Vedlegg. Vedlegg A: Dimensjoneringsgrunnlag. V.A.1 Arbeidstegning, Statens vegvesen. V.A.2 Oversiktsrapport Rådal, Statens vegvesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg. Vedlegg A: Dimensjoneringsgrunnlag. V.A.1 Arbeidstegning, Statens vegvesen. V.A.2 Oversiktsrapport Rådal, Statens vegvesen"

Transkript

1 Vedlegg Vedlegg A: Dimensjoneringsgrunnlag V.A.1 Arbeidstegning, Statens vegvesen V.A. Oversiktsrapport Rådal, Statens vegvesen V.A.3 Arealberegning V.A.4 Lastkombinasjoner Vedlegg B: Lastberegning V.B.1 Egenlast V.B. Vindlast V.B.3 Temperaturlast V.B.4 Trafikklast V.B.5 Seismisk last V.B.7 øvrige beregninger eksisterende bru V.B.8 øvrige beregninger vegbru Vedlegg C: Verifikasjoner V.C.1 moment og nedbøyningskontroll eksisterende bru V.C. moment og nedbøyningskontroll vegbru Vedlegg D: ROBOT V.D.1 Moment og nedbøyning vegbru V.D. moment og nedbøyning eksisterende bru

2 V.A.1

3 V.A.

4 V.A.3 Arealberegning gang-/sykkelbru Literaturgrunnlag: NBIs detaljblad Fra vedlegg L t 5.54 Total brulengde L Korteste spennlengde L Største spennlengde b tot 3.74 Total bredde n 3.0 Føringsavstand (vegbane) H Høyeste bruhøyde ρ 5 3 Tetthet armert betong NBI:Punkt 1 Måler lengder på tegningen og konverterer til omtrentlig reelle størrelser for å finne arealet av brukassen. Føringsavstanden på 3000mm blir på tegningen målt til 5.8 cm. Bruker forholdet mellom disse til å regne ut resten av verdiene k = Tegning: Reelt: b ok.t 6.5 b ok b ok.t k = 3.36 Bredde brukasse uten rekkverkskant h t 1.4 h h t k = 0.74 Høyde på midt eks. belegning m. t 0.5 m. m. t k = 0.59 n t 0.8 n. n t k = o t 1.1 o o t k = p t 0. p p t k = b uk.t 3.3 b uk b uk.t k = t h- n. - p= 0.07 L mn m. + n. = L op o + p = A c b ok h - m. n. + o p + n. o = V A c L t = Tverrsnittsareal brukasse Volum av armert betong for hele bruen

5 Rekkverkskant Mål på tegning: Reelle mål: a t 0.7 a a t k = 36 b t 0.5 b b t k = 59 c t 0.5 c c t k = 59 d t 0.4 d d t k = 07 A r a b+ c d= 0.147

6 Arealberegning vegbru Literaturgrunnlag: NBIs detaljblad Fra vedlegg L t 5.54 Total brulengde L Korteste spennlengde L Største spennlengde Håndbok N100 Vegtype A.1: n.v 4.0 Føringsavstand (vegbane) b r 0.5 Bredde rekkverk b tot.v 6.0 Total bredde H v 0.9 Høyeste bruhøyde ρ 5 3 Tetthet armert betong NBI:Punkt 1 Rekkverkskant Setter bredden på rekkverskant lik 0.5m etter... Øker resten av tverrsnittet på rekkverkskanten tilsvarende i forhold til rekkverkskanten på g-/s-bru a v 0.5 K a v = a b v b K= 357 c v c K= 357 d v d K= 86 A r.v a v b v + c v d v = 0.81

7 Reelt: b ok.v b tot.v - b r = 5.5 Bredde brukasse uten rekkverkskant b ok.v k b = Forholdstall brubreddde g-/s-bru og vegbru b ok b uk.v k b b uk =.79 Bredde underkant, redusert tilsvarende overkant h v H v = 0.9 Høyde på midt inkl. asfalt (forenklet) H v k h = 1.08 H Forholdstall mellom høydene g-/s-bru og vegbru t v t k h = 0.5 Flenshøyde m v m. k b = 0.43 n v n. k h = 0.5 o v o k b = p v p k h = 0.15 L mn.v + = m v n v L op.v + = o v p v A c.v b ok.v h v - m v n v + o v p v + n v o v = 3.69 V A c.v L t = Tverrsnittsareal brukasse Volum av armert betong for hele bruen

8 V.A.4 Lastkombinasjoner bruddgrense gang og sykkelbru Likning Likning 6.10b (1.) Likning 6.10a (1.35) Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1 Trafikk Gr Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1 Lastkombiansjon A B C D E F G H Egenlast Kryp og svinn Trafikk gr Temperatur 1.*0.7= *0.7 =0.84 Vind: Uten trafikk 1.6*0.7 =1.1 Trafikklaster: Jevnt fordelt last 1.35*0.7=0.9 Gr1 45 Horisontal laster 1.35*0.7= Tjenestekjøretøy gr 1.*0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7 = *0.7= *0.7= *0.7=

9 Lastkombinasjoner karakteristisk Gang og sykkelbru Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1 Trafikk Gr Lastkombiansjon I J K L Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Uten trafikk 1 Trafikklaster: Jevnt fordelt last gr1 Horisontal laster Tjenestekjøretøy gr Lastkombinasjoner ofte forekommende Gang og sykkelbru Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1 Trafikk Gr Lastkombiansjon M N O P Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Uten trafikk 0.6 Trafikklaster: Jevnt fordelt last gr Horisontal laster Tjenestekjøretøy gr Lastkombinasjoner tilnærmet permanent Gang og sykkelbru Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1 Trafikk Gr Lastkombiansjon Q R S T Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Uten trafikk 0.5 Trafikklaster: Jevnt fordelt last gr Horisontal laster Tjenestekjøretøy gr

10 Lastkombinasjoner Karakteristisk Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1a Trafikk Gr1b Trafikk gr Trafikk gr4 Lastkombiansjon M N O P Q R Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Med trafikk Uten trafikk 1.0 Trafikklaster: Boggilast Jevnt fordelt last Horisontal laster Enkel aksling 1.0 Horisontale krefter 1.0 Laster fra ansamling av mennesker 1.0

11 Lastkombinasjoner bruddgrense Likning Likning 6.10a (1.35) Likning 6.10b (1.) Lastgruppe Temperatur Vindlas t (uten trafikk) Lastkombiansjo n Trafikk gr1a Trafikk Gr1b Trafikk gr Trafikk gr4 Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1a Trafikk gr1b Trafikk gr A B C D E F G H I J K L Egenlast Kryp og svinn Temperatur 1.*0.7= *0.7 = *0.7= *0.7= 0.84 Vind: Med trafikk 1.6*0.7= *0.7= 1.6*0.7= Uten trafikk 1.6*0.7 =1.1 Trafikklaster: Boggilast 1.35*0.7= * =0.945 Jevnt fordelt 1.35*0.7= *0.7 last 945 =0.945 Horisontal 1.35*0.7= *0.7 laster 945 =0.945 Enkel aksling 1.35*0.7 =0.945 Horisontale krefter Laster fra ansamling av mennesker 1.*0.7= *0.7 = *0.7 = *0. 7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7= *0.7 = *0.7 = *0.7 = *0.7 = *0.7 = Trafikk gr4 1.*0.7 =

12 Lastkombinasjoner Ofte forekommende Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1a Trafikk Gr1b Trafikk gr Trafikk gr4 Lastkombiansjon S T U V W X Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Med trafikk Uten trafikk 0.6 Trafikklaster: Boggilast Jevnt fordelt last Horisontal laster Enkel aksling 0.7 Horisontale krefter 0.7 Laster fra ansamling av mennesker 0.7

13 Lastkombinasjoner tilnærmet permanent Lastgruppe Temperatur Vindlast (uten trafikk) Trafikk gr1a Trafikk Gr1b Trafikk gr Trafikk gr4 Lastkombiansjon Y Z Æ Ø Å 9 Egenlast Kryp og svinn Temperatur Vind: Med trafikk Uten trafikk 0.5 Trafikklaster: Boggilast Jevnt fordelt last Horisontal laster Enkel aksling 0.5 Horisontale krefter 0.5 Laster fra ansamling av mennesker 0.5

14 V.B.1 Egenlast gang-/sykkelbru Literaturgrunnlag: NBIs detaljblad og håndbok R41 Bruklassifisering Fra vedlegg L t 5.54 n 3.0 A c A r ρ 5 3 Tetthet armert betong NBI:Punkt 1 Egenvekt brudekke pr.lengdemeter, inkludert rekkverkskant: G k.dekke.gs + A r ρ = A c Belegningsvekt g-/s-bru: G belegg.gs.0 Hb: (5...) G k.belegg.gs G belegg.gs n = 6 Belegning pr. lengdemeter Rekkverk g-/s-bru: G rekkverk.gs 0.5 Hb RV41: (4.1.1 ) G k.rekkverk.gs G rekkverk.gs = 1 Rekkverk pr. lengdemeter Egenlast: G k G k.rekkverk.gs + G k.belegg.gs + G k.dekke.gs = G k.total G k L t =

15 Egenlast vegbru: Literaturgrunnlag: NBIs detaljblad og håndbok R41 Bruklassifisering Fra vedlegg L t 5.54 n 3.0 A c.v 3.69 A r.v 8061 ρ 5 3 Tetthet armert betong NBI:Punkt 1 Egenvekt brudekke pr.lengdemeter, inkludert rekkverkskant: G k.dekke.gs + A r.v ρ = A c.v Belegningsvekt vegbru: G belegg.gs 3.5 Hb: (5...) [tabell 5.1] G k.belegg.gs G belegg.gs n = 10.5 Belegning pr. lengdemeter Rekkverk g-/s-bru: G rekkverk.gs 0.5 RV41 (4.1.1 ) G k.rekkverk.gs G rekkverk.gs = 1 Rekkverk pr. lengdemeter Egenlast: G k G k.rekkverk.gs + G k.belegg.gs + G k.dekke.gs = G k.total G k L t =

16 V.B. Vind eksisterende bru uten trafikklast Litteraturgrunnlag: NS-EN :005+NA:009 og HB N101 Fra vedlegg H fri L t 5540 d 745 b 3740 Fra [HB:N ] H r 1. Betongkvalitet Armering Dimensjoneringstid B45 B500C 100 år Vindklasse 1: uten dynamisk lastvirkning fra vind. v b.0 6 Referansevindhastighet. (Hordaland) [Tabell NA.4 (901.1)] Benytter forrenklet metode for å finne vindkraft i x-retning. Forenklet metode: c alt 1.0 Nivåfaktor [NA.4.()P Merknad ] c dir 1.0 Retningsfaktor [NA.4.()P Merknad ] c season 1.0 Årstidsfaktor [NA.4.()P Merknad ] ρ Luftdensitet [NS:NA.4.5(1)] K 0. Parameter [NA.4..merknad 5] n 0.5 Eksponent [NA.4..merknad 5] p 50 1 = 0.0 Sannsynlighet for overskridelse, 50 år [Hb:5.4.1()] 50 brukstid p Sannsynlighet for ikke overskridelse,50 år p = 0.01 Sannsynlighet for overskridelse, 100 år 100 p 0.99 Sannsynlighet for ikke overskridelse,100 år [Hb:5.4.1()]

