Høringssvar forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Oslo, Deres ref: 19/1958 Vår ref: EK/RB Høringssvar forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter En stor del av de forslagene som er på høring gjelder barnehagenes finansiering og en forsvarlig tilskuddsforvaltning. Et helt sentralt hensyn er å sikre at offentlige tilskudd til barnehagene og foreldrebetaling benyttes i samsvar med forutsetningen i loven om at midlene skal komme barna i barnehagen til gode. Revisorforeningens innspill i høringen gjelder innretningen av tiltakene som skal sikre god kontroll med dette, og spesielt revisors rolle. Vi kommenterer ikke reguleringen av kvalitetskrav eller finansieringssystemet særskilt. Krav om atskilte enheter og forbud mot å drive annen virksomhet Etter forslaget skal private barnehager være et selvstendig rettssubjekt. Kravet innebærer at hver enkelt barnehage under samme kontroll/eierskap, må organiseres i et eget selskap eller annen juridisk enhet. Disse enhetene skal ikke kunne eie eller drive annen virksomhet. Dette skal likevel ikke gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn, familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn eller kun én åpen barnehage. Organisering av hver privat barnehage i et selvstendig rettssubjekt kombinert med et forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet, skaper et klarere skille mellom virksomheten i de enkelte barnehagene og mellom barnehagevirksomheten og annen virksomhet innenfor samme foretak eller gruppe av foretak. Administrasjons- og felleskostnader som skal belastes barnehagen må avtales skriftlig og faktureres særskilt, og fakturaen må korrekt og fullstendig angi hva barnehagen har betalt for. Hver av barnehagene vil i utgangspunktet bli egne skattesubjekter, slik at inntekter og kostnader i hver barnehage også blir fulgt opp skattemessig. Offentlige regnskaper for hver barnehage gir større åpenhet om økonomien i den enkelte barnehage og gir bedre innsikt i hvordan tilskudd og foreldrebetalinger disponeres. Det gir bedre oversikt over fordelingen av kostnader mellom de enkelte barnehageforetakene under samme kontroll, på prisingen av ytelser og fordelingen av kostnader mellom barnehagene og andre foretak under samme kontroll og eventuelle utbytter fra barnehageforetakene. Det gir også bedre mulighet til å sammenligne de enkelte barnehagene i samme konsern/foretaksgruppe og barnehagene i samme kommune Dette har særlig betydning for foreldre og andre som ikke har innsyn i dagens BASILrapportering..

2 Samlet sett vil derfor en organisering i selvstendige rettssubjekter etter vår oppfatning gi et bedre grunnlag for oppfølging og kontroll enn det som oppnås gjennom dagens BASILrapportering. Det vil kunne hevdes at denne endringen medfører vesentlig økte administrative kostnader for barnehagene. En slik endring bør derfor selvsagt bygge på en forsvarlig vurdering av nytte og kostnader.. Det bør i denne vurderingen imidlertid også tas i betraktning at dette vil være tiltak som bidrar direkte til å styrke tilliten til og kontrollen med bruken av tilskudd og foreldrebetaling, og at svekket tillit som følge av utilstrekkelig kontroll vil kunne utgjøre en betydelig kostnad. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager Kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager videreføres. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Etter lovforslaget 14 annet ledd er dette imidlertid kun angitt som «formålet med kapitlet». Etter vår vurdering burde dette være et selvstendig lovkrav, slik det er i gjeldende lov. Etter lovforslaget 15 skal barnehagen bare dekke kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen. Barnehagen skal ikke overfor eieren, eierens nærstående eller selskap i samme konsern som eier, foreta transaksjoner og dekke kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med denne bestemmelsen. Dokumentasjonskravet bør etter vår oppfatning også omfatte kravet om at tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Regnskap og revisjon Etter vår vurdering vil de foreslåtte kravene til regnskapsplikt, bokføringsplikt og revisjonsplikt i ny økonomiforskrift gi betydelig bedre innsyn i og kontroll med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Tilliten til barnehagenes bruk av tilskudd og foreldrebetaling kan styrkes ytterligere ved å innføre et eget krav om at revisor skal uttale seg særskilt om dette. Vi foreslår derfor at revisor i revisjonsberetningen skal uttale seg om barnehagen har brukt tilskudd og foreldrebetaling i samsvar med kravene i barnehageloven. Se forslaget til 3 siste ledd nedenfor. En slik uttalelse vil kunne utformes slik: «Konklusjon om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med barnehageloven kapittel V.» Side 2 av 6

