Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014

Transkript

1 Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014 Tilstede: Landslaget for dølahest, Landslaget for nordlandshest/lyngshest, Norges Fjordhestlag, Norsk Ponniavlsforening, Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyklub, Norsk Varmblod, Norsk Islandshestforening, Norsk Oldenburgerforening, Norsk Forening for Gypsy Cob, Norsk Pintoforening, Norsk Araberhestforening, Norsk Araberhestforenings Shagyaavdeling og Norsk Lipizzanerforening, representanter fra avlsrådet ved Norsk Hestesenter (NHS) og administrasjonen ved NHS. Innledningsvis redegjorde direktør ved NHS, Vegard Thune kort om brevet fra Landbruks- og Matdepartementet der det ble informert om at kåringssystemet ikke lenger skal være en del av det nasjonale regelverket og således ikke et offentlig anliggende. Han oppsummerte også kort fra møtet mellom LMD, Mattilsynet og NHS der rolleavklaring mellom NHS og Mattilsynet var hovedtema, ikke forskriften som sådan, men konsekvensen av at kåringsbestemmelsene bortfaller. Mattilsynet er tilsynsmyndighet i forhold til forskriften, og godkjenner avlsorganisasjoner. For å bli godkjent avlsorganisasjon, må det foreligge en godkjent avlsplan. Avlsplaner skal vurderes rent faglig og denne kvalitetssikringen skal fortsatt foretas av NHS, på oppdrag fra Mattilsynet. Forskriftsendringene vil også medføre endringer av annen art, blant annet økonomiske. Myndighetene har fortsatt et særskilt ansvar for de nasjonale rasene (dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og kaldblods traver). Professor Odd Vangen, NMBU, innledet under tema: «Konsekvenser av at staten gir slipp og organisasjonene får mer ansvar for avlsarbeidet» Odd Vangen har sett avlsarbeidet på hest i Norge fra flere sider, både som engasjert i forhold til etableringen av avlsplanene, hestefaglig engasjert og som fast medlem i klagenemnda for kåringsavgjørelser for alle raser. Avlsplanene for den enkelte rase er det viktigste redskapet å forholde seg til for avlsorganisasjonene framover også. Dette sikrer langsiktigheten i avlsarbeidet. Ved første øyekast. «Bekymring» «hurra» «avventende» - er tre stikkord for organisasjonenes reaksjoner. Det vil være rimelig å anta at bortfallet av kåringsbestemmelsene i forskriften vil bli håndtert forskjellig av de ulike avlsorganisasjonene: Noen vil fortsette med sine nåværende kåringskrav og systemer, i egen regi. Noen vil kanskje kvitte seg med kåringsreglene for sin rase, fordi de tilhører internasjonalt sterke raseorganisasjoner uten kåringssystem (eks. engelsk fullblod, araberhest etc). Flere vil være i villrede hva skal vi gjøre? Har vi ressurser til å gjøre dette på egen hånd? Slipper vi alt fri? Vi i Norge har et spesielt ansvar for de 4 nasjonale rasene (dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og kaldblods hest), der forvaltning av genressursene er en viktig faktor. Hvordan håndterer vi det? (Forpliktet gjennom internasjonal avtale om bevaring av genressurser)

2 Avlsorganisasjonenes rolle Direkte ansvar for eget avlsarbeid for sin rase med Mattilsynet som overordna organ Avlsplanene blir fortsatt styrende for avlsarbeidet. Mattilsynet vil bruke NHS til «kvalitetskontroll» av avlsplanene Avlsarbeid må skje i tråd med europeiske retningslinjer for avlsorg. Avlsorg kan sette bort «performance testing and genetic evaluation» til andre institusjoner. (f.eks utstillinger og bruksprøver) Avlsorganisasjonene kan gjennomføre kåring omtrent som før hvis de vil. Hvilke avlstiltak snakker vi om Registrering og føring i stambok Utstillinger kan fortsette som før hvis org. vil det og de vil be NHS om å utføre dette for dem. Bruksprøver/kåringer. Noen org har allerede egne arrangement som NHS de siste år bare har vært «formalarrangører for», andre org. er altfor små til å klare disse arrangementene alene. Hva vil de be NHS om hjelp til? Hva vil de slå seg sammen om å gjøre i fellesskap selv? NHS blir på tilbydersida. Avlsverdiberegninger, BLUP-indekser, prestasjoner og EKSTERIØR. I de fleste land satt bort til universitet, forskningsgrupper, eller enkeltfirmaer med tilstrekkelig avlsfaglig kompetanse. Eller til andre profesjonelle husdyravlsorganisasjoner. Innavls- og slektskapsberegninger, balansegang her for å bevare den genetiske variasjonen. Balanse mellom seleksjon og genetisk variasjon. Har internasjonaliseringen noe med norsk hesteavl å gjøre? Noen av de norske hesterasene er internasjonale (vi er opphavsland det gir plikter og rettigheter) Noen internasjonale raser styres fra andre land (opphavsland) og vi gjør en del tilpasninger for disse. Noen internasjonale raser har norske søsterraser vil disse bare samarbeide eller konkurrere? (dansk varmblod i Norge) Import av mange nye raser «stjeler» ressurser i avlsarbeidet, både ressursmessig og populasjonsstørrelsesmessig. DET BLIR STØRRE KONKURRANSE OGSÅ I HESTEAVLEN FORDI GENETIKK OG AVL ER «BIG BUSINESS» INTERNASJONALT. Avlsplanene Minst like viktige som før hvordan skal revisjonen av disse skje i praksis før nyttår..? Skal inneholde element av bærekraft, robusthet og forvaltning av genetisk bredde Innenfor husdyrsektoren for øvrig er det Norsk Genressurssenter som er delegert ansvar fra LMD for å ha oversikt over status for avlsorganisasjonene (Genressurskonseptet). Annen modell på hest? I alle fall for 3 av de 4 nasjonale hesterasene er genressursbevaring et viktig felt (truede raser). Og hva mangler norsk hesteavl fortsatt fra avlsteorien? Optimalisering av avlen, balanse mellom genetisk forbedring og opprettholdelse av genetisk variasjon. Balanse mellom bruk av unge hingster med usikker info og eldre med sikker info. Større grad av operasjonalisering av avlsplanene

3 Løpende beregninger av avlsverdier for å foreta korrekt seleksjon av hester, også for eksteriør. Korrekt bruk av info om slektninger og bruk av slektskapsmatriser. Premieringssystem som bruker all informasjon ved rangering og premiering av hester, ikke kvantifisering av tallresultater fra eksteriørbedømmelser og bruksprøver. Utfordringer nå Avlsplanene gjelder fortsatt også til neste år, hvis de ikke blir endret i løpet av vinteren. Økt fokus på de nasjonale rasene og forvaltningen av disse. Travet, galoppen og NV klarer seg nok alene i alle fall nesten? Men alle hobbyrasene? Avlsutvalgene i alle rasene besitter ikke nok fagkompetanse til å drive avl faren er at hesteavlen blir som hundeavl Ressurser nasjonale raser NHS bruker 1,1 mill kr til avlsstimulerende midler årlig. 60% går til de nasjonale rasene. De to andre nasjonale sentra mottar ca 1.4 mill kr hver i driftsstøtte dette går selvsagt til mye annet enn avl også I 2014 fikk NHS kr til nettbasert registrering av resultater (utstillinger og etablering av slektskapsdatabase). Det er i flere år gitt midler til stimulerings- og avlstiltak for de norske rasene DETTE ER ET GODT UTGANGSPUNKT FOR Å DRIVE ET GODT BEVARINGS- OG AVLSARBEID FOR DE TRE NASJONALE RASENE. Muligheter La oss se på den ny situasjonen som muligheter Ikke kast kollektivt avlsarbeid på båten framtida krever mer profesjonalitet i hesteavlen. Bruk tid nok til gode samarbeidsløsninger. Kun noen få av de norske avlsorganisasjonene kan klare seg på egen hånd. Ikke undervurder behovet for avls- og veterinærfaglig kompetanse. Spørsmål/kommentarer fra salen: Hvem har det overordnede ansvar for avlsplanene nå? Avlsorganisasjonene, men Mattilsynet som godkjenner avlsorg og implisitt avlsplanene. De kvalitetssikres faglig ved Norsk Hestesenter. Viktig å få inn moment om hvilke styringsverktøy man bruker for å drive avlen i tida framover. Kommentar fra de nasjonale rasene: Sterkt uenige i at avlsmidlene vil være nok til å ivareta de tre nasjonale rasene, slik Odd Vangen refererte. Handlingsplanen er et godt dokument som er utarbeidet, men det hjelper lite med fagre ord så lenge det ikke følger penger med. Det er viktig for oss nå å peke på overfor LMD at det trengs ressurser for å bevare disse rasene. Vangen korrigerte til at det er et godt utgangspunkt, men ikke nok midler til å ivareta.

4 Hvordan gjør de det i Sverige og Danmark, kort info ved Tore Kvam, NHS Både i Sverige og Danmark har de en fellesorganisasjon som de fleste avlsorganisasjonene står bak. Nedenfor er det gjort en sammenligning av systemene opp mot norsk løsning. Sverige Danmark Norge Ca hester Ca hester Ca hester Svenska Hästavelsforbundet Videncenteret forr.omr NHS (SH) Heste Oppgaver: - Passutstedelse - Stambokføring - Sekretariat - Serviceavtaler - Utstillingsarrangør - Jobbe for hesteavlens fremme på vegne av medl.org. - Faglige utvalg/råd - Klagenemnd for sine raser - Representerer i flere politiske organ Oppgaver: - Passutstedelse - Stambokføring - Sekretariat - Serviceavtaler - Utstillingsarrangør - Jobbe for hesteavlens fremme på vegne av medl.org. - Faglige utvalg/råd - Klagenemnd for sine raser - Representerer i flere politiske organ - Rådgivningsfunksjon - Pressekontakt, EU, ministerier - Dommerutdanning Oppgaver - Passutstedelse - Stambokføring - Arrangerer kåringer for hingster (fram til ) - Utstillingsarrangør - Godkjenner avlsplaner (endret til forvaltningsstøttefunksjon fra ) - Rådgivere for avlsorg og hesteeiere - Sekretariat Landslaget for Dølahest - Klagesaksbehandling - Kontakt med forskningsmiljøene - Informasjonsarbeid - Dommerutdanning Organisasjonenes presentasjoner (ca 5 min pr org) Hver avlsorganisasjon var bedt om å lage en kort presentasjon basert på følgende tre spørsmål: Kårings-/Utstillingssystem hvilke tanker gjør dere for deres rase framover? Fellesskapsordning er dette ønskelig, og i så fall innen hvilke områder av hesteavlen? Andre viktige momenter for deres rase spesielt, eller for hestefelleskapet? Norsk Ponniavlsforening v/live Enerhaugen 15 raser, welsh partbred 12,5 % welsh. Alltid ført egen stambok siden stiftelse Plikter å følge hver rasemoderstambok sine kriterier. NPA ønsker et fokus på helse og det veterinærfaglige pr rase. God kompetanse på å arrangere utstilling/show og har gjort dette siden tidlig på 80-tallet. Ønsker hingstekåring vår og høst for å oppnå best mulig seleksjon, i egen regi. Avlegge bruksprøver på forhånd, veterinærsjekk på forhånd hos NPA-godkjente vet. Premieringssystem som i dag. Hingster som er lisensiert fra andre land må vise til bekreftet lisens og kopi av DNA analyse ved søknad om lisens i Norge.

5 Fellesskapsordning Et lite hesteland som Norge har stor betydning av å ha et NHS som vår paraplyorganisasjon, et organ som ser de store linjene. Fremtidig serviceorgan hvor man kan finne fagkompetanse. Genetisk råd Veterinær medisinsk råd Dommerutdanning Terminlister for utstillinger et samlet organ for hele landet Avlsorganisasjonene må samarbeide! Klageorgan håndtere klager Norsk Varmblod v /Mette Hansson Ført egen stambok siden 2011, lokalisert på Ås først, nå i Bardu. Endringene gir avlsorg større spillerom til å bedrive avl i forhold til de utfordringer de står overfor. Kårings-/utstillingssystemet er godt etablert med hingstekåring på våren. Siden 2007 har NV i stor grad vært teknisk arrangør selv. Også regionale føll-, unghest- og hoppeutstillinger. Kåringssystemet vil bli videreført for hingstene, i organisasjonens egen regi. Klart behov for å videreføre de kvalitetskrav som ligger i godkjennelse av hingstene, for så vidt også på hoppesiden. Kanskje tiden er moden for obligatorisk hoppekåring. Dette er ganske vanlig i utlandet, så våre oppdrettere er nok klare for dette. Avlsutvalget i foreningen og kåringsnemnd for rasen har jobbet med å se på hva slags regelverk som skal på plass nå. Godkjenningsordninger for importsæd og ikke-viste hingster må det ses nærmere på. Avhengig av importsæd, men må også jobbe for å opprettholde hingstehold i Norge. Avprøvningssystem som fins i dag har en god mal. Må se hva andre store konkurrerende og/eller samarbeidende avlsforbund gjør. Kombinasjon av avl og politikk. Klageorgan, klagehåndtering - ingen innvendinger mot at NHS kan være et administrasjonsorgan her. Veterinærfaglig utvalg samarbeid absolutt interessant Dommerutdanning noe i egen regi, noe i samarbeid med NHS. De tre nasjonale hesterasene, fjordhest, nl-hest og dølahest v/janne Seilen og Ole-Johan Dyste To faktorer som er helt grunnleggende for at vi skal lykkes vi må stå sammen, og ha et sterkt Norsk Hestesenter, et sterkt Nord-Norsk Hestesenter og et sterkt Norsk Fjordhestsenter. Rio-konvensjonen forplikter norske myndigheter til å ivareta de særnorske rasene uavhengig av om kåring er hjemlet i forskrift eller ikke. Alle de tre rasene er på et kritisk nivå mht antall fødte føll pr år (alle under 200 pr år) Dramatisk nedgang i antall fødte føll. Kritisk nivå, alle raser bør ha min 200 fødte føll for at rasene ikke skal regnes som kritisk truet. Det er nødvendig med økonomisk støtte fra LMD for å kunne drive avlsarbeid og bevaring av de tre nasjonale rasene. Midler (både økonomisk og personell) til å gjennomføre kåringer, føre stambøker, utstede pass, utdanne og kvalitetssikre dommere etc. Det er behov for avlsfaglig kompetanse for å kunne beregne avlsverdier, drive prosjektarbeid. Ha egne sekretariat, ressurser til å videreføre samarbeid mellom org. Viktig å videreføre og utvikle utstillingene med større fokus på bruk.

6 Etablere brukergrensesnitt for dataregistreringer, og øke tilgjengeliggjøring av resultater fra utstillingene. Arbeid med internasjonalt register for fjordhest bør angå alle de tre rasene. Markedsføring og merkevarebygging er viktig framover. Videre jobbes det med ulike bruksarenaer, som Skeid, og Fokus Unghest. Viktig å styrke de nasjonale sentrene. Norsk Gypsy Cob forening v/marianne Ihlang Eksistert siden 2001, litt over 300 hester registrert i Norge Liten org i Norge, mange org rundt i Europa og flere moderstambøker å forholde seg. Ønsker at kåringssystemet skal opprettholdes som det er i regi av NHS. Største utfordringen er økonomiske begrensninger avhengig av å dele på kostnader. Ønsker å bruke NHS videre i forhold til kåring, typegodkjenning, utstillinger, dommerutdannning. Norsk Pintoforening v/jennifer Haagensen Samme problemstilling som Norsk Gypsy Cob forening. Vi er en liten organisasjon, som også ønsker, og er avhengig av å ha et videre samarbeid med NHS. DNT v/anders Järnerot Kbl traver samme system som fins pr i dag, kåring og avkomsvurdering. Vi har også en felles svensknorsk samarbeidsavtale for kaldblods traveren som fortsatt vil gjelde. Vbl traver kåringen vil endre form til en form for varedeklarasjon alle skal vises, ellers mister avkommene tilgang til visse løp, rettigheter til oppdretterpenger etc. Hingstekatalog blir et viktig dokument, der gode beskrivelser av hg skal kunne hjelpe hoppeeiere til å velge rett hg for sin hp. Bedekningstall falt med 19% siste året på vbl traver det er alvorlig. Ingen tanker om å endre samarbeid med NHS det fungerer kjempegodt. Samarbeidet omfatter avlsfaglig arbeid på flere måter, blant annet i forhold til avlsplan, avholdelse av kåring, avlsfaglige arrangement og på utdanningssida i forhold til travtrenerutdanninga. Andre momenter Samarbeid mellom alle raser i Norge: «Made in Norway» - hva om vi klarer å etablere dette?

7 Norsk Jockeyklub v/hans Petter Eriksen Ansvarlig for avl av engelsk fullblod i Norge. Produsere en hest med bedre prestasjoner enn sine forfedre. Ca 6o fullblodsføll i året. Import av føll, hester opprettholder det vi trenger. Norske hester har vunnet 85% av alle hovedløp i Skandinavia, norske hester best i Skandinavia. Kunstig seminasjon er forbudt. Dette gjør at vi må opprettholde en norsk hingstepark. Rammebetingelser er en utfordring, bruker ca 4 mill i året til løpspenger og oppdretterpenger til norskoppdrettede hester. Ønsker å fortsette kåringssystem som før, ta ut hingster med arvelige defekter som før, i samarbeid med NHS. NIHF v/torgeir Strøm Fører egen stambok i datasystemet Worldfengur, internasjonal stambokdatabase for islandshest. Vi ønsker å opprettholde det systemet vi har i dag, men har vi lov til det? Vi ønsker å opprettholde kåring forankret i den avlsplanen som ble vedtatt i vår. Ca isl.hester, ca ¼ del blir vist. Stort kvalitetsfokus blant norske avlere. Ønsker fortsatt å jobbe for en avl på friske hester uten defekter. Er låst til internasjonale utstillingsregler FIZO, som er likt i alle land. Bedømmelser legges inn i WF og er med og danner grunnlaget for BLUP. Ankeinstans ved kåringer bør gjøres utenfor eget miljø. Viktig at hesteavlen har en felles forankring/et fora for utveksling av erfaringer og diskutere felles problemer. Felles nettverk blant annet for å samle alle avlsplaner Felles kåringer? Dele på kostnader, plikter, eks. regionale arrangementer NAHF v/tommy Husebye Ulike oppfatninger i foreningen om det er fornuftig å ha en kåring for rasen i Norge eller ikke. Godt over halvparten av de føll som fødes i Norge er resultat av frossen sæd eller annen bruk av utenlandske hingster. Internasjonalt regelverk gjennom WAHO. Vi ønsker oss ideelt sett en kvalitetsvurdering av hg og hp ønsker å gå lenger enn vi har gjort til nå. Det arbeidet må gjøres av en forening framfor av den enkelte hesteeier. Danskene har innført en hingst og hoppevurdering sammen med sitt internasjonale show. Ser ikke for oss at norsk hesteavl skal foregå uten et sterkt NHS. Ser for oss at kåringene framover bør foregå i et større felleskap enn i dag. Kanskje de kalde og de varme hesterasene i hvert sine arrangement. «Hestefolk er hestefolk», moro å se andre raser enn sine egne. Større arrangement på tvers av raser, regionalt. Felles ankeinstans sterkt ønsket herfra også. Shagyaavd v/anne Stine Foldal Aam Opprettet i Registrerer og stambokfører sjøl. Fortsatt krav til avlsgodkj. av hingster og hopper. Behov for å støtte oss på de arrangementer som NHS har, ønsker at dette skal opprettholdes. Liten org, geografisk spredning.

8 Hensiktsmessig å ha det som før med kåringer, avhengig av å ha et samarbeid med flere, og gjerne som før med NHS. Klageorgan er et ønske herfra også. Felles kontaktpunkt viktig for hesteavlere på tvers av rase. Felles dommerutdanning Norsk Lipizzanerforening v Gudny Johansen Stiftet Internasjonal org. LIF, viktig å delta her for å påvirke avlen. Ønsker kåringen som i dag, men gjerne også på våre utstillinger der vi har hoppeeierne mer tilstede. Felleskåringer gjerne, men innimellom kunne ha en egen. Hoppeutstillinger, håper det kan videreføres det som er. Viktig at NHS er en paraplyorganisasjon, et kompetansesenter, som kan bli styrket i framtida. Ønsker at utenlandske hingster skal kunne brukes, men vi har sterkere helsekrav. Vi ønsker at vi fortsatt kan ha en form for helsesjekk av disse. Oppsummering: Alle organisasjonene ønsker en form for kåring for sin rase, enten i egen regi, eller i form av samarbeidsløsninger. Unntaket er for varmblods traver der det ønskes en form for «varedeklarasjon». Mange organisasjoner er små, uten store økonomiske ressurser. Dette er også begrensningen for NHS. Viktig å se muligheter sammen, snu seg til der kompetansen er. En kompetanse som alle trenger, er innen markedsføring. Bygge opp et kompetansemiljø rundt markedsføring for hesten. Vi trenger å skape et marked for den norske hesten, uavhengig av rase. Skolerte hester ønskes bevisstgjøre potensielle hesteeiere om å kjøpe norsk. Helse er et viktig aspekt som må vektlegges i avlsutvelgelsen. Alle organisasjonene ser behovet for et felles klagehåndteringsorgan, og et samarbeid knyttet til utdanning av dommere. Et stort flertall ønsker også fellesordninger knyttet til utstillingsarrangementene. Organisasjonene sender inn sine presentasjoner som basis for et referat, som sendes ut så snart som mulig etter møtet. Referent: Gina Onsrud Jensen NHS