ALDERSPENSJON M MA A GG AA S I N E T. - alt om de nye pensjonsreglene fra januar Arbeidsgivers kontrolltiltak - særlig om GPS i yrkesbiler

Transkript

1 Kundemagasin Kundemagasin M MA A GG AA S I N E T ALDERSPENSJON - alt om de nye pensjonsreglene fra januar 2011 Arbeidsgivers kontrolltiltak - særlig om GPS i yrkesbiler Servering av alkohol - i forbindelse med yrkesreise, velferdstiltak og representasjon Nyheter fra statsbudsjettet hva kan du vente deg neste år?

2 L E D E R I N N H O L D Regnskapsbransjen - behov for endring av fokus? Tradisjonelt har regnskapsbransjen levert kunden et sett av historiske tall. Sett i lys av den teknologiske utviklingen og generelt økte forventninger blant kundene, kan man reise spørsmål ved om ikke bransjen bør utnytte mer av sin kompetanse til å skape merverdier for sine kunder. Dette innebærer for eksempel å bli en mer aktiv samtalepartner/veileder med fokus på bedriftens utvikling, styring og risikovurdering. 4 Arbeidsgivers kontrolltiltak - særlig om GPS i yrkesbiler - Datatilsynet svarer om GPS 8 Tiltak for å redusere bruken av kontante betalingsmidler Leif Arild Grytbakk Administrerende direktør I mange år har det vært snakket om å innføre mer automatiserte arbeidsprosesser, uten at det har skjedd de helt store endringer. Det brukes fremdeles svært mye tid til skanning og manuell bilagsregistrering. Innen 1. juli 2012 vil Staten kreve at alle inn- og utgående fakturaer skal være elektroniske. Dette vil sette fart på utviklingen, og både kommunesektoren og privat næringsliv vil trolig følge etter. Større grad av elektronisk bilagsflyt og nye «intelligente datasystemer» vil gjøre det mulig å foreta automatisert elektronisk bilagsbehandling, konteringsoppsett osv. De aktørene i regnskapsbransjen som er flinke til å tilpasse seg denne utviklingen vil kunne frigjøre tid til mer verdiskapende arbeid for sine kunder. 10 Regnskapsrapportering 12 Servering av alkohol 15 Effektivt årsoppgjør med Sticos 16 Statsbudsjettet for Forslag til endringer i skattereglene - Pensjon - nye regler om skattlegging fra januar Forslag til endringer i trygdereglene - Endringer i reglene for merverdiavgift 22 Årsoppgjørsarbeidet i praksis 23 Kursoversikt Sticos kurs høsten 2010 Arbeidsgivers kontrolltiltak - side 4 Det er en kjensgjerning at rekruttering til en bransje preget av manuelt arbeid og knappe tidsfrister har vært utfordrende i flere år. Gjennom endret fokus mot mer kompetansekrevende arbeidsoppgaver vil regnskapsbransjen kunne fremstå som en mer attraktiv arbeidsplass i fremtiden, også for de med høyskoleutdanning. 24 Årsregnskapsplikt kontra bokføringsplikt 26 Alderspensjon 30 Er web-basert programvare fremtiden? Statsbudsjettet for side 16 Det er viktig at aktørene i regnskapsbransjen arbeider aktivt med å videreutvikle og synliggjøre en spennende og vekstkraftig bransje, til glede både for næringen selv og brukerne av de tjenestene som tilbys. 32 Merverdiavgift for fjernleverbare tjenester 34 - Slik fikk vi frigjort tid Revisjonsplikten Mange venter i spenning på Regjeringens fremleggelse av proposisjon vedrørende et eventuelt fritak for revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Innstillingen er ventet på denne siden av årsskiftet og vil da kunne behandles i Stortinget i løpet av 1. halvår Et eventuelt fritak fra revisjonsplikten vil da tidligst kunne få virkning fra regnskapsåret Et ønske om forenkling og bedre rammevilkår for mindre bedrifter taler for en slik beslutning. 36 Nye navn i Sticos 38 IFRS for alle? Alt om nye pensjonsregler fra januar side 26 Fra motstanderhold hevdes det at en fjerning av revisjonsplikten vil kunne medføre en svekkelse av kontrollarbeidet som har til hensikt å hindre skatteunndragelser. Uavhengig av hva innstillingen måtte lande på, vil det også i fremtiden være behov for kompetente fagfolk som kan være samtalepartner for bedriftene i utviklingen av et bærekraftig næringsliv. UTGITT AV Sticos AS Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM Telefon: Faks: Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Photo Alto, Rasmus Kongsøre og Sticos AS Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS.

3 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L Arbeidsgivers kontrolltiltak - særlig om GPS i yrkesbiler Arbeidsgiver kan i forskjellige sammenhenger ha behov for å foreta kontroller som berører arbeidstaker eller for å lagre personopplysninger om sine ansatte. Det har etter hvert blitt vanligere å installere sporingsteknologi (GPS) i biler som benyttes i yrkessammenheng og dette har reist en rekke nye spørsmål. Vi ser her på hovedreglene for kontrolltiltak i arbeidslivet og de særlige problemstillinger som reises ved bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy. Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven 9-1. Bestemmelsen dekker en rekke forskjellige kontroll og overvåkningstiltak som alle vil ha ulikt formål. Som eksempel kan nevnes personalbehandling med tilgangskontroll, fraværsregistrering og lignende eller innsyn i arbeidstakers e-post. Kravet om saklig begrunnelse gjelder ikke bare i forhold til virksomheten, men også overfor den enkelte arbeidstaker som omfattes av tiltaket. Dette innebærer at et kontrolltiltak kan være berettiget overfor en gruppe av ansatte i virksomheten, men ikke overfor en annen. Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering i forhold til formålet med tiltaket. Av forarbeidene til bestemmelsen, fremgår at teknologiske, økonomiske, sikkerhetsmessige og arbeidsmiljømessige forhold alle kan være saklig grunnlag for kontrolltiltak. Videre må de tiltak som igangsettes være nødvendige og egnet til å oppnå de formål tiltaket er ment å dekke. For hvert tiltak skal det foretas en vurdering hvor arbeidsgivers behov vurderes opp mot arbeidstakers personverninteresser. Kontrolltiltak vil ikke være lovlig og kan ikke gjennomføres hvis formålet kan oppnås ved andre og mindre inngripende tiltak. Personopplysningsloven regulerer arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstaker i forbindelse med kontrolltiltak, jf. arbeidsmiljøloven 9-1 annet ledd. Alle opplysninger som har tilknytning til enkeltpersoner regnes som personopplysninger i denne sammenheng. Det er virksomhetens behandlingsansvarlige som skal overholde personopplysningslovens bestemmelser. Velger arbeidsgiver å sette bort behandling av personopplysninger, vil arbeidsgiver fortsatt være behandlingsansvarlig. Den som tar oppdraget vil være databehandler. Det skal i slike tilfeller inngås en databehandleravtale mellom partene, jf. personopplysningsloven 15. Sporingsenheter - GPS i tjenestebiler Datatilsynet opplever en stadig økning i henvendelser fra virksomheter og ansatte om bruk av sporingsteknologi i virksomhetenes kjøretøy. Sporingsanordninger som GPS gjør det mulig for arbeidsgiver å registrere kjøretøyets bevegelser. Dette gir detaljert informasjon om bilens posisjon på ethvert tidspunkt og dermed også hvor arbeidstaker befinner seg. Sporingsenheter (GPS) registrer opplysninger knyttet til enkeltpersoner og kommer derfor inn under personopplysningslovens virkeområde. Personopplysningsloven stiller da krav om gyldig behandlingsgrunnlag jf. 8. Behandling av opplysninger fra sporingsenheter bør som utgangspunkt basere seg på samtykke fra den enkelte arbeidstaker. Dette kan likevel være et vanskelig utgangspunkt, fordi arbeidstaker kan ha liten reell frihet i forhold til samtykke ovenfor arbeidsgiver. Denne type kontrolltiltak kan derfor baseres på en interesseavveining mellom virksomhetens behov og arbeidstakers personvern. Arbeidsgivers behov må veie tyngre enn hensynet til den ansattes personvern for at sporingsenheter skal kunne installeres. De ansattes tillitsvalgte skal tas med på drøftelse om innføring av denne type tiltak. Ved innføring av sporingsenheter i virksomhetens kjøretøy, har arbeidsgiver plikt til å informere de ansatte. Arbeidstaker skal ha informasjon om at det samles inn opplysninger, formålet med behandlingen og om opplysningene blir utlevert og i så fall til hvem. Informasjonen til arbeidstaker skal være tilstrekkelig til at denne er i stand til å ivareta sine rettigheter etter loven. Ved bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal det sendes melding til Datatilsynet før oppstart. Personopplysninger kan bare behandles i tilknytning til et klart angitt formål, jf. personopplysningsloven 11 b. Kontrolltiltaket må være egnet til å oppnå dette formålet og være saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Datatilsynets kontroll viser at det særlig er to formål som oppgis ved installering av sporingsenheter i kjøretøy: dokumentasjon ved elektronisk kjørebok og flåtestyring. Elektronisk kjørebok Formålet med elektronisk kjørebok er å oppfylle dokumentasjonskravene i skattelovgivningen. For arbeidsgiver og arbeidstaker vil det være å dokumentere at kjøretøyet ikke benyttes privat. Dokumentasjonen skal angi utgangspunktet for dagens kjøring, hvilket firma eller sted som er besøkt, hvor kjøringen avsluttes, samt kjørelengde ifølge kilometerteller. Med elektronisk kjørebok registreres bilens bevegelser med tidspunkt. Også registering av parkeringstid og sjåfør er vanlig. En elektronisk kjørebok kan gi muligheter for å lagre informasjon også ut over dette. Om lagring av personopplysninger fremgår følgende av personopplysningsloven 28: «Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Hvis personopplysningene deretter ikke oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes.» Formålet med kjørebok er å dokumentere at det kun har forekommet yrkeskjøring. Det er da naturlig å tolke dette slik at formålet er oppfylt når dokumentasjonsplikten opphører. Behovet for å lagre opplysninger vil dermed som utgangspunkt strekke seg parallelt med skattekontorenes adgang til å foreta bokettersyn eller tilsvarende kontroller. Bokføringsloven regulerer hva som er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale og burde kunne besvare spørsmålet om oppbevaringsplikt følger av lov i dette tilfellet eller om opplysningene skal slettes. Datatilsynet har bedt Skattedirektoratet om en tolkning i denne forbindelse og nylig fått tilbakemelding om at slik informasjon skal lagres i 10 år. Ved bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal det sendes melding til Datatilsynet før oppstart. Flåtestyring Flåtestyring kan være et behov for virksomheter som har flere kjøretøy ute som skal styres i forhold til behov. Formålet her er å effektivisere driften for å redusere virksomhetens kostnader. Sporingsenheten gir oversikt over hvor kjøretøyene befinner seg til enhver tid. Dette gir mulighet til å følge opp henvendelser og oppdrag på en effektiv måte. Ved flåtestyring vil det kun være bilens, og da også sjåførens, plassering i øyeblikket som er relevant. Lagring av opplysningene vil da ikke være nødvendig. Det er mulig for arbeidsgiver å velge løsninger som gjør at arbeidstaker ved behov kan foreta private ærend i løpet av dagen uten at dette registreres, for eksempel mulighet til å slå av sporingsenheten ved legebesøk eller lignende. Muligheten for arbeidstaker til å slå av sporingsenheten i slike tilfelle vil være et moment ved interesseavveiningen som foretas i forhold til lovligheten av kontrolltiltaket. I noen tilfelle ønsker arbeidsgiver å lagre personopplysninger som innhentes ved flåtestyring. Arbeidsgiver har da gjerne et ønske om å foreta en vurdering av om utnyttelsen av bilparken er optimal. >>> 4 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/2010 5

