Håndbok 185 Eurokodeutgave
|
|
- Kristina Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 2 Laster Kapittel 3 Trafikklaster Kapittel 4 Dimensjonering Foredragsholder: Kristian Berntsen
2 Kristian Berntsen Født i 1983 Utdannet sivilingeniør fra NTNU 2007 Jobbet i Bruseksjonen i Vegdirektoratet fra 2007 Kontor for bruplanlegging og prosjektering 2
3 2 Laster 2.1 Generelt 2.2 Klassifisering av laster 2.3 Permanente laster 2.4 Variable laster 2.5 Naturlaster Snø, vind, temperatur, jordskjelv 2.6 Deformasjonslaster 2.7 Ulykkeslaster 2.8 Samtidighet av laster 3
4 2.1 Generelt Dette kapittelet inneholder bestemmelser med hensyn til beregning av karakteristiske laster En last defineres som enhver form for påvirkning som medfører spenninger eller tøyninger i konstruksjonen, f.eks. kraft eller påført deformasjon Bestemmelsene omfatter alminnelig opptredende laster og forutsettes ikke å dekke alle spesialtilfeller. Det skal derfor alltid vurderes om et aktuelt tilfelle er dekket av reglene i dette dokument. 2.2 Laster deles inn i fire deler: - Permanente laster - variable laster - deformasjonslaster - ulykkeslaster NS-EN 1991 gir føringer for de fleste laster. 4
5 2.3 Permanente laster Egenlast, håndboka gir noen spesielle regler for trekonstruksjoner, resten er rimelig rett fram Belegning Permanent last fra vanntrykk er fra midlere vannstand Jordtrykk beregnes etter Hb 016 og NS-EN Formler for jordtrykk mot endeskjørt er gitt i punkt for landkarløse bruer 5
6 2.4 Variable laster Variable laster er laster som varierer i tid, og omfatter: trafikklaster, støt- og fortøyningslaster fra skip, naturlaster, og andre variable laster (som laster i forbindelse med installasjon) Naturlaster på bruer dimensjoneres for en returperiode på 50 år i ferdigtilstand (må ikke blandes med levetid), og 10 år i bygge- og skadetilstand. Iht. punkt kan returperiode på 1 år benyttes hvis byggefasen er mindre enn 3 dager og det foreligger sikkert værvarsel for 5 dager. Det skal tas hensyn til midlertidige laster under byggingen Dersom det skal foregå anleggstrafikk regnes det dynamisk tillegg på 20% av kjøretøyets totalvekt 6
7 2.5 Naturlaster Naturlaster er delt inn i Snølast (se punkt 2.8.5; Snølast opptrer ikke samtidig med trafikklast på vegbruer, ferjekaier, ferjekaibruer eller gangbruer, med unntak av konstruksjonsdeler som ikke ryddes for snø) Vindlast (klasse I) Bølge-, strøm- og flomlaster (selvstudium) Vanntrykk (selvstudium) Islast (selvstudium) Temperaturlast Jordskjelvlast (stort sett selvstudium) 7
8 2.5.2 Vindlast Håndboka er delt inn i 3 vindlastklasser De aller fleste bruer er i vindlastklasse I. 8
9 Vindfeltets karakteristiske egenskaper Formlene ser vanskelig ut, men det er stort sett å inn tall fra NS-EN Referansevindhastighet (v b,0 ) står i tabell NA.4(901.1) fordelt på kommuner c dir og c season settes vanligvis lik 1,0 for mindre bruer. c alt settes lik 1,0 med mindre brua ligger spesielt høyt, se tabell NA.4(901.2). c prob settes lik 1,0 (50 års returperiode). c 0 settes lik 1,0 med mindre det er spesielle terrengformasjoner nært brua, se punkt i NS-EN