17 n 1- K ln -ln 1 - p 100 c prob = Returperiode, 100 år [NA.4. og 1- K ln (-ln (0.98)) (4.)] c prob.100 c prob 104% = 1.08 Omregning til 100 års returperiode. [NA.4(901.1)] v b c dir c season v b.0 c alt c prob.100 = 8.08 Basisvindhastighet (NA.4.1) q b 1 = ρ v b Basisvindhastighetstrykk (4.10) Middelvind: z Ruhetslengde [NA.tabell 4.1] z H fri + d+ H r = Høyden over terrenget z min 5 Minimums høyde [NA.tabell 4.1] z maks 00 Maksimums høyd, (4.5) konstant. z For terrengkategori 11 [NA.4.3.(1) og tabell 4.1] z k r 0.19 = 0.15 Terrengruhetsfaktor [NA.4.3.(1)] z 0.11 C r k r ln z = 1.10 Ruhetsfaktor (4.4) z 0 C Terrengformfaktor [NS:4.3.3 ] v m C r C 0 v b = Stedsvindhastighet (4.3) Vindturbulens k l 1.0 Turbulensfaktor [4.4(1) Merknad ] σ v k r v b k l = Standard avvik (4.6) σ v I v = Turbulensiteten (4.7) v m

18 Vindkasthastighetstrykket q p 1+ 7 I v 1 = ρ v m Vindkasthastighetstrykket (4.8) C e q p =.875 Eksponeringsfaktor (4.9) q b Uten trafikklast Kraft i x- retning C fx Kraftfaktor uten fri omstrømning [NS.8.3.1(1)Merknad ] C fx C fx.0 = 1.3 Kraftfaktor (8.1) C x C e C fx = Vindlastfaktor [NA.8.3.(1)] d tot d = Referansehøyde [NS: Tabell 8.1] A ref.x d tot L t = Referanseareal [Figur 8.3] F w.x 1 = ρ v b C x A ref.x Vindkraft i x-retning (8.) Z-retningen C fz 0.9 (pluss/minus) [NA.8.3.3(1)] C z C e C fz =.587 Vindlastfaktor, kan virke opp eller [NA.8.3.(1)] ned A ref.z b L t = 95.5 Referanseareal (8.3) F w.z 1 = ρ v b C z A ref.z Vindkraft i z- retning (8.) Y-retning F w.y 0.5 F w.x = Vindkraft i y-retning [NA.8.3.4(1)]

19 Vind vegbru med trafikklast Litteraturgrunnlag: NS-EN :005+NA:009 og HB N101 Fra vedlegg H fri L t 5540 d 900 b 6000 Fra [HB:N ] H t.0 Høyde på vindflaten til kjøretøy [HB ] Betongkvalitet Armering Dimensjoneringstid B45 B500C 100 år Vindklasse 1: uten dynamisk lastvirkning fra vind. v b.0 6 Referansevindhastighet. (Hordaland) [Tabell NA.4 (901.1)] Ved bereging av vind- og trafikklast erstattes v b.0 til v b.0. til anbefalt verdi 3m/s. v b.0. 3 Begrenset referansevindhastighet [8.1(4)Merkad] Benytter forrenklet metode for å finne vindkraft i x-retning. Forenklet metode: c alt 1.0 Nivåfaktor [NA.4.()P Merknad ] c dir 1.0 Retningsfaktor [NA.4.()P Merknad ] c season 1.0 Årstidsfaktor [NA.4.()P Merknad ] ρ 1.5 Luftdensitet [NS:NA.4.5(1)] 3 K 0. Parameter [NA.4..merknad 5] n 0.5 Eksponent [NA.4..merknad 5] p 50 1 = 0.0 Sannsynlighet for overskridelse, 50 år 50 brukstid p Sannsynlighet for ikke overskridelse,50 år p = 0.01 Sannsynlighet for overskridelse, år [Hb:5.4.1()] [Hb:5.4.1()] p 0.99 Sannsynlighet for ikke overskridelse,100 år

20 n, c prob = 1-K ln -ln 1 -p Returperiode, 100 år [NA.4. og (4.)] 1-K ln(-ln (0.98)) c prob.100 c prob 104% = 1.08 Omregning til 100 års returperiode. [NA.4(901.1)] v b c dir c season v b.0. c alt c prob.100 = 4.84 Basisvindhastighet (NA.4.1) q b 1 = ρ v b Basisvindhastighetstrykk (4.10) Middelvind: z Ruhetslengde [NA.tabell 4.1] z H fri + d+ H t = 50.9 Høyden over terrenget z min 5 Minimums høyde [NA.tabell 4.1] z maks 00 Maksimums høyd, konstant. (4.5) z For terrengkategori 11 [NA.4.3.(1) og tabell 4.1] z k r 0.19 = 0.15 Terrengruhetsfaktor [NA.4.3. z 0.11 (1)] C r k r ln z = Ruhetsfaktor (4.4) z 0 C Terrengformfaktor [NS:4.3.3] v m C r C 0 v b = Stedsvindhastighet (4.3) Vindturbulens k l 1.0 Turbulensfaktor [4.4(1) Merknad ] σ v k r v b k l = 5.35 Standard avvik (4.6)

21 σ v I v = Turbulensiteten (4.7 v m ) Vindkasthastighetstrykket q p 1+ 7 I v 1 = ρ v m Vindkasthastighetstrykket (4.8) C e q p =.89 Eksponeringsfaktor (4.9) q b Kraft i x- retning C fx Kraftfaktor uten fri omstrømning [NS.8.3.1(1) Merknad ] C fx C fx.0 = 1.3 Kraftfaktor (8.1) C x.trafikk.1 C e C fx = Vindlastfaktor [NA.8.3.(1)] d tot d+ H t =.9 Referansehøyde [NS: Tabell 8.1] A ref.x d tot L t = Referanseareal [Figur 8.3] F w.x.trafikk1 1 = ρ v b C x.trafikk.1 A ref.x Vindkraft i x-retning (8.) Z-retningen C fz 0.9 (pluss/minus) [NA.8.3.3(1)] C z C e C fz =.601 Vindlastfaktor, kan virke opp eller ned [NA.8.3.(1)] A ref.z b L t = Referanseareal (8.3) F w.z.trafikk1 1 = ρ v b C z A ref.z Vindkraft i z-retning (8.) Y-retning F w.y.trafikk1 0.5 F w.x.trafikk1 = Vindkraft i y-retning [NA.8.3.4(1)]

22 Beregning av maks Vb,maks v b.max.trafikk 35 Maks vindlast med trafikklast [NA.8.1(4)] v b.max.trafikk q p.trafikk. ρ = k p.trafikk 3.5 Toppfaktor k Turbulensfaktor [NA 4.4(1) k 1 I v = C 0 ln z Turbulensintensitet (4.7) z 0 q p.trafikk. v m.trafikk. =.766 Stedvindhastigheten 1+ k p.trafikk I v ρ v m.trafikk. V b.trafikk. = Basisvindhastighet C r C 0 q b.trafikk. 1 = ρ v b Basisvindhastighetstrykk (4.10) Kraft i x- retning C fx Kraftfaktor uten fri omstrømning [NS.8.3.1(1) Merknad ] C fx C fx.0 = 1.3 Kraftfaktor (8.1) C x.trafikk. C e C fx = Vindlastfaktor [NA.8.3.(1)] d tot d+ H t =.9 Referansehøyde [NS: Tabell 8.1] A ref.x d tot L t = Referanseareal [Figur 8.3] F w.x.trafikk 1 = ρ v b.max.trafikk C x.trafikk. A ref.x Vindkraft i x- retning (8. )

23 ) Z-retningen C fz. 0.9 (pluss/minus) [NA.8.3.3(1)] C z. C e C fz. =.601 Vindlastfaktor, kan virke [NA.8.3.(1)] opp eller ned A ref.z. b L t = Referanseareal (8.3) F w.z.trafikk 1 = ρ v b.max.trafikk C z A ref.z Vindkraft i z-retning (8.) Y-retning F w.y.trafikk 0.5 F w.x.trafikk = Vindkraft i y-retning [NA.8.3.4(1)] Total: F w.x.trafikk min F w.x.trafikk1, F w.x.trafikk = F w.z.trafikk min F w.z.trafikk1, F w.z.trafikk = F w.y.trafikk min F w.y.trafikk1, F w.y.trafikk =

24 Vind Vegbru uten trafikklast Litteraturgrunnlag: NS-EN :005+NA:009 og HB N101 Fra vedlegg H fri L t 5540 d 900 b 6000 Fra [HB:N ] H r 1. Betongkvalitet Armering Dimensjoneringstid B45 B500C 100 år Vindklasse 1: uten dynamisk lastvirkning fra vind. v b.0 6 Referansevindhastighet. (Hordaland) [Tabell NA.4 (901.1)] Benytter forrenklet metode for å finne vindkraft i x-retning. Forenklet metode: c alt 1.0 Nivåfaktor [NA.4.()P Merknad ] c dir 1.0 Retningsfaktor [NA.4.()P Merknad ] c season 1.0 Årstidsfaktor [NA.4.()P Merknad ] ρ Luftdensitet [NS:NA.4.5(1)] K 0. Parameter [NA.4..merknad 5] n 0.5 Eksponent [NA.4..merknad 5] p 50 1 = 0.0 Sannsynlighet for overskridelse, 50 år 50 brukstid [Hb:5.4.1()] p Sannsynlighet for ikke overskridelse,50 år p 100 = 0.01 Sannsynlighet for overskridelse, år [Hb:5.4.1()] p 0.99 Sannsynlighet for ikke overskridelse,100 år n 1- K ln -ln 1 - p 100 c prob = K ln (-ln (0.98)) Returperiode, 100 år [NA.4. og (4.)]

