare om det skal satses videre på åpen skole på ettermiddag og kveldstid i Akershusskolen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Hans-Olav Gammelsrud Vedlegg: Utrykte vedlegg: 47

48 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkeskommunens innføring av et nytt skoleadministrativt system Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med innføringen av nytt skoleadministrativt system. Systemet som innføres, Visma Flyt Skole (VFS), er anskaffet og utviklet i fellesskap med de 17 andre fylkeskommunene og Oslo kommune igjennom det interkommunale selskapet Vigo-IKS. Det nye skoleadministrative systemet vil gjøre at arbeidsprosessene knyttet til skoleadministrasjon forenkles og forbedres og det vil utvikles integrasjoner med fylkeskommunens øvrige kjernesystemer, noe som på sikt representerer et vesentlig gevinstpotensial. Fylkeskommunens kostnadsbilde med implementeringen av nytt skoleadministrasjonssystem er delt inn i utviklingskostnader, kostnader til innføring i Akershus fylkeskommune, løpende driftsutgifter og en vurdering av mulige kostnadsreduksjoner. Prosjektet vil i tiden frem til ØPbehandlingen i desember 2015 arbeide aktivt for å kvalitetssikre kostnader og besparelser. Endelig kostnader og gevinster vil bli behandlet i økonomiplanen for Kostnader som påløper i 2015 er kjent og budsjettert for. Vigo IKS planlegger for at Akershus fylkeskommune tar i bruk Visma Flyt Skole 31. oktober Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til: 48

49 Fylkestingsak 110/2010 som bl.a. redegjorde for etablering av et interkommunalt selskap (IKS) for fylkeskommunene med sikte på å innføre et felles skoleadministrativt system (SAS) for landets fylkeskommuner. Beskrivelse av arbeidet med forstudiet, forprosjekt med anskaffelse av nytt nasjonalt skolesystem, SAS. Fylkestingssak 19/2012 hvor Akershus fylkeskommune vedtar kostnadsrammen for anbudsprosessen Fylkestingsak 60/2013 hvor Akershus fylkeskommunes investeringskostnader vedtas ved deltagelse i samarbeidet med landets fylkeskommuner/oslo kommune om å forberede og gjennomføre anskaffelsen av et nytt skoleadministrativt system. Prosjekt er nå i systeminnføringsfasen, og Akershus fylkeskommune planlegger å implementere VFS og sette systemet i drift oktober Overordnede målsetninger Innføringen av nytt skoleadministrativt system skal bidra til at skolenes administrative tid utenfor klasserommene reduseres og at pedagogisk arbeid blir en større del av skolehverdagen, samtidig som administrative støtteprosesser i øvrige deler av fylkesadministrasjonen for skolene effektiviseres. (fig. 1) Figur 1 Ved innføringen av et nytt, mer omfattende, skoleadministrativt system og effektivisering av de tilhørende arbeidsprosessene vil man bidra til at skolene frigjør tid som kan benyttes til pedagogisk arbeid. Det skal brukes mindre tid på administrative (ikke verdiskapende) aktiviteter, og igjennom dette oppnå bedre kvalitet i møtet mellom lærer og elev i klasserommet. 1 Gjennom prosjektet vil fylkeskommunene: Effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministrative arbeidsprosesser og sikre at samme oppgave kun gjøres en gang ett sted og da i størst mulig grad ved automatisering av arbeidsprosesser Med enkelthet kunne følge tilbud og etterspørsel på tvers av videregående skoler Sørge for at skoleadministrative arbeidsprosesser standardiseres i hele landet slik at videreutvikling av systemer skjer i fellesskap 1 Prosjektrapporten «Mer tid til det som gjelder» 49

50 Få full integrasjon mellom det skoleadministrative systemet og øvrige støttesystemer som arkiv-, lønn-, regnskap- og HR-systemer Sikre en helhetlig og styring av informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger Mer intuitivt og tidsriktig brukergrensesnitt Redusere kostnadene knyttet til drift og forvaltning Figuren nedenfor viser de effektmålene man er omforent om nasjonalt.(fig. 2) Figur 2 I tillegg vil det bli utarbeidet lokale effektmål i forbindelse med utarbeidelsen av gevinstrealiseringsplanen for det lokale innføringsprosjektet. Interkommunalt samarbeid Akershus fylkeskommune er medeier i Vigo IKS som på vegne av landets 18 fylkeskommuner og Oslo kommune har inngått avtale med Visma om utvikling og leveranse av et nytt nasjonalt skoleadministrativt system. Akershus fylkeskommune skal ikke overføre arbeidsoppgaver til Vigo-IKS, og er selv ansvarlig for innføringen av det nye skoleadministrative systemet i egen organisasjon. IT-systemet Visma Flyt Skole Visma Flyt Skole er det IT-systemet alle fylkeskommunene, og Oslo kommune, er blitt enige om å anskaffe og utvikle. Det nye skoleadministrative systemet skal være et støtteverktøy for flere brukere enn hva det er i dag, det skal bedre kommunikasjonen mellom hjem, elev, skole og skoleeier og vil understøtte flere skoleslag enn i dag. (fig. 3) 50

51 Figur 3 Systemet vil i langt større grad enn dagens system basere seg på at arbeidsprosesser standardiseres nasjonalt og automatiseres i systemet. Følgelig vil man også ha felles drifts- og brukerstøttetjenester for systemet. Systemet skal understøtte flere ulike brukergrupper enn i dag: Personer: Skoleeier, skoleadministrasjon, lærere, rådgivere, ansatte i andre deler av fylkesadministrasjonen slik som arkiv, HR, lønn og regnskap, samt elever og foresatte Utdanningsformer: grunnskole, videregående opplæring, privatister, voksenopplæring, fagskole, kriminalomsorgen og institusjonsskoler Tjenester: Tilnærmet alle skoleadministrative arbeidsprosesser Systemet vil endre og forbedre arbeidshverdagen for alle som er en del av å skape «Den gode akershusskolen». Innføringsprosjektet i AFK Det nasjonale prosjektet, kjent som «Sentralt mottaksprosjekt» har ansvaret for relasjonen til Visma og utviklingen av Visma Flyt Skole i tråd med omforent kravspesifikasjon. De har også ansvaret for nasjonal veiledning og tilrettelegging for innføring av det nye systemet. De lokale innføringsprosjektene i hver enkelt fylkeskommune har ansvaret for sine lokale tilpassinger og integrasjoner. Enda viktigere så har de lokale innføringsprosjektene ansvaret for å utarbeide og innarbeide nye arbeidsprosesser for de ansatte og sørge for adekvat opplæring av alle som skal bruke systemet. Følgelig er det lokale innføringsprosjektet i langt større grad et organisasjonsendringsprosjekt enn det er et IT-prosjekt. Det lokale innføringsprosjektet er ansvarlig for å involvere ressurser fra alle deler av fylkesadministrasjonen og skolene i prosjektarbeidet, og sørge for at ansatte gis anledning til både medvirkning og medbestemmelse i det forestående endringsarbeidet. Fylkeskommunen har etablert et eget innføringsprosjekt, forankret hos fylkesdirektørene for videregående opplæring og administrasjon som sammen med andre sentrale ledere utgjør styringsgruppen for prosjektet. Prosjektgruppen er bredt sammensatt med representanter både fra skolene og fra hele fylkesadministrasjonen. Fylkeskommunen har også engasjert en ekstern prosjektleder for å lede innføringen av det nye skoleadministrative systemet. 51

52 Det er også etablert en referansegruppe med representanter fra alle brukergruppene for det nye systemet, samt representanter for de tillitsvalgte. Det lokale innføringsprosjektet skal: Lede innføringen av det nye skoleadministrative systemet, både organisatorisk og teknisk Sikre involvering av hele organisasjonen og alle berørte Tilpasse eksisterende arbeidsprosesser og rutiner Kartlegge og realisere forventede gevinster Styre prosjektet på tid, kost og kvalitet Økonomi Fylkeskommunens kostnadsbilde med implementeringen av nytt skoleadministrasjonssystem er delt inn i utviklingskostnader, kostnader til innføring i Akershus fylkeskommune, løpende driftsutgifter og en vurdering av mulige kostnadsreduksjoner. I 2015 dekkes kostnadene til prosjektet innenfor vedtatte rammer i økonomiplanen. Fra og med 2017 forventes det at effektene av prosjektet gjennom kostnadsreduksjoner kan tas ut. Prosjektet vil i tiden frem til ØP-behandlingen i desember 2015 arbeide aktivt for å kvalitetssikre estimerte kostnader og besparelser. Som del av dette arbeidet vil det bli utarbeidet en fullstendig gevinstanalyse og gevinstrealiseringsplan. Endelig kostnader og gevinster vil bli lagt fram for behandling i økonomiplanen for Fylkesrådmannens anbefalinger Som del av fylkeskommunens arbeid med å forbedre og forenkle arbeidsprosesser innføres det et nytt skoleadministrativt system. Dette er en viktig del av arbeidet med digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser der bl.a. dataflyt mot øvrige kjernesystemer og bortfall av manuelle prosesser på sikt representerer et vesentlig gevinstpotensial. Fylkesrådmannen vil i forbindelse med økonomiplanen for komme tilbake til kostnader og gevinster ved innføringen av systemet. Saken om innføring av nytt skoleadministrativt system tas til orientering. Saksbehandler: Johnny Holm Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 52

53 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /26-1 Saksnr Utvalg Møtedato 38/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesting «Den gode skoleeier» - Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater - fremdrift og prosess Innstilling 1. For å nå målet om en tettere kobling mellom politisk og administrativt nivå innenfor opplæringsfeltet, legges det inn en innledende økt i minst ett møte for hovedutvalg for utdanning og kompetanse per semester, fra og med høsten 2015, der formålet enten er felles kompetanseheving eller tidligere politisk involvering i sentrale saker. Arbeidsformen evalueres høsten Saksfremlegget tas for øvrig til orientering. Sammendrag Programmet «Den gode skoleeier» er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater, der målgruppen er folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner, herunder ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, utvalgsledere, utvalgsmedlemmer, rådmenn, fylkesråd, kommunalsjefer og andre kommunale og fylkeskommunale ledere. Skoleeierprogrammet har som hovedmål å videreutvikle eierstyring for bedre gjennomføring og økt kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. KS står for gjennomføringen av programmet, og konseptet er forankret i stortingsmeldinger, vedtak fra KS landsstyre 2012 og 2013 og i KS eierstrategi vedtatt i hovedstyret 12. april En fullstendig beskrivelse av programmet følger vedlagt. Saksutredning Akershus fylkeskommune deltar sammen med 8 andre kommuner fra Akershus; Gjerdrum, Fet, Eidsvoll, Sørum, Hurdal, Lørenskog, Nittedal og Asker. Gruppen fra Akershus fylkeskommune består av: 53

54 Lars Birger Salvesen, fylkesvaraordfører Arne Rune Gjelsvik, leder hovedutvalg for utdanning og kompetanse Eyvind Martinsen, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Tron Bamrud, fylkesrådmann John Arve Eide, konst. fylkesdirektør AVO Guri Færder, regiondirektør Asker og Bærum Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring Gruppen har - foruten et formøte før første samling i oktober - hatt tre møter for å planlegge fremdrift og beskrive lokale mål for utbytte av deltakelsen på programmet. Mål for deltakelsen Hovedmålet for deltakelse i programmet er at dette skal bidra direkte til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte å øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter med bedre gjennomføring og økt kvalitet i det 13- årige opplæringsløpet som resultat. Videre har programmet følgende delmål: 1. Programmet skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som har høy overføringsverdi og som leder til et skoleeierskap som bidrar til forbedring av elevenes læring og utvikling. 2. Folkevalgte og administrativt ansatte skoleeiere skal gjennom programmet få økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Deltakerne skal bli enda bedre kvalifisert til å utøve sine roller som aktive skoleeiere i en kunnskapsutviklende styringsdialog. 3. Alle kommunene og fylkeskommunene utvikler og gjennomfører et lokalt utviklingsarbeid gjennom programmet. Arbeidet som skjer mellom samlingene dokumenteres slik at planer, erfaringer, resultater og nyvunnen kunnskap kan deles og reflekteres med de andre deltakerne. Programinnhold Programinnholdet er delt inn i fire hovedtemaer, med et gjennomgående perspektiv på elevenes læring og utvikling. Disse fire temaene er: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse «Kom nærmere!» Programmet går fra oktober 2014 til april 2016, og har et omfang på 3 samlinger à 2 dager og to enkeltdager. Hver samling har hovedfokus på ett av de ovennevnte temaene, samtidig som den øvrige tematikken blir integrert. Kunnskapen bygges i kombinasjonen kunnskapsformidling på 54

55 samlingene og praktisk arbeid på og mellom samlingene. Hver gruppe følger opp fagstoffet fra samlingene gjennom å jobbe med konkrete utviklingsområder lokalt. Satsingsområder for Akershus fylkeskommune Gruppen fra Akershus fylkeskommune har valgt følgende to satsingsområder under hovedfanen «Å komme nærmere»: 1. Tettere samarbeid mellom politisk og administrativt nivå for prioritering av felles mål og fastholding av disse over tid. Løpende prioriteringer forankres mot disse målene. 2. Tettere oppfølging av og bedre støtte til skolene, slik at vi som skoleeier bidrar til å øke kapasiteten på pedagogisk ledelse ved den enkelte skole. Formålet med satsingsområde 1 - en tettere kobling mellom politisk og administrativt nivå - er todelt: 1. Felles kompetanseheving: Dette vil kunne skje i form av foredrag eller presentasjon av relevant forskning innenfor relevante temaer fra eksterne og/eller interne aktører. En slik felles kompetanseheving vil være verdifullt i seg selv uten at det nødvendigvis følges opp med en utvalgssak, da det er med på å gi politisk og administrativt nivå en felles plattform et felles kunnskapsgrunnlag. 2. Politisk nivå tidligere inn i saksprosessene: Her er hensikten å få en tidligere involvering av politisk nivå, der man deler saksprosessen i to faser: Fase 1 er en kunnskapsbasert innledning med påfølgende debatt med utgangspunkt i konkrete problemstillinger. Debatten oppsummeres og danner grunnlag for fase 2 som er prosessen frem til et ferdig saksframlegg. AVO fasiliterer fase 1 og aktiviserer deltakerne. Problemstillinger og alternativer Når det gjelder frekvens er det fylkesrådmannens forslag at man en gang per semester innleder hovedutvalgsmøtet med en del på inntil en time totalt, der temaer tas opp innenfor en av kategoriene ovenfor. En slik modell vil ivareta koblingen hovedutvalg AVO bedre enn i dag. Satsingsområde 2 - tettere oppfølging av og bedre støtte til skolene omtales ikke spesielt i denne sammenheng, da dette håndteres av fylkesdirektøren. En tettere samarbeid mellom politisk og administrativt nivå, (satsingsområde 1), vil likevel gi et mer helhetlig og robust grunnlag for fylkesdirektørens arbeid for å øke kapasiteten på pedagogisk ledelse ved den enkelte skole. Aktuelle temaer På det nåværende tidspunkt anser gruppen følgende temaer som spesielt relevante å sette på agendaen når det gjelder felles kompetanseheving og tidligere involvering av politisk nivå i saksprosessene: 55

56 Skolestruktur i et 20-års perspektiv spissing og bredde konsekvenser av dette Yrkesfagløftet Plan for videregående opplæring Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen forventer at skoleeierprogrammet bidrar til å nå målene om en tettere kobling mellom politisk og administrativt nivå innenfor opplæringsfeltet og bedre støtte til og oppfølging av den enkelte skole. Med hovedutvalgets tilslutning, vil vi relativt raskt kunne prøve ut metodikken knyttet til felles kompetanseheving og tidligere politisk involvering i sentrale saker. Fylkesrådmannen anbefaler at det legges inn en innledende økt innenfor en av de to kategoriene i minst ett møte for hovedutvalg for utdanning og kompetanse per semester, fra og med høsten 2015, og at arbeidsformen evalueres i høsten Å arbeide sammen på denne måten, vil videre kunne gi et mer helhetlig og robust grunnlag for fylkesdirektørens arbeid med en tettere oppfølging av og bedre støtte til skolene slik at vi som skoleeier bidrar til å øke kapasiteten på pedagogisk ledelse ved den enkelte skole. Saksbehandler: Bengt Jacobsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Utrykte vedlegg: 1 KS's skoleeierprogram "Den gode skoleeier" 56

57 i samarbeid med «Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Forventningsbasert Kapasitetsbyggende Oslo, august

58 Innhold Kapittel 1 6 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Kapittel 2 10 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 10 Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere 12 Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap 13 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring 14 Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole 15 Skoleledelse læring og profesjonsutvikling 16 Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen 18 Skolebasert kompetanseutvikling 19 Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Kapittel 3 22 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 22 Hovedmål 22 Delmål 22 Fire sentrale programperspektiver 24 Perspektiv 1: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv 26 Perspektiv 2: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling 28 Perspektiv 3: Læring og profesjonsutvikling i skolen 30 Perspektiv 4: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» 58

59 Kapittel 4 32 Gjennomføring og deltakelse 32 Samarbeidsparter 32 Organisering 32 Arbeidsformer på samlingene 32 Eksempler på arbeidsformer i tilknytning til faglige innlegg 33 Eksempler på kommunevise grupper 33 Eksempler på erfaringsutveksling på tvers 34 Arbeidsmetoder mellom samlingene og oppfølging av deltakerne 34 Arbeidsbøker med spørsmål 34 Utvikling av årshjul 35 Oppfølging av kommunene og fylkeskommunen mellom samlingene 35 Programdeltakelse Kapittel 5 36 Evaluering Kapittel 6 38 «Den gode skoleeier» et dynamisk rammeverk i kontinuerlig utvikling 40 Litteratur 59

