Kvartalsrapport Pr. 1. kvartal (31.mars) 2008

Transkript

1 Levanger kommune Rapport Kvartalsrapport Pr. 1. kvartal (31.mars) Levanger, 23. april

2 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON UTVIKLING RENTER OG AVDRAG (KOMMUNAL DEL) SYKEFRAVÆR KOMMENTARER FRA RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE OKKENHAUG OPPVEKST HALSAN/MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGD.SKOLE EKNE TUV OPPVEKSTSENTER ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKSTSENTER FROL OPPVEKSTSENTER NESSET UNGDOMSSKOLE BARN OG FAMILIE HELSE- OG REHABILITERING STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NESSET - FROL DISTRIKT SENTRUM - YTTERØY DISTRIKT SØR KULTUR DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE av 28

3 1. Innledning og rådmannens kommentar 1. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. et pr. 31.mars er vurdert mot årets. Basert på erfaringstall er et fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for regulering. Etter første kvartal er det til dels store negative avvik som meldes. Både innen hovedområdene oppvekst og helse/pleie/omsorg det frykt for større overskridelser. Rådmannen vil likevel ikke ved dette kvartalsskiftet foreslå reguleringer, men vil følge utviklingen nøye framover. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en negativ utvikling. Utviklingen i fraværet har vært positiv i perioden 1. kvartal 2006 til og med 3. kvartal I 4. kvartal 2007 steg fraværet betraktelig, denne økningen har fortsatt i 1. kvartal. Det vises til eget avsnitt for dette i rapporten. 3 av 28

4 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med periodisert 1.kvartal og års. er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og pr. utgang 1.kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det legges vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot årset. Ut fra den vurdering som er gjort pr. 31.mars, ligger flere enheter over. Mange enheter ligger også bedre enn, slik at kommunen pr. utgang mars totalt ligger svært nært det beregnede. Flere enheter signaliserer et mulig merforbruk i forhold til vedtatt års. Det vises til spesifikke kommentarer for de enkelte enheter i siste del av rapporten. Gruppeansvar pr Per. budsj. % Års inkl. endring Forbruk 130 FELLESOMRÅDER % % INNVANDRERTJENESTEN % % MULE / OKKENHAUG OPPVEKST % % HALSAN / MOMARKA OPPVEKST % % NESHEIM SKOLE % % SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE % % EKNE/TUV OPPVEKST % % ÅSEN OPPVEKST % % YTTERØY OPPVEKST % % FROL OPPVEKST % % NESSET UNGDOMSSKOLE % % BARN OG FAMILIE % % HELSE/REHABILITERING % % STAUPSHAUGEN VERKSTED % % DISTRIKT NESSET/FROL % % DISTRIKT SENTRUM/YTTERØY % % DISTRIKT SØR % % KULTUR % % DRIFT-ANLEGG % % BYGG OG EIENDOM % % KOMMUNALTEKNIKK % % BRANN OG FEIERVESEN % % av 28

5 Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer. Enhetsområder: Prognose : Kommentarer: Fellesområder Balanse Innvandrertjenesten Balanse Mule- og Okkenhaug oppvekstsenter Balanse Halsan og Momarka oppvekstsenter Balanse Nesheim skole Balanse Skogn barne- og ungdomsskole Balanse Ekne/ Tuv oppvekstsenter Balanse Åsen oppvekstsenter Balanse Ytterøy oppvekstsenter Balanse Frol oppvekstsenter kr Problemer med å holde ramma ved Frol Oppvekstsenter. Beregnet merforbruk etter 1. halvår på 2,0 mill kroner. Det iverksettes en rekke sparetiltak som vil gi effekt fra høsten. Nesset Ungdomsskole Balanse Barn og familie kr Det forventes et merforbruk på barnevernet i på anslagsvis 2 mill kroner. Helse- Rehabilitering Balanse En del uforutsette merutgifter, forventes dekket opp gjennom intern sparing. NAV kr Har skilt ut NAV som egen enhet fra Forbruket av økonomisk sosialhjelp etter 1. kvartal 08, tilsier at det kan bli et merforbruk på ca. 1 mill 1,5 mill. kroner Staupshaugen verksted Balanse Distrikt Nesset Frol kr Forventet inntektssvikt på vederlag på Breidablikktunet på kr Distrikt Sentrum - Ytterøy Balanse Distrikt Sør kr Forventet inntektssvikt på til sammen kr, fordelt 50/50 på vederlag og på sykelønnsrefusjon Kultur kr Prognose på inntektssvikt på bilett- inntekter i Festiviteten med kr Drift og anlegg Balanse Bygg- og eiendom Balanse Kommunalteknikk Balanse Brann- og feiervesen kr Beregnet merforbruk på brann- og feiervesenet på kr ved årets slutt. Totalt (merforbruk) i : kr Totalt er det da rapportert et merforbruk ved årets slutt fra enhetene på til sammen kr etter 1. kvartal. Det er fortsatt tidlige på året for å kunne gi nøyaktige prognoser for enhetens regnskap ved årets slutt, men de ulike enheten må iverksette tiltak allerede nå med sikte på å begrense merforbruket mest mulig. 3. Utvikling i inntektene 3.1 Skatt og rammetilskudd I det vedtatte et for ble det lagt inn 519,7 mill. kroner i sum frie inntekter. Dette er i tråd med de siste beregninger i Stolp-modellen (Denne modellen er den mest brukte og best 5 av 28

6 oppdaterte på fordelingen av skatter og andre frie inntekter mellom kommunene). Ut fra tall pr. 1. kvartal forventes ingen store avvik i de frie inntektene pr Når det gjelder eiendomskatten, er det i 1. kvartal mottatt drøyt 9,6 millioner kroner. Budsjettet for er på 28,0 millioner kroner. Eiendomsskatt faktureres i 3 terminer. Med lik inntekt på årets resterende terminer vil inntektene ligge litt i overkant av et ved utgangen av året. 3.2 Momskompensasjon. I et for er det ert med en inntekt fra momskompensasjon på 19,2 mill. kroner. Av dette beløpet er 11 mill. kroner relatert til investeringer og 8,2 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av mars er det inntektsført til sammen 4,1 mill. kroner, hvorav moms på drift utgjør 3,5 mill. kroner og moms på investeringer er på 0,6 mill. kroner. Refusjon av moms på investeringer ligger foreløpig lavt i forhold til, men det antas at et nås. 4. Utvikling 4.1 Renter og avdrag (kommunal del) Det er ert med en netto finanskostnad (kommunal del) i på 35,0 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en gradvis økning i rentenivået utover året, indikerer at dette vil holde. Totalt (inkl. Vann/avløp) er det ert med kapitalutgifter på til sammen 62,7 mill. kroner i. 6 av 28

7 4.2 Sykefravær Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 2007 til 1. kvartal Det er i tabellen valgt å fokusere på kort- og langtidsfravær. Som det fremgår av tabellen er det nesten ikke kortidsfravær sammenlignet med langtidsfravær ved enhetene. Resultatenhet Fravær dg Fravær over 16 dg Fravær dg Fravær over 16 dg Tot Tot kvartal 1. kvartal Rådm. Stab m/felleskostn 0,70 % 4,00 % 0,50% 0,00% Innvandrertjenesten 1,90 % 4,90 % 2,40% 5,70% Mule OS 1,80 % 4,80 % 1,50% 10,10% Halsan/Momarka OS 1,50 % 5,70 % 1,70% 7,20% Nesheim skole 1,10 % 2,80 % 2,10% 4,30% Skogn B/U-skole 1,80 % 5,70 % 2,50% 5,90% Ekne/Tuv OS 1,30 % 10,00 % 1,50% 6,70% Åsen OS 1,60 % 5,70 % 1,40% 9,90% Ytterøy OS 1,10 % 4,50 % 0,60% 6,60% Frol OS 1,70 % 8,50 % 2,10% 10,50% Nesset Ungdomsskole 1,60 % 5,80 % 1,60% 3,00% Barn og familie 1,30 % 2,90 % 1,60% 4,90% Helse og rehabititering 1,40 % 4,10 % 1,20% 5,50% Staupshaugen verksted 2,70 % 9,10 % 1,50% 9,10% Distrikt Nesset/Frol 2,70 % 9,10 % 3,10% 9,60% Distrikt Sentrum/Ytterøy 2,10 % 9,30 % 2,50% 10,50% Distrikt Sør 2,20 % 4,20 % 3,10% 5,50% Kultur 1,30 % 3,00 % 0,90% 8,10% Drift/anlegg 0,80 % 4,90 % 1,70% 6,60% Bygg- og eiendom 2,00 % 9,60 % 2,70% 8,90% Kommunalteknikk 1,40 % 3,40 % 1,50% 0,00% Brann og feiervesen 0,60 % 2,70 % 0,00% 4,60% Sykefraværsstatistikken for Levanger viser en økning i fravær fra kvartal viser et fravær på hele 9,5% fravær. I 2007 lå ingen av kvartalene over en fraværsprosent på 8,5%. Det ses med bekymring på økningen, ellers vises til kommentarer under hver enkelt enhet. 7 av 28

8 Grafen nedenfor viser utviklingen i kommunens totale sykefravær de siste årene. Levanger kommune Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 8 av 28

9 5. Kommentarer fra resultatenhetene 5.1 Fellesområder : 11 Netto lønn ,8 % ,3 % Øvrige kostnader ,7% ,2 % Inntekter eks.sykepengerefusjon ,0 % ,0 % T o t a l t ,1% ,9 % Avviket mellom regnskap og periodisert skyldes at det i hovedsak føres mye fellesutgifter på fellesområdene. Mange av disse belastningene skal fordeles ut på enhetene, som forsikringer, lærlingetilskudd, tilskudd til ikke-kommunale barnehager m.m. Ved utgangen av året forventes området å være i balanse. Lønnsutgiftene er i samsvar med et ,7 0,7 0,8 0,3 d. 0,50 0, Innvandrertjenesten 9 av Netto lønn ,2 % ,1 % Øvrige kostnader ,4 % ,1 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,9 % ,5 % T o t a l t ,7 % ,4 % Sjefsgården: De avvik som foreligger på lønnspostene ansvar 1611/1612 vil bli justert i forhold til manglende refusjon, inntekter for kveldskurs, og justeringer mellom lønnspostene. Flyktningetjenesten: Det foreligger ingen avvik mellom regnskap og periodisert 1. kvartal. Leria mottak: Det er lønnspostene som viser avvik av betydning og det ser ut til å være knytta til Forsterka avdelingen (FA), men også i forhold til avdelingen for enslige mindreårige (EM). Justeringer mellom avdelingene vil bli foretatt for å vise et korrekt bilde av for lønnsutgiftene.

10 Avviket indikerer at utgiftsdekningen fra UDI (Utledningsdirektoratet) ikke står i forhold til de krav UDI har til aktivitet. Ett etterslep på utgiftssida på kr ,- forventes inndekt og vil justere avvike i noen grad. Det forventes ikke avvik mellom og regnskap på Innvandrertjenesten ved årets slutt. De nødvendige grep som vil bli iverksatt for å sikre balanse mellom og regnskap blir å be om en reforhandling av avtalen med UDI. Dokumentasjon vil vise kostnadene med å drive et mottak med avdelinger som FA og EM. Rammevilkårene står ikke i samsvar med den kravspesifikasjonen som foreligger. Å redusert bemanningen på Leira vil være i strid med inngått avtale, og vil bli bemerket i tilsynsrapport som brudd på avtalen ,7 6,0 4,6 9,2 d. 2,40 5,70 Leira mottak og Sjefsgården laget HMS-plan i De sykemeldte blir fulgt opp i tråd med gjelde praksis og i samarbeid med organisasjonsenheten. Individuelle oppfølgingsplaner blir benyttet. HMS arbeidet vil fortsatt være et satsningsomområdet i årets styringskort. 5.3 Mule Okkenhaug oppvekst 11 Netto lønn ,7 % ,8 % Øvrige kostnader ,2 % ,3 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,1 % ,8 % T o t a l t ,0 % ,6 % Det synes som enheten drifter noe høyt i forhold til. Erfaringsmessig er ikke registrering av foreldrebetaling/statstilskudd i fase med rapporten, slik at disse tallene er ofte ikke til å stole på. Okkenhaug skole ligger også i overkant av et. Høye vikarutgifter er hovedårsaken. Man regner med at noe vil kunne hentes inn på sykelønnsrefusjon. Mule skole ligger høyt på lønn. Dette må imidlertid sees opp mot refusjon, bl.a. for tillitsvalgt og øvingslærere. Kriteriemodellen viser seg nok også å slå negativt ut som vi fryktet. Sparetiltakene i så måte vil måtte skje i forbindelse med høstens tilsetninger av personell. Om overtallighet kan unngås er 10 av 28

11 fremdeles vanskelig å si. For skolene kan noe hentes inn i forbindelse med økt timetall til høsten. Sparetiltak forøvrig vil være stopp i innkjøp av læremateriell tilpasset kunnskapsløftet L-06. For barnehagene vil innsparingene innebære redusert åpningstid til sommeren, samt et generelt måtehold når det gjelder innkjøp. Nto. lønnsutgifter for enheten totalt, ligger på 28 % pr Enheten ligger dermed greit an i forhold til de erte utgiftene. I tallene må det tas med i beregningen at Okkenhaug skal over fra 5 til 4-deling fra høsten ,2 4,9 3,6 8,1 d. 1,5 10,1 Sykefraværet skyldes i all hovedsak ett langtidsfravær samt svangeskapsrelatert sykdom. Enheten følger forøvrig kommunens retningslinjer for IA-arbeid. 5.4 Halsan/Momarka oppvekst 11 Netto lønn ,1 % ,1 % Øvrige kostnader ,2 % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,3 % ,6 % T o t a l t ,0 % ,2 % Avvik mellom regnskap og periodisert skyldes høyere lønnskostnad på SFO. Dette har vært nødvendig for å få gjennomført tilbud til brukere med spesielle behov på mellomtrinnet. Det forventes ikke vesentlig avvik pr SFO er usikker i og med at en ikke har oversikt over antall brukere, foreldrebetaling, for kommende skoleår sett i forhold til det som er erte lønnsutgifter. Evt. sparetiltak vil være/er reduksjoner i bemanningen, både pedagoger og assistenter. Hvis evt. sparetiltak iverksettes, vil det generelt bli et dårligere tilbud til alle elevene, noe som kan gi et dårligere læringsmiljø. Resultatet blir også større elevgrupper og mindre tilrettelagt undervisning ,1 5,5 4,0 10,0 11 av 28

12 d. 1,70 7,20 Sykefraværet skyldes hovedsaklig langtidssykmeldte. Arbeider etter intensjonene i IA-avtalen. 5.5 Nesheim skole 11 Netto lønn ,6 % ,1 % Øvrige kostnader ,4 % ,1 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,9 % ,5 % T o t a l t ,8 % ,2 % Årsak til avvik mellom regnskap og periodisert er at 2 pedagoger som er helt eller delvis permittert fra sine stillinger, får utbetalt lønn over enhetens regnskap. Deres lønn vil bli refundert senere på året. Det forventes ikke avvik pr Evt. sparetiltak vil føre til mindre tilpassa opplæring og færre delingstimer ,4 1,7 4,9 5,8 d. 2,10 4,30 Ingen spesielle tiltak blir iverksatt i forb. m. sykefraværet. Intensjonene i IA-avtalen følges opp. 5.6 Skogn barne- og ungd.skole 11 Netto lønn ,8 % ,5 % Øvrige kostnader ,0 % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,3 % ,6 % T o t a l t ,1 % ,8 % av 28

13 Så langt er det ikke forventet vesentlig avvik pr Unntaket kan være SFO hvor lønnsutgiftene ligger over. Her må det foretas en justering ,8 6,3 4,3 5,4 d. 2,50 5,90 Tiltak for å redusere sykefraværet er oppfølgingssamtaler og tilrettelegging av arbeidssituasjonen bl.a. ved bruk av tilretteleggingstilskudd fra NAV. 5.7 Ekne Tuv oppvekstsenter 11 Netto lønn ,8 % ,0 % Øvrige kostnader ,1 % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,4 % ,4 % T o t a l t ,2 % ,0 % Enheten ser ut til å ligge noenlunde rett i forholdet til etter 1. kvartal. Det er heller ikke forventet avvik mellom og regnskap ved årets slutt som skulle tilsi eventuelle sparetiltak. Det ser ut til å være samsvar mellom erte lønnsutgifter og regnskap så langt, men endringer kan skje i forbindelse med nytilsettinger fra Dette vil i så fall først gi utslag i 3. kvartal ,3 15,2 9,0 9,8 d. 1,50 6,70 Tiltak for å redusere sykefraværet er jevnt og godt arbeid med IA-avtalen. Dette har ført til nedgang i sykefraværet. Grunnen til at fraværet ikke er enda lavere, er at vi for første kvartalet har et etterslep fra langtidsfravær. 5.8 Åsen oppvekst 13 av 28

14 11 Netto lønn ,3 % ,2 % Øvrige kostnader ,4 % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,0 % ,3 % T o t a l t ,9 % ,2 % Avvik mellom og regnskap pr Enheten har høyere forbruk på lønn enn ert. Dette skyldes økt bruk av pedagogisk personell grunnet elevbehov. Avviket vil balanseres med økte inntekter og besparelse på øvrige kostnader. Foreløpig vil ikke dette gi konsekvenser på tjenestetilbudet. Dette vurderes i halvårsrapport. Enheten har for høye lønnsutgifter. Høyere inntekt på refusjoner vil dekke inn noe av ekstrakostnadene ,3 7,1 4,6 10,9 d. 1,40 9,90 Fraværet er stabilt fra 4. kvartal 07. Grunnet høgt langtidsfravær jobber enheten med å tilrettelegge for disse arbeidstakerne, jfr. IA- avtalen. Fraværet forventes å være stabilt også for 2. kvartal. 5.9 Ytterøy oppvekstsenter 11 Netto lønn ,5 % ,7 % Øvrige kostnader ,8 % ,7 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,4 % ,1 % T o t a l t ,5 % ,0 % Avvik mellom og regnskap pr og forventet avvik Erfaringsmessig bør regnskapstallene nå ligge rundt 27 % av totalet, og enheten ligger dermed noe høyt i forhold til. Men tallene mangler inntektsføringer som skal sees i sammenheng med førte lønnsutgifter i størrelsesorden ca. 3 % av totalet. Enheten er nå inne i det andre av tre år hvor vi skal tilpasse oss ny kriteriemodell for fordeling av økonomiske ressurser innenfor oppvekst i kommunen. For Ytterøy os sitt vedkommende innebærer modellen kraftige nedskjæringer. Det legges opp til å få til et regnskap innenfor rammen av vedtatt. Ved et evt. avvik på årsbasis, vil antallet timer til undervisning tilpasses rammene i et. Det vil også bli sett på bruken av assistentressurs. 14 av 28

15 Ved innføring av evt sparetiltak vi det bli større elevgrupper per lærer, flere årstrinn i samme gruppe og mindre tilpasset opplæring. Manglende innkjøp av nye læremidler/bøker tilpasset Kunnskapsløftet kan også bli en konsekvens. Det er for tiden usikkerhet i forhold til videreføring av SFO-tilbudet ved enheten. Tatt i betraktning at det nå mangler inntektsføringer i de refererte tallene, kan det se ut til å være godt samsvar mellom ert lønn og antall årsverk i enheten ,9 5,0 2,5 6,4 d. 0,60 6,60 Tallene viser enhetens svært lave og positive tall i forhold til korttidsfravær. Langtidsfravær med bakgrunn i forhold utenfor arbeidsplassen er ikke høyere enn man kan forvente. Enheten følger opp IA-avtalen Frol oppvekstsenter 15 av Netto lønn ,5 % ,6 % Øvrige kostnader ,5 % ,4 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,3 % ,3 % T o t a l t ,8 % ,4 % Oppvekstsenteret hadde i 2007 et stort overforbruk. Som tidligere rapportert skyldes en del av dette overforbruket investeringer i forbindelse med om-/utbyggingen. (Bl.a. innkjøp av inventar og husleie på gamle Frol vgs i byggeperioden). I tillegg til dette ble det satt inn tiltak i en del klasser og omkring enkeltelever, noe som førte til økte lønnsutgifter. Det ble iverksatt tiltak for å redusere utgiftene i fjor høst, men fortsatt er det for høye lønnsutgifter. Personalet er tilsatt ut skoleåret (t.o.m. 31. juli). Det er derfor ikke mulig å redusere lønnskostnadene før etter den tid. Det er et etterslep i trygderefusjoner på ca kr og andre refusjoner (fremmedspråklige og elever fra Karienborg) tilsvarende ca kr, noe som gjør overforbruket av lønnsmidler tilsvarende mindre. Når det gjelder driftsmidler er forbruket innenfor rammene, men det har til nå i år blitt belastet kostnader knyttet til byggingen i fjor i størrelsesorden kr i årets regnskap. Å måtte bruke driftsmidlene til dette, fører til at oppvekstsenteret må redusere takten i nødvendig læremiddelinnkjøp (lærebøker, konkretiseringsmateriell m.v.) i forbindelse med innføringa av kunnskapsløftet. Planlagte tiltak i forb. med kostnadsreduksjoner er: Barnetrinnet reduserer med 150 % stilling assistenter og 100 % stilling lærer.

16 Ungdomstrinnet reduserer med 30 % stilling assistent og 150 % stilling lærer (1 klasse mindre fra august). Sfo reduserer med 25 % assistentstilling (redusert åpningstid). I tillegg vil utgifter i forbindelse med sykdom hos en ansatt i barnhagen opphøre fra høsten av. Administrasjonen vil få økt belastning i og med at det fra høsten av ikke engasjeres vikar (dvs økt ressurs til andre i ledelsen) ved sykdom. Det kan bli nødvendig med ytterligere tiltak. Dette må nødvendigvis bli nedskjæring i antall stillinger. Årsvirkningen av de skisserte tiltakene er ca 1,5 million kroner eksklusiv sosiale utgifter (brutto vel 2 millioner pr år). For ser det ut til at det i vårhalvåret vil være et overforbruk av lønnsmidler på ca 1,5 millioner kroner. Innsparingstiltakene vil virke fra 1. august. Målet er å drifte senteret i henhold til et fra da av. Dette betyr at det i vil bli et overforbruk, selv med de nevnte tiltak. Konsekvensene av nedskjæringene er at tiltak som er igangsatt for å bedre elevenes læringsmiljø, opphører. Disse tiltakene er igangsatt bl.a i samarbeid med PPT og har gitt svært positive resultater. Det blir generelt færre voksne (lærere og assistenter) pr klasse. I tillegg må vi skjære på tiltak rettet mot enkeltelever som ikke har vedtak etter opplæringslovens 5.1 eller andre paragrafer som gir de rettigheter. Resultatet av så betydelige nedskjæringer er større grupper og mindre tilrettelagt opplæring. Enheten har også signaler på at oppvekstsenteret neste skoleår får flere elever med behov for både spesialundervisning (etter 5.1 i opplæringsloven) og tilrettelagt opplæring generelt. Grunnbemanning pr klasse og oppfylling av spesialpedagogiske vedtak ( 5.1 i opplæringsloven) vil bli prioritert ,4 9,6 6,1 10,0 d. 2,10 10,50 Det er satt i gang tiltak rettet mot to avdelinger ved oppvekstsenteret i vår. Ved hjelp av eksterne instanser (Innherred HMS og lederutdanninga ved HINT) vil ledelsen kartlegge, analysere og iverksette de tiltak som eventuelt vurderes nødvendig, for å bedre arbeidsmiljøet i disse avdelingene Nesset ungdomsskole 16 av Netto lønn ,4 % ,2 % Øvrige kostnader ,3 % ,6 %

17 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon ,3 % ,8 % T o t a l t ,7 % ,1 % Enheten er midt i arbeidet med å tilpasse aktiviteten i forhold til de endringer en får fra høsten av. Nedgang i klassetall mm gir langt mindre ressurser her fra høsten av, noe som selvfølgelig gir store utfordringer mtp å holde kvalitet i læringsarbeidet. En kjenner riktignok enda ikke nøyaktig effekt av dette ennå. Tallene pr 1.kvartal er som forventa, og det arbeides for å holde for ,2 7,8 2,4 3,7 d. 1,60 3,00 Ansatte sier de opplever et positivt psykososialt arbeidsmiljø, hvor det er akseptert å være seg selv. Ansatte tar følgelig stort ansvar for hverandre, noe som sterkt bidrar til at vi ikke har fravær knytta til forhold ved arbeidsplassen. Det gjør at sykefraværsprosenten i stor grad varierer med forhold utenfor arbeidsplassen. Så lenge en da - heldigvis har med folk å gjøre, tror jeg ikke en kan forvente noe særlig lavere fraværsprosent enn hva en hadde i årets første kvartal. I tillegg arbeides det selvfølgelig etter retningslinjene i IA - arbeidet Barn og familie 17 av 28 Forbruk i % 11 Netto lønn ,0 % ,7 % Øvrige kostnader ,4 % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,4 % ,1 % T o t a l t ,1 % ,8 % Barne- og familietjenesten består av avdelingene Førskoleteam, Barnevern, Helsestasjon og PPtjeneste,- foruten Adm. tjenester. Enheten har ca 42 årsverk fordelt på 55 ansatte. Enheten har per et samlet resultat på 28,8%, noe som er for høyt, men forventet. Ut fra regnskapstallene fra 1. kvartal ligger enheten for høyt på kostnadssiden og for lavt på inntektssiden. Det er en del variasjon fra avdeling til avdeling, og det forventes ikke avvik i betydningen overforbruk på noen avdeling ved årets slutt, med unntak av barnevern. Inntektssiden er svak på grunn av at refusjoner mangler og psykiatrimidler så langt ikke er fordelt på enhetene. Med dagens driftsnivå forventes et avvik mellom og regnskap på inntil 2 mill.for enheten BaFa. Dette skyldes kostnadsutviklingen i barnevernet. Omfang på avviket vil avhenge av Rest

18 hvorvidt den økte pågangen fortsetter utover året, samt refusjoner. Utgiftene for barnevernet for 2007 beløp seg til 24,2 millioner. I lyder et på 22,6 mill. Dette er minimum 2 millioner for lavt ut fra pågående tiltak og dagens pågang av nye meldinger. Pågangen av meldinger i første kvartal tyder på at økning i pågang fra 2007 fortsetter. Den økonomiske situasjonen er stressende for enheten sett under ett og for barneverntjenesten spesielt. Det jobbes intenst med økonomistyringen, og det legges mye arbeid i å sikre alle inntekter og å drive kostnadseffektivt. Utfordringene mht pågang av barnevernsaker er utenfor enhetens kontroll, og det legges mye arbeid i jevnlige rapporteringer til pol/adm. ledelse og fylkesmann. For å få ned ventelistene er det behov for å øke kapasiteten i PPT. Nedleggelse av privat jordmortilbud i Åsen/Skogn øker presset på jordmortjenesten i BaFa, og det vil være behov for å øke med inntil 50% om de gravides ønsker om jordmortjenester skal imøtekommes. På grunn av stram ramme måtte alle avdelinger kutte inn på driftsene for. Det spares kontinuerlig på vikar og på alle driftsposter i den grad det er mulig. Alle avdelinger opplever stor og økende pågang, og vi har marginal bemanning i forhold til etterspørsel, så innsparing ett sted fører til problemer andre steder. Enhetens årsverk er ikke i samsvar med lønnsutgiftene på barnevern. På grunn av ventelister og fristoverskridelser er det i samråd med rådmannen satt inn en 100% stilling i BV-tjenesten for. Effekten av dette vil komme på andre halvår, men oppveies noe av vakanser som følge av sykmeldinger, samt økte refusjoner ,8 3,6 2,0 3,8 d. 1,60 4,90 Sykefraværet i barnevernet var på 8,56 % i 1. kvartal. Det er store belastninger i arbeidssituasjonen, og mulige tiltak framover vil bli drøftet i samråd med IHMS. Det er oppfølging av sykemeldte med samtaler/oppfølgingsavtaler. Sykefraværet i enheten for øvrig gir ingen alarmsignaler, men det rapporteres om stort arbeidspress og mange slitne medarbeidere. For 1. kvartal henger dette også sammen med forberedelser og store krav til rapportering og utredninger i forbindelse med skolestart. Når slitasjen på arbeidstakere og ledere er stor, blir det ekstra viktig å legge vekt på trivselstiltak som tilrettelegging av arbeidsplasser, trening, sosiale treffpunkt, samt mye ros og støtte. Sykmeldinger må forebygges, og det må legges vekt på god og jevnlig dialog mellom leder og medarbeider. Dette kan være vanskelig å gjennomføre, ettersom faglederne tar på seg mye arbeid for å avlaste, og slik kan bli mindre tilgjengelige Helse- og rehabilitering. 18 av 28

19 11 Netto lønn ,2 % ,3 % Øvrige kostnader ,7 % ,2 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,7 % ,3 % T o t a l t ,4 % ,4 % et viser samlet sett et underforbruk på kr ,- pr. 1. kvartal. Prosjektene holdes utenfor. Enheten har underforbruk på alle ansvarsområder med unntak fra et betydelig overforbruk på økonomisk sosialhjelp. Dette skyldes en økning i de veiledende satsene, økende behov for tjenester, sterkt fokus på omstilling mot NAV og en mer ustabil bemanningssituasjon (økt sykefravær). Samtidig ble sosialhjelpsposten kraftig redusert i et for. Det er stor usikkerhet knyttet til dette om enheten vil gå i messig balanse i, og særlig da jf. utviklingen på økonomisk sosialhjelp. Dette er kommunisert i arbeidet for, og fortsetter utviklingen vil en ved årets slutt få et overforbruk på mellom 1 1,5 million på dette ansvarsområdet. Samtidig vil enheten ved NAV etableringen i mai få ekstra lønnskostnader. Dette er beregnet til å gi en merkostnad på ca ,- ut året. Enheten har i tillegg en overtallighetssak som gir en årseffekt på ca ,-. Enheten har også fått pålegg om mottak av turnuskandidat fysioterapi fra og med august, dette gir en merkostnad på ca ,-. På den positive siden er det underforbruk på de øvrige ansvarsområdene i et etter 1. kvartal, som ligger an med underforbruk. Med bakgrunn i dett iverksettes ingen sparetiltak p.r. 1. kvartal. Konsekvensene av en eventuell innsparing på personalsiden, vil være dårligere kvalitet og omfang på tjenestene. Samtidig vil dette gi økt arbeidspress på ansatte, og med fare for ytterligere økning i sykefravær. Kutt i tiltak, vil f.eks. gi en reduksjon i tilbudet for brukere av grønn omsorg (IPT) ,00 5,03 2,20 6,4 1,20 5,50 Tiltak for å redusere sykefraværet: Viktig å ha fokus på tilstrekkelig bemanning ikke vakanser. Medarbeidersamtalene fra høsten 2007 må følges opp. IA arbeid systematiseres. HMS plan følges opp og forankres i enheten. Deltakelse i miljøskapende tiltak LEViLAG. Avklaring på videre lederstruktur og ansvar. Ledere på tjenesteområdene må avklares permanent og gis personalansvar. Lederne må delta på videre lederopplæring Staupshaugen verksted 19 av 28

20 11 Netto lønn ,9 % ,2 % Øvrige kostnader % ,8 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,6 % ,1 % T o t a l t % ,5 % Kvartalsregnskapet viser et merforbruk på kr i forhold til periodisert. Årsaken ligger i hovedsak på større innkjøp av ved for videresalg. Slike innkjøp gir store utslag og er vanskelig å periodisere. En forventer ved normalt salg at dette jevner seg ut over tid. Forøvrig er de fleste poster under kontroll. En forventer ikke avvik mellom og regnskap ,97 10,04 5,36 14,9. 1,50 9,10 Langtidssykefraværet jobbes det med gjennom IA avtalen, aktiv sykemelding og tilrettelegging. Pga kronisk sykdom er det ikke sikkert fraværet går ned i løpet av neste kvartal Distrikt Nesset - Frol 11 Netto lønn ,5 % ,1 % Øvrige kostnader % ,3 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,3 % ,1 % T o t a l t ,7 % ,6 % pr viser et mindreforbruk på ca. kr etter 1. kvartal. Det er likevel viktig å kommentere noen poster i et. Vederlag i sykehjem: I forhold til periodisert har enheten ikke fått inn forventet inntekt. Årsaken er mange avlastningsplasser som det ikke kan tas egenbetaling for. Intensjonen for sykehjemsplassene på Breidablikktunet var og at de skulle brukes til korttids og avlastningsplasser. Når det så er flere som får avlastning så vil det bli mindre inntekter. Sykelønnsrefusjon: Refusjon på sykelønn har for 1. kvartal vært på over 100 % noe som gir enheten merinntekter i form av sykelønnsrefusjon. Det er etter 1. kvartal for tidlig å si hvor mye dette vil utgjøre i kroner i løpet av året. Samlet ligger Distrikt Nesset Frol an til et underskudd i forhold til på ca kr for, ut fra de forhold som er nevnt ovenfor. Enheten ser ingen mulighet til å legge inn sparetiltak 20 av 28

21 tilsvarende dette beløpet for, uten å foreta reduksjoner i tjenestetilbudet. I tillegg vil enheten få to ressurskrevende brukere i løpet av året som vil kreve store ressurser samt at det er et stort behov for flere stillingshjemler på natt på Breidablikktunet. Årsverkene er pr. i dag i samsvar med de erte lønnsutgifter ,81 11,16 9,93 9,70. 3,10 9,60 Enheten startet i februar et 2 årig sykefraværsprosjekt med fokus på å redusere sykefraværet på Breidablikktunet. Tiltaket går bl.a ut på skulder til skulder jobbing i forhold til ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, turnusendringer som medfører mindre hektiske arbeids og bedre tid til å ta seg beboerne. Sykefraværet har likevel steget siden både 4. kvartal 2007 og 1. kvartal Avdelingslederne har stort fokus på sykefraværet og det arbeides aktivt med oppfølging av sykemeldte. Det er et tett samarbeid med IHMS og sykefravær er tema på månedlige møter mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud Distrikt Sentrum - Ytterøy 11 Netto lønn ,0 % ,7 % Øvrige kostnader ,6 % ,7 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,9 % ,0 % T o t a l t ,0 % ,0 % Distrikt Sentrum/Ytterøy har gjennomført sitt første år som selvstendig enhet med gode erfaringer og resultater. Distrikt Sentrum/ Ytterøy har etter 1. kvartal et underforbruk på ca kr. Enheten har i førstekvartal et lavere uttak av lønnsutgifter enn forventet, noe som skyldes et redusert uttak av lønn til støttekontakter og avlastning i private hjem. Levanger kommune erfarer at på tross av den økte godtgjøringen til støttekontakter, sliter kommunen med å rekruttere nye samt beholde de eksisterende støttekontaktene. Betaling for trygghetslarm, mat, aktivitetstilbud og praktisk bistand; på grunn av blant annet nye vedtaksmaler, presisering av skjermingsreglen for brukere med inntekt under 2G og en del andre faktorer har ikke enheten sendt ut regninger for alle tjenestene i første kvartal. Inntektsbilde på disse tjenestene er derfor ikke helt korrekt. Det er derfor ennå for tidlig å si noe eksakt om hvordan inntektssiden kommer ut på betaling for hjemmehjelp, trygghetsalarm, aktivitetstilbudet og salg av middagsmat. Dette er noe en vil komme tilbake til i halvårsrapporten. 21 av 28

22 Lønnsutgiftene for enheten, når lønnsutgiftene for støttekontakt og avlastning i private hjem holdes utenom, ser ut til være i samsvar med årsverk. Bekymringen ligger i bruken av overtid, som kommer av høyt sykefravær og tidvis liten vikar tilgang. Foruten dette har enheten 2 prosjekter gående, der det ene ved LBAS er sykefraværsprosjektet med økt grunnbemanning, noe som gir høyere fastlønnsutgifter enn ert. Prosjekt 2 er ved Okkenhaugv. 20A der kveldsbemanningen er økt 2 i uka for å innfri vedtak som brukerne har, som også gir noe høyere utgifter på fastlønn og tilleggslønn enn ert. Det styres i mot et regnskap i balanse, der halvårsrapporten vil si noe mer om de overnevnte problemområder ,81 9,59 11,17 12,3. 2,50 10,50 Enheten startet et sykefraværsprosjekt med fokus på å redusere sykefraværet. Dette prosjektet omfatter en rekke tiltak. På tross av dette har fraværet gradvis økt siden prosjekt start. Enhetsleder ser med bekymring på utviklingen men synes at det er fortidlig å si noe om de iverksatte tiltak fungerer eller ikke. Enhetsleder ønsker å videreføre de tiltak som er iverksatt. Avdelingslederne i enheten har et konstant fokus på dette arbeidet og tilrettelegging, utprøving og oppfølgingsplaner er noe som har fokus, samt at temaet sykefravær er på agendaen med tillitsvalgte og verneombud hver måned. I har enheten i samarbeid med Distrikt Nesset/Frol gjennomført et større opplæringsprogram i arbeidsteknikk/forflytningsteknikk Distrikt Sør 22 av 28 Forbruk i % 11 Netto lønn ,6 % ,4 % Øvrige kostnader ,2 % ,3 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,8 % ,6 % T o t a l t ,3 % ,1 % I henhold til periodisert har enheten et merforbruk på kr etter 1. kvartal. Egenandeler for praktisk bistand er enda ikke fakturert for 1. kvartal 08. Det forventes, sammen med matombringing og aktivisering for mars måned, å gi en inntekt på ca kr ,-. Enheten har også fått tilsagn på kr ,- i tilretteleggingstilskudd fra NAV for 1. kvartal som enda ikke er inntektsført. Korrigert for disse forholdene ligger enheten i messig balanse etter 1. kvartal. Sykelønnsrefusjon ; for 1. kvartal har enheten fått refundert 43.9 % av sykefraværet mor ert 60 % refusjon. Dette utgjør kr ,- i mindre refusjon for 1. kvartal og kr ,- for hele året. Rest

23 Vederlagsbetaling for opphold i institusjon; tall for 1. kvartal 08 viser en inntektssvikt på ca kr. Halvårsoppgjørene vil likevel gi noe merinntekter, men inntektstapet på vederlag kan likevel kunne komme opp i anslagsvis kr Enheten har lønnsutgifter i samsvar med årsverk. Men på grunn av tilrettelegging til ansatte og forebygging av sykefravær vil det i perioder leies inn vikarer som går skulder til skulder med den som er fast ansatt for å skape en arbeidssituasjon tilrettelagt funksjonsnivå. Dette dekkes inn ved hjelp av tilretteleggingstilskudd fra NAV kombinert med lønnsmidler fra enheten henter fra sykefraværsprosjektet. Det forventes at det i tas inn 3 nye helsefagarbeiderlærlinger som må finansieres. Enheten har også skrevet kontrakter med 2 lærekandidater med virkning fra og 2 år framover. Dette er i samarbeid med Flyktningetjenesten og NAV. Dette er i og delvis 2009 finansiert gjennom midler fra Flyktningetjenesten og lønnstilksudd fra NAV ,09 7,07 4,28 5,5 3,10 5,50 Enheten jobber aktivt med å forebygge sykefravær og har fortsatt ganske gode resultat. Det jobbes med dialog med den enkelte arbeidstaker som står i fare for å bli sykmeldt for å kunne tilpasse arbeidssituasjonen best mulig. I det forebyggende arbeidet er det også videreført aktiviteter som bassengtilbud en gang per uke, treningstilbud til ansattegrupper i regi av IHMS x 1 per uke på Skogn og Åsen og kurs i forflytningsteknikk. Samtidig jobbes det med oppfølging av ansatte i sykmelding med individuelle oppfølgingsplaner og dialog mellom arbeidstaker, arbeidstaker og NAV. Enheten har et langsiktig mål om å stabilisere sykefraværet på under 7,8% Kultur 23 av Netto lønn ,5 % ,6 % Øvrige kostnader ,6 % ,2 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,6 % ,4 % T o t a l t ,7 % ,4 % Overforbruket 1. kvartal, sammenlignet med periodisert, skyldes hovedsaklig en betydelig inntektssvikt på Festiviteten. Det er bra balanse på Biblioteket, Kulturskolen og allmenn kultur. Årsaken til inntektssvikten på Festiviteten er sammensatt, men hovedinntektskilden er kinodrift, der Festiviteten opplever en besøksnedgang som er en tendens over hele landet.. Lavere besøk fører til

24 at man får færre nye filmer, som igjen gir lavere besøk osv. Det er flere grunner til at man har kommet inn i denne utviklingen: Det er stor regional konkurranse på kinosida. Festiviteten har bare en sal. Planlagt etablering av kiosk i Festivitetens lokaler har fortsatt ikke vært mulig å få på plass. Samtidig er det god inntjening på Festiviteten på kurs/konferansesida. Det kan være vanskelig å sette realistiske for billettinntekter kino, da det kan variere betydelig etter filmtilbudet til enhver tid, men et for Festiviteten i er nok for optimistisk mhp oppsatt inntekt. Budsjettert billettinntekt for 2007 var 1,6 mill., mens regnskapet viste ca. 1,0 mill. Billettinntekt for er ert til 1,2 mill., men det vil ikke være mulig å nå dette målet. Sannsynlig billettinntekt i vil være ca. 1,0 mill. Hvis utviklingen på Festiviteten fortsetter, kan man regne med et avvik på i underkant av kr ved årets slutt. Det er igangsatt tiltak for å redusere utgiftene ved å utsette nødvendig vedlikehold, arbeide med turnuser som ligger på grensen av det arbeidsmiljøloven tillater, og redusere inntak av artister til et minimum. Ledig stilling pga langtidssykmelding ikke fullt ut erstattet. Det er tatt initiativ til å starte et forprosjekt som skal se på driften ved Festiviteten. Eventuelle sparetiltak betyr redusert kulturtilbud på Festiviteten, økende press på personalet og vedlikehold som burde vært gjennomført i, må utsettes. Lønnsutgiftene er i samsvar med et ,5 3,3 2,4 7,6 d. 0,90 8,10 Enheten har et lavt sykefravær totalt sett. I en liten enhet, vil langtidssykemeldinger gi store utslag. Ingen spesielle tiltak settes i verk, men det holdes fokus på godt arbeidsmiljø, og oppfølging av de langtidssykmeldte iht. IA-avtalen Drift og anlegg 24 av Netto lønn ,3 % ,7 % Øvrige kostnader ,9 % ,5 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,0 % ,2 % T o t a l t ,1 % ,2 %

25 Det negativet avviket mellom regnskap og periodisert skylde etterslep på fakturering. Vi regner med positivt avvik mellom og regnskap pr Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter ,1 3,8 5,4 4,7 d. 1,70 6,60 Sykemeldte blir fulgt opp i forhold til IA-avtalen En ergoterapeut fra IHMS skal i løpet av våren se på arbeidsplassene til de som har vært sykemeldte Bygg- og eiendom 11 Netto lønn ,0 % ,6 % Øvrige kostnader ,2 % ,1 % ,3 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon % ,1 % T o t a l t ,6 % ,9 % et viser ca. 1,1 mill bedre enn periodisert. Dette skyldes i hovedsak at det bare er belastet energikostnader for 1 måned. Sammen med skadeforsikringer er det reelt medgått ca. 2,3 mill mer. Forbruket skal ligge over periodisert når de tre mest energikrevende månedene i året inngår. Det forventes ikke negativt avvik mellom og regnskap pr Eventuelle sparetiltak vil i alt vesentlig resultere i mindre vedlikehold. Lønnsutgiftene harmonerer bra med et. Det kommer på noen nye renholdsstillinger som vil redusere avviket. Dette er i dag kjøpte tjenester ,37 10,05 12,6 14,9 d. 2,7 8,9 Sykefraværet er på 11,58 %. Dette er noe bedre enn 4. kvartal 2007 (men langt høyere enn 1. kvartal 2007), og da spesielt for vaktmestrene som hadde et fravær på 4,35 % mot 15,50 % i 4. kvartal av 28

26 For renhold sank fraværet fra 16,72 % til 14,92 %. Dette er selvsagt alt for høyt, og det gjøres mange ulike tiltak for å oppnå bedring. Enheten har bedt om hjelp for å komme videre med dette arbeidet Kommunalteknikk 11 Netto lønn ,6 % ,2 % Øvrige kostnader ,8 % ,9 % ,6 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon % ,4 % T o t a l t ,8 % ,2 % Første termin vanngebyr har gitt noe mer inntekter enn ert - noe som kan redusere behov for bruk av driftsfond ved årsslutt. Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter ,2 5,5 2,9 1,2 d. 1,50 0,00 26 av 28

27 5.22 Brann og feiervesen 11 Netto lønn ,3 % ,9 % Øvrige kostnader ,5 % ,1 % Inntekter eks. sykepengerefusjon ,2 % ,0 % T o t a l t ,1 % ,8 % Utgifter/inntekter er ikke likt fordelt over hele året. Dette gjør at periodisering av et vil gi misvisende resultat. Ut fra dagens regnskapstall i forhold til og erfaringer fra tidligere år er det forventet et overforbruk på ca. kr ,-. I utgangspunktet er det, med bakgrunn i tidligere års regnskapstall, beregnet et overforbruk på ca. kr ,-. Den økonomiske situasjonen er i tillegg forverret med at ble redusert med kr ,-. Alle tilgjengelige sparetiltak er allerede satt i verk. Gjennom disse tiltak håper vi at et holder eventuelt at overforbruket blir redusert til et minimum. Konsekvenser ved eventuelle sparetiltak vil være at en går ut over de regler som gjelder for HMS i brannvesenet. Det kan videre resultere i at en ikke kan opprettholde nødvendig beredskap herunder røykdykking. Enhetens lønnsutgifter er i samsvar med et ,8 4,3 4,8 0,9 d. 0,00 4,60 Sykefraværet er oversiktelig og holder seg på et lavt nivå. Det settes derfor ikke inn ekstra tiltak her. 27 av 28

28 5.23 Innherred samkommune Det er utarbeidet en rapport for Innherred samkommune. Denne behandles som sak i Samkommunestyret 15. mai. 28 av 28