10 forts, turbulensintensitet Faktoren c r bestemmes ut i fra terrengkategori, se NS-EN tabell 4.1 og A.1. Her er z 0 og z min gitt 10
11 11
12 forts, turbulensintensitet Turbulensintensitet (I u ) er gitt som Faktoren k 1 settes normalt til 1,0, men kan økes til 1,2 ved spesielle forhold Integrale lengdeskala, spektra og kospektra utgår i vindklasse I. 12
13 Brukonstruksjoner i vindklasse I Kraftfaktorer kan hentes fra NS-EN punkt 8.3 eller annen relevant litteratur. Her er mange vanlige brutverrsnitt gitt, husk rekkverket. Vindlasten skal reduseres med inntil 50 % på deler av konstruksjonen dersom dette gir ugunstigere virkning. 13
14 Grensetilstander og lastkombinasjoner Vind skal også kontrolleres med samtidig trafikk: Maks kastvindhastighet, v kast = v m 1 + 2k p I u, settes til 35 m/s, evt kastvindhastighet ved returperiode 50 år hvis denne er mindre Høyden h økes med 2 m, ny kraftfaktor hentes fra NS-EN punkt 8.3 For bruksgrensetilstand på gangbruer i vindklasse III refereres det til punkt Punkt er forenklet, der prosjekterende skal ta hensyn til trafikantenes/ fotgjengernes komfort uten at det er gitt spesifikke krav. Vi håper å komme opp med krav i neste revisjon. 14
15 Hvirvelavløsningssvingninger Brukonstruksjoner i vindlastklassene I, II og III skal vurderes med hensyn til hvirvelavløsningssvingninger. Hvirvelavløsningssvingninger vil kunne oppstå innenfor et vindhastighetsområde rundt hver middelvindhastighet V som gir resonans. Resonante vindhastigheter V r som skal vurderes, er gitt ved 15
16 Hvirvelavløsningssvingninger Strouhal-tall St er for rektangulære tverrsnitt er gitt i NS- EN tabell E.1, det ligger normalt mellom 0,09 og 0,15. Rekkverk inkluderes normalt ikke i undersøkelser av Strouhal-tall. Bestemmelse av Strouhal-tall for forskjellige tverrsnitt er en svært vanskelig øvelse, så konservative antagelser må gjøres Brua skal være relativt slank (n < 3 Hz) før dette kan være et problem. Ved å anta ei bru som er 10 m bred og 1,0 m høy og 20 m lang, får man et St-tall på 0,09. Ved å anta en egenfrekvens på 3,4 Hz får man ei resonanshastighet på: V r = 3,4Hz 1,0m = 38 m/s 0,09 En vindhastighet over ca. 15 m/s vil aldri kunne bli laminær og virvelavløsning vil dermed ikke være et problem 16
17 2.5.6 Temperaturlast Temperaturlast er sammensatt av virkningene fra: Jevnt fordelt temperaturandel Vertikalt lineært varierende temperaturandel Horisontalt lineært varierende temperaturandel (sjelden dimensjonerende) Forskjell i jevnt fordelt temperaturandel mellom konstruksjonsdeler Temperaturdifferanse over veggtykkelsen og mellom utvendig og innvendige vegger i kassetverrsnitt Beregningene gjøres etter NS-EN Det blir normalt 8 lastkombinasjoner av temperaturlast for en bjelke-/platebru etter NS-EN punkt
18 2.5.6 Temperaturlast 1. 1,0 x (vertikal lin. var varm overside) + 0,35 (jevn ekspansjon) 2. 1,0 x (vertikal lin. var varm underside) + 0,35 (jevn ekspansjon) 3. 1,0 x (vertikal lin. var varm overside) + 0,35 (jevn sammentrekning) 4. 1,0 x (vertikal lin. var varm underside) + 0,35 (jevn sammentrekning) 5. 0,75 x (vertikal lin. var varm overside) + 1,0 (jevn ekspansjon) 6. 0,75 x (vertikal lin. var varm underside) + 1,0 (jevn ekspansjon) 7. 0,75 x (vertikal lin. var varm overside) + 1,0 (jevn sammentrekning) 8. 0,75 x (vertikal lin. var varm underside) + 1,0 (jevn sammentrekning) I tillegg kommer evt. temperaturforskjell i forskjellige konstruksjonselementer. 18