60 Forord Norges 428 kommuner og 19 fylkeskommuner har årlig ansvar for opplæringstilbudet til nesten 1 million barn, unge og voksne. Om lag barn og unge får tilbud i barnehager og i kommunale skoler. Bortimot ungdommer og voksne i videregående skole gis et bredt tilbud av ulike fagkombinasjoner på utdanningsinstitusjoner eid av fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene er som skoleeiere opptatt av at barn og unge får et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. KS eierstrategi for legger vekt på at nasjonale utdanningsmyndigheter og kommunesektoren selv må jobbe for bedre gjennomføring og økt kvalitet i hele grunnopplæringen. En gjennomtenkt kommunal og fylkeskommunal eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater samtidig som opplæringstilbudet er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Den nasjonale politikken må bli utfylt, levendegjort og konkretisert gjennom utøvelse av regional og lokal myndighet på politisk og administrativt nivå. Formålet med denne programbeskrivelsen av «Den gode skoleeier», er å skissere et nasjonalt rammeverk til bruk for planlegging av lokalt tilpassede utdanningsprogram med høy kvalitet i regioner og enkeltfylker. Som utgangspunkt har vi systematisert den kunnskapen og de erfaringene vi så langt har fra planlegging og gjennomføring av skoleeierprogrammer for politikere og administrative ledere i bl.a. Buskerud, Telemark og Vestfold og i Sogn og Fjordane. Pr. juni 2013 er skoleeierprogrammer for Møre og Romsdal og Nord-Norge igangsatt, og nye programmer for andre landsdeler er under planlegging. Kommuner og fylkeskommuner må være sikre på at kvalitetsarbeidet i skolene innfrir nasjonale, regionale og lokale forventninger. Gjennom å være tett på egne organisasjoner, får kommuner 60

61 og fylkeskommuner innsikt i og kunnskap om hva som er skolenes styrker og utfordringer. Den tette samhandlingen gir samtidig skolene mulighet til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til for barns og unges læring og utvikling. Gjennom samhandling mellom politikk, administrasjon og profesjon er det også mulig å utvikle gode strategier for lærernes og skole ledernes utføres. KS er godt kjent med at folkevalgte og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å videreutvikle eget skoleeierskap for å utvikle skoler med høy kvalitet. Å styre er å ville noe, og «Den gode skoleeier» skal med bakgrunn i sentral forskning, relevante erfaringer fra sektoren og nasjonale ambisjoner stimulere og utfordre deltakerne. kontinuerlige profesjonsutvikling. Skolens legitimitet er helt avhengig av at samfunnet anerkjenner kvaliteten på arbeidet som Forord 61 [5]

62 Kapittel 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Programmet «Den gode skoleeier» er et viktig tiltak for å realisere målene i KS eierstrategi for barnehage og skole , og for å forbedre forutsetningene til å gjennomføre nasjonal utdanningspolitikk. Skoleeierprogrammet 1 har som 1 Knut Roald og Jan Sivert Jøsendal har ferdigstilt den endelige program beskrivelsen, og det er en bredt nedsatt prosjektgruppe som har vært aktive bidragsytere underveis: Kunnskapsdepartementet: Annbjørg Rimeslåtten, Rogaland fylkeskommune: Joar Loland, KS: Siri Halsan, Katrine Nikolaisen, Ann-Kariin Iversen, Unni Høsoien, Per Oskar Schølberg, Alf Åge Berg. KS-konsulent: Åsbjørn Vetti. UDIR: Per Tronsmo og Lone Lønne Christiansen har deltatt på ett prosjektmøte. Prosjektgruppa har også hentet viktige innspill fra sektoren. hovedmål å videreutvikle eierstyring for bedre gjennomføring og økt kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Rammeverket for skoleeierprogrammet er bygd opp rundt fire sentrale programperspektiver, og fellesnevneren for alle program perspektivene er vektleggingen av elevenes læring og utvikling: Programinnhold i «Den gode skoleeier» Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Gjennomgående programperspektiv: Elevenes læring og utvikling 62

63 Målgruppen for programmet er folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner: Ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, utvalgsledere, utvalgsmedlemmer, rådmenn, fylkesråd, kommunalsjefer og skoleeierprogram i ulike regioner, samt eksempler på lokalt utviklingsarbeid knyttet til skoleeierprogrammet. Ressursbanken vil også jevnlig bli oppdatert med nyere forskningsresultater, rapporter, aktuell faglitteratur og ressurspersoner. andre kommunale og fylkeskommunale ledere. Med elevenes læring og utvikling som omdreiningspunkt representerer disse fire programperspektivene grunnleggende kunnskapsområder i et aktivt lokalt og regionalt skoleeierskap. Perspektivene er mer utfyllende beskrevet i kapittel 3. Programinnholdet må forstås som en ramme for hvordan regionalt samarbeid mellom KS, UH-sektoren og regionale utdanningsmyndigheter utvikler og tilpasser opplegget til lokal kontekst. Gjennom lokalt samarbeid skapes et aktivt eierforhold til programmet, noe som igjen er avgjørende for å gi programmet den aktive utviklingsprofilen som er intensjonen. I kapittel 6 blir det utdypet hvordan en nettbasert Ressursbank skal gi tilgang til alle gjennomførte I gjennomføringen av skoleeierprogrammet legges det opp til at ett hovedtema skal prege hver samling. Samtidig vil den øvrige tematikken bli integrert, slik at deltakerne opplever størst mulig grad av helhet og sammenheng. Samspillet mellom læringsøkter og lokalt utviklingsarbeid vil fungere etter spiralprinsippet der kunnskapen bygges i nær relasjon mellom kunnskapsformidling og praktisk arbeid på og mellom samlingene. Det mellomliggende arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune er en viktig utviklingsorientert del av skoleeierprogrammet. Hver gruppe følger opp fagstoffet fra samlingene gjennom å kartlegge og følge opp konkrete utviklingsområder. Programmet skal fremme kvalitet i opplæringen gjennom aktiv dialog og samhandling mellom KAPITTEL 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse 63 [7]

64 [8] «DEN GODE SKOLEEIER» politikk, administrasjon, profesjonsgrupper, elever, foreldre, arbeids- og kulturliv (jf. kapittel 4). Erfaringer fra regioner som alt har prøvd ut opplærings- og utviklingsprogrammer for skoleeiere, tilsier at et omfang på 4 samlinger à 2 dager over 1 1 ½ år fungerer godt. Programkonseptet er forankret i Stortingsmeldinger, vedtak fra KS landsstyre 2012 og 2013 og i KS eierstrategi vedtatt i hovedstyret 12. april Her følger noen sentrale sitater fra disse overordnede styringsdokumentene: Barn og unge trenger en god grunnopplæring som setter dem i stand til å mestre egne liv og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Dette krever at den nasjonale skolepolitikken gjennomføres innenfor regional- og lokalpolitiske rammer der handlingsrommet til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere respekteres og styrkes. (KS Landsstyre 2012) Samtidig oppfordrer landsstyret til fortsatt økt lokal og regional politisk kompetanse heving om hva det innebærer å være aktive skoleeiere, og viser til KS skoleeierprogram som et godt redskap for å styrke denne forankringen. (KS Landsstyre 2013) KS vil arbeide for å videreutvikle og kvalitetssikre regionale skoleeierprogrammer i samarbeid med egne medlemmer, UH-sektor og regionale og nasjonale utdanningsmyndigheter. (KS eierstrategi for barnehage og skole ) 64

65 I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen fremhever Kunnskapsdepartementet at Kunnskapsløftet med påfølgende satsinger og justeringer skal videreføres basert på en strategi med skrittvise forbedringer, evaluering og dialog. Kunnskapsdepartementet ønsker at implementeringen skal hvile på fire overordnede prinsipper: Tydelig retning Lokalt handlingsrom og forankring Kapasitetsbygging Oppfølging Samtidig understreker Kunnskapsdepartementet at kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har et stort ansvar for å realisere utdanningspolitiske mål, både nasjonale, regionale og lokale (kapittel 8.2). Kunnskapsdepartementet kommenterer her programmet «Den gode skoleeier» slik: Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap. 65

66 Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Når kvalitetsvurdering og resultatoppfølging blir sentralt i lokal styring, utfordres tradisjonen der forvaltning basert på rasjonell saksbehandling er grunnlaget for politiske diskusjoner og avgjørelser. Kvalitetsutvikling av undervisning og læring i skolen krever i vesentlig grad kunnskapsutviklende tilnærmingsmåter innen og mellom politiske, administrative og profesjonelle arenaer. Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere Når kommunene og fylkeskommunene får økt tilgang på resultater fra flere typer kvalitetsvurderinger, stiller dette krav til bedre samhandling. Dette forringer ikke betydningen av sikkert og rasjonelt forvaltningsarbeid som grunnlag for lokal styring. Innføringen av kvalitetslogikken utfordrer kommunene og fylkeskommunene til å utvikle en politikk som i større grad forutsetter kunnskapsbaserte forventninger til den administrative oppfølgingen av læring og profesjonsutvikling i skolen ( Jøsendal, Langfeldt og Roald 2012). I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen vektlegges behovet for det aktive skoleeierskapet flere steder. Det understrekes at vellykket implementering skjer over tid, tett på elevenes læring og utvikling i et nært samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Meldingens kapittel 5 om «Implementering fra politikk til praksis» gir positive signaler til kommuner og fylkeskommuner som er opptatt av å styrke egen kapasitet. «På rett vei» kan langt på vei sies å være en melding som erkjenner at en god grunnopplæring ikke er mulig uten et aktivt skoleeierskap i fylkeskommuner og kommuner. Styringsintensjonene som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 er dermed videreført. Både nasjonale og internasjonale studier viser at målrettede utviklingsstrategier som vektlegger sammenhengene mellom ulike organisasjonsnivåer, kan bidra til å heve kvaliteten i skolen (Elmore 2004; Engeland, Langfeld og Roald 2008; Jøsendal og Langfjæran 2010; OECD 2011; Roald 2012). Den nasjonale vektleggingen av kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere uttrykker behov for lokal evne til å videreutvikle skolen i det som i dag omtales som «Kunnskapssamfunnet». Kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. Statistisk sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. I et slikt lys får menneskenes kunnskap, kompetanse og holdninger en helt avgjørende betydning både for samfunnet og for menneskene selv (Hargreaves 2004; Slagstad 2001). 66

67 Begrepet skoleeier som uttrykk for økt kommunalt ansvar for skolen har i stigende grad blitt vektlagt i utdanningspolitiske styringsdokumenter. Det går en linje fra medbestemmelsesavtalen i skoleverket i 1984, nytt statlig inntektssystem for kommunene i 1986, ny kommunelov i 1992 og Kvalitetsutvalgets innstilling (NOU 2002:10), overføring av forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene i 2003, ny bestemmelse om kommunalt ansvarsomfang i opplæringsloven i 2003 ( 13-10) og til St.meld. nr. 30 ( ) som danner grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet (KL-2006). 2 Den økte fokuseringen på kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere faller sammen med en internasjonal styringstrend som vektlegger «accountability» «ansvarsstyring». Ansvarsstyringslogikken forutsetter at kommunene får en utvidet lokal frihetsgrad i styring av økonomi, organisering og utviklingsstrategier, samtidig som staten legger økt vekt på kontroll av læringsresultatene til fulgt opp ved at staten utvikler nye systemer for vurdering av kvalitet. I tillegg utvikler staten gjennom fylkesmennene ulike opplegg for tilsyn av kommunene som skoleeiere. (Langfeldt 2008; St.meld. nr. 37 ( ); St.meld. nr. 30 ( )). elevene. Styringen av norsk skole endrer seg dermed på mange måter fra input-baserte til output-baserte virkemidler. Det argumenteres for at utfordringene i norsk skole primært må møtes ved å styrke handlekraften til den enkelte kommune og skole. Det utvidede kommunale handlingsrommet blir så Programmet «Den gode skoleeier» skal innenfor denne innrammingen bidra til at deltakerne får faglig og oppdatert kunnskap om hvordan det lokale handlingsrommet kan utnyttes aktivt gjennom styringsdialog mellom politikk, administrasjon, profesjons- og brukergrupper. Det legges 2 Jøsendal og Langfjæran (2010) påviser at antallet dokumenter på Kunnskapsdepartementets webside der ordet «skoleeier» forekommer, har ekspandert fra 2 6 pr. år i perioden til pr. år i perioden vekt på å utvikle mer kunnskapsutviklende møte - former både når politikere, administrasjon og profesjonsgrupper arbeider hver for seg og når KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 67 [11]

68 [12] «DEN GODE SKOLEEIER» de ulike aktørgruppene har møter på tvers av nivåene. Det etterstrebes også en læringsorientert og dialog basert arbeidsform som grunnlag for lokal og regional myndighetsutøvelse. Skoleeiere som legger vekt på å bygge utviklingskapasitet, kjennetegnes av bevisst utvikling av møtefora og møteformer preget av medskapende dialoger (Roald 2012). Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap De siste årene har norske elever har hatt fremgang i matematikk, naturfag og lesing. Dette vises i de internasjonale undersøkelsene Pisa, TIMSS, Pirls og Civic. Samme positive trend finner vi i nasjonale prøver (Meld. St. nr. 20 På rett vei ( ) og Evalueringen av Kunnskapsløftet, 2012). Selv om det kan registreres en fremgang, har norsk skole fortsatt et forbedringspotensial som utfordrer både lokale, regionale og sentrale utdanningsmyndigheter. I en av synteserapportene fra Kunnskapsløftet 3 skriver forsker Rolf Vegar Olsen at Kunnskapsløftet har medført bedre læringsresultater, mindre spredning og et «kunnskapsløft fra bunnen». Han presiserer at vi aldri har hatt mer kunnskap om skolen, og samtidig understreker han at vi lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvalitetene i skolen: Læreren og undervisningen. OECD iden- 3 Olsen, Rolf V. et. al. (2012): Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Oslo, Acta Didactica 68

69 tifiserer også dette som en svakhet i sin evaluering av det norske vurderingssystemet. 4 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring Det vil kreve fortsatt innsats fra både statlige myndigheter og kommuner/fylkeskommuner å etab- lere Norge i det høyere sjikt sett i et internasjonalt kvalitetsperspektiv. Analyser av nasjonale prøver viser at den faglige utviklingen varierer fra kommune til kommune og fra skole til skole (Bakken og Seippel 2012). Evalueringen av Kunnskaps løftet viser at kommuner og fylkeskommuner har styrket skoleeierskapet administrativt og politisk siden Rambøll 5 sier i en rapport om bruk av tilstandsrapporter i kommunesektoren at jo mer erfaring skoleeiere har med utarbeidelse, bruk og Frafallet i videregående skole har over en lengre periode fremstått som en hovedutfordring i norsk skole (UFD 2003, 2005; St.meld. nr. 30 ( ); St.meld. nr. 16 ( ); St.meld. nr. 22 ( )). Evalueringen av Kunnskaps løftet og flere OECD-rapporter tydeliggjør at denne utfordringen fortsatt må stå sentralt i både kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med å videreutvikle det 13-årige opplæringsløpet. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har langt på vei vært stabil etter innføringen av Reform 94. Rundt 70 prosent av elevene gjennomfører og består med studie- eller yrkeskompetanse fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er store forskjeller i gjennomføring mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mellom de enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammene. drøfting av rapporten, jo mer aktivt brukes rapporten i styringsdialogen med skolelederne. Økt involvering av politikere, administrasjon og skoleledere fremheves av Rambøll som et viktig grunnlag for å styrke og befeste tilstandsrapporteringen lokalt. Rapporten viser at små kommuner i større grad involverer skoleledere i arbeidet med tilstandsrapporten enn store kommuner. Dette understreker utfordringen med å utvikle skoleeierrollen fra en tradisjonell forvaltningslogikk til en mer dynamisk organisasjonslæringslogikk (Roald 2012). 4 OECD (2011): OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Norway Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune». Oslo: Rambøll Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer fullførte og besto fem år etter påbegynt videregående opplæring i 2006, var det bare 55 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som gjorde det samme. Jenter oppnår i større grad enn guttene studiekompetanse. 55 prosent av et jentekull oppnår studiekompetanse etter tre år, mot bare 36 prosent av guttene. Dersom man sammenligner elever med samme karakternivå fra 10. klasse, er det ikke forskjell på jenter og gutter. Høyt frafall for guttene skyldes i stor grad at guttene har svakere kvalifikasjoner fra grunnskolen gjennom et for lavt karakternivå. KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 69 [13]

70 [14] «DEN GODE SKOLEEIER» Den generelle læreplanen for det 13-årige opplæringsløpet legger vekt på både faglig, sosial og kulturell utvikling. Det fremstår derfor som en vesentlig kvalitetsutfordring at skolen synes å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller. Evalueringen av Kunnskapsløftet konkluderer også med at elevenes sosiale bakgrunn har fått økt betydning for elevenes læringsresultater. Forskerne fremhever at de ikke har data som gir grunnlag for å si om utviklingen skyldes Kunnskapsløftet eller andre faktorer. Det er kun små endringer i retning av økende sosial ulikhet. Resultatene fra evalueringsrapporten om økte ulikheter i resultatene må ses i sammenheng med at de internasjonale undersøkelsene samtidig viser en positiv utvikling i det gjennomsnittlige prestasjonsnivået blant norske grunnskoleelever. Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole I flere internasjonale undersøkelser kommer det frem at norsk skole har et forbedringspotensial knyttet til å utvikle god tilbakemeldingskultur både i forholdet mellom elever og lærere og mellom skoleledere og lærere. 6 Gjennom omfattende vektlegging av den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» er det klare tegn på at vurderingsarbeidet mellom lærer og elev utvikles på en positiv måte i en rekke kommuner og fylkeskommuner. En kan så langt ikke vise til en like aktiv utvikling av tilbakemeldingskulturen mellom skoleledere og lærere. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har initiert kvalitetstiltak også på dette området, og den nasjonale rektorutdanningen for nytilsatte skoleledere vektlegger lederens ansvar for å utvikle en aktiv tilbakemeldingskultur. I skoleeiers utvikling av et samlet kvalitetsvurderingssystem synes det vesentlig å legge økt vekt på å utvikle hvordan skoleledere og lærere arbeider med profesjonelle tilbakemeldinger. Forskning dokumenterer også en noe svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole (Dale, Lillejord og Gilje 2010). Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte lærer og skoleleder. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. På bakgrunn av den internasjonale synteserapporten fra OECD Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes (OECD 2013a), kapittelet om lærervurdering, har OECD utarbeidet en egen rapport om temaet lærervurdering. 7 I rapporten vises det til at måten 6 OECD (2008): Creating Effective Teaching and Learning Environments: First Results from TALIS 7 OECD (2013a) Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching. 70