3 Vi er enig i at små barnehageeiere, som er fritatt fra kravet om å organisere hver enkelt barnehage i selvstendige enheter, ikke skal ha regnskapsplikt etter regnskapsloven. Disse skal fortsatt kunne utarbeide et tilpasset resultatregnskap. Vi oppfatter at de små barnehageeierne skal være helt unntatt fra krav om å utarbeide årsberetning. Andre barnehager som ikke har plikt til å utarbeide årsberetning etter regnskapsloven, skal utarbeide en begrenset årsberetning med opplysningene som er nevnt i regnskapsloven 3-3a annet, femte, syvende og åttende ledd. Vi oppfatter at også de små barnehageeierne skal ha bokføringsplikt etter bokføringsloven. De fleste vil antakelig uansett være bokføringspliktige etter bokføringsloven 2. Vi oppfatter at revisjonsplikt etter 4 også skal gjelde for de små barnehageeierne. Tilleggsrapportering til departementet Det er behov for å klargjøre forholdet mellom rapporteringsplikt til departementet etter forskriftsutkastet 5 og innføringen av full regnskapsplikt for barnehagene. Rapporteringskravene bør tilpasses at barnehagene nå får full regnskapsplikt. Regnskapspliktige etter regnskapsloven er pålagt å sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. Det bør ikke stilles krav om egen innsending til departementet i tillegg. Det kan se ut til at den foreslåtte bestemmelsen om egen rapportering på standardisert skjema, skal videreføre rapporteringen av slike «regnskapsdata» som i dag rapporteres til BASIL på skjema for resultatregnskap (i tillegg rapporteres «tjenestedata» på skjema for årsmelding). Det kan ikke være meningen at et fullt årsregnskap skal komme i tillegg til resultatrapportering til BASIL på tilsvarende måte som i dag. Dette henger ikke sammen med forslaget om å erstatte dagens resultatrapportering med full regnskapsplikt for barnehagene. De minste barnehageeierne unntas fra kravet til full regnskapsplikt etter regnskapsloven. For disse foreslås det å videreføre kravet i den gjeldende økonomiforskriften 2 om et eget resultatregnskap. Vi oppfatter at kravene til innholdet i resultatregnskapet skal videreføres, men det går ikke helt klart frem av forslaget. Dette resultatregnskapet inngår i dag i det nevnte skjemaet for resultatregnskap i BASILrapporteringen. Dette skjemaet er fastsatt i medhold av økonomiforskriften 4 om rapportering, og inneholder en rekke opplysningskrav i tillegg til resultatregnskapet. Resultatoppstillingen i det gjeldende skjemaet for resultatregnskap, er dessuten vesentlig mer detaljert enn det som kreves etter forskriften 2. Vi mener at det bør gjøres en kritisk gjennomgang av innholdet i BASIL-rapporteringen om bruken av tilskudd og foreldrebetaling (jf. dagens skjema for resultatregnskap). For de minste barnehageeierne bør det vurderes om resultatregnskapet fortsatt bør inkluderes i det standardiserte skjemaet gitt i medhold av økonomiforskriften, jf. forslaget til ny forskrift 5 annet ledd. Det er uklart om forslaget til 5 første ledd om innsending av regnskapsdokumenter til departementet er ment å omfatte resultatregnskapet til de minste barnehageeierne. Etter Side 3 av 6

