Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal, 4.mai 2006.

2 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR Oppsummering av økonomisk status etter 1. kvartal SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV ENHETENE Økonomi IKT Organisasjon Kemner Landbruk Plan, byggesak og oppmåling Barn og familie Helse og rehabilitering Dokumentsenteret Servicekontoret. 13 2

3 1. Innledning og administrasjonssjefens kommentar. Som det framgår av rapportene fra enheten er det stipulert et merforbruk innen Barn- og familie og Helse/Rehabilitering på kroner. Rapportene fra de administrative enhetene konkluderer foreløpig med balanse ved årets slutt. Innen flere av enhetene er det pr. dato vakanser i stillinger i forbindelse med sykefravær, utdanning mm. Administrasjonssjefen vil pålegge enhetslederne fortsatt å holde stillinger vakante. Det må foreligge meget spesielle grunner for innleie/utlysing av ledig stilling. En må imidlertid være oppmerksom på at dette over tid vil slite på arbeidsstokken og vil føre til at oppgaver må nedprioriteres. Administrasjonssjefen forventer at innsparinger ved de administrative enhetene skal kunne dekke opp mesteparten av merforbruket innenfor Barn og familieenheten og Helse og rehabiliteringsenheten. 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 1. kvartal. Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 1. kvartal brukt 26 prosent av årets budsjett. Enheter Regnsk. Budsjett Forbruk budsjett % Økonomienhet Organisasjonsenhet IKT-enhet Kemner Barne- og familieenhet Helse- og rehabiliteringsenhet Plan, byggesak og oppmåling Landbruk og naturforvaltning Dokumentsenteret Servicekontoret Totalt

4 Nedenfor presenteres den enkelte resultatenhetens anslag på resultat ved årets slutt. Enheter Økonomi Organisasjon IKT Kemner Barne- og familie Helse- og rehabilitering Økonomisk sosialhjelp Levanger Plan, byggesak og oppmåling Landbruk og naturforvaltning Dokumentsenteret Servicekontoret Totalt Forventet resultat ved årsslutt kr kr kr 2. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for den enkelte enhet. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. Økonomi 7,0 9,8 6,9 3,9 4,5 Organisasjon 8,1 9,6 14,4 16,9 18,7 IKT 6,2 0 0,1 1,0 4,3 Kemner 1,5 2,8 19,4 21,5 5,6 Barne- og familie 6,3 8,2 6,5 4,4 5,2 Helse- og 4,0 5,8 3,6 5,0 8,5 rehabilitering Plan, byggesak og 1,7 2,2 1,4 0,9 5,4 oppmåling Landbruk og 2,8 1,2 1,5 2,4 4,7 naturforvaltning Dokumentsenteret ,0 15,8 9,2 Servicekontoret - - 0,8 3,8 2,1 Totalt ISK 4,9 6,2 5,8 6,2 6,9 Sykefraværet for Innherred samkommune øker noe gjennom året Når en sammenligner med 1. kvartal i 2005 viser fraværsprosenten en økning fra 4,9 til 6,9 prosent. Dette representerer en økning i sykefraværet på ca. 40 prosent. Sykefraværet i samkommunen ligger likevel betydelig under sykefraværet i morkommunene. Verdal har et sykefravær på 8,4 prosent og Levanger 11,2 prosent i 1. kvartal

5 3. Gjennomgang av enhetene 3.1 Økonomi. Økonomi. Nettoresultat - status pr Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Økonomienheten har et samlet forbruk pr. 31. mars på 27 prosent. Lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 7,0 prosent i 1. kvartal 2005 til 4,5 prosent i 1. kvartal Enheten forventes å gå i balanse ved årets slutt ,0 9,8 6,9 3, ,5 3.2 IKT. Økonomi. Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk IKT har et samlet forbruk pr. 31. mars på 28 prosent. Lønnsforbruket er på 26 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 6,2 prosent i 1. kvartal 2005 til 4,3 prosent i 1. kvartal Ved utgangen av 1. kvartal ser situasjonen bra ut. Enhetsleder vil likevel påpeke at det er et stort press på enheten for å fornye og bygge ut datatjenestene. Det uttrykkes bekymring for om en klarer å holde budsjettet ved årets slutt. En reduksjon av aktiviteten vil direkte berøre andre enheter / brukere ,2 0,0 0,1 1, ,3 5