71 lærervurdering utføres på varierer betydelig på sørger også for tydelige lederroller gjennom lederutvikling og klare forventninger. tvers av OECD-land, fra svært sofistikerte nasjonale systemer til ganske uformelle tilnærminger som En slik profesjonalisering må bygge på to sentrale forhold. Å være profesjonell i sin yrkesutøvelse handler i vesentlig grad om å innfri to grunnleggende forhold (Elmore 2004): det er opp til den enkelte skole å gjennomføre. TALIS-undersøkelsen fra 2008 viser at majoriteten (83,2%) av lærere oppfatter tilbakemelding de har fått på sitt arbeid som rettferdig, og 78,6 % oppfatter vurderingen som nyttig for egen utvikling i læreryrket. 8 1 Å kunne stå til ansvar overfor andre profesjonelle Skolelederne har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes 2 Å ha et kunnskapsbasert grunnlag for yrkesutøvingen læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen. Som en del av grunnlaget for skoleeiernes ansvar for kvaliteten på opplæringen, må skolelederne ha en jevnlig dialog med skoleeier om resultater og utviklingsstrategier. Skoleledelse, læring og profesjonsutvikling Lærere og ledere som i kraft av sin yrkesutøvelse arbeider i samsvar med disse profesjonsbetingelsene, vil stimulere til både individlæring og organisasjonslæring. Å utvikle skoler med høy kvalitet krever at god praksis kan oppskaleres. En slik oppskalering skjer gjennom at dyktige og talentfulle profesjonsutøvere samhandler om gode og forpliktende løsninger som svar på felles utfordringer. En god skoleeier har elevenes danning og læring som utgangspunkt og setter tydelige ambisjoner og langsiktige mål. Skoleeier inngår i en kunnskapsutviklende styringsdialog mellom folkevalgt nivå, administrativt nivå og skolenivå. De skoleeiere som lykkes, er skoleeiere som er tett på det faglige og sosiale livet i skolene. Gode skoleeiere 8 Internasjonale-forskningsmiljoer/TALIS internasjonaleresultater/ For en skoleeier som vil styre og lede skolene til å utvikle høy kvalitet handler dette først og fremst om å investere i menneskelige ressurser. McKinsey & Company har de siste årene gitt ut to større rapporter som har blitt sentrale i den internasjonale utdanningsdiskursen. I How the world s best-performing school systems come out on top (Barber og Mourshed 2007) blir det lagt vekt på at det er tre avgjørende betingelser for alle strategier og policyutforminger: KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 71 [15]

72 [16] «DEN GODE SKOLEEIER» 1. Få de rette personene til å bli lærere: Kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten på lærerne. 2. Utvikle dyktige undervisere: Den eneste måten å forbedre elevenes læring, er å forbedre lærernes undervisning. 3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra: Systemer og målrettet støtte for å sikre at alle barn kan dra nytte av tilbudt undervisning. Fullan (2014) kommenterer denne rapporten i sin bok Å dra i samme retning og sier at forutsetningen for å lykkes med å endre undervisningspraksis er å ha et reflektert forhold til disse spørsmålene: 1. Hvor mye veiledning og coaching får nye lærere ta aktivt del i på skolen? 2. Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? 3. Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? 4. Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? 5. Drøfter og reflekterer lærere over god undervisningspraksis? 6. Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? 7. Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis? Fullan (2014) legger til at forutsetningen for å lykkes med skape skoler som gode kunnskapsorganisasjoner, er kontinuerlig å jobbe med læreres og skolelederes kollektive kapasitet. Individuelle forbedringer er selvsagt viktige, men aldri tilstrekkelige. Å endre praksis skjer mest effektivt gjennom åpne og dedikerte kunnskapsorganisasjoner som er opptatt av prestasjoner, og høy kvalitet på arbeidet. Skoleledere som er opptatt av lærernes utvikling og prestasjoner, er også de skolelederne som har størst indirekte innflytelse på elevenes læring og utvikling (Robinson 2011). Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen Kommuner og fylkeskommuner har som arbeidsgivere og eiere ansvar for tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft. Det er viktig at de ansattes kompetanse holdes ved like og videreutvikles ettersom det daglige arbeidet i skoler og lærebedrifter er den viktigste læringsarenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. 9 Engasjerte og kompetente medarbeidere gir de beste forutsetninger for høy kvalitet i tjenestene, tilslutning til organisasjonens mål og verdier og det å være gode ambassadører for egne arbeidsplasser. Høy profesjonskompetanse er avgjørende for at innbyggerne får et godt barnehage- og skoletilbud. Formelle utdanninger er et helt nødvendig

73 organisasjoner som er opptatt av prestasjoner og høy kvalitet på arbeidet. Kvalitet skapes av kompetente og løsningsorienterte mennesker som jobber i lag. Forskningen er tydelig på at jo mer indremotiverte arbeidstakerne og lederne er, desto bedre arbeidsprestasjoner og mindre opplevd jobbstress (Kuvaas 2009). kvalifikasjonsgrunnlag, men det tar mange år å bli profesjonell i rollen som pedagog og leder. I skoler innebærer det å være profesjonell en forpliktelse til å anvende de mest egnede pedagogiske og vitenskapelige strategiene for å hjelpe barn og unge til å utnytte sine evner og muligheter. Å sikre gode resultater og utvikle profesjonaliteten i skoler krever på den ene siden skoleledere i førersetet for utvikling av de menneskelige ressursene. På den annen side krever dette arbeidsgivere og eiere som er tett på sine ledere gjennom veiledning, støtte og forventninger. Både i forhold til den generelle samfunnsutvikling og i forhold til økende utfordringer på en rekke av tjenesteområdene kommuner og fylkeskommuner har ansvar for, vil evne til innovasjon og entreprenørskap i økende grad bli viktig. Kompetanseansvaret i skolen er nedfelt i opplæringsloven 10 8 der kommunene og fylkeskommunene gis ansvar for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse, og for at det eksisterer et system for ansattes kompetanseutvikling. Kommunal og offentlig sektor blir kontinuerlig utfordret til å utnytte ressursene enda bedre. Produktivitetsvekst og fornying må i stor grad skje ved innovasjon der ledere og ansatte utvikler stadig bedre arbeidsmåter ut fra de ressurser som finnes og de kvalitetsforventningene som er I et historisk perspektiv har ikke skoler vært nok vesentlige. opptatt av å utvikle sterke felles normer for god yrkespraksis. Dette inntrykket forsterkes når vi vet at det eksisterer størst resultatforskjeller i skoler og ikke mellom skoler. 10 Forutsetningen for å lykkes med utvikle skoler som gode kunnskapsorganisasjoner er kontinuerlig å jobbe med utvikling av skolers kollektive kapasitet. Individuell kompetanseutvikling vil alltid være viktig, men aldri tilstrekkelig. Å endre praksis skjer mest effektivt gjennom åpne og dedikerte kunnskaps Utdanningsspeilet-2013/?depth=0 Innovasjonsarbeid kan relatere seg til både prosesser, produkter, organisasjon og kommunikasjon. Forskning gjort av SSB viser at det er undervisnings-, helse- og sosial- og omsorgsområdene som har størst innovasjonsaktivitet i kommunesektoren. Det viktigste argumentet for innovasjon er å forbedre kvalitet i tjenesteproduksjon, i tillegg til å oppnå økt effektivitet. De viktigste samarbeidspartene for skolenes innovasjonsarbeid er elever, lærlinger og foresatte som brukere. KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 73 [17]

74 [18] «DEN GODE SKOLEEIER» Å anerkjenne brukernes behov er en viktig drivkraft for innovasjon. Samarbeid med brukerne bør særlig relatere seg til utveksling av informasjon, dialog, medvirkning og medbestemmelse. Et tett samarbeid med foresatte hviler også tungt på formålsparagrafen i opplæringsloven: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Skolebasert kompetanseutvikling Vektlegging av organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen står også sentralt i Meld. St. nr. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter og i Meld. St. nr. 20 ( ) Kvalitet og mangfold i fellesskolen. «Skolebasert kompetanseutvikling» vektlegges som strategi i kommunale, regionale og sentrale myndigheters kvalitetsarbeid overfor skolene. Utdanningsdirektoratet har ut fra dette utviklet et rammeverk der skolebasert kompetanseutvikling defineres som: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. I første omgang fokuserer Utdanningsdirektoratet på ungdomstrinnet i satsing på skolebasert kompetanseutvikling. Men for lokale og regionale skoleeiere vil det være like aktuelt å legge vekt på skolebasert kompetanseutvikling både i videregående opplæring og på barnetrinnet. I strategien for skolebasert kompetanseutvikling oppsummerer Utdanningsdirektoratet noen av de sentrale erfaringene fra arbeidet med implementering av kunnskapsløftet (K-06) slik: Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir satt i gang, gjør det mer sannsynlig at tiltakene fører til målet. Dette gjelder både på skolenivå, kommune-/fylkeskommunenivå og på statlig nivå. Bruk av analyseverktøyene (Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen og Tilstandsrapporten) skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur. De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best. Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis. 74

75 Kompetanseutvikling virker best dersom den blir knyttet tett opp til den praksisen som skal endres. Der den øverste lederen kommuniserer tyde lige forventninger til medarbeiderne og til resultatet, er det mer sannsynlig at medarbeiderne er motiverte og målrettet i sin innsats. beskrevet hvordan et utviklings orientert skole- og barnehageeierskap best kan utøves i praksis for å fremme god kvalitet. Tett samarbeid om helhet og sammenheng er grunnleggende, og den nasjonale politikken trenger å bli levendegjort og konkretisert gjennom regional og lokal innsats. Det er ikke mulig å utvikle skoler gjennom dyktige pedagoger og gode enkeltledere alene. I en kommune eller fylkeskommune som ikke utøver Ut fra dette bør opplæring og utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» legge vekt på hvordan kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere et aktivt skoleeierskap, vil det være «rektoravhengig» og «læreravhengig» i hvilken grad en skole og en klasse har god undervisning. kan stimulere skolene til å legge vekt på skolebaserte strategier i sitt kvalitetsarbeid. For å nå overordnede mål om enda sterkere Innenfor disse rammene ønsker KS å arbeide for en kunnskapsbasert eierstyring som skal bidra til å gi faglige og sosiale læringsresultater og økt gjennomføringsgrad er det sentralt at skoleeier etterspør og stimulerer til organisasjonsbaserte kompetanseutviklingsstrategier i forbindelse med bl.a. tilstandsrapportering og overordnede bedre barnehager og skoler mer innsikt i hvordan eieransvaret best kan utøves avklaring av eierstyringens rolle og ansvar kompetanseplaner i kommunen/fylkeskommunen (Roald, Andreassen og Ekholm 2012). Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Selv om ingen kommuner eller fylkeskommuner er like, kan vi ut fra dagens kunnskap likevel identifisere noen felles kjennetegn på eierstyring som har et potensial til å utvikle høy kvalitet i barnehager og skoler: Med utgangspunkt i forskning og systematiserte erfaringer fra kommuner og fylkeskommuner som lykkes med sitt oppdrag, har KS i sin eierstrategi KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 75 [19]

76 [20] «DEN GODE SKOLEEIER» Tillitsbyggende. Vedvarende engasjement og arbeid for å styrke foreldrenes, lokalmiljøets og storsamfunnets engasjement og tillit til barnehage og skole. Barnehagens og skolens legitimitet hviler på at samfunnet anerkjenner oppnådd kvalitet. Åpen. Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, strategier, planer og resultater på alle nivåer i organisasjonen. Gjennomsiktighet er den beste drivkraft for forbedring og kvalitetsutvikling. Systematisk. Systematisk bruk av data til kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker det skapende samspillet mellom politikk, administrasjon, profesjon og brukere. Kunnskapsbasert. Gode koblinger mellom forvaltning, praksis og forskning. Disse koblingene legitimerer og tydeliggjør handlingsrommet for gode politiske og administrative valg og en legitim profesjonsutøvelse blant ansatte og ledere. 76

77 Resultat- og læringsrelatert. Ledelse som styrker barns og unges faglige og sosiale læring gjennom vektlegging av ansattes læring og yrkesutøvelse på arbeidsplassen. God ledelse handler om å realisere gode resultater, sikre brukerinvolvering og støtte og utfordre ansatte i deres arbeid. Kapasitetsbyggende. Planlagt og forbedret yteevne med vektlegging av hvordan kvalitetsutvikling planlegges, gjennomføres, evalueres og forbedres. Ambisjoner realiseres gjennom et systematisk og langsiktig kvalitetsarbeid som fremmer barnehagers og skolers kollektive kapasitet. Forventningsbasert. Vektlegging og oppfølging av høye forventninger for barns og unges utvikling og læring på politisk, administrativt og barnehage og skolenivå. KS eierstrategi understreker at hvordan disse kjennetegnene skal realiseres regionalt/lokalt, er kommuner og fylkeskommuner de beste til å avgjøre selv. Programmet «Den gode skoleeier» vil på ulike måter utfordre deltakerne på disse kjennetegnene, og utfordre deltakerne til å se egen praksis opp mot disse kjennetegnbeskrivelsene. KAPITTEL 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 77 [21]

78 Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet Opplærings- og utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» skal ut fra denne programbeskrivelsen utvikles regionalt/lokalt for å skape et aktivt eierforhold til programmet. Samtidig skal de målsettinger og sentrale programperspektiver som beskrives her, være utgangspunktet for å bygge opp programmer som kan gi deltakerne høyest mulig læringsutbytte og praksisforbedring av eget skole eierskap. Hovedmål Deltakelse i programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Delmål 1 Programmet skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som har høy overføringsverdi og som leder til et skoleeierskap som bidrar til forbedring av elevenes læring og utvikling. 2 Folkevalgte og administrativt ansatte skoleeiere skal gjennom programmet få økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Deltakerne skal bli enda bedre kvalifisert til å utøve sine roller som aktive skoleeiere i en kunnskapsutviklende styringsdialog. 3 Alle kommunene og fylkeskommunene utvikler og gjennomfører et lokalt utviklingsarbeid gjennom programmet. Arbeidet som skjer mellom samlingene dokumenteres slik at planer, erfaringer, resultater og nyvunnen kunnskap kan deles og reflekteres med de andre deltakerne. Fire sentrale programperspektiver Aktive skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Med barns og unges læring og utvikling i sentrum, skisseres her sentrale perspektiver for utviklingen av lokale og regionale skoleeierprogram. Som det ble pekt på innledningsvis, må dette forstås som en ramme for hvordan regionalt samarbeid mellom KS, UH-sektoren og regionale utdanningsmyndigheter utvikler og tilpasser opplegget til lokal kontekst. Skoleeierprogrammet skal belyse nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus om kvalitet og styring av utdanningssektoren. Med utgangspunkt i det internasjonale og nasjonale overblikket, drøftes det lokale skoleeieransvaret for kvalitetsutvikling og kapasitetsbygging. Programmet skal også klargjøre betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle et godt opplæringstilbud. Dermed blir det vesentlig også å belyse hvordan skoleeier aktivt kan stimulere profesjonsutvikling for sine ledere og lærere. Sammenhengen mellom disse perspektivene kan fremstilles slik: 78

79 Programinnhold i «Den gode skoleeier» Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Gjennomgående programperspektiv: Elevenes læring og utvikling Lokale forhold og prioriteringer vil kunne innebære at organiseringen bygges opp på noe ulike måter. Som det er lagt vekt på i kapittel 1 og 4, er den mellomliggende bearbeidingen i den enkelte kommune og fylkeskommune en like viktig del de regionale programmene skal hvile på det nasjonale rammeverket, og det nasjonale rammeverket består av helhetlig program som bygger på fire hovedprinsipper som presenteres kronologisk nedenfor. som de regionale samlingene. Utformingen av KAPITTEL 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 79 [23]

80 [24] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 1: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Norge har de siste tiårene i økende grad blitt en del av en global kunnskapsøkonomi. Dette bildet preges av økt fokus på internasjonale sammenligninger av elevenes læringsresultater, samtidig som den offentlige styringstenkningen i vesentlig grad har beveget seg fra regelstyring til målstyring og ansvarsstyring i kommunene. Premissene for og rammene rundt det regionale og lokale skoleeierskapet har dermed endret seg i vesentlig grad. Gjennom skoleeierprogrammet er det vesentlig at politiske og administrative ledere etablerer et felles kunnskapsgrunnlag om norsk skole i et internasjonalt perspektiv og hvordan ulike land utvikler sentral og lokal styring av undervisningssektoren. Sentrale temaer er: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Hva vet vi om norsk skole i dag sammenlignet med andre land? Hva er sentrale utviklingstrekk i styring av skolen, nasjonalt og internasjonalt? Hvordan er læringsresultatene i vår region sett i en nasjonal og internasjonal sammenheng? Hva er læring og kvalitet i en skolekontekst? Hvordan bidrar det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet til å understøtte skoleeiers kvalitetsarbeid? Hvordan bygge et lokalt kvalitetssystem som imøtekommer nasjonale forventninger? Hvordan bidrar de ulike elementene i det nasjonale, regionale og lokale kvalitetssystemet til å understøtte skoleeiers kvalitetsarbeid? 80

81 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv» Barber, M. og Mourshed, M. (2007): How the world best-performing schools come out on top. London: McKinsey & Company. Falch, T. mfl. (2010): Årsaker og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning (SØF). Fullan, M. (2014): Klart til avspark (arbeidstittel, oversettelse av All Systems Go. The Change Imperative for Whole System Reform). Oslo: Kommuneforlaget Grønmo, L.S. mfl. (2012): Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Oslo: Akademika. Kjernsli, M., og Roe, A. (2010): På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. van Daal, V. mfl. (2012): Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Aarkrog, V. og Bang, S.W. (2013): Resultater af evalueringa af Kunnskapsløftet. En syntese. Aarhus: Aarhus universitet. KAPITTEL 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 81 [25]

