FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse /1567 (oppgis ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Magne Djup, /13095 se adresseliste --- Klageavgjørelse - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen - Kongsvinger kommune Vi viser til kommunens oversendelse og vårt brev av om behandlingstid. Fylkesmannen har tatt klagen delvis til følge. Vi finner det rimelig klart at dispensasjonsvilkårene ikke er oppfylt for den omsøkte parkeringsløsningen, selv med de vilkår som er oppstilt. Under noen tvil anser vi vilkårene oppfylt for å dispensere for å etablere en midlertidig parkeringsplass for inntil 70 biler. Kort om saken AMB arkitekter AS har på vegne av Ø. M. Fjeld Utvikling AS søkt om rammetillatelse for midlertidig overflateparkering mellom Brugata og Fjellgata på gnr. 73, bnr. 272, 275 og 276 tilhørende Ø. M. Fjeld. Bakgrunn for søknaden er at Sektor Kongssenteret Eiendom AS og Ø. M. Fjeld AS ønsker å utvikle hvert sitt prosjekt ved Brusenteret, hhv. riving og bygging av nytt kjøpesenter på ca m2 bruksareal (BRA) og bygging av 4 blokker med totalt ca. 50 boenheter ned mot Glomma. Kjøpesenteret vil få ca. 50 P-plasser på taket mens parkering for boligprosjektet løses ved parkering i p-kjeller samt noen gjesteparkeringsplasser på terreng. Prosjektene ligger innenfor reguleringsplan 0801 Kongssenteret vest. Hvis disse prosjektene gjennomføres, forsvinner 118 parkeringsplasser ved Brusenteret. Utbyggerne ønsker å erstatte disse parkeringsplassene ved å etablere ny overflateparkering i Midtbyen vis à vis vestre parkering ved Kongssenteret/Meny. Det ble søkt om dispensasjon fra følgende bestemmelser i kommunedelplan for Kongsvinger sentrum, Sentrumsplanen, vedtatt : * Plankrav (Pkt. 1). * Allment tilgjengelig parkering tillates ikke på åpne, ubebygde tomter som er avsatt til byggeformål (Pkt ). * Før rivingstillatelse gis, skal rammetillatelse for ny bebyggelse være gitt (Pkt. 2.1). Søknaden ble behandlet av planutvalget , sak 013/14. Planutvalget ga her midlertidig dispensasjon fra pkt 1 og på vilkår, og varig dispensasjon fra pkt 2.1. Vedtaket ble påklaget av naboene Nordfjeld, Auel og Herlyng i brev av Hedmark fylkeskommune sendte klage i brev av som imidlertid ikke fikk tilslutning ved Fylkesrådets etterfølgende befaring og behandling Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Statens hus Banknr HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: fmhepost@fylkesmannen.no C:\ephorte\PDFDocProc\EPHORTE\ DOC Internett: MDJ Side 1 av 8

2 Klagen fra gjenboerne ble behandlet av planutvalget Klagen ble ikke tatt til følge, men et vilkårspunkt ble endret og to tilleggspunkter ble tilføyd. Klagen ble gitt oppsettende virkning hva gjelder riving av boligene i Fjellgata 19 og 21. Etter at saken er oversendt oss, har vi mottatt brev fra Fortidsminneforeningen av Tilnærmet likelydende brev ble sendt kommunen, datert , dvs. før kommunens klagebehandling. Nordfjeld har også kontaktet Fylkesmannen vedrørende mulig befaring. Fylkesmannen har ansett saken tilstrekkelig opplyst gjennom saksdokumenter, plandokumenter og -skisser samt InnlandsGIS og ortofoto. Saken reiser i hovedsak et juridisk spørsmål om lovens vilkår for å dispensere kan anses oppfylt eller ikke. Fylkesmannens vurdering: Generelt om klagen, saksbehandlingen og dispensasjonsvilkårene Fylkesmannen legger til grunn at klage er inngitt innen 3 uker etter at klagerne ble kjent med vedtaket og anser at de tre gjenboerne til tiltaksområdet har rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven 28 flg. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyre ved sin prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. I forhold til dispensasjonsvedtak innebærer det at Fylkesmannen kan prøve om lovens to vilkår er oppfylt, men være tilbakeholden med å prøve om dispensasjon bør gis, jf. «kan». Omsøkte tiltak består av følgende elementer: Riving av eksisterende bebyggelse i Fjellgata 19 (73/275) og Fjellgata 21 (73/272). Anleggelse av midlertidig overflateparkeringsplass. Etablering av ny inn- og utkjørsel i Brugata. Oppgradering av Juells gata med inn- og utkjørsel til Fjellgata fra parkeringsplassen. De 3 tomtene 73/272, 73/275 og 73/276 utgjør ca. 4 daa. På 2 av eiendommene er det bolighus med tilhørende uthus. Dette området er kun regulert gjennom sentrumsplanen, vedtatt , hvor det inngår i byggeområde merket A. Kommuneplanens arealdel er nyere, men arealbruken er sammenfallende, jf. her kommuneplanbestemmelse Det er som nevnt søkt om dispensasjon fra tre punkter i sentrumsplanen. Som kjent oppstiller plan- og bygningsloven to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan innvilges. Det ene er at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene i lovens formålsbestemmelse eller hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra. Det andre er at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det fremgår videre av loven at kommunen ikke bør dispensere når en direkte berørt statlig eller regional etat har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Administrasjonen har her fremlagt en omfattende saksutredning og Fylkesmannen anser at de vesentlige momenter ved lovens vilkår er synliggjort og vurdert. Vi er i all hovedsak enig i rådmannens innstilling basert på fordels- og ulempevurderingen. Det er inngitt en utførlig klage hvor det bestrides at vilkårene for å dispensere er oppfylt. Fylkesmannen kan slutte seg til flere av de innvendinger som er fremsatt. Vi vil nedenfor gjennomgå de hensyn som etter vårt skjønn er avgjørende/relevante i forhold til lovens vilkår. I noen grad vil vi bare henvise til kommunens drøfting og mottatte innspill. Innledningsvis vil vi knytte noen kommentarer til bakgrunnen for søknaden. (Dette sier også noe om hvilke fordeler som her gjør seg gjeldende.) Side 2 av 8

3 Ad parkeringsbehovet Fylkesmannen ser at de tiltak som foranlediger søknaden (utbygginger på Brusenteret), er ønsket av kommunen og bifalt av høringsinstanser. Vi er også enig i at det er påkrevd og dermed tungtveiende å erstatte parkeringsareal. Spørsmålet er da hvor disse skal etableres, hvem som må bære kostnadene ved slik reetablering og til hvilken «pris». Utgangspunktet her er kommuneplanens krav til parkeringsdekning. Administrasjonen har om dette uttalt: «Ved utbygging av nytt Brusenter er det krav om 60 P-plasser ift. gjeldende reguleringsplan Kongssenteret vest. Ved etablering av 51 P-plasser på tak mangler det 9 plasser. Etter utbygging av Meny var det behov for 42 P-plasser på annen tomt for å tilfredsstille kravet til parkeringsdekning. Disse ble flyttet over til Brusenteret og det ble tinglyst en heftelse på disse plassene. Det vil si at det er behov for 51 P-plasser på annen tomt for å tilfredsstille kommunens totale parkeringskrav. Det er ikke plass til disse P- plassene innenfor prosjektområdet når det ikke etableres parkeringskjeller. I tillegg er det ca. 143 P-plasser øst for Kongssenteret ved Kongsvinger bru.» Kommunen uttaler videre om parkeringskapasitet: «Ut fra tidligere parkeringskapasitet og at omsetningen henger sammen med antall P- plasser har kommunen forståelse for at søker ønsker flest mulig P-plasser i tilknytning til Kongssenteret. Avviket mellom kommunens krav til P-plasser utenfor utbyggingsområdet (51) og Sektors ønske (113) er på 62 plasser. Avviket mellom en løsning der bebyggelsen ikke rives (69 plasser) og omsøkt plass (113 plasser) er 44 plasser. Administrasjonen har etterspurt opplysninger om faktisk bruk av dagens parkeringsplasser, det vil si hvor stor dekningsgrad det faktisk er til forskjellige tider, men dette har det vist seg vanskelig å fremskaffe eksakte tall på. På de mest travle handledagene kan det uansett ikke påregnes å være full dekning slik at øvrige parkeringsplasser rundt om i byen må benyttes. Sektors påstand er at dagens 3500 m2 bruksareal på Brusenteret hovedsakelig har vært lite i bruk og at det derfor må ses bort fra dette arealet ved vurdering av parkeringsbehov. En annen fremstillingsmåte er at bruksarealet kun øker med 500m2 og at antall P-plasser øker med 2 ved å tillate den reduserte løsningen (69 P-plasser) i Midtbyen. Da får vi en tilnærmet lik situasjon i forhold til dagens bruksareal/p-plasser og nytt bruksareal/antall P- plasser.» Fylkesmannen anser administrasjonens drøftelse ovenfor som sentral. Vi bemerker at et utløst parkeringsbehov som hovedregel må løses innenfor egen tomt, men konstaterer at sentrumsplanen (jf. også kommuneplanen pkt 1.4.7) her åpner for at dette kan løses på andre områder i nærheten (maks 250 m gangavstand). Basert på det som fremgår ovenfor, må vi legge til grunn at det er behov for 51 p-plasser på annen tomt for å tilfredsstille kommunens totale parkeringskrav. Når egen parkeringsløsning er mulig (parkeringskjeller) men ikke regningssvarende økonomisk, kan det reises spørsmål om det er rimelig at utbygger krever en «ideell» parkeringsdekning (113 plasser) løst utenfor egen tomt eller om man her må nøye seg med å etablere de p-plasser som er nødvendig for å oppfylle kommunens parkeringskrav. Sagt på en annen måte; Hvor tungtveiende er behovet for at ytterligere 62 p-plasser etableres i Midtbyen? Fylkesmannen er selvsagt innforstått med at det for handelen/omsetningen er ønskelig med flest mulig parkeringsplasser sentralt plassert, men bemerker at i en dispensasjonsvurdering vil privatøkonomiske/bedriftsøkonomiske fordeler normalt tillegges mindre vekt i interesseavveiningen. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. Side 3 av 8

4 Den konkrete dispensasjonsvurderingen Hensynene som ligger til grunn for den konkrete planen det er søkt dispensasjon fra og formålsbestemmelsen, vil altså være sentrale ved vurderingen av om lovens vilkår er oppfylt. Jo mer tungtveiende disse hensyn er, jo sterkere må de grunner som taler for en dispensasjon være. Kommer et tiltak i konflikt med to eller flere bestemmelser, vil det normalt kreves mer før de to grunnvilkårene kan anses oppfylt. Vurdering av om hensyn bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt - Plankrav (Pkt. 1). Plankravet er oppstilt for arealet merket A i sentrumsplanen (de fire kvartalene mellom Brugata og Parkvegen, Eidemsgate og Tommelstadsgate). Dette er et relativt stort område i sentrum og det kan selvsagt anføres at riving av to hus med uthus er et relativt beskjedent inngrep i området totalt sett. Vi er likevel enig med klager i at dette i stor grad vil forringe Fjellgata. Vi viser for øvrig til det som fremgår av administrasjonens innstilling: «I forbindelse med arbeidet med sentrumsplanen, utarbeidet Hedmark fylkeskommune en antikvarisk vurdering av områder og utvalgte bygninger i byen. Oppsummeringen av denne vurderingen er at området framstår ganske enhetlig og autentisk. Flere av husene har en høy antikvarisk verdi, med henholdsvis typiske jugend- og nybarokkarkitektur. Likevel er det området som helhet som har størst verneverdi. Etter fylkeskommunens oppfatning er dette et område der man bør satse på en kombinasjon av bevaring og fortetting. Det er gode muligheter for å plassere flere en- og tomannsboliger, hvis det ryddes litt opp i plasseringen av uthus og garasjer. Samtidig må en ha for øye at både områdets karakter og de mange fine enkeltbygninger fra begynnelsen av forrige århundre og utover, er bevaringsverdige, og må sikres bevaring i planen. De 2 husene det søkes om å rive er ikke nevnt spesielt i rapporten.» Som det fremgår, og som også fylkeskommunen har fremhevet i sin uttalelse, er det området dvs bygningsmiljøet i Midtbyen som helhet som har størst verneverdi. Men fylkeskommunen har påpekt at også ett av de to aktuelle rivingsobjektene har egenverdi: «Fjellgata 19 er et jugendstilhus med høy autentisitet, og også uthuset som er en utsatt bygningsgruppe har tidstypisk arkitektur og autentisitet. Fjellgata 21 er noe mer ombygd, men har verdi som del av miljøet, med sin form og målestokk. Ingen av husene er Sefrak-registrert, det må bero på en tilfeldighet, både alder og verneverdi, iallfall for nr. 19 s vedkommende, er fullt på høyde med andre registrerte, og tidligere omtalte hus i området.» Verneverdiene i Midtbyen er så langt ikke sikret i reguleringsplan. Ved å tillate riving, foregripes konklusjoner som nettopp krever en helhetlig planlegging. Vi finner det derfor tvilsomt om lovens vilkår her kan anses oppfylt. - Allment tilgjengelig parkering tillates ikke på åpne, ubebygde tomter som er avsatt til byggeformål (Pkt ). En varig dispensasjon vil helt klart være i strid med denne bestemmelsen. Siden det her er søkt og innvilget midlertidig dispensasjon, er vi likevel enig med kommunen i at hensynet bak bestemmelsen ikke varig og dermed ikke vesentlig tilsidesettes. Vi deler imidlertid bekymringen fra klager om at en dispensasjon her vil kunne bli langvarig. Et parkeringstiltak er likevel reversibelt straks planarbeid for Midtbyen ferdigstilles. (En varig løsning kan f.eks. bli parkeringshus på området.) Vi registrerer for øvrig at kommunen anser at saken ikke vil skape presedens. - Før rivingstillatelse gis, skal rammetillatelse for ny bebyggelse være gitt (Pkt. 2.1). Hensynet bak dette rekkefølgekravet er vel primært å sikre at man får en kontinuitet. Altså at bygg ikke rives, for så at tomter står ubebygde på ubestemt tid. Kravet betinger en planavklaring (eller dispensasjon) for nyoppføring av bebyggelse på tomter som er avsatt til byggeformål, og er således en forlengelse av bestemmelsene omtalt ovenfor. Man kan derfor si at denne bestemmelsen understreker at det her ikke skal være kurant å endre Side 4 av 8

5 eksisterende bygningsmiljø i Midtbyen. Kommunen har altså selv lagt vesentlig vekt på at utviklingen av Midtbyen skal være planbasert og at det skal være kontinuitet i evt. endringer som gjennomføres med hjemmel i denne reguleringsplanen. Oppsummert anses lovens vilkår oppfylt i forhold til bestemmelse pkt , mens hensynene bak bestemmelse pkt. 1 og 2.1 blir tilsidesatt ved omsøkt løsning. Om dette skjer i «vesentlig» grad kan diskuteres nærmere, men vi finner det unødvendig å konkludere dette pga drøftelsen nedenfor omkring det andre kumulative vilkåret i Lovens første vilkår anses oppfylt i forhold til en redusert parkeringsløsning (69 plasser). Interesseavveiningen om fordeler er klart større enn ulemper Etter en vurdering av om hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal det vurderes om fordelene ved å tillate tiltaket blir klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må her foretas en konkret vurdering av de faktiske forhold sett i sammenheng med de hensyn som ligger bak planen/bestemmelsen det er søkt om dispensasjon fra. Dette krever en gjennomgang av hvilke forhold som taler for og hvilke forhold som taler mot dispensasjon. Ved denne gjennomgangen må man vurdere både relevans og vekt av de grunner som er påberopt eller som foreligger i saken. Vurderingen av fordeler og ulemper vil i noen grad være sammenfallende/overlappende i forhold til de tre planbestemmelsene det her er snakk om å dispensere fra. Plankrav (Pkt. 1). Allment tilgjengelig parkering tillates ikke på åpne, ubebygde tomter som er avsatt til byggeformål (Pkt ). Det har nå gått sju år siden sentrumsplanen ble vedtatt uten at en reguleringsprosess for Midtbyen er påbegynt. Vi er klar over at en områdeplanlegging er en tid- og kostnadskrevende prosess. Jo lengre tid det tar, jo større kan utålmodigheten bli hos lokale utbyggere. Det kan anføres at lokalt viktige etableringer ikke kan avvente en slik planprosess. Plankravet er imidlertid oppstilt for å ivareta en helhetlig planlegging av Midtbyen. Hvilke områder som da skal bevares, fortettes og evt. nedbygges med parkering bør ikke forskutteres. Riving av bebyggelse er et irreversibelt tiltak. Ulempen ved å tillate riving veier etter vår mening tyngre enn fordelen ved å tillate en parkeringskapasitet langt utover kommunens krav. Vi er for øvrig enig med klagerne i at behovet for omsøkt løsning på ca 113 p-plasser ikke synes veldokumentert. En dispensasjon som omsøkt kunne tenkes gitt på vilkår om at en planprosess igangsettes (forskuttere en planbehandling), men private kan ikke pålegges å utarbeide en områdeplan. Dette er kommunens ansvar. Viktigere i denne sammenheng er imidlertid at denne saken ikke anses godt nok utredet til å konkludere med at det aktuelle området i sin helhet er best egnet for (overflate)parkering. Det er positivt at det er gjennomført en trafikkanalyse, men denne er mangelfull slik vegvesenet har påpekt. Naboer og næringsdrivende i området har heller ikke vært hørt/direkte involvert i forhold til arealdisponeringen. Som nevnt ovenfor mangler også en helhetlig vurdering av verneinteressene. Når det her snakkes om fordelene, er det som nevnt primært de samfunnsmessige interesser som er relevant, slik klagerne har anført. Vi viser her tilbake til drøftelsen ovenfor, hvor det etter vårt syn er den økonomiske gevinsten for handelsnæringen som begrunner søknad om parkeringskapasitet utover kommunens krav til parkeringsdekning. Dette hensynet har som nevnt mindre vekt i interesseavveiningen. Igjen minner vi om at det nærliggende alternativet her er parkeringskjeller på Brusenteret. Side 5 av 8

6 Fordelen består her først og fremt i at området er sentrumsnært. På kort sikt synes det vanskelig å peke på alternative parkeringsarealer som kan erstatte parkeringsbehovet som følge av utbyggingen på Brusenteret (og tidligere utbygging på Kongssenteret). Dersom bebyggelse ikke rives, vil tiltaket være reversibelt. Ulempene vil da være knyttet til overflateparkering og noe økt trafikk i en ikke angitt tidsperiode. Fylkesmannen er totalt sett enig med kommunen i at ulempene her er begrenset sett i lys av fordelen som oppnås ved at det etableres et parkeringstilbud nært Brusenteret og Kongssenteret. I vurderingen legger vi stor vekt på at det uten riving er snakk om et midlertidig tiltak som er fullt ut reversibelt samt at det ikke synes mulig å etablere alternative parkeringsløsninger på kort sikt. Før rivingstillatelse gis, skal rammetillatelse for ny bebyggelse være gitt (Pkt. 2.1). Kommunen synes å ha tolket denne bestemmelsen i lys av fordelen ved at prosjektene på Brusenteret blir realisert. Interesseavveiningen må imidlertid sees i lys av nåværende og framtidig (omsøkt) status på dette området i Midtbyen. Dersom det eksempelvis her var snakk om skjemmende/falleferdig bebyggelse, kunne det lettere tillates riving før ny bebyggelse eller nye tiltak var plan- eller byggesaksbehandlet. Fordelen ved riving kunne da vært større enn ulempen med en uviss periode uten erstatningstiltak på området. Men Fylkesmannen kan vanskelig se at fordelene ved å oppnå en «optimal» parkeringsdekning er klart større enn ulempen ved å rive potensielt bevaringsverdig bebyggelse. Betydningen av høringsuttalelser Dette er en sak som første og fremst angår Kongsvinger kommune. Regional myndighet er berørt hva gjelder å ivareta kulturminner/kulturmiljø og statlig myndighet primært hva gjelder trafikksikkerhet. Fylkesmannens rolle er her å påse at nasjonal politikk følges opp. Alle høringsinstanser har signalisert at omsøkte løsning er uheldig, men har ikke påklaget vedtaket (klagevarsel fra fylkeskommunen ble trukket, og vegvesenet vil i stor grad kunne ivareta sine interesser gjennom behandling av søknad om ny avkjøringstillatelse, jf. også de vilkår som er stilt i kommunens vedtak). I utgangspunktet vil derfor kommunen kunne treffe beslutning selv. Loven gir imidlertid klart utrykk for at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon hvor statlig og regional myndighet har uttalt seg negativt. Det er nettopp den omsøkte løsning høringsinstansene har frarådet, mens de alle (på vilkår) kan godta en begrenset løsning (69 p-plasser) i hht administrasjonens forslag. Avkjøring/adkomst Statens vegvesen har i brev av påpekt at søknaden også krever avkjøringstillatelse etter vegloven og at det her ikke kan forskutteres en løsning: Med bakgrunn i at avkjørselssaken ikke er behandlet, mener vi altså at vilkår om at gjerde skal settes opp mellom gnr/bnr. 73/269 og 73/270 ikke kan stilles i dispensasjonsvedtaket. En ønsket opprydding i området ved å inngå samarbeid med eiendommene i sørøst har så langt ikke ført frem. Dette er uheldig. Vi er enig med klagerne i at en innkjøring også fra Fjellgata vil medføre noe økt trafikk i denne. Gata er smal og kanskje best egnet for enveiskjøring. I den grad de ulike løsninger ikke berører trafikksikkerhet, anser likevel Fylkesmannen at problemstillingen omkring adkomst og enveiskjøring i Fjellgata, ligger innenfor det kommunale selvstyre hvor Fylkesmannen ikke bør gi sterke føringer. Av hensyn til det lokale selvstyre finner vi derfor ikke å fravike/endre de vilkår som er stilt omkring dette i planutvalgets vedtak. Side 6 av 8