25 c prob.100 c prob 104% = 1.08 Omregning til 100 års returperiode. [NA.4(901.1)] v b c dir c season v b.0 c alt c prob.100 = 8.08 Basisvindhastighet (NA.4.1) q b 1 = ρ v b Basisvindhastighetstrykk (4.10) Middelvind: z Ruhetslengde [NA.tabell 4.1] z H fri + d+ H r = 50.1 Høyden over terrenget z min 5 Minimums høyde [NA.tabell 4.1] z maks 00 Maksimums høyd, konstant. (4.5) z For terrengkategori 11 [NA.4.3.(1) og tabell 4.1] z k r 0.19 = 0.15 Terrengruhetsfaktor [NA.4.3.(1)] z 0.11 C r k r ln z = 1.10 Ruhetsfaktor (4.4) z 0 C Terrengformfaktor [NS:4.3.3 ] v m C r C 0 v b = Stedsvindhastighet (4.3) Vindturbulens k l 1.0 Turbulensfaktor [4.4(1)Merknad ] σ v k r v b k l = Standard avvik (4.6) σ v I v = Turbulensiteten (4.7) v m

26 Vindkasthastighetstrykket q p 1+ 7 I v 1 = ρ v m Vindkasthastighetstrykket (4.8) C e q p =.877 Eksponeringsfaktor (4.9) q b Uten trafikklast Kraft i x- retning C fx Kraftfaktor uten fri omstrømning [NS.8.3.1(1) Merknad ] C fx C fx.0 = 1.3 Kraftfaktor (8.1) C x C e C fx = 3.74 Vindlastfaktor [NA.8.3.(1)] d tot d = 1.5 Referansehøyde [NS: Tabell 8.1] A ref.x d tot L t = Referanseareal [Figur 8.3] F w.x 1 = ρ v b C x A ref.x Vindkraft i x-retning (8.) Z-retningen C fz 0.9 (pluss/minus) [NA.8.3.3(1)] C z C e C fz =.59 Vindlastfaktor, kan virke opp eller ned [NA.8.3.(1)] A ref.z b L t = Referanseareal (8.3) F w.z 1 = ρ v b C z A ref.z Vindkraft i z-retning (8.) Y-retning F w.y 0.5 F w.x = Vindkraft i y-retning [NA.8.3.4(1)]

27 V.B.3 Temperaturlast Litteraturgrunnlag: Alle temperatur er regnet i Celsius. Maks og min lufttemperatur ved havnivå T max 34 Lufttemperatur,maks [NS:NA.A1] T min -0 Lufttemperatur, minimum [NS:NA.A] Jevnt fordelt temperatur (betongbru type 3) T e.max T max - 3= 31 Høyeste jevnt fordelt temperaturandel [NS:figur NA.6.1] T e.min T min + 8= -1 Laveste jevnt fordelt temperaturandel [NS:figur NA.6.1] Intervall for jevnt fordelt brutemperaturandel T 0 10 Initialtemperatur ved ferdigstilling [NA.A.1(3)] av bru ΔT N.con T 0 - T e.min = Jevnt fordelt temperaturandel (lign.6.1) ΔT N.exp T e.max - T 0 = 1 Jevnt fordelt temperaturandel (lign.6.) ΔT N T e.max - T e.min = 43 Totalintervall [ (3) Merknad 1] Lineær vertikal varierende temperaturdifferanse ΔT M.heat 15 [NA.Tabell.6.1] ΔT M.cool 8

28 Samtidighet av jevnt fordelte temperaturandeler og temperaturdifferanser Må teste ligninger og velge den med ugunstigst virking ΔT M.heat ellerδt M.cool + ω N ΔT N.exp orδt N.con ω N 0.35 [NS.EN (6.3)] ω M ΔT M.heat orδt M.cool + ΔT N.exp orδt N.con ω M 0.75 [NS.en (6.4)] likning 6.3 er dimensjonerende ligning 6.3: ΔT exp1 ω N ΔT N.exp = 7.35 ΔT con1 ω N ΔT N.con = 7.7

29 V.B.4 Trafikklaster Data: Standard NS-EN 1991-:003+NA:010 Håndboken N400 Håndboken N100 L 8 Brulengde w 1 4 (kun et 1 kjørefelt) Bredde kjørefelt 1 [Håndboken N100: A1] w 0.5 Bredde vegskulder α Qi 1 α qi 0.6 α qr 1 Korreksjonsfaktorer LM1 NS:4.3.(b) Vegbru Laster vertikalt: Lastmodell 1: Tandem system (TD) UDL system NS:tab 4. kjørefelt 1 Q i1k 300 q i1k 9 Q i1k α Qi = 300 q i1k α qi = 5.4 Vegskulder Q ik 0 q ik.5 Q ik α Qi = 0 q ik α qr =.5 Lastmodell : NS:4.3. Q ak 400 β Q α Qi Korreksjonsfaktor Q ak β Q = 400 Enkel aksellast

30 Lastmodell 4: q fk 5 Last fra fotgjengere NS:4.3.5 Laster horisontalt: Q 1k 0.6 α Qi Q i1k α qi q i1k w 1 L = NS:4.4.1 Bremse- og akselerasjonskraft Krav: 180 α Qi (kn) Q i1k 900 (kn) Akselerasjonskrefter er samme som bremsekraft, 180 kn 40 kn 900 kn = OK men motsatt rettet Q trk 0.5 Q 1k = Tvergående last fra skrens NS:4.4.(4) Nåværende bru Data: L 8 Brulengde w 1 3 Bredde kjørefelt 1 w 0.5 Bredde vegskulder

31 Laster vertikalt: NS:4.3.5 Lastmodell 4: q fk 5 Laster fra fotgjengere Lastmodell 3: Q sv 1 80 to akselaster fra service kjøretøy Q sv 40 NS:5.6.3 Laster Horisontalt: Q flk 0.60 Q sv 1+ Q sv = 7 Brems- og akselersjonskraft NS:5.4 Q trk 0.5 Q flk = 18 Tvergående last fra skrens NS:4.4.(4)

32 V.B.5 Seismisk last Litteraturgrunnlag:Standard NS-EN :004+A1:013+NA:014+Standard NS-EN 1998-:005+A1:009+A:011+NA:014+Håndbok N400 Eksisterende bru: Grunntype Seismisk klasse: II Fjell eller fjell-lignende geologisk formasjon, medregnet høyest 5 m svakere materiale på overflaten. [NS-1:Tab:NA.3.1] [NS-:Tab:NA.(901)] a g40hz 0.9 Spissverdi for berggrunnsakselerasjon [NS-1:Fig:NA.3(901)] S 1.0 Anbefalt elastiske responsspektre [NS-1:Tab:NA.3.3] γ1 0.7 Seismisk faktor [NS-:Tab:NA.(903)] Seismisk påvirkning Bruen kan dimensjoneres etter bestemmelser for lav seismisk aktivitet dersom a g S < 0.1 g (g=9.81m/s^) [NS-1:NA.3..1(4)] a g S γ1 0.8 a g40hz S = = Lav seismisk aktivitet 0.5 m < a < s g S 1. m = Kategori 0 Forenklede kriterier [NS-:NA..3.7 s NS-:Tab:NA.(904)] Kategori 0 Det stilles ikke krav om seismisk analyse for bruer i kategori 0 [HB:N400: ]

33 Vegbru: Grunntype Seismisk klasse: I Fjell eller fjell-lignende geologisk formasjon, medregnet høyest 5 m svakere materiale på overflaten. [NS-1:Tab:NA.3.1] [NS-:Tab:NA. (901)] a g40hz 0.9 Spissverdi for berggrunnsakselerasjon [NS-1:Fig:NA.3(901)] S 1.0 Anbefalt elastiske responsspektre [NS-1:Tab:NA.3.3] γ1 1.0 Seismisk faktor [NS-:Tab:NA.(903)] Seismisk påvirkning Bruen kan dimensjoneres etter bestemmelser for lav seismisk aktivitet dersom a g S < 0.1 g (g=9.81m/s^) [NS-1:NA.3..1(4)] a g S γ1 0.8 a g40hz S = 0.7 = Lav seismisk aktivitet 0.5 m < a < s g S 1. m = Kategori 0 Forenklede kriterier [NS-:NA..3.7 s NS-:Tab:NA.(904)] Kategori 0 Det stilles ikke krav om seismisk analyse for bruer i kategori 0 [HB:N400: ]

34 V.B.7 Eksisterende bru Materialegenskaper og konstanter S355 Stålkvalitet γ M Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1 (1)] γ M Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1(1)] γ M 1.5 Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1 (1)] fy 355 Flytespenning for armering [NS1993: Tab.3.1] fu 490 Strekkfasthet [NS1993: Tab.3.1] fu = 1.38 Duktilitetskrav [NS1993: NA.3..(1)] fy E Elastistetsmodel for konstruksjonstål [NS1993: 3..6] E s Dimensjonerende [NS199: 3..7(4)] alastisitetsmodul for armeringsstål v s 0.3 Poissons tall i elastisk område [NS1993: 3..6] E G = v s Skjærmodul [NS1993: 3..6] p s 77 3 Stålets tyngdetetthet [NS1991: Tab.A.4] γ s 1.15 Materialfaktor for stål f yk 500 Karaterisk flytegrense for armering f yk f yd = γ Dimensjonerende flytegrense for s skjærarmering α s.t Lineær utvidseskoeffisient for stål [NS199: Tab.NA.3.5 (901)] [NS1991: Tab.C-1]

35 B45 Betongkvalitet [Vedlegg 1] B500NC Armeringskvalitet [Vedlegg 1] [NS1991: Tab.A.6] ρ b 5 3 Betongsens densitet ] N Fasthetsklasse for sement α cc 0.85 Koeffisient for betongfasthet [NS199: NA.3.1.6] α ct 0.85 Koeffisient for betongfasthet [NS199: NA.3.1.6] γ c 1.5 Materialfaktor for betong f ck 45 Karakteristisk sylindertrykkfasthet for betong etter 8 døgn [NS199: Tab.3.1] α cc f ck f cd = 5.5 γ Dimensjonerende trykkfast for c betong f ctm 3.8 Betongens middelverdi for aksialstrekkfasthet [NS199: lign.3.15] [NS199: Tab 3.1.] f ct.eff f ctm = 3.8 Betongens strekkfasthet ved dettidspunkte det forventres opprissing [NS199: 7.3.4()] f ctk Karakterisk aksialstrekkfasthet for betong (5% fraktil) [NS199: Tab.3.1] f ctk f ctk.0.05 =.7 Definerer fctk som karakerisktisk aksailstrekkfasthet (5% fraktil) f ctd α ct f ctk = 1.53 γ Dimensjonerende c aksiastrekkfasthet for betong f cm 53 Betongens middelverdi for sylindertrykkfasthet [NS199: lign.3.16] [NS199: Tab.3.1] E cm Dimensjonerende elastisitetsmodel for betong [NS199: Tab.3.1] v b 0. Poissons antraksjonskonstant α b.t Lineær utvidelseskoeffisient for betong [NS1991: Tab.C-1]

36 Minste overdekning Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008 og Håndbok N år Dimensjonerende levertid for bruen [HBN400: ] XD3 Eksponeringsklasse for overdekkningen [NS199: Tab (Brudeler utsatt for sprut som inneholder 4.1] klorider. vegdekker. Parkeringsdekker) B45 Betongkvalitet [Vedlegg 1] c min.dur 60 Miljøpåvirkninger [HB:tabell 7.] ø n 5 Lengdearmering [Vedlegg 1] Δc dev 0 Tilleggsoverdekning. [HB:tabell 7.4.3] c min.b max ø n, c min.dur = 60 Dimensjonert overdekning c nom + = c min.b Δc dev 80 Prosjektert overdekning [HB:7.4.4]