82 [26] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 2: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Skoleeier har etter opplæringsloven ansvar for at nasjonale målsettinger, lover og forskrifter for utdanningssektoren blir oppfylt. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for dette og følge opp resultater fra egne og nasjonale kvalitetsvurderinger. Skoleeier skal også utarbeide og drøfte en årlig rapport om læringsmiljø, læringsresultater og frafall i videregående skole. Dette stiller systemkrav til kommunene og fylkeskommunene. Nasjonal og internasjonal forskning viser samtidig at bedre systemer bare i avgrenset grad bidrar til økt kvalitet i seg selv. God kvalitet i skolen fremmes best gjennom at en kombinerer kvalitet i systemer og gode lokale mål-, utviklings- og oppfølgingsprosesser. Sentrale temaer er: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Hva er skoleeiers oppgaver, og er det mulig å si hva som er viktigst? Hvordan vet vi at vi vet? Om å balansere det kvantitative og det kvalitative. Hvordan bruke data til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Hvordan skape gode sammenhenger mellom kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverutvikling og ansvaret som skoleeier? Hva kjennetegner gode lærings- og utviklingsprosesser med ulike aktører involvert? Hvordan utvikle gode læringsmiljøer i skolen, og hvordan kan foreldre og lokalmiljø brukes som en ressurs i dette arbeidet? Hvordan lage gode koblinger mellom skole og arbeidsliv? 82

83 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling» Baldersheim, H. og Smith, T. (2011): Lokaldemokrati uten kommunalt selvstyre? Oslo: Abstrakt forlag. Engeland, Ø. og Langfeldt, G. (2009): Forholdet mellom stat og kommune i styring av norsk utdanningspolitikk. Acta Didactica, Norge. Volum 3, nr. 1 Art 9. Jøsendal, J.S., Langfeldt, G. og Roald, K. (2012): Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget. KS (2013): KS Eierstrategi for barnehage og skole Oslo: KS. Levin, B. (2010): How to Change 5000 Schools. Harvard: Harvard Education Press. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune. Oslo: Rambøll. Roald, K. (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Kunnskapsforlaget. KAPITTEL 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 83 [27]

84 [28] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 3: Læring og profesjonsutvikling i skolen Det blir i økende grad tydelig at god kvalitet i elevenes læring og utvikling er avhengig av at skolene fungerer som gode kunnskapsorganisasjoner der en kontinuerlig arbeider med utvikling av skolenes kollektive utviklingskapasitet (Levin 2010; Robinson 2011; Hargreaves og Fullan 2012). Gode lærere er aktive bidragsytere i et profesjonelt faglig fellesskap som utvikler skolen som en lærende organisa sjon. Et aktivt skoleeierskap forutsetter at en er opptatt av og legger til rette for profesjonsfellesskapet som utviklings- og læringsarena. Den enkelte skole er en svært viktig arena for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. Utdanningsinstitusjoner har tradisjonelt vært opptatt av videre formell kvalifisering av arbeids takerne. Følgeforskning av skoler og skolesystemer med gode resultater viser at det i enda sterkere grad er vesentlig å legge vekt på de ansattes kontinuerlige profesjonsutvikling i samspill med kolleger på egen arbeidsplass. Som det er gjort rede for i kapittel 2, er dette også et perspektiv som vektlegges i Meld. St. nr. 22 ( ) og Meld. St. nr. 20 ( ). Sentrale temaer er: Læring og profesjonsutvikling i skolen Hvordan forstå skoler som organisasjoner og deres typiske organisasjonskulturelle trekk? Hvordan kan politisk og administrativt nivå styre og lede en aktiv profesjonsutvikling? Hva betyr skoleledelse for lærernes profesjonsutvikling og elevenes læringsresultater? Hvordan utvikle skolen innenfra med vektlegging av ledelse, undervisning og kollegialt samarbeid? Hvordan bør skoleeier møte kvalitetsutfordringer som er større innen skoler enn mellom skoler? Hva vet vi om forholdet mellom profesjonsutvikling og læringsresultater i skolen? Hva kjennetegner kommuner, skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner? Hva er grunnleggende innsikter om skolebasert kompetanseutvikling? 84

85 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Læring og profesjonsutvikling i skolen» Bakken, A. og Seipel, Ø. (2012): Framgangsrike skole under Kunnskapsløftet. NOVA-Notat nr. 10/12. Oslo: NOVA. Ekholm, M., Lund, T., Roald, K. og Tislevoll, B. (2010): Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012): Professional Capital. Transforming Teaching in Every School. London and New York: Routledge. Irgens, E.J. (2010): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, R.A.; Irgens, E.J. og Skaalvik, E.M. (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir, s Kuvaas, B. (2009): A test of hypotheses derived from self-determination theory among public sector employees. Employee Relations. Volume: 31 Issue: 1. OECD (2013): Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching. Roald, K., Andreassen, R.A. og Ekholm, M. (2012): Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Robinson, V. (2011): Student-Centered Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. KAPITTEL 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 85 [29]

86 [30] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 4: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Aktivt skoleeierskap må være basert på et bredt kunnskapsutviklende samspill mellom politikere, administrativ ledelse, skoleledere og profesjonsgruppene i skolen ( Jøsendal og Langfjæran 2010; Roald 2012; Karseth, Møller og Aasen 2012; St.meld. nr. 31 ( )). Dialogbasert styring forutsetter at det blir etablert velfungerende møtearenaer og møteformer på tvers av de hierarkiske nivåene, der alle aktørene inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kommunenes og fylkes kommunens kvalitetsarbeid. Administrasjonen må tilrettelegge styringsinformasjon og forslag til prioriterte utviklingstiltak som setter politikerne i stand til å være aktive skoleeiere. Samtidig er det avgjørende at politiske, administrative og faglige ledere samhandler om hvordan profesjonsgruppene, elevene og foreldrene trekkes aktivt med i kvalitetsarbeidet. Sentrale temaer er: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Hvordan lykkes med dialogbasert styring med respekt for hverandres roller? Hvordan utvikle gode formelle og uformelle samhandlingsarenaer mellom politisk og administrativt nivå? Hva er tillitsvalgtes rolle i møte mellom politikk, administrasjon og ledelse? Hva er forskjellen mellom forvaltningsorientert og læringsorientert styring og ledelse? Hvordan gjøre politikerne bedre til å følge opp sitt skoleeieransvar? Hva kan politikerne selv gjøre? Hvordan kan politikerne være med å understøtte langsiktig kvalitetsutvikling av skolen? Hvordan bygge kapasitet gjennom gjennomsiktighet og kvantitative og kvalitative data? 86

87 Anbefalt litteratur som utdyper programperspektivet «Dialogbasert ledelse. Kom nærmere!» Jøsendal, J.S. (2010): Aktivt skoleeierskap. Rapport til utdanningsdirektoratets prosjekt «Kunnskapsløftet fra ord til handling.» Oslo: PricewaterhouseCoopers. Jøsendal, J.S., Langfeldt, G. og Roald, K. (2012): Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget. Jøsendal, J.S. og Langfjæran, D. (2010): Kom nærmere. Sluttrapport fra KS FoU-prosjekt «Hvordan lykkes som skoleeier». Oslo: PricewaterhouseCoopers Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013): Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Roald, K. (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Kunnskapsforlaget. Meld. St. nr. 19 ( ): Tid til læring. Oppfølging av tidsbruksutvalgets rapport. Oslo: KD. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. KAPITTEL 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 87 [31]

88 Kapittel 4 Gjennomføring og deltakelse Regionene i KS bør være deltakende i planlegging og gjennomføring av utdanningsprogrammet i tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Planlegging og gjennomføring må videre være i samsvar med føringer i KS eierstrategi for barnehage og skole, og i nær dialog med KS sentralt. Samarbeidsparter Aktuelle samarbeidspartnere for KS er høgskole eller universitet som har kompetanse på skoleeierskap, skoleutvikling og profesjonsutvikling. Videre er Fylkesmannen og konsulentmiljøer som har kunnskap om skoleeierskap, skoleutvikling og profesjonsutvikling naturlige samarbeidspartnere. Organisering Det anbefales å etablere en enkel struktur med prosjektgruppe og prosjektleder for å planlegge og gjennomføre skoleeierprogrammet. Prosjektgruppedeltakere kan gjerne hentes fra: Fylkesstyret i KS Regionalt rådmannsutvalget i KS Regionalt nettverk for skolefaglig ansvarlige KS-administrasjonen i regionen Regional høgskole/universitet Fylkesmannen Ev. representanter fra konsulentmiljøer Styringsgruppefunksjonen kan gjerne ivaretas ved at hver av samarbeidspartnerne sikrer forankring og mandat i sine respektive organisasjoner. I KS bør skoleeierprogrammet forankres i lokalt fylkesstyre og rådmannsutvalg. Arbeidsformer på samlingene Evaluering av skoleeierprogrammene i Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane har vist at samarbeid mellom folkevalgte og administrasjon er en forutsetning for å innfri skoleeierprogrammets overordnede målsetting om bedring av eget skoleeierskap. Av den grunn anbefales bruk av arbeidsseminar / verksted / workshop på hver samling. Eksempler på arbeidsformer i tilknytning til faglige innlegg Deltakerne aktiveres gjennom at forsamlingen etter korte gruppearbeid gir tilbake melding på hva de sitter igjen med som spennende/ lærerikt etter innlegget. Forsamlingen stiller åpne spørsmål til de som har hatt faglige innlegg. Innleder starter med et spørsmål som alle deltakerne noterer forslag til svar på. Dialog om disse spørsmålene underveis. Innleder lar innlegget munne ut i en eller to viktige problemstillinger som blir utgangspunktet for etterfølgende arbeidsseminar/ gruppearbeid. Kommuner / fylkeskommuner deltar selv med innlegg om hvordan de har utviklet sin 88

89 skoleeierrolle, hva de har lært gjennom egne erfaringer og i skoleeieropplæringen, og hva som kan være egnede tiltak for å utvikle skoleeierrollen videre. Gruppearbeid for å planlegge mellomarbeidet. Hvor står vi nå? Hvilke målbare mål vil vi definere for arbeidet i mellomperioden? Hvilke tiltak ser vi for oss? (SMT-modellen) Eksempler på kommunevise grupper Verdsettende undersøkelser. Hva har vi oppnådd med vår utvikling av skoleeierrollen så langt? Hvordan har vi oppnådd disse resultatene? Litteratur/teori som understøtter dette? Gruppearbeid med gitt problemstilling. For eksempel: Hva er sentrale utviklingsområder for styring og ledelse av våre skoler nå? Eksempler på erfaringsutveksling på tvers Cafédialog. Kommune-/fylkeskommunegruppa velger en bordvert og forbereder presentasjon av for eksempel: «Hva er det viktigste vi har oppnådd siden forrige samling?» Kan eventuelt skrive stikkord på flippover. Bordverten blir sittende og presenterer budskapet fra kommunen/fylkeskommunen. De andre KAPITTEL 4 Gjennomføring og deltakelse 89 [33]

90 [34] «DEN GODE SKOLEEIER» deltakerne setter seg ved ønsket bord. Prosessleder styrer tiden og varsler rullering. Gul og grønn-metoden. En versjon av cafédialogen der en drøfter seg frem til to viktige overskrifter/spørsmål/problemstillinger. Grønt: Noe vi har lyktes godt med. Gult: En problemstilling vi ønsker innspill fra andre på? Rollevise grupper. Deltakerne deles inn i grupper etter hvilken rolle de har. For eksempel tre kategorier: a) Folkevalgte, b) Rådmenn, c) Kommunalsjefer og rådgivere Arbeidsmetoder mellom samlingene og oppfølging av deltakerne Det er i det mellomliggende arbeidet i hver kommune/fylkeskommune skoleeierprogrammet har et potensial til virkelig å sette spor. Utdanningsprogrammet bør legge til rette for at deltakerne kan jobbe målrettet og systematisk med utviklingsarbeidet med utgangspunkt i hvor de står og hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i. IMTEC har gjennomført underveisevaluering av mellomperioden i skoleeierprogrammet for Sogn og Fjordane. De fremhever følgende funn som suksessfaktorer for å lykkes med arbeidet i mellomperioden: møteplan i god tid nok tid til å møtes at alle deltakerne i programmet prioriterer det mellomliggende arbeidet problemstillinger/saksliste i forkant av møtene strukturert ledelse av møtene Arbeidsbøker med spørsmål Mellom hver samling bør den enkelte kommune/ fylkeskommune utarbeide arbeidsbøker som: viser hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune videreutvikler sin skoleeierrolle underveis i programmet skisserer korte svar på problemstillinger som ledelsen av programmet legger opp til Arbeidsbøkene som hver kommune besvarer, bør distribueres mellom alle deltakerne. Det bidrar til kunnskapsdeling og et positivt press på å levere og prestere som deltaker i skoleeierprogrammet. Utvikling av årshjul Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede utviklet årshjul der alle viktige arbeidsprosesser og milepæler for utøvelse av et godt skoleeierskap er ivaretatt. I løpet av utdanningsprogrammet får deltakerne kjennskap til forskning og praktiske skoleeiereksempler som gir grunnlag for å videreutvikle eget årshjul. Derfor anbefales det at årshjul er et tema på alle utdanningsprogram, og at deltakerne oppfordres til å videreutvikle, og dele oppdaterte årshjul. 90

91 Oppfølging av kommunene og fylkeskommunen mellom samlingene De skoleeierprogrammene som har vært gjennomført så langt, viser at oppfølging av deltakerne mellom samlingene er en avgjørende suksessfaktor. Aktuelle oppfølgingsmåter kan være: Hver deltakerkommune/fylkeskommune har en definert kontaktperson fra ledergruppen i programmet. Programledelsen har egne møter med kontaktpersonene på/etter første samling for å gå igjennom arbeidsopplegget og informere om betydningen av oppfølging av utviklingsarbeidet i mellomperioden. Deltakerne må levere inn arbeidsbøkene til en bestemt frist. Hver enkelt kommune/ fylkeskommune får en kort tilbakemelding på hver innlevering. Deltakende kommuner/fylkeskommuner som ønsker det, kan kjøpe veiledningstjenester av ev. ressursmiljøer som er tilknyttet programmet. Programdeltakelse Det bør være god representasjon fra politisk og administrativt ledelsesnivå under hele programmet. Dette er nærmest en ufravikelig forutsetning om programmets målsettinger skal nås. Erfaringsmessig kan ca. 5 6 deltakere fra hver kommune/ fylkeskommune være et egnet deltakerantall. Det anbefales minst to deltakere fra folkevalgt nivå. En av deltakerne fra administrativt nivå bør være rådmann, eller ha rådmannens fullmakter som administrativ skoleeier. KAPITTEL 4 Gjennomføring og deltakelse 91 [35]

92 Kapittel 5 Evaluering Skoleeierprogrammet skal utgjøre en forskjell før og etter. I tillegg skal programkonseptet være i kontinuerlig utvikling basert på tilbakemeldinger fra deltakere underveis og til slutt. Helt overordnet skal den oppsummerende programevalueringen besvare følgende problemstilling: «Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter.» For å besvare problemstillingen er det nødvendig at evalueringen hviler på både kvantitative og kvalitative evalueringsdata, og at det er skoleeierskapet som skal evalueres. Ikke kausalsammenhenger mellom programdeltakelse og kvalitet i skolen. Evalueringsresultater underveis bør også få konsekvenser for hvordan programledelsen innretter programavviklingen underveis. Det er mange tilnærminger til hvordan en slik evaluering kan gjennomføres formativt og summativt, men det vil være viktig for programutviklingen å få tilbakemeldinger om innhold, prosess/ metodikk og konkrete endringer i styring, ledelse, ambisjonsnivå og samhandling hos deltakende kommuner og fylkeskommuner. Eksempler på sentrale spørsmål kan være: 92

93 Vil programdeltakerne anbefale programmet til andre, og har programmet bidratt til å utvikle og dyktiggjøre eget skoleeierskap? Er innholdet relevant? Er programprosessen relevant? Klarer samlingene å stimulere til læring og kunnskapsbygging gjennom koblinger mellom egne erfaringer, forskning og praktiske eksempler? Er kravet til deltakelse relevant? Bør også andre delta, eller er det noen som ikke bør delta? Har programmet klart å identifisere de viktigste utford ringene knyttet til å utvikle kvalitet i skolen, og hva dette betyr for utøvelse av egen skoleeierrolle? Har programmet bidratt til å avklare nasjonale ut danningspolitiske ambisjoner, og begrunnelser for det lokale/regionale skoleeieransvaret? Til alle spørsmålene bør det legges til (der det er naturlig) følgende tillegg: «Hva er bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?» 93

94 Kapittel 6 «Den gode skoleeier» et dynamisk rammeverk i kontinuerlig utvikling Det legges opp til et dialektisk forhold mellom de regionale skoleeierprogrammene og programkonseptet for «Den gode skoleeier» slik det er beskrevet i dette dokumentet. Programkonseptet skal være dynamisk ettersom ambisjonen er å fange opp både nyere forskning/empiri, deltakererfaringer og evalueringer av måloppnåelse i gjennomførte programmer. «Den gode skoleeier» skal være et virkemiddel for å forbedre skoleeierskapet gjennom å tilføre både kunnskap og refleksjonsoppgaver til politikere og administrative ledere. Erfaringer fra gjennomførte programmer skal være viktige innspill til fornyelse av rammeverket. Nasjonalt og internasjonalt er både forskning og styresmakter i økende grad opptatt av sammenhengene mellom elevenes læring, lærernes profesjonsutvikling og lokal, regional og sentral styring. I skoleeierprogrammet vil det være vesentlig at innhold og arbeidsformer utvikles kontinuerlig i samsvar med ny kunnskap om læring, kvalitetsutvikling og styring. Erfaringer fra gjennomførte programmer Kunnskap (input) Forelesninger Work Shop Dialog Evaluering Perspektiv 2 Forelesninger Work Shop Dialog Evaluering Ambisjoner Mellomarbeid Mellomarbeid Mellomarbeid Praksisforbedring Forelesninger Work Shop Dialog Evaluering Perspektiv 1 Forelesninger Work Shop Dialog Evaluering Perspektiv 3 I tillegg til jevnlige oppdateringer av skoleeierprogrammet vil KS etablere en nettbasert Ressursbank på ks.no som jevnlig oppdateres med nyere forskningsresultater, rapporter og aktuell faglitteratur. Ressursbanken vil også ha tilgang til skoleeierprogrammer fra ulike regioner og Perspektiv 4 Erfaringer inn i nye programmer Kunnskap (output) 94

95 eksempler på lokalt utviklingsarbeid knyttet til skoleeierprogrammene. Overordnet vil det være vesentlig å identifisere og understøtte skoleeierpraksis som synes å ha gode forutsetninger for å fremme en opplæring som: i enda større grad fremmer danning gjennom hver enkelt elevs sosiale, kulturelle og faglige utvikling medvirker til å gjøre elevenes læringsresultater enda bedre øker gjennomføringen i videregående opplæring reduserer sosiale ulikheter mellom barn og unge gjør skolen like attraktiv for både gutter og jenter Skoleeiers lokale målsettinger er også viktige. Ut fra særtrekk i lokalsamfunn og regioner har skoleeier også behov for å utforme en lokal utdanningspolitikk som møter utfordringer knyttet til bl.a. arbeidslivets behov for arbeidskraft, inno vasjon og entreprenørskap, og lokale/regionale sosiale utfordringer. 95

96 Litteratur Bakken, A. og Seipel, Ø. (2012): Framgangsrike skole under Kunnskapsløftet. NOVA-Notat nr. 10/12. Oslo: NOVA. Baldersheim, H. og Smith, T. (2011): Lokaldemokrati uten kommunalt selvstyre? Oslo: Abstrakt forlag. Barber, M. og Mourshed, M. (2007): How the world bestperforming schools come out on top. London: McKinsey & Company. Dale, E.L., Lillejord, S. og Gilje, N. (2010): Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet. Oslo: Kappelen Damm Akademisk. Ekholm, M., Lund, T., Roald, K. og Tislevoll, B. (2010): Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Elmore, R. (2004): School Reform From The Inside Out: Policy, Practice, And Performance. Cambridge: MA: Harvard Education Press. Engeland, Ø. og Langfeldt, G. (2009): Forholdet mellom stat og kommune i styring av norsk utdanningspolitikk. Acta Didactica, Norge. Volum 3, nr. 1 Art 9. Engeland, Ø., Langfeldt, G. og Roald, K. (2008): «Kommunalt handlingsrom. Hvordan forholder norske kommuner seg til ansvarsstyring i skolen?» I: Langfeldt, G., Elstad, E. og Hopmann, S. (red.): Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Oslo: Cappelen Damm. Falch, T. mfl. (2010): Årsaker og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning (SØF). Fullan, M. (2014): Å dra i samme retning (arbeidstittel på oversettelse av All Systems Go. The Change Imperative for Whole System Reform). Oslo: Kommuneforlaget. Grønmo, L.S. mfl. (2012): Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Oslo: Akademika. Hargreaves, A. (2004): Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet: utdanning i en utrygg tid. Oslo: Abstrakt forlag. Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012): Professional Capital. Transforming Teaching in Every School. London and New York: Routledge. Irgens, E.J. (2010): «Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole.» I: Andreassen, R.A., Irgens, E.J. og Skaalvik, E.M. (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir, s Jøsendal, J.S. (2010): Aktivt skoleeierskap. Rapport til utdanningsdirektoratets prosjekt «Kunnskapsløftet fra ord til handling». Oslo: PricewaterhouseCoopers. Jøsendal, J.S. og Langfjæran, D. (2010): Kom nærmere. Sluttrapport fra KS FoU-prosjekt «Hvordan lykkes som skoleeier». Oslo: PricewaterhouseCoopers. Jøsendal, J.S., Langfeldt, G. og Roald, K. (2012): Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget. Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013): Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Kjernsli, M., og Roe, A. (2010): På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo: Universitetsforlaget. KS (2013): KS Eierstrategi for barnehage og skole Oslo: KS. Kuvaas, B. (2009): A test of hypotheses derived from selfdetermination theory among public sector employees. Employee Relations. Volume: 31 Issue: 1. Langfeldt, G. (2008b): Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen. Oslo: Cappelen. Levin, B. (2010): How to Change 5000 Schools. Harvard: Harvard Education Press. Meld. St. nr. 19 ( ): Tid til læring. Oppfølging av tidsbruksutvalgets rapport. Oslo: KD. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring- Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. NOU (2002:10): Førsteklasses fra første klasse. Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 96

97 OECD (2008): Creating Effective Teaching and Learning Environments: First Results from TALIS OECD (2011): Reviews of Evaluation and Assessment in Education. Nusche et al. OECD (2013a): Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes. oecdreviewonevaluationandassessmentframeworksforimprovingschooloutcomes.htm OECD (2013b): Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching Olsen, Rolf V. mfl. (2012): Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Oslo: Acta Didactica. Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune. Oslo: Rambøl. Roald, K. (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Kunnskapsforlaget. Roald, K., Andreassen, R.A. og Ekholm, M. (2012): Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Robinson, V. (2011): Student-Centered Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. Slagstad, R. (2001): De nasjonale strateger. Oslo: Pax. St.meld. nr. 16 ( ): og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: KD. St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring. Oslo: KUF. St.meld. nr. 37 ( ): Om organisering og styring i utdanningssektoren. Oslo: KUF. St.meld.nr. 31 ( ): Kvalitet i skolen. Oslo: KD. UFD (2003): Skolen vet best. Situasjonsbeskrivelse av norsk grunnopplæring. Oslo: UFD. UFD (2005): Lærer elevene mer på lærende skoler? En snarvei til Kompetanseberetningen for Noreg. Oslo: UFD. van Daal, V. mfl. (2012): Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Aarkrog, V. og Bang, S.W. (2013): Resultater af evalueringa af Kunnskapsløftet. En syntese. Aarhus: Aarhus universitet. LitterATur 97 [41]

98 2013 KS 1. versjon, 09/2013 Omslag og sats: Supernova Fotografier: Shutterstock og istockphoto: 98

99 99 [43]

100 Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Besøksadresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Telefon:

101 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Yrkeshøyskolen Øst. Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling 1. Det etableres et aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS» med tilhørende vedtekter. 2. Selskapet skal være ansvarlig søker til NOKUT av et høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som utvikles av forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». 3. Forslaget til utviklingsavtale gjeldende for selskapets utviklingsfase vedtas. 4. Hver fylkeskommune som slutter seg til avtalen tegner seg for 10 prosent av bevilget beløp til prosjektet. For Akershus fylkeskommune innebærer det 10 aksjer à kr per stk. Aksjene betales med tidligere bevilgede prosjektmidler til forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». Sammendrag Fagskolene på Østlandet søkte i 2013 fylkeskommunene om å igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» med formål å utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i det videre prosjektarbeidet, er det behov for å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT om godkjenning av det nye yrkesfaglige bachelor-utdanningstilbudet. Bakgrunn og saksopplysninger 101

102 Hovedutvalget for utdanning og kompetanse vedtok i sak 45/13 Yrkeshøgskolen forprosjekt: Fagskolen Innlandet tildeles etter søknad kr til utredning av yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor i samarbeid med de andre fylkeskommunale fagskolene i Østlandssamarbeidet. Tilskuddet dekkes over konto fagskole. I behandlingen av økonomiplan vedtok fylkestinget (verbalvedtak 23) å støtte arbeidet med å etablere en egen yrkeshøyskole på Østlandet med mulighet for yrkesbachelor. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo kommune, har stilt seg bak utredningsarbeidet, med en bevilgning på til sammen 1,3 millioner kroner til prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst». Prosjektet er forankret i styrene til de seks fylkeskommunale fagskolene på Østlandet 1, og alle fagskolene med styreledere og rektorer er representerte i prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Prosjektansvarlig er rektor Jens Christian Thysted ved Fagskolen Telemark. Prosjektleder orienterte hovedutvalget for utdanning og kompetanse om status og framdrift for prosjektet i møte 10. mars Formålet med prosjektet er å utvikle og etablere et nytt høyere utdanningstilbud etterspurt av arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal gi godkjent bachelorgrad og hensiktsmessige overgangsmuligheter fra fagskolen til universitets- og høyskolesektoren. Forprosjektet omfatter nødvendige utviklingsaktiviteter fram til den nye bachelorutdanningen er endelig godkjent av NOKUT. Framdriften i prosjektet for 2015 er å påbegynne arbeidet med utarbeiding av en detaljert studieplan, samt etablere et selskap som ansvarlig søker. Målsettingen er å ferdigstille NOKUT-søknad våren Fylkeskommunene som skoleeiere har mottatt søknad av med anmodning om å etablere aksjeselskap m.m. Søknadsbrevet (vedlagt) redegjør nærmere for status i prosjektet. Problemstillinger og alternativer I saken foreslås det å etablere aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS. Det er kun selskaper med formål å tilby høyere utdanninger som kan stå som ansvarlig søker til NOKUT om bachelorutdanninger. Valg av AS som selskapsform er gjort etter tilråding fra NOKUT. Utviklingsavtalen er nøye vurdert av fylkesadvokat i Telemark fylkeskommune og en advokat i juridisk stab i Akershus fylkeskommune. Etter at NOKUT har godkjent utdanningen vil, det bli nødvendig å etablere et eget driftsselskap. Aksjekapitalen er foreslått til kr ,-. Dette tilsvarer 10 prosent av midlene som er bevilget fra fylkeskommunene på Østlandet til prosjektet. For Akershus fylkeskommune utgjør dette kr ,- av tilskuddet på kr ,-. Dette er midler som ennå er ubrukte i prosjektet. Dermed vil det ikke medføre til ytterligere kostnader å gi støtte til oppretting av aksjeselskapet. Prosjektet vil, i tillegg til utvikling av en yrkesfaglig bachelor utdanning, avklare på hvilken måte en yrkeshøyskole eventuelt kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeid på Østlandet. En mulig framtidig konstruksjon vil være å etablere et felles administrativt overbygg for de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet. Gjennom dette vil man kunne stå sterkere og nå lengre i det nasjonale utdanningsterrenget jf. anbefalinger i NOU 2014 : 14 (nedenfor). 1 Fagskolen Innlandet, Fagskolen Oslo Akershus, Østfold fagskole, Fagskolen Tinius Olsen, Fagskolen i Vestfold, Fagskolen i Telemark 102

103 Oslo kommune har ikke bevilget midler til forprosjektet med begrunnelsen at man avventet den offentlige utredningen om fagskolene. Imidlertid er både styret og administrasjonen ved Fagskolen Oslo Akershus engasjert i «Yrkeshøyskolen Øst». Nestleder for styret er medlem av styringsgruppen for prosjektet, og rektor er medlem av prosjektgruppen. Det er for øvrig åpnet for at Oslo kommune skal ha anledning til å kunne behandle saken om tilskudd til «Yrkeshøyskolen Øst» etter at NOU om fagskolene nå er ferdigstilt. Som følge av at Oslo kommune per dato ikke har bevilget midler til forprosjektet, har Utdanningsetaten i Oslo kommune anmodet Fagskolen Innlandet (i stedet for Fagskolen Oslo Akershus) å sende forespørsel til Akershus fylkeskommune om å fremme politisk sak om «Yrkeshøyskolen Øst etablering av selskap». Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse og verdiskapning i Østlandssamarbeidet har vist positiv interesse for prosjektet og sagt ja til å være referansegruppe. Utvalget hadde møte med prosjektledelsen for «Yrkeshøyskolen Øst» den Fagskolen på dagsordenen Fagskolen som skoleslag er på den politiske dagsorden. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund, la i desember 2014 i NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg, fram forslag til en omfattende reform av fagskolen. Utvalget foreslår blant annet et nytt statlig finansieringssystem, organisering i større enheter, mer robuste fagmiljø, institusjonsakkreditering og en rekke andre tiltak som skal gi fagskolesektoren et kvalitetsløft. Eierskap til de offentlige fagskolene er foreslått overført fra fylkeskommunene til staten. NOU-en har vært på høring våren Høringssvaret fra Akershus fylkeskommune ble behandlet i både yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning og kompetanse, før det ble endelig vedtatt i fylkesutvalget sak 47/15. NOU-en og høringen vil danne grunnlag for en stortingsmelding, sannsynligvis høsten Fagskoleutvalget utfordrer blant annet fylkeskommunenes eierskap til de offentlige fagskolene, herunder Fagskolen Oslo Akershus, ved at disse foreslås overført til statlig eierskap. Videre blir antallet offentlige fagskoler foreslått redusert gjennom fusjoner. I høringssvaret har Akershus fylkeskommune uttalt at staten bør initiere en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. NIFU-rapport 15/2014 Fylkeskommunen og fagskolen: tilrettelegging for fagskoletilbud og kostnader ved fagskoledrift, som Fagskoleutvalget støtter seg til i sin vurdering av fylkeskommunenes rolle, hevder at fylkeskommunene som ansvarlig for fagskoletilbudet siden 2010, i liten grad har oppfylt sitt samfunnsmandat. Dette er blitt imøtegått både faglig og politisk. Positive tiltak som er satt i verk, blant annet i regi av fagskolene på Østlandet og støttet av fylkeskommunene som eiere (herunder prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst»), blir ikke omtalt i rapporten. Fylkesrådmannen registrerer med interesse at fagskolen som skoleslag er på den politiske dagsorden. Bl.a. har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utropt 2015 til fagskolens år. Det må alle innen fagskolefeltet bidrar til blir en realitet. Fylkeskommunen blir utfordret både som skoleeier og som ansvarlig for fagskoletilbudet i fylket. Uavhengig av framtidig ansvar og organisering av fagskolesektoren, er det nødvendig at det lokale og regionale næringslivet får tilført den yrkesfaglige kompetansen som behøves på ulike nivå og innenfor forskjellige sektorer. Prognoser både fra SSB og NHOs kompetansebarometer viser at det i framtida vil være behov for flere fagarbeidere og flere med fagskoleutdanning. 103

104 Prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er et bidrag til å fornye og modernisere yrkesfagutdanningen i tråd med samfunnets behov. Prosjektet kan bidra til å styrke rekrutteringen til fagskolene, og heve statusen til yrkesfagene generelt. Det er et innovativt utviklingsprosjekt som har et stort potensial. Ikke minst er det en styrke for prosjektet at det er initiert av de offentlige fagskolene selv, og at eierne stiller seg bak. I dialogen mellom fagskolene på Østlandet er det en forutsetning at samarbeidet i «Yrkeshøyskolen Øst» utvikles videre til også å omfatte samarbeid om utvikling av fagskoletilbudet og andre operative områder i fagskoleutdanningen. Fagskolene på Østlandet påpeker at det er viktig at prosjektet gjennomføres i tråd med framdriftsplan. Dersom det i framtiden blir aktuelt med statlig overtakelse av fagskolene, er ikke realisering av en «Yrkeshøyskole» som samarbeidsarena for fagskolene på Østlandet til hinder for dette. Prosjekt Yrkeshøyskolen Øst har besluttet å skreddersy pilot-utdanningen til den kompetansen som etterspørres for å utvikle byggenæringene. Næringen rekrutterer mange byggeledere fra fagskolene i dag. Utover eksisterende to-årig fagskoleutdanning etterspør bransjen en ny yrkesfaglig bachelor utdanning innen operativ byggeledelse. Bransjen har en bred representasjon i utvikling av et nytt studietilbud på bachelornivå. Fylkesrådmannens anbefalinger For å nå prosjektets mål anmoder prosjektet fylkeskommunene om å opprette et fylkeskommunalt eid aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS», som vil være ansvarlig søker til NOKUT av det nye høyere yrkesfaglege utdanningstilbudet. Fylkesrådmannen anbefaler at selskapet blir opprettet og at fylkestinget vedtar utviklingsavtalen, se vedlegg. For å sikre fremdrift i prosjektet er det viktig å avklare selskapsform og utviklingsavtale før sommeren Forslaget til vedtak innebærer tegning av 10 aksjer à kr 1000,-, - til sammen kr ,-, som allerede er finansiert gjennom Akershus fylkeskommunes bevilgning i Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg: 1. Søknadsbrev fra prosjektet Yrkeshøyskolen Øst, datert Forslag til utviklingsavtale for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 3. Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 4. Protokoll fra styresak Fagskolen Innlandet - tilslutning til prosjektsøknaden 104

105 Forprosjektet YRKESHØYSKOLEN ØST. 11. mai 2015 Anmodning til fagskolenes fylkeskommunale eiere vedrørende videreføring av forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» og etablering av selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Etter behandling i hver av fagskolenes styrer oversendes denne saken til de respektive fylkeskommunale eiere med anmodning om å fremme den til politisk behandling 1. Innledning Fagskolene på Østlandet søkte i 2013 fylkeskommunene om å kunne igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» som har til formål å kunne utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i det videre prosjektarbeidet, er det behov for å kunne etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT om godkjenning av det nye yrkesfaglige bachelor-utdanningstilbudet. 2. Bakgrunn De samarbeidende fagskolene på Østlandet er Fagskolen Innlandet, Fagskolen Oslo Akershus, Østfold fagskole, Fagskolen Tinius Olsen, Fagskolen i Vestfold og Fagskolen Telemark. Fagskolene på Østlandet har til sammen 2967 studenter som utgjør ca.1/5 av totalt antall fagskolestudenter i Norge ( ved utgangen av 2013). Prosjektmålet er å utvikle og etablere et nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som er etterspurt i næringslivet og som i tillegg gir godkjent bachelor-grad og hensiktsmessige overgangsmuligheter til høyskole- og universitetssektoren. Prosjektet er viktig for å styrke rekrutteringen til fagskolene og som bidrag til å heve statusen for yrkesfagene generelt. Overgangsordningene fra 2 årig fagskole til bachelorstudier ved høyskolene er svært mangelfulle i dag. Høyskolene har formelt sett anledning til å godskrive inntil 1 år ved opptak til bachelorstudier i ingeniørfag, men ofte får de som har fagskoleutdanningen fra før, ikke godskrevet noe av fagskoleutdanningen ved opptak til ingeniørstudier. Dette gjør at fagskoleutdanning kan oppfattes som en blindvei til høyere utdanning. Ved å etablere et helhetlig utdanningsløp fra yrkesfaglige retninger på videregående skole til fagskole og deretter bachelor-grad som del av det yrkesfaglige utdanningsløpet, vil yrkesfaglig utdanning kunne bli en mer attraktiv karrierevei. Forprosjektet omfatter nødvendige utviklingsaktiviteter fram til den nye bachelorutdanningen er endelig godkjent av NOKUT. Avklaring av finansiering av pilotdrift og ordinær driftsfase inngår også som del av prosjektet. Samarbeidsprosjektet Prosjektsekretariat Sigurd Kokkersvold Yrkeshøyskolen Øst Fagskolen Telemark Kjølnes ring 26 E-post: skokkers@online.no Tlf Porsgrunn 105

