Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og alle avlsorganisasjonene

Transkript

1 Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og alle avlsorganisasjonene Tid: Fredag 13. august lørdag 14. august 2010 Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges Fjordhestlag: Kristian Bakken, Janne Seilen og Knut Thunheim - Landslaget for Dølehest: Stein Bentstuen og Tor Finstad - Landslaget for Nordlandshest/lyngshest: Hans Erling Moholt, Frank Saus og Ivar Børve - Det Norske Travselskap: Ole C. Ødegaard - Norsk Pintoforening: Vigdis Aarestrup og Jennifer L. Haagensen - Norsk Ponniavlsforening: Hans Sørum og Guri Haarr - Norsk Araberhestforening: Knut Kentsrud Avlsrådet var representert med Inge Kringeland (leder), Jostein Rekstad og Hilde Hauge. Fra administrasjonen ved NHS møtte Ada Engødegård, Tore Kvam, Jorunn Ballangrud, Solveig Wisløff og Gina Onsrud. Fredag 13. august Møtet ble åpnet med en kort presentasjonsrunde av møtedeltakerne. Utfordringer ved å drive hesteavl innenfor EU ved Christina Olsson, Svenska Trav og Dan-Axel Danielsson, Svenska Hästavlsförbundet. Presentasjon av SH Svenska Hästavelsförbundet ved Dan-Axel Danielsson Avlsorganisasjon for 30-talls raser (unntatt galopp, trav, svensk vbl ridehest og islandshest) Passutsteder for raser uten forening og krysninger Representerer medlemsforeningene (ca. 30 stk) i felles interesser politisk rolle. SH ble opprettet i 1986, samtidig med ST (tidl. STC) og SG (Svensk Galopp) I 1995 godkjennes stamboks- og registerførende foreninger som en følge av EUmedlemskapet. I 2005 fjernes loven om tvungen hingstebesiktning (kåring). 2011? Ny svensk lovtekst er klar, men konsekvensene er ikke like klare Organisasjonsstruktur i svensk hestavl: Djurskyddsmyndigheten (nedlagt 2007 oppgaver tilbake til Jordbruksverket) forskrift om djurskyddskrav i avlsarbeidet (2004). Forbyr avl med hester som har eller nedarver defekter. Tilsynet håndteres av länsstyrelserna. Ordlyd i forskrift gjort mykere i 2008 defekte anlegg får spres dersom parringen er sikker (eks. HYPP, OLWS hos amerikanske sportshester) Jordbruksverket forskrifter om hestedyr som skal brukes til avl (2009), om seminvirksomhet med hestedyr (2009). Videre godkjenner de avlsorganisasjoner og stamboks- og registerførende foreninger (3-årige godkjenninger, må fornyes). Tilsynet av det ovenforstående har länsstyrelserna. Avelsorganisasjonen avlsvurdere hester, herunder ha ansvaret for reglementer (ett for hingster og ett for hopper), avlsvurderingsnemnder, Genetisk råd, Veterinærmedisinsk råd (setter også opp defektliste, i tillegg til det som gjelder fra Jordbruksverket), klagenemnder (både klager på bedømmelser og