4 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L Formålet vil da være rasjonaliseringstiltak eller omorganisering av virksomheten. Ved ønske om lagring av personopplysninger til dette formålet må det foretas en konkret interesseavveining. Momenter ved vurderingen vil være nødvendigheten av tiltaket for virksomheten, hvor lenge personopplysningene skal lagres, samt de ansattes syn på registreringen. Andre formål Noen virksomheter ønsker sporingstiltak i kjøretøy som et sikkerhetstiltak. Dette kan særlig være aktuelt innen langtransport eller verditransport. Hensikten her er å vite hvor bilen befinner seg dersom denne blir stjålet, sjåføren utsatt for ran eller av annen grunn har behov for assistanse. Sporingsenheter med slikt formål installeres ofte etter anmodning fra de ansatte. I slike tilfelle er det ikke snakk om en kontinuerlig registrering av kjøretøyets bevegelser. Bilens posisjon registreres først når en situasjon inntreffer. Under slike forutsetninger vurderer ikke Datatilsynet dette som et kontrolltiltak. Sporingsenhetene kan ha muligheter for lagring av svært detaljerte opplysninger så som hastighet, drivstoffnivå, krappe svinger og tilsvarende. Det er vanskelig å se at innhenting av denne type opplysninger skal fylle vilkår for behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven 8. Det er arbeidsgivers ansvar til enhver tid å ha oversikt over hvilke opplysninger sporingsenheten registrerer og vite at disse er tilstrekkelige og relevante for det spesielle formålet som er angitt. Dokumentasjon og tilgangsstyring Virksomheten må før innføring av sporingsenheter ha et system for å håndtere de plikter som følger av regelverket ved innhenting og lagring av personopplysninger. Behandlingsansvarlig skal dokumentere tiltakene jf. personopplysningsloven 14. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for ansatte, eventuelt hos databehandler. Tiltak skal jevnlig evalueres for å vurdere om behovet fortsatt er tilstede. Hyppigheten av evaluering bør fastsettes ved innførsel av tiltaket. Behandlingsansvarlig skal også sørge for at personopplysninger ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Arbeidsgiver skal vurdere hvem i virksomheten som skal ha tilgang til personopplysningene.tilgangsstyringen skal vurderes separat for hvert enkelt kontrollformål og skal evalueres jevnlig. Virksomheten skal videre ha et system for avvikshåndtering hvor det fremgår hva som i denne sammenheng skal regnes som avvik og hvordan disse skal følges opp. Tekst: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling DATATILSYNET svarer om GPS Vi har tatt en prat med juridisk rådgiver Henok Tesfazghi i Datatilsynet, som har utarbeidet Datatilsynets veiledere for GPS-teknologi innen arbeidslivet. Sticos Magasinet stilte noen spørsmål rundt hvilke type henvendelser Datatilsynet får på dette området, om hvem henvendelsene kommer fra og om andre råd og tips vinklet opp mot GPS-overvåkning av arbeidstakere. Her er de svarene vi fikk: - Vi har svært mange henvendelser på dette området. I løpet av det siste året har dette tatt av, og vi i Datatilsynet prøver å gi mest mulig informasjon om regelverket som både arbeidsgiver og arbeidstaker må forholde seg til. Disse veilederne, som ligger på våre hjemmesider, er ment for at man enkelt skal få oversikt over hvilke rettigheter og plikter partene i en slik sak har. - For at Datatilsynet skal kunne gå inn i en sak og direkte vurdere om det som er gjort er korrekt eller galt, så må vi ta hensyn til alle forhold ved saken. Dette gjør vi ikke uten at vi har fått en formell klage inn til Datatilsynet. Ved formelle klager oppretter vi en sak på henvendelsen og følger alle de prosedyrer vi skal for å vurdere denne. Vi opplever at terskelen for å klage inn noe til oss er relativt høy, i alle fall i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hva spør arbeidstakere om? - Henvendelser fra arbeidstakere dreier seg i hovedsak om hvilke rettigheter de har, hvilke plikter arbeidsgivere har, og hva som er vanlig prosedyre ved innføring av overvåkingstiltak. Det kan f.eks. være en arbeidstaker som har fått «arbeidsbilen» tilbake fra service, og opplever at det er installert GPS. Vedkommende henvender seg til oss for å høre om dette er noe arbeidsgiver har lov til. Mange av arbeidstakeres henvendelser går på konkrete ting, om det er lovlig eller ikke, og man ønsker konkrete svar på disse spørsmålene. - I tillegg til henvendelser fra arbeidstakere har vi også henvendelser fra fagforeninger, tillitsvalgte og andre interesseorganisasjoner som synes regelverket er uklart og vanskelig å tolke og forstå. Vi har også spørsmål fra produsentene av programvaren som benyttes i slike installasjoner. Store forskjeller på virksomhetens størrelse - I forhold til henvendelser fra arbeidsgivere så opplever Datatilsynet at det er stor forskjell på mindre og større bedrifter. De største bedriftene har ofte ressurser til å holde seg godt informert om rettigheter og plikter, og er flinke til å avklare dette i forkant av et tiltak. For mindre bedrifter, som ikke er like godt organisert, kan ofte en egenrådig sjef igangsette overvåkingstiltak uten at verken ansatte er informert, eller at man har tenkt gjennom konsekvensene av dette i henhold til arbeidsmiljøloven eller personopplysningsloven. Når en arbeidstaker så oppdager dette, blir det ofte oppfattet som mistro og overvåking, og dermed har man en konflikt i gang. Arbeidsgivers hensikt På spørsmål om hva arbeidsgivere oppgir som hensikt med å innføre denne type overvåkingstiltak, så svarer Tesfazghi at det er hovedsakelig to typer overvåking i forbindelse med GPS: elektronisk kjørebok flåtestyring Mange ønsker i tillegg å bruke slike «verktøy» for rasjonalisering, samt for kommunikasjon og navigering. I de tilfeller hvor man ønsker å bruke det til å samle inn informasjon i forbindelse med rasjonaliseringstiltak, så er det viktig også å tenke på hva som skal skje når tiltaket er gjennomført. Er det fortsatt behov for datainnsamling, og hvordan og hvor lenge skal disse opplysningene oppbevares. Mange arbeidsgivere glemmer denne biten. Når man først har innført et GPS-overvåkingsverktøy, så tenker man ikke på at tiltaket løpende skal vurderes og evalueres for å se om formålet og hensikten med å fortsette med dette fremdeles er tilstede. Råd fra Datatilsynet På spørsmål om hva som er viktig å tenke på for arbeidsgiver som ønsker å innføre overvåking-/kontrolltiltak overfor sine arbeidstakere, så er det flere momenter Tesfazghi fremhever; det er viktig for arbeidsgiver å tenke på informasjonsplikten man har i forkant, at de ansatte skal tas med på drøfting, informasjon til tillitsvalgte og at alle parter skal være informert. Både for arbeidsgivere og arbeidstakere er alle plikter og rettigheter godt forklart i våre veiledere som dere finner på Datatilsynets hjemmeside. 6 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/2010 7

5 F A G A R T I K K E L Tiltak for å redusere bruken av KONTANTE BETALINGSMIDLER Fra 1. januar 2011 er det vedtatt diverse endringer i skatte- og avgiftsreglene som innebærer en innskjerping av muligheten til å betale med kontanter. Ifølge de nye reglene gis ikke næringsdrivende inntektsfradrag etter skatteloven 1 og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven 2 for kostnader, dvs. kjøp av varer og tjenester, som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over kroner. I tillegg kan privatpersoner som kjøper tjenester eller varer sammen med tjenester, bli gjort medansvarlig for skatt og merverdiavgift som ikke er innberettet av den næringsdrivende som leverer tjenesten. 3 Medvirkeransvaret gjelder for omsetning der kjøpesummen overstiger kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Finansdepartementet har med hjemmel i lovendringene sendt på høring forslag til endringer i skattebetalingsforskriften, skatteforskriften og merverdiavgiftsforskriften som utdyper de nye reglene. Vi skal i det følgende se nærmere på følgende punkter i forslaget: Hva menes med betaling via bank 456 Hva menes med kjøp av tjenester avgrensning mot rene varekjøp 7 Fastsettelse av hva som utgjør vederlaget og vederlagets størrelse som grunnlag for ansvarskrav mot kjøper 8 Hva menes med betaling via bank Det er kun ved betaling med kontanter at avskjæring av inntektsfradrag og merverdiavgiftsfradrag, samt medvirkeransvaret for skatt og merverdiavgift kan komme til anvendelse. Det vil si at ved betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, vil ikke avskjæringsadgangen og medvirkeransvaret være aktuelt. Det sentrale i forhold til om betalingen er skjedd via bank mv. er om oppgjøret er sporbart i ettertid. Det som må være sporbart for skatte- og avgiftsmyndighetene er hvem som er betaler og betalingsmottaker, opplysninger om beløpet og tidspunktet for betalingen. I forslaget er følgende betalingsmåter ansett å tilfredsstille vilkårene for betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling: Betaling fra konto til konto i bank mv. Betaling med kontantkort via betalingsterminal Betaling med kredittkort via betalingsterminal Elektronisk girering fra konto til konto der kjøper betaler selv via nettbank, SMS eller annen elektronisk betaling Blankettbasert girering, der kjøper enten benytter egenutfylt eller tilsendt giroblankett fra betalingsmottaker Krysset sjekk med den næringsdrivende som mottaker Betaling på annen måte til mottakers konto dersom banken mv. registrerer og oppbevarer opplysninger om beløp, betaler, betalingsmottaker og tidspunkt for betalingen Kontant betaling av fakturaen i banken Blankettbasert giro (egenutfylt eller tilsendt) som skjer gjennom betalingsformidler Krysset bankremisse rettet til den næringsdrivende, når denne kun kan heves ved innsetting på mottakers konto Tilsvarende gjelder for betaling via utenlandsk bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. Hva menes med kjøp av tjenester Medvirkeransvaret for skatt og merverdiavgift er i utgangspunktet begrenset til å gjelde kjøp av tjenester. Ved kjøp av blant annet håndverkertjenester vil ytelsen ofte inkludere en viss andel materialer, og det foreslås derfor at også varer kjøpt sammen med tjenesten omfattes av ansvarsregelen. Dette medfører at det må foretas en avgrensing mot rene varekjøp. Departementet foreslår følgende presiseringer i forskriften: Ved vurdering av hva som anses som varer og tjenester er definisjonene i merverdiavgiftsloven 9 lagt til grunn. Varer er fysiske gjenstander, herunder fast eiendom, og elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde. Tjenester er det som kan omsettes og som ikke er varer, herunder begrensede rettigheter til varer, og utnyttelse av immaterielle verdier Kjøp hvor varekjøpet utgjør det hovedsakelige elementet av leveransen, faller utenfor medvirkeransvaret. 1) Skatteloven ) Merverdiavgiftsloven 8-8 3) Skattebetalingsloven ) Finansdepartementets skatteforskrift Departementet legger til grunn at hovedsakelig-kriteriet er oppfylt når varen utgjør om lag 80 % av leveransen, fortrinnsvis vurdert i forhold til leveransens verdi Ved vurdering av om kjøpet er et rent varekjøp eller kjøp av varer sammen med en tjeneste skal det legges vekt på om det er en nær sammenheng mellom varen og den tjenesten som ytes, for eksempel ulike håndverkertjenester og bilreparasjoner, om tjenesteyter også er leverandør av varen, og om levering av varen og tjenesten har nær sammenheng i tid og funksjon. Fastsettelse av hva som utgjør vederlaget I forhold til medvirkeransvaret er en av utfordringene ved fastsettelsen av vederlaget muligheten til å dele opp fakturaen, slik at hver faktura kommer under grensen på kr ) Merverdiavgiftsforskriften 8-8 6) Skattebetalingsforskriften ) Skattebetalingsforskriften ) Skattebetalingsforskriften ) Merverdiavgiftsloven 1-3 første ledd bokstav b og c Ring for demonstrasjon Bestill eller mer Sticos informasjon. Hurtiginfo på F A G A R T I K K E L Departementet foreslår følgende presiseringer i forskriften: Flere betalinger som gjelder vederlag for samme leveranse skal anses som én betaling. Ved løpende eller periodiske ytelser, skal flere betalinger i samme kalenderår vurderes samlet. Betalinger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdrivende, for eksempel kjøp av frisørtjenester og andre tjenester som ikke er forankret i løpende kontraktsforhold, skal vurderes hver for seg ved anvendelsen av beløpsgrensen. Ikrafttredelse Høringsfristen for forslagene til forskriftsendringer er satt til 1. november. Det antas at endringene vil få samme ikrafttredelsesdato som de tilhørende lovendringene, dvs. 1. januar Tekst: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Sticos Hurtiginfo - straks det skjer Sticos Hurtiginfo holder deg informert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, merverdiavgift og personal. Med Sticos Hurtiginfo har du alltid oversikt over nyheter og endringer som er relevante for deg og din bedrift. 8 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/2010 9

6 P R O D U K T E R P R O D U K T E R REGNSKAPSRAPPORTERING enkelt, effektivt og oversiktlig Sticos Rapport gjør regnskapet lesbart! De fleste regnskapssystemer er gode på å registrere og behandle data, men mangler ofte gode rapporteringsmuligheter. Sticos Rapport dekker bedriftens behov for oversiktlige og lesbare rapporter. Produktet lanseres nå med ny funksjonalitet som gjør rapportering enkelt, raskt og oversiktlig! Sticos Rapport er vårt rapporteringsverktøy som dekker behovene for rapportering til hele bedriften. Du kan bruke programmet om du skal lage en presentasjon for styre og ledelse, om du skal presentere noe internt for ansatte eller overfor samarbeidspartnere, leverandører og andre eksterne forbindelser. Regnskapskontorer kan bruke verktøyet overfor klienter som skal ha rapporter om selskapets utvikling. Sticos Rapport gjør det enkelt å presentere regnskapstall - også overfor ikke-økonomer. Enkelt å komme i gang I Sticos Rapport er det enkelt å lese inn tall fra regnskapet. Du kan importere saldobalansen fra en tekstfil, og eventuelt justere regnskapstallene manuelt. I Sticos Rapport kan du blant annet produsere følgende rapporter: resultatutvikling omsetningsutvikling likviditetsreserve og egenkapitalutvikling kundefordringer leverandørgjeld utvikling av lønnskostnader resultatregnskap balanse nøkkeltallsrapporter for lønnsomhet, likviditet og finansiering resultat på avdelingsnivå Nyheter i Sticos Rapport 2.0 Import av regnskapstall kan gjøres fra flere perioder samtidig Støtte for rapportering på avdelingsnivå Avansert oppsett over hva som skal vises i rapportfila Nøkkeltallsrapportering Regnskapstall for 5 år tilbake i tid arkiveres Mine rapporter Når du kjører en rapport med egne filtre, tilpasninger, sorteringer osv. kan du lagre dette oppsettet. Dette gjør at du enkelt kan ta igjen egendefinerte rapporter senere, og du sparer tid neste gang du skal presentere den samme rapporten. Du bestemmer selv detaljnivå Du har mulighet til å kjøre rapporter både på avdelings- og kontonivå. Du bestemmer selv nivået for detaljer som skal vises i den enkelte rapport. Du kan legge inn kommentarer og forslag til tiltak i alle rapporter. Prøv Sticos Rapport - se hvor enkelt det er å komme i gang med lesbare rapporter. Lyst til å prøve? Ring oss på telefon STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