7 Konklusjon Om alternativ løsning uttaler administrasjonen følgende: «Kommunen ønsker en utvikling av byen og har vært positive til overflateparkering på 73/275 og deler av hagene til 73/272 og 73/276. Det har tidligere vært skissert 69 P- plasser på dette området. Ut fra ovennevnte synes det vanskelig å anbefale en løsning der de 2 bolighusene rives og det etableres113 P-plasser. Den reduserte løsningen vil i mindre grad enn den omsøkte vanskeliggjøre en senere regulering og intensjonen med bestemmelsen om plankrav synes å være ivaretatt. Ulempene nevnt ovenfor synes å være så redusert at en må kunne akseptere denne løsningen. Fordelene synes klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Vurderingen rundt bestemmelse blir uforandret ift. førstnevnte løsning og kommenteres ikke ytterligere her. Med dette alternativet er det ikke behov for å vurdere dispensasjon fra bestemmelse 2.1.» Fylkesmannen er i hovedsak enig i dette. Denne løsningen ligger som nevnt også innenfor det høringsinstansene har uttalt. Klagerne har subsidiært anført at en slik løsning bør begrenses til 51 p-plasser og uten adkomst fra Fjellgata. Fylkesmannen er enig i at jo færre p-plasser som opprettes, jo mindre er behovet for tilleggsadkomst fra Fjellgata. Dette spørsmålet bør som nevnt vurderes av Statens vegvesen i sammenheng med adkomstløsning mot Brugata, evt. av kommunen i samråd med vegvesenet. I forhold til dispensasjonsvurderingen, konstaterer vi at det fremlagte parkeringsregnskapet viser en underdekning og at merulempene ved etablering av ca. 18 p-plasser synes begrenset. Når man først tar i bruk dette området til overflateparkering, bør utnyttelsen optimaliseres, men likevel på en slik måte at eksisterende vegetasjon bevares så langt dette skjermer naboer og gjenboere til parkeringsplassen. Sett i lys av at tiltaket etter all sannsynlighet vil bli langvarig, bør man nøye vurdere om det er behov for en tilleggsadkomst fra Fjellgata. Fylkesmannen har merket seg at ca. 600 personer har skrevet under på en kampanje under oppropet «Vern Midtbyen» og med undertekst «Jeg er imot riving av Fjellgata 19 og 21 og ønsker en revitalisering og bevaring av miljøet i Midtbyen». Dette tyder på et betydelig engasjement for å bevare og å utvikle Midtbyen. Fylkesmannen håper derfor at planprosessen prioriteres. Vi kan ikke se at vilkårene er oppfylt for å dispensere fra/fravike de bestemmelser politikerne i kommunen selv har vedtatt for hvordan utviklingen skal skje. Klagen har etter dette delvis ført frem. Fylkesmannen stadfester rådmannens innstilling til vedtak i saken med vilkårsjustering ved planutvalgets klagebehandling. Fylkesmannens vedtak: Klagen tas delvis til følge. Kongsvinger kommunes vedtak av , sak 013/14, oppheves hva gjelder vedtakets pkt. 2. Dispensasjonsvedtaket opprettholdes hva gjelder innvilgelse av midlertidig dispensasjon fra sentrumsplanens pkt. 1 og for etablering av inntil 70 p-plasser. Vilkårene opprettholdes så langt som de ikke bortfaller som følge av denne justeringen. (Vilkårspunkt nr. 1 oppheves og vilkårspunkt nr. 3 opprettholdes med endring som angitt i planutvalgets klagebehandling). Vedtaket er truffet med hjemmel i forvaltningsloven 34 og plan- og bygningsloven 1-9. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Sigbjørn Johnsen Bernhard A Caspari direktør Side 7 av 8

8 Adresseliste: Kongsvinger kommune, P.b. 900, 2226 Kongsvinger Øystein Nordfjeld, Fjellgt. 23, 2212 Kongsvinger Ø.M. Fjeld Utvikling AS, P.b. 1214, 2206 Kongsvinger AMB arkitekter AS, Pilestredet 73, 0354 Oslo Statens vegvesen v/hilde Bjørnstad, P.b. 1010, 2605 Lillehammer Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, kulturminner og plan, Fylkeshuset Side 8 av 8