2 raseforeningssaker) og innsamling og bearbeiding av data. Registrere springsedler (alle hingsteholdere må sende inn dette ihht lov fra Jordbruksverket). Godkjenne dommere. Stamboks- og registerførende forening føre register og stambok i henhold til moderlandets prinsipper. Utstede pass. Fremme forslag til rasevise bestemmelser (godkjennes av avlsorganisasjon). Fremme forslag på avlsvurderingsnemnder (godkjennes av avlsorganisasjon). Holde avlsvurderingsmeritterende arrangement. Utdanne dommere (godkjennes av avlsorganisasjon). Moderforening (5 foreninger i Sverige, Nordsvensk hest, Gotlandsruss, ST, ASVH og Rideponny). Samme oppgaver som stamboks- og registerførende foreninger. Fastsette prinsipper for inndeling av stamboken. EU - Regler for godkjenning av stamboks- og registerførende foreninger. Regler for innføring i stambøker. Regler for identifisering av hester (hestepass) fra 1.juli 2009 er disse nedfelt i en forordning som gjelder i hele EU (504/2008). Defektliste som Jordbruksverket har fastsatt gjelder for alle, men i tillegg kan den enkelte raseforening bestemme om de vil ha strengere krav enn dette. I EU er det Zootechnical legislation som fastsetter hvilke direktiver som gjelder for avl for husdyr. Herunder finnes det direktiver for innføring i stambok, utstedelse av pass etc for alle husdyr, men for hest finnes det ingen direktiv som sier noe om acceptance for breeding eller performance testing and genetic assessment..! Dette vil jo i prinsippet si regelverk omkring godkjenning for avl og brukstesting, eller arvbarhetsberegninger. Viktige endringer 2005 Kravet om at en hingst skal være avlsvurdert (kåret) for å brukes i allmenn avl, fjernes. Metodene for avlsvurdering tas bort fra forskriften begrepet stamboks- og registerførende forening forsvinner. Det samme gjelder begrepet avlsvurdering. Framtid? Organisasjonsstrukturen i Sverige er uviss fra Det kan bli 5 avlsorganisasjoner, men det kan også bli 35 stk Crossborder activities (grensekryssende) er tillatt i EU. Dette innebærer at hvor mange avlsorganisasjoner som helst kan ha virksomhet i et land. Godkjenning skal skje i det landet man har sitt hovedkontor. Inndeling av stamboka som kan gi noen form for avlsvurdering for den enkelte rase. Ansvaret faller i større grad over på den enkelte stamboks- og registerførende forening for å lage gode kriterier for dette, der dette ikke er bestemt fra en overordnet moderforening i annet land Utfordringer ved å drive hesteavl innenfor EU ved Christina Olsson, Svenska Trav Svensk Travsport (tidligere STC) Godkjent avlsorganisasjon Stamboks- og registerførende organisasjon for kald- og varmblodstraver i Sverige Fører moderstambok for begge disse rasene, som er egne raser i Sverige.

3 Dette siste, å være en egen rase, er en viktig juridisk betegnelse innad i EU. For travet er det viktig fordi det er tillatt å holde visse deler av løp og premiepengene forbeholdt egen rase. I dag stenger de 16 % i Sverige, mens de i Frankrike stenger 86 % av sine løp. Totalt omfatter traverne (kald+varm) over individ i Sverige, utgjør slik sett en betydelig del av den svenske hestebestanden. Antar ca hester totalt i Sverige. Hingstepremiering, statlig regi 1985 Avlsvärdering - varmblod Avlsvurdering i regi av avlsorganisasjonene fra Organisasjonene fikk 4 mnd på å endre hele kåringsopplegget. Endte opp med å dele inn i A- og B-hingster. Tok vekk oppdretterpenger og deltakelsesrett i løp. Avlsvurdering - varedeklarasjon (VDN) for varmblods traver fra Ikke for kaldblods traver pga. samarbeidsavtalen med Norge og kåringsloven her. 86 % av oppdretterne ville ha et system for avlsvärdering, men uten kassasjon. Alle hingster får brukes i avl hvis de ikke har defekter som er i strid med dyrevernslov. Avkom etter hingster som avlsvurderes får alle start- og premieringsmuligheter. Avkom etter ikke avlsvurderte hingster får begrensede start- og premieringsrettigheter. Ikke oppdretterpremier. Hva er nytt? Ordningen med egen hingst på egne hopper er borte. Disse hingstene får tilbud om redusert pris for å komme til avlsvurdering. Ordinær pris er kr ekskl. røntgen. Hingstene skal være avlsvurdert innenfor det svenske systemet sjøl når bedekningen skjer utenlands, for at avkom skal oppnå fulle rettigheter. Mer informasjonsrettet ordning. Revidert hingstekatalog og forbedret informasjon på nett. Utvidet røntgen og informasjon om helsestatus og eksteriør Beskrivelse av temperament ved besiktningen Gradering ved poeng av avlsverdien: mycket høgt skattat( ) høgt skattat(71-85) medelmådigt skattat (56-70), lågt skattat(41-55) og mycket lågt skattat (0-40). 5 høyeste innkjørte prestasjoner Nemndas uttalelse Poeng Bedømmelseskriterier: prestasjoner (50 p) avstamning (20+20p) helsestatus (10p) verbal beskrivelse av eksteriør Årets avlsvärderinger 4 visningssteder, 80 hingster vist totalt Listehingster importsæd, 37 papirgranskede. 37 tidl. egen ukåra hg 13 tidl. kasserte i Sverige 39 nye hingster 11 godkj i andre nordiske land 7 ikke anbefalte i DK Trolig flere ikke-godkjente i Frankrike og Italia Utfall for hingster oppstallet i Sverige: 2 mycket høgt skattat 6 høgt skattat 23 medelmåttigt 26 lågt skattat 20 mycket lågt - 2 avkomsvurdert, bedømt til C - 1 avlsforbud mycket lågt skattat

4 Utfall for hingster importsæd/listehingster: 5 mycket høgt skattat 13 høgt skattat 12 medelmåttigt 7 lågt skattat 0 mycket lågt skattat kr for årlig hingstelisens Bedekningstallene i Sverige avtar, nedgang siden 2008 avtar også på europeisk basis. Avlsframskrittet bremses. Folk vil bedekke med billigere hingster (lavere kvalitet) bra eller dårlig trend? Hva ville alternativet vært ingen bedekning? Informasjonsbehovet er STORT. Lookalike stammeavl Flere ikke-godkjente franske hingster som er kommet inn, mye penger, bra stamme, men middelmådige konkurransemeritter. Hingster som ikke lykkes i andre lands avl. Stutterienes- og oppdretternes kvalitetsbevissthet Hingstenes tilstand eiernes kunnskap Dommerutdanning innledning ved Tore Kvam Dagens utdanningssystem Aktuelle aspiranter foreslås av organisasjonene Må bestå opptaksprøve før selve utdanninga tar til. Denne innebærer at aspirantene må delta på 3 helgesamlinger over 3 år og være med på bedømmelsen av minst 100 hester (skriver for dommerne) Bestå tentamen Avsluttende eksamen Hvordan sikre oss de rette kandidatene? Riktig motivasjon og engasjement Øye for hest ikke for eier n Habilitet og kompetanse Opptak utdanne oppdatere Kostnader ved utdanning/oppfølging av dommere fordeling o Bruk av avlsmidler styrt fra NHS Hva bør organisasjonenes rolle være i dommerutdanningen? Hva er god nok dømming? Kvalitetssikring Skal aspiranter tas opp på rase? Spesialisering generalisering Mentor-system Utdanningsløpet, formalisering av regelverk Må ha en god pool å velge dommere fra, men ikke for mange. Det er viktig at dommerne får dømme, slik man blir en bra dommer og oppnår respekt/tillit Svensk dommerutdanning kort redegjørelse fra Dan-Axel Danielsson og Christina Olsson Utdanningsansvaret ligger hos den enkelte raseforening dette er noe som gir en utdanning av forskjellig kvalitet, siden de enkelte raseforeningene har ulike forutsetninger. Sendt ut brev til alle dommere om de kan tenke seg å dømme andre raser. Det er for eksempel blitt utdannet/omskolert gode New Forest oppdrettere til å dømme Connemara, nettopp for å unngå habilitetsproblematikk innen egen rase. Enkelte dommere har fortsatt mulighet til å dømme alle raser

5 A- og B-dommere der de førstnevnte kan dømme for avlsvärdering og dømme hingstene. Dommersystemet blir sett på i Sverige nå. Kommentarer fra salen Dommere som Susan Hellum vokser ikke på tre får allround dommere nok tillit i miljøene? Og er det interessant for dommerne å være allround-dommere? Ikke ta inn for mange aspiranter risikerer å miste underveis, eller aldri få dømme nok. Webbasert opplegg mellom samlinger grunnkurs -modul åpen for alle, kommersiell, basis for utvelgelse av aspiranter etterpå? Generell utdanning med spesialisering etterpå? Kurs for dommere allerede i systemet for evt. spesialisering på andre raser? Dommere ferdig med utdanninga må få anledning til å dømme/se mye hest. Viktig å dra utenlands også. Balansegang mellom antall hester og dommere i systemet NHS ansvar for grunnutdanninga av dommere, raseorg ansvar for spesialisering av dem? Habilitet se på om det går an å endre bedømmelsessystemet til noe lignende islandshest, der bedømmelsen skjer der og da og inhabile dommere bare trer ut av ringen i det deres hest bedømmes. Bedre informasjonsflyt til dommerne, viktig at de oppdateres ved revisjoner av avlsplaner. Mentorsystem dra veksler på de erfarne dommerne vi har, gjerne også de som har gått av for aldersgrensen. Formalisering av regelverk Erfaring er viktig for de aspirantene som skal tas inn. Organisasjonene må være delaktige i utvelgelsen av aspirantene. Høringsrunde når nytt dommerutdannings-opplegg er klart. Tillit er minst like viktig som habilitet Lørdag 14. august Nye pass og forskriftsendringer Solveig Wisløff, Norsk Hestesenter Endringene kommer i forskriften for identifikasjon av dyr av hestefamilien som første gang ble fastsatt av LMD i april Disse endringene trådte i kraft fra 1.juli Mikrochip merking er et krav som nå blir forskriftsfestet. Dette har vært praktisert ved utstedelse av pass fra NHS i mange år, så det innebærer ingen praktiske endringer. I transportforskriften brukes betegnelsen ikke-reg. hester om slaktedyr/hvit passhester. Endringene i forskriften får ikke de helt store konsekvensene for pass i Norge. Det må formelt inn enkelte nye kapitler. Dette jobbes det med å få trykt opp. Det er skjerpelser i teksten om at passet alltid skal følge hesten unntatt når hesten forlater stallen til fots, eller når hesten fraktes til beite dersom passet kan framskaffes innen to timer. Nytt er det også at veterinær i enkelte tilfeller er pliktig til å be om passet for innføring av medikamentbruk.

6 Passendringer Layout forside fra å bruke etiketter til navn og registreringsnummer, skal dette nå bli trykt på forsida. Det vil også bli trykt raseforeningens logo og påført utstedt dato av registrator. Det skal stå hvem som har bedt om passet dette trenger ikke være eier. Stamtavlen blir utvidet til å omfatte flere ledd. For de hester som er merket med mikrochip, sier forordningen at signalement ikke må fylles ut. Alle hester skal ha ferdig pass når de er føll dvs. innen 6 mnds alder eller innen i fødeåret, ettersom hva som kommer sist. Kommentarer fra salen: Angi at signalgiver er det samme som mikrochip i passets ordlyd. Ikke sikkert alle som ikke ser hestepass så ofte forstår hva dette er Hvordan kan man være sikker på at rett hest er til veterinærvisning under konkurranser? De blir ikke sjekket med mikrochipleser Her ville utfylling av signalementsskjemaet vært en god hjelp. Avlsrådets oppgaver framover innledning ved Inge Kringeland Inge Kringeland skisserte områder der avlsrådet etter hans mening har et særskilt ansvar og hvordan det kan være hensiktsmessig at oppgaver løses i framtida: Avlsplaner Skal være styrende for avlsarbeidet innen alle raser. Sørge for at de enkelte avlsorganisasjonene har en avlsplan de følger opp. Hovedlinjene i avlsplanene skal være gjennomgående innenfor alle raser. Underlegges revisjon minimum en gang hvert 10.år ikke for ofte. Bør være en felles avlsplan for de norske rasene, så langt det er råd. Bør være inndelt i en hoveