Levanger kommune - Rapport. Kvartalsrapport Pr. 3. kvartal (30.september) 2007

Transkript

1 Levanger kommune - Rapport Kvartalsrapport Pr. 3. kvartal (30.september) 2007 Levanger, 30. oktober 2007

2 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON UTVIKLING ANDRE POSTER RENTER OG AVDRAG (KOMMUNAL DEL) SYKEFRAVÆR KOMMENTARER FRA RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE OG OKKENHAUG OPPVEKSTOMRÅDE HALSAN/MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE OG TUV OPPVEKSTOMRÅDE ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKSTSENTER NESSET UNGDOMSSKOLE BARNE- OG FAMILIETJENESTEN HELSE- OG REHABILITERING STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NESSET - FROL DISTRIKT SENTRUM - YTTERØY DISTRIKT SØR KULTUR DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE INVESTERINGER HITTIL I ÅR av 28

3 1. Innledning og rådmannens kommentar Rapport for 3. kvartal avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. Regnskapet pr. 30. september er vurdert mot årets. Basert på vurderinger er et fordelt på kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for regulering. Etter 3. kvartal rapporteres det fra enhetene de fleste enhetene at tildelte rammer vil overholdes. Enkelte unntak finnes, og det rapporteres om relativt store negative avvik på enkelte enheter. Dette gjelder spesielt Barne- og familietjenesten (barnevern), Frol oppvekstsenter og Brann- og feiervesenet. For barnevern (1,5 mill. kr) gjelder det økte behovet i hovedsak overforbruk på tiltaksposter. Frol oppvekstsenter varsler overforbruk knyttet mot kostnader i forbindelse med enkeltvedtak og økte kostnader til inventar etc. i forbindelse med ferdigstillelse av skolens renovering. Brann og Feiervesenet rapporterer merkostnader innenfor fast lønn, beredskapsgodtgjørelse, søndag/helgedag/nattillegg samt lønn i forbindelse med utrykning/øvelser. Budsjettet for 2007 ble vedtatt med en resultatmargin/avsetning disposisjonsfond på 12,7 mill. kroner (1,6 ). Dette er lavere enn det som er anbefalt å ha. Etter Fylkesmannens vurdering bør Levanger kommune i et normalår styre mot en driftsmargin på minimum 2 av driftsinntektene. For Levanger vil det si et netto driftsresultat på ca 16 mill kr, mens det bare er ert med en driftsmargin 12.7mill. kr. tilsv 1,6. Budsjettbalansen fremstår dermed som sårbar, og det skal relativt lite til før det oppstår risiko for et nytt merforbruk. Etter tidligere endringer i 2007 er gjenværende for avsetning til disp.fond kun på knappe 3 mill. kroner. Flere enheter har signalisert fare for overskridelser. Rådmannen har ikke funnet rom for justeringer. Budsjettert resultatmargin er nå så lav at det skal svært få negative avvik til før kommunen kommer ut med negativt driftresultat. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en svært gledelig utvikling. Fra et rekordhøyt fravær i første kvartal 2006, har utviklingen vært positiv. Det vises til eget avsnitt for dette i rapporten. 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr DRIFT: Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med periodisert 3.kvartal og års. er beregnet med 72,3 av lønnset ved utgangen av 3. kvartal, mens det for øvrige kostnader og inntekter er brukt en andel på 75 av årset. Dette kan likevel føre til avvik mellom regnskap og pr. utgangen 3. kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det legges vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot årset og beskrive årsak og konsekvenser av dette. 3 av 28

4 Det vises til spesifikke kommentarer for de enkelte enheter i kapittel 5. INVESTERINGER: I første halvår er det påløpt til sammen 55,2 mill. kroner. Årset 2007 for investeringer er på 80,4 mill. kroner. Det vises til egen oversikt, se kapittel 6. Oversikt driftsregnskap pr. enhet (tall i kr.): Rapport: Grp. ansvar Kvartalsregnskap PR. 3.KVARTAL 2007-Levanger Avvik i inkl. endr. Forbruk i 130 ADM/POL FELLES , , INNVANDRERTJENESTEN , MULE / OKKENHAUG OPPVEKST , , HALSAN / MOMARKA OPPVEKST , , NESHEIM SKOLE , , SKOGN BARNE- OG U-SKOLE , , EKNE/TUV OPPVEKST , , ÅSEN OPPVEKST , , YTTERØY OPPVEKST , , FROL OPPVEKST , , NESSET UNGDOMSSKOLE , , BARN OG FAMILIE , , HELSE/REHABILITERING , , STAUPSHAUGEN VERKSTED , , DISTRIKT NESSET/FROL , , DISTRIKT SENTRUM/YTTERØY , , DISTRIKT SØR , , KULTUR , , DRIFT-ANLEGG , , BYGG OG EIENDOM , , KOMMUNALTEKNIKK* , , BRANN OG FEIERVESEN , , STØRRE DRIFTSPROSJEKTER , , SUM ENHETER , , SKATTER OG RAMMETILSKUDD , , FINANSTRANSAKSJONER , , T o t a l t *) herav vann/avløp av 28

