Felles høringssvar endring av forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet

Transkript

1 Mattilsynet Felles postmottak Postboks Brumunddal 28. september 2016 Felles høringssvar endring av forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet Det vises til e-post av 15. august 2016 om høring av endring av forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. Mattilsynet sender på høring forslag til endring av forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (gebyrforskriften). Endringen består i at det opprettes gebyr for utstedelse av hestpass og idregistrering av hestedyr. har i egenskap av sin rolle som det øverste kompetansesenter på hest, med et overordnet ansvar for hesteavl i Norge, formulert en felles høringsuttalelse på vegne av alle passutstedende organisasjoner for hest. I tillegg står også avlsorganisasjonene for de nasjonale rasene dølahest (Landslaget for dølahest), fjordhest (Norges Fjordhestlag), nordlandshest/lyngshest (Landslaget for nordlandshest/lyngshest) og kaldblodstraver (Det Norske Travselskap) bak denne høringsuttalelsen. Mattilsynet oppgir i høringsbrevet at årsaken til den foreslåtte endringen av gebyrforskriften utløses av kravet om opprettelsen av et sentralt nasjonalt hesteregister som gis i hestepassforordningen. Denne forordningen gjennomføres i forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien og disse endringene er tidligere sendt på høring. Driftsutgiftene til dette registeret skal brukerfinansieres gjennom gebyr. Nedenfor redegjøres det for de innsigelser som de nevnte organisasjoner har gitt i forhold til det fremlagte endringsforslaget. Det vises i høringsteksten til at Mattilsynet mener at det nasjonale hesteregisteret vil ha stor nytteverdi for hestenæringen. Et samlet norsk hesteavlsmiljø er sterkt uenig i denne påstanden. Kravet om opprettelse av nasjonale hesteregister kom som en konsekvens av «hestekjøttskandalen» og har sin bakgrunn og begrunnelse i mattrygghet, noe Mattilsynet selv også viser til i sin informasjon. Hest er i dag dessverre ikke ansett som et kjøttproduserende dyr, og næringen som sådan ser ikke nytteverdien av dette registeret i denne sammenhengen. På lang sikt vil et hesteregister kunne føre til forbedret statistikk og informasjon om den norske hestebestanden, forutsatt at informasjon som anses vesentlig for næringen rapporteres inn (avstammingsinformasjon og rase). Mattilsynet legger opp til at det kun er en begrenset mengde informasjon som skal rapporteres inn, og med de minimumskravene som er satt vil dette ha begrenset nytteverdi både for organisasjonene, den enkelte hesteeier, myndigheter, politikere og samfunnet generelt. For hesteeierne og organisasjonene spesielt vil opprettelsen av et slikt register oppfattes kun som en ekstra utgiftspost. Med utgangspunkt i hensikten med et nasjonalt hesteregister og norske myndigheters forpliktelser, bør opprettelsen av et nasjonalt register dekkes av det offentlige, da brukerne i denne sammenhengen er norske forbrukere og IKKE norske hesteeiere. Vi er kjent med at Danmark og Sverige har valgt ulik drifts- og finansieringsmodell for sitt sentralt hesteregister, og de har også valgt ulike løsninger for både innrapportering og innsyn via web for avlsorganisasjonene og interessenter. I Sverige er det Jordbruksvärket som både drifter og finansierer det sentrale hesteregisteret, og informasjonen ligger åpent på deres nettside. Her kan alle søke opp hester innregistrert i Sverige vha. UELN, chipnr eller alternativ merking. Mattilsynet har tidligere bedt om tids- og kostnadsestimater knyttet til passutstedelse og registrering av identitetsopplysninger fra de enkelte passutstedende instanser. Dette er lagt til grunn for beregning av gebyr. I et felles møte med de passutstedende instanser 7.september, kommer det fram at kostnadene er kraftig underestimert fra de mindre organisasjonene da disse har en dugnadsbasert drift og ikke har beregnet de reelle kostnader ved en profesjonell virksomhet. I Forskrift om godkjente dyr av hestefamilien er ordlyden at hestepass

2 skal utstedes til selvkost. Standard gebyrsats er foreslått satt til kr 735 for utstedelse av hestepass (ekskl. DNAprøve og innleggelse av avstamning). Gebyrsatsen skal dekke godtgjørelsen til den enkelte passutstedende instans, samt administrasjonskostnader for Mattilsynet og finansiere sentralt hesteregister. Passutstedelse har til nå har vært belastet hesteeier med kr 1100 (NHS satser, inkl. DNA-prøve og innleggelse av avstamning, se vedlegg). Bare kostnader knyttet til materiell (inkl. mikrochip) og rekommandert utsending av pass for passutstedende instans vil utgjøre om lag 1/3 av foreslått gebyrsats. Gebyret som nå er foreslått vil ikke dekke organisasjonenes reelle utgifter. Videre er det også tatt utgangspunkt i dagens arbeids- og kostnadssituasjon. Fra 1.januar 2017 vil de nye passbestemmelsene blant annet medføre økte krav til sikkerhet i passene, endret rekkefølge i passene, samt noe endret innhold. Dette vil sammen med nye rutiner ved sentral registrering medføre både merarbeid og merkostnader for den enkelte passutstedende instans. Vi er uenige i Mattilsynets vurdering om at DNA-analyser og stambokføring ikke er offentlige oppgaver, og dermed skal holdes atskilt fra passgebyret. I henhold til «Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien» vedlegg 1 kreves det blant annet at godkjent instans har et registreringssystem for avstamning, en definisjon av rasens (eller rasenes) karakteristika eller av den populasjon som omfattes av stamboken, og et basissystem for identifikasjon av dyrene. Det ligger altså som et krav for å få godkjenning at de passutstedende organisasjoner har systemer for å føre avstamming. I forskriften skilles det mellom dyr av hestefamilien og registrerte dyr av hestefamilien. Sistnevnte er dyr som er oppført eller som har rett til å bli oppført i et dyreregister (stambok) omhandlet i 5, og som er identifisert ved identifikasjonsdokument omhandlet i 6. Den samme ordlyd finner vi også i (EU) 2015/262 (Equine Passport Regulation) Artikkel 2 (e) hvor registrerte hestedyr er definert som hestedyr som kan innføres i en stambok og som er identifisert gjennom identifikasjonsdokument. Artikkel 9 i 2015/262 sier at utstedende organ kun skal utstede pass som er utfylt henhold til (d). Dette innebærer at avsnitt V i hestepasset skal fylles ut, dette avsnittet i hestepasset inneholder hestens avstammingsinformasjon. I EU ble det 8.juni 2016 vedtatt en ny zooteknologisk forordning, (EU) 2016/1012. I denne presiseres det også at både hestens avstamming og metode for identifikasjon (hvis hesten er unnfanget ved kunstig befruktning, i Norge DNA-analyse) skal føres inn i passet. Dette er spesifisert i artikkel 32 nummer 1 og viser til avsnitt V i hestepasset som nevnt i (EU) 2015/262. Den samme spesifisering for registrerte dyr av hestefamilien finner vi også i «Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien». I forskriften er det definert i Artikkel 4 del 1 at det utstedende organ er det organ som fører stambok for rasen. I samme forskrift finner vi også at «i samsvar med prinsippene for den godkjente eller anerkjente avlsorganisasjonen som fører stamboken for den opprinnelige rasen som det aktuelle registrerte dyret av hestefamilien tilhører, skal opprinnelsesbeviset inneholde fullstendige opplysninger om avstamning, det avsnittet i stamboken som er nevnt i artikkel 2 eller 3 i vedtak 96/78/EF2 samt, dersom det er angitt, den klassen i stambokens hovedavsnitt som dyret av hestefamilien er ført inn i.» Alle forskrifter og definisjoner sier at hester som er registrerte eller KAN registreres i en stambok SKAL registreres med de metoder for identifisering som stamboken krever. Dette må forstås slik at både DNA-analyse og avstammingsinformasjon er offentlige oppgaver på lik linje med kun å registrere id-opplysninger, og dermed kan det ikke skilles mellom disse to. Mattilsynet uttaler i høringsutkastet at en direkte konsekvens vil bli at «prissetting av passutstedelse med og uten stambokføring ikke lenger kan benyttes som verktøy for å opprettholde en stor avlspopulasjon av rasen». Mattilsynet peker her på en konsekvens av høringen som direkte vil undergrave avlsarbeidet på hest i Norge. Slik utkastet til forskriftsendring i dag er formulert vil det bli betraktelig dyrere å få utstedt et hestepass for en stambokført hest da disse har krav om DNA-analyse og stambokføring. En slik ulikhet i kostnad vil medføre at et større antall hester ikke stambokføres. Dette vil få uheldige konsekvenser for kontinuiteten i avlsarbeidet med de krav som settes til dokumentasjon av avstamming gjennom DNA etc. Dette er spesielt negativt for de bevaringsverdige nasjonale rasene, men av stor viktighet for alle raser og stambøker. Landbruks- og

3 matdepartementet har gitt et særskilt ansvar i dette arbeidet og høringsutkastet innebærer rutiner som vil stride mot disse føringer. Mattilsynet har også ansvar for dyrehelse og dyrevelferden i Norge. I 2015 ble den nasjonale forskriften om kåring av hingster endret. Dette medfører at det ikke lenger er nasjonale sanksjoner mot hesteeiere som avler med hingster som ikke er godkjent for avl. Passutstedende instanser har gjennom et bevisst toprissystem ønsket å sikre at det avles på sunne hanndyr ved å ha et høyere gebyr på utstedelse av hvite pass. Dessuten vil mulighet til å prise duplikatpass og erstatningspass høyere bidra til å sikre at hester ikke har flere pass i omløp noe som er viktig for kvalitetssikring av rett identifisering, noe som er et viktig prinsipp i de aktuelle forordninger. Norge har som nasjon et overordnet ansvar for fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest og kaldblodstraver. Bedekningstallene for de tre førstnevnte rasene er allerede på et kritisk lavt nivå, og det jobbes hardt for å sikre registrering av alle fødte dyr av rasen. Et økonomisk incentiv for å oppfordre til stambokføring av registrerbare dyr av rasene er viktig i denne sammenhengen, da det er lite lønnsomhet i denne aktiviteten. De fremlagte gebyrsatsene vil virke motsatt. Det vil bli sendt et eget brev til Landbruks- og matdepartementet for å peke på utfordringene knyttet til dette. Et nytt krav som innføres med hestepassforordningen er at dersom opplysninger i hestepasset endres, så skal passet sendes inn til passutstedende organ for oppdatering. Kastrering har ingen betydning for matsikkerheten i seg selv, såfremt det ikke benyttes medikamenter med langvarig/livsvarig karenstid. Det er viktig at registrering av kastrering ikke er en gebyrbelagt tjeneste, for å sikre at informasjon om denne endring i hestens status blir meldt inn. Vi kan ikke se at det er behov for å sende inn passet for å registrere dette. Endring av signalement er heller ikke noe som har betydning for matsikkerheten. Dagens rutiner for erstatning av mikrochip innebærer ikke innsending av pass, men bekreftelse fra veterinær. Permanent eksklusjon fra matkjeden bør være kostnadsfritt for å sikre at dette faktisk blir rapportert inn av hesteeiere. Samtlige passutstedende organisasjoner, samt avlsorganisasjonene for de nasjonale hesterasene, og Norsk Hestesenter er samstemte i at et sentralt nasjonalt hesteregister er et offentlig anliggende. Forordningen skal sikre matsikkerheten for forbrukerne. Informasjonen i registeret er svært begrenset og er ikke til nytte for hestenæringen. Hestenæringen er sterkt uenig i at brukerfinansiering i denne sammenheng skal pålegges hesteeierne, og ikke forbrukerne. Innen gebyrforskriften vedtas, ber vi om at Mattilsynet på nytt ser forordning (EU) 2015/262 og forordning (EU) 2016/1012 i sammenheng da vi mener Mattilsynet er inkonsekvente i fortolkningen av hvorvidt registrering av avstamningsinformasjon er et offentlig pålegg. Med vennlig hilsen Vegard Thune (s.) Direktør Gina Onsrud Jensen (s.) Avdelingsleder, avl og på vegne av Landslaget for Dølahest Norges Fjordhestlag Landslaget for nordlandshest/lyngshest Det Norske Travselskap Norsk Jockeyklub Norsk Ponniavlsforening Norsk Varmblod Norsk Islandshestforening Norsk Pintoforening Norsk Gypsy Cob forening Norsk Araberhestforening Norsk Lipizzanerforening NAHFs shagyaavdeling

4 Mattilsynet v/fredrik W. Andersen 29. juni 2016 Kostnader passutstedelse og tilleggsregistrering registrerer hester av flere raser, samt hester uten kjent avstamning (såkalte hvite pass). Ved passutstedelse legges avstamningsinformasjon inn samtidig som de «forskriftspålagte opplysningene», så tidsbruk på rasepass er tilnærmet den samme som for hvite pass/tilleggsregistrering. Som påpekt tidligere oppleves det som et paradoks at det nå vil bli billigere å få et pass til hester uten kjent avstamning, enn å bidra til å sikre avlsdata inn via avstamningsinformasjon, spesielt for de bevaringsverdige nasjonale rasene våre. Dette er følgen av at DNA-analyse nå skal holdes utenfor passavgiften. Vi er klar over at man som passutstedende organ kan ta ekstra gebyrer, men økte kostnader for hesteeier er et incentiv som vil virke i uheldig retning. Når det i tillegg blir et pålagt gebyr på passavgiften, blir det de som ønsker å avle hest som får den tyngste belastningen av at driften av det sentrale hesteregisteret skal «bruker» -finansieres. Dette kan i sin tur føre til at det avles færre hester av de nasjonale rasene, noe som bryter med Norges ansvarsforpliktelse til å ta vare på disse gjennom avtalene i Rio-konvensjonen. Tre av de nasjonale hesterasene våre er kategorisert som truet, mens den fjerde er ansett som kritisk (Sæther, N 2013). Det er av enormt stor verdi at alle individer av disse rasene registreres i et register med sin avstammingsinformasjon (verifisert via DNA), samt opplysninger om farge og eksteriøre trekk, slik at kontroll med eventuelle arvelige lidelser, bevaring av genetisk variasjon og overvåking av eventuelle fruktbarhetsproblemer kan gjennomføres. I tillegg er det slik at hester med hvite pass ofte er hester som er avlet bevisst (eller ubevisst) utenfor raselagenes regelverk og innebærer at det avles på dyr som ikke er helsesjekket eller vurdert som skikket for avl. Dette innebærer at avl av «hvite pass»-hester i mange tilfeller kan bryte direkte med 18 og 18a i «Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien». NHS anser det som viktig å ha virkemidler ovenfor hesteeiere og oppdrettere som medfører at så mye som mulig av hesteavlen i Norge foregår i kontrollerte former. Med bortfall av krav til kåring av hingster så er høyere gebyrer på hvite pass ett av få virkemidler tilgjengelig for å forsøke å regulere denne avlen og følge opp forskrift. Nedenfor er det satt opp en oversikt over priser og kostnader knyttet til passutstedelse, idregistrering og tilleggsregistrering. Det er også en viss grad av subsidiering av arbeidskostnad og admin.kostnad i dag, passprisene er derfor lavere enn reell kostnad for utstedelse. Hvite pass har bevisst vært priset høyere hos oss for å stimulere til at individ registreres med avstamning og rasetilhørighet dersom dette kan dokumenteres. s passpriser pr 1.januar 2016: Rasepass åringer: 1100 kr Rasepass eldre hester: 1800 kr Hvite pass: 2000 kr Duplikatpass 2500 kr Tilleggsregistrering: 500/700 (minimum/m avstamning)

5 Kostnader Passutstedelse Idregistrering (hvite pass) Merknad Materiellkost Forsterket konvolutt pga ryggskinne, vannfaste ark Porto (ca.) 60 2 utsendinger. Kostnad for rekommandert brev pr 240 tilleggsreg ut. Gjøres ikke med pass vi utsteder. Arbeidskostnad % av full stilling, øvrig del av stilling går til relaterte 935 oppgaver, eierskift, DNA-oppfølging, forespørsler etc. Adm.kostnader 250 Arb.innsats pr pass - tilleggsreg. så å si like stor, men på 250 ulike delmomenter. Totalkostnad pass utstedt DNA-analyse Duplikatpass Tidsbruk Passutstedelse Første henvendelse om pass (tlf, mail) Data innlegging person Data innlegging hest tildeling og registrering av microchip Utskrift av pass-sider, nødv. kopier, utsending 20 min 10 min 30 min Innkomne papirer - kontroll, kopiere inn signalement mm., innbinding av pass, arkivering. Fakturering, innbet.kontroll Tilleggsregistrering Første henvendelse Data innlegging person Data innlegging hest Mikrochip innlegging evt tildele dersom dette mangler Retur av papirer, nødv.papirkopier fakturering 20 min 110 min 25 min 5 min 10 min 70 min Med vennlig hilsen Gina Onsrud Jensen (s.) Avdelingsleder avl