106 Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe som består av rektorene ved fagskolene. Rektor Jens Christian Thysted, Fagskolen Telemark, er prosjektansvarlig. Prosjektleder er Sigurd Kokkersvold, Fagskolen Telemark. Telemark fylkeskommune har påtatt seg å føre prosjektregnskap og forvalte prosjektbevilgningene på 1,3 mill.kr. Styringsgruppen består av styrelederne på fagskolene med en representant fra Østlandssamarbeidets sekretariat som observatør. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet er referansegruppe. Forprosjektet er finansiert ved følgende tilskudd: Østfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Akershus fylkeskommune Sum bevilgninger kr kr kr kr kr kr kr kr. Oslo fylkeskommune har ikke bevilget midler til forprosjektet. Etter det vi forstår var hovedbegrunnelsen for dette at man mente at forprosjektet ikke burde igangsettes så lenge det pågikk en offentlig utredning om fagskolene. 3. Prosjektarbeidet Viktige avklaringer og resultater i prosjektarbeidet så langt er God organisering Prosjektet har fått en god og hensiktsmessig organisering. Det løpende prosjektarbeidet styres av rektorene som prosjektgruppe, viktige prosjektbeslutninger tas av styringsgruppen (styrelederne). Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet deltok som referansegruppe på fellesmøtet i januar i år hvor det videre prosjektarbeidet ble drøftet på grunnlag av fagskoleutvalgets innstilling (NOU 2014:14). Byggenæringene etterspør en ny yrkesfaglig bachelor-utdanning Kontakter med bedrifter i byggenæringen viser at det er behov for en ny bachelor-utdanning innen operativ byggeledelse. Byggenæringene rekrutterer mange byggeledere fra fagskolene i dag og det er ønskelig at det nye utdanningstilbudet både kan tilbys som etterutdanning (påbygging til dagens fagskoleutdanning) og som heltidsstudium på dagtid. Representanter fra byggenæringen har deltatt i en arbeidsgruppe for å vurdere og konkretisere byggenæringenes fremtidige kompetansebehov. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra samarbeidsprogrammet Bygg 21, Rørentreprenørene Norge, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NELFO, Fellesforbundet og El & IT Forbundet. Bachelor-utdanningens faglige innhold Det er besluttet å skreddersy den nye utdanningen til den kompetansen som byggenæringene trenger for å utvikle fremtidens byggenæringer. Bygg 21 er et langsiktig og bredt anlagt Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 2 106

107 samarbeidsprogram mellom byggenæringene, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring i årene framover. Å utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn er et av tiltakene i kompetansestrategien til samarbeidsprogrammet Bygg 21. I mars måned ble det avholdt prosjektseminar med deltagere fra næringsliv og fagskolene (lærere og rektorer) hvor bachelor- utdanningens faglige innhold ble drøftet og konkretisert. Det er enighet om å skreddersy den nye utdanningen til den operative byggelederrollen. Prosjekt Yrkeshøyskolen og samarbeidsprogrammet Bygg 21 har en felles intensjon om å kunne utvikle et langsiktig utviklingssamarbeid. Målet er at den nye yrkeshøyskolen skal bli en kompetanseleverandør til Bygg 21 /byggenæringene. Søknadsprosess NOKUT Prosjektets opprinnelige formål var å etablere en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2- årige fagskoleutdanning, en såkalt «top-up» utdanning etter mønster fra Danmark. NOKUT opplyser at den danske utdanningen ikke er godkjent i Norge fordi fagskoleutdanningen er nivå 5.2 i nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og at bachelor-utdanninger skal være på nivå 6. NOKUT opplyser at vi først må søke om å etablere en ny 3-årig bachelor-utdanning (høyskoleutdanning) med nivå 6 hele veien. Deretter kan vi søke om overgangsordning fra dagens 2-årige fagskoleutdanning med sikte på å få godkjent en overgangsmodell, eksempelvis på ½ = 3 ½ år tilsvarende ordningen i Danmark. Hovedutfordringer i prosjektarbeidet framover er: Stortingsmelding om fagskolereformen Høringsfristen for forslaget til fagskolereform (NOU 2014:14) gikk ut i mars i år. Kunnskapsdepartementet (KD) skal nå utarbeide en stortingsmelding. Det er svært viktig at begrepet fremtidig høyere yrkesfaglig utdanning legges til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen. Dette er et videre og mer omfattende begrep enn NOU en som begrenset sitt mandat til kun å omfatte dagens fagskolesektor. Når det skal utarbeides en reform som skal vare i mange år framover, er det viktig at det også legges til rette for utvikling av nye typer høyere yrkesfaglige utdanninger inklusiv bachelorutdanninger. Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 3 107

108 Flere undersøkelser, herunder NHOs nylig utgitte kompetansebarometer 2015, viser at næringslivet har stort behov for personell med fagbrev og med fagskoleutdanning. Den yrkesfaglige utdanningens anseelse og attraktivitet må derfor styrkes. Etter vår mening er etableringen av Yrkeshøyskolen helt nødvendig for at den yrkesfaglige utdanningen skal kunne bli betraktet som mer likeverdig med akademisk utdanning. Pilotprosjekt Godkjenning av den nye «yrkesbachelor- utdanningen» kan skje etter dagens regelverk. Imidlertid er NOKUTs regelverk for høyskoler i prinsippet utformet for godkjenning av høyere akademisk utdanninger og vi må regne med at søknadsprosessen kan bli svært krevende. Vi vil derfor arbeide for at yrkeshøyskole-prosjektet skal kunne få status som et nasjonalt pilotprosjekt. En pilotprosjektstatus vil kunne gjøre søknadsprosessen med NOKUT mindre krevende. I tillegg vil en slik status også kunne gi flere muligheter til finansiering av pilotutdanningen inntil det kan oppnås ordinær driftsfinansiering (statstilskudd til drift og utvikling av høyskoler). Sentrale utdanningsmyndigheter og næringsorganisasjoner Prosjekt Yrkeshøyskolen er innovativt og utfordrer etablerte og til dels negative holdninger til yrkesfaglig utdanning i det norske utdanningssystemet. Dette gjør det svært krevende å oppnå nødvendig forståelse hos sentrale utdanningsmyndigheter. Prosjektansvarlig og prosjektleder har hatt et møte med Kunnskapsdepartementet som ga negativ tilbakemelding på vårt ønske om å kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt. Prosjektet er i ferd med å gjennomføre lokale informasjonsmøter og har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra bedrifter. Prosjektet er også positivt mottatt hos mange landsomfattende bransjeorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Imidlertid er det en viktig utfordring å kunne oppnå forståelse og forhåpentligvis aktiv støtte hos sentrale næringsorganisasjoner som NHO og LO. Prosjektgjennomføringstid og kostnader Tidsplanen for prosjektet er å påbegynne arbeidet med å utarbeide detaljerte fagplaner til høsten, deretter etablere et selskap som ansvarlig søker og ha endelig søknad sendt til NOKUT innen 1.mars I beste fall kan godkjenning foreligge sommeren Som følge av at det videre prosjektarbeid vil være krevende, er det betydelig risiko for at det vil bli mer omfattende og kostbart enn forutsatt. Vi vil derfor undersøke alternative finansieringsmåter og finansieringskilder i løpet av sommeren og høsten. Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 4 108

109 Fremtidig organisering av fagskolene og prosjekt yrkeshøyskolen Fagskolene på Østlandet i har i de senere år samarbeidet om faglige, administrative og undervisningsmessige saker. Det er inngått et samarbeid om felles markedsføring med sikte på å styrke rekruttering til fagskolene. Gjennom forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er det lagt opp til å kunne belyse muligheter for forbedret undervisningstilbud, styrking av fagmiljø, mulige stordriftsfordeler og andre synergieffekter ved et styrket samarbeid mellom fagskolene. Videre er det behov for å avklare hvorledes en yrkeshøyskole kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeid på Østlandet. Det kan vise seg hensiktsmessig at det nye selskapet kan få en koordinerende rolle og være et formelt samarbeidsorgan i utviklingen av et tettere samarbeid mellom fagskolene. Dette vil bli nærmere vurdert i det videre prosjektarbeidet. 4. Forslag til etablering av selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 4.1 Formelle krav til søker om ny høyskoleutdanning For å kunne få godkjent et nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som skal gi formell bachelorgrad, må det søkes NOKUT om en ny høyskoleutdanning. I henhold til lov om universiteter og høyskoler, heretter kalt høyskoleloven, skal høyskoler ledes av et styre som øverste organ. Alle beslutninger truffet av andre enn styret, skal treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Høyskoleloven krever at styret skal ha representasjon fra studenter og ansatte og ha minst fem medlemmer. NOKUT krever at høyskoleloven oppfylles og at ansvarlig søker skal være et selvstendig rettssubjekt. Styret for høyskolevirksomheten være det samme som for rettssubjektet. Fagskolene eies av fylkeskommunene og er ikke selvstendige rettssubjekter slik NOKUT krever. For å kunne søke NOKUT om godkjenning av det nye høyere yrkesfaglige undervisningstilbudet som skal gi formell bachelor-grad, må det derfor etableres et selskap som ansvarlig søker. 4.2 Behovet for å etablere et selskap i prosjektets utviklingsfase Nødvendige godkjenninger og tillatelser kan vanligvis innhentes av den som står for gjennomføringen av forprosjektet. Forslag om selskapsetablering kan da fremmes etter at nødvendig godkjenning er oppnådd og det kan fremlegges sluttrapport og planer for å videreføre prosjektet. Det spesielle i dette forprosjektet er at fagskolene selv ikke kan være ansvarlig søker til NOKUT og at det derfor er behov for å opprette et nytt selskap før godkjenning kan foreligge. Når forprosjektet er fullført og godkjenning fra NOKUT foreligger, skal det fremlegges sluttrapport fra prosjektet med forslag til videreføring. Det skal fremlegges en mer omfattende sak til politisk Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 5 109

110 behandling som omfatter forslag til fremtidig organisering av Yrkeshøyskolen som en integrert del av en fremtidig fagskolestruktur på Østlandet, fremtidig lokalisering av driftsorganisasjon og undervisningstilbud, finansiering av pilotdrift inntil ordinære driftstilskudd kan mottas med mere. Saken til fylkeskommunene skal også omfatte en vurdering av fremtidig selskapsform i utdanningsselskapets driftsfase, herunder videreføring som aksjeselskap eller eventuell omdannelse til interkommunalt selskap (IKS) eller stiftelse Selskapets formål og aktivitet i utviklingsperioden bør derfor begrenses til det som er nødvendig å gjøre for å kunne imøtekomme de krav som NOKUT setter for å kunne bli godkjent utdanningstilbyder. Et selskap som risikerer å kunne bli avviklet, må heller ikke kunne påta seg økonomiske forpliktelser som det selv ikke er i stand til å kunne oppfylle med disponible tilskuddsmidler. Det vil kunne være hensiktsmessig at selskapet får en koordinerende rolle i utvikling av et tettere samarbeid mellom fagskolene (jfr. pkt.3 Prosjektutfordringer; fremtidig organisering av fagskolen og prosjekt Yrkeshøyskolen.). 4.3 Anmodning om å stifte selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Høyskoler som ikke er statlige, er oftest organisert som aksjeselskap eller stiftelser. Begge selskapsformene kan tilpasses høyskolelovens og NOKUTs øvrige krav til ansvarlig søker. En stiftelse har ingen eiere. Å kunne ha eiere som kan støtte prosjektet i forhold til sentrale utdanningsmyndigheter, finansieringsmessig og på andre måter, er av avgjørende betydning for å kunne få etablert en yrkeshøyskole (kritisk suksessfaktor). Gjennom et aksjeselskap kan fylkeskommunene utøve aktivt eierskap til selskapet og til prosjektets gjennomføring. På denne bakgrunn ber vi om at det etableres et aksjeselskap. Betegnelsen høyskole er lovbeskyttet i.h.t høyskolelovens 7-2. Derfor kan det nye selskapet ikke ta navnet Yrkeshøyskole før godkjenning fra NOKUT foreligger. Det betyr at det nye selskapet må ha et annet navn i utviklingsfasen og at navneendring kan skje når godkjenning foreligger. Selskapet bør stiftes med navnet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 4.4. Forslag til vedtekter NOKUTs regelverk er utformet for å vurdere og godkjenne søknader fra eksisterende undervisningsinstitusjoner som har eget undervisningspersonell og et etablert fagmiljø. Selskapets vedtektene bør være relativt generelt utformet slik at de imøtekommer de krav som NOKUT setter til ansvarlig utdanningstilbyder. Det henvises til vedlagte forslag til vedtekter i selskapet. For å få selskapet registrert i Brønnøysund, må det oppgis hvor selskapet har sitt forretningskontor. I utviklingsperioden vil selskapet ikke ha egne ansatte og det vil være derfor være praktisk at forretningskontoret legges til den av fagskolene som er prosjektansvarlig, for tiden Fagskolen Telemark. I vedlagte forslag til vedtekter er det derfor foreslått at selskapets forretningskontor inntil videre skal være i Porsgrunn kommune hvor Telemark Fagskole er lokalisert. Forretningsadressen Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 6 110

111 kan senere endres etter vedtak i selskapets generalforsamling (vedtektsendringer krever 2/3 flertall). Forslag til vedtektsendring kan fremmes av selskapets styre eller eiernes representanter på generalforsamlingen. I løpet av prosjektutviklingsperioden skal det utredes hvorledes en fremtidig Yrkeshøyskole bør organiseres som en integrert del av en fremtidig fagskolestruktur på Østlandet. Fremtidig lokaliseringsalternativ til driftsorganisasjon og undervisningstilbud for Yrkeshøyskolen bør deretter utarbeides og fremlegges til politisk behandling når forprosjektet er fullført og godkjenning fra NOKUT foreligger. 4.5 Forslag til inngåelse av utviklingsavtale Det bør inngås en utviklingsavtale mellom fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet om videreføring av forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» og etablering av selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS. Utviklingsavtalen bør regulere forholdet mellom fylkeskommunene som tegner seg for aksjer i selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS og som vedtar aksjonæravtalen. Det henvises til vedlagte forslag til utviklingsavtale. 4.6 Stiftelse av selskapet Det er behov for å stifte selskapet i løpet av 2.halvår 2015 for å holde nødvendig framdrift i prosjektet. Stiftelsesmøte kan avholdes etter at alle fylkeskommunene har fattet sine vedtak med hensyn til selskapsetablering Søknadsprosessen med NOKUT vil starte til høsten og fristen for endelig søknad til NOKUT er 15.februar Vedlegg 1. Utviklingsavtale Vedlegg 2 Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Forprosjekt Yrkeshøyskolen Øst Side 7 111

112 Utviklingsavtale vedrørende Videreføring av forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» og etablering av selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS mellom Østfold fylkeskommune org.nr Vestfold fylkeskommune org.nr Buskerud fylkeskommune org.nr Telemark fylkeskommune org.nr Oppland fylkeskommune org.nr Hedmark fylkeskommune org.nr Akershus fylkeskommune org.nr Oslo kommune org.nr

113 1. Innledning Fagskolene på Østlandet har igangsatt forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» for å kunne utvikle og tilby en høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå. For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i det videre prosjektarbeidet, har de samarbeidene fagskolene anmodet sine fylkeskommunale eiere om å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 2. Bakgrunn For å kunne få godkjent et nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som skal gi formell bachelor-grad, må det søkes NOKUT om en ny høyskoleutdanning. NOKUT krever at ansvarlig søker skal være et selvstendig rettssubjekt. Fagskolene eies av fylkeskommunene og er ikke selvstendige rettssubjekter slik NOKUT krever. For å kunne søke NOKUT om godkjenning, må det derfor etableres et selskap som ansvarlig søker. 3. Selskapets formål Selskapets hovedformål er å være ansvarlig søker til NOKUT av det nye høyere yrkesfaglige utdanningstilbudet som skal gi formell bachelor- grad og som utvikles gjennom forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst». I tillegg skal selskapet kunne ha en koordinerende rolle i arbeidet med å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom fagskolene. Selskapets formål og aktivitet skal begrenses til de utviklingsaktiviteter som er nødvendig for å imøtekomme de krav som NOKUT setter for å kunne bli godkjent utdanningstilbyder. Når forprosjektet er gjennomført og godkjenning fra NOKUT foreligger, skal det fremmes en ny sak til fylkeskommunene om senere etablering og drift av Yrkeshøyskolen. Saken skal omfatte forslag til fremtidig organisering, lokalisering, undervisningspersonell, finansiering av pilotdrift inntil ordinære driftstilskudd kan mottas med mere. Dersom godkjenning fra NOKUT mot formodning ikke skulle oppnås, at det skulle vise seg umulig å finansiere pilotdrift inntil ordinære driftstilskudd kan oppnås eller at Yrkeshøyskolen ikke kan realiseres av andre grunner, skal selskapet avvikles. 4. Aksjeselskapets navn Betegnelsen høyskole er lovbeskyttet. Derfor kan ikke navnet Yrkeshøyskole brukes før det foreligger godkjenning fra NOKUT. I utviklingsperioden er selskapets navn Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS. Navneendring kan skje når godkjenning fra NOKUT foreligger

114 5. Rettigheter til å tegne aksjer i Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Hver fylkeskommune har anledning til å tegne aksjer i selskapet for et beløp som tilsvarer 10% av tidligere bevilget tilskudd til forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst. Aksjene betales med tidligere bevilgede prosjektmidler. Hver aksje skal ha pålydende på kr. 1000,-. Oversikt over bevilgninger og rettigheter til å tegne aksjer Bevilgninger Antall aksjer Pålydende Beløp Østfold fylkeskommune kr. 25 aksjer a kr. 1000,- = Vestfold fylkeskommune kr. 25 aksjer a kr. 1000,- = Buskerud fylkeskommune kr. 25 aksjer a kr. 1000, - = Telemark fylkeskommune kr. 25 aksjer a kr. 1000,- = Oppland fylkeskommune kr. 10 aksjer a kr. 1000,- = ,- Hedmark fylkeskommune kr. 10 aksjer a kr. 1000,- = ,- Akershus fylkeskommune kr. 10 aksjer a kr. 1000,- = Sum bevilgninger kr. 130 aksjer a kr. 1000,- = ,- Dersom alle fylkeskommunene benytter seg av sin rett til å tegne aksjer, blir selskapets aksjekapital på kr ,- fordelt på 130 aksjer a kr 1000,-. Dersom ikke alle fylkeskommunene benytter seg av rettighetene til å tegne aksjer, reduseres selskapets aksjekapital til det beløp som det er tegnet aksjer for. Oslo kommune skal ha anledning til å kunne behandle saken om tilskudd til forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst påny. Dersom det skulle foreligger vedtak om slikt tilskudd innen 30.november 2015, skal Oslo kommune ha de samme rettigheter til å tegne aksjer som de øvrige fylkeskommunene. I så fall økes selskapets aksjekapital med 10 % av tilskuddet fra Oslo kommune. 6. Selskapets styre Styret har ansvar for å videreføre forprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» inntil prosjektet er fullført og godkjenning fra NOKUT foreligger. Styret skal sørge for at det utarbeides prosjektrapport med konkrete forslag til etablering og drift av yrkeshøyskolen, herunder lokalisering og finansiering, og at denne fremlegges til politisk behandling i fylkeskommuner som er eiere i selskapet. Dersom det gjennom prosjektarbeidet skulle oppstå endrede forutsetninger som gjør det lite formålstjenlig å fortsette prosjektarbeidet, skal selskapets styre sørge for at selskapet oppløses etter aksjelovens bestemmelser om frivillig avvikling. For øvrig har styret ansvar for å drive selskapet i samsvar med aksjeloven, høyskoleloven og annet lovverk

115 7. Forholdet mellom selskapets styre og fylkeskommunene som eiere Styret i hver fagskole skal fremme skriftlig forslag til oppnevning av ett styremedlem til sine fylkeskommunale eiere. Hver av eierne har rett til å foreslå ett styremedlem i selskapet når valg finner sted på selskapets generalforsamling. Styret skal innkalle til generalforsamling med seks ukers innkallelsesfrist slik at eierne får anledning til å behandle generalforsamlingssakene før den ordinær generalforsamlingen finner sted. Styret skal sørge for at selskapets drives i samsvar med denne utviklingsavtalens bestemmelser. 8. Økonomiske forhold Styret skal ikke påta seg forpliktelser utover utviklingsperioden. Dersom NOKUT som forutsetning for å gi godkjenning krever at det må inngås avtaler som medfører forpliktelser utover utviklingsperioden, skal avtalene gjøres betinget av at fylkeskommunene senere vedtar å etablere permanent drift av Yrkeshøyskolen. Dersom slike avtaler skulle medføre kostnader utover utviklingsperioden, skal det foreligge skriftlige avtaler med fagskolene om at slike kostnader skal dekkes over fagskolenes driftsbudsjetter. Selskapet skal ikke kunne oppta lån. 9. Utviklingsavtalens varighet Denne utviklingsavtalen er gjeldende i prosjektutviklingsperioden for prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» inntil godkjenning av den nye bachelorutdanningen er godkjent av NOKUT og det er fremlagt sluttrapport til fylkeskommunene med forslag til fremtidig organisering, lokalisering, ansettelse av personell, finansiering pilotdrift, samarbeidsavtaler og andre nødvendige avklaringer vedrørende permanent drift av yrkeshøyskolen. Nåværende tidsplan for prosjektet er å sende søknad til NOKUT i februar 2016 med sikte på å kunne oppnå godkjenning innen utgangen av Denne tidsplanen kan vise seg å være for optimistisk slik at utviklingsperioden må påregnes å kunne ha varighet ut året Deretter skal det fremlegges sluttrapport og fremmes ny sak til behandling i fylkeskommuner som er eiere. Dersom prosjektet ikke skulle være fullført som forutsatt innen utgangen av 2018, skal selskapet styre sørge for at det utarbeides en prosjektrapport som viser status og gjenstående aktiviteter slik at de fylkeskommunale eierne kan ta stilling til om prosjektet skal avvikles eller videreføres

116 10. Avtalens ikrafttredelse Denne utviklingsavtalen gjelder fra vedtak om godkjenning foreligger fra eierne i selskapet. Dato..... Østfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune. Telemark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune.. Akershus fylkeskommune Oslo kommune 5 116

117 Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 1. Selskapets navn Selskapets navn er Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS. 2. Formål Selskapets formål er høyere yrkesfaglig utdanningsvirksomhet. 3. Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Porsgrunn kommune. 4. Selskapets aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr. fordelt på 130 aksjer pålydende kr 1000,-. Selskapet skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 5. Aksjonærkrets Bare fylkeskommuner samt Oslo kommune kan være aksjonærer i selskapet. 6. Aksjenes omsettelighet Aksjene i selskapet kan ikke omsettes eller overdras til andre. 7. Innløsning av aksjer Aksjonærene kan kun kreve innløsning av sine aksjer etter aksjelovens Selskapets styre Selskapets styre skal ha fra 6-10 medlemmer og være sammensatt i samsvar med høyskolelovens krav til styrerepresentasjon. 9. Ordinær generalforsamling Ordinær generalforsamling skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med seks ukers skriftlig varsel. Den ordinære generalforsamlingen skal behandle følgende saker: 1. Godkjenning av årsberetning, årsregnskap og resultatdisponering. 2. Godkjenning av honorar til styret og til revisor 3. Valg av styremedlemmer. 4. Andre saker som skal behandles av generalforsamlingen i henhold til aksjeloven. 10. Anvendelse av overskudd Selskapet skal ikke kunne utdele utbytte. Årsoverskudd skal overføres til selskapets egenkapital

118 11. Eventuell oppløsning av selskapet Dersom selskapet det blir besluttet å avvikle selskapet, skal dette skje i samsvar med aksjelovens bestemmelser. Eventuelle resterende disponible midler skal fordeles pro rata mellom eierne i henhold til eierandeler. 12. Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling innkalles med minst tre ukers varsel og holdes når styret finner det nødvendig eller når det til behandling av et spesielt angitt emne kreves skriftlig av revisor eller av aksjeeiere som representerer minst 20 % av aksjekapitalen. 13. Selskapets firma Selskapet firma tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Selskapet kan meddele prokura. 14. Forholdet til aksjeloven For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser. Utkast

119 Styret SÆRUTSKRIFT Saksnr.: Utvalg: Møtedato: Styret UTSKRIFT AV PROTOKOLL Til stede: Anders Bredesen, Lars Harald Lied, Rønnaug Egge Braastad, Kjell Melby, Inge Myklebust, Liv Kari Ringen, Knut Ole Rosted, Ola Skrautvol og Magnus Nilsen. Meldt forfall: Tore Gregersen og Turid Borud I tillegg møtte: Kari Nordskogen, Hilde Merete Støen, Trond Eftedal, Arne Høy, Monica Rustad, Frank Jørgen Vangen og Ivar Lien, FI Yrkeshøgskolen Øst - Opprettelse av ansvarlig søker (eget selskap) Fagskolene på Østlandet har søkt fylkeskommunene om å kunne igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøgskolen Øst», som har til formål å kunne utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årig fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Avklaring av finansiering av pilotdrift og ordinær driftsfase inngår også som del av prosjektet. Prosjektets opprinnelige formål var å etablere en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning, en såkalt «top-up» utdanning etter mønster fra Danmark. NOKUT opplyser at den danske utdanningen ikke er godkjent i Norge fordi fagskoleutdanningen er nivå 5.2 i nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og at bachelor-utdanninger skal være på nivå 6. NOKUT opplyser at vi først må søke om å etablere en ny 3-årig bachelor-utdanning (høgskoleutdanning) med nivå 6 for hele utdanningen. Deretter kan vi søke om overgangsordning fra dagens 2-årige fagskoleutdanning med sikte på å få godkjent en overgangsmodell, eksempelvis på ½ = 3 ½ år tilsvarende ordningen i Danmark. Det er besluttet å skreddersy den nye utdanningen til den kompetansen som byggenæringene trenger for å utvikle fremtidens byggenæringer. Bygg 21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringene, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring i årene framover. Å utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn er et av tiltakene i kompetansestrategien til samarbeidsprogrammet Bygg 21. I forprosjektet er det vurdert om ansvarlig søker kan være en stiftelse, et aksjeselskap, et interkommunalt selskap (IKS) eller en vertskommune. Av NOKUTs svar på vår henvendelse om dette, forstår vi at det vil være uproblematisk med et aksjeselskap eller stiftelse som ansvarlig Fagskolen Innlandet, Teknologivn. 12, 2815 Gjøvik T: , F: firmapost@fagskolen-innlandet.no 119

120 Fagskolen Innlandet Side 2 av 3 søker. Videre forstår vi det slik at et vertskommunesamarbeid ikke vil kunne tilfredsstille de formelle kravene som stilles. Et aksjeselskap er en vanlig organisasjonsform for private høgskoler som enkelt kan tilpasses høgskolelovens krav om styret som øverste organ med mere. En stiftelse er også uproblematisk i forhold til høgskolelovens krav og er relativt mye brukt av høyere utdanningsinstitusjoner. Imidlertid har en stiftelse ingen eiere. Å ha eiere som kan støtte prosjektet i forhold til sentrale utdanningsmyndigheter, finansieringsmessig og på andre måter, er kritisk suksessfaktor for «Yrkeshøgskolen». Gjennom et aksjeselskap kan fylkeskommunene utøve aktivt eierskap til prosjekt «Yrkeshøgskolen Øst». På denne bakgrunn anbefales det at det etableres et aksjeselskap som ansvarlig søker av det nye utdanningstilbudet. Det er behov for å stifte selskapet i løpet av 2.halvår Stiftelsesmøte kan avholdes når alle fylkeskommunene har fattet sine vedtak med hensyn til selskapsetablering. Andre samarbeidsforhold mellom fagskolene Mulighetene for at Yrkeshøgskolen kan være et samarbeidsorgan mellom fagskolene på Østlandet, skal vurderes som del av forprosjektet. Som en følge av at fylkeskommunene nylig har behandlet høringsuttalelser til NOU en hvor det er foreslått at eierskapet til fagskolene skal overføres til staten, vil denne prosjektaktiviteten ikke kunne utføres før det foreligger klare signaler fra fylkeskommunene. Det er behov for å avklare hvorledes en yrkeshøgskole kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeidet på Østlandet og kunne ha en koordinerende samarbeidsrolle. For ytterligere opplysninger vises det til vedlagte fyldige utredning fra prosjektleder. Rektor foreslår slikt V E D T A K Styret ved Fagskolen Innlandet anmoder Oppland, Hedmark og Akershus fylkeskommuner om å slutte seg til de forslag som er foreslått overfor og ytterligere begrunnet i prosjektleders utredning. Ivar Lien 120

121 Fagskolen Innlandet Side 3 av 3 Styrebehandling /15 Yrkeshøgskolen Øst - søknad til eierne om opprettelse av ansvarlig søker (eget selskap) Rektor ga en kort orientering om status, og bakgrunnen for at saken om opprettelse av ansvarlig søker kommer opp nå. Dette er et av de krav NOKUT stiller til tilbydere av tertiærutdanninger. Styret tok orienteringen til etterretning, men understreker at under etableringen er Skien forretningsadresse. På et senere tidspunkt kan forretningsadressen endres om styret for Yrkeshøgskolen Øst eller eierne foreslår dette til behandling i generalforsamlingen. VEDTAK: Styret slutter seg til saksutredningen om Yrkeshøgskolen Øst, med følgende merknad: I etableringen er Skien forretningsadresse. På et senere tidspunkt kan forretningsadressen endres om styret for Yrkeshøgskolen Øst eller eierne foreslår dette til behandling i generalforsamlingen. Med dette tillegget anmodes Oppland, Hedmark og Akershus fylkeskommuner om å slutte seg til de forslag som er foreslått i saken og ytterligere begrunnet i prosjektleders utredning. Rett utskrift Ivar Lien 121

122 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Plan for styrket samarbeid skole-, næringslivs, -universitets- og høyskolesektoren Innstilling 1. I forbindelse med revidering av planprogrammet innen utgangen av 2016, vurderes behovet for en egen regional plan for utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling. 2. Det utarbeides samarbeidsavtaler med de ulike kunnskapsmiljøene og næringsaktørene i Akershus og fylkesadministrasjonen på overordnet nivå. 3. Konferanse med næringslivet, NMBU, HIOA samt forskningsmiljøene avholdes i 2016 og sees i sammenheng med utviklingen av fremtidens skole (20-år perspektiv saken). I etterkant av høstens valg oppnevnes to representanter fra fylkestinget som deltar i planleggingen gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe sammen med representanter fra avdeling for videregående opplæring, avdeling fra plan, næring og miljø, samt prosjektleder i fremtidens skole (20-års perspektiv saken). 4. Styrking av samarbeidet mellom skole- næringsliv universitets- og høyskolesektoren blir en del av fokus i plan for Yrkesfagløftet og utarbeidelse av skolen i et fremtidsperspektiv (20-år perspektiv saken). 5. Muligheter for Teach First i Akershus vurderes i forbindelse med opprettelse av ny videregående skole på Fornebu. Sammendrag Rådmannen ser behov for å gjøre en helhetlig vurdering av arbeides som gjøres innen området samarbeid mellom skole-næringsutvikling-høyere utdanning. Arbeidet med revidering av 122

123 planstrategien fremover vil gi et godt fundament for å sikre at fylkeskommunen fremstår som en samlet og seriøs aktør i møte med de ulike samarbeidspartene. Fylkeskommunen har ulike avtaler med flere aktører. Det er behov for å formalisere samarbeidet på overordnet nivå slik at fylkeskommunen fremstår som en enhetlig aktør. Styrking av samarbeidet mellom skole- næringsliv- universitet- og høyskolestektoren er sentralt i utarbeidelsen av strategi for fremtidens skole og for yrkesfagløftet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det er fra politisk hold kommet bestilling på flere ulike saker i skjæringspunktet mellom utdanning og næringsutvikling og arbeidslivets behov, samt samarbeid med universitet- og høyskolesektoren: 16/14 Interpellasjon fra repr. Øyvind Rideng (H) om helhetlig styrking av samarbeid mellom skole og næringsliv i Akershus - Saksprotokoll i Fylkesting : «Allikevel er det behov for å se helhetlig og samlet på det samarbeidet fylkeskommunen har med næringslivet, både i forhold til elever og lærere enten det dreier seg om yrkesfag eller studiespesialiserende. Jeg vil derfor be fylkesrådmannen se på muligheten av å arrangere en konferanse med næringslivet, NMBU, HIOA samt forskningsmiljøene i fylket for å se nærmere på mulighetene representanten Øyvind Rideng trekker opp i sin interpellasjon. I tillegg ber jeg om at det legges frem en sak på bakgrunn av interpellasjonen og svaret i løpet av første halvdel 2015.» Vedtak FU : «1. Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling utarbeides parallelt med prosjektet den framtidige skolestrukturen i Akershus i et 20- årsperspektiv.» Verbalforslag i forbindelse med sak 111/14, FT : «16. Det er et mål å styrke realfags-kompetansen i de videregående skolene og å ha en større utveksling av lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv.» Rådmannen ser behov for å sammenstille bestillingene og gjøre en helhetlig vurdering av arbeidet som gjøres innen dette området. Arbeidet med planstrategien fremover vil gi et godt fundament for å sikre at fylkeskommunen fremstår helhetlig i møte med de ulike samarbeidspartene. Problemstillinger og alternativer Samarbeid skole-næringsliv- universitet- og høyskolesektoren Etablering av nye møteplasser for elever, studenter, forskere og næringslivet er et kontinuerlig arbeid, der kommuner, universitet- og høyskolesektoren, bransjeorganisasjonene, opplæringskontorer og enkeltbedrifter er sentrale medaktører. Det er etablert flere 123

124 samarbeidsarenaer med de ulike aktørene i Akershus. Mange av disse er lokalt forankret og tilpasset ut fra næringslivets struktur og skolens utdanningsprogrammer. Samtidig ligger det et potensial i å utnytte noen av disse arenaene bedre, og i å formalisere samarbeidet på et overordnet nivå. Som omtalt i saken «Skolestruktur i et 20 - års perspektiv fase 1», er det behov for at samarbeidet mellom videregående skoler og kunnskaps- og forskningsmiljøer settes i system gjennom en tettere oppfølging av kunnskapsmiljøene. Samhandling mellom skole, næringsliv og kunnskapsmiljøene i Akershus er en forutsetning for å møte behovet for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. Dette blir i dag ivaretatt dels i avtaler med fylkeskommunen og dels i avtaler mellom enkeltskoler og kunnskapsmiljøer. Konkrete eksempler er UngForsk, Forskningsdagene ved universitetene og høgskolene i området. Skolene inviteres til å delta på ulike arrangementer, og fylkeskommunen deltar i World Skills (nasjonale/internasjonale yrkesfagkonkurranser). I tillegg er Ungt Entreprenørskap bredt forankret i videregående skolene. Regional plan for utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling var det i fylkesutvalget oppe en sak om oppfølging av regional planstrategi. Der fremkom det under temaområde utdanning og næringsutvikling følgende: Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling Det ble våren 2012 utarbeidet et planprogram som fylkesutvalget 7. mai 2012 vedtok å sende på høring fram til september Et endelig planprogram er ennå ikke vedtatt. Avvik: Arbeidet med planen har blitt stilt i bero i påvente av at prosjektet om utredning og vurdering av den framtidige skolestrukturen i Akershus i et 20-årsperspektiv blir gjennomført. Arbeidet om framtidig skolestruktur og utformingen av den regionale planen vil gjennomføres parallelt. Det videre arbeidet med den regionale planen skal gjenopptas så raskt som mulig. Planarbeidet skulle opprinnelig være ferdigstilt høsten Avdeling for videregående opplæring har i perioden blant annet utarbeidet Plan for videregående opplæring og et grunnlagsdokument for realiseringen av Den gode akershusskolen. Videre arbeides det nå med strategi for Yrkesfagløftet. Samarbeid med næringslivet og med universitet- og høyskolesektoren står sentralt i disse planene. Arbeid med regional plan er ikke blitt ivaretatt. Hospiteringsordningen Fylkeskommunen er med i den nasjonale utprøvingen av hospiteringsordninger ( ). Lærere som hospiterer i bedrift får oppdatert egen fagkompetanse, og instruktører som hospiterer i skole får kunnskap om den skolebaserte delen av opplæringen og får økt sin veiledningskompetanse. Dette bidrar til å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Akershus var i 2014 det fylket med høyest antall deltakere i utprøvingen. Etter- og videreutdanning av ansatte i skolen I «lektor-2-satsingen» kommer representanter fra næringslivet inn i skolen og bidrar i undervisningen. Dette er en viktig arena for å motivere flere personer med erfaring fra næringslivet til å søke stillinger i videregående skole. I tillegg er hospitering og andre samarbeidsformer mellom skole og næringsliv en viktig rekrutteringsarena generelt. Det er i utgangspunktet krav om pedagogisk kompetanse for å arbeide i skolen, men Akershus 124

125 fylkeskommune har gode ordninger for kompetanseheving for ansatte som mangler dette. Den fylkeskommunale veiledningsordningen for nye lærere, hvor vi har opparbeidet et godt samarbeid med Universitetet i Oslo (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) og Høgskolen i Oslo og Akershus (Institutt for yrkesfaglærerutdanningen) er ett eksempel. Skreddersydde tiltak for å kvalifisere ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning er et annet. Fagnettverkene for programfaglærerne er en annen arena for kompetansedeling og -utvikling som strekker seg ut mot og henter ressurser inn fra bransjene. I tiden framover vil det fra fylkesrådmannen bli lagt større forventinger og støtte til slikt samvirke mellom fagmiljøene i skolen og de respektive bransjene. Teach First Teach First Norway er et spesialdesignet 2-årig ledelsesutviklingsprogram som kombinerer lærer- og lederopplæring. Programmet er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo, Universitetet i Oslo og Statoil som skal gi nyutdannede med master eller Phd innen realfag et toårig utviklingsprogram. Som Teach First-kandidat starter man med intensiv opplæring i Storbritannia på sommeren. Deretter underviser kandidatene i matematikk og naturfag ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler i Oslo, samtidig som de følger et krevende utviklingsprogram der de blant annet oppnår formell lærerkompetanse i løpet av det første året. Universitetet i Oslo ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning (ILS) står for et spesialtilpasset opplegg i Praktisk-Pedagogisk Utdanning (PPU). I løpet av det andre året følger kandidatene et program i regi av Statoil for å utvikle og styrke din lederkompetanse ytterligere. Ved fullført Teach First-program, er kandidatene garantert fast ansettelse i Osloskolen, og tilbud om et personlig jobbintervju i Statoil. Teach First Norway bygger på Teach First-programmet i England. Konseptet startet opprinnelig i USA, og har nå spredt seg til flere land rundt om i verden. Akershus fylkeskommune har ikke noe slikt samarbeid på nåværende tidspunkt, men rådmannen mener at dette kan være noe å vurdere i samarbeid med aktuelle aktører på Fornebu når ny videregående skole skal bygges der. Prosjekt til fordypning og kvalifisering av elever i overgang yrkesfaglig Vg2-Vg3 Målet om nye og flere læreplasser, gjennom bredere kontakt med næringslivet er sterkt forankret i samarbeidet mellom skoler og bedrifter innen faget Prosjekt til fordypning (PTF). PTF har blitt en svært viktig arena for å knytte til seg og rekruttere nye lærebedrifter, og samarbeidet med lokalt næringsliv gjennom PTF har ført til at stadig flere elever er ute i praksis i lokale bedrifter og kommunale institusjoner. Fire av de videregående skolene i fylket arbeider med kvalifiseringskurs for lærlinger i overgangen mellom Vg2 og lære. Disse har mulighet til å samarbeide med bedrifter som ikke ennå er godkjente som lærebedrifter, men som kan rekrutteres til å bli dette. Kursene har krav om praksis i bedrift, og skolene i de ulike regionene har i stor grad benyttet lokale krefter innen næringslivet i dette arbeidet. Bedrifter som har lærekandidater har også et potensiale til å bli godkjente lærebedrifter. Yrkesfagløftet 125

126 Samarbeid med aktører utenfor skolen med mål om å stimulere elever til å søke yrkesfag, se karrieremuligheter og gi motivasjon til å fullføre et opplæringsløp er et viktig satsingsområde i arbeidet med Yrkesfagløftet. Å bidra til å gi kunnskap om fremtidens yrkesliv og rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede i ungdomsskolen, og samarbeidet med kommunen rundt dette er sentralt. Kvaliteten på rådgivningen både i grunnskolen og i videregående skole er viktig, og oppdatert informasjon om arbeidsmarkedssituasjonen og behovet for fremtidig kompetanse er avgjørende for at ungdom gjør kvalifiserte valg. I tillegg til rådgivning er det viktig at bransjene, opplæringskontorene og offentlig sektor er i bedre kontakt med ungdomsskolene når det gjelder rekruttering til yrkesfag. Rekruttering av fremtidige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på næringslivet, politikerne og administrasjonen. Yrkesfagløftet fokuserer på å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus og det vil til høsten legges frem en egen strategiplan for satsingen. Fylkesrådmannens anbefalinger Samarbeid mellom avdeling for videregående opplæring og avdeling for plan, næring og miljø vil være sentralt i utarbeidelse av revidering av planprogrammet for å sikre en helhetlig tenking rundt samarbeid skole-, næringslivs-, universitets- og høyskolesektorene. Det vurderes slik at det er formålstjenlig å gjøre et grundig forarbeid før fremstøt overfor eksterne aktører intensiveres. Fylkeskommunen har mange gode samarbeidsavtaler og etablerte arenaer som bør videreutvikles. Saksbehandler: Beate Børja Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Utrykte vedlegg: 126

127 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 41/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Innstilling 1. Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune vedtas. 2. Sykkeltiltak som gjennomføres 2015 tas til orientering. Sammendrag Hovedmålet i sykkelstrategien er å øke dagens sykkelandel fra 3,5 % til 8%, som er det nasjonale målet. Dette er et ambisiøst mål, men er noe fylkeskommunen ønsker å oppnå for å styrke arbeidet med trafikksikkerhet, økt persontransport på sykkel og folkehelseperspektivet. Fylkeskommunen kan ikke nå dette målet alene, men kan bidra til å fremme sykkelbruken i Akershus ved å bruke sin rolle som regional utvikler, tjenesteleverandør, myndighetsutøver og arbeidsgiver. Sykkelstrategien har en omfattende kompleksitet, som stiller høye krav til tverrfaglig arbeid og kompetanse. Dette innebærer at i tillegg til fylkeskommunen og Statens vegvesen Region Øst, må kommunene ta sin del av ansvaret for å nå målet. Samarbeid med frivillige organisasjoner vil også være viktig i dette arbeidet. Sykkelstrategien består av fem hovedstrategier og disse skal ligge til grunn for fylkeskommunens prioriteringer av tiltak. Den første tiltaksplanen basert på denne strategien, legges frem i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen Vedlegg 2 gir en oversikt over sykkeltiltak som gjennomføres i Sykkelstrategien skal fra 2016 inngå i «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv for Akershus ». Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med Fylkestingets behandling av Årsbudsjett 2015 og økonomiplan fikk fylkesrådmannen i oppdrag å utarbeide en sykkelstrategi for Akershus. I pkt 2 i vedtaket 127

128 står det: «Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensialet for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektivet og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må ses i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan.» Sykkelstrategi for Akershus fylke , beskriver fylkeskommunens mål og strategier for satsing på sykkel fram mot Strategien skal ligge til grunn for fylkeskommunens prioriteringer av sykkeltiltak innenfor fylkeskommunens ansvarsområder, og skal følges opp med egen tiltaksplan som revideres hvert år som del av økonomiplanen. I sykkelstrategien er det tatt utgangspunkt i nasjonale og regionale mål, samt fylkeskommunens mål og strategier i vedtatte styringsdokument som Økonomiplan , Oslopakke 3, sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og folkehelsestrategien. Høringsforslag til «Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus» og arbeid med planen «Skolestruktur mot 2030», har også vært viktig grunnlag for utforming av strategien. I tillegg er det foreslått strategier for å få ansatte i fylkeskommunen og elever i videregående skole til økt bruk av sykkel. Sykkelstrategien skal fra 2016 inngå i «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Akershus ». Da skal strategien utvikles til å bli en sykkelstrategi for hele Akershus hvor statens, kommunenes og frivillige organisasjoners roller og ansvar må synliggjøres i større grad. For å få innspill og medvirkning i arbeidet, er det er avholdt møter med sykkelbynettverket og fylkeselevrådet. Kommunene som var representert er positive til innholdet i strategien, men fremhever at det er behov for en styrket innsats rundt vedlikehold av de fylkeskommunale gangog sykkelvegene. Fylkeselevrådet fremhever behovet for bedre tilrettelegging på skolene i form av åpne garderober, sykkelverksted, sykkelparkering og kart. Sykkel I strategien brukes definisjonen for sykkel slik det framgår av: Forskrift i krav til sykkel 2. Denne strategien omfatter ikke nye sykkel trender som f.eks el sykkel, skatebike og segway. Dette vil utredes nærmere i forbindelse med implementering av sykkelstrategien i «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ». Det er forventet en eksplosiv vekst innen el sykkel og det er viktig at det regionale planarbeidet tar høyde for dette. Sykkelanlegg I strategien brukes begrepet «sykkelanlegg» om strekningsvis fysisk tilrettelegging for sykling på eller langs offentlig veg, herunder sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelveg med fortau, sykkelekspressveg og sykkelgate. Sykkeltrase Sykkeltrase benyttes i hovedsak til enklere fysiske tilretteleggingstiltak som oppmerkede sykkelfelt i vegbanen, gruslagte sykkelveger/snarveger i naturområder, sykkelstier, tiltak som kan gi mye sykkel for pengene. En sykkeltrase kan også være sammenhengene kombinasjon av sykkeltraser og sykkelanlegg, med ulike kombinasjoner og grader av tilrettelegging tilpasset omgivelsene. I sykkelstrategien er transportsyklingen det prioriterte og omfatter bl.a. sykling til skole, jobb, trening og handleturer. Fritidssykling, som turer i marka, trening, sykkelritt og reiselivsbasert sykling er også omtalt i strategiene. 128

129 Sykkelstrategien for Akershus fylkeskommune følger opp nasjonal og regional sykkelstrategi med mål om at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 % av alle reiser innen Dette er et ambisiøst mål men er et mål fylkeskommunen ønsker å oppnå ved og aktivt bruke sin rolle som regional utvikler, tjenesteleverandør, myndighetsutøver, og arbeidsgiver. For å nå hovedmålet kreves styrket fokus på sykling i alle byområder og tettsteder, hvor sykkeltrafikken minst må dobles. I byene bør sykkelandelen være på % avhengig av lokale forhold. Spesielt er det viktig å satse på bybåndet fra Oslo til Ski, Lillestrøm og Asker og de regionale byene; Ski, Ås, Lillestrøm, Jessheim, Sandvika og Asker. Målsetningen om å øke sykkelandelen fra 3,4% til 8 % vil anslagsvis gi en årlig helsegevinst på 5,38 mrd. kr. i Akershus. Dette anslaget er basert på Statens vegvesen Håndbok V712, basert på beregninger fra helsedirektoratet. Da hovedmålet i strategien er satt til 2023, må det senere vurderes nye mål og en revidering av sykkelstrategien for perioden Trafikksikkerhet Ved sykkelstrategien er hovedfokuset å få flere til å sykle. Normalt vil all økning av trafikk kunne medføre flere ulykker, men denne økningen er sjelden lineær for sykkelulykker, noe vi også ser tendenser til i Region Øst. Årsaken kan antakelig forklares av «safety-in-numbers»- effekten, som er observert i en rekke land. Når antallet syklister øker, så øker ikke antallet ulykker tilsvarende risikoen per syklist går altså ned. Dette kan skyldes at syklistene blir med synlige i trafikkbildet. Samtidig er arbeidet med trafikksikkerhet for syklister viktig for folks sikkerhet og helse. Dette arbeidet må derfor være en integrert del av tilretteleggingen for økt sykkeltrafikk. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus har som ett av fire mål at «ingen syklist skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden ». Trafikksikkerhetsplanen og tiltak bygger opp om samme målsetning som sykkelstrategien. En økning av syklister nødvendiggjør og følges opp med ytterligere tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er viktig at vegmyndighetene ved planlegging og utforming av anlegg både ivaretar den reelle sikkerheten og den opplevde trygghetsfølelsen. Videre er mer kunnskap om trafikkregler og god forståelse av trafikkbildet avgjørende for bedre samspill mellom bilister, syklister og gående. Fem strategier med beskrivelse av aktuelle tiltak: 1. Løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører: I den plandialogen AFK har med kommunene og i plansaker skal sykkel løftes fram som et viktig tema. I 2015 løftes sykkel fram som et nytt temaområde i tilskuddsordningen for by og tettstedssatsningen. Fylkeskommunen skal være en pådriver overfor kommunene i deres planarbeid i utviklingen av sykkeltraseer fra tettsteder til friluftsområder og veilede om muligheter til finansiering gjennom friluftsmidler og spillemidler. 129

130 Fylkeskommunens skal være en pådriver overfor kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner for realisering av nærmiljøanlegg, idretts- og friluftsanlegg som tilrettelegger for sykkel. Fylkeskommunens skal i arbeidet med å fremme sykkel som en del av reiselivssatsingen være en pådriver, samarbeidspart og finansieringspart for grunneiere, næringslivet, kommuner og fylkeskommuner for å få realisert slike prosjekter. 2. Bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid Utarbeide en egen informasjons- og kommunikasjonsstrategi, rettet mot definerte målgrupper. Iverksette ulike kampanjer og aktiviteter parallelt med at det iverksettes tiltak for å utbedre infrastruktur og sykkelveier. Motivere og legge til rette for at nærmere 5000 ansatte skal kunne sykle på jobb og til møter. Motivere og legge til rette for at flest mulig av de i overkant av elevene i den videregående skolen skal kunne sykle til skolen 3. Lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. Bruke «Regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo» som førende for plassering av skolebygg og regionale anlegg for idrett og friluftsliv. I tråd med planen, lokalisere anleggene til de prioriterte vekstområdene hvor flest mulig kan gå eller sykle til dem. 4. Utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt Satse på sykkelveinett i byene og tettstedene i tråd med regional plan for areal og transport. Utvikle sykkeltraseer som binder sammen prioriterte byer og tettsteder. Trygging av skoleveger for de som bor i gang- og sykkel avstand. 5. Legge til rette for sykling fra dør til dør hele året Iverksette tiltak som utnytter potensialet for at flere kan kombinere sykkel og kollektivtransport, herunder tiltak som; innfartsparkering for sykkel, sykkelhotell, bysykkelordning, gratis sykkel på kollektivtransport, garderober og sykkelservice. Legge til rette for trygg parkering og garderobeanlegg i egne bygg og anlegg. Holde sykkelveger sikre og fremkommelige hele året. Iverksette tiltak som fremmer fremkommeligheten som kart, skilting, merking og lysregulering. Fylkesrådmannens anbefalinger 130

131 Fylkesrådmannen mener sykkelstrategien er et godt grunnlag for fylkeskommunens satsning på sykkel fram mot Den beskriver på en god måte hvordan fylkeskommunen kan bidra til å nå målet om at sykkeltrafikken skal utgjøre 8% av alle reiser inn Fylkesrådmannen vil understreke at dette målet er ambisiøst og at fylkeskommunen med sine ansvarsområder, ikke kan nå dette målet alene. Det må derfor etableres samarbeidsarenaer hvor fylkeskommunen, Statens vegvesen Region Øst, kommunene og frivillige organisasjoner er representert. Det er viktig at det høstes erfaring fra de kommunene og byene som har lyktes, både i og utenfor Akershus. I «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » vil kommunenes, statens og de frivillige organisasjonenes roller og ansvar for å nå hovedmålet bli nærmere beskrevet. Vedlegg 2 gir en oversikt over sykkeltiltak som gjennomføres i 2015 sortert under de 5 strategiene. Dette er en start på oppfølgingen av strategien. Den første tiltaksplanen som baserer seg helt på denne strategien, legges frem i forbindelse med behandling av økonomiplanen For å sikre en høy prioritet i det videre oppfølgingsarbeidet, bør ansvaret for oppfølging legges til en tverrfaglig gruppe på assisterende fylkesdirektør- og seksjonsledernivå i hele fylkesadministrasjonen. Saksbehandler: Nina Hanssen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Sykkeltiltak

132 Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Sykkel - det naturlige valget Fylkestinget