19 2.5.7 Jordskjelv Jordskjelv er unormal naturlast, altså en ulykkeslast. Jordskjelv og jordskjelvlast bestemmes etter NS-EN 1998 For vegbruer; L tot <200 m, evt ÅDT>8000 og L tot <50 m, og a g S<1,2 m/s 2 stilles det ingen spesielle krav til valg av analysemetode, se tabell NA.2(904) i NS- EN Selv om det ikke stilles noen krav til analysemetoden, skal det fortsatt være en analyse. Eurokoden sin forenklede metode er svært enkel. 19
20 2.5.7 Jordskjelv Dersom lengden av brua delt på bredden er mindre enn 4,0 (L/B>4,0) kan punkt i NS-EN benyttes Her beregner man en ekvivalent statisk horisontal last: F = MS d T S d er gitt i punkt i NS-EN Tilbake til brua 20 m lang, 10 m bred og 1 m tykk: T=0,04 s, M=10mx1mx2500kg/m 3 = kg/m 20
21 2.5.7 Jordskjelv Figur NA.3(901) angir seismiske soner i Norge, a g40hz Tabell NA.3.3 angir verdier for parametere som beskriver de anbefalte elastiske responsspektrene Tabell 3.1 i NS-EN definerer grunntyper Punkt i NS-EN angir anbefalte verdier for konstruksjonsfaktoren q; 1-1,5 Ved å anta a g =0,6, grunntype C, og q=1,0, får man: S d 0,04s = 0,6 m s 2 1, ,04 0,15 2,5 1,0 2 3 = 0,97 m s 2 F 0,04s = kg m 0,97 m ~ 25 kn/m s2 21
22 2.6 Deformasjonslast Deformasjonslast er definert som: Forspenning av konstruksjonen (spennkrefter) Svinn, kryp og relaksasjon Setninger (både jevne setninger og differensialskjevsetninger) Deformasjoner påført konstruksjonen som resultat av fabrikasjons-, bygge- eller installasjonsmetode Deformasjonslaster er ofte tidsavhengige. Karakteristisk last defineres som største forventede verdi innenfor det tidsrom som betraktes (oftest 100 år). 22
23 2.7 Ulykkeslaster Laster med sannsynlighet for hendelse på mindre enn 10-4 pr. år kan ses bort i fra Dersom det er risiko for at søyler, overbygning eller andre bærende konstruksjoner kan påkjøres, skal de kontrolleres for det (typisk lette overgangsbruer for g/s-veg) Påkjøring av rekkverk er beskrevet i Hb 268 Brurekkverk 23
24 2.8 Samtidighet av laster Laster som kan opptre på samme tid, regnes å opptre med sin maksimale last samtidig Vind, bølger og strøm er eksempel på dette Trafikk og vind, vil ikke kunne opptre maksimalt samtidig (bilene blåser av brua) Trafikk kan ikke kjøre på en bru full av snø Ellers gjelder kombinering iht. NS-EN
25 3 Trafikklast Trafikklaster er tatt ut av eurokodeutgaven av håndboken og erstattet av NS-EN Legg merke til at konstanten a q1 =0,6 (faktor på jevnt fordelt trafikklast) i det nasjonale tillegget. Trafikklastene inkluderer dynamisk tillegg Kapittel 3.5 inneholder trafikklast på ferjeleier Kapittel 3.6 inneholder trafikklast og annen nyttelast på fylling inntil konstruksjoner 25
26 3 Trafikklast, Last modell 1 26
27 3 Trafikklast, Last modell 2 og 4 Modell 2: Aksellasten økes til 400 kn, altså 200 kn pr hjul Modell 4: Fotgjengerlast settes til 5 kn/m 2, 2,5 kn/m 2 ved samtidig trafikklast. 27
28 4 Dimensjonering 4.1 Innledning 4.2 Dimensjoneringsprinsipper 4.3 Dimensjonerende lastvirkning 4.4 Dimensjonerende motstand 4.5 Tilleggskrav til ikke-lineære analyser: selvstudium 28
29 4.1 Innledning 4.2 Dimensjoneringsprinsipper Dette kapitlet omhandler dimensjoneringsprinsipper, beregning av laster, dimensjonerende lastvirkning og dimensjonerende motstand. Prosjekteringsreglene forutsetter dimensjonering ved beregninger etter partialfaktormetoden. Formålet med beregningene er å påvise at de dimensjonerende lastvirkninger ikke overskrider gitte motstandskriterier. Brukonstruksjoner skal dimensjoneres for bruddgrensetilstander og bruksgrensetilstander. Prinsipper for dette er gitt i NS EN 1990 Bruer skal normalt prosjekteres for 100 års dimensjonerende brukstid. Brukonstruksjoner tilhører pålitelighetsklasse 3 i NS EN
30 4.3 Dimensjonerende lastvirkninger For hver grensetilstand er det angitt hvilke lastkombinasjoner som skal undersøkes. Ugunstigste kombinasjon for den lastvirkning som betraktes, skal legges til grunn for dimensjoneringen. NS-EN 1990 er mildt sagt omfattende, stort sett alle laster inngår i alle lastkombinasjoner. 30
31 31
32 4.3 Dimensjonerende lastvirkninger Vanlige lastkombinasjoner: SLS karakteristisk SLS sjeldent forekommende SLS ofte forekommende SLS tilnærmet permanent ULS EQU sett A ULS STR sett B ULS ulykkeslast SLS er tabell NA.A2.6 ULS er tabell NA.A2.4(A, B, C) og 5 Håndbokas punkt overstyrer noen av eurokodens y-faktorer for beregning av rissvidder. 32
33 Ref: Cowi, Hålogalandsbrua 33
34 4.4 Dimensjonerende motstand For bestemmelse av dimensjonerende motstand henvises til de relevante konstruksjonsstandarder. Materialfaktoren skal ivareta usikkerheter i materialfasthet, utførelse, tverrsnittsmål og modell for beregning av motstand. I enkelte tilfeller er materialfaktoren avhengig av pålitelighetsklasse. Det vises til konstruksjonsstandardene og til kap. 5 for nærmere bestemmelser. 34
Håndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen 5.1 Klassifisering av laster Permanente påvirkninger Egenlast Vanntrykk Jordtrykk
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen Hva er nytt? Trafikklaster er flyttet ut til en egen forskrift Alt om fergekai
DetaljerBrukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as
Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 8
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerSeismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet
Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for
DetaljerLimtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerEurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
DetaljerEurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)
Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Kurs Beregning med Eurokode 5 Eksempel Bruksgrense Deformasjon
DetaljerEurokode 5 en utfordring for treindustrien
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold Bruklassifisering
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2003 Bruklassifisering Retningslinjer Håndbok R412 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt
DetaljerEndringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk!
Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Børre Stensvold Leder av Bruseksjonen Vegdirektoratet Innhold Er det endringer i vindklimaet som påviker dimensjoneringsgrunnlaget
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.11 Lager- og fugekonstruksjoner Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen...3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet... 3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...3
DetaljerSkogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
DetaljerHarstad Havn KF. Beregninger kai 1. Prosjekteringsgrunnlag. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: B01 Versjon: J
Harstad Havn KF Beregninger kai 1 Prosjekteringsgrunnlag Oppdragsnr.: 5121368 Dokumentnr.: B01 Versjon: J01 2015-11-11 Oppdragsgiver: Harstad Havn KF Oppdragsgivers kontaktperson: Lennart Jensen Rådgiver:
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 6 Spesielle konstruksjonskrav Kapittel 7 Utstyr og belegning Kapittel 8 Eksisterende og midlertidige bruer Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i
DetaljerProsjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH
SKALA RÅDGIVENDE INGENIØRER www.skalarib.no Damsgårdsveien 131, 5160 Laksevåg Telefon: 482 34 921 e-post: post@skalarib.no Org nummer: 913 630 475 Rapportnr R-17040-1 Oppdrag Bæreevne av eksisterende bro
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerNedre Bjørdalsbrune bru. Nedre Bjørdalsbrune bridge
Nedre Bjørdalsbrune bru Nedre Bjørdalsbrune bridge Bachelor bygg Institutt for bygg og landmåling Avdeling for ingeniør- og økonomifag Innleveringsdato: 26.05.2015 Linn Røssland Turøy Kristoffer Hove Terje
DetaljerBruklassifisering. Trykkeutgave. Statens vegvesen. Trafikklaster
Statens vegvesen Bruklassifisering Datafil: g:\drm\2040\7240\lastforskrift\2009\hb238 bruklassifisering.doc Dato: 2009-12-16 Trykkeutgave 1 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i vegvesenets
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse
DetaljerEurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg
Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne
Detaljeretter Norsk Standard
etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner
DetaljerVegdirektoratets høringsnotat av 15. juni 2017
Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juni 2017 Forslag til forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.)
Detaljer2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering
Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer
DetaljerStatens vegvesen. NA rundskriv 2016/12 Rettelsesblad til håndbok N400 Bruprosjektering
Statens vegvesen Likelydende brev se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Thomas Reed / 97758203 15/213186 7 13.10.2016 NA rundskriv
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:
Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan
DetaljerEurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013
Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerVedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4
Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Stor etterspørsel fra interne og eksterne. Meget god påmelding når vi holdt kurs i 2012 Nytt regelverk -> dette
DetaljerNOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8
NAWSARH FORPROSJEKT RYGGE NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no RIB NOTAT NR. 5 INNHOLD 1 Innledning
DetaljerInnføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 14. Bruer i driftsfasen Gaute Nordbotten Bruer i driftsfasen Disposisjon Hva er nytt? Bruklassifisering Forsterking/ombygging Eksisterende bruer som inngår i nye
DetaljerBeregningsmetoder for spennarmerte betongbruer
Beregningsmetoder for spennarmerte betongbruer Analyse og dimensjonering av Nøkleby bru iht. Europeisk regelverk Marius Lie Bratland Bygg- og miljøteknikk (2 årig) Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Terje
DetaljerAnalyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk
Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk Modellering og dimensjonering av Karlsplassen bru Maren Solberg Jakobsen Annika Havnen Skyrud Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert:
DetaljerIdentifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser
Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerSeismisk dimensjonering av grunne fundamenter
Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd
DetaljerLastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013
Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG Oslo, mai 2013 Innhold 1. Innledning 2. Snølast NS-EN 1991-1-3 3. Vindlast NS-EN 1991-1-4 4. Horisontal nyttelast fra personer
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet omfatter
DetaljerBruprosjektering Eurokodeutgave VEILEDNING
Bruprosjektering Eurokodeutgave VEILEDNING Håndbok 185 2011 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie, en samling fortløpende nummererte publikasjoner, som først
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerFundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune
Ullensaker kommune GEOTEKNISK RAPPORT Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune Rapport nr. 301 00 81-2 2015-01-09 Oppdragsnr.: 301 00 81 Dokument nr.301 00 81-2 00 2015-01-09 Geoteknisk rådgiving
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 3. Bruer
Side: 1 / Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 3. Bruer Side: 2 / Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.3
DetaljerRIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge
NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder
DetaljerVEILEDER FOR BRUK AV EUROKODE 7 TIL BERGTEKNISK PROSJEKTERING VERSJON 1, NOVEMBER 2011 NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE
VEILEDERFORBRUKAVEUROKODE7 TILBERGTEKNISKPROSJEKTERING VERSJON1,NOVEMBER2011 NORSKBERGMEKANIKKGRUPPE Tilsluttet: NorskJord ogfjelltekniskforbund InternationalSocietyforRockMechanics InternationalAssociationforEngineeringGeologyandtheEnvironment
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerEksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
DetaljerMULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum
1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Blokkene planlegges med 4.etasjer og uten kjeller, og skal fundamenteres på peler
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer
Side: 1 / Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 2 / Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.3 Bruer...
DetaljerLastforskrifterfor bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett
~ Statens 9999 ~ vegvesen Lastforskrifterfor bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett 1 Lastforskrifterfor bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok
DetaljerFORPROSJEKT ÅRGÅRDSBRUA
Utført av: Rapport nr.: 30120005-01 Rev.: 1 Page: 1 of 12 Kim Sivertsen og Linh Duy Pham Tittel: FORPROSJEKT 17-1595 ÅRGÅRDSBRUA 1 28.02.12 Endring fra 2-spenn til 3-spenns bru 24+33+24m KIS/LDP GUE GUE
DetaljerBeskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise
2558 Verdal fengsel, 12352 Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK... 3 20 Generelt... 3 21 Grunn og
DetaljerForprosjekt E136 Stuguflåten jernbanebru
FORPROSJEKTRAPPORT Forfatter Roar Hugudal 25.8.217 99536347 Oppdragsnr. 1729 Mobil 99536347 E-post roar.hugudal@afconsult.com Rapportnr. FP1 Kunde Statens vegvesen Region midt Forprosjekt E136 Stuguflåten
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Meget god oppslutning når vi holdt kurs i 2015-2016 Stor etterspørsel fra interne og eksterne Målgruppen for kurset
DetaljerStatus på utgivelse av Eurokoder
Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende
DetaljerStatiske beregninger og dimensjonering
Fylke: Vest-Agder Vegnummer: E 39 Brunummer : Statiske beregninger og dimensjonering Dokument dato: 20.07.2012 Utført av: Hilde Solaas Signatur: Kontrollert: Trond Vabo Revidert dato: Kontrollert: Innhold
DetaljerBjelkelag- og sperretabeller S-bjelken
Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerStillasdagene Offentlige trappetårn STILLASENTREPRENØRENES FORENING
Stillasdagene 2017 Offentlige trappetårn 1 Bekymringsmelding; Trappetårn Det skulle bygges et midlertidig trappetårn som rømningsvei for et kjøpesenter. Eurokode 1 del 1 har krav til slike trappetårn (rømningsvei);
DetaljerVegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger
Vegdirektoratet 2019 Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger VEILEDNING Håndbok V433 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse
DetaljerBrandangersundbrua utfordrende design og montering
Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn
DetaljerDimensjonering av gangbru i betong, Dragvollbrua, Trondheim kommune
Bacheloroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Magnus Sæther Ulfsnes Daniel Børmark Hoftun Nils Fredrik Arnesen Dimensjonering av gangbru i betong, Dragvollbrua, Trondheim kommune
DetaljerForfatter Per Arne Hansen
- Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport
Detaljer(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
DetaljerAntall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6
1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB21512 - Konstruksjonsteknikk 1 Lærer/telefon: Geir Flote / 46832940 Grupper: 2. bygg Dato: 16.12.2013 Tid: 09:00-13:00 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 Sensurfrist:
DetaljerSteni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerC1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde
C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,
Detaljer1 Dimensjoneringsgrunnlag
1 Dimensjoneringsgrunnlag 1.1 Innledning 1.1.1 Generelt Støttemuren ligger langs ny gang- og sykkelvei som skal bygges langs Mastemyrveien. Langs en strekning på ca. 60 m skal det etableres en støttemur
DetaljerSeismisk dimensjonering av pelefundamenter
Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet
Detaljer3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk
3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000
DetaljerTEKNISK RAPPORT BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M
TEKNISK RAPPORT Safety through technology BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M FOR RAUMA MIDSUND AS LOKALITET SANDNESBUKTA LOK.NR.: 12884 DOK NR: TR-30259-897-1
DetaljerTeknisk regelverk fra Bane NOR
Teknisk regelverk fra Bane NOR «Når telen går 2017» NGF 23.03.2017 Geir Svanø WIKI-basert regelverk Vurderar Samle geoteknikk I større grad skille mellom krav og veiledningsstoff Geoteknikk Geoteknikk
DetaljerNOTAT. 1. Generelt. 2. Geoteknisk kategori og -konsekvensklasse GS-BRU, NUMEDALEN. FUNDAMENTERING
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 1350003526, GS-bru, Numedalen Statens vegvesen, Region Nord G-not-001 Kjetil Løding, Statens vegvesen, Region Nord Fra Kopi Morten Tveit Knut Gjerding-Smith, Haug og Blom-Bakke
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Mastergrad i konstruksjoner og materialer, fordypning i byggkonstruksjoner Vårsemesteret, 2017 Åpen Forfatter: Kristine
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
Detaljerultralam Taleon Terra Furnierschichtholz
ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av
DetaljerHøyprofil 128R.930 Teknisk datablad
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerUtdrag av tabeller for smalt limtre
tdrag av tabeller for smalt limtre Desember 2014 Vi er medlemmene i Norske imtreprodusenters Forening: Telefon: 38 28 83 40 E-post: firmapost@sorlaminering.no Moelven imtre AS Telefon: 06 123 www.moelven.no
DetaljerDOKUMENTASJON TIL UAVHENGIG KONTROLL STÅLKONSTRUKSJONER TIL NY SKOGSTAD GANGBRU HEMSEDAL
DOKUMENTASJON TIL UAVHENGIG KONTROLL STÅLKONSTRUKSJONER TIL NY SKOGSTAD GANGBRU HEMSEDAL DBC as, avdeling bygg Gamlevegen 6 3550 Gol, Norge http://www.dbc.no Prosjekterende: Felix Mediaa Lenning (Dipl.
DetaljerSTILLASENTREPRENØRENES FORENING
Stillasdagene 2018 1 Vind i Oslo For tiden gjøres det en uavhengig undersøkelse som jeg deltar i som fagekspert. 2 Generelt Eksempel på tak som er understøttet på permanente bygninger 3 Generelt Eksempel
DetaljerHUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN
HUNTON FINERBJELKEN Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN Kvalitet og effektivitet HUNTON FINERBJELKEN Hunton Finerbjelken produseres av MLT Ltd i Torzhok i Russland. Produktet er et konstruksjonsprodukt
DetaljerHarpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov v/ Arne Christensen
Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov. 2012 v/ Arne Christensen Harpe bru Del av E6 Ringebu-Otta prosjektet Harpe bru Extra dosed Byggherre: Statens vegvesen Region Øst
Detaljer5 Kontrollklasser - prosjektering og utførelse 4. 8 Geotekniske dimensjoneringsparametere 6
STATENS VEGVESEN REGION ØST PROSJEKTERINGSFORUTSETTNI NGER GEOTEKNISK PROJEKTERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com FV 109 ALVIM TORSBEKKDALEN
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 11. Fundamentering Gaute Nordbotten Disposisjon Hva er nytt? Generelt Frostsikring Erosjon - erosjonssikring Drenering og tilbakefylling Direkte fundamentering Peler
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
Detaljer~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.
I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:
DetaljerFORUS NÆRINGSPARK AS FORPROSJEKT FOR FORUS GANG- OG SYKKELVEIBRUER
Utvalg for byutvikling 16.03.11 sak 34/11 utrykt vedlegg 3 FORUS NÆRINGSPARK AS FORPROSJEKT FOR FORUS GANG- OG SYKKELVEIBRUER 02 22.04.08 Rev. Etter møte 21.04.08 BAL BAL BAL RE 01 15.02.08 Utgitt for
DetaljerProsjektering av Karlsplassen bru etter Eurokoder
Prosjektering av Karlsplassen bru etter Eurokoder Analyse, dimensjonering og kontroll iht. europeisk regelverk Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert: februar 2014 Hovedveileder: Jan Arve Øverli, KT
Detaljer