Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Transkript

1 Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

2 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er dimensjonert etter EK. Bruene er prosjekt etter gammel standard og HB185 i påvente av oppdatering av HB185 og ferdigstillelse av NS-EN 1990:2002/A1:2005+ NA:2010. Større prosjekt har vært prosjektert etter EK2

3 Johs. Holt s erfaringer med EK2 Last og lastkombinasjoner Dimensjonering av betongbruer Moment og aksialkraft Skjærkapasitet Spennarmeringsbehov Mange nye standarder å sette seg inn i Hoveddel NA Brudel

4 HB 185 Trafikklast NS EN :2003

5

6

7

8 Utkragermoment En typisk vinge på en brukasse med utkrager 2.5m gir et forhold M EK2 /M HB185 =1.8

9 Lokal skjærkraft i utkragerplate Problematisk lastgruppe En typisk vinge på en brukasse med utkrager ca 2.5m gir et forhold V EK2 /V HB185 =1.5

10 Lastkombinasjoner HB185 Bruddgrense A: EK2 Bruddgrense STR: ULS ORDCOMB nummer 1a 1b 2a 2b 3a 3b 4a 4b 5a 5b 6a 6b 7a 7b 8b 9b 10b 11b 12b 13b 14b 15b STR - sett B t=0 t=oo gr 1a gr 1a gr 1a gr 1a gr 1b gr 1b gr 2 gr 2 gr 3 gr 3 gr 4 gr 4 vind uten trafikk Permanente laster: vind uten trafikk temp. istrykk bølger og strøm vann- jordtrykk lagerfriksjon trykk Snøla øvrige var. st laster Egenlast Forspenning 2) Svinn, kryp og relaksasjon 1) Setninger 1) Jordtrykk, permanent del Vanntrykk, permanent del Variable laster: Trafikk, LM1, boggilast Trafikk tilsvarende gr 1a - 4 med faktor 0,95 Trafikk, LM1, jevnt fordelt last Trafikk, G/S-bane last Trafikk, LM Trafikk, LM Trafikk, sentrifugalkrefter Trafikk, bremsekrefter Vind med trafikk Vind uten trafikk Temperatur Istrykk Bølger og strøm Vanntrykk, variabel del Jordtrykk, variabel del Lagerfriksjon Øvrige variable laster Øvrige variable laster For permanente lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor 1.0. For variable lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor ) 0.0 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst 2) 0.9 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst

11 Forskjell på kombinasjoner Antall lastkombinasjoner har økt betydelig. Tidligere kombinasjon A har kun hatt med egenvekt, deformasjonslaster og den dominerende nyttelast (trafikk) Bruddkombinasjon ihht EK2 har, i tillegg til høg faktor på den dominerende lasten, en faktor på på de andre nyttelastene. Totalt sett blir det «verre» kombinasjoner etter EK2. Lastfaktor på trafikk er 1.35 når egenlastfaktoren er 1.2 evt 0.95 på trafikk og 1.35 på egenvekt.

12 Konklusjon last For korte spenn blir moment, skjær og torsjon fra trafikk betydelig større fra EK2 laster enn fra HB185 laster. Trafikklastkombinasjon er 4% større for EK2 enn HB185. HB185 har hatt «enten eller» kombinasjoner (komb A) EK2 har «både og» kombinasjoner.

13 Betongdimensjonering Bøyning og aksialkraft Skjærkapasitet Spennarmering

14 MN-diagram- bruddgrensetilstand Økt kapasitet pga materialfaktor på 1.15 på armering og fcd er 6% høyere for EK2 enn for NS EK2

15 Skjær EK2 Skjærkapasitet uten skjærarmering: Lastvirkning 1.5 Ved skjærarmeringsbehov må fagverksmodellen benyttes (generelt ingen betongbidrag) HB185 Skjærkapasitet uten skjærarmering: 1.0 Lastvirkning 1.0 Ved skjærarmeringsbehov etter forenklet metode kan det regnes med betongbidrag. Konsekvens blir at minimumstykkelsene på brudekkene blir ca 300mm for å unngå skjærarmering.

16 Miljøpåvirkninger Gir krav til trykkavlastning i uk dekke for spennarmerte overgangsbruer.

17 Eksponeringsklasser definerer Overdekning Rissviddekrav

18 Spennarmering Kontrollert to landkarløse 2-spennsbruer med spennvidde 30m-27m. Den ene brua er beregnet etter HB185 og den andre etter EK2. Trykkavlastningskravet gir 23% mer spennarmering for EK2.

19 Problemstillinger/spørsmål til myndighetene Eksponeringsklasse XD1, er det riktig for ok dekke? Dette gir krav til økt overdekning (75mm) og ekstra spennarmering pga trykksonekrav. For eksponeringsklasse XD1 og XD3 angitt i pkt gir krav til trykkavlastning i bruksgrense for forspente konstruksjoner. Det er opplagt at dette skal gjelde i bruas lengderetning. Hva med i tverretning i dekke og bunnplate samt vertikalt i steg (skjær/hovedspenningskrav)?

20 Trykkavlastning?

21 Takk for meg!