37 Kryptall og svinntøyning Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 Fra vedlegg b ok 3.36 h 745 m n o p b uk L mn L op A c h` 0.07 Kryp t 0.E 7 Døgn ved belastning av egenvekt t 0.N 8 Døgn ved belastning av nyttelast [NS:199:lign.B.4] RH o 100 RH 70 Relativ luftfuktighet [Hb400:7..3] f cm 53 f ck 45 f cd 5.5 [Tabell 3.1] γ c 1.5 α cc 0.85 ρ b 5 3 [Tabell 3.1] Bestemmelse av kryptall u h` + b ok + b uk + L mn + L op = Omkrets utsatt for uttørkning i kontakt c u h 0 = med omgivelsene Effektiv tverrsnittstykkelse [NS:lign.B.6] Faktorer som tar hensyn til betongfastheten α = α = 0.9 α = [lign.b.8c] f cm f cm f cm Faktor som tar hensyn til virkningen 1 - RH α RH α = α h 0 Relativ fuktighet på det normerte kryptall [NS:lig.B.3b] βf cm 16.8 =.308 Faktor [NS:lign.B.4] f cm

38 1 βt 0 = Faktor som tar hensyn til t E belastningspunkte [NS:lign.B.5] φ 0 α RH βf cm βt 0 = Norminell kryptall [NS:lign.B.] β H min ( 0.01 RH) 18 h α 3, 1500 α 3 = [NS:lig.B.8b] t 100år = Kontruksjonens dimensjoneringstid 0.3 t 100år - t 0.E β c = 0.99 Kryputviklingen til betong etter β H + t 100år - t 0.E belastning [NS:lign B.7] φ φ 0 β c = 1.73 Total kryptall [NS:lign B1] Kryptøyning på konstruksjonen: σ c 5.5 Armeringspenningen E c 1.05 E cm = Elastisitetsmodul ε cc φ σ c = Kryptøyning E c L t 5540 Total lengde av bruen δ kryp ε cc L t = Kryptøyning i millimeter

39 Svinn: Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 f cm 53 A c u Dimensjoneringstid t 100år = Dimensjoneringstid [NS:1990:tab..1] t 0.E = 7 Betongens alder ved begynnelsen av uttørkningssvinnet Autogen svinntøyning (3.10) ε ca.o.5 f ck = Faktor (3.11) -0. t 0.5 β as 1-100år = 1 Endelig tøyning (3.13) ε ca ε ca.o β as = Autogen svinntøyning (3.1) δ svinn.a ε ca L t =.35 Autogen svinn Svinntøyning ved uttørkning α ds1 4.0 Koeffsienter av type sement, (B.1) N α ds 0.1 Koeffsienter av type sement, N (B.1) f cmo 10 Konstant (B.1) RH 70% Relative luftfuktighet til omgivelsen (B.1) RH 0 100% Full fuktighet, konstant (B.1) β RH RH 3 = RH 0 -α Norminell verdi for ε cd ds f cm α ds1 f cmo 10-6 β RH = svinntøyning (B.11)

40 Utviklingen av svinntøyning over tid h 0 A c = 47.6 Effektive tverrsnittstykkelse (3.10) u h 0 h 0 = 47.6 Effektive tverrsnittstykkelse, uten benevning (3.10) k h 0.75 Forholdstall mellom total areal og utsatt areal (Tabell 3.3) Velger k h 0.75 til sikker side t 100år - t 0.E β ds = (3.10) 3 t 100år - t 0.E h 0 ε cd β ds k h ε cd.0 = Svinntøyning ved uttørkning (3.9) δ svinn.u ε cd L t = 5.08 Svinntøyning Total svinntøyning ε c ε cd + ε ca = Total svinntøyning (3.8) δ svinn ε c L t = Svinntøyning i millimeter

41 Avstand på armering Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 k 1.h.0 Samme lag [NA.8.()] k 1.v 1.5 Ulike lag [NA.8.()] k 5.0 Konstant [NA.8.()] dg 3 Største tilslag [HB.R76:84.4b] ϕ n 5 Kamstørrelse, lengdearmering ϕ b 16 Kamstørrelse, bøyle Fri avstand vertikalt a v min max k 1.v, ϕ n, dg + k, 0, 3 = 3 [NA.8..()] Fri avstand horisontalt a h.krav max k 1.h, ϕ n, ( dg + 0 ), 0 = 5 [NA.8..()] Dimensjoneringsgrunnlag Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 c nom 80 Overdekning h 745 Høyden på tverrsnittet Antar armering i lag d h- c nom - ϕ b - ϕ n - 3 = 608 Effektiv høyde fra trykkrand til tyngdepunkt i strekkarmering

42 Effektiv bredde Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg d s1 700 d s 700 d s3 700 Søylediameter d s d s1 Fra vedlegg L L b uk Bredde steg b ok 3.36 Bredde flens b f.v b ok - b uk = Bredde på flensvinge Snitt 1- l L 1 = Avstand fra opplegg 1 til momentnullpunkt [5.3..1()] B eff.1 min 0. b f.v l 0.1, 0. l 0.1 = Effektiv bredde på flens [5.3..1(3)] B eff.1.tot B eff.1 + b uk = 4.38 Beregnet effektiv bredde [5.3..1(3)] B 1 min B eff.1.tot, b ok = 3.36 Effektiv bredde (5.7b)

43 Over støtte l 0.s 0.15 L 1 + L = Avstand fra momentnullpunkt til opplegg [5.3..1()] B eff.s min 0. b f.v l 0.s, 0. l 0.s = 0.76 Effektiv bredde på flens[5.3..1(3)] B eff.s.tot B eff.s + b uk = Beregnet effektiv bredde [5.3..1(3)] B s min B eff.s.tot, b ok = Effektiv bredde (5.7b) Snitt -3 l L = 1.91 Avstand fra opplegg til momentnullpunkt [5.3..1()] B eff. min 0. b f.v l 0., 0. l 0. = 1.56 Effektiv bredde på flens [5.3..1(3)] B eff..tot B eff. + b uk = 4.87 Beregnet effektiv bredde [5.3..1(3)] B 3 min B eff..tot, b ok = 3.36 Effektiv bredde (5.7b)

44 Moment Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008 f ck 45 f cd 5.5 f yk 500 f yd h = 745 t 07 b uk = 1707 ϕ b = 16 ϕ n = 5 c nom = 80 d = 608 Dimensjonering med fult utnyttet trykksone ϕ b A 16 = Tverrsnittsareal for bøyle ϕ n A 5 = Tverrsnittsareal for hovedarmering A sl x' d = t x'--> Anser flens som tynn

45 Moment i felt 1 Fra B 1 = 336 Effektiv bredde i felt 1 M Ed.1 95 Opptredene moment M Rd.s.1 f yd A sl.1 d - t = Kapasitet i strekksonen () M Rd.t.1 f cd B 1 t d - t = Kapasitet i trykksonen () M Rd.1 min M Rd.s.1, M Rd.t.1 = Maks kapasitet i felt 1 M Rd.1 σ cd.1 = t B 1 d - t.76 Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed.1 k 1 = f ck B 1 d k 1 < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd.1 < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed.1 m y.1 = 0.98 Utnyttelsesgrad< 1 OK M Rd.1

46 Nødvendig armering i felt 1 Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A c z 1 min m y.1, 0.9 d = Indre momentarm f ctm A s.min.1 max 0.6 b uk d, b uk d = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed.1 A s.felt1 = z 1 f yd Nødvendig armeringsmende A s.felt1 n 1 ceil = 9 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag.1 n 1 = 4.5 Antall jern per lag A sl.1 n 1 ϕ n = Reell armeringsmengde B 1 - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag.1 a h.1 = Avstand mellom jern n per.lag.1-1 a h.1 > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

47 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4.()] Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4. Overkant, mindre gode forhold ()] σ sd f yd = α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraftinnføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = 0.338

48 Moment over søylen B s = 3158 Effektiv bredde sover søylen M Ed.s 805 Opptredene moment A sl.s x' d = t x'--> Anser flens som tynn M Rd.s.s f yd A sl.s d s - = () Kapasitet i strekksonen M Rd.t.s f cd B s t d s - = () Kapasitet i trykksonen M Rd.s min M Rd.s.s, M Rd.t.s = Maks kapasitet i felt 1 M Rd.s σ cd.s = t B s d s - t 8.16 Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed.s k s = f ck B s d k s < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd.s < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed.s m y.s = Utnyttelsesgrad< 1 OK M Rd.s

49 Nødvendig armering over søyle Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A c z s min m y.s, 0.9 d = Indre momentarm f ctm A s.min.s max 0.6 b uk d s, b uk d s = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed.s A s.felts = z s f yd Nødvendig armeringsmende A s.felts n s ceil = 6 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag.s n s = 13 Antall jern per lag A sl.s n s ϕ n = Reell armeringsmengde B s - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag.s a h.s = Avstand mellom jern n per.lag.s - 1 a h.s > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

50 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. Overkant, mindre gode forhold σ sd f yd = [NS: 8.4.()] [NS: 8.4. ()] α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraftinnføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = 0.338

51 Moment i felt B 3 = 336 Effektiv bredde i felt M Ed Opptredene moment i felt A sl Reel armering i felt x' d = t x'--> Anser flens som tynn M Rd.s. f yd A sl. d - = () Kapasitet i strekksonen M Rd.t. f cd B 3 t d - = () Kapasitet i trykksonen M Rd. min M Rd.s., M Rd.t. = Maks kapasitet i felt 1 M Rd. σ cd. = t B 3 d - t Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed. k = f ck B 3 d k < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd. < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed. m y. = 0.98 Utnyttelsesgrad< 1 OK M Rd.

52 Nødvendig armering i felt Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A c z min m y., 0.9 d = Indre momentarm f ctm A s.min. max 0.6 b uk d, b uk d = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed. A s.felt. = z f yd Nødvendig armeringsmende A s.felt. n ceil = 15 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag. n = 7.5 Antall jern per lag A sl. n ϕ n = Reell armeringsmengde B 3 - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag. a h. = Avstand mellom jern n per.lag. - 1 a h. > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

53 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4.()] Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4. Overkant, mindre gode forhold ()] σ sd f yd = α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraft innføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = 0.338

54 Skjærarmering Skjærarmering i felt 1 Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A sl A c b uk 1707 Fra vedlegg f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd γ c 1.5 ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 608 Effektiv tverrsnittshøyde Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøker om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering Opplager 1 N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 567 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)]

55 k min , = d Faktor [6.. (1)] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)] N Ed σ cp min, 0. f cd = 0.61 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = 0.36 Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V Ed = 0.85 Det er ikke beregningsmessig behov for V Rd skjærarmering, har beregnet det likevel. Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. (6.7N) Hb: 7.6. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50

56 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden z d - x = Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) Maksimal skjærkraftkapasitet V Ed = Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering [9..] V Rd.s V Ed = 567 Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom bøylene ved V Rd.s skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft. f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1) β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N)

57 j g (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N) S max min S l.max, S b.max, S s = Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt Skjærarmering over støtte, eksisterende bru : Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A sl A c b uk 1707 Fra vedlegg f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd γ c 1.5 ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 608 Effektiv tverrsnittshøyde

58 Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøke om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering Opplager 1 N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 940 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)] k min , = d Faktor [6.. (1)] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)] N Ed σ cp min, 0. f cd = 0.61 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = 0.36 Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V

59 V Ed = Utnyttelsesgrad. Skjærarmering må benyttes. V Rd Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. (6.7N) Hb: 7.6. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden z d - x = Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) Maksimal skjærkraftkapasitet V Ed = 0.51 Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering V Rd.s V Ed = 940 Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom V Rd.s bøylene ved skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft.

60 f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1) β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N) S max min S l.max, S b.max, S s = Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt

61 Skjærarmering i felt, eksisterende bru: Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra tidligere beregninger: A sl A c b uk 1707 γ c 1.5 f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 608 Effektiv tverrsnittshøyde

62 Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøke om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 438 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)] k min , = d Faktor [6.. (1)] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)] N Ed σ cp min, 0. f cd = 0.61 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = 0.36 Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V Ed = Utnyttelsesgrad OK. V Rd benytter skjærarmering T.S.S

63 Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. (6.7N) cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre Hb: 7.6. beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden z d - x = Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) Maksimal skjærkraftkapasitet V Ed = Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering V Rd.s V Ed = 438 Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom V Rd.s bøylene ved skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft. f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1)

64 β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 99.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N) S max min S l.max, S b.max, S s = Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt Armeringsmengden i underkant Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra tidligere beregninger f ctm = 3.8 f yk = 500 d 64 b uk = h = 745 t = 07 c nom = 80 Minimums lengdearmering i underkant: f ctm A s.min.uk min 0.6 b uk d, b uk d = 0.00 f yk

65 Minimum antall stenger: A ϕh.5 ϕ n = A s.min.uk n uk ceil = 5 A ϕh.5 Maks avstand mellom armeringsstengene b uk - c nom - ϕ b - n uk ϕ n s = n uk - 1 s max 00

66 Risskontroll eksisterende bru: Litteraturgrunnlag: NS-EN ,004+NA:008+forelesningsnotater+Formler og diagrammer Fra vedlegg: V.A.3 Arealberegning A c h = 745 b uk 1707 b ok 3.36 d 608 t 07 Fra tidligere beregninger: A sl A sl.s A sl.s A s` 0 ϕ n 5 B 1 = 336 B s = 3158 B 3 = 336 E s E cm c nom 80 c min.dur 60 b f b ok - b uk = 1655 Bredden på flens b f.s 0 Bredden på flens over støtte E cm E c =

67 c 1 + φ M Ed.riss M Ed.riss.s M Ed.riss. Maks tillatt rissvidde c nom k c min, 1.3 = 1.3 (NA.901) c min.dur Eksponeringsklasse XD3= 0,3*c [NA.7.3.1] w max 0.3 k c = 0.39 [Tabell NA.7.1N] (7.8) Risskontroll i felt 1 Forholdstall: A sl ρ riss = η E s = f t b f = 0.33 [FD.s.13] d E c d B 1 b uk d` 0.0 μ' 0 Ingen trykkarmering [FD.s.13] η ρ riss = [FD.s.13] ημ` ( η - 1) A s` = 0 [FD.s.13] d b uk A riss η ρ riss + ημ` + f = [FD.s.13] B riss ημ` 1 - d` + f 1 - t = 0.74 [FD.s.13] d d 1 α + A riss - B riss - A riss = 0.15 [FD.s.13] A riss x α d= Nøytralaksen x< t= 1 Nøytralaksen i flens. b uk ( α d) 3 ( α d) I b + b uk α d + b f t 3 + b f t α d - t = [FD.s.13] 1 4 1

68 I c + η A sl ( 1 - α) d + ( η - 1) A s` ( α d- d`) = I b [FD.s.13] EI I c E c = [FD.s.13] M Ed.riss.1 σ s = 1 - α Armeringspenning [FD.s.13] 3 d A sl Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ] h c.eff min ( h- x).5 ( h- d),, h = (7.10) A c.eff h c.eff b uk = A sl ρ p.eff = A c.eff k 1 k k 4 ϕ n S r.max k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff ) k t 0.4 Langvarig belastning (7.10 ) f ctm 3.8 (Tabell 3.1) f ct.eff f ctm = 3.8 E s α e = E cm σ s - k t f ct.eff 1+ α e ρ p.eff ρ p.eff ε max =, 0.6 σ s

69 ε max, E s 0.6 Es W k S r.max ε = W k < w max = 1 Rissvidden i felt er mindre enn max tillat rissvidde, OK Risskontroll over søylen E sk E cm = M Ed.riss.s = 1891 Maks tillatt rissvidde Formler og diagrammer s. k c.søyle min c nom, 1.3 = (NA.901) c min.dur Eksponeringsklasse XD3= 0,3*c [NA.7.3.1] w max.søyle 0.3 k c = 0.39 [Tabell NA.7.1N] (7.8) Forholdstall: Formler og diagrammer s. 13 b uk = 1707 A sl E sk r 1 = b uk d E cm Formler og diagrammer s. 13 α søyle r 1 - r 1 = Formler og diagrammer s. 13 r 1 I c.søyle 1 = α 1 - α 3 b uk d EI søyle E cm I c.søyle = M Ed.riss.s σ s.søyle = 1 - α 3 d A sl 3 Formler og diagrammer s. 13 Formler og diagrammer s Armeringspenning Formler og diagrammer s. 13

70 Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ] h c.eff.søyle min ( h- x).5 ( h- d),, h = (7.10) A c.eff.søyle h c.eff b uk = A sl ρ p.eff.søyle = A c.eff k 1 k k 4 ϕ n S r.max.søyle k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff ) k t 0.4 Langvarig belastning f ctm 3.8 f ct.eff f ctm = 3.8 (7.10 ) (Tabell 3.1) E s α e = Forholdstall E cm σ s - k t f ct.eff 1+ α e ρ p.eff ρ p.eff ε søyle max =, 0.6 σ s E s E -4 s W k.søyle S r.max.søyle ε søyle = W k.søyle < w max = 1 Rissvidden i felt er mindre enn max tillat rissvidde, OK

71 Risskontroll i felt Maks tillatt rissvidde c nom k c min, 1.3 = 1.3 c min.dur Eksponeringsklasse XD3= 0,3*c Formler og diagrammer s. 13 w max 0.3 k c = 0.39 Forholdstall: A sl ρ riss = η E s = f t b f = 0.33 [FD.s.13] d E c d B 3 b uk η ρ riss = [FD.s.13] ημ` ( η - 1) A s` = 0 [FD.s.13] d b uk A riss η ρ riss + ημ` + f = [FD.s.13] B riss ημ` 1 - d` + f 1 - t = 0.74 [FD.s.13] d d 1 α + A riss - B riss - A riss = 0.15 [FD.s.13] A riss x α d= Nøytralaksen x< t= 1 Nøytralaksen i flens. b uk ( α d) 3 ( α d) I b + b uk α d + b f t 3 + b f t α d - t = [FD.s.13] I c + η A sl ( 1 - α) d + ( η - 1) A s` ( α d- d`) = I b 4 [FD.s.13] EI I c E c = [FD.s.13] M Ed.riss. σ s = 1 - α Armeringspenning [FD.s.13] 3 d A sl

72 Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ] h c.eff min ( h- x).5 ( h- d),, h = (7.10) A c.eff h c.eff b uk = A sl ρ p.eff = A c.eff k 1 k k 4 ϕ n S r.max k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff ) k t 0.4 Langvarig belastning (7.10 ) f ctm 3.8 (Tabell 3.1) f ct.eff f ctm = 3.8 E s α e = E cm σ s - k t f ct.eff 1+ α e ρ p.eff ρ p.eff ε max, 0.6 σ s = E s E s W k S r.max ε = W k < w max = 1 Rissvidden i felt er mindre enn max tillat rissvidde, OK

73 V.B.8 Vegbru Materialkvalitet S355 Stålkvalitet γ M Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1 (1)] γ M Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1(1)] γ M 1.5 Partialfaktor for bygninger [NS1993: NA.6.1 (1)] fy 355 Flytespenning... [NS1993: Tab.3.1] fu 490 Strekkfasthet [NS1993: Tab.3.1] fu = 1.38 Duktilitetskrav [NS1993: NA.3..(1)] fy E Elastistetsmodel for konstruksjonstål E s Dimensjonerende alastisitetsmodul for armeringsstål [NS1993: 3..6] [NS199: 3..7(4)] v s 0.3 Poissons tall i elastisk område [NS1993: 3..6] E G = v s Skjærmodul [NS1993: 3..6] p s 77 3 Stålets tyngdetetthet [NS1991: Tab.A.4] γ s 1.15 Materialfaktor for stål f yk 500 Karaterisk flytegrense for armering f yk f yd = γ Dimensjonerende [NS199: s flytegrense for Tab.NA.3.5(901)] skjærarmering α s.t Lineær utvidseskoeffisient [NS1991: for stål Tab.C-1] B45 Betongkvalitet [Vedlegg 1]

74 B500NC Armeringskvalitet Vedlegg 1] ρ b 5 3 Betongsens densitet [NS1991: Tab.A.6] N Fasthetsklasse for sement α cc 0.85 Koeffisient for betongfasthet [NS199: NA.3.1.6] α ct 0.85 Koeffisient for betongfasthet [NS199: NA.3.1.6] γ c 1.5 Materialfaktor for betong f ck 45 Karakteristisk sylindertrykkfasthet for betong eter 8 døgn [NS199: Tab.3.1] α cc f ck f cd = 5.5 γ Dimensjonerende trykkfast for c betong f ctm 3.8 Betongens middelverdi for aksialstrekkfasthet f ct.eff f ctm = 3.8 Betongens strekkfasthet ved dettidspunkte det forventres opprissing f ctk Karakterisk aksialstrekkfasthet for betong (5% fraktil) [NS199: lign.3.15] [NS199: Tab 3.1.] [NS199: 7.3.4()] [NS199: Tab.3.1] f ctk f ctk.0.05 =.7 Definerer fctk som karakerisktisk aksailstrekkfasthet (5% fraktil) f ctd α ct f ctk = 1.53 γ Dimensjonerende c aksiastrekkfasthet for betong f cm 53 Betongens middelverdi for sylindertrykkfasthet E cm Dimensjonerende elastisitetsmodel for betong [NS199: lign.3.16] [NS199: Tab.3.1] [NS199: Tab.3.1] v b 0. Poissons antraktsjonskonstant α b.t Lineær utvidelseskoeffisient for betong [NS1991: Tab.C-1]

75 Minste overdekning I beregningene refereres det til standard NS-EN :004+NA:008 og Håndboken N400 med mindre annet er oppgitt. 100 år Dimensjonerende levertid for [HBN400: ] bruen XD3 Eksponeringsklasse for overdekkningen. (Brudeler utsatt for sprut som inneholder klorider. vegdekker. Parkeringsdekker) [NS199: Tab 4.1] B45 Betongkvalitet [Vedlegg 1] c min.dur 60 Miljøpåvirkninger [HB:tabell 7.] ø n 5 Lengdearmering Δc dev 0 Tilleggsoverdekning. [HB:tabell 7.4.3] c min.b max ø n, c min.dur = 60 c nom c min.b + Δc dev = 80 Prosjektert overdekning [HB:7.4.4]

76 Kryptall og svinntøyning Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 Fra vedlegg b ok 6.0 h 900 b uk.79 A c 3.69 L mn h` 0.5 L op Kryp t 0.E 7 Antall døgn ved belastning av egenvekt t 0.N 8 Antall døgn ved belastning av nyttelast [NS:199:lign.B.4] RH o 100 RH 70 Relativ luftfuktighet [Hb400:7..3] f cm 53 f ck 45 f cd 5.5 γ c 1.5 α cc 0.85 ρ b 5 3 [Tabell 3.1] Bestemmelse av kryptall u h` + b ok + b uk + L mn + L op = 1.48 Omkrets utsatt for uttørkning i kontakt c u h 0 = med omgivelsene Effektive tverrsnittstykkelsen [NS:lign.B.6] Faktorer som tar hensyn til betongfastheten α = α = 0.9 α = [lign.b.8c] f cm f cm f cm Faktor som tar hensyn til virkningen 1 - RH Relativ fuktighet på det α RH α = normerte kryptall α [NS:lig.B.3b] h 0 βf cm 16.8 =.308 f cm [NS:lign.B.4] 1 βt 0 = [NS:lign.B.5] t E

77 φ 0 α RH βf cm βt 0 = [NS:lign.B.] β H min ( 0.01 RH) 18 h α 3, 1500 α 3 = [NS:lig.B.8b] t 100år = Kontruksjonens dimensjoneringstid 0.3 t 100år - t 0.E β c = Kryputviklingen til betong etter β H + t 100år - t 0.E belastning [NS:lign B.7] φ φ 0 β c = Total kryptall [NS:lign B1] Kryptøyning på konstruksjonen: σ c 5.5 Armeringspenningen E c 1.05 E cm = Elastisitetsmodul ε cc φ σ c = Kryptøyning E c L t 5540 Total lengde på bruen δ kryp ε cc L t = Kryptøyning i millimeter

78 Svinn: Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 t 100år = Kontruksjonens dimensjoneringstid t 0.E = 7 Betongens alder ved begynnelsen av uttørkningssvinnet (3.10) A c = 3.69 u = 1.48 f cm 53 Autogen svinntøyning ε ca.o.5 f ck = t år 1 β as 1 - = ε ca ε ca.o β as = δ svinn.a ε ca L t =.35 Autogen svinntøyning Svinntøyning ved uttørkning Nominell verdi ved uttørkning av svinn α ds1 4.0 Koeffsienter av type sement, N (B.1) α ds 0.1 Koeffsienter av type sement, N (B.1) f cmo 10 Konstant (B.1) RH 70% Relative luftfuktighet til (B.1) omgivelsene RH 0 100% Full fuktighet, konstant (B.1) β RH RH 3 = RH 0 -α ε cd ds f cm α ds1 f cmo 10-6 β RH = (B.11) Utviklingen av svinntøyning over tid h 0 A c = Effektive tverrsnittstykkelse (3.10) u

79 h 0 h 0 = k h 0.75 Forholdstall mellom total areal og utsatt areal. Velger k h 0.75 til sikker side t 100år - t 0.E β ds = t 100år - t 0.E h 0 (Tabell 3.3) (3.10) ε cd β ds k h ε cd.0 = Utviklingen av svinntøyning ved uttørkning over tid δ svinn.u ε cd L t = (3.9) Total svinntøyning ε c ε cd + ε ca = Total svinntøyning δ svinn ε c L t = 7.4 Svinntøyning i millimeter

80 Avstand armering Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 k 1.h.0 Samme lag [NA.8.()] k 1.v 1.5 Ulike lag [NA.8.()] k 5.0 Konstant [NA.8.()] dg 3 Største tilslag [HB.R76:84.4b] ϕ n 5 Kamstørrelse, lengdearmering ϕ b 16 Kamstørrelse, bøyle a v min max k 1.v, ϕ n, dg + k, 0, 3 = 3 Vertikalt a h.krav max k 1.h, ϕ n, ( dg + 0 ), 0 = 5 Horisontalt Dimensjoneringsgrunnlag Litteraturgrunnlag: Håndbok N400 og NS-EN :004+NS:008 c nom 80 overdekning h 900 Høyden på tverrsnittet Antar lag d h- c nom - ϕ b - ϕ n - 3 = 763 Effektiv høyde fra trykkrand til tyngdepunkt i strekkarmering

81 Effektiv bredde Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg V.A.1 L L d s1 850 d s 850 d s3 850 Søylediameter b ok 5.5 Bredde flens b uk.79 Bredde steg b f.v ok - b uk = 1354 Bredde på flensvinge Snitt 1- l L 1 = Avstand fra opplegg 1 til [5.3..1()] momentnullpunkt B eff.1 min 0. b f.v l 0.1, 0. l 0.1 = 1.77 Effektiv bredde på flens [5.3..1(3)] B eff.1.tot.1 B eff.1 + b uk = [5.3..1(3)] B 1 min B eff.1.tot.1, b ok = Effektive bredden (5.7)

82 Over støtte l 0.s 0.15 L 1 + L = Avstand fra momentnullpunkt til opplegg [5.3..1()] B eff.s min 0. b f.v l 0.s, 0. l 0.s, b f.v = Effektiv bredde på flens [5.3..1(3)] B eff.s.tot.s B eff.s + b uk = 4.13 [5.3..1(3)] B s min B eff.s.tot.s, b ok = 4.13 Effektiv bredde (5.7) Snitt -3 l L = 1.91 Avstand fra opplegg 3 til momentnullpunkt [5.3..1()] B eff. min 0. b f.v l 0., 0. l 0. = 1.5 Effektiv bredde på flens [5.3..1(3)] B eff..tot. B eff. + b uk = 5.79 [5.3..1(3)] B 3 min B eff..tot., b ok = 5.5 Effektive bredden (5.7)

83 Moment Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ f ck 45 f cd 5.5 f yk 500 f yd h = 900 t 50 b uk = 79 ϕ b = 16 ϕ n = 5 c nom = 80 d = 763 Dimensjonering med fult utnyttet trykksone ϕ b A 16 = Tverrsnittsareal for bøyle ϕ n A 5 = Tverrsnittsareal for hovedarmering A sl x' d = t x'--> Anser flens som tynn

84 Moment i felt 1 Fra B 1 = Effektiv bredde i felt 1 M Ed Opptredene moment M Rd.s.1 f yd A sl.1 d - t = Kapasitet i strekksonen () M Rd.t.1 f cd B 1 t d - t = Kapasitet i trykksonen () M Rd.1 min M Rd.s.1, M Rd.t.1 = Maks kapasitet i felt 1 M Rd.1 σ cd.1 = t B 1 d - t Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed.1 k 1 = f ck B 1 d k 1 < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd.1 < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed.1 m y.1 = Utnyttelsesgrad< 1 OK M Rd.1

85 Nødvendig armering i felt 1 Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg V.A.3 arealberegning A c z 1 min m y.1, 0.9 d = Indre momentarm f ctm A s.min.1 max 0.6 b uk d, b uk d = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed.1 A s.felt1 = z 1 f yd Nødvendig armeringsmende A s.felt1 n 1 ceil = 7 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag.1 n 1 = 13.5 Antall jern per lag A sl.1 n 1 ϕ n = Reell armeringsmengde B 1 - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag.1 a h.1 = Avstand mellom jern n per.lag.1-1 a h.1 > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

86 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. Overkant, mindre gode forhold [NS: 8.4.()] [NS: 8.4. ()] σ sd f yd = α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraft innføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = 0.338

87 Moment over søylen B s = 41.6 Effektiv bredde sover søylen M Ed.s 3560 Opptredene moment A sl.s Nødvendig armering x' d = d s d = 763 t x'--> Anser flens som tynn M Rd.s.s f yd A sl.s d s - t = Kapasitet i strekksonen () M Rd.t.s f cd B s t d s - t = Kapasitet i trykksonen () M Rd.s min M Rd.s.s, M Rd.t.s = Maks kapasitet i felt 1 M Rd.s σ cd.s = t B s d s - t Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed.s k s = f ck B s d k s < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd.s < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed.s m y.s = M Rd.s

88 Nødvendig armering i felt 1 Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg V.A.3 arealberegning A c z s min m y.s, 0.9 d = Indre momentarm f ctm A s.min.s max 0.6 b uk d s, b uk d s = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed.s A s.felts = z s f yd Nødvendig armeringsmende A s.felts n s ceil = 7 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag.s n s = 13.5 Antall jern per lag A sl.s n s ϕ n = Reell armeringsmengde B s - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag.s a h.s = Avstand mellom jern n per.lag.s - 1 a h.s > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

89 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4.()] Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. [NS: 8.4. Overkant, mindre gode forhold ()] σ sd f yd = α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraft innføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = 0.338

90 Moment i felt B 3 = 5500 Effektiv bredde i felt M Ed Opptredene moment i felt A sl Reelt armering i felt x' d = t x'--> Anser flens som tynn M Rd.s. f yd A sl. d - = () Kapasitet i strekksonen M Rd.t. f cd B 3 t d - = () Kapasitet i trykksonen M Rd. min M Rd.s., M Rd.t. = Maks kapasitet i felt 1 M Rd. σ cd. = t B 3 d - t Spenning i trykkflens Undersøker om det er nødvendig med trykkarmering M Ed. k = f ck B 3 d k < = 1 Ok. Trenger ikke å trykkarmere σ cd. < f cd = 1 Spenningen er mindre enn fastheten, OK M Ed. m y. = Utnyttelsesgrad< 1 OK M Rd.

91 Nødvendig armering i felt Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg V.A.3 arealberegning A c z min m y., 0.9 d = Indre momentarm A s.min. max 0.6 f ctm b uk d, b uk d = f yk Minimumsarmering (9.1N) A s.max 0.04 A c = 7190 Maks armeringsmengde A ϕh.5 ϕ n = Areal per armeringsjern i lendgearmering M Ed. A s.felt. = z f yd Nødvendig armeringsmende A s.felt. n ceil = 41 Nødvendig antall jern. A ϕh.5 n per.lag. n = 0.5 Antall jern per lag A sl. n ϕ n = Reell armeringsmengde B 3 - c nom - ϕ b - ϕ n n per.lag. a h. = Avstand mellom jern n per.lag. - 1 a h. > a h.krav = 1 Sant. Avstand OK

92 Forankringslengde: η Faktor for heftbetingelse. Underkant, gode forhold η 0.7 Faktor for heftbetingelse. Overkant, mindre gode forhold [NS: 8.4.()] [NS: 8.4. ()] σ sd f yd = α cc f ctk.0.05 f cdt = 1.53 γ c f bd.5 η 1 η f cdt =.41 Dimensjonernde heftfasthet [NS:8.4.()] f yd l b.rqd ϕ n = Nødvendig kraft innføringslengde [NS:8.4.3()] f bd α Koeffisienter. Konservativt valg [NS: (1)] α 1.0 Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] α Koeffisienter. Konservativt valg [NS:8.4.48(1)] l bd max α 1 α α 3 α 4 α 5 l b.rqd, l b.rqd = 1.18 l b.min max 0.3 l b.rqd, 10 ϕ n, 100 = Skjærarmering Skjærarmering i felt 1 Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ A sl A sl.s A sl A c 3.69 b uk.79 Fra vedlegg

93 Fra vedlegg f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd γ c 1.5 ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 763 Effektiv tverrsnittshøyde Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøker om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering Opplager 1 N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 1700 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)] k min , = d Faktor [6.. (1)] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl.s ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)]

94 N Ed g g ( )] σ cp min, 0. f cd = 0.17 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V Ed = Det er beregningsmessig behov for skjærarmering V Rd Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. (6.7N) Hb: 7.6. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden z d - x = Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = Maksimal ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) skjærkraftkapasitet V

95 V Ed = 0.1 Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering [9..] V Rd.s V Ed = Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom bøylene ved V Rd.s skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft. f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1) β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = 600 Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N) S max min S l.max, S b.max, S s = Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand

96 S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt Skjærarmering over støtte, eksisterende bru : Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra vedlegg A sl A c b uk 1707 Fra vedlegg f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd γ c 1.5 ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 763 Effektiv tverrsnittshøyde Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøke om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 116 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)] k min , = d Faktor [6.. (1)]

97 ( )] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)] N Ed σ cp min, 0. f cd = 0.61 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V Ed =.84 Skjærarmering må benyttes. V Rd Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. (6.7N) Hb: 7.6. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden

98 z d - x = Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) Maksimal skjærkraftkapasitet V Ed = 0.45 Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering V Rd.s V Ed = Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom V Rd.s bøylene ved skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft. f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1) β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = 600 Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N) S max min S lmax, S bmax, S s = Senteravstand skjærarmering

99 S max min S l.max, S b.max, S s Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt Skjærarmering i felt, eksisterende bru: Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra tidligere beregninger: A sl A c b uk 1707 γ c 1.5 f cd 5.5 f ck 45 f yk 500 f yd ϕ b 16 ϕ n 5 Aϕ b ϕ b = Aϕ n ϕ n = Bøyleareal pr jern Areal lengdearmering pr jern A sw Aϕ b = Skjærarmeringsareal c 80 Overdekning d = 763 Effektiv tverrsnittshøyde Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Undersøke om det er behov for skjærarmering, finner dim. skjærkapasitet uten skjærarmering N Ed 470 Opptredende aksialkraft hentet fra Robot V Ed 1370 Opptredende skjærkraft hentet fra Robot k 1t 0.1 For trykk k 1s 0.3 For strekk k 0.15 Benytter 0.15 til sikker side [6..(1)] k min , = d Faktor [6.. (1)]

100 ( )] C Rd.c k = 0.1 Faktor [6.. γ c (1)] A sl ρ l min, = b uk d Armeringsforhold for lengdearmering [6.. (1)] N Ed σ cp min, 0. f cd = 0.61 A Trykkspenning fra aksiallast [6.. c (1)] 3 1 f v min k ck = Spenningsfaktor [6.. (1)] V Rd.c.min + k 1s σ cp b uk d = Minimums skjærkapasitet v min 1 V Rd.c C Rd.c k + = 100 ρ l 3 f ck k 1s σ cp b uk d Skjærkapasitet V Rd max V Rd.c.min, V Rd.c = V Ed = 1.88 Må benytte skjærarmering V Rd Konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering ϕ 1.8 Ønsket vinkel 1.8 ϕ 45, der 1.8 er mest økonomisk. (6.7N) cot (ϕ) =.5 cot ϕ max,0 med mindre Hb: 7.6. beregning gjøres etter punkt Dette gjøres her, så minste vinkel ϕ =1.8 beholdes. Skjærkapasitet f ck [6..3(3) merknad 1] v = Fasthetsreduksjonsfaktor (NA 6.6N) 50 α cw 1 Koeffisient. Tilnærmet lik 1 [6..3(3) merknad 1] x d = Trykksonehøyden z d - x = Indre momentarm

101 z d Indre momentarm V Rd.max α cw b uk z v 1 f cd = ( cot (ϕ) + tan (ϕ)) Maksimal skjærkraftkapasitet V Ed = 0.91 Utnyttelsesgrad pga av V Rd.max fagverksvinkel og skjærtrykk. OK Nødvendig skjærarmering V Rd.s V Ed = Nødvendig skjærkraftkapasitet A sw z f yd cot (ϕ) S s = Senteravstand mellom V Rd.s bøylene ved skjærkapasitet lik opptredende skjærkraft. f ck 0.1 ρ w.min = Minste skjærarmeringsforhold [NA 9..(5)] f yk α 90 Vanlig vinkel mellom lengdeakse og skjærarmering [9..(1) β Minste andel bøyler i skjærarmering. [NA 9..(4)merknad 1 A sw S s = Max senteravstand skjær (9.4) ρ w.min b uk sin (α) d' c+ ϕ b + ϕ n = Avstand til tyngdepunkt minimumsarmering i trykksone. Ved forutsetning av en minste armering i alle hjørner - 1 lag h' d- d' = Avstand mellom tyngdepunkt trykk- og strekkarmering S l.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i lengderetning mellom skjærarmeringsenheter (NA 9.6N) S b.max 0.6 h' ( 1+ cot(α)) = 39.7 Største tillatte senteravstand i (NA 9.7N) lengderetning for oppbøyde stenger S t.max min ( 600, h') = 600 Største tillatte senteravstand i tverretning (NA 9.8N)

102 S max min S l.max, S b.max, S s = Senteravstand skjærarmering S valgt 170 Valgt senteravstand A sw z f yd cot (ϕ) V Rd.s = S valgt Armeringsmengden i underkant Litteraturgrunnlag: NS-EN :004+NA:008+ Fra tidligere beregninger f ctm = 3.8 f yk = 500 d 64 b uk = h = 900 t = 50 c nom = 80 Minimums lengdearmering i underkant: f ctm A s.min.uk min 0.6 b uk d, b uk d = 0.00 f yk Minimum antall stenger: A ϕh.5 ϕ n = A s.min.uk n uk ceil = 5 A ϕh.5 Maks avstand mellom armeringsstengene b uk - c nom - ϕ b - n uk ϕ n s = n uk - 1 s max 00

103 Risskontroll: Litteraturgrunnlag: NS-EN ,004+NA:008+forelesningsnotater+Formelbok Fra vedlegg: V.A.3 Arealberegning A c 3.69 b uk 79 b ok 5500 d 763 t 50 h 900 Fra tidligere beregninger A sl A s` 0 ϕ n 5 B 1 = B s = 41.6 B 3 = 5500 E s E cm c nom 80 c min.dur 60 b f b ok - b uk = 708 Bredden på flens E cm E c = 1 + φ M Ed.riss 559

104 Maks tillatt rissvidde c nom k c min, 1.3 = 1.3 (NA.901) c min.dur Eksponeringsklasse XD3= 0,3*c [NA.7.3.1] w max 0.3 k c = 0.39 [Tabell NA.7.1N] (7.8) Risskontroll i felt 1 Forholdstall: A sl ρ riss.1 = η 1 E s = f 1 t b f = [FD.s.13] d E c d B 1 b uk d` 0.0 μ' 0 Ingen trykkarmering η 1 ρ riss.1 = [FD.s.13 ] ημ` η 1-1 A s` = 0 [FD.s.13] d b uk A riss.1 η 1 ρ riss.1 + ημ` + f 1 = [FD.s.13] B riss.1 ημ` 1 - d` + f t = 0.66 [FD.s.13] d d 1 α 1 + A riss.1 - B riss.1 - A riss.1 = [FD.s.13] A riss.1 x 1 α d= Nøytralaksen x 1 < t = 0 Nøytralaksen i flens. b uk ( α d) 3 ( α d) I b.1 + b uk α d + b f t 3 + b f t α d - t = [FD.s.13] I c.1 + η 1 A sl ( 1 - α) d + η 1-1 A s` ( α d- d`) =.436 I b.1 4 [FD.s.13] EI 1 I c1 E c = [FD.s.13]

105 1 c.1 c [FD.s.13] M Ed.riss σ s.1 = 1 - α Armeringspenning [FD.s.13] 3 d A sl.1 Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ] h c.eff.1 min h- x 1.5 ( h- d),, h = (7.10) 3 A c.eff.1 h c.eff.1 b uk = A sl ρ p.eff.1 = A c.eff.1 Effektiv betongareal k 1 k k 4 ϕ n S r.max.1 k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff.1 ) k t 0.4 Langvarig belastning (7.10 ) f ctm 3.8 (Tabell 3.1) f ct.eff f ctm = 3.8 E s α e.1 = E cm f ct.eff σ s.1 - k t 1+ α e.1 ρ p.eff.1 ρ p.eff.1 ε 1 max, = 0.6 σ s

106 ε 1 max, E s 0.6 Es W k.1 S r.max.1 ε 1 = w max = 0.39 W k.1 < w max = 0

107 Risskontroll over søylen E sk E cm = M Ed.riss 843 Maks tillatt rissvidde c nom k c.søyle min, 1.3 = 1.3 (NA.901) c min.dur Eksponeringsklasse XD3= 0,3*c [NA.7.3.1] w max.søyle 0.3 k c = 0.39 [Tabell NA.7.1N] (7.8) Forholdstall: b uk = 79 [FD.s.13] A sl.s E sk r 1 = b uk d [FD.s.13] E cm α søyle r 1 - r 1 = [FD.s.13] r 1 I c.søyle 1 = α 1 - α 3 b uk d EI søyle E cm I c.søyle = [FD.s.13] [FD.s.13] M Ed.s σ s.søyle = 1 - α Armeringspenningen [FD.s.13] 3 d A sl.s Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ]

108 h c.eff.søyle min h- x 1.5 ( h- d),, h = (7.10) A c.eff.søyle h c.eff.søyle b uk = A sl ρ p.eff.søyle = A c.eff.søyle k 1 k k 4 ϕ n S r.max.søyle k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff.søyle ) k t 0.4 Langvarig belastning f ctm 3.8 (7.10 ) f ct.eff f ctm = 3.8 (Tabell 3.1) E s α e = Forholdstall E cm f ct.eff σ s.søyle - k t 1+ α e ρ p.eff.søyle ρ p.eff.søyle σ s.søyle ε søyle max, = E s E s W k.søyle S r.max.søyle ε søyle = W k.søyle < w max = 0 Rissvidden er større en tillat. Har benyttet armering i feil sone og derfor feil d.

109 Risskontroll i felt Forholdstall: A sl ρ riss. = η E s = f t b f = [FD.s.13] d E c d B 3 b uk d` 0.0 μ' 0 Ingen trykkarmering [FD.s.13] η ρ riss. = [FD.s.13] ημ` η - 1 A s` = 0 [FD.s.13] d b uk A riss. ρ riss. + ημ` + f = 0.36 [FD.s.13] B riss. ημ` 1 - d` + f 1 - t = 0.66 [FD.s.13] d d 1 α + A riss. - B riss. - A riss. = [FD.s.13] A riss. x α d = Nøytralaksen [FD.s.13] x< t= 1 Nøytralaksen i flens. [FD.s.13] 3 b uk α d α d I b. + b uk α d + b f t 3 + b f t α d - t = [FD.s.13] I c. + η A sl 1 - α d + η - 1 A s` α d- d` = 0.16 I b. 4 [FD.s.13] EI I c. E c = [FD.s.13] M Ed.riss σ s. = 1 - α Armeringspennin 3 d A g sl [FD.s.13 ]

110 Koeffisienter som tar hensyn til ulike egenskaper : k For stenger med god heft (7.11) k 0.5 Tøyningsfordeling ved bøying (7.11) k Standard [NA.7.3.4] k Standard [NA ] h c.eff. min ( h- x).5 ( h- d),, h = (7.10) A c.eff. h c.eff. b uk = A sl ρ p.eff. = A c.eff. k 1 k k 4 ϕ n S r.max. k 3 c nom + = Maks rissavstand (7.11 ρ p.eff. ) k t 0.4 Langvarig belastning (7.10 ) f ctm 3.8 (Tabell 3.1) f ct.eff f ctm = 3.8 E s α e. = E cm f ct.eff σ s. - k t 1+ α e. ρ p.eff. ρ p.eff. ε max, = 0.6 σ s E s E s W k. S r.max. ε = W k. < w max = 0 Rissvidden i felt er mindre enn max tillat rissvidde, OK

111 V.C.1 Kontroll moment og nedbøyning eksisterende bru Moment og skjækraft egenlast L1 13 Bruspenn L 15 q 60 Gang - og sykkelbru egenlast Moment B q L1 3 + q L 3 MB = ( L1 + L) Opplagere -MB q L Ay + = L -MB q L1 Cy + = L1 By q L + q L1 - Ay - Cy = Skjær VA Ay = 350.5

112 VB1 q L - VA = VB q L1 - Cy = VC Cy = Feltmoment x 3 Ay q x 3 = 5.84 MAB Ay x 3 - = q x 4 Cy q x 4 = MBC Cy x 4 - = q Nedbøyning egenlast Gang-/sykklebru b ok 336 h 74 b uk 1707 t 07 b uk = t = 0.86 E b ok h ki hentet fra tabell for urisset T-tversnitt I ki b uk h 3 = EI I E= q L M o = κ MB = M o η f 0.3 Hentet fra tabell fm M o L = Total nedbøyning EI 0.3

113 V.C. moment og nedbøynings kontroll vegbru Moment og skjækraft egenlast L1 13 Bruspenn L 15 q 118 Egenvekt Moment B q L1 3 + q L 3 MB = ( L1 + L) Opplagere Ay + -MB q L = L Cy + -MB q L1 = L1 By q L+ q L1- Ay- Cy= Skjær VA Ay = VB1 q L- VA= VB q L1- Cy= VC Cy = 541.1

114 Feltmoment x 1 Ay q x 1 = 5.84 MAB Ay x 1 - = q x Cy q x = MBC Cy x - = q Kontroll med robot stemmer Nedbøyning Vegbru b ok 5500 h 900 b uk 79 t 50 b uk = t = 0.78 b ok h ki hentet fra tabell E I ki b uk h 3 = For urisset tversnitt EI I E= q L M o = κ MB = M o η f 0.3 Hentet fra tabell fm M o L = Total nedbøyning EI 0.3

115

116

2014 VEDLEGG A-G. Beregninger. Prosjektnummer: Frode Gustad Henrik Sletsjøe Stian Fløttum

2014 VEDLEGG A-G. Beregninger. Prosjektnummer: Frode Gustad Henrik Sletsjøe Stian Fløttum 2014 VEDLEGG A-G Prosjektering av bro nr. 15-210, Ytstenesbrua Engineering of bridge nr. 15-210, Ytstenesbrua Engineering of Engineering of bridge nr. 15-210, Ytstenesbrua bridge nr. 15-210, Ytstenesbrua

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 2 Laster Kapittel 3 Trafikklaster Kapittel 4 Dimensjonering Foredragsholder: Kristian Berntsen Kristian Berntsen Født i 1983 Utdannet sivilingeniør fra NTNU 2007 Jobbet

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Prosjektering av betongkonstruksjoner. Jan Arve Øverli. Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU. Kursinnhold. Bruddgrensetilstand

Prosjektering av betongkonstruksjoner. Jan Arve Øverli. Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU. Kursinnhold. Bruddgrensetilstand Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 Kursinnhold Introduksjon Materialer og bestandighet Bruddgrensetilstand Moment og aksialkraft

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

Prosjektering av en etteroppspent betongbru

Prosjektering av en etteroppspent betongbru Prosjektering av en etteroppspent betongbru Analyse og dimensjonering med fordypning i lokale effekter ved kabelforankring Marie Blix Davidsen Helene Kjemperud Master i Bygg- og miljøteknikk Innlevert:

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Bachelor i bygg (konstruksjonsteknikk) Vårsemesteret, 2015 Forfattere: Elisabet Sedberg Hjorteland Kristine Djuve

Detaljer

Nedre Bjørdalsbrune bru. Nedre Bjørdalsbrune bridge

Nedre Bjørdalsbrune bru. Nedre Bjørdalsbrune bridge Nedre Bjørdalsbrune bru Nedre Bjørdalsbrune bridge Bachelor bygg Institutt for bygg og landmåling Avdeling for ingeniør- og økonomifag Innleveringsdato: 26.05.2015 Linn Røssland Turøy Kristoffer Hove Terje

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Prosjektering og analyse av Nordøyvegen bru 3

Prosjektering og analyse av Nordøyvegen bru 3 Prosjektering og analyse av Nordøyvegen bru 3 Audun Arild Andreas Lauknes Master i Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2016 Hovedveileder: Jan Arve Øverli, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen 5.1 Klassifisering av laster Permanente påvirkninger Egenlast Vanntrykk Jordtrykk

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.6

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.6 ISY Design Brukerdokumentasjon Betongtverrsnitt Versjon 1.6 ISY Design Versjon 1.6 Programsystemet ISY Design er utarbeidet og eiet av: Norconsult Informasjonssystemer AS Vestfjordgaten 4 1338 SANDVIKA

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk!

Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Børre Stensvold Leder av Bruseksjonen Vegdirektoratet Innhold Er det endringer i vindklimaet som påviker dimensjoneringsgrunnlaget

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen Hva er nytt? Trafikklaster er flyttet ut til en egen forskrift Alt om fergekai

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

Dimensjonering av slank balkong i Ultra-High Performance Fibre-Reinforced Concrete

Dimensjonering av slank balkong i Ultra-High Performance Fibre-Reinforced Concrete Dimensjonering av slank balkong i Ultra-High Performance Fibre-Reinforced Concrete LISELOTTE AAS VEILEDERE Rein Terje Thorstensen Frank Johannesen Åsmund Strandgård Universitetet i Agder, 2017 Fakultet

Detaljer

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.4

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.4 ISY Design Brukerdokumentasjon Betongtverrsnitt Versjon 1.4 ISY Design Versjon 1.4 Programsystemet ISY Design er utarbeidet og eiet av: Norconsult Informasjonssystemer AS Vestfjordgaten 4 1338 SANDVIKA

Detaljer

Statiske beregninger og dimensjonering

Statiske beregninger og dimensjonering Fylke: Vest-Agder Vegnummer: E 39 Brunummer : Statiske beregninger og dimensjonering Dokument dato: 20.07.2012 Utført av: Hilde Solaas Signatur: Kontrollert: Trond Vabo Revidert dato: Kontrollert: Innhold

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Vår 016 Bachelor i Bygg (konstruksjonsteknikk) Åpen/konfidensiell Forfattere: Brage Gulbrandsen Jan Erik Lyngstad

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75 BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 MEMO 830 Dato: 19.09.013 Sign.: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER Siste rev.: 13.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K6-10-30 Kontr.: ps BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD BEREGNING AV ARMERING

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

MASTEROPPGAVE DATO: 2. juni Prosjektering og analyse av en spennarmert betongbru. Design and analysis of a prestressed concrete bridge

MASTEROPPGAVE DATO: 2. juni Prosjektering og analyse av en spennarmert betongbru. Design and analysis of a prestressed concrete bridge Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET ÅPEN MASTEROPPGAVE 2014 FAGOMRÅDE: Betongkonstruksjoner

Detaljer

Denne rapporten danner grunnlag for prosjektering av alle bærende konstruksjoner. Den omhandler både myndighetskrav og spesifikke prosjektkrav.

Denne rapporten danner grunnlag for prosjektering av alle bærende konstruksjoner. Den omhandler både myndighetskrav og spesifikke prosjektkrav. 613255-RIB-R-001 Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Os Brannstasjon Bærende konstruksjoner Forutsetninger for RIB Os Kommune Dato: 28 april 2011 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 613255 / RIB-R-001

Detaljer

Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk

Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk Modellering og dimensjonering av Karlsplassen bru Maren Solberg Jakobsen Annika Havnen Skyrud Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert:

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

BSF EN KORT INNFØRING

BSF EN KORT INNFØRING Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Mastergrad i konstruksjoner og materialer, fordypning i byggkonstruksjoner Vårsemesteret, 2017 Åpen Forfatter: Kristine

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Anvendelse av fiberarmering i betongbruer

Anvendelse av fiberarmering i betongbruer Anvendelse av fiberarmering i betongbruer Sammenligning av alternative utførelser Ole Sondre Bondahl Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Terje Kanstad, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

MASTEROPPGAVE Analyse av etteroppspent betongbru med behov for skjærarmering

MASTEROPPGAVE Analyse av etteroppspent betongbru med behov for skjærarmering Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2018 FAGOMRÅDE: Konstruksjonsteknikk DATO: 10.06.18

Detaljer

RAPPORT BACHELOROPPGAVEN

RAPPORT BACHELOROPPGAVEN HØGSKOLEN I SØR TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø 7004 Trondheim Besøksadresse: Arkitekt Christies gt. 2 Tittel: RAPPORT BACHELOROPPGAVEN Prosjektering av bro nr. 15-210, Ytstenesbrua

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN 26 4.2 BEREGNING AV KRYP OG SVINN NS 3473, punkt A.9.3.2 \40\ er grunnlaget for det som følger i dette avsnittet. Kryptallet er sterkt avhengig av betongens alder ved belastning, men NS 3473, punkt A.9.3.2

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen...3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet... 3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...3

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Beregningsrapport. Prosjektnummer: Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall. Dokument nr.: RIB-01 Dato: Sign: KV

Beregningsrapport. Prosjektnummer: Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall. Dokument nr.: RIB-01 Dato: Sign: KV Beregningsrapport Prosjektnummer: 30306 Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall Dokument nr.: RIB-01 Dato: 28.03.2017 Sign: KV Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon... 1 Generelt... 1 Pålitelighetsklasse...

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Grunnlag for prosjektering Generell henvisning til NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1992-2. Konstruksjoner i vann > det vises til Norsk

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Analyse og dimensjonering av en etteroppspent betongbru

Analyse og dimensjonering av en etteroppspent betongbru Analyse og dimensjonering av en etteroppspent betongbru Vurdering av påvirkninger fra skjeve opplegg Janne Helen Byberg Kamilla Kjelstad Høsøien Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 016 Hovedveileder:

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer