Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Transkript

1 Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store kommuner med 12 km mellom kommunesentra, innb. i Levanger og innb. i Verdal 1

2 Bakgrunn Kommunestruktur fra 1964 Betydelige behov for innsparinger samtidig som kompetanse og tjenester måtte styrkes Bondevik II ( ) ønsket mer omfattende kommunalt samarbeid og sammenslåinger Frosta, Levanger og Verdal satte i gang arbeidet med å utvide samarbeidet i 2001 Høsten 2002 ble samkommune lansert Våren 2004 kom Innherred samkommune i drift Fra etableringsfasen i 2003 til juni 2007 ble forsøket evaluert av NTF/TFoU Mål og problemstillinger Øke kunnskapen om hvordan den politiske løsningen i en samkommune fungerer som organisasjonsform i kommunesektoren belyse i hvilken grad forsøket ser ut til å nå sentrale mål innen: økonomi og tjenesteyting regional utvikling demokrati gi innspill til forbedringer i ISK 2

3 Ansvar og oppgaver i ISK næringsutvikling og regional utvikling Hadde næringsutviklingsselskap Forsøk på felles opptreden i regionale spørsmål resultatenheter: Økonomi, Organisasjon (lønn/personal) og IKT fra Skatteoppkrever/Kemner fra Landbruk og naturforvaltning fra Plan, byggesak, oppmåling og miljø fra Helse og rehabilitering (helsetjeneste unntatt institusjons- og hjemmebasert), Barn og familie (barnevern, PPT, helsestasjon), Servicekontor og Dokumentsenter (sak/arkivtjenester) fra Organisering i ISK Sam kom m unestyre Kontrollutvalg Ordfører Adm inistrasjonssjef (rådm annsfunksjon) B a rn o g f am ilie Dokum entsenter Helse og re h ab ilite rin g Landbruk/ naturfo rvaltning Organisasjon (løn n/p ersonal) Plan/byggesak/ o ppm åling /m iljø IKT Servicekontor Kemner Økonomi 3

4 Organisering i ISK ISK1 fra samkommunestyret med 9 indirekte valgte folkevalgte fra Levanger og Verdal kommunestyre Ledes av ordfører og rådmann fra Levanger eller Verdal i toårsperioder Enhetsledere og relativt flat struktur under disse Ingen egne ansatte i første forsøksperiode Samlokalisering (unntak SK, BaFa og HeRe) ISK2 fra Videreføring ISK1 og arbeid mot mer langsiktig samarbeid ISK3 fra ? Forslag om nye områder og arbeidsgiveransvar Etablering av samkommunen Forstudie samarbeid Verdal, Levanger og Frosta 2001 Ledelsen i Levanger og Verdal fikk samkommunen til bli et omfattende forsøk Frosta trakk seg fra forsøket pga. for omfattende forsøk, frykt for sentralisering og lite politisk kontroll Verdal fikk større makt i samkommunestyre og flere arbeidsplasser enn folketallet tilsier Berørte ansatte rapporterte om svak medvirkning og arbeidsmiljøproblemer Enhetsledere fikk store utfordringer knyttet til å kjøre vanlig drift og omstilling samtidig uten ekstra ressurser Denne type utfordringer er vanlig ved slike omstillingsprosesser og det går seg stort sett til.. 4

5 Endring i arbeidsmiljøet i BaFa og LN LN/PB LN/PB LN/PB BaFa BaFa Mye dårligere (0 2) Litt dårligere (3 4) Uendret (5) Bedre (6 10) Enheten Barn og Familie 50 årsverk i 2004 og sterke fagmiljø Inn i ISK med felles ledelse og med sterk motstand mot ISK blant ansatte Fikk trolig urealistiske budsjetter, krav om samlokalisering og problemer med samhandling k-styre og oppvekst Kom ikke på rett spor og hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes i ISK Samkommunestyret brukte sin makt til å legge ned forsøket med Barn og Familie i ISK 5

6 Helse og Rehabilitering samf.medisin, ergo/fysioterapi, rus/psykiatri og sosialtjeneste kun for Levanger 69 årsverk og sterke fagmiljø Fikk urealistiske budsjetter og problemer med samhandling k-styre og enheter i morkommuner Jobbet bra, bl.a. med legetjeneste og legevakt Hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes på andre felt i ISK men ledelsesressursene ble kuttet NAV-pilot på Verdal skapte utfordringer i 2006 Skjevhetene skapte problemer og enheten ble ført ut av ISK i 2006 Tjenestekvalitet (1) 6

7 Tjenestekvalitet (2) Gjenværende enheter i ISK viser gode resultater Forbedring i følge flertallet av de ansatte i enhetene og ledere i morkommunene Bedre kompetanse og mer likhet i tjenestetilbud Lite misnøye fra innbyggere/næringsliv g Man har gjennomført utviklingsoppgaver og løftet tjenestekvaliteten samtidig Økonomi Årlige politiske merkostnader er 1 mill. kr pr år ISK har ført til effektivisering på flere mill. kr pr år Reelle kutt i budsjetter og vikarstopp fra dag 1 årlig besparelse på 7-8 årsverk og 3-4 mill. kr ISK besparelser og bedre tjenester andre enheter ISK har ført til betydelige kostnader med forprosjekt og det å sette i gang ISK Ca 15 millioner i ressursbruk, 7 millioner i tilskudd Nåverdien av effektivisering er betydelig større enn kostnadene for ISK så vel som samfunnet 4 mill. i nettogevinst pr år har nåverdi på 50 mill. kr Sannsynligvis større besparelser på sikt 7

8 Økonomi Regional utvikling ISK er blitt en aktør innen regional utvikling det utvikles bånd og nettverk gjennom ISK hadde felles næringsutviklingsselskap ofte felles opptreden i regionalpolitiske saker ansatte/ledere mener man har lyktes i noen grad Utfordringene ligger i: Samordnende planer og handling for næring og samfunn i begge kommuner Videreutvikle næringssatsing og skape vekst i begge kommuner Opptre enda mer enhetlig som en kommune 8

9 Demokrati og ISK som politisk arena Gir mulighet til å holde politisk kontroll interkommunal virksomhet Samkommunestyret har få politisk viktige saker til løpende behandling men er i beredskap Viktig sosialiseringsarena for å styrke bånd mellom Levanger og Verdal Samkommunen kunne vært promotert mer i offentligheten Demokrati Samkommune kan være fremmedgjørende men totalt sett lite sannsynlig at ISK påvirker den politiske interessen i Levanger og Verdal Tvetydig når det gjelder direkte kontakt borger og kommune Større avstand men gode servicekontor og få problemer Demokratiet styrkes med stor politisk kontroll i samkommune frigjør ressurser som politikerne kan disponere (ift trad.org) Mer løpende politisk kontroll enn i IKS eller k-sammenslåing Skaper mer helhetstenkende politikere enn i vertskommune gjør samarbeidet mer dynamisk og omfattende enn ellers? Bør ha flere grensekryssende løpende saker enn hittil i forsøket fordi dette engasjerer og kan gi felles gevinster: felles kommuneplan kom i 2008 felles næringssatsing bør bli sterkere 9

10 Konklusjoner (1) Samkommune er velegnet i Levanger og Verdal ISK har gitt god politisk styring av et forpliktende samarbeid på mange områder ISK har oppnådd store besparelser, økt kompetanse og bedre tjenester på en rekke områder Har lyktes godt med interne tjenester (som ventet) og Landbruk/natur og Plan/byggesak Korte avstander og samlokalisering har her bidratt ISK fikk ikke taket på hvordan store og komplekse enheter som BaFa og HeRe skulle håndteres i ISK Disse hadde sterke fagmiljø i mer Er bedre rustet til å utvikle kommunene gjennom felles kommuneplan og mer regional samarbeid. Konklusjoner (2) Samkommune kan være egnet for andre kommuner Kan utvikle omfattende samarbeid under politisk kontroll også ved jevnstore kommuner uten klar senterstruktur Avstander kan her annet innhold og adm. organisering enn ISK Ulik størrelse på kommuner og mer enn to kommuner kan gi annen politisk organisering enn ISK Kan møte på andre utfordringer som: Samordning og samarbeid morkommune-samkommune Informasjon til innbyggere, næringsliv og ansatte Manglende lovregulering og litt uklar forsøksstatus Videre samkommuneforsøk Bør ha flere oppgaver og følges videre spesielt om man også kan sammenligne med andre forsøk 10

11 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 11