5 3. Utvikling i inntektene 3.1 Skatt og rammetilskudd I det vedtatte et for 2007 ble det lagt inn 494,3 mill. kroner i sum frie inntekter. Dette var i tråd med de beregninger gjort i Stolp-modellen 7.november 2006 (Denne modellen er den mest brukte og best oppdaterte på fordelingen av skatter og andre frie inntekter mellom kommunene). En revidert modell (fra 23.februar 2007) viste imidlertid for Levanger en reduksjon i samlede frie inntekter på hele 5,1 mill. kroner. Endringen skyldes flere faktorer, bl.a. den demografiske utviklingen i kommunen i forhold til landet totalt og endret skatteanslag. Budsjettet ble etter 1. halvår justert ned med 2,5 mill. kroner. Etter de siste prognoser ser det ut til at Levanger får en økning i de frie inntektene slik at det for 2007 forventes en merinntekt på dette området i forhold til revidert. Når det gjelder eiendomskatten, er det enda for tidlig eksakt å beregne inntekten av denne. Det er kommet inn mange klager på takseringen og dette vil kunne påvirke totalinntektene. Det forventes at det erte nivået på 26,7mill. kr. nås. 3.2 Momskompensasjon. I et for 2007 er det ert med en inntekt fra momskompensasjon på 23,4 mill. kroner. Av dette beløpet er 13 mill. kroner relatert til investeringer og 10,4 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av september er det inntektsført til sammen 16,6 mill. kroner, hvorav moms på drift utgjør 9,0 mill. kroner og moms på investeringer er på 7,6 mill. kroner. Refusjon av moms ligger foreløpig noe lavt i forhold til, men det antas at årset vil nås. 4. Utvikling andre poster 4.1 Renter og avdrag (kommunal del) Det er ert med en netto finanskostnad (kommunal del) i 2007 på 33,0 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en gradvis økning i rentenivået utover året, indikerer at dette vil holde. Totalt (inkl. Vann/avløp) er det ert med kapitalutgifter på til sammen 53,6 mill. kroner i Sykefravær Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2006 til 3. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for den enkelte virksomhetsområde og samlet for kommunen. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en svært gledelig utvikling. Fra et rekordhøyt fravær i første kvartal 2006, har utviklingen vært positiv. Det vises til eget avsnitt for dette i rapporten. Rådmannen vil arbeide med sikte på fortsatt å redusere sykefraværet. 5 av 28

6 Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv. Barn-familie 5,7 4,8 3,6 2,0 Brann- og feiervesen 5,8 1,8 5,4 2,9 1,8 4,3 4,8 Bygg- og eiendom 11,9 7,0 5,4 6,3 6,4 10,0 12,6 Distrikt Nord 15,2 14,5 11,5 12,0 Distrikt Nesset-Frol 11,8 11,2 9,9 Distrikt Sentrum Ytterøy 9,8 9,6 11,2 Distrikt Sør 13,1 12,1 10,6 8,8 8,0 7,1 4,3 Drift- og anlegg 2,2 0,1 0,5 3,0 8,1 3,8 5,4 Ekne-Tuv oppvekst 9,0 14,5 8,3 7,0 9,3 15,1 8,9 Festiviteten 0,0 1,1 0,0 1,8 Frol oppvekst 11,9 8,8 5,2 7,6 11,4 9,6 6,0 Halsan-Momarka oppv. 10,9 7,6 6,4 4,6 8,1 5,5 4,0 Helse-rehab 4,9 7,0 5,0 2,2 Innvandrertjenesten 8,6 10,0 7,4 9,1 6,7 6,0 4,5 Kommunalteknikk 9,2 5,5 3,0 Kultur 2,4 2,6 3,0 0,9 3,5 3,3 2,4 Mule-Okkenhaug oppv. 13,8 13,7 7,3 8,4 8,2 4,9 3,6 Nesheim skole 7,4 5,1 2,1 0,8 2,4 1,7 4,9 Nesset ungdomsskole 6,2 7,0 7,1 8,3 13,2 7,8 2,4 Rådmannen m/stab 22,8 21,4 11,7 4,5 2,7 0,7 0,8 Skogn barne- og ungd 7,7 9,0 5,3 10,4 11,8 6,3 4,3 Staupshaugen verksted 9,2 10,8 5,2 5,0 3,0 10,0 5,4 Vann og avløp 0,0 0,8 0,8 2,5 Veg, park og parkering 20,2 25,0 0,0 15,3 Ytterøy oppvekst 3,9 0,7 0,3 5,3 2,9 5,0 2,5 Åsen oppvekst 11,6 8,5 4,7 4,4 5,3 7,1 4,6 Levanger kommune 11,2 10,0 7,1 7,7 8,5 7,6 6,0 Landsgjennomsnitt 7,4 6,6 6,8 6,8 7,3 6,5 Ikke tall enda Sykefraværsstatistikken for de 9 første månedene i 2007 er svært lovende. Det er imidlertid verd å merke seg at vi fortsatt ligger over landsgjennomsnittet ved utgangen av 2. kvartal. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet for perioden 2002 til Utviklingen vises både kvartalsvis(blå kurve) og akkumulert i gjennom året (rød kurve). 6 av 28

7 12,0 Utvikling i sykefravær 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv av 28

8 5. Kommentarer fra resultatenhetene 5.1 Fellesområder : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Fellesområdene har et nettoforbruk på 46,4 prosent pr. 3. kvartal. Lønnsforbruket er på 78 prosent og sykefraværet ligger på 0,7 prosent 2. kvartal 2007 og 0,8 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Her føres alle fellesutgiftene til Levanger kommune, Politisk virksomhet, Rådmannen, Næringsarbeid, Fellesutgifter Oppvekst, Tillitsvalgte, Tilskudd til kirker m.m. Regner med at disse områdene samlet vil gå i balanse ved årets slutt. Lite er belastet på valg pr. 3. kvartal men utgiftene der kommer i siste kvartal. Lærlingetilskuddet på kr skal fordeles til de enheter som har hatt lærlinger. Over 1,1 mill er belastet her i pensjonskostnader. Disse midlene skal hentes inn fra enhetene. Inntektene på Festeavgiftene vil komme i 4. kvartal. Skoleskyss som er belastet på fellesområdet som skal fordeles ut til enhetene. Den høge inntekten skyldes i hovedsak statstilskudd til barnehager som skal viderefordeles til hovedsakelig ikke-kommunale barnehager. 3. Sykefravær. Utvikling: ,8 21,4 11,7 4, ,7 0,7 0,8 5.2 Innvandrertjenesten Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , av 28

9 Innvandrertjenesten har et nettoforbruk på 71,5 prosent pr. 30. september. Lønnsforbruket er på 79,0. Sykefraværet har gått ned fra 6,0 prosent 2. kvartal 2007 til 4,6 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Flyktningetjenesten består av Flyktningetjenesten, Leira asylmottak og Sjefsgården voksenopplæring. Avviket skyldes i hovedsak inntekter som ikke er blitt regnskapsført og refusjoner som vil bli mottatt ved slutten av regnskapsåret. I tillegg kommer en del vedlikeholds/utbedrings kostnader som er blitt høyere enn forventet. Det avventes en fordeling av vedlikeholdsutgifter gjennom dialog med Utledningsdirektoratet. Det anses som vanskelig å anslå et avvik før en får en bedre oversikt over de faktiske regnskapstall. Om nødvendig vil innsparingstiltak være begrenset innleie av vikarer ved sykdom, ferier, avspasering og annet fravær, samt reduserte tiltak forbeholdt beboerne. Lønnsutgifter: Enhetens lønnsutgifter er høy i forhold til erte lønnsutgifter. Det skyldes i første rekke en nødvendig økning i personalressurs på Leira mottak grunnet styrking av bemanning ved enslige mindreårige avdelingen. Deretter kan det forklares ved at lønnsoppgjøre ble dyrere enn antatt og mottaket må dekkes disse kostnadene selv. For Flyktningetjenesten og Sjefsgården er lønnsutgiftene i samsvar med ,6 10,00 7,4 9, ,7 6,0 4,6 Sykefraværet har gått ned og har sin forklaring i mindre langtidssykmeldinger. Forøvrig blir sykmeldte fulgt opp i tråd med gjeldene praksis. Individuelle oppfølgingsplaner blir benyttet. HMS arbeidet er et satsningsområde i årets styringskort. 5.3 Mule og Okkenhaug oppvekstområde Nettoresultat inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , Netto Forbruk , , Mule-Okkenhaug har et nettoforbruk på 67,9 prosent pr. 30. september. Lønnsforbruket er på 69,6. Sykefraværet har gått ned fra 4,9 prosent 2. kvartal 2007 til 3,6 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr av 28

10 Enheten ligger omtrent på etter tredje kvartal. Det ventes ikke negativt avvik mellom og regnskap pr En har greid å justere driften i samsvar med kriteriemodellen. Mule barnehage ligger noe høyt i forhold til lønnset. Dette relaterer seg spesielt til et urefundert sykefravær. Fremdeles knytter det seg usikkerhet til hvordan kriteriemodellen til syvende og sist slår ut for enheten. Både Mule og Okkenhaug skoler må tåle relativt betydelige kutt i sine er. Vi fortsetter utviklingen av enheten, slik at større synergi mellom de forskjellige avdelingene kan hentes ut. Merverdien kan i noen grad måles i økonomi, men kanskje først og fremst i kvalitet og bredde i tilbudet til våre brukere. Eventuelle sparetiltak vil føre til lavere voksentetthet, at planlagte prosjekter må legges på is, og at man bl.a. må utsette innkjøp av nye læremidler og utstyr. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med de erte lønnsutgifter ,8 13,7 7,3 8, ,2 4,9 3,6 Tendensen er fremdeles en gledelig nedgang i sykefraværet i 3. kvartal. Ellers følges intensjonene i IA-avtalen. 5.4 Halsan/Momarka oppvekst Nettoresultat inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , Netto forbruk , , Halsan/Momarka har et nettoforbruk på 70,4 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 75 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 5,5 prosent 2. kvartal 2007 til 4 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Enheten ligger omtrentlig på etter tredje kvartal. Det ser pr. dato ut til at en skal holde årets. SFO klarer ikke å få inn det som er ert på foreldrebetaling. For å møte denne inntektssvikten er vikarbruken redusert. Lønnset på SFO er blitt høyere enn forventet i og med at vi har brukere på trinn. Disse brukerne har friplass jfr. kommunalt vedtak, men det er ikke gitt mer i øremerkende midler til dekning av lønn. Denne ordningen medfører ca 30 økning i assistentstilling som enheten nå dekker. 10 av 28

11 Redusert tjenestetilbud vil gi seg utslag i lavere voksentetthet, noe som gir et dårligere opplæringstilbud til alle elever. Handlingsrom vedrørende prosjektarbeid, utviklingsarbeid, kompetanseheving samt innkjøp av nye lærebøker vil reduseres. Lønnsutgifter: Netto lønn ligger noe høyt i skolen. Ellers er årsverk i samsvar med erte lønnsugifter ,9 7,6 6,4 4, ,1 5,5 4,0 Det har vært en gledelig nedgang gjennom hele Følger IA-avtalen 5.5 Nesheim skole Nettoresultat inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , Netto forbruk , , Nesheim har et nettoforbruk på 70,4 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 71,3 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 1,7 prosent 2. kvartal 2007 til 5 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Da et er meget stramt og det skulle vært mer ressurser, spesielt til tilrettelagt opplæring og spesialundervisning, sier det seg selv at det er disse områdene det vil gå ut over ved evt. sparetiltak. Det brukes i dag bare det som er høyst nødvendig til forbruksmateriell og læremidler, så der er det ingenting å hente. Lønnsutgiftene er i tråd med et ,4 5,1 2,1 0, ,4 1,7 5,0 Økingen i sykefravær skyldes en langtidssykemeldt lærer som forventes å være tilbake i løpet av året. Sykdommen er ikke relatert til jobbsituasjonen og oppfølging skjer i henhold til IA-avtalen. 11 av 28

12 5.6 Skogn barne- og ungdomsskole Netto resultat inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , Netto forbruk , , Skogn barne- og ungdomsskole har et nettoforbruk på 68,3 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 71,5 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 6,3 prosent 2. kvartal 2007 til 4,3 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Samla sett ligger forbruket på. Det er likevel et betydelig avvik på funksjon 2020 Grunnskole på artskontoer for lønn faste stillinger og sykevikarer. Det første skyldes stort assistentbehov hos mange elever. Det er ikke mulig å gjøre innsparingstiltak for inneværende skoleår. Stort forbruk på sykevikarkontoene forsøkes redusert for resten av året med diverse tiltak rettet mot den enkelte medarbeider. Noe av overtrekket rettes opp gjennom refusjoner, og det forventes ikke avvik pr Totalt ligger lønnsutgiftene på. Se for øvrig avvikskommentar over ,7 9,0 5,3 10, ,8 6,3 4,3 Der det er fare for sykemeldinger er det iverksatt tilrettelegging for å lette arbeidspresset noe. For øvrig er IA-avtalen fulgt med oppfølgingsavtaler og tilrettelegging av jobbsituasjonen. Selv om sykefraværet er redusert, er det riktig å gjøre oppmerksom på at arbeidspresset oppleves stort for mange. 5.7 Ekne og Tuv oppvekstområde Nettoresultat inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , Netto forbruk , , av 28

13 Ekne og Tuv oppvekstområde har et nettoforbruk på 67,5 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 73,7 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 15,2 prosent 2. kvartal 2007 til 9 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Enheten har et noe høyt forbruk på lønnspostene. Dette skyldes underering på sfo-elever med spesielle behov. I tillegg er inntektene for statstilskudd barnehager høyere enn forventet. Dette stabiliserer regnskapet for Det forventes regnskapsmessig balanse pr Pr. i dag er det ikke satt inn spesielle sparetiltak på enheten. Skulle det bli aktuelt, er det kun redusert bemanning som vil gi effekt. Dette vil medføre større grupper og klasser i undervisningssammenheng. Lønnsutgifter: Enheten har høyere lønnsutgifter som følge av assistenoppfølging i sfo. I tillegg er det lønn til personale i sykefravær som gir avvik i forhold til. Dette blir inntektsregulert i forhold til økte refusjoner ,0 14,5 8,3 7, ,3 15,2 9,0 Enheten jobber fortsatt bra med sykefraværet. Tiltak som ble satt i gang i vår har fått virkning for 3. kvartal. Arbeidet er langsiktig og vi forventer en stabilisering av sykefraværet fremover. Noe langtidsfravær vil fortsatt påvirke fraværsprosenten. 5.8 Åsen oppvekst Nettoresultat pr inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Åsen oppvekst har et nettoforbruk på 68,5 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 75,4 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 7,1 prosent 2. kvartal 2007 til 4,6 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr av 28

14 Det er ingenting som tyder på at et for 2007 ikke skal overholdes. Kunnskapsløftet og ny skole med nye arealer krever en del investeringer som vil ta tid. Lønnsutgiftene er relativt høye, dette skyldes at enheten har prioritert voksentetthet slik at elever skal få tilrettelagt undervisning i størst mulig grad ,6 8,5 4,7 4, ,3 7,1 4,6 Åsen oppvekstsenter har hatt en gledelig nedgang i fraværsprosenten fra 2. kvartal 07 til 3. kvartal. Årsaken til fraværsprosenten på 4,6, er forklarlig og ligger utenfor leders mulighet for påvirkning. IA-avtalens intensjoner følges. 5.9 Ytterøy oppvekst Nettoresultat pr inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Ytterøy oppvekst har et nettoforbruk på 63,7 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 71,6 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 5 prosent 2. kvartal 2007 til 2,5 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr ,9 0,7 0,3 5, ,9 5,0 2,5 Enheten har langtidssykemelding med ikke arbeidsrelatert årsak. Til tross for dette, er sykefraværsprosenten å på et akseptabelt nivå. Rutiner og tiltak følger IA-avtalen. 14 av 28

15 5.10 Frol oppvekstsenter Nettoresultat pr inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Frol oppvekstsenter har et nettoforbruk på 84,2 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 74,2 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 9,6 prosent 2. kvartal 2007 til 6,1 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Regnskapet pr 3.kvartal viser et avvik opp mot periodisert. Avviket på lønn viser en høyere aktivitet som skyldes følgende: Behov for ekstra styrkingstimer for gruppe på b-trinn behovet dukket opp i løpet av høsten 07 Økning på u-trinn på enkeltvedtak tilsvarende 25 timer/uke fra august Avviket på denne aktiviteten vil måtte opprettholdes dette regnskapsåret. Sparetiltak vil skje gjennom liten bruk av vikar. Slike tiltak vil i lengden slå negativt ut spesielt for de svakeste elevene i en gruppe. Videre er det et stort forbruk på andre driftsutgifter forklares med nødvendige innkjøp i forhold til nybygg på Frol utover det byggeet åpner for ,9 8,8 5,2 7, ,4 9,6 6,1 Et sykefravær på 6,1 er noe høyere enn 3.kvartal Siden opprettelsen av Frol oppvekstsenter har vi hatt store utbygginger og flyttinger, som har resultert i midlertidige løsninger rundt omkring. Dette tærer på personalet da de er sentrale også i flytteprosesser; mye tid er brukt i helger, på ettermiddager og kvelder. Støyproblemer og annen problematikk som knyttes til ferdigstillelse av bygg som fortsatt ikke er løst, kan forklare flere korttidssykemeldinger denne høsten. Flere langtidssykemeldte trekker opp prosenten. 15 av 28

16 5.11 Nesset ungdomsskole Nettoresultat pr inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Nesset ungdomsskole har et nettoforbruk på 71,1 prosent pr. 30. sept. Lønnsforbruket er på 71,4 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 7,8 prosent 2. kvartal 2007 til 2,4 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Tallene indikerer at enheten vil makte å holde et for Det vil i siste kvartal bli noe økte utgifter både til lønn og til øvrige kostnader. Dette gjelder lønn knytta til en helt nødvendig utviding av bredden i opplæringstilbudet på enheten samt øvrige kostnader knytta særlig til skyss og innkjøp av læremidler ,2 7,0 7,1 8, ,2 7,8 2,4 Enheten følger IA-arbeid i.h.t. kommunale retningslinjer. Det er iverksatt særskilte tiltak overfor enkelte ansatte 5.12 Barne- og familietjenesten Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Barne- og familietjenesten består av avdelingene Barnevern, Førskoleteam, Helsestasjon (helsestasjoner, skolehelsetjeneste, jordmor, vaksinasjon/smittevern, helsestasjon for ungdom, helsetjenester for flyktninger) og PP-tjeneste,- foruten Adm. tjenester. Enheten har ca 39 årsverk fordelt på 50 ansatte. Enheten har per et samlet resultat på 70,5, noe som er forventet, men ikke representativt for resultatet per Med unntak av barneverntjenesten holder avdelingene seg innenfor periodisert. BV-tjenesten samlet har et forbruk på 89, dette vil gi konsekvenser for årsregnskapet. 16 av 28

17 2. Avvik mellom og regnskap pr Ansvar 3112: Tiltak førskolebarn, Forbruk: 33 Årsaken til underforbruket er i at øremerket statstilskudd til barnehagene fordeles med 50 hvert halvår. Tilskudd for høsten 2007 er mottatt, men ennå ikke videreformidlet til barnehagene. Reelt forbruk ligger i overkant av 1 mill høyere. Forbrukt kommunalt tilskudd til spesialundervisning til privatskolene ligger også reelt sett ca 1.mill over jf periodisert. Reelt forbruk er slik 65. Ansvar 3114: Barneverntjenesten: Forbruk: 81 Avviket for barnevern skyldes overforbruk på tiltakspostene. Overforbruk skyldes generelt høye kostnader ved mange plasseringer utenfor hjemmet og mange barn med hjelpetiltak. Det er en økning av kostnadskrevende plasseringer av ungdom med atferdsvansker. Det har videre vært en økning i behovet for sakkyndige utredninger etter endret sammensetning i fylkesnemnda. Det forventes avvik på anslagsvis 2 millioner innenfor barnevern for Utgiftene for barnevernet i 2006 beløp seg til totalt til kr Ut fra årsregnskapet i 2006 og stipulerte utgifter, er det urealistisk med en ramme under minimum 23,4 mill for barneverntjenesten i Det er ert med 21.6 millioner for 2007 (revidert ). Noen av refusjonspostene opp mot forsterket mottak og mottak for enslige mindreårige er fortsatt usikre for i år. Inntekter/refusjoner i forhold til plasseringer utenfor hjemmet kommer etterskuddsvis, men forventes i utgangspunktet å bli høyere enn ert. Ansvar 3117: PPT Forbruk 62 Tyngdepunktmidler fordeles på slutten av året, og er ikke trukket per dato. ( ) Reelt forbruk er 74. Ansvar 3116: Helsestasjon: Forbruk 63 Noen lønnsutgifter er ennå ikke bokført (etterbetalinger). Avdelingen ligger godt an, pga en del vakanser gjennom året. Generelt: Grunnet økte kostnader for barneverntjenesten forventes det et avvik på anslagsvis 1,5-2 mill i Det minnes om at det i vedtaket for 2007 ble presisert at tiltaksmidlene i barnevernet (tiltak innenfor og utenfor familien) skal salderes opp mot kommunen som helhet. Ettersom det angitte overforbruket ved første kvartal skyldes tiltaksmidler, legges det ikke opp til kutt i de andre avdelingene i Barne- og familietjenesten som følge av dette. Lønnsutgifter Årsakene til avvik ift periodisert skyldes i hovedsak økte lønnskostnader på fosterheimsgodtgjøring. Legelønn ligger også høyere en ert ,2 4,0 3,6 5, ,8 3,6 2,0 Enheten er svært fornøyde med at sykefraværet er så lavt som 2, og håper at dette blant annet skyldes at vi dette året har hatt stabilitet og oversiktlighet i organisasjonen mht mål og ressurser. Det langtidsfravær som vi har, er godt ivaretatt gjennom IA-systemet, og korttidsfraværet har gått nedover i hele dette året. Erfaringsmessig går fraværet opp mot jul, og utfordringen nå er å sette inn krefter mot dette. Dette krever bevissthet av ledere og ansatte, i tillegg til konkrete tiltak i 17 av 28

18 avdelingene. Det er også et mål i seg selv at ansatte skal ha som mål at sykefraværet skal holdes lavt Helse- og rehabilitering. Nettoresultat Regnskap Per. Års inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Enhet Helse- og rehabilitering består av følgende: Legetjenester, Samfunnsmedisin (inkl. Kommunelege), Ergo- og fysioterapitjenester, Sosial- og psykiatritjenester, Mottak Sosialtjeneste samt administrative tjenester. Enheten har ca 36 årsverk fordelt på 46 ansatte. 2. Avvik mellom og regnskap pr Total ligger Helse- og rehab med et underforbruk på 1,6 mill. kroner pr i forhold til periodisert. Hovedårsaken er underforbruk på Økonomisk sosialhjelp 1,5 mill. Dette kommer som et resultat av generelle samfunnsmessige rammevilkår og gode løsninger lokalt. Viser særskilt her til NAV samarbeidet, og til ISK- sysselsettingsprosjektet AKKAR`N/NO26 på Rinnleiret. Enheten har også et underforbruk på lønn som et resultat av vakante stillinger bl.a. gjennom permisjoner og sykemeldinger. Dette gjelder særskilt ved sosial- og psykiatritjenesten. Det er også et underforbruk jf. Grønn omsorg/inn på tunet på ca ,-. Dette gir muligheter for å gi et tilbud til flere brukere for siste del Ved legetjenesten er det forventet et merforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Enheten er ansvarlig for tre ulike prosjekter. Det gjelder Opptrening av barn med CP, Sysselsetting for ungdom og Prosjekt Overgrepsmottak. Alle disse 3 prosjektene ligger regnskapsmessig godt an. Samtlige er finansiert med statlige øremerkede midler, og holdes i kvartalsrapporten utenfor ordinær drift for enheten. Kommunen tok i mot 2 turnusleger fra og med Dette er bare delvis ert, og kommunen vil få en kostbar ordning med turnuslege nr. 2. Merutgifter vil her knyttes til lønn, veiledning samt godtgjøring til henholdsvis Skogn- og Åsen legesenter. Merutgiftene er beregnet til kr ,- for Kommunalandel for Interkommunal legevakt vil for 2007 omfatte 13 måneder, noe som vil gi merkostnad på kr ,- jfr. etterslep fra desember Totalt sett vil enheten kunne holde rammen for De forventede merutgiftene på legetjenesten ser ut til å dekkes inn av underforbruk på lønn faste stillinger og på posten for økonomisk sosialhjelp. Det er her viktig å bemerke at nye satser for sosialhjelp ennå ikke er innført. Nye satser er nå planlagt iverksatt fra Lønnsutgifter 18 av 28

19 De totale lønnsutgifter står i samsvar med, men enheten blir løpende utfordret på økte behov for tjenester. Særskilt gjelder dette innenfor ergo- og fysioterapitjenester og sosialpsykiatritjenester. Helt konkret må stillingsprosentene innen ergo-/fysioterapi økes for å møte brukerbehovene , ,0 5,0 2,2 Viktig å ha på plass tilstrekkelig med bemanning. Fortsatt delegert personalansvar for koordinatorene. Tett oppfølging av sykemeldte gjennom IA- avtalen. Det å ha HMS-plan på plass, og at denne følges opp Staupshaugen verksted. Nettoresultat Regnskap Per. Års inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Staupshaugen Verksted har et overforbruk på kr pr Det er i hovedsak 2 årsaker til dette. Større skader på kjøretøy har ført til for store verkstedutgifter Inntekter er lavere enn forventet ifølge periodisering. Inntekter av brenselsalg er ikke stabil fra år til år, men det er forventet å nå samme nivå som ifjor. Dersom salg av brensel blir som normalt forventes å komme i balanse. Lønnsutgifter Lønnsutgifter er i balanse. Pga noe langtidssykemeldinger har enheten større innleie enn forventet, men dette kommer også igjen som inntekt på sykelønnsrefusjon ,2 10,8 5,2 4, ,0 10,0 5,4 Sykefraværet har vært jevnt nedadgående. Langtidssykemeldinger 2. og 3.kvartal drar opp fraværet noe. Enheten bruker IA avtale blant annet aktiv sykemelding for å få ansatte raskt tilbake i jobb. 19 av 28

20 5.15 Distrikt Nesset - Frol. Nettoresultat Regnskap Per. Års inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Regnskap for Distrikt Nesset Frol viser pr viser et positivt resultat på drøy 0,5 mill kroner. Årsaken er at distriktet for 2007 fikk økte ressurser i forhold til spesielle grupper, samt at man har fått kr mer i inntekt for ressurskrevende bruker enn ert. Dette er ressurser som fortsatt ikke er tatt i bruk fullt ut. Slik utviklingen er i forhold til trøkk på distriktet vil enheten måtte ta alle disse ressursene i bruk i løpet av året. Etter regnskap pr. 3 kvartal ser det ut som rammen for 2007 skal holde ved årets slutt. Kommentarer til enkeltposter som det fortsatt vil være avvik på resten av året: Kjøp av tjenester fra private. Her har kommunen en avtale med Mestrings-og læringssentret som viser seg å være dyrere enn ert. Dette vil medføre et overforbruk på ca. kr ved årets slutt. Økt forbruk i forhold til nattjenesten på BBT, behov for økt stilling. Lønnsutgifter Årsverkene er i samsvar med erte lønnsutgifter, men det er behov for å regulere noe mellom avdelingene i distriktet ,2 14,5 11,5 12, ,8 11,2 9,9 Fraværstall for 2006 er fra Distrikt Nord, som ble oppdelt i 2 nye distrikt fra og med Det er en positiv utvikling av sykefraværet i distriktet. Det arbeides fortsatt aktivt med å redusere sykefraværet. Sykefraværsprosjektet på BBT vil starte opp i forbindelse med ny turnus som vil ha oppstart fra januar Distrikt Sentrum - Ytterøy 20 av 28

21 Nettoresultat Regnskap Per. Års inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Distrikt Sentrum Ytterøy har etter 3. kvartal et samlet underforbruk på knapt 0,5 mill. kroner. Enheten har blitt tilført kr ,- for en inntektssvikt på mat, hjemmehjelp og trygghetsalarmer. Dette er midler som enheten skal tilbakebetale til brukerne i løpet av året, og gir derfor et noe feilaktig bilde av den økonomiske situasjonen i enheten. Det vil bli inntektssvikt på egenandeler matombringing og trygghetsalarmer i forhold til Det er ikke avklart med Fylkesmannen om hvor mye dette vil utgjøre enda. Enheten har i 2007 tildelt 8916 timer med støttekontakt. Det er ert med et totalforbruk på 6254 timer. Det jobbes for å rekruttere flere støttekontakter til tjenesten og enheten har i høst hatt flere interesserte etter at en rekrutteringskampanje startet. Alle timene har ikke helårsvirkning og det estimerte overforbruket vil ligge på knapt kr ,-. Enheten har hatt en gledelig utvikling i sykefraværet, hvis man ser bort fra september måned der økningen var betydelig. Det antas at denne økningen var midlertidig. Enheten har pr en inntektssvikt på kr. i refusjon på sykelønn. Forbruket på sykevikarer har på samme tidspunkt et merforbruk på kr. Dette merforbruket kan knyttes til avdelingen i Okkenhaugveien/Avlastingsboligen, kjøkkenet LBAS og ved Aktivitetstilbudet. Lønnsutgifter Forklaringer på underforbruket så langt er at en avdelingsleders lønn ved Ytterøy helsetun ikke er brukt i 1. kvartal 2007, noe som utgjør en besparelse på ca kroner. I forhold til drifta generelt ser vi at det er et økt behov for tjenester i forhold til de hjemmeboende brukere. Enheten har økt grunnbemanningen ved LBAS med 1 årsverk som en del av sykefraværsprosjektet. Dette skal delvis dekkes av prosjektmidler Prognose per : Ut ifra de kjente faktorene som påvirker et i 4. kvartal, redusert refusjon sykefravær, usikkerhet rundt utbetalingene på støttekontakter og tilbakebetaling til brukere på mat, beregnes et overforbruk på ca. kr ,- for En forutsetter da at det ikke blir store ekstra kostnader på reparasjon av leasingbiler og/eller større inntektstap på matombringing/trygghetsalarm enn beregnet. Det er noe usikkerhet til hvordan enheten vil komme ut i forhold til vedtatt avtale om klesgodtgjøring til de ansatte ,2 14,5 11,5 12, ,8 9,6 11,2 21 av 28

22 Fraværsprosentene for 2006, skriver seg fra Distrikt Nord, som ble oppdelt i 2 distrikter fra og med Det er stor oppmerksomhet på sykefraværsarbeidet. Enheten hadde i 3 kvartal en økning i fraværstallene, denne økningen kom i september, det antas at dette er en kortvarig økning, som delvis kan sees i sammenheng med en travel sommer. 1. september startet enheten opp Prosjekt; redusert sykefravær. Tiltak som er kommet i gang er økt grunnbemanning ved Sone sentrum, lavterskel treningstilbud og regelmessige møter med NAV Distrikt Sør Nettoresultat Regnskap Per. Års inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Etter den periodiseringen som Distrikt Sør benytter, på 72,6 forbruk etter 3. kvartal, så ligger enheten an til et underforbruk på ca kr ,- pr Fortsatt så ligger det usikkerhet i hvor stor reduksjon enheten vil få på matombringing og trygghetsalarm. Hvis dette blir mer enn kr ,- gir det økt belastning på et. Enda er det også usikkert om årsregnskapet på ressurskrevende tjenester. Regnskapet på denne tjenesten ser ut til å komme opp i 2,1 mill kroner beregnet jfr. halvårsrapporten, mens enheten har fått styrket et med 2,0 mill. kroner. Enheten har videre brukt kr ,- mer enn ert på overtid hittil i år. Det største uttaket på overtid har skjedd i sommer, på grunn av til tider en svært vanskelig bemannings-situasjon med ferievikarer. Enheten har en veldig positiv utvikling på sykefraværet, som bl.a. har ført til at fraværstypen har endret seg til mindre legemeldt sykefravær til fordel for egenmeldt fravær. Dette fører til at enheten mister ca kr ,- i refusjon sykelønn i forhold til Kommunen inngår i høst ny leasingavtale på tjenestebiler som fører til at vi skal levere inn alle våre biler for taksering av evt skader. Dette utgjør en enda ukjent konsekvens i forhold til nye leiepriser og evt. reparasjoner på innleverte biler.. Det er nylig inngått særavtale for klesgodtgjøring til kommunens ansatte med virkning fra Ut ifra en grov beregning utgjør dette en kostnad per år på ca kr ,- for enheten. Dette er en utgift det ikke er tatt høyde for i et for Prognose per : Ut fra de kjente faktorene som påvirker et i 4. kvartal, med ressurskrevende tjenester, redusert refusjon sykefravær og en del utsatte vikarposter, beregnes regnskapet til å bli 100 ved utgangen av året. Da vi ikke har ert med utbetaling av klesgodtgjøring i 2007 vil dette sannsynligvis komme som en kostnad ut over. Dette fører til en sannsynlig overskridelse på kr ,- ved utgangen av året. 22 av 28

23 Det er heller ikke tatt høyde for i et evt. ekstra store kostnader på reparasjoner av i forbindelse med innlevering av leiebilene eller større inntektstap på matombringing og trygghetslarm enn det som er beregnet ,1 12,1 10,6 8, ,1 7,1 4,3 Distrikt Sør har fortsatt en god utvikling på sykefraværet. Tiltak i sykefraværsprosjekt er i ferd med å iverksettes med igangsetting av lavterskel treningstilbud, økt grunnbemanning som et virkemiddel, økt fokus på individuell oppfølging og tilrettelegging med stort fokus på forebyggende sykefraværsarbeid. Forskjellig hovedfokus for de enkelte avdelingene. Selv om en ikke kan dra noen sikre konklusjoner før en har referansetall over lengre tid, så må en kunne si at det arbeidet som er igangsatt allerede gir positive resultat. Målsetting for sykefraværsprosjektet knyttet til Distrikt Sør er et årsfravær på under Kultur : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Kulturenheten har et totalforbruk på 84,5 prosent pr. 30. september. Lønnsforbruket er på 70,7 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 3,3 prosent 2. kvartal 2007 til 2,4 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Regnskapet er samlet sett i rimelig bra balanse pr 3. kvartal med unntak av Festiviteten. Dermed bra balanse på Biblioteket, Kulturskolen og allmenn kultur. Festiviteten har en svikt på inntektssida. Det er en betydelig svikt på billettinntekter kino på 1. halvår. Andre inntekter (kurs, leie mv) er bedre enn ert pr 3. kvartal. Årsaken til inntektssvikten på Festiviteten er sammensatt: 1) Det er betydelig usikkerhet på inntektssida mhp samla billettinntekt. Inntektene her vil variere fra år til år ut fra kinotilbudet til enhver tid - og vil være mindre forutsigbar enn annen type inntekt. Dermed vanskelig å sette realistiske. 2) Betydelig lavere kinobesøk over hele landet i 1. halvår. Tapt inntekt kan vanskelig innhentes for resterende del av året. 3) Planlagt etablering av kiosk i Festivitetens lokaler (Freia) vinteren 2007 er ikke gjennomført pga av endrede forutsetninger i Freia som medførte bortfall av avtalegrunnlag. Ny kioskdriver ikke på plass. 23 av 28

24 4) Budsjettet for Festiviteten for 2007 er for optimistisk mhp oppsatt inntekt. Budsjettert inntekt for 2006 var 1.5 mill, mens regnskapet viste ca 1.3 mill. Inntekt for 2007 er satt til 1.6 mill bla med utgangspunkt i inntekstøkning gjennom kioskdrift. 5) Stor regional konkurranse på kinosida. I halvårsrapporten ble det anslått et avvik på ca kr pr Det er igangsatt tiltak for å redusere utgiftene ved å utsette nødvendig vedlikehold, arbeide med turnuser som ligger på grensen av det arbeidsmiljøloven tillater, redusere inntak av artister til et minimum på kulturhus. Med disse tiltak påregnes et avvik mellom og regnskap pr til ca kr ,- - en prognosebedring på kr i forhold til halvårsrapporten. Da regner vi med en billettinntekt på kr 1.2 mill (Kr 1.3 mill i regnskap for 2006) Sparetiltakene vil fortsette ut året. Det betyr redusert kulturtilbud på Festiviteten, økende press på personalet, og at vedlikehold som burde vært gjennomført i 2007, må utsettes. Det er bra samsvar mellom årsverk, og halvårsregnskap på lønn ,4 2,6 3,0 0, ,5 3,3 2,4 Enheten har et lavt sykefravær. På dette nivået vil fraværet variere en del avhengig av enkeltsykemeldinger og om vi langtidssykemeldte eller ikke. Ingen spesielle tiltak settes i verk, men det holdes fokus på godt arbeidsmiljø og høg grad av tilstedeværelse Drift og anlegg : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Drift og anlegg har et lønnsforbruk er på 70,1 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 3,8 prosent 2. kvartal 2007 til 5,4 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Enheten forventer positivt avvik men er vanskelig å tallfeste før slutten av året. Øvrige kostnader ligger betydelig under på grunn av mindre innleie av mannskaper og kjøp av materiell til anleggene enheten utfører. Lønnsutgiftene ligger litt under men vil jevne seg ut i løpet av året 24 av 28

25 2006 2,2 0,1 0,5 3, ,1 3,8 5,4 Forebyggende arbeid / tiltak sammen med IHMS for fortsatt å holde sykefraværet nede Bygg- og eiendom : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Bygg- og eiendom har et lønnsforbruk pr. 30.september på 63,1 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 10 prosent 2. kvartal 2007 til 12,6 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Så langt er det et underforbruk både når det gjelder lønn og andre driftsutgifter. Dette skyldes et stort etterslep på fakturering for mange bestillinger/aktiviteter. Her gjenstår blant annet 4 måneder med energikostnader, men det kan se ut som om energiet går i balanse. Noe modernisering av bygningsmassen sammen med høyere årsmiddeltemperatur og ekstremt lav pris på tilfeldig kraft store deler av året er grunnen til dette. Det forventes ikke negativt avvik. Eventuelle sparetiltak vil i alt vesentlig gå ut over vedlikeholdet. Lønnsutgiftene ligger under periodisert. Det er ledige stillinger blant annet på u-trinnet på Frol OS. Her vil stillinger bli utlyst etter at samlet renholdsplan for nybygg og u trinn er laget og godkjent. Posten kjøpte tjenester er tilsvarende overskredet. Samlet forventes det et lønnsresultat som ert, men reduserte kostnader kommer av bl.a mindre økning av stillingsprosenter på nybygg som følge av uteskofrie skoler, renholdssoner i innganger og nye renholdsplaner. Innleie av vikartjenester har også slått positivt ut på et ,9 7,0 5,4 6, ,4 10,1 12,7 Utviklingen er bekymringsfull, men den er ikke helt uventet. Gruppen renholdere og vaktmestre har en gjennomsnittsalder på ca.55 år (56,4 år for vaktmestre og litt lavere for renholdere) Dette er en høy gjennomsnittsalder og over gjennomsnittlig pensjonsalder for kommuneansatte. 25 av 28

26 I de helserapportene som Innherred HMS lager etter helsesamtaler viser det seg at mange har slitasjeskader som det ikke er så lett å gjøre noe med. Det er utført mange forbedringstiltak som gjør hverdagen lettere for renholdsansatte, men det er ikke lenger enkelt å finne nye tiltak. Bedre tilrettelegging og forståelse fra brukerhold er nå kanskje det mest sentrale i denne problemstillingen Kommunalteknikk : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Kommunalteknikk har et totalforbruk på 20,6 prosent. Lønnsforbruket er på 59,3 prosent og sykefraværet har gått ned fra 5,5 prosent 2. kvartal 2007 til 2,9 prosent 3. kvartal Avvik mellom og regnskap pr Lønnsutgiftene ligger noe under. Øvrige kostnader for vann og avløp ligger betydelig under. Noe skyldes sen fakturering fra drift og anlegg. Noe skyldes effekt av investeringer for å redusere driftutgifter. Eksempler redusert elektrisitetsforsyning. Vei og park følger et. Parkering ligger under på parkeringsavgift og har overforbruk på leie av grunn/festeavgift. Inntekter eks. sykelønnsrefusjon er ikke justert i forhold til fond VA 0,0 0,8 0,8 2, VPP 20,2 25,0 0,0 15, KT 9,2 5,5 2,9 Sykmeldte blir fulgt opp i tråd med gjeldene praksis, individuell oppfølgingsplan blir benyttet. Sykefraværet går nedover. Dette er i henhold til målsettingen Brann og feiervesen : Grp. ansvar inkl. endr. Forbruk i 26 av 28