Levanger kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Levanger kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr Levanger/Verdal, 2. november 2005

2 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON UTVIKLING I UTGIFTENE RENTER OG AVDRAG PENSJONSPREMIEN UNDERSKUDDSDEKNING SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE/OKKENHAUG OPPVEKSTSENTER LEVANGER SKOLE HALSAN/MOMARKA OPPVEKSTSENTER NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE/TUV OPPVEKSTSENTER ÅSEN OPPVEKSTSENTER YTTERØY OPPVEKSTSENTER FROL OPPVEKSTSENTER NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM VANN- OG AVLØP VEG, PARK OG PARKERING BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE av 20

3 1. Innledning og rådmannens kommentar Rapport for 3. kvartal 2005 avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. Pr. 3. kvartal anslås det, ut fra rapporter fra enhetene, et merforbruk på drøyt 8 mill. kroner for året som helhet. Enhetene er pålagt å gjennomføre tiltak som kan hindre dette, men noe av merforbruket kan synes umulig å unngå. Det er spesielt innen sosialtjenesten og innen pleie og omsorg det ligger an til betydelige merforbruk. Når det gjelder pleie og omsorgssektoren er det gjennomgående et meget sterkt press på de hjemmebaserte tjenestene. Pasienter som behandles i sykehus blir skrevet ut stadig tidligere og tilbakeført til kommunene. Disse pasientene krever betydelig ressursinnsats. Sosialtjenesten er ansvarsmessig underlagt Innherred samkommune, men Levanger kommune skal for 2005 bære alle utgiftene tilknyttet tjenesten. Rapporten fra Helse/rehabilitering er samlet i rapporten for Innherred samkommune. Konklusjonen i rapporten er et merforbruk på 3,6 mill. kroner innen sosialtjenesten.. Budsjettet for skatt og rammetilskudd ble nedjustert med 6,0 millioner kroner etter 1. halvår. Det forventes ingen vesentlige avvik på dette området ved årets slutt. I budsjettet for 2005 er det i samsvar med statsbudsjettet budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 16,8 mill. kroner. Av dette beløpet er 8 mill. kroner relatert til investeringer og 8,8 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av september er det inntektsført til sammen 10,1 mill. kroner, hvorav moms på investeringer utgjør 2,9 mill. kroner og moms på drift er på 7,2 mill. kroner. Forutsettes en tilsvarende refusjon for 4. kvartal som de øvrige kvartalene vil det gi en samlet inngang for 2005 på ca. 14 mill. kroner, dvs. 2,8 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er spesielt refusjonen av moms på investeringer som vil bli vanskelig å nå. Som tidligere rapportert forventes en overskridelse på ca. 10 mill. kroner på pensjonskostnader i Det er spesielt innen pleie- og omsorgssektoren at overskridelsene blir store, dette er også rapportert av enhetslederne på disse områdene. Tar en hensyn til de merkostnader på pensjon som er rapportert av disse enhetene, kan det se ut som vi får en tilleggskostnad på ca 8 mill kr. Ved utgangen av 3. kvartal 2005 ligger det således an til et stort merforbruk/reduserte inntekter for kommunen. I verste fall kan det dreie seg om et beløp i størrelse mill. kroner for året under ett. Ved utgangen av 3. kvartal står det etter budsjettjusteringer 3,6 mill. kroner igjen på posten for Reserverte bevilgninger. Rådmannen foreslår at dette beløpet beholdes her til dekning av manglende mva-refusjon og økte pensjonskostnader. Levanger skole ble nedlagt 1. juli I budsjettet var det forutsatt at hoveddelen av besparelsen ved denne endringen skulle tilbakeføres til oppvekstsektoren. De øvrige oppvekstsområdene har nå fått økt sine budsjett med samlet ca. 1,5 mill. kroner. Det var forutsatt en styrking på 1,8 mill kr. De siste kr har ikke vært mulig å kompensere pga overforbruk på Levanger skole våren Midler til opprettelse av nye klasser ved Frol oppvekstsenter er overført enheten fra Levanger skole. 3 av 20

4 Sykefraværet for Levanger kommune viste en positiv utvikling gjennom Imidlertid øker fraværet noe fra 2. kvartal Fraværet i tredje kvartal 2005 er på 6,9 prosent, mens det for tilsvarende kvartal i 2004 var på 6 prosent. Akkumulert er fraværet i 3. kvartal 2005 økt fra 7,6% i 2004 til 7,7% i av 20

5 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 3. kvartal brukt 69 prosent av årets budsjett, mot 68 prosent 3. kvartal Enheter Budsjett Forbruk % andel % kv -04 Fellesområder Innvandrertjenesten Mule/Okkenhaug oppv.senter Levanger skole Halsan/Momarka oppv.senter Nesheim skole Skogn barne- og ungd.skole Ekne/Tuv oppvekstsenter Åsen oppvekstsenter Ytterøy oppvekstsenter Frol oppvekstsenter Nesset ungdomsskole Staupshaugen verksted Distrikt nord Distrikt sør Kultur Festiviteten Drift og anlegg Bygg- og eiendom Vann og avløp Veg, park og parkering Brann og feiervesen Totalt Innenfor de fleste områder rapporters det at budsjettet for 2005 vil holde. Enkelte enheter tar forbehold om de klarer å dekke inn merutgiftene de påføres ved årets lønnsoppgjør. De områdene som rapporterer om de større negative avvik er: Distrikt Nord 3,0 mill. kroner Sosialtjenesten 3,6 mill. kroner Distrikt Sør 0,7 mill. kroner Skogn b/u skole 0,4 mill kroner Nesset u.skole 0,4 mill kroner Dessuten vil det bli stående igjen et ufinansiert merforbruk ved Levanger skole fra 1. halvår på ca 5 mill kroner 5 av 20

6 Totalt innebærer dette et mulig merforbruk på ca. 8,5 mill. kroner. De enhetene som ligger an til underskudd gjennomfører tiltak for å minimere/eliminere dette, samt at andre enheter som ligger bedre an må holde igjen på utgiftssiden for å dekke opp så mye som mulig av merforbruket som er oppstått. Finans og andre forhold Forventet resultat ved årsslutt Alle resultatenhetene Momskompensasjon Pensjonspremie Sum merutgift/reduserte inntekter Reservert bevilgning Årets underskuddsdekning Dekning av merforbruk/red inntekter Fryktet underdekning uten nye tiltak Med god utvikling siste del av året bør det være mulig å komme i land uten ytterligere underskuddsoppbygging. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Økningen i skatt fra 2004 til 2005 er på landsbasis anslått til 2,9 prosent. Det reviderte budsjetterte skatteanslaget for Levanger kommune er på kroner, dvs. en vekst på 1,9 prosent sammenlignet med reell inngang i Samlet er det budsjettert med kroner i skatt og rammetilskudd i Eiendomsskatten viser en inngang på 23,8 mill. kroner for Dette er i samsvar med revidert budsjett. For områdene skatter, rammetilskudd og finanstransaksjoner forventes ingen vesentlige budsjettavvik totalt sett for året Skatteinntektene er imidlertid noe usikre. 3.2 Momskompensasjon. I budsjettet for 2005 er det i samsvar med statsbudsjettet budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 16,8 mill. kroner. Av dette beløpet er 8 mill. kroner relatert til investeringer og 8,8 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av september er det inntektsført til sammen 10,1 mill. kroner, hvorav moms på investeringer utgjør 2,9 mill. kroner og moms på drift er på 7,2 mill. kroner. Forutsettes en tilsvarende refusjon for 4. kvartal som de øvrige kvartalene vil det gi en samlet inngang for 2005 på ca. 14 mill. kroner, dvs. 2,8 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er spesielt refusjonen av moms på investeringer som vil bli vanskelig å nå. 6 av 20

7 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en renteutgift i 2005 på 26,7 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået utover året, indikerer en renteutgift på 25,3 mill. kroner i Avdragsutgiftene er budsjettert til 28,8 mill. kroner. Kommunen vil beregne og innbetale avdrag på lån etter minimumsavdragsmetoden. Det forventes at de samlede kapitalutgiftene for året vil ligge innenfor det budsjetterte beløp. 4.2 Pensjonspremien. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har foretatt en gjennomgang av pensjonsutgiftene for både Verdal og Levanger kommune. Denne arbeidsgruppen la fram sin rapport for rådmannen tidligere i sommer. Rapporten konkluderte med at Levanger kan få en merutgift i 2005 på ca. 10 mill. kroner og Verdal ca. 3 mill. kroner, sammenlignet med budsjett. Kommunal og regionaldepartementet har ved brev av 1. juli sendt på høring forslag til nye regler for føring av pensjonspremie. Departementet foreslår å gå bort fra dagens metode som utelukkende baserer seg på 10-årssnitt, og i stedet gå over til et system der forutsetningene for lønnsvekst, G-regulering, renter og avkastning i større grad baseres på faglige vurderinger av hva som er realistisk å forvente å bli den langsiktige utviklingen i tiden framover. Dette vil være en tilnærming til praksis i privat sektor, der forutsetningene vurderes årlig ut fra hensynet til stabilitet og ut fra hva som kan forventes å være den langsiktige økonomiske utvikling. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til å fastsette de nye reglene høsten 2005, og at reglene får virkning fra og med regnskapsåret Hvis dette blir resultatet, vil Levanger kommune få en merutgift i 2005 på ca. 10 mill. kroner i pensjonsutgifter, sammenlignet med budsjettet. Dette under forutsetning om at lønnsutgiftene forøvrig holder. Rapportene fra resultatenhetene tyder på at dette kan bli vanskelig, merforbruket i pensjonsutgiften vil da kunne bli noe høyere enn 10 mill. kroner. Rådmannen gjør oppmerksom på at virksomhetsområdene i sine gjennomganger delvis har forutsatt at den avsatte pensjonspremien skal være tilstrekkelig. 4.3 Underskuddsdekning. Det er budsjettert med en underskuddsdekning på 13 mill. kroner i Økonomisituasjonen så langt i 2005 innebærer at det vil være umulig å nå dette målet. Det er imidlertid av største viktighet at kommunen ikke pådrar seg ytterligere økning i underskuddet i Alle enhetene er pålagt å foreslå og gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå en slik situasjon. 7 av 20

8 5. Sykefravær Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2004 til 3. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for den enkelte resultatenhet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3.kv. Brann- og feiervesen 2,7 2,1 2,0 1,4 5,6 3,7 6,8 Bygg- og eiendom 8,5 9,0 7,7 9,8 7,1 9,2 8,3 Distrikt Nord 13,1 10,7 8,1 9,4 10,3 11,5 8,8 Distrikt Sør 11,6 10,7 6,9 8,1 8,9 9,4 8,6 Drift- og anlegg 7,1 9,5 6,3 3,2 4,2 0,9 8,7 Ekne-Tuv oppvekst 3,1 4,7 6,6 4,9 9,8 9,1 7,2 Festiviteten 0, Frol oppvekst 6,3 7,0 8,1 9,8 11,3 11,4 6,5 Halsan-Momarka oppv. 7,1 9,3 5,5 6,3 9,0 8,1 7,1 Innvandrertjenesten 8,4 11,2 5,2 2,9 4,1 5,3 5,6 Kultur 6,3 7,9 3,7 3,6 4,7 6,0 13,2 Levanger skole 2,7 1,0 1,2 5,0 5,5 4,4 7,2 Mule-Okkenhaug oppv. 15,0 14,2 6,2 6,5 6,0 9,3 6,2 Nesheim skole 8,6 8,7 5,0 3,1 6,4 5,5 3,8 Nesset ungdomsskole 4,5 3,3 4,8 5,4 10,0 6,6 4,7 Rådmannen m/stab 4,2 2,2 1,1 1,7 5,4 7,5 11,1 Servicekontoret 2,2 0,3 1,4 3,3 6,8 7,5 Skogn barne- og ungd 6,0 4,2 7,0 6,4 6,1 6,8 2,9 Staupshaugen verkst 15,1 16,3 20,4 17,7 14,9 13,6 12,7 Vann og avløp 0,7 2, ,7 0 0 Veg, park og parkering 2,5 9,9 0,5 20,3 10,5 2,4 1,0 Ytterøy oppvekst 9,4 13,8 9,5 13,4 10,7 7,0 2,4 Åsen oppvekst 11,9 9,6 3,2 1,9 5,6 6,3 6,4 Levanger kommune 8,9 8,0 6,0 6,6 7,8 8,3 6,9 Sykefraværet for Levanger kommune har vist en svært positiv utvikling de siste årene. Imidlertid øker fraværet igjen fra 2. kvartal Når en sammenligner med 3. kvartal i 2004 viser fraværsprosenten en økning fra 6,0 til 6,9 prosent. Det er ingen dramatisk økning, men situasjonen følges nøye. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet for perioden 2002 til Utviklingen vises både kvartalsvis og akkumulert i gjennom året. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv av 20

9 6. Gjennomgang av resultatenhetene 6.1 Fellesområder Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Fellesområder omfatter her politiske organer, rådmannen med stab og felleskostnader. Samlet forbruk pr. 30. september er på 58 prosent. Lønnsforbruket er på 83 prosent. Sykefraværet er økt fra 1,1 prosent i 3. kvartal 2004 til 11,1 prosent i 3. kvartal Dette skyldes langtidsfravær som vil gå over i pensjonering. I budsjettet er det ikke avsatt midler knyttet til Ressurs- og stillingsbanken. Ved utgangen av juni var det utgiftsført ca kroner som vedrører stillinger som er lagt hit. For året 2004 ble det utgiftsført vel 1 mill. kroner på Stillingsbanken. Det forventes enkelte omposteringer slik at utgiftene for 2005 stipuleres til omlag 0,5 mill. kroner. Rådmannen antar det skal være mulig å finansiere nettokostnadene for r/s-banken innen rammen for fellesområder. Banken avvikles pr På posten for reserverte bevilgninger står det pr. dato igjen ca. 3,5 mill. kroner i udisponerte midler. Rådmannen vil foreslå at dette brukes til å dekke inn økte pensjonskostnader. 6.2 Innvandrertjenesten. Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er pr. 30.september på 80 prosent. Sykefraværet har økt fra 3. kvartal 2004 på 5,1 prosent, til 3. kvartal 2005 på 5,5 prosent. Flyktningetjenesten et viser at det vil være balanse ved slutten av året. Det er foretatt innsparing på Kommunestyrevedtak 40/05, Senter for frivillighet, medfører et tilsagn på Det er bosatt 27 flyktninger hittil. Avtalen med Utledningsdirektoratet (UDI)er bosetting av 35 personer. Flere bosatte innebærer økte inntekter. En får integreringstilskudd for ett helt år, men har mindre utgifter når bosettingen skjer på slutten av året. Leira mottak et viser at mottakets økonomi er i balanse. Som kjent er det blitt åpnet en ny forsterket avdeling ved Leira mottak pr De første beboerne til avdelingen har nå ankommet, og nytt personell er tilsatt. Kommunen mottar kr ,- av Utlendingsdirektoratet ( UDI ) til drift av avdelingen for resten av 2005, mens beløpet på årsbasis blir kr ,-. I tillegg har UDI gitt tilsagn om inntil kr ,- til oppgradering / reparasjoner av bygningsmassen ( 9 av 20

10 blokk D ), som er kommunens eiendom. Drift av den nye avdelingen forventes også å gå i økonomisk balanse videre. Sjefsgården voksenopplæring et viser at Sjefsgården vil være i balanse ved slutten av året. Det er 120 elever ved Sjefsgården voksenopplæring. 30 stk. av disse får grunnskoleopplæring for voksne, og resten får norskopplæring. Sjefsgården voksenopplæring har i år mottatt kr i øremerkede prosjektmidler fra UDI. Skolen ble i vår utnevnt som fokusskole i Nord -Trøndelag. Dette innebærer at skolen har spesielt ansvar for å utvikle tiltak som andre skoler kan ha nytte av. Både lærere og rektor har holdt kurs for andre skoler rundt om i landet. et viser balanse, men muligheter for noe overskudd dersom flere flyktninger blir bosatt. 6.3 Mule/Okkenhaug oppvekstsenter Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Enheten ligger godt an i forhold til budsjettet. Både for lønn og for øvrige kostnader ligger enheten som helhet riktig i forhold til det stipulerte forbruk. For de enkelte avdelingen i enheten er det imidlertid et visst avvik. Spesielt på Okkenhaug skole ligger vikarkostnadene i overkant av det ønskelige. Enheten forventes å gå i balanse i Sykefraværet er i 3 kvartal 6,2%, dette er samme fraværsprosent som for 3. kvartal For å redusere sykefraværet følges intensjonen i IA-avtalen. Fremdeles eksisterer langtidssykefravær som følges opp med tilrettelegging. 6.4 Levanger skole Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Levanger skole har et samlet forbruk pr. 30. september på 118 prosent. Lønnsforbruket er på 113 prosent. Levanger skole ble nedlagt Budsjettet er redusert med midler tilsvarende kostnadene med opprettelse av nye klasser ved Frol oppvekstsenter. Pr er ikke all lønn ført på riktig enhet, dette innebærer at overforbruket på enheten ser høyere ut enn det vil være ved årets slutt. Det forventes at Levanger skole skal komme ut med et overforbruk på ca 0,5 mill. kroner. 10 av 20

11 6.5 Halsan/Momarka oppvekstsenter. Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Halsan/Momarka oppvekstområde har et samlet forbruk pr. 30. september på 62 prosent. Lønnsforbruket er på 73 prosent. Sykefraværet er økt fra 5,5 prosent i 3. kvartal 2004 til 7,1 prosent i 3. kvartal For å redusere fraværet føres jevnlige oppfølgingssamtaler med langtidssykmeldte. Det gis endringer i arbeidsoppgaver og arbeidet tilrettelegges for å bedre arbeidssituasjonen. Tiltakene har gjort at langtidssykmeldte gradvis har kommet tilbake i hel stilling eller i en stillingsprosent som fungerer maksimalt Økning i antall brukere i både skolefritidsordninga og barnehagen har gitt økte inntekter i forhold til budsjett. Tildelte midler fra Levanger skole, er brukt til å møte pålagt budsjettreduksjon. Det forventes at enheten vil holde seg innenfor budsjettramma. 6.6 Nesheim skole Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Nesheim skole har et samlet forbruk pr. 30. juni på 74 prosent. Lønnsforbruket er også på 73 prosent. Sykefraværet er redusert fra 5,0 prosent i 3. kvartal 2004 til 3,8 prosent i 3. kvartal Ingen spesielle tiltak er iverksatt med tanke på å redusere sykefraværet, men intensjonene i IAavtalen følges opp. På økonomisiden er det størst avvik er på lønn Norsk2 og morsmål. På bakgrunn av feil innrapportering fra enheten, er det ikke inntektsført statsrefusjon for perioden jan. juni. I tillegg får vi refusjon på deler av lønn for leder i Utdanningsforbundet Levanger. Når dette kommer på plass, vil regnskapet ut fra enhetsleders vurderinger være i samsvar med budsjettet. 6.7 Skogn barne- og ungdomsskole Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 20

12 Skogn barne- og ungdomsskole skole har et samlet forbruk pr. 30. juni på 71 prosent. Lønnsforbruket er på 72 prosent. Sykefraværet er redusert fra 7,0 prosent i 3. kvartal 2004 til 2,9 prosent i 3. kvartal Det er ikke satt i verk spesielle tiltak for å redusere fraværet i 3. kvartal. I regnskapet ser forbruket på lønn til å være på budsjett, men det er gjort nødvendige endringer i noen poster, som ennå ikke er ført, som gjør at det reelle forbruket er noe over budsjett pr Enheten har mange lærere over 58 og 60 år som har krav på redusert undervisningstid. Som følge av dette øker dermed lønnsforbruket med ca på årsbasis. Enheten har ikke fått dette kompensert i budsjettet, noe som gjør det svært vanskelig å holde rammene. Inntekter ligger i underkant av 10% over budsjett. Netto forbruk viser litt under budsjett. Det skyldes at en del store innkjøp (bl.a. klasseromsmøbler) ennå ikke er bokført. Pr forventes et overforbruk på ca kroner. Noe av dette kan rettes opp med overskudd på sykelønnsrefusjoner. For å søke å redusere overforbruket er følgende tiltak iverksatt: Bare unntaksvis settes inn vikar ved fravær. Forventet effekt kr ,-. Dette medfører reduserte styrkningstiltak for elever med spesielle behov og atskillig større belastning på personalet Økt inntekt på sykelønnsrefusjoner og reduserte innkjøp. Forventet effekt kr ,-. Dette medfører redusert aktivitet og dårligere kvalitet på opplæringen 6.8 Ekne/Tuv oppvekstsenter Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ekne/Tuv oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. september på 68 prosent. Lønnsforbruket er på 76 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,6 prosent i 3. kvartal 2004 til 7,2 prosent 3. kvartal Enheten arbeider for å følge opp IA-avtalen så langt det lar seg gjøre. Reduksjonene timeforbruket fører til større grupper og tyngre arbeidsforhold for lærerne. Enhetsleder er bekymret for slitasjen dette medfører også sett i forhold til fravær. Det er også foretatt kraftige nedskjæringer på driftsutgifter utover lønn, enheten benytter utslitte bøker og utdatert utstyr. Prognosen tilsier et overforbruk på kr i overforbruk avhengig av uunngåelige vikarutgifter. 6.9 Åsen oppvekstsenter Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 20

13 Åsen oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. september på 70 prosent. Lønnsforbruket er på 74 prosent. Sykefraværet er økt fra 3,2 prosent i 3. kvartal 2004 til 6,4 prosent i 3. kvartal Fraværet har ligget på dette nivået hele For å redusere sykefraværet vil ansatte ved enheten fortsette med å gjøre hverdagen trivelig og meningsfull for hverandre. Oppfølging av sykemeldte er også en viktig moment i dette arbeidet. Forbruk på lønnpostene ligger over budsjett. Dette har enheten regnet med,og det er dermed tatt høyde for et minimum av vikarinnleie. Enheten kjører med et minimalt bruk av vikarer og reduserte innkjøp i tillegg til at det forventes høyere refusjonsinntekter enn budsjettert. Totalt skal dette gi en spareeffekt på omtrent kr ,-, og dermed en balanse i budsjettet ved årets utløp Ytterøy oppvekstsenter Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ytterøy oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. september på 64 prosent. Lønnsforbruket er på 76 prosent. De høye lønnsutgiftene må sees i sammenheng med de høye inntektene, som i stor grad består av refusjoner sykelønn, da begge deler skyldes det relativt høye sykefraværet enheten har slitt med i første halvår. Sykefraværet har sunket fra 9,5 prosent i 3. kvartal 2004 til 2,4 prosent i 3. kvartal Som det framgår av tallene for de tre første kvartalene i 2005, har vi hatt en gledelig utvikling med hensyn til tallene for sykefraværet. Endringer i sammensetningen av kollegiet samt et godt samarbeid med Trygdekontoret ligger til grunn for talleneøkonomi status pr Pga. forsinket lønnutbetaling for flere lærere i august, har det vært usikkerhet knyttet til regnskapsrapportene fram til sist i sept., noe som førte til at nødvendige innkjøp er utsatt. Disse må imidlertid nå komme, slik som bruk av øremerkede statlige tilskuddsmidler og innkjøp av fritt skolemateriell. Pga. trangt budsjett og nedskjæringer har lærerne vært presset til det ytterste med hensyn til sparte vikarutgifter ved sammenslåing av elevgrupper. Her må vi forvente noe økte vikarutgifter fordi vi nå har passert grensen for det som er mulig, og slitasjen i kollegiet er per tiden merkbar. Med fortsatt sterk økonomistyring forventes det at enheten skal greie å holde tildelt ramme Frol oppvekstsenter Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 20

14 Frol oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 66 prosent. Lønnsforbruket er på 73 prosent. Sykefraværet har sunket fra 8,1 prosent i 3. kvartal 2004 til 6,5 prosent i 3.kvartal Enheten prøver å holde seg til intensjonene i IA-avtalen, og som nevnt i forrige kvartalsrapport er det igangsatt et stort arbeid sammen med IHMS for om mulig å styrke/forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet ved enheten. Dette arbeidet vil strekke seg over lang tid framover. stallene for 3. kvartal ser svært tilfredsstillende ut, men er sannsynligvis misvisende. Nedlegging av Levanger skole har medført store omveltninger, og all lønn for ansatte er ikke korrekt ført. I tillegg ble funksjonstillegg meldt inn uvanlig seint denne høsten, og det har innvirkning på lønnsutbetalingene. Enhetsleder er likevel trygg på at enheten ligger godt an, dette kan en si sikrere etter at novemberlønna er ført. Enheten skal kunne holde tildelt budsjett Nesset ungdomsskole Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Nesset ungdomsskole har et samlet forbruk pr. 30. september på 75 prosent. Lønnsforbruket er på 77 prosent. Sykefraværet for 3. kvartal ligger på samme nivå som 3. kvartal 2004, omlag 4,7%. Enheten følger opp IA-avtalen i forsøk på å redusere sykefraværet. Til tross for at enheten har redusert bemanning i forhold til i vår, overskrides lønnsbudsjettet med ca kr ,-. Dette skyldes dels økning i elevtall og dels flere vedtak om spesialundervisning. GSI-statistikken viser at vi til tross for dette bruker noe mindre ressurser i høst enn i fjor høst, men reduksjonen er ikke til tilstrekkelig i forhold til budsjett. I tillegg vil Nesset ungdomsskole ha et overforbruk på ,- knytta til økte skyssutgifter. Antall busselever er i høst 99, mens det i vår var 76. Ut fra dette forventes et underskudd på kr ,- i Følgene sparetiltak er iverksatt: Miljøterapeutstilling vakant fra , gir en effekt på ca. kr ,-. 45% lærerstilling vakant fra , gir en effekt på ca. kr ,-. Konsekvensen av disse tiltakene er langt svakere innsats på miljøarbeid, på alternativ opplæring og oppfølging av enkeltelever/grupper av elever. Det medfører også reduksjon på delingstimer i norsk, matematikk og engelsk 14 av 20

15 6.13 Staupshaugen verksted. Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Forbruk sykevikarer er høyt, men det får vi igjen som sykelønnsrefusjoner. Det spares forøvrig på vakanse stillinger. Inntektssiden er fortsatt noe lav, men det forventes at vedsalg vil bli som normalt på slutten av året, og inntektssiden vil bli som budsjettert.. Det blir noen ekstrautgifter på grunn av bygging, blant annet legges det nye gulv i deler av bygget som ikke er med i byggeprosjektet. Prognosen for regnskapet pr vil være at budsjettet skal holdes. Når det gjelder sparetiltak, så holdes deler av stillinger vakante, mens det er små muligheter for sparing på driftspostene. Sykefraværet for 3. kvartal 2005 ligger på 12,7 %, mot 20,4 % i 3. kvartal Det jobbes fortsatt med aktive sykemeldinger, jobbrotasjon, og med å få langtidssykmeldte tilbake i arbeid Distrikt Nord. Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Beskrivelse av de største avvik mellom budsjett og regnskap pr : Samlet avvik : 2,13 mill kroner (periodisert 72,1%). Tallet er korrigert for mottatt statlige prosjektmidler på som ennå ikke er benyttet. Midler tilgode i 2005 vil bli søkt overført til De største avvikene skriver seg fra følgende poster: Pensjonsutgifter: 1,05 mill kroner Arbeidsgiveravgift: 0,40 mill kroner Sykevikarer refusjon: 1,35 mill kroner Ekstrahjelpsutgifter: 0,70 mill kroner Merinntekter på vederlag institusjon/sykehjem. Videre har enheten mottatt statlige tilskudd for prosjekt og ressurskrevende brukere for helårs virkning. Gjennomgang av regnskapet samt fremskriving av overskridelsen bekrefter et tidligere formidlet negativt avvik på ca 3 mill kroner ved årets slutt, tilsvarende et budsjettavvik på 3,8 %. Beskrivelse av sparetiltak for å sikre at budsjettrammen holdes: Tiltak iverksatt for å begrense overforbruket: - Bemanningsplan for oppstart full drift 31.okt ved Breidablikktunet er redusert. - 0,5 årsverk innen merkantil er opphørt fra 1.nov av 20

16 - Andre mindre tiltak i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Forøvrig avventes gjennomgang av pleie og omsorg av konsulentfirmaet AGENDA. Det er fortsatt aktivitet i hjemmebasert omsorg som er etablert/under etablering som vil kunne medføre at sparetiltak spises opp av økt behov/høyere aktivitet enn budsjettert. Videre er ny bemanningsplan for Breidablikktunet på et kostnadsnivå over rammen for Sykefraværet for 3. kvartal 2005 viser en et samlet fravær på 8,8 %, mot 8,1 % i 3. kvartal Det er likevel en nedgang i hjemmetjenesten Sone Vest og ved Breidablikktunet. Det er fortsatt fokus på tett oppfølging i tilknytning til IA-avtalen. Videre er det iverksatt opplæring, samt utarbeidet samlet plan for HMS-arbeidet Distrikt Sør. Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Beskrivelse av de største avvik mellom budsjett og regnskap pr : Samlet budsjettavvik pr er kr, som i all hovedsak skyldes følgende: Pensjonsavgifter overforbruk på kr. Budsjettposten er kraftig underbudsjettert. Sykevikarer refusjon sykelønn overforbruk på kr. Skyldes delvis underbudsjettering og overgang fra langtidsfravær til korttidsfravær. Arbeidsgiveravgift overforbruk på kr, som følge av merforbruk på sykevikarer og pensjonsutgifter. Lønnsoppgjør 2005 er ikke kompensert og utgjør kr for hele Prognosen for regnskapet for Distrikt Sør ved årets slutt er beregnet til et overforbruk på kr, selv med de sparetiltak som her skisseres.. Når det gjelder sparetiltak så har både Skogn helsetun og Åsen helsetun en ansatt mindre på formiddag. Ved korttidsfravær blir første meldte fravær på formiddag ikke erstattet med vikar. Tiltaket må betraktes som en ren unntaktstilstand, og kan ikke videreføres som varig tiltak. Videre leies det konsekvent inn lavere kompetanse der det er mulig, både på Skogn helsetun, Åsen helsetun og i nattpatruljen. Det må understrekes at de budsjettavvikene som her er skissert, har sin årsak i utenforliggende forhold, som dette med økte pensjonsutgifter, og dette med over gang fra langtidsfravær til korttidsfravær, som igjen gir mindre refusjoner av sykelønn. Når det gjelder sykefraværet, så ligger det på 8,5 % i 3. kvartal 2005, mot 6,9 % i 3. kvartal Det er fortsatt fokus på IA-arbeid og tilrettelegging, og også større fokus på å få redusert korttidsfraværet. 16 av 20

17 6.16 Kultur Regnsk. Budsjett Forbruk % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Kultur har et samlet forbruk på 75 prosent pr , lønnsforbruket er på 74 prosent. Sykefraværet har økt fra 3,7 prosent 3. kvartal 2004 til 13,24 prosent 3. kvartal Dette skyldes 2 langtidssykmeldinger. Generelt er 3.kvartalsregnskap noe høyt, jmf nedenstående forklaring. Det er gjennomført stillingsreduksjon - 30% på almennkultur fom Innsparingen er allerede tatt ved budsjettvedtaket/rammereduksjon, men effekten for 2005 blir 75%. Utgjør kr i mindre sparing. LevArt. Samtidskunstprosjektet. Ved 3.kvartal ikke innkommet inntekt for Forbruk i henhold til budsjett. Statsmidler og fylkeskommunale midler for 2005 er kr kommer på 4. kvartal. Kulturskolen. Forbruket under kontroll. Inntekt : Brukerbetaling for 2. halvår (ca ) inntektsføres på 4. kvartal. Levanger bibliotek. Hele husleien for Biblioteket for 2005 er utbetalt. Dette gir et noe dårligere kvartalsregnskap for 3.kvartal enn det som er reellt. Bokbusstilbudet er fjernet for 2. halvår HercegNovi samarbeidet. Inntekt statsmidler for 2005, kr , inntektsføres på 4. kvartal. Kultur og helse. Noe høyt forbruk pga midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse for 2. halvår ennå ikke er utbetalt. Forverrer regnskapet med kr pr Enheten vil få et lite underskudd ved utgangen av Festiviteten Regnsk. Budsjett Forbruk Res % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Festiviteten har et samlet forbruk pr på 64 prosent. Lønnsforbruket er på 71 prosent. Det er ikke registret sykefravær verken i 3. kvartal 2004 eller 3 kvartal Største avvik er billettinntekt kino hvor vi skulle hatt vel mer pr. 3. kvartal. Øvrige inntekter ligger på det dobbelte av budsjett med en økning på vel Øvrige driftskostnader ligger på 52% som er en besparelse på Arbeidet med sparetiltak inneværende år startet allerede på slutten av fjoråret. Sparetiltakene fungerer og beregninger gitt i regnskapsrapport 1. og 2. kvartal ser riktige ut, anslått innsparing pr på utgiftssiden. Inntekten var pr. 2. kvartal beregnet til å svikte med ut året. Det arbeides intenst med å øke alle inntektsmuligheter og prognosen pr er at vi vil få en inntektssvikt på ca I tillegg ligger det an til en noe bedre kinohøst enn i fjor. 17 av 20

18 Prognose pr på 100% eller bedre, kanskje nærmere 95%. Innsparingstiltak iverksatt er beskrevet i regnskapsrapport for 1. og 2. kvartal. Tiltakene fungerer og tallene ser ut til å holde. Festiviteten har ikke hatt sykefravær siden januar i fjor Drift og anlegg Regnsk. Budsjett Forbruk % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Drift og anlegg har et samlet forbruk på 5 prosent, lønnsforbruket er på 67 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,3 prosent i 3. kvartal 2004 til 8,7 prosent i 3. kvartal De store overskridelsene på øvrige kostnader skyldes i hovedsak tre poster. - økning på avsetninger fra kr til kr etter revidert budsjett. - større utgifter enn forventet på kjøp av varer til anlegg. - større utgifter enn forventet på kjøp av tjenester til anlegg. Merkostnadene vil dekkes av etterslepet på faktureringen som vår enhet alltid vil ha. Økningen i sykefraværet siste kvartal skyldes at to av våre ansatte har vært sykemeldt. De er nå tilbake i full jobb og det vil ikke bli i gangsatt spesielle tiltak Bygg- og eiendom Regnsk. Budsjett Forbruk % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Bygg og eiendom har et samlet forbruk på 75 prosent pr , lønnsforbruket er på 73 prosent. Sykefraværet har økt fra 7,7 prosent i 3. kvartal 2004 til 8,2 prosent i 3. kvartal Budsjettet for bygg og eiendom er nedjustert tilsvarende en besparing på kr ,- og enkeltelementene i dette tas ikke på nytt opp her. Det beregnes at det ikke blir overskridelser i forhold til justert budsjett. Effekten av nedleggingen av byskolen vil gi et større utslag i 2. halvår. Det har vært en liten nedgang i fraværet siste kvartal i forhold til forrige kvartal, men det er høyere enn samme periode i fjor. Det er svært vanskelig å komme ytterligere ned på fraværet. For ansvar 6402 er fraværet 0%, for 6403 er det 10,5% og for 6404 er det 3,8%. Dette gir et snitt for enheten på 8,3% Selv om det jobbes kontinuerlig med forbedringer både når det gjelder rutiner og teknikker samt utstyr, inngangsparti og overflater er det ingen stor sannsynlighet for at fraværet for renholdsansatte vil gå ned. 18 av 20

19 5.21 Vann- og avløp Regnsk. Budsjett Forbruk % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Vann- og avløp skal gå i 0 ved årets slutt. Samlet lønnsforbruket er på 50 prosent. Forventet lønnsstigning er tatt inn i budsjettet. Sykefraværet er på 0 både 3. kvartal 2004 og 3. kvartal 2005 Det ble ikke krevd inn vannavgift for 2. halvår 2005, jfr. vedtak i kommunestyret 37/ Veg, park og parkering Regnsk. Budsjett Forbruk % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Veg, park og parkering har et samlet forbruk på 65 prosent pr , lønnsforbruket er på 66 prosent. Sykefraværet har økt fra 0,5 prosent i 3. kvartal 2004 til 1 prosent i 3. kvartal Budsjettet for veg, park og parkering er nedjustert ,-. Dette gjennomføres med redusert vedlikehold i parker og veg samt noe merinntekt på parkering. Det beregnes at det ikke blir overskridelser i forhold til det nedjusterte budsjett, men enheten er sårbar for hva naturen vil bringe med seg av nedbør utover høsten og vinteren. Det er begrenset hvor mye midler en kan holde igjen til dette Brann og feiervesen Forbruk Regnsk. Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Sum Brann- og feiervesenet har et samlet forbruk på 68 prosent, lønnsforbruket er på 71 prosent. Sykefraværet har økt fra 2 prosent i 3. kvartal 2004 til 6,84 prosent i 3. kvartal Ovennevnte status er samlet oversikt for både brann, feiing og sivilforsvar. Feiervesenet er egen butikk og må således holdes utenfor i denne sammenheng. For sivilforsvaret er regnskap i samsvar med budsjett. De totale lønnsutgifter for brannvesen er kr utgjør 72 % av budsjett Innenfor dette område må spesielt nevnes forbruk av fast lønn som utgjør 77 % av budsjett. 19 av 20

20 Øvrige utgifter utgjør 82 % av budsjett. Gjennom hele året har driften gått på sparebluss. Dette har resultert i et opparbeidet vedlikeholdsbehov på beredskapsutstyr som kan få konsekvenser ved innsats. De største utgiftene er faste og kan derfor ikke justeres. Inntektene utgjør 76 % av budsjett. Gjennom økt salg av tjenester både fra beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling forventes at budsjettet innenfor dette område vil bli nådd. Sparetiltak har vært satt i verk alt fra årets første dag. I utgangspunktet er lønnsbudsjettet for lavt i forhold til de faktiske utgifter. Som tidligere nevnt er det ikke gitt full dekning for lønn til det kasernerte beredskapslaget på dagtid. Dette utgjør ca. kr I tillegg til dette kommer manglende bevilgning til ferievikarer for daglaget beredskap. Ytterligere sparetiltak som innkjøpsstopp, svekket beredskap på daglaget ved fravær herfra - som er i strid med beredskapsforskrift, ytterligere muligheter for salg av tjenester ble satt i verk fra 2. halvår i år. Dersom ovennevnte sparetiltak ikke har vært satt i verk vil trolig regnskapet ved årets slutt ligget i størrelsesorden kr kr ,- over budsjett. Flere av sparetiltakene er det ikke lov til i henhold til brannlov med tilhørende forskrift. Hvorvidt disse tiltakene, som er absolutte, er nok til å holde budsjettrammen er vanskelig å si. Andre tiltak vil i så stor grad gå utover den totale beredskapen at det er langt utenfor HMS. Et annet forhold som ikke er styrbart er kostnad ved utrykning. Under gitte situasjoner kan de bli vesentlige. Ut fra ovennevnte er det umulig å si om nevnte tiltak vil resultere i at budsjettrammen holdes. En av våre ansatte har vært sykemeldt store deler av året. Vedkommende er nå i ferd med å komme tilbake for fult. Dette vil bidra til at sykefraværet vil komme ned på et for oss normalt nivå Innherred samkommune. Det er utarbeidet en tilsvarende gjennomgang for Innherred samkommune som det nå presenteres for morkomunnene. Denne gjennomgangen behandles som sak i samkommunestyret 1. desember. Økonomisk sosialhjelp er ansvarsmessig lagt til Innherred samkommune, selv om Levanger kommune skal bære alle utgiftene ved denne tjenesten. På bakgrunn av ansvarsforholdene kommenteres dette likevel her. Fortsetter forbruket av økonomisk sosialhjelp resten av året som det har gjort hittil i år vil denne posten komme ut med et overforbruk på 2,6 mill kroner. Inntektspostene Refusjon bostøtte og Refusjon fra staten vil kunne gi en inntektssvikt på 1,0 mill kroner ved årets slutt. Totalt vil dette bety et merforbruk innen sosialtjenesten på ca. 3,6 mill. kroner. 20 av 20