Tertialrapport Innherred samkommune

Transkript

1 Innherred samkommune Tertialrapport Innherred samkommune Økonomisk situasjon pr Foto: Øystein Kvistad Levanger

2 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Innhold: Innledning og administrasjonssjefens kommentar... 3 Økonomisk situasjon pr justering... 4 Organisasjonen... 4 Sykefravær... 4 Årsverk... 6 Økonomisk status ved enhetene... 7 Politiske organer... 7 Felleskostnader... 7 Økonomienheten... 8 IKT... 8 Personal- og organisasjonsenheten Kemner Samfunnsutvikling Servicekontoret Dokumentsenteret Brann og redning av 13

3 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Innledning og administrasjonssjefens kommentar Samkommunen leverte positivt i, og holder samme ambisjoner og fokus for kostnadsstyring også i år. Ved andre tertial meldes hovedsakelig om balanse eller mindreforbruk ved årsslutt, men Brann og redning og IKT melder om et mulig merforbruk. Som i deltakerkommunene er det stramme budsjettrammer uten reserver. Sykefraværet har hele tiden vært svært lavt i samkommunen, men har vist en stigende tendens ved ial de siste årene. Administrasjonssjefen foreslår ingen er i budsjettene nå på slutten av Innherred samkommunes «levetid», men pålegger alle enheter om å kun foreta nødvendige innkjøp, og å styre mot et forbruk på under 100 slik at samkommunen som helhet også i klarer å levere et positivt regnskapsresultat. Økonomisk situasjon pr ial ial - Forbruk i Politiske organer , Felleskostnader , Økonomienheten , Ikt , Personal- og org. enheten , Kemner , Samfunnsutvikling , Servicekontor , Dokumentsenter , Brann og redning , Overført fra morkommuner , Sum Flere enheter melder om mulige avvik ved årets slutt. Merforbruket på Ikt skyldes høyere priser på lisenser og utstyr. Merforbruket på Brann og redning er knyttet til at forbruk på lønnsposter og en del av de øvrige driftspostene har vært høyere enn budsjettert. Brann og redning er et område som er mindre styrbart økonomisk enn øvrige ISK-områder, da store deler av regnskapet avhenger av aktivitet som ligger utenfor kommunens styring. Samlet fryktes merforbruk ved årets slutt, men med streng budsjettdisiplin søkes det samlet å komme budsjettmessig ut i balanse. 3 av 13

4 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr justering Det foreslås ingen justeringer av budsjett ved ial. Organisasjonen Sykefravær 2.tertial 2.tertial 2.tertial Enhet tertial Totalt Totalt Totalt Totalt 1-16 dager >=17 dager Utviklingsstab 0,9 2,2 6,2 2,1 0,0 2,1 Økonomi 1,4 6,3 8,1 0,9 0,4 0,5 IKT 1,8 1,5 0,8 7,4 1,7 5,7 Personal- og org. enheten 12,9 8,1 0,7 3,1 1,5 1,6 Kemner 1,4 0,7 0,3 9,2 0,3 8,9 Samfunnsutvikling - 1,0 2,7 5,4 2,1 3,3 Servicekontor 9,5 12,1 18,8 11,0 5,3 5,7 Dokumentsenter 3,4 1,8 7,5 17,1 0,8 16,3 Brann og redning 0,2 3,8 3,1 1,4 1,1 0,3 Totalt: 4,0 4,1 5,6 6,0 1,6 4,4 Sykefraværet for Innherred samkommune rapporteres pr. tertial. Fraværet som registreres er egenmeldinger og legemeldt sykmeldinger. Kommunen har inngått IA-Avtale, og ansatte kan da bruke inntil 3 ganger 8 egenmeldingsdager. Ca. halvparten av de ansatte bruker fremdeles sykmelding i disse 8 dagene, selv om det ikke er nødvendig. En økt bruk av egenmelding i denne perioden, og nær dialog med leder, kan være med på å redusere sykefraværet. Sykefraværet går naturlig opp mot vinter og mørketid, og går så ned mot lys, varmere årstid og muligheten for ferie. Dette er likt i hele landet. Sykefraværet for ial vil normalt sett være lavere en fraværet i 1. tertial. Sykefraværet for ial sammenlignes derfor med ial for tidligere år. Innherred samkommune har et sykefravær på 6,0 i ial. Trenden er at korttidsfraværet i Innherred samkommune er stabilt, men at langtidsfraværet går svakt oppover. Innherred samkommune har hatt et langt lavere sykefravær enn Levanger og Verdal kommune. Dette har sammenheng med at Innherred samkommune ikke har arbeidsoppgaver innen f. eks helse, som generelt sett har det høyeste sykefraværet i en kommune. Sammenlignet med Levanger og Verdal kommune, for ial, så beveger sykefraværet seg videre oppover, og er pr. i dag høyere enn deltakerkommunene sitt fravær. 4 av 13

5 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr ,00 Korttid, langtid og totalt fravær Innherred samkommune 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Totalt 4,00 6,40 5,40 2,50 3,30 2,50 4,00 4,10 5,60 6, dager 0,60 0,70 0,50 0,60 0,90 0,90 0,70 1,20 0,90 1,6 > 17 dager 3,40 5,70 4,80 1,90 2,40 1,60 3,00 2,90 4,70 4,4 5 av 13

6 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Årsverk Resultatenheter Pr Pr Pr Pr Pr Administrasjonssjef 8,4 9,6 9,6 8,6 8,6 Økonomienheten 14,1 16,6 15,8 16,2 16,2 IKT 9,6 8,6 10,0 10,5 10,5 Personal- og org.enheten 9,5 8,5 9,6 10,8 10,8 Kemner 7,4 6,4 6,8 6,8 6,8 Samfunnsutvikling 24,6 23,9 27,9 28,9 29,6 Servicekontor 13,0 13,1 12,0 11,7 13,5 Dokumentsenter 11,9 11,9 12,0 12,3 13,1 Brann/redning (eks deltid) 16,0 16,0 15,9 16,5 17,0 TOTALT 114,4 114,5 119,5 122,3 126,1 Antall årsverk pr er 126,1, en økning på 11,6 siden ial. er skyldes naturlige variasjoner ut fra tidspunkt årsverkene telles. 6 av 13

7 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Økonomisk status ved enhetene Politiske organer ial ial - Brutto lønn , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Lavt forbruk ved ial skyldes at det ikke har vært utbetalinger til folkevalgte ennå. Samkommunens renteinntekter føres her. Det forventes balanse ved årsslutt. Felleskostnader ial ial - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Området Felleskostnader omfatter hovedsakelig lønn til Utviklingsstaben, regionalt næringsfond og premieavvik. et pr ial viser et litt høyt forbruk. Ved Utviklingsstaben har to ansatte hatt nedkomstpermisjon store deler av året, og refusjon fra nav er noe lavere enn kommunens utgifter. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til pensjonskostnader og premieavvik. Det forventes balanse ved årsslutt. 7 av 13

8 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Økonomienheten - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Enhetens forbruk kan synes noe høyt sammenlignet med tilsvarende periode i. Dette skyldes at man gjennom første halvår i fjor hadde vakanser i to stillinger. Dette er årsaken til den relative store i lønnskostnader. Sammenlignet med årets budsjett ligger enheten noe høyt, dette er som forventet da inntektene er ventet inn noe senere i året enn i. Det forventes økonomisk balanse ved utgangen av, men det understrekes samtidig noe usikkerhet med tanke på i bemanningssituasjonen. IKT Slik dagens tjenesteproduksjon er, leverer ikke IKT opp til forventninger og nødvendige krav for å ha en forsvarlig IKT forvaltning som understøtter kommunenes tjenestebehov. Drift av eksterne aktører som Innherred renovasjon og Falstadsenteret krever mer forretningsforståelse for å levere IKT-tjenester som understøtter de forretningsmessige målene. Ressursmessig har ikke IKT-enheten nok kapasitet til å opparbeide seg nødvendige forutsetninger for å levere fremtidsrettede tjenester. Som tidligere rapportert er det ukjent omfang på konsekvenser økonomisk og ressursmessig i forhold til sammenslåing av fylkene og nye kommunenummer. Videre er avviklingen av ISK og etablering av «nye» Verdal og Levanger kommune, svært usikkert hvilke konsekvenser det vil ha for IKT enheten. Nye oppgaver, uten tilførsel av flere stillinger er ikke forsvarlig med dagens tjenesteproduksjon. IKT mangler ressurser innen velferdsteknologi, nettverk og IKT sikkerhet for å ha en forsvarlig bemanning og kompetansenivå for å yte tjenester i forhold til sektorenes krav. 8 av 13

9 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Progn Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Prisøkning på lisenser, behov for flere lisenser, inngåelse av nødvendige support og vedlikeholdsavtaler for å sikre stabil og sikker drift bidrar til avvik fra årsbudsjett. av kommunenummer og aktiviteter knyttet til dette vil også bidra til avvik. ling og etablering av nye kommuner påfører enheten aktiviteter av ukjent omfang. Øvrige inntekter faktureres for en stor del i slutten av året. Det forventes et merforbruk på 2 mill kroner. Tiltak for å bringe årsbudsjettet i balanse ble etter 1. tertial iverksatt med innstramming av overtidsbruk og innkjøp utover bindende avtaler. For å sikre stabile og gode tjenester til ansatte og innbyggere er det nødvendig å gjøre enkelte oppgaver utenfor normal arbeidstid, slik at tiltaket fra 1.tertial med overtid ikke har god nok effekt. Et langsiktig tiltak for å bedre den økonomiske driften, er gjennomgang av hele avtaleporteføljen og anbudsutsette disse for å oppnå bedre administrative og økonomiske betingelser. En annen viktig faktor er å få avtaler som understøtter dagens tjenstlige behov og tilrettelegger for god leverandørstyring. Andre driftsmessige er for å bringe driften i balanse vil ha konsekvenser for den kommunale tjenesteytingen og påvirke alle ansatte. 9 av 13

10 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Personal- og organisasjonsenheten Personal- og organisasjonsenheten leverer tjenester innen støtte til ledere og ansatte i forhold til ansettelser, det interne arbeidsmarked, pensjonsspørsmål, lønn, opplæring, organisasjonser osv. - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , I forhold til kjente aktiviteter resten av året vil enheten levere et regnskap med mindreforbruk på ca ,-. Kemner I henhold til skattebetalingsloven har Kemnerkontoret følgende hovedoppgaver: Føre, avstemme og avlegge skatteregnskapene for Levanger og Verdal i samsvar med gjeldende instrukser og retningslinjer Sikre og innfordre de krav Kemnerkontoret har til innkreving Kontrollere at arbeidsgiverne i Levanger og Verdal etterlever sine plikter etter ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene (arbeidsgiverkontrollen) I tillegg er Kemnerkontoret i sekretariat for skatteutvalgene i Levanger og Verdal. - Progn Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , av 13

11 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Enheten har et lavt forbruk ved ial. Enheten har hatt en stilling stående vakant i perioden, men denne vil fra november av besettes. Mindreforbruk ved årets slutt anslås derfor til kroner. Samfunnsutvikling Enheten omfatter landbruksforvaltning, plan, byggesak, oppmåling og eiendomsskatt. - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , I tabellen er selvkostområdene byggesak og oppmåling holdt utenfor da disse fullfinansieres av gebyrer. Det samme er områder som fullt ut er finansiert av øremerkede statstilskudd. Forbruket ved ial ser normalt ut, og enheten anslår at regnskapet samlet sett vil gå i balanse ved årets slutt. Servicekontoret - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Brutto lønn har et litt lavt forbruk som skyldes at enheten har vakanser og at det ikke leies inn vikarer fullt ut. Enheten har dermed også et positivt avvik på sykelønnsrefusjon og det ligger allerede langt over det som er forventet i. 11 av 13

12 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Med god økonomioppfølging vil enheten holde seg godt innenfor budsjettrammen og komme ut med et positivt avvik ved årets slutt. n beregnet i 1. tertial står ved lag og anslås til ca ,-. Dokumentsenteret - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , Enhetens utgifter er i all hovedsak lønnsutgifter. Lønnsutgiftene vil bli litt høyere enn budsjettert, men det har vært langtidsfravær hvor det ikke er leid inn vikar. Samlet for lønn og refusjoner vil det bli et lite mindreforbruk. Andre driftsutgifter vil ha et merforbruk på ca Dette er knyttet til ikke budsjetterte utgifter som tidligere ble belastet IKT. Det er knyttet usikkerhet både til utgifter vedrørende arkivsystemet ved avvikling av ISK og innføring av nye kommunenummer. Dette gjelder både størrelsen på utgiftene og tidspunkt. Disse er ikke hensyntatt i prognosen ettersom de mest sannsynlig vil komme i av 13

13 Innherred samkommune - Tertialrapport - Økonomisk situasjon pr Brann og redning Brann og redning leverer sine tjenesteoppgaver i henhold til fastsatte mål og kvalitet. For å kunne holde driften i gang må fortløpende avvik på biler og utstyr lukkes. - Brutto lønn , Ref sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , SUM , I tabellen er selvkostområdet feiing holdt utenfor, da dette fullfinansieres av gebyrer. Ved ial er lønnsutgiftene høye. Det skyldes blant annet sentral lønnsavtale som ikke ble klar før i desember, lønn i forbindelse med intern kursvirksomhet for deltidsmannskap, høyere lønnsutgifter ved ferieavvikling enn tidligere og etterbetaling for mannskaper på Verdal for 2015 og. Økning i antall utrykninger påvirker også lønnsutgiftene. Forbruket på øvrige kostnader ser tilsynelatende lavt ut, men fakturering vedrørende nødnettet og kostnadene til 110-sentralen har etterslep. Her forventes merforbruk. Brann- og redning har et stort fokus på å holde driftsutgiftene nede, men grunnet uforutsigbarhet både i antall og på type hendelser så er det vanskelig å forutsi hva årsresultatet blir. 13 av 13