7 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L SERVERING AV ALKOHOL i forbindelse med yrkesreise, velferdstiltak og representasjon Det nytes alkohol i mange sammenhenger, og at det serveres alkoholholdig drikke i ulike anledninger i forbindelse med jobb er heller ikke uvanlig. I denne artikkelen vil vi komme med en enkel gjennomgang i forhold til gjeldende skatteregler når det blir servert alkohol i tilknytning til tjenestereiser, interne møter, velferdstiltak og representasjonstiltak. For en personlig næringsdrivende vil alkoholholdig drikke utover det som er normalt til måltidet, det vil si mer enn et par glass øl eller vin, anses som en privatutgift. Tilsvarende vil kjøp av tobakk og utgifter til alkohol utenom måltidene anses som en ikke fradragsberettiget utgift for den næringsdrivende. Interne møter Kostnader til interne møter, kurs mv. for personer knyttet til bedriften er skattemessig fradragsberettiget, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift annet ledd. Det er en forutsetning at kostnadene etter forholdene anses som rimelige og at møtet ikke har karakter av selskapelighet. Drikke til maten (mineralvann, øl eller vin) kan dekkes i et rimelig omfang når dette anses som en naturlig del av måltidet. Dekkes det alkoholholdig drikke utover det som er normalt til måltidet eller utenom måltidene, antas dette å være en privatutgift som skal innberettes som lønn. Som personer tilknyttet bedriften regnes eier, ansatt, styremedlem, aksjonær, samt representanter fra selskap i samme konsern. Det gis kun fradrag for utgifter som faller på de personer som i kraft av sine verv har rett til å være til stede, dvs. at det ikke gis fradrag f.eks. for deres ektefeller. I tillegg må kostnadene være dokumentert med bilag som angir formålet og hvem bevertningen omfatter, jf. Bokføringsforskriften Velferdstiltak Det karakteristiske ved velferdstiltak i bedriftens regi er at det er et fellesarrangement som henvender seg innad til de personer som er knyttet til bedriften og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. Eksempler på slike arrangement kan være firmafest, julebord, jubileumsfest for runde år i bedriften mv. Arrangementene vil normalt være skattefrie velferdstiltak for de ansatte, innenfor rammen av hva som er rimelig, jf. Finansdepartementets skatteforskrift Skattefritaket omfatter også deltakelse av den ansattes ledsager. I slike tilfeller vil nok betegnelsen «fri flyt» av alkohol gjelde uten at det medfører noen form for beskatning av de ansatte. Når det gjelder begrepet rimelig, må det ses i lys av hva som er vanlig i forretningslivet. Er arrangementet så eksklusivt at det ikke kommer inn under reglene for rimelig velferdstiltak, må de ansatte skattlegges som lønn for fordelen de har hatt ved å delta på arrangementet. Bedriften vil i et slikt tilfelle få fradrag for utgiftene som en lønnskostnad. Med hensyn til alkoholservering skal det relativt mye til for at arrangementet som sådan blir karakterisert som ikke-rimelig. Fradragsrett for arbeidsgiver Arbeidsgiver har i alminnelighet fradragsrett for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser og er knyttet til arbeidsgiverens inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder enten velferdstiltaket er skattepliktig for den ansatte eller ikke. Ved velferdstiltak som er skattemessig fradragsberettiget vil også kostnader til alkohol og tobakk normalt komme skattemessig til fradrag. Hvis det tiltaket som kostnadene dekker i seg >>> Vi vil blant annet se nærmere på hvilke tilfeller det foreligger fradragsrett for den næringsdrivende, og tilsvarende skattefri dekning for de ansatte, samt hvilke tilfeller som utløser beskatning hos de ansatte når bedriften dekker kostnader til alkohol i forskjellige sammenhenger. Tjenestereiser Når en ansatt eller en personlig næringsdrivende er på en tjenestereise/yrkesreise med overnatting, vil han etter nærmere vilkår ha krav på fradrag for reise-, diettog losjiutgifter. I et arbeidsforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker selv avtale hvordan utgiftene i forbindelse med tjenestereisen skal dekkes. Mange arbeidsgivere følger statens særavtaler for reiser. Satsene i regulativene har hittil i all vesentlighet blitt lagt til grunn for den skattemessige behandlingen. Dersom arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens faktiske utgifter i forbindelse med utøvelsen av arbeid, vil det foreligge en utgiftsrefusjon. Reise-, diett- og losjiutgifter på en tjenestereise som er refundert etter originalbilag vil være trekkfrie, skattefrie og fritatt for innberetning og arbeidsgiveravgift når vilkårene i skattebetalingsforskriften er oppfylt: Utgiftene dokumenters med kvittering eller annet originalbilag og Dokumentasjonen vedlegges arbeidsgiverens regnskap og Formålet med utgiftsdekningen samt arbeidstakerens navn fremgår av bilaget eller vedlegg til dette, eventuelt av reiseregning. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangement den reisende har deltatt på. Ved refusjon av bevertningsutgifter skal formålet med bevertningen og hvem bevertningen omfatter fremgå. Refusjon av private utgifter skal alltid behandles som lønn for arbeidstakeren. Hovedregelen er at utgifter til øl, vin, brennevin og tobakk regnes som en privatutgift. Arbeidsgivers eventuelle dekning av slike utgifter må derfor i utgangspunktet behandles som lønn. Det vil imidlertid stille seg annerledes for drikke til maten i et rimelig omfang når dette anses som en naturlig del av måltidet. I praksis betyr dette at et par glass øl eller vin til maten kan dekkes uten at arbeidstaker må skatte av fordelen. Dekkes det alkoholholdig drikke utover det som er normalt til måltidet, evt. at det dekkes alkohol utenom måltidene, anses dette som dekning av en privatutgift som den ansatte må skattlegges for. Det er ingen klar grense for hva som er «naturlig del av måltidet», men hvis vedkommende for eksempel besøker baren etter middag, vil dette måtte behandles som en privatutgift. Dersom arbeidsgiver dekker dette, skal fordelen behandles som lønn. 12 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

8 F A G A R T I K K E L Å R S O P P G J Ø R selv ikke anses som rimelig velferdstiltak, må det vurderes om kostnadene er fradragsberettigede etter andre regler, f.eks. som lønn, eller om kostnaden skal behandles som utbytte. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig del faller på de personene som er knyttet til bedriften. Dette gjelder også utgifter til alkohol, jf. ovenfor. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift Den andelen som faller på personer som ikke er knyttet til bedriften anses som ikke fradragsberettiget representasjon. Representasjon Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften, f.eks. kunder og andre forretningsforbindelser, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift Representasjonskostnader er som hovedregel ikke skattemessig fradragsberettiget, jf. skatteloven Etter Skattedirektoratets skatteforskrift gis det likevel fradrag for utgifter til «beskjeden bevertning» innenfor nærmere rammer. Tidligere har ett av vilkårene for fradragsrett vært at det ikke kunne serveres vin eller brennevin til maten. Forskriften er nylig endret slik at kostnader til servering av vin til måltidet gir fradragsrett på linje med kostnader til for eksempel øl innenfor fradragsrammen på kr 360. Dersom det serveres brennevin til måltidet vil det imidlertid ikke være fradragsrett for noen del av bevertningsutgiftene. Sticos Regnskapsmetodikk - sikker oppdragsstyring Integrert med Outlook For demo eller mer informasjon, ring eller se Full kontroll på oppdragsavtalene Ivaretar lovpålagte krav Enkelt i bruk Skatteplikt for mottaker. Selv om foretaket betegner en kostnad som representasjon og ikke krever fradrag for den, kan det bli spørsmål om å vurdere hvorvidt en ytelse innebærer en fordel som skal skattlegges hos mottakeren, f.eks. som lønn, utbytte eller fordel vunnet ved virksomhet, jf. skatteloven 5-1 og annet ledd. Merverdiavgift Det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på utgifter til servering av alkohol, enten serveringen skjer i tilknytning til representasjon, velferdstiltak, tjenestereiser eller møter mv. Dette følger av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven 8-3. I praksis vil slike utgifter kun gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift i de tilfeller serveringen omsettes videre avgiftspliktig til andre. Tekst: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtaler og oppdragsstyring. Du får en strukturert oppfølging av frister og plikter, samtidig som de lovpålagte krav blir ivaretatt. Enkelt, trygt og effektivt for deg og for kundene! EFFEKTIVT ÅRSOPPGJØR med Sticos Det er snart tid for årsoppgjør igjen. Vi har sett på noe av det som er verd å merke seg for det kommende årsoppgjøret, samt nyheter i årsoppgjørsprogrammet Sticos Årsoppgjør. Fra og med inntektsåret 2010 er det nye regler for verdsettelse av ikke utleide næringseiendommer. Ligningsverdi settes nå etter tilsvarende modell som for utleid næringseiendom, men hvor kvadratmeterleie må beregnes sjablonmessig ut fra fjorårets innrapporterte utleiepriser, type eiendom, størrelse og geografisk beliggenhet. Beregnet kvadratmeterleie vil bli gjort tilgjengelig på skatteetaten.no. Endringene innebærer at man skal utarbeide skjemaet RF-1098 Formue av næringseiendom for all næringseiendom som skatteyteren/selskapet eier, uavhengig av om eiendommen har vært utleid eller ikke. Unntak er utleieboliger, som skal beregnes etter de nye reglene for boligeiendommer, også i de tilfeller utleien skattemessig regnes som næringsvirksomhet. Det er ingen endring for ikke utleid næringseiendom i utlandet, som fortsatt skal verdijusteres etter takseringsreglene. Skjema RF-1098 har som følge av regelendringene fått nye poster for beregning av utleieverdi av ikke utleid næringseiendom. Sticos Årsoppgjør effektiviserer denne delen av rapporteringsplikten ved at du nå kan registrere opplysninger for fast eiendom i en egen fane i driftsmiddelkartoteket og få automatisk opprettelse av RF Faste opplysninger blir selvsagt tatt vare på ved årsrullering, slik at neste års jobb med RF-1098 blir minimalisert. Av andre nyheter i programmet kan vi nevne flere noter med formler, bedre konsernrapporter og flere kontroller i kontrollrapporten. Kjenner du til alle importfunksjonene i Sticos Årsoppgjør? For å effektivisere arbeidet kan du importere skjemaer og opplysninger mellom datasettene og fra Altinn, for eksempel: Fra ANS, KS og DA : - Deltakeroppgave Fra enkeltpersonforetak: - Ektefelleopplysninger og ektefelleposter fra felles virksomhet (næringsinntekt, personinntekt, inntekt fra utleie av eiendom, inntekt fra deltakerskjema m.v.) - Ektefellens inntekt og formue for felles skatteberegning Fra alle selskapstyper: - Kontoplan - Rapportoppsett for offentlig regnskap - Noter - Revisor - Regnskapsfører - Mor/datterselskaper til konsern Fra tekstfil: - Selskapsopplysninger - Saldobalanse Fra Altinn: - Preutfylte poster i personlig selvangivelse - Aksjonærer og aksjesaldo pr i fjor fra Aksjonærregisteret Har du spørsmål om Sticos Årsoppgjør? Ta kontakt med vår fagsupport på telefon STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