6 3.3 Organisasjon. Økonomi. Nettoresultat - status pr Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Organisasjonsenheten har et samlet forbruk pr. 31. mars på 26 prosent. Lønnsforbruket er på 29 prosent. Sykefraværet er økt fra 8,1 prosent i 1. kvartal 2005 til 18,7 prosent i 1. kvartal Enheten ligger under budsjett i lønnsutgifter på grunn av langtids sykmeldinger og begrenset innleie av vikarer. Enhetens årsverk pr dato noe lavere enn budsjetterte lønnsutgifter, noe som er en midlertidig situasjon. Måloppnåelse. Enheten arbeider under stort arbeidspress bl.a. på grunn av mange arbeidskrevende saker og relativt stort sykefravær. Hittil har vi lyktes med å levere tjenestene, men ikke alltid til avtalt tid ,1 9,6 14,4 16, ,7 Sykefraværet ved enheten er i liten grad relatert til arbeidsplassen. Enheten driver aktiv oppfølging av sykmeldte, og har kommet et stykke på veg med tilrettelegging av arbeidsplassene. 3.4 Kemner. Økonomi. Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Kemner har et samlet forbruk pr. 31. mars på 27 prosent. Lønnsforbruket er på 27 prosent. Sykefraværet er økt fra 1,5 prosent i 1. kvartal 2005 til 5,6 prosent i 1. kvartal Lønnsutgifter pr. 1 kvartal er i samsvar med anslått forbruk. Øvrige kostnader kan synes noe høg, men periodevis postering blant annet utgifter til kjøring av skatteregnskap er ført for en lengre periode enn 1 kvartal. Inntektspåslaget for refusjon av sykepenger er også satt for høyt, jfr. kommentarer i forbindelse med budsjett 2006, men dersom en ser enhetens totale inntekter under ett er kr ,-, et realistisk tall. 6

7 Det igangsettes ingen spesielle tiltak pr. dato på grunnlag av den foreliggende situasjon. En gjør allikevel oppmerksom på at enheten, som den første i Nord-Trøndelag, skal over til det nye skatteregnskapet i løpet av inneværende år, noe som vil måtte medføre enkelte merutgifter, men at dette skal kunne dekkes innenfor egne inntektsrammer. Enheten forventes å gå i balanse ved årets slutt ,5 2,8 19,4 21, ,6 Sykefraværet i 3 og 4 kvartal 2005 hadde en helt spesiell sammenheng. Innenfor en bemanning på 8,3 årsverk, slår en 100% sykmelding over en periode veldig sterkt ut i fraværsprosenten. Finner ingen grunn til spesielle tiltak med dette fraværet. 3.5 Landbruk. Økonomi. Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Landbruksenheten har et samlet forbruk pr. 31. mars på 33 prosent. Lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet er økt fra 2,8 prosent i 1. kvartal 2005 til 4,7 prosent i 1. kvartal Utgifter pr. utgangen av 1. kvartal er større enn budsjettert. Dette skyldes overforbruk av lønn og innkjøp av databasesystem for naturregistreringer. Pga. en svangerskapermisjon fra ca. 1.mai og ut året forventes en reduksjon på lønnsutgiftene etter som det ikke vil bli innleid vikar i permisjonstida. Inntektene for 1. kvartal er lavere enn budsjettert. Det skyldes at gebyrinntekter og andre betalingstjenester blir fakturert seinere på året. Det er en målsetting å holde budsjettrammen ved utgangen av året. Måloppnåelse. Målsettingen om å behandle lovpålagte oppgaver innen tidsfristen og foreta en god og effektiv kundebehandling opprettholdes. Ved utgangen av første kvartal er det innvilget flere store utbyggingssaker i samkommunen. Det forventes at vi opprettholder og kanskje øker vår markedsandel innen de viktigste produksjonene ,8 1,2 1,5 2, ,7 7

8 Sykefraværet har gått mye opp. Dette skyldes i hovedsak sykmelding i forbindelse med svangerskap. 3.6 Plan, byggesak og oppmåling. Økonomi Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Plan, byggesak og oppmålingsenheten har et lønnsforbruk pr. 31. mars på 25 prosent. Sykefraværet er økt fra 1,7 prosent i 1. kvartal 2005 til 5,4 prosent i 1. kvartal Utgifter er holdt på et minimum i 1. kvartal, dvs anskaffelser til drift er utsatt og vil komme senere i budsjettåret. Pålagt overtid er ikke benyttet. Forbruk av lønn er som forventet litt lavere enn budsjettert på grunn av vakanse i en stilling i 1. kvartal. Inntektene i 1. kvartal er noe over det periodiserte beløpet i budsjettet. Det er to hovedgrunner til dette, nemlig noe etterslep i inntekter fra siste del av 2005 og høyere aktivitet enn forventet i bygge- og anleggsbransjen i 1. kvartal 06. Dette gir positivt utslag på sum gebyrinntekter. Det er usikkert om enheten vil makte å løse de lovpålagt arbeidsoppgavene i år. Saksmengden og kompleksiteten i mange saker øker og i flere tilfeller er det vanskelig å holde lovpålagte tidsfrister. Bruk av enhetens resurser er rettet inn mot saksbehandling for å overholde lovpålagte frister. Plan- og utredningsarbeid har vært lavt prioritert i 1. kvartal. Det er en målsetting å holde budsjettrammen ved utgangen av året. Måloppnåelse. Enheten sliter med å holde lovpålagte frister i plan- og byggesaksbehandlingen. Videre er det stort press innenfor oppmåling. For tiden er det svært mange kart- og delingssaker og i tillegg legges det ned et betydelig egeninnsats i konstruksjon av nye kart. Planarbeid i egen regi blir fortsatt nedprioritert ,7 2,2 1,4 0, ,4 Sykefraværet har gått betydelig opp. Dette er et faresignal og kan knyttes til det presset som enheten er utsatt for i form av sterk økning i antall saker. 8

9 3.7 Barn og familie. Økonomi Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Barn og familieenheten har et samlet forbruk pr. 31. mars på 26 prosent. Lønnsforbruket er på 26 prosent. Sykefraværet er redusert fra 6,3 prosent i 1. kvartal 2005 til 5,2 prosent i 1. kvartal Barneverntjenesten Det ligger an til et underskudd på Dette gjelder primært utgifter påløpt i 2005 som er belastet regnskapet i Det blir en ny økning i plasseringer utenfor hjemmet utover året, og det totale antall barnevernssaker har steget. Presset på barnevernet er svært stort, og et underskudd på kr er en nøktern vurdering, og det er allerede lagt inn de innsparinger som er mulige og forsvarlige ut fra saksmengde og arbeidspress. Underskuddet gjelder plasseringer utenfor hjemmet. Det er vanskelig å angi en presis prognose for BV-tjenesten så tidlig på året, ettersom kostnadene vil svinge med antall saker. Tallene i denne rapporten baserer seg på den situasjon vi har per dato. For de andre områdene innen enheten forventes det at budsjettet vil holde. Det er ikke realistisk å forvente innsparing på avdeling barnevern (BV), ettersom dette allerede er grundig gjennomgått og vurdert. Avdeling BV ble for øvrig i budsjettvedtaket for 2006 pålagt en innsparing på Ytterligere innsparingstiltak vil derfor måtte tas innenfor administrasjon, helsestasjon og PPT. Dette vil ikke være mulig uten å nedbemanne, noe som i sin tur vil gå ut over tjenestetilbudet. Innen administrasjon lønnes enhetsleder og 1,8 årsverk som sekretær. Administrasjonen server fagtjenestene direkte. PPT er i budsjett for 2006 pålagt en innsparing på , mens helsestasjon etter vedtak i Samkommunestyret den ble skjermet for innsparingstiltak. Etter enhetsleders vurdering vil det ikke være mulig å ta inn kroner i løpet av året, uten oppsigelser, med det resultat at tjenestetilbudet blir sterkt rammet. Måloppnåelse. Det er ikke utarbeidet styringskort for enheten per dato. Årsaken er at vi er inne i en omfattende midtveisevaluering av ISK. Mål for fagtjenestene vil i stor grad være de samme som for 2005, mens enhetens strategiske mål vil avhenge av framtidig tilknytning til ISK. Enhetens tjenester har stor etterspørsel, og vårt overordnede mål er å gi hjelp, råd og støtte til så mange som mulig. Innsparinger har ført til ventelister, spesielt innenfor PPT, samtidig som at vi opplever misnøye for manglende oppfølging og hjelp. Krav til kompetanse, kvalitet og omstilling krever interne prosesser som binder opp tid, og utfordringen er å balansere mellom å være nok ute og å bruke tid på intern kvalitetsutvikling. 9

10 2005 6,3 8,2 6,5 4, ,2 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har utarbeidet HMS-plan for Medarbeidersamtaler for alle ansatte. Særskilt oppfølging av langtidssykmeldte. Trivselstiltak på avdelingene og fellestiltak noen ganger per år. Fornying av kontorinventar og utstyr i samarbeid med IHMS. Den viktigste faktoren for å unngå sykefravær er å sikre en forsvarlig bemanning i forhold til arbeidspresset. Krav om innsparing, økende forventninger og klager fra brukere er det som stresser personalet mest. Vi møter barn og familier i en sårbar situasjon, og det er fare for at personalet overkompenserer for manglende ressurser ved å slite seg ut. Her har faglederne et særlig ansvar for å motvirke en slik situasjon. 3.8 Helse og rehabilitering. 1. Økonomi Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Helse og rehabiliteringsenheten har et samlet forbruk pr. 31. mars på 28 prosent. Lønnsforbruket er på 25 prosent. Sykefraværet er økt fra 4,0 prosent i 1. kvartal 2005 til 8,5 prosent i 1. kvartal Korrigert for manglende psykiatritilskudd (Verdals andelen) og Statstilskudd til rusprosjektet, vil forbruket ligge på 25,2 %, dvs. bra i rute i forhold til periodisert budsjett Likevel vil en peke på tre ulike bekymringsområder i regnskapet så langt: Budsjettposter: 31.03: Budsjett: Prosent: - Opphold i rusinstitusjon: kr kr 70 % - Kjøp av tjenester fra private (grønn omsorg): kr kr 42 % - Lønn faste stillinger fysio/ ergoterapi: kr kr 30 % Disse områdene ligger an til overskridelser ved årets slutt, dersom tiltak ikke settes inn. Det må nevnes at overforbruket på posten lønn faste stillinger, fysio- ergoterapitjenesten, skyldes at budsjetterte vakanser for Helse-rehab er lagt inn her med kr. Dette overforbruket må kunne ses i sammenheng med vakante stillinger på andre ansvarsområder, blant annet kommunelege I-stillingen som står for tiden står vakant. Det må også nevnes at Sosialtjenesten (Levanger) ligger godt an i forhold til budsjett etter 10

11 1. kvartal 2006, med et samlet nettoforbruk på 25,2 %.. Enheten har fått tilført ca. 1. mill til legevaktstjenesten. Felles legevakt etableres uti fra at det ikke skal gi økte utgifter til ISK ut over den bevilgede ekstra millionen. Vi har også som mål at hele kostnadsbildet når det gjelder kommunens kostnader opp mot fastlegene skal gjennomgås og kvalitetssikres opp mot budsjett og regnskap for Opphold i rusinstitusjon Her har vi i budsjettet redusert med kr ,- fra i fjor med bakgrunn i det forestående arbeidet opp mot Helseforetaket som nevnt nedenfor. Det er nedsatt et KS-utvalg som skal se på dette. Enhetsleder deltar i dette arbeidet om revidering av samarbeidsavtaler på feltet. Dersom det ikke kommer endringer i utgiftsfordelingen med Helseforetaket, vil en her får et merforbruk ved årets slutt på kr. Grønn omsorg (Inn på tunet): Tiltaket opp mot Inn på tunet -gårdene: -Her har vi gått igjennom avtalene og kommet med et nytt tilbud. I tillegg er det i Verdal tilleggbevilget kr ,- til tiltaket over øremerkede psykiatrimidler. Med utgangspunkt i forbruket etter 1. kvartal 2006, vil en på denne posten kunne får et merforbruk på kroner. Her er det satt i gang et arbeid med å redusere tilbudet til Grønn omsorg (Inn på tunet), med sikte på å komme ned på budsjettramma for Alternativt vil være å legge fram en sak til Samkommunestyret etter 1. halvår 2006, hvor man ber om en tilleggsbevilgning for å opprettholde dagens aktivitet. Dette begrunnes med at vi ser at behovet for disse tjenestene er økende og vi har fra ledelsen et inntrykk av at det politiske miljøet ønsker en videre satsing på dette tiltaket. Sosialtjenesten (Levanger): Sosialtjenesten ligger samlet på 25 % etter 1. kvartal 2006, korrigert for en del sikre inntekter på refusjon bostøtte og refusjoner fra trygdeetaten. Budsjettkapitlet Økonomisk sosialhjelp ligger med et overforbruk på kr, mens mottak sosialtjenesten ligger med et underforbruk på kr etter 1.kvartal Forbruket på sosialtjenesten totalt ligger dermed i rute etter 1. kvartal 2006, men situasjonen følges nøye fra måned til måned. Måloppnåelse. Totalt pr er helse- rehab- enhetens regnskap i balanse. Lønnspostene totalt er i balanse. Prognosen for året med en innbakt vakanse på kr ,- ser ut til å holde. Dette har som konsekvens at stillingen som prosesskoordinator og stillingen som kommunelege står vakante. Spesielt kommunelege1-stillingen gir store ringvirkninger. Enheten er lovt hjelp til å løse praktiske oppgaver innen feltet, men dette er ikke kommet i gang i 1. kvartal. Vakanse i prosesskoordinatorstillingen har som konsekvens at en god del av planarbeid og utviklingsarbeid som enheten er involvert i ekstern eller internt stopper opp da vi må prioritere produksjon av brukerrettede tjenester. NAV- prosjektet er det som har blitt prioritert i 1. kvartal ,0 5,8 3,6 5, ,5 11

12 Fraværsstatistikken viser en øking på 4,5 % fra 1. kvartal Dette er klart bekymringsfullt og det betyr at vi med de reduserte lønnsrammene må innse at fokus på tjenesteproduksjon gir mindre ressurser til oppfølgings/tiltaksrettet arbeid. Tilgjengelighet i form av lengre saksbehandling og dårligere kontinuitet gjør at kvaliteten på tjenestene totalt synker. Ved fravær blant saksbehandlere flyttes oppgaver over til andre og videre til koordinatorene som får mindre tid til koordineringsoppgaver. Dette medfører at kontrollspennet på å kvalitetssikre tjenesteproduksjonen er for stort pr. dato. Tiltak for å redusere sykefraværet: Med det som er sagt over har vi et arbeid på gang hvor vi går igjennom alle vakanser og midlertidige ledige stillinger for å sikre at kompetansen settes i mot brukerrettede tjenester. Vi har satt i gang følgende tiltak opp i mot de ansatte. Mini KID kurs for ansatte Studietur i slutten av uke 17/2006. Temadag Vi har gjort et arbeid opp mot å skaffe vikarer slik at de viktigste områdene dekkes opp. Dette betyr at vi kan gå ferien i møte med optimisme 3.9 Dokumentsenteret. Økonomi Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Dokumentsenteret har et samlet forbruk pr. 31. mars på 23 prosent. Lønnsforbruket er på 27 prosent. Sykefraværet er på 9,2 prosent i 1. kvartal Usikkerheten i budsjettet er kontormateriell og kopipapir, da det ikke finnes sammenligningsstall fra tidligere år. Måloppnåelse. Etter drift i ¾ år med ny bemanning i ISK, ser vi at det meste av ressursene går med til daglig drift. Utarbeidelse av felles rutiner for kommunene har vært vanskelig å prioritere. Økende krav til innsyn fra media har også beslaglagt ressursene i større grad en tidligere. Målet med å få postjournal på nett har tatt lengre tid en opprinnelig planlagt. Arbeidet med å bistå resten av organisasjonene i oppstart av nytt sak/arkivsystem har også krevd opplæringsressurser. Enheten har imidlertid satt i drift Intranettet og dette er nå under stadig utvikling. Noe som vil føre til fortgang på prosessene med å få på plass felles skjemaer og rutiner i organisasjonene ,0 15, ,2 12

13 Enheten har hatt høyt sykefravær siden oppstarten av enheten i august, den har gått noe ned, men fremdeles er 0,5 årsverk fast ute i sykemelding, i og med få årsverk ved enheten blir prosentandelen høy. Medarbeidersamtaler med de sykemeldte i samarbeid med tillitsvalgte og IHMS. I tillegg planlegges å sette i gang et arbeidsmiljøprosjekt i etterkant av ansattundersøkelse Servicekontoret. Økonomi. Nettoresultat Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Servicekontoret har et samlet forbruk pr. 31. mars på 24 prosent. Lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet er 6,9 prosent i 1. kvartal Avvik på lønnsbudsjettet, servicekontoret har leid ut en ansatt til økonomienheten i jan-mai måned, økonomienheten refunderer lønnsutgifter tilbake til servicekontoret. Største usikkerhet i budsjettet for servicekontoret er portoutgifter, vanskelig å forutsi når vi ikke har noen direkte sammenlignbare tall fra tidligere år. Måloppnåelse. 1. Servicekontoret vil ha kontinuerlig fokus på utvikling gjennom å inngå samarbeidsavtaler mellom servicekontorene og enhetene i ISK og de øvrige enhetene i morkommunene. Servicekontoret er godt i gang med å skrive samarbeidsavtaler med ISK-enhetene, 5 av 9 avtaler er underskrevet. Formaliserte avtaler bidrar til et mer forpliktende samarbeid og kompetanseheving av kundebehandlerne i servicekontoret, som igjen fører til bedre kvalitet av tjenester og god service til våre brukere. 2. Servicekontoret vil gjennom tett samarbeid tilby like tjenester av samme servicegrad overfor innbyggerne i Verdal og Levanger kommune. Servicekontorene tilbyr i dag ulike tjenester først og fremst overfor brukere av sosialtjenesten, på grunn av ulik organisering av enheten i Verdal og Levanger kommune. Servicekontoret i Levanger har en stor andel av henvendelser fra sosialtjenesten, ved omorganisering av førstelinjetjenesten for sosialtjenesten vil det frigjøres mer tid for kundebehandlerne i servicekontoret til å utføre tjenester på vegne av andre enheter. Servicekontoret i Verdal har begrenset oppgaver som uføres for sosialtjenesten, her videreføres tjenesten videre direkte til saksbehandlere i Arbeid og Velferd. Etablering av framtidig NAV (Ny Arbeids og Velferdsforvaltning) vil i løpet av påvirke organisering av sosialtjenesten, gjennom lik organisering av sosialtjenesten vil servicekontoret i Verdal og Levanger kunne tilby mer like tjenester overfor brukerne. 3. Være omstillingsdyktig og møte de utfordringer som kommer ved etablering av Nye Arbeids og Velferdsetaten. Servicekontoret har selv vært pådrivere for å være med på forberedelser og planlegging av NAV. Gjennom involvering i prosjektarbeid i forbindelse med etablering av NAV, kan 13

14 servicekontoret som en samlet serviceenhet kunne påvirke og dele ulike erfaringer og møte de utfordringer som kommer for det framtidige servicekontoret ,8 3, ,9 Fortsatt lavt sykefravær, ingen sykmeldte kun registrert enkeltdager/egenmeldingsdager. 14