4 vår oppfatning hadde det vært mest ryddig med en slik egen innsending til departementet adskilt fra BASIL-rapporteringen for øvrig. Hvis kravene til resultatoppstillingen fortsatt skal fastsettes i et standardisert skjema, bør detaljeringsgraden vurderes. For de øvrige barnehagene bør behovet for opplysninger på standardisert skjema i BASILrapporteringen vurderes på bakgrunn av at disse nå får full regnskapsplikt etter regnskapsloven og revisjonsplikt etter revisorloven. I revisjonen må revisor blant annet ta stilling til overholdelsen av forbudet mot å drive annen virksomhet i barnehagene. Utforming av økonomiforskriften Som det fremgår av våre kommentarer ovenfor, mener vi at forslaget er uklart på en del punkter. Vi foreslår derfor at forskriften utformes på en litt annen måte, slik at kravene og forholdet til regnskapsloven, bokføringsloven og revisorloven klargjøres. Vedlagt følger et forslag til alternativ utforming av økonomiforskriften. Vennlig hilsen Den norske Revisorforening Per Hanstad Adm. direktør Kai Morten Hagen Fagdirektør Side 4 av 6

5 Vedlegg Alternativ utforming av ny økonomiforskrift til barnehageloven 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder godkjente private barnehager som driver virksomhet etter barnehageloven og som mottar offentlig tilskudd til barnehagedriften, jf. barnehageloven 12. Forskriften skal sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven kapittel V og skal tilrettelegge for statlig tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. 2 Krav til regnskap og revisjon i små barnehager Barnehageeiere med begrenset virksomhet i henhold til barnehageloven 7 fjerde ledd, skal følge bestemmelsene om regnskap og revisjon i paragrafen her. Barnehageeieren er bokføringspliktig etter bokføringsloven. Barnehageeieren skal utarbeide et resultatregnskap for hver barnehage som er godkjent etter barnehageloven. Resultatregnskapet skal vise kostnader som direkte gjelder godkjent barnehagedrift atskilt fra andre kostnader, jf. barnehageloven 15 første ledd hvordan administrasjons- og felleskostnader er fordelt dersom barnehagen driver annen virksomhet i tillegg til den som er godkjent etter barnehageloven hvordan administrasjons- og felleskostnader er fordelt dersom barnehagen er del av et foretak eller en foretaksgruppe sammen med andre barnehager Inntekter og kostnader skal resultatføres i samsvar med regnskapsloven. Barnehageeieren skal påse at resultatregnskapet revideres av en registrert eller statsautorisert revisor. Revisor skal i revisjonsberetningen uttale seg om tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med barnehageloven kapittel V. 3 Krav til regnskap og revisjon i øvrige barnehager Barnehager som skal være selvstendig rettssubjekt etter barnehageloven 7 annet ledd, skal følge bestemmelsene om regnskap og revisjon i paragrafen her. Barnehagen er bokføringspliktig etter bokføringsloven og regnskapspliktig etter regnskapsloven. Barnehage som ikke har plikt til å utarbeide årsberetning etter regnskapsloven, skal likevel utarbeide en begrenset årsberetning som minst skal inneholde opplysninger som nevnt i regnskapsloven 3-3a annet, femte, syvende og åttende ledd. Barnehagen er revisjonspliktig etter revisorloven. Revisor skal i revisjonsberetningen uttale seg om tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med barnehageloven kapittel V. Side 5 av 6

6 4 Rapportering til departementet Barnehageeiere som nevnt i 2 skal sende inn resultatregnskapet til departementet innen samme frist som gjelder for innsending av årsregnskap etter regnskapsloven [ev. innen en frist fastsatt av departementet]. Departementet innhenter årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for andre barnehager fra Regnskapsregisteret. Barnehagen skal hvert år gi nødvendige tilleggsopplysninger til departementet om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Rapporteringen skal sendes inn på standardisert skjema fastsatt av departementet innen en frist fastsatt av departementet. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft x. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 30. november 2012 nr om regnskapsplikt for ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven). Side 6 av 6