9 S T A T S B U D S J E T T E T - s k a t t e s a t s e r S T A T S B U D S J E T T E T - s k a t t e s a t s e r STATSBUDSJETTET FOR 2011 Regjeringen la 5. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for Vi redegjør her kort for de viktigste forslagene i budsjettet. Forslag til endringer i SKATTEREGLENE Blant de viktigste endringene på skatteområdet i statsbudsjettet for 2011 er økning i trygdeavgiften på pensjonsinntekt, innstramming i fritaksmetoden og at skattereglene for reisegodtgjørelse mv. frikobles fra statens særavtaler. 1) Foreslåtte endringer i skattesatser 2010 Forslag 2011 Trygdeavgift på pensjonsinntekt 3 % 4,7 % Toppskatt - Innslagspunkt i trinn 1 - Innslagspunkt i trinn 2 Personsfradraget - Klasse 1 - Klasse 2 Minstefradraget - Øvre grense lønnsinntekt - Øvre grense pensjonsinntekt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid, nedre grense kr kr Særfradrag for uførhet mv. kr kr ) Skattereglene for reisegodtgjørelse mv. frikobles fra statens særavtaler fra Godtgjørelse som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver knyttet til blant annet kost, losji og bruk av egen bil mv. på tjenestereiser, har lenge vært skattefrie innenfor vilkår og rammer i statens særavtaler (statens satser). Skattereglene bygger dels på henvisninger til statens regler for utgiftsgodtgjørelser, slik at skattefriheten automatisk tilsvarer nivået på disse godtgjørelsene. Dels er statens satser og vilkår innarbeidet i skattereglene uten at det er vurdert om godtgjørelsene bør være skattefrie eller ikke. På frivillig grunnlag legger også størstedelen av det private næringsliv statens satser til grunn for reisedekning mv. til ansatte, slik at denne koblingen mellom statsregulativ og skatteregler får virkning langt utover det offentlige. Finansdepartementet fremhever flere uheldige sider ved dagens kobling mellom skattereglene og statens særavtaler. På denne bakgrunn har Regjeringen bestemt at skattereglene for reisegodtgjørelse mv. frikobles fra statens særavtaler fra Skattereglene må dermed angi de skattefrie nivågrensene for de ulike godtgjørelsene. Disse grensene vil bli fastsatt i et samarbeid mellom departementet og Skattedirektoratet. De gjeldende, skattefrie nivågrensene videreføres i 2011 som selvstendige skatteregler, gjennom et rent teknisk grep. Frikoblingen krever ingen lovendring, men vil kreve tilpasninger i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. 3) Endringer i skattereglene for pensjonister. Se egen artikkel om dette på side 18. 4) Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området. Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området. Endringen betyr at personer som skatter til Norge og som ønsker å støtte en frivillig organisasjon i et EØS-land, kan få skattefradrag for gaven. Etter gjeldende rett gis skattyter inntektsfradrag med inntil kroner per år for pengegaver til frivillige organisasjoner i Norge som oppfyller nærmere lovbestemte vilkår. EFTAs overvåkingsorgan ESA har anført at den norske gavefradragsordningen er i strid med EØS-avtalens artikkel 40, fordi støtteordningen er utformet som et personskattetiltak som diskriminerer givere i Norge som vil støtte utenlandske organisasjoner. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å endre skatteloven slik at personer som skatter til Norge gis fradragsrett for gave gitt til tilsvarende organisasjoner innenfor EØS-området. Regjeringen foreslår også at Skattedirektoratet hvert år skal offentliggjøre en liste over hvilke frivillige organisasjoner som har mottatt fradragsberettigede gaver etter skatteloven 6-50, og samlet gavebeløp den enkelte organisasjon har mottatt. Regjeringen mener at det er uheldig at denne typen opplysninger om bruk av skattepenger er unndratt offentlig innsyn. Samtidig foreslår Regjeringen enkelte generelle innstramminger i fradragsordningen, gjennom en fjerning av fradragsretten for gaver til mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang. Etter gjeldende rett gis det også fradrag for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis forskriftshjemmel til å fastsette bestemmelser om hvilke områder innenfor kulturvern som skal kvalifisere for å komme inn under gavefradragsordningen. Bakgrunnen er at kulturbegrepene i Europa er mangfoldige og uoversiktlige, og det kan derfor være behov for å få en klar og stram nok avgrensing av hva som ligger i begrepet. Utvidelsen av ordningen til organisasjoner i EØS-området gis virkning allerede fra inntektsåret 2010, mens innstrammingene gis virkning fra inntektsåret ) Eiendomsskatt på næringseiendom Regjeringen foreslår å gi kommunene anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eiendomsskatteloven, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, for eksempel hoteller, butikker og kontorer, i tillegg til næringseiendom som i dag defineres som «verk og bruk». Kommunene vil fortsatt ha anledning til å skattelegge «verk og bruk» etter gjeldende regler. 6) Skatteoppgjør kan sendes ut i flere puljer Regjeringen foreslår å åpne for at skatteoppgjøret for personlige skattytere kan sendes ut i flere puljer enn de to man har i dag. Etter dagens system får personlige skattytere skatteoppgjøret enten i juni eller oktober. De aller fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni. De øvrige lønnstakerne og pensjonistene, samt personlige næringsdrivende og deres ektefeller, får skatteoppgjøret i oktober. Regjeringen mener det er rom for to til tre oppgjørspuljer mellom de to man har i dag, slik at flere av dem som i dag må vente til oktober kan få skatteoppgjøret tidligere. Regjeringen foreslår også å oppheve kravet om at skatteoppgjøret skal kunngjøres. Som følge av dette foreslår Regjeringen at beregningene i stedet knyttes til tidspunktet for når melding om skatteoppgjøret er sendt til skattyter. Regjeringen foreslår også å utvide klagefristen til seks uker og å videreføre 10. august som tidligste klagefrist for juni-oppgjøret. Restskatt vil forfalle med samme betalingsfrister som i dag, regnet fra når melding om skatteoppgjøret er sendt skattyter. Tidligst mulige forfallstidspunkt for restskatt vil fortsatt være 20. august. Tilgodebeløp skal utbetales skattyter så snart som mulig, og senest tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut. 7) Innstramming av fritaksmetoden Regjeringen foreslår å stramme inn fritaksmetoden, ved å unnta gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskaper som kvalifiserende inntekter etter skatteloven 2-38 andre ledd, jf. første ledd. Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler gi rett til fradrag etter de alminnelige reglene. Skattefriheten for gevinster ved slik realisasjon må ifølge Finansdepartementet ses på som et utilsiktet utslag av at fritaksmetoden er generelt utformet. Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i borettslag og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning som ikke tidligere har blitt skattlagt i selskapet eller hos eieren. Formålet med fritaksmetoden om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekt som skriver seg fra slik verdiøkning, skriver departementet i sin kommentar til forslaget. For å unngå uønskede tilpasninger i perioden fram til ikrafttredelse foreslår departementet at endringen skal gjelde fra 11. juni 2010, som er tidspunktet da forslaget ble gjort offentlig gjennom høringsnotatet. 16 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

10 S T A T S B U D S J E T T E T - p e n s j o n S T A T S B U D S J E T T E T - t r y g d e r e g l e r PENSJON - nye regler om skattlegging fra januar 2011 Forslag til endringer i TRYGDEREGLENE I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen endringer i skattereglene for pensjonsinntekt, som en tilpasning til pensjonsreformen som iverksettes 1. januar Hensikten er ifølge finansministeren å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 å utvide fedrekvoten fra 10 til 12 uker fra 1. juli Den samlede stønadsperioden utvides samtidig med én uke. I budsjettet foreslår regjeringen også å fjerne særreglene i dagpengeregelverket for mottakere over 64 år. Et mål med pensjonsreformen er at det skal bli mer lønnsomt å arbeide etter fylte 62 år. Regelverket for ny alderspensjon i folketrygden legger derfor til rette for at en kan kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. I tillegg styrkes sammenhengen mellom pensjonsgivende inntekt og framtidig opptjening av pensjonsrettigheter. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle pensjonssystemet som er basert på at man i stor grad enten jobber eller tar ut pensjon. Regjeringen mener derfor det er helt nødvendig å endre skattereglene for pensjonister. I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes av et nytt skattefradrag. Skattefradraget utgjør maksimalt kroner og nedtrappes med en sats på 15,3 prosent av pensjonsinntekt mellom kroner og kroner, og med en sats på 6 % av pensjonsinntekt høyere enn kroner. Skattefradraget vil være utfaset ved samlet pensjonsinntekt på kroner. Departementet foreslår at maksimalt skattefradrag og de to inntektsgrensene for nedtrapping av fradraget skal fastsettes årlig av Stortinget. Nedtrappingssatsene skal derimot ikke reguleres årlig, og departementet foreslår derfor at disse inntas i den nye lovbestemmelsen. Bestemmelsene foreslås å tre i kraft 1. januar Skattefradraget skal fastsettes uavhengig av en eventuell ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister skal få hvert sitt fradrag. Regjeringen foreslår også at trygdeavgiften på pensjonsinntekt mv. økes til 4,7 %, og at særfradraget for alder oppheves. Eksempel på beregning av skatt for pensjonister med forslag til 2011-regler: Personinntekt Grunnlag Skatt Pensjonsinntekt Lønnsinntekt Trygdeavgift (4,7 % av ,8 % av ) Alminnelig inntekt Pensjonsinntekt Lønnsinntekt Kapitalinntekt Minstefradrag ( *0, *0,36>75 150) Alminnelig inntekt Personfradrag Grunnlag for skatt på alminnelig inntekt Skatt på alminnelig inntekt (28 % av ) Samlet skatt Trygdeavgift Skatt på alminnelig inntekt Skattefradrag ,153*( )- 0,06*( ) Samlet skatt Finansdepartementet har kommet med enkelte beregningseksempler for ulike pensjonister som viser endringer i skatt fra nåværende regler til foreslåtte regler. Foreldrepermisjon utvidelse av fedrekvoten fra 1. juli 2011 Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med 2 uker, fra 10 til 12 uker. Utvidelsen gjennomføres ved at den samlede stønadsperioden forlenges med én uke og at ytterligere en uke innenfor gjeldende permisjonsperiode blir forbeholdt far. Den samlede permisjonsperioden blir etter dette 47 uker ved 100 % dekningsgrad og 57 uker ved 80 % dekningsgrad. Endringen foreslås gjort gjeldende for fødsler og omsorgsovertakelser som skjer fra og med 1. juli Regjeringen foreslår også at fedre som har egen opptjening av rett til foreldrepenger, i tilfeller der mor mottar uførepensjon, skal gis rett til å ta ut foreldrepermisjon med tilsvarende lengde som fedrekvoten. Denne gruppen fedre har ikke rett til permisjon i dagens ordning. Endringen foreslås gitt virkning fra 1. juli Dagpenger ved arbeidsledighet Det foreligger forslag om å fjerne særreglene i dagpengeregelverket for mottakere over 64 år. Ordningen foreslås avviklet fra 1. januar 2011, men beholdes i en overgangsperiode på et år for personer som 1. januar 2011 mottar dagpenger og er fylt 63 år. Endringen innebærer at ordinære regler med blant annet maksimal dagpengeperiode på to år vil gjelde også for arbeidsledige over 64 år. Det foreslås videre at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger skal regnes som arbeidsinntekt i kvalifiseringsgrunnlaget til dagpenger. Endringen foreslås innført fra 1. januar Pensjonister som bare lever av minstepensjon skal fortsatt ikke betale inntektsskatt. Artikkelen finner du på følgende nettadresse: 18 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

11 S T A T S B U D S J E T T E T - m e r v e r d i a v g i f t S T A T S B U D S J E T T E T - m e r v e r d i a v g i f t Endringer i reglene for MERVERDIAVGIFT Regjeringen foreslår at privatpersoner hjemmehørende i Norge skal betale moms når de kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. For øvrig inneholder statsbudsjettet også noen avklaringer med hensyn til avgiftsreglene for guiding, hestebransjen og reindriftsnæringen. Moms på elektroniske tjenester kjøpt i utlandet I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen at det fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgift når privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Dette vil ramme tjenester som kjøpes fra nettsteder som tilbyr nedlasting av film, musikk, programvare og e-bøker mv. mot betaling. I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 foreslår Finansdepartementet at det skal beregnes merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 % når privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Elektroniske tjenester vil være tjenester som leveres eller lastes ned over internett og andre elektroniske nett. Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling, uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet. - Vi må ha like konkurransevilkår, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en kommentar til forslaget. Finansdepartementet foreslår at ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift skal ligge hos tilbydere av elektroniske tjenester. Det legges derfor opp til at denne gruppe tjenestetilbydere kan velge å la seg registrere etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Eksempler på elektroniske tjenester som vil være omfattet av de nye reglene er nedlasting av film, musikk, programvare og e-bøker mv. mot betaling. Kjøp av elektronisk innhold fra populære utenlandske nettsteder som Amazon.com og andre vil derfor kunne bli 25 % dyrere fra 1. juli Næringsdrivende og offentlig virksomhet som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet har etter dagens regelverk selv ansvar for å beregne og betale merverdiavgift. Regjeringens forslag innebærer ingen endring. Det innføres ikke merverdiavgift på guidetjenester I forbindelse med utvidelse av avgiftsplikten innenfor kultur og idrett fra 1. juli 2010, uttrykte Finansdepartementet at det ville se nærmere på avgiftsunntaket for omvisningstjenester (guiding). Departementet uttaler i budsjettet for 2011 at de har vurdert saken nærmere og kommet fram til at det ikke bør innføres merverdiavgiftsplikt på omvisningstjenester. I sin begrunnelse skriver departementet: «Bransjen er i stor grad sesongpreget og består av mange små aktører. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret medfører også økte administrative kostnader, som vil ha relativt stor betydning for små virksomheter. Avgiftsplikt for omvisningstjenester med 8 pst. antas heller ikke å gi vesentlig proveny til staten. På denne bakgrunn vil ikke departementet fremme forslag om merverdiavgiftsplikt på omvisningstjenester.» Ingen endring i reglene for fradrag for inngående merverdiavgift Finansdepartementet har vurdert behovet for nye lovbestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift. Bakgrunnen for dette arbeidet var at det verserte et stort antall saker både i forvaltningen og i domstolene der det ble reist spørsmål om grensene for fradragsretten. Spesielt var dette saker som involverte avgiftssubjekter som utøver både avgiftspliktige og ikkeavgiftspliktige aktiviteter (delt virksomhet). Departementet uttrykker i statsbudsjettet for 2011 at det ikke er behov for nye lovbestemmelser for delt virksomhet etter avklaringer i rettspraksis. Departementet vil likevel se nærmere på andre spørsmål knyttet til fradragsretten i tiden fremover. Disse spørsmålene gjelder ikke særskilt for delte virksomheter. Departementet ønsker derfor i første omgang å se på hvilke deler av fradrags- og fordelingsbestemmelsene som i praksis skaper problemer og tolkningstvil i dag, for deretter å vurdere egnede tiltak for å løse disse. Ingen endring i avgiftsbehandlingen for hestebransjen og reindriftsnæringen I de reviderte nasjonalbudsjettene både for 2009 og 2010 omtalte Finansdepartementet den skatte- og avgiftsmessige behandling av hestebransjen. Det ble da uttrykt at man i statsbudsjettet for 2011 skulle komme tilbake med en gjennomgang av den merverdiavgiftsrettslige behandlingen av pengepremier vunnet i trav- og galoppløp. Vurderingen omfatter hovedsakelig spørsmålene om vilkårene for eventuell registrering i Merverdiavgiftsregisteret for utøvere innenfor hestebransjen, dvs.: hvorvidt aktører i hestebransjen driver næringsvirksomhet, og hvorvidt inntekter i form av pengepremier mv. skal regnes som omsetning etter merverdiavgiftsloven. Departementet kan etter en samlet vurdering ikke se at det er grunnlag for å foreslå lovendring med sikte på en utvidelse av næringsbegrepet for aktiviteter knyttet til trav og galopp, eller å foreslå at pengepremier som hesteeiere vinner i trav og galopp skal anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Både næring og omsetning er generelle begreper som ikke har særlig regler eller unntak for enkelte bransjer. Departementet uttrykker at innføring av slike særregler vil være svært uheldig og kan få følger for vurderingen av andre aktiviteter. Det kan for eksempel gjelde pengepremier til idrettsutøvere. På denne bakgrunn foreslår departementet ingen endringer i gjeldende rett for hestebransjen. På bakgrunn av forespørsler fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), har Finansdepartementet også vurdert endringer i reglene for særavgifter og merverdiavgift for reindriftsnæringen. Når det gjelder merverdiavgift, har NRL foreslått at snøscootere, ATVer og tohjuls terrengmotorsykler som benyttes i reindriftsnæringen unntas fra den generelle avskjæringsregelen for merverdiavgift på personkjøretøy. NRL begrunner sitt forslag blant annet med at lignende driftsmidler i blant annet landbruket (traktorer mv.) ikke rammes av tilsvarende bestemmelse. Departementet foreslår ingen endringer i regelverket for reindriftsnæringen, og begrunner dette blant annet med at det generelt bør vises varsomhet med å bruke avgiftssystemet til å fremme hensyn som ligger utenfor de formål avgiften er ment å ivareta. Dersom det er ønskelig å tilgodese enkelte formål eller grupper, er det ifølge departementet mer hensiktsmessig å gjøre dette gjennom tilskuddsordninger som bevilges over budsjettets utgiftsside, framfor fritaksordninger innenfor avgiftssystemet. Departementet anser at faren for uheldige tilpasninger og omgåelser er større ved en avgiftsordning enn ved direkte tilskudd. Merverdiavgiftskompensasjon Det er tidligere vedtatt at det fra 1. januar 2011 skal gjelde et vilkår om betaling via bank ved anskaffelser for kroner eller mer for å oppnå skattefradrag og fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. Vilkåret er tatt inn i henholdsvis skatteloven 6-51 og merverdiavgiftsloven 8-8. På bakgrunn av at de samme hensyn gjør seg gjeldende ved krav om kompensasjon av merverdiavgift fra kommuner, fylkeskommuner mv. foreslår departementet at tilsvarende vilkår innføres i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 20 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

12 P R O D U K T E R P R O D U K T E R Årsoppgjørsarbeidet i praksis Snart tid for årsoppgjør. Hvordan gjør du de riktige forberedelsene? Hvordan sikrer du et effektivt årsoppgjør av høy kvalitet? Er du klar for det kommende årsoppgjøret? Fortvil ikke om du svarer nei på noen av de overnevnte spørsmål. Vi hjelper deg med å gjøre arbeidet enklere og mer effektivt. Kursoversikt Sticos Kurs høsten 2010 Sett av tid til et nyttig avbrekk i arbeidsdagen. Med Sticos Kurs holder du deg faglig oppdatert og sikrer at arbeidet ditt utføres effektivt og med høy kvalitet. Vi legger stor vekt på at våre kurs skal være praktisk rettet, slik at de enkelt kan relateres til problemstillinger du jobber med til daglig. Vi har fortsatt noen ledige plasser på høstens kurs. Sticos Kurs tilbyr årsavslutning for regnskapsmedarbeidere med liten eller ingen erfaring fra årsavslutningen. Våre årsoppgjørskurs er veldig populære og blir fort fulltegnet. Noe av hemmeligheten bak dette er vel at de anses å være veldig praktisk rettet. Man løser konkrete oppgaver som man direkte kan overføre til det arbeidet som skal gjøres i en daglig arbeidssituasjon. OSLO Praktisk utenlandsbeskatning Lønn og naturalytelser 10. november 17. november BERGEN Avstemming og kontroll av regnskapet Praktisk årsavslutning AS november november Praktisk årsavslutning AS Praktisk årsavslutning enkeltpersonforetak Brukerkurs Sticos Årsoppgjør Regnskapsanalyse - verdivurderinger Praktisk årsavslutning AS november november Praktisk årsavslutning enkeltpersonforetak Bokføringsloven og god bokføringsskikk 25. november 30. november Årsavslutningen av regnskapet handler ikke bare om utfylling av ligningspapirer, men også om arbeidsplaner og dokumentasjon. I dette kurset gjennomgås hele prosessen fra A til Å. Fra A til Å Du har regnskapserfaring, men liten eller ingen erfaring med selve årsavslutningen av regnskapet. Vi tar deg gjennom forberedelsene til årsoppgjøret og foretar årsavslutningen for Lite Foretak AS. Gjennom et praktisk case gjennomfører vi et årsoppgjør med avstemminger og periodiseringer og gir deg kjørereglene. I løpet av to dager har du fylt ut alle ligningspapirer for et AS. Kurset gjennomgår årsavslutningen av regnskapet for et enkeltpersonforetak som ikke er pliktig til å følge reglene i regnskapsloven - begrenset regnskapsplikt. Gode forberedelser til årsoppgjøret Du har regnskapserfaring, men liten eller ingen erfaring med selve årsavslutningen av regnskapet. Vi tar deg gjennom forberedelsene til årsoppgjøret og foretar årsavslutningen for et enkeltpersonforetak med såkalt begrenset regnskapsplikt. Ved hjelp av et praktisk case gjennomfører vi et årsoppgjør der vi ser på likheter og ulikheter i forhold til et regnskap som er ført i samsvar med regnskapslovens regler. Vi ser også kort på forskjeller mellom enkeltpersonforetak og AS Hvordan utnytte mulighetene programmet gir deg og effektivisere årsoppgjøret mest mulig når du benytter Sticos Årsoppgjør som årsavslutningsprogram. Hvordan effektivisere årsoppgjøret Kurset fokuserer på den praktiske bruken av Sticos Årsoppgjør. Det er tilrettelagt for personer med regnskapserfaring og noe erfaring fra årsavslutningen av regnskapet. Den enkelte kursdeltaker løser oppgaver på pc hvor de oppretter firma og legger inn de nødvendige data i programmet. Deretter kjører vi gjennom et årsoppgjør for AS og enkeltpersonforetak og setter opp det offisielle regnskapet med noter og årsberetning. Avstemming og kontroll av regnskapet desember Praktisk årsavslutning AS desember Praktisk årsavslutning enkeltpersonforetak 3. desember Excel 1 for økonomimedarbeidere 7. desember Bokføringsloven og god bokføringsskikk 7. desember Lønnsinnberetning 8. desember Excel 2 for økonomimedarbeidere 8. desember Excel 3 for økonomimedarbeidere 9. desember Regnskapsføring desember Merverdiavgift - grunnkurs 16. desember Praktisk årsavslutning AS januar 2011 Praktisk årsavslutning enkeltpersonforetak 20. januar 2011 Brukerkurs Sticos Årsoppgjør (AS, personlig) 26. januar 2011 Brukerkurs Sticos Årsoppgjør (AS, personlig) 9. mars 2011 Regnskapsanalyse - verdivurderinger desember Lønnsinnberetning 7. desember Brukerkurs Sticos Årsoppgjør (AS, personlig) 27. januar 2011 TRONDHEIM Avstemming og kontroll av regnskapet november Merverdiavgift - grunnkurs 11. november Praktisk årsavslutning enkeltpersonforetak 19. november Lønnsinnberetning 30. november Excel 1 for økonomimedarbeidere 1. desember Excel 2 for økonomimedarbeidere 2. desember Praktisk årsavslutning AS desember Brukerkurs Sticos Årsoppgjør (AS, personlig) 24. januar 2011 Autorisasjon 7 timer under fagområdet Finansregnskap 7 timer under fagområdet Skatt/avgift Sted og dato Bergen november Oslo november Oslo desember Trondheim desember Oslo januar 2011 Autorisasjon 3,5 timer under fagområdet Finansregnskap 3,5 timer under fagområdet Skatt/avgift Sted og dato Trondheim 19. november Bergen 25. november Oslo 3. desember Oslo 20. januar 2011 Etter en dag med kurs har du god innsikt i alle de muligheter programmet gir deg. Autorisasjon 3,5 timer under fagområdet Finansregnskap 3,5 timer under fagområdet Skatt/avgift Sted og dato Trondheim 24. jan 2011 Oslo 26. jan 2011 Bergen 27. jan 2011 Oslo 9. mar 2011 Påmelding og mer info på Påmelding og mer info på Påmelding og mer info på STAVANGER Lønnsinnberetning 2. desember Ønsker du å motta nyhetsbrev og informasjon om Sticos Kurs? Registrer deg på De fleste Sticos Kurs oppfyller etterutdanningskravet for regnskapsførere. Planer om å gå på kurs i 2011? Vårens kursplan er snart tilgjengelig på Du får 10 % rabatt på kursavgiften ved påmelding inntil 6 uker før kursstart. 22 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

13 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L ÅRSREGNSKAPSPLIKT kontra BOKFØRINGSPLIKT Erfaringsmessig er det en del virksomheter som ikke fullt ut er bevisst forskjellen mellom det å føre regnskap for et årsregnskapspliktig foretak, kontra et som bare er bokføringspliktig. Denne artikkelen skal kort redegjøre for noen forskjeller mellom disse to gruppene, og klargjøre noen viktige vurderinger ved valg av regnskapsprinsipper for de som bare er bokføringspliktig. Årsregnskapsplikt Regnskapsloven 1-2 regulerer hvem som er årsregnskapspliktig etter regnskapsloven. Av de mest vanlige organisasjonsformene kan det nevnes at aksjeselskap alltid er årsregnskapspliktige, mens enkeltpersonforetak sjelden er det (må ha eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk). Foretak som er underlagt kontroll fra Finanstilsynet (regnskapsfører, revisor med mer) vil uansett være årsregnskapspliktig. Ansvarlige selskaper vil være årsregnskapspliktig med mindre de har mindre enn 5 millioner kroner i salgsinntekt og gjennomsnittlig antall ansatte færre enn 5 årsverk og antall deltakere ikke overstiger 5 og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar. Dette vil si at et ansvarlig selskap som har minst et aksjeselskap som deltaker, alltid vil være årsregnskapspliktig etter regnskapsloven. Denne artikkelen går ikke nærmere inn på hvem som er årsregnskapspliktige etter regnskapsloven, så her henvises til loven, Sticos Oppslag eller annen litteratur på området. Bokføringsplikt Bokføringslovens 2 regulerer hvem som er bokføringspliktig: Enhver som har regnskapsplikt etter regnskapsloven Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven Skattekontoret eller Oljeskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt for inntil 2 år av gangen Bokføringsplikten knyttet til levering av næringsoppgave eller omsetningsoppgave for merverdiavgift tilsier at mange som ikke er årsregnskapspliktige etter regnskapsloven likevel vil være bokføringspliktige. Å bruke betegnelsen regnskapspliktige om de som er årsregnskapspliktige etter regnskapsloven kan være noe misvisende, da de som kun plikter å levere næringsoppgave eller omsetningsoppgave også må utarbeide et regnskap, men ikke nødvendigvis i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Disse foretakene benevnes ofte som å ha «begrenset regnskapsplikt» eller å være «bare bokføringspliktige». «Bare bokføringspliktige» Gruppen «bare bokføringspliktige» består i stor grad av de mange enkeltpersonforetakene som ikke er store nok til å bli årsregnskapspliktige etter regnskapsloven. Disse behøver i utgangspunktet ikke å utarbeide regnskap etter bestemmelsene i regnskapsloven. Hvis en virksomhet har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven, men ikke er årsregnskapspliktig etter regnskapsloven, kan de derfor utarbeide regnskap etter skattemessige prinsipper. For virksomheter som benytter seg av ekstern regnskapsfører, skal regnskapsfører i henhold til God regnskapsføringsskikk 1 Bokføring og årsoppgjør, orientere kunden slik at denne kan avgjøre om regnskapet skal gjøres opp etter skattemessige eller regnskapsmessige prinsipper. Det fremgår videre at virksomheter uten årsregnskaps- plikt etter regnskapsloven i alminnelighet bør bygge resultatregnskap og balanse på regnskapslovens vurderingsregler, selv om det i lov kun foreligger plikt til å utarbeide skattemessig vurdert regnskap. Regnskapslovens vurderingsregler anses å utgjøre et bedre styringsverktøy, samtidig som nytten for eventuelle eksterne regnskapsbrukere andre enn ligningsmyndighetene, for eksempel kredittinstitusjoner og andre kreditorer, vil være bedre. Disse forholdene vil være like relevant å vurdere også for virksomheter som ikke har ekstern regnskapsfører, selv om dette ikke fremgår av noe lovverk. Valg av prinsipper i perioderegnskap Regnskapslovens fulle navn er Lov om årsregnskap, og loven regulerer blant annet vurderingsregler knyttet til årsregnskapet. I utgangspunktet stiller en virksomhet fritt til for eksempel å utarbeide intern perioderapportering etter andre prinsipper. Dette vil imidlertid sjelden være aktuelt for de som er årsregnskapspliktige etter regnskapsloven, da andre behov i rapporteringen ofte løses ved tilleggsrapportering, som for eksempel ved oppfølging av likviditetsutviklingen. For virksomheter som er «bare bokføringspliktige», står disse fritt til å velge prinsipp ved for eksempel interne perioderegnskap. For de som har ekstern regnskapsfører, anbefales det imidlertid i God regnskapsføringsskikk 1 Bokføring og årsoppgjør at de baserer seg på regnskapslovens vurderingsregler. Konsekvenser ved årsavslutning Skattyter som driver virksomhet skal som vedlegg til selvangivelsen levere næringsoppgave, jf. ligningsloven 4-4. «Bare bokføringspliktige» som velger å utarbeide et rent skatteregnskap, skal benytte Næringsoppgave 1 (RF-1175), som er spesielt tilpasset for disse. «Bare bokføringspliktige» som velger å utarbeide årsregnskap etter regnskapslovens regler, kan i stedet benytte Næringsoppgave 2 (RF-1167), som også benyttes av de som er årsregnskapspliktige etter regnskapsloven. Dette fremgår av uttalelse fra Skattedirektoratet av For å avstemme forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige vurderingsregler må en da i tillegg fylle ut skjemaet Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig og skatte- messige verdier (RF-1217). Det forutsettes videre i Skattedirektoratets uttalelse at det utarbeides et fullstendig årsoppgjør etter regnskapslovens regler, inklusive noteopplysninger. For denne gruppen regnskapspliktige legger Skattedirektoratet til grunn at reglene for små foretak benyttes, hvilket innebærer forenklinger med hensyn til noteopplysninger mv. Det vises i den sammenheng også til NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak. Tekst: Audun Stenberg Rådgiver Sticos fagavdeling 24 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

14 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L ALDERSPENSJON - alt om de nye pensjonsreglene fra januar 2011 Fra 1. januar 2011 er det vedtatt nye bestemmelser om alderspensjon i folketrygdloven. Endringene vil slå forskjellig ut, avhengig av blant annet fødselsår. De viktigste endringene er nye opptjeningsregler, justering for levealder, nye regler for regulering av pensjonen og mulighet til fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år. Arbeidet med å revidere pensjonssystemet startet i 2001, da regjeringen nedsatte pensjonskommisjonen. Det er bred enighet om at det fortsatt skal være et offentlig pensjonssystem som basis for den norske pensjonsordningen. Bakgrunnen for endringene i pensjonssystemet er utfordringene som vil komme som følge av en forventet markert aldring av befolkningen. 1 Det blir derfor viktig å ha fokus på en høy yrkesdeltakelse i befolkningen. Pensjonsreformen og arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv skal være med på å legge grunnlag for dette. Hovedtrekkene ved ny alderspensjon Regler for ny alderspensjon kommer inn i folketrygdloven 2 som nytt kapittel 20. Nye regler for opptjening av alderspensjon vil gjelde fullt ut for alle som er født fra og med 1963, mens personer født fra og med 1954 til og med 1962 får en forholdsmessig del av pensjonen opptjent etter nye regler Nye opptjeningsregler Alle år regnes med (tidl. kun 40 år) Fleksibelt uttak Mulighet til å gå av fra fylte 62 år, uttak av gradert pensjon og mulighet for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i forhold til inntekt. Regulering Pensjonsbeholdning (opptjening) reguleres mot lønnsvekst. Løpende pensjon (uttak) mot lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Levealdersjustering Pensjonen justeres ut fra endringer i forventet levetid for hvert årskull. Forlenget opptjeningstid Opptjening helt til 75 år (tidl. 70 år). 1) Ot.prp.nr.37 ( ) 2) Lov om folketrygd (folketrygdloven) lov av 28.februar 1997 nr.19 Født før 1943 NEI for alderspensjon. Personer født før 1954 får alderspensjon opptjent etter gamle regler for alderspensjon. Adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon fra fylte 62 år innføres fra 1.januar Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år. Alderspensjon og arbeid kan kombineres fritt slik at det ikke vil være noen avkorting av pensjonen i forhold til arbeidsinntekt. Født NEI Født Gradvis innfasing Født 1963 eller senere NEI JA JA JA JA JA JA JA NEI JA JA JA NEI JA JA JA JA Opptjening av ny alderspensjon En gradvis innføring av ny alderspensjon innebærer at en i overgangsperioden må forholde seg til flere regelsett samtidig. Dagens pensjon har en utforming som innebærer at en gjennom yrkesaktivitet opptjener rett til en bestemt årlig pensjon. Med ny alderspensjon vil størrelsen på pensjonen ikke bare være avhengig av opptjening av rettigheter, men også valg av uttakstidspunkt og utviklingen i befolkningens levealder. Etter nye regler settes årlig opptjent pensjon til 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. 3 Ulønnet omsorgspermisjon, førstegangstjeneste og arbeidsledighetstrygd gir også opptjening av pensjonspoeng. På bakgrunn av inntekt og disse øvrige pensjonsgrunnlag opptjenes en pensjonsbeholdning som danner grunnlag for beregning av alderspensjon. Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Delingstallet gjenspeiler forventet levetid på uttakstidspunktet, det er altså et uttrykk for hvor mange år det er sannsynlig at pensjonisten skal ha utbetalt alderspensjon. Denne beregningen innebærer at dersom den forventede levealder i befolkningen øker, må en arbeide lenger for å oppnå samme størrelse på pensjonen. Ved beregning av alderspensjon etter nye regler skal alle år telle med i beregningen av inntektspensjonen, mot 40 års opptjening i dagens system. Den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjon på 70 år endres. 4 All inntekt fra første krone til 7,1 G skal være pensjonsgivende. Pensjonsgivende inntekt skal fastsettes slik som i dag. Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak sammenfallende med personinntekt etter skatteloven 5, med de unntak som følger av folketrygdloven 3-15 a-e. Pensjonspoeng opptjenes etter dagens system i perioden fra og med 17 til og med 69 år. Nedre grense for opptjening av ny alderspensjon settes til 13 år. Bakgrunnen for aldersgrensen på 13 år er arbeidsmiljølovens 6 bestemmelser om at barn kan utføre lettere arbeid fra denne alderen. Øvre grense for opptjening av pensjon settes til det kalenderåret arbeidstaker fyller 75 år. Denne økningen i aldersgrensen for opptjening av pensjon begrunnes med ønsket om å stimulere til økt yrkesdeltakelse i befolkningen. 3) kroner fra 1. mai ) Stortingsvedtak av 26. mai2005 5) Skatteloven ) Arbeidsmiljøloven ) Vedtak av 23.april 2007 (St.meld.nr.5 ( )) 8) Stortingsvedtak av 26. mai 2005 og 23.april 2007 Stortinget har fastsatt 7 at årlige pensjonsrettigheter skal tilsvare 1,35 % av inntekt for en person som tar ut alderspensjon fra fylte 67 år med den levealder som er gitt i Statistisk sentralbyrå har beregnet at en opptjeningsprosent på 18,1 % av pensjonsgivende inntekt ved opptjening av pensjonsbeholdningen, delt på delingstallet for forventet levetid, tilsvarer denne størrelsen. Når alle år skal tas med i beregningen av alderspensjon, vil år med lav eller ingen inntekt påvirke pensjonsopptjeningen i større grad enn hva som er tilfellet med dagens opptjeningstid på 40 år. Etter nye regler skal alle år telle med i beregningen av inntektspensjonen. Dette er bakgrunnen for innføring av opptjening av pensjon for alle som utfører førstegangstjeneste ut over 6 måneder. Grunnlaget for opptjening under førstegangstjeneste skal være 2,5 G. Også her vil opptjeningsprosenten på 18,1 legges til grunn. Ordningen gis virkning for dem som starter førstegangstjeneste i 2010 eller senere. Opptjeningen skal være basert på måneder under førstegangstjeneste, det vil si at beregningen foretas i forhold til 1/12 av 2,5 G per måned. Personer som har dagpenger under arbeidsledighet gis også en bedre opptjening, ved at opptjeningen skal være 18,1 % av den bortfalte inntekten begrenset oppad til 7,1G. Det vil si at det er inntekt før arbeidsledighet som legges til grunn for beregningen, ikke dagpengegrunnlaget. Ulønnet omsorgsarbeid gir også etter dagens regler opptjening av pensjon, men denne opptjeningen forbedres. Opptjeningsgrunnlaget heves fra 4 til 4,5 G. Grensen for opptjening av pensjon ved omsorg for små barn senkes fra 7 til maksimalt 6 år per barn. Endringen skjer som følge av at barn i dag har skolestart ved 6 års alder. Pensjonsbeholdningen Pensjonsbeholdningen opptjenes på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt samt under ulønnet omsorgspermisjon, arbeidsledighet og førstegangstjeneste. Pensjonsbeholdningen er kun fastsatt for bruk i beregning av pensjonen, og gir ikke den enkelte noen rett ut over dette. Pensjonsbeholdningen reguleres av folketrygdloven Garantipensjon Alderspensjon skal sikre en minsteinntekt i alderdommen for alle i form av en garantipensjon 8. Garantipensjonen skal være på samme nivå som dagens minstepensjon. I dagens pensjonssystem består minstepensjonen av grunnpensjon og særtillegg. Alle pensjonister har rett til grunnpensjon, uavhengig av tidligere inntekt. Grunnpensjonen tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G). For gifte eller samboende utgjør grunnpensjonen 85 % av G. Har pensjonisten opptjent tilleggspensjon på bakgrunn av inntekt, skal særtillegget avkortes krone for krone mot denne. Særtillegget kommer derfor kun til utbetaling for den som har liten eller ingen tilleggspensjon. Denne beregningsmåten medfører at pensjonister kan få minstepensjon selv om de har hatt en yrkesdeltakelse av et visst omfang. >>> 26 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

15 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K K E L I ny alderspensjon kommer garantipensjonen som erstatning for minstepensjon. Garantipensjonen skal avkortes med 80 % av opptjent inntektspensjon. På denne måten sikrer en at alle som har opptjent pensjonsrettigheter får en pensjon som er høyere enn garantipensjonen. En unngår på denne måten at også personer som har vært yrkesaktive vil få minstepensjon. Garantipensjonen skal differensieres etter sivilstand, slik som dagens minstepensjon. Garantipensjonen skal ikke være knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp, men skal reguleres i samsvar med lønnsveksten korrigert i forhold til levealderjusteringene. Garantipensjon vil først komme til utbetaling fra 2016 og vil fra dette tidspunkt bli regulert etter nye regler. Garantipensjonen skal være på nivå med dagens minstepensjon, og vilkåret om at en må ha tre års trygdetid beholdes derfor. Også bestemmelsen om at full garantipensjon krever 40 års trygdetid beholdes, dette innebærer at pensjonister med mindre enn 40 års trygdetid får en forholdsmessig reduksjon i garantipensjonen. Med ny alderspensjon kan pensjonen tas ut fra fylte 62 år. Det er et vilkår at pensjonsnivået ved fylte 67 minst må tilsvare garantipensjonssatsen for at en skal kunne ta ut pensjon før 67 år. Også garantipensjon skal kunne tas ut fra 62 år, eller en kan starte uttak senere enn ved 67 år. Garantipensjonen vil derfor være høyere hvis man velger et sent uttak av pensjonen. Pensjonen beregnes ved at garantipensjonen omregnes til en pensjonsbeholdning som så multipliseres med delingstallet. Levealderjustering Levealderjustering er en faktor som knytter alderspensjonen opp mot utviklingen i befolkningens levealder. En justering etter levealder medfører at en må arbeide noe lenger for å oppnå samme årlige pensjonsnivå når levealderen i befolkningen øker fordi opptjente pensjonsrettigheter da skal fordeles på flere år ved uttak av pensjon. Hensikten med levealderjustering av pensjonen er å sikre et pensjonssystem hvor kostnadene til pensjon på lang sikt blir relativt upåvirket av den forventede økningen i befolkningens levealder. For beregning av pensjon fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 62 år til og med 75 år. Delingstallet skal fastsettes når det enkelte årskull er 61 år, slik at dette er kjent før nedre uttakstidspunkt. Delingstallet skal fastsettes månedlig, slik at pensjonisten får med fordelen av utsatt pensjonsuttak også hvor utsettelsen er mindre enn et kalenderår. Uttak av alderspensjon Med ny alderspensjon innføres muligheten til fleksibelt uttak av pensjon. Dette skal sikre at alle har en mulighet til tidlig pensjonering fra 62 år. Dette innebærer også at alderspensjon kan kombineres med arbeid uten avkorting av pensjonen i forhold til inntekt. Hovedhensiktene med et fleksibelt uttak av pensjon er å øke den enkeltes valgmuligheter samt å stimulere til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. Ny alderspensjon skal også kunne tas ut gradert som 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 % av beregnet alderspensjon. Pensjonisten vil ha anledning til å endre uttaksgraden en gang per år, men kan likevel stoppe pensjonen eller øke til full pensjon på et hvilket som helst tidspunkt. Ved uttak av pensjon i kombinasjon med arbeid vil arbeidstaker få en fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden forutsetter tilpasninger i reglene for avtalefestet pensjon (AFP) og for de private tjenestepensjonsordningene 9. Endringer i dagens alderspensjon Uttak av alderspensjon fra fylte 62 år, levealderjustering og muligheten til å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen i forhold til arbeidsinntekt, skal også gjelde for personer som helt eller delvis har opptjent pensjon etter dagens regler. Retten til uttak av alderspensjon fra 62 år iverksettes fra 1.januar Dette medfører et behov for endringer i dagens regler for alderspensjon. Øvre aldersgrense for opptjening av pensjonsrettigheter heves til 75 år, slik at denne blir lik i dagens og i ny alderspensjon. Dagens pensjon beregnes på bakgrunn av inntekt de 20 beste årene av opptjeningstiden. Heving av aldersgrensen for pensjonsopptjening vil derfor kun medføre en økning av pensjonen for dem som har bedre inntekt etter fylte 70 år, enn de har hatt de tidligere 20 beste årene. For personer som ikke har full opptjeningstid ved fylte 70, vil en fortsatt pensjonsopptjening etter denne alderen medføre økt pensjon. Endringen skal gjelde for alle som omfattes av fleksible uttaksregler, det vil si alle født fra og med Godskrivning av pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid økes til 3,5 pensjonspoeng for å samsvare med ny alderspensjon. Grensen for opptjening av pensjonspoeng for denne gruppen reduseres samtidig fra 7 til 6 år. For å tilpasse dagens pensjon til reglene om fleksibelt uttak, innføres begrepet basispensjon som benevnelse for summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved pensjonsberegningen deles denne basispensjonen på et forholdstall som medfører at pensjonsbeløpet vil være justert for levealder og uttakstidspunkt. Også reglene ved minstepensjon i dagens ordning endres. Minstepensjon er i dag sammensatt av grunnpensjon og et særtillegg og reguleres årlig i forhold til endringene i folketrygdens grunnbeløp. Dette endres slik at minstepensjonen fastsettes som en størrelse på bakgrunn av summen av grunnpensjon og tilleggspensjon for en med full opptjening av trygdetid 1. januar Hovedregel for regulering av ny alderspensjon I dag er folketrygdens grunnbeløp sentralt ved regulering av alderspensjon. Ved ny alderspensjon vil ikke G lenger danne grunnlag for regulering av pensjonen. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal uttrykkes i nominelle beløp, og beregning av pensjonen foretas på bakgrunn av opparbeidede rettigheter og forventet gjenstående levealder. Pensjon under utbetaling skal reguleres i forhold til lønnsvekst og prisstigning. Pensjon under opptjening skal reguleres med lønnsvekst, det vil si at reguleringen foretas tilsvarende det som i dag gjelder ved regulering av folketrygdens grunnbeløp. I ny alderspensjon opptjenes en pensjonsbeholdning som så reguleres i forhold til lønnsvekst. Regulering av pensjon under utbetaling blir foretatt på bakgrunn av lønns- og prisvekst. I praksis gjennomføres reguleringen ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. Denne beregningen vil gi en pensjonsvekst på om lag halvparten av reallønnsveksten hos yrkesaktive. Overgangsregler ved innføring av ny alderspensjon Ved innføring av ny alderspensjon er det vesentlig at det gis rimelig tid for den enkelte til å tilpasse seg nye regler. Ny alderspensjon innføres gradvis for årskullene De som er født i 1953 eller tidligere vil ikke bli omfattet av nye opptjeningsregler for alderspensjon, mens personer født fra 1963 og senere kun omfattes av nye opptjeningsregler. Denne modellen for innføring av ny alderspensjon medfører at personer født fra 1954 til 1962 får opptjent pensjon forholdsmessig etter dagens og ny ordning. En person født i 1954 vil få 9/10 av pensjonen beregnet etter dagens opptjeningsregler mens en person født i 1962 vil få 1/10 opptjent etter dagens regler. Alle som omfattes helt eller delvis av nye opptjeningsregler gis en garanti i forhold til opptjente rettigheter ved utgangen av Garantien innebærer at pensjonen ikke skal være lavere enn de rettigheter de har opptjent etter dagens alderspensjon pr Differansen mellom beregning av pensjon ved utgangen av 2009 etter dagens regler og beregnet pensjon etter nye opptjeningsregler skal komme til utbetaling som et garantitillegg fra fylte 67 år eller fra tidspunkt for uttak av pensjon om dette er senere. Informasjon og beregning ved valg av uttakstidspunkt For den som skal velge tidspunkt for uttak av pensjon og få oversikt over egen pensjonsopptjening er det mange regler og mye informasjon å forholde seg til. Både offentlige instanser og de private aktørene i pensjonsmarkedet har laget egne informasjonssider og pensjonskalkulatorer. Informasjon og pensjonskalkulatorer kan du blant annet finne på disse nettadressene: nav.no deterdinpensjon.no norskpensjon.no nyafp.no Tekst: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling 9) NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen 1 28 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

16 P R O D U K T E R P R O D U K T E R Er web-basert programvare fremtiden? Går teknologibransjen i retning av at distribusjon via internett er fremtiden til programvare? Flere og flere populære programmer får en motpart på web. Dette gjelder også Sticos Oppslag, som finnes både i pc- og web-versjon. Sticos Magasinet har tatt en prat med to sentrale skikkelser i utviklingen av Sticos Oppslag, Magne Olufsen (produktansvarlig) og Trond Morken (leder systemavdelingen), om hvilken vei Sticos Oppslag vil gå i årene som kommer. Sticos Oppslag har i dag over brukere fordelt på web- og pc-versjon. Oppslagsverket er et nyttig verktøy for den som arbeider innen regnskap, revisjon, lønn og personal. Trond Morken peker på de generelle fordelene med web-baserte løsninger: - Det er hensiktsmessig fordi du får tilgang til programmet ditt hvor som helst, så lenge du har en PC med nettilgang. Du slipper installeringer før du kan bruke programvaren, slik at du er i gang straks du har åpnet nettleseren din og logget deg på. I tillegg er du sikker på at du alltid bruker siste versjon av produktet. En annen fordel med web-baserte program er at de ofte medfører lavere kostnader til utvikling, administrasjon og distribusjon. Men webløsninger medfører også noen ulemper, særlig ved at du alltid er avhengig av en stabil nettilgang. For et produkt som Sticos Oppslag, der datamengdene etter hvert har blitt ganske store, vil det også kreves en alminnelig rask internettforbindelse for å slippe ventetid ved nedlasting av innhold. Det er også generelt enklere å utvikle avansert funksjonalitet i en PCløsning enn det er i en webløsning. Videreutvikling ut fra kundens behov Blant nye brukere av Sticos Oppslag velger flere og flere web-versjonen fremfor pcversjonen. Men dette kan like gjerne være et tilfeldig valg som et bevisst valg. Valget er gjerne være tatt ut fra hvilken løsning kunden ble presentert for første gang. Magne Olufsen, som er leder av fagavdelingen og produktansvarlig for Sticos Oppslag, fremhever at man i arbeidet med produktutvikling hele tiden streber etter å gjøre produktet enda bedre. Derfor gjorde vi i august måned en omfattende kundeundersøkelse blant de som i dag bruker Sticos Oppslag for pc. Noen av spørsmålene gikk på problemstillingen om man foretrekker pc- eller web-versjon. Responsen var veldig bra, vi fikk over 1500 svar. Det er veldig viktig for oss i vår produktutvikling at vi får tilbakemeldinger fra brukerne om hva som er viktig for dem. Målet med denne undersøkelsen var å kartlegge litt om bruken av produktet, hvor ofte programmet brukes, hvem som bruker det mest og hvor fornøyd kundene er, samt kjennskapen til web-versjonen kontra pc-versjonen. Veien videre for Sticos Oppslag Produktansvarlig Magne konkluderer ut fra undersøkelsen med at brukerne åpenbart er svært fornøyde med Sticos Oppslag. - De som i dag bruker pc-versjonen er generelt svært fornøyd med dette, og mange ønsker også i fremtiden å bruke en versjon som ikke er avhengig av nettilgang. Disse tilbakemeldingene legger klare føringer for vår fremtidige utvikling av Sticos Oppslag. Vi arbeider for tiden med å videreutvikle søkefunksjonen i Sticos Oppslag, og vil etter hvert også arbeide mer med presentasjonen av innholdet. Målet er at det innholdsrike oppslagsverket skal bli enda lettere å finne frem i, og at alt innhold skal presenteres på en enkel og oversiktlig måte. Samtidig er det ingen tvil om at Sticos fortsatt vil ha stort fokus på utvikling av faginnholdet, slik at Sticos Oppslag også i fremtiden vil være det foretrukne oppslagsverket for de som arbeider innenfor blant annet regnskap, revisjon, lønn og personal. TUSEN TAKK Blant de som sendte sitt svar har vi trukket 3 personer som hver får et gavekort på Sticos Kurs til en verdi av inntil 5000 kr. Disse er: Gunhild Lerang, Nor Sea AS Elisabeth Berntsen, Miljørenhold Innlandet AS Mona Da Cruz, Cambi AS Interessert i å prøve web-versjon av Sticos Oppslag? Kontakt vår salgsavdeling på telefon eller bestill tilgang på Forskjeller mellom dagens versjoner av Sticos Oppslag til alle som svarte på vår kundeundersøkelse. PCversjon Webversjon God funksjonalitet x x Kan jobbe offline, ikke avhengig av nettilgang x Mulighet for å legge til egne kommentarer og dokumenter x Mulighet for å skreddersy programmet til eget bruk x Tilgang til oppslagsverket fra flere ulike PCer x Må installere programmet før bruk x Slipper å forholde seg til oppdateringer, alltid oppdatert x 30 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

17 F A G A R T I K K E L F A G A R T I K L E R Sticos Årsoppgjør - for alle selskapstyper Merverdiavgift for FJERNLEVERBARE TJENESTER Alt i samme programpakke Helt siden innføringen av særreglene for såkalte fjernleverbare tjenester i 2001, har det hersket usikkerhet om praktiseringen av reglene. Usikkerheten gjelder både i forhold til hvilke tjenester som er gjenstand for fjernlevering og som rammes av reglene, samt spørsmål om når reglene kommer til anvendelse. Et sentralt spørsmål har derfor vært om forbruksstedet påvirker avgiftsplikten. Full support Enkelt å komme i gang Med fjernleverbare tjenester menes tjenester som kan leveres over distanse, typisk digitale tjenester og annet levert via internett, reklame, konsulenttjenester, rådgivning og visse advokattjenester. Skattedirektoratet utga i begynnelsen av september en melding som omhandler merverdiavgift ved kjøp og salg av såkalte fjernleverbare tjenester. Direktoratet tar stilling til om det er bestemmende for avgiftsberegningen om tjenestene er til bruk her i landet eller i utlandet. Det vurderes om det i den forbindelse oppstår særskilte problemstillinger når utenlandsk virksomhet som også har en tilknytning til Norge ved representant, kjøper fjernleverbare tjenester fra norsk virksomhet. Selve meldingen finner du i Sticos Oppslag, bl.a. som link fra emnet Eksport Utlandet Tjenester Fjernlevering Allment Salg Essensen i Skattedirektoratets melding er at det ikke er nødvendig å ta stilling til forbruksstedet for fjernleverbare tjenester. Ved salg av slike tjenester skal det, uten nærmere vurdering av forbruksstedet, ikke svares merverdiavgift når kravet til mottakergruppe er oppfylt. Dersom tjenesten etter sin art er gjenstand for fjernlevering og kjøper er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i utlandet, skal det ikke foretas noen beregning av utgående merverdiavgift av omsetningen. Dette gjelder selv om tjenesten er til bruk her i landet. Omsetning av fjernleverbare tjenester mellom norske næringsdrivende skal følgelig avgiftsbelegges selv om tjenesten helt ut er til bruk i utlandet. Ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet oppstår det avgiftsplikt (snudd avregning) når mottaker er hjemmehørende i Norge. Det gjelder selv om forbruksstedet kan hevdes å være utlandet. Omsetning av fjernleverbar tjenester fra utlandet skal dermed alltid avgiftsberegnes av norsk mottaker. Omsetning av slike tjenester til utlandet skal ikke avgiftsberegnes og krever ingen nærmere vurdering av forbruksstedet dersom mottaker er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i utlandet. Utenlandske næringsdrivende som er registrert i Norge ved representant anses å være hjemmehørende både i utlandet og i Norge. Det avgjørende for avgiftsberegningen er da om tjenesten utføres for og faktureres til den utenlandske virksomheten eller den norske representantregistrerte enheten. Dette må vurderes på avtalerettslig grunnlag. Tekst: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Sticos Årsoppgjør er et brukervennlig og komplett årsavslutningsprogram for alle selskapstyper. Programmet har alt du trenger og samtidig får du markedets beste supportavtale med fri brukerstøtte det første året om du står fast eller er usikker. Interessert? For demo eller mer informasjon, ring eller se STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

18 K U N D E I N T E R V J U K U N D E I N T E R V J U - Slik fikk vi FRIGJORT TID! Stadig flere regnskapskontorer ser nytten av å bruke et kvalitetssikringssystem som Sticos Regnskapsmetodikk, noe vi også ser gjennom en økende etterspørsel og kundetilgang. Sticos Magasinet har tatt en prat med en av våre kunder, Ome Regnskap i Bergen, om hvordan deres hverdag er endret ved implementering av Sticos Regnskapsmetodikk. DETTE ER OME REGNSKAP Etablert 1988 som et enkeltmannsforetak, ble AS i 1997 Antall ansatte: 9 Lokalitet: Kleppestø utenfor Bergen Forretningside: Regnskapskontor som driver med regnskapstjenester, årsoppgjør, faktura, lønn samt rådgivning og administrative tjenester. Ome Regnskap har i dag ca. 160 kunder fordelt på mange ulike bransjer, både håndverkere, transportører, tannleger, bygg- og anlegg, produksjonsbedrifter og ingeniører. Alle 9 ansatte på kontoret har tatt i bruk Sticos Regnskapsmetodikk, forteller daglig leder, Odd Magne Erichsen. Elektronisk kundeperm Han forteller videre at han fikk tips om at Sticos hadde et program for kvalitetssikring gjennom sitt mangeårige kundeforhold på Sticos Oppslag. En regnskapsfører har i dag mange rigide krav til dokumentasjon og oppfølging av både kunder og ansatte. Når vi begynte å se etter et verktøy som kunne hjelpe oss med dette i vårt daglige arbeid, fant jeg ingen andre aktører som jeg syntes dekket de behov vi hadde. - For oss er det viktig at programmet sikrer dokumentasjon, både for det som blir gjort på kunden, samarbeidsavtaler, korrespondanse, avstemmingsskjema, avtaler og andre kontaktopplysninger. Med Sticos Regnskapsmetodikk kan jeg lagre alle dokumenter for kunder på en plass. Jeg har en portal der all dokumentasjon er strukturert, og jeg har tilgang til denne elektroniske kundepermen uavhengig av hvor i verden jeg befinner meg. Helt genialt! Blir dradd gjennom metodikken som regnskapsførerforskriften krever På spørsmål om hvilke fordeler/ forandringer Sticos Regnskapsmetodikk har medført for regnskapskontoret så langt, svarer Erichsen følgende: - Den største endringen er at vi nå har et verktøy som er supert overfor nye kunder. Vi blir loset gjennom metodikken og påmint alle lovpålagte krav ved etableringen av et nytt kundeforhold. Vi har tilgang til alle dokumenter og avtaler som dekker alt man behøver å tenke på ved etablering av et nytt kundeforhold, og har dermed god hjelp til å huske alt det regnskapsførerforskriften krever. - For det andre så har vi nå for alle våre kunder en elektronisk kundeperm. Der har vi alle opplysninger om kunden samlet på ett sted, systematisert ved at vi har alle dokumentene lagret på hvert enkelt år. Funksjonen i programmet som gjør at du kan hente oppdaterte kundeopplysninger på nettet, er også en stor fordel for oss. - Jeg vil også fremheve alle malene som ligger i programmet, slik som avstemmingsskjema, tilbud, standardbrev mv. som gjør at vi raskt kan produsere det som trengs. Meget tidsbesparende. - Som daglig leder vil jeg også nevne oversikten over kontorets regnskapsproduksjon. Programmet gir full oversikt over alle arbeidsoppgaver og arbeidsfrister. Dermed får man enkelt oversikt over hva som er ferdig og hva som gjenstår. Dette kan benyttes til en tettere oppfølging av egne ansatte. På spørsmål om hva som kunne vært bedre i Sticos Regnskapsmetodikk, nevner Erichsen hastigheten. - Men det er tydelig at dette er noe det jobbes med, den har blitt betydelig bedret på de siste oppdateringene. Foruten dette er egentlig programmet granske bra slik det er bygd opp i dag, funksjonelt og nyttig. Oppdatering er viktig Som regnskapsfører er det viktig å få påfyll av kunnskap. Ome Regnskap gjør dette gjennom oppslagsverket Sticos Oppslag, samt Infotjenester og Adekvat. - Vi har også interne og eksterne kurs, samt får nyhetsbrev fra sentrale aktører. Sticos som leverandør Odd Magne Erichsen har vært kunde hos Sticos AS i over 20 år. Noe av det første jeg gjorde i 1988 da jeg etablerte bedriften var å bestille Sticos Oppslag, som den gangen var en perm. Siden den gangen har Ome Regnskap vært med på utviklingen hos Sticos og er i dag en meget godt fornøyd kunde på Sticos Oppslag på web og Sticos Regnskapsmetodikk. Vi har fått god behandling hele veien, og har ingenting å utsette på verken support eller service. Kundesupporten har vi benyttet kun i forbindelse med oppstarten av Sticos Regnskapsmetodikk. Vi fikk da god hjelp ved oppstart og implementering av systemet. Det er vel også da behovet for hjelp er størst, sier Odd Magne Erichsen avslutningsvis. Tekst: Hege Hildrum Sticos markedsavdeling 34 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

19 S T I C O S A S Nye navn i STICOS Sticos AS vokser fortsatt. Gjennom tilførsel av spesialkompetanse har vi som mål å kunne tilby våre kunder enda bedre service og utvikle våre produkter ytterligere. Vi er derfor stolte av å presentere våre nye medarbeidere: S T I C O S A S MELINDA RØMMESMO SINDRE BERG Stilling: Fagområde: Arbeidsoppgaver: Bakgrunn: Rådgiver i Sticos fagavdeling Regnskap Vedlikehold og videreutvikling av Sticos Oppslag. Fagsupport til kunder. Bachelor i revisjon (Registrert revisor) fra Høgskolen i Sør Trøndelag (HIST), avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH). Har arbeidet som revisor i 7 år og har bred erfaring innen de fleste bransjer. Stilling: Arbeidsoppgaver: Salgskonsulent Salg av Sticos Oppslag Bakgrunn: Utdannelse innen Helse og sosialfag. Jobbet hos Maske Gruppen AS, IF Skadeforsikring og Lindorff. TOR ERIK OLSEN SMØRHOLM RANDI KRISTIN BJERKENÅS Stilling: Systemutvikler Stilling: Salgskonsulent Fagområde: Systemutvikling i C#.NET, hovedsakelig webbaserte applikasjoner Arbeidsoppgaver: Salg av Sticos Oppslag Arbeidsoppgaver: Bakgrunn: Utvikling av nye Sticos Personal Master i Anvendt Informatikk fra Høgskolen i Molde, 4 år som konsulent og systemansvarlig for webutvikling hos WISE Consulting AS. Bakgrunn: Butikksjef for Herkules AS, Salgskonsulent Caribonum AS, Salgskonsulent Eniro, Salgskonsulent Metronett Local. Er i tillegg deltidsstudent på bedriftsøkonomstudiet. CHRISTINA ROSELLÓ HAGERUP HILDE THRONÆS Stilling: Salgskonsulent Stilling: Rådgiver i Sticos fagavdeling Arbeidsoppgaver: Salg av Sticos Oppslag Fagområde: Lønn Bakgrunn: Partner i Jobzone Trondheim med salg av bemanningsløsninger, gjennomføring av rekrutteringsprosesser og personalansvar. Salgskonsulent i Eniro Norge. Salg og Markedsføringsansvarlig i familiefirma. Utdannet Cand.mag. ved NTNU studieretning Cellebiologi, Legemiddelutdanningen. Arbeidsoppgaver: Bakgrunn: Vedlikehold og videreutvikling av Sticos Oppslag. Fagsupport til kunder. Bedriftsøkonom TØH. Lang erfaring fra lønns- og personalarbeid og opplæring. JOHN OLAV UDTIAN MATRE ESPEN REE KIBSGÅRD Stilling: Salgskonsulent Stilling: Salgsleder Sticos Personal Arbeidsoppgaver: Salg av Sticos Oppslag Arbeidsoppgaver: Salgssledelse og salg Sticos Personal, samt tilhørende oppgaver. Bakgrunn: Utdannet og har fagbrev som kobber- og blikkenslager. Har erfaring fra salg og kundebehandling innen blant annet byggebransjen. Bakgrunn: 10 års erfaring med salg. Siste 8 år hos Findexa AS/Eniro AS med arbeidsoppgaver bestående av felt og telefonsalg til nye kunder, samt VIP/KAM kunder på Ditt Distrikt og Gule Sider katalog og nett. 36 STICOSMAGASINET 3/2010 STICOSMAGASINET 3/

20 F A G A R T I K K E L IFRS for alle? I brev til Finansdepartementet datert 1. oktober, anbefaler Norsk RegnskapsStiftelse ved styreleder Per Hanstad ovenfor departementet at dagens regnskapsregler vurderes erstattet med IFRS for SMEs. Anbefalingen gjelder i første rekke virksomheter som verken regnes som store foretak etter regnskapsloven 1-5 eller små foretak etter regnskapsloven 1-6. Dette vil si de foretakene som omtales som «mellomstore» eller «øvrige» i regnskapslitteraturen. Bakgrunn Pr. i dag er det kun børsnoterte foretak som plikter å utarbeide regnskap etter IFRS (International Financial Reporting Standards). Konsernregnskapet må for disse utarbeides etter IFRS, mens selskapsregnskapet kan utarbeides etter IFRS eller forenklet IFRS. Ikke-børsnoterte foretak har pr. i dag ikke plikt til å følge IFRS, men kan velge å bruke IFRS eller forenklet IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap og selskapsregnskap. IFRS er utarbeidet med tanke på børsnoterte foretak, og det er en utbredt oppfatning at standardene er for omfattende til å være hensiktsmessig for bruk på ikkebørsnoterte foretak. IFRS for SMEs IASB (International Accounting Standards Board) publiserte i 2009 IFRS for SMEs (Small and Medium-sized Entities), som er ment å være et alternativ for små og mellomstore virksomheter. Det enkelte land står fritt til å velge hvorvidt, og ev. hvordan, de vil implementere standarden i sin regnskapslovgivning. Norsk RegnskapsStiftelse anbefaler at IFRS for SMEs erstatter dagens regnskapsregler (regnskapsloven og norske regnskapsstandarder - NRS) for gruppen «øvrige foretak», samt eventuelt for gruppen «store foretak» som ikke er børsnoterte eller i finanssektoren og dermed ikke er forpliktet til å benytte full IFRS. Hva med små foretak? Små foretak defineres i regnskapsloven 1-6 som regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: salgsinntekt: 70 millioner kroner balansesum: 35 millioner kroner gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk I følge rapporten fra NRS er det mellom og foretak i gruppen «øvrige foretak» i Norge, mens det til sammenligning er ca foretak i gruppen «små foretak». Små foretak utgjør ca. 95 % av alle foretak i Norge. Norsk RegnskapsStiftelse konkluderer i sin anbefaling med at IFRS for SMEs ikke er hensiktsmessig å innføre som regelsett for gruppen små foretak. De konkluderer imidlertid også med at det ikke vil være hensiktsmessig å beholde dagens god regnskapsskikk for små foretak (NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak) dersom IFRS for SMEs innføres for øvrige foretak, og at god regnskapsskikk for små foretak i så fall må omarbeides slik at det bygger på samme rammeverk som IFRS for SMEs. Tekst: Audun Stenberg Rådgiver Sticos fagavdeling 2011 JANUAR FEBRUAR MARS uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S APRIL MAI JUNI uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S JULI AUGUST SEPTEMBER uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S OKTOBER NOVEMBER DESEMBER uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S Innsending av terminopgave og betaling av forskuddstrekk/ arbeidsgiveravgift. Lønns- og trekkoppgave til kommunekassereren. Manuelt 20. januar, elektronisk eller maskinelt 31. januar. For fiske og fangst 20. februar. Betaling av forskuddsskatt, upersonlige skattytere. Betaling av forskudsskatt, personlige skattytere. Frist for betaling av tilleggsforskudd for å unngå renter. Innsending av momsoppgave. Betaling av moms. Momsoppgave for primærnæring 11. april. Årsterminoppgave for moms 10. mars. Innsending av kompensasjonsoppgave (for 3. termin 22. august). Frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning. Frist for innsending av årsregnskap og årsberetning til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På papir 31. juli, elektronisk 31. august. Innsending av selvangivelse for selskap. På papir 31. mars, elektronisk 31. mai. Innsending av forhåndsutfylt selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister. Innsending av forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende. På papir 30. april, elektronisk 31. mai. Frist for levering av aksjonærregisteroppgave. På papir 31. januar, elektronisk 2. februar. 38 STICOSMAGASINET 3/ Faglig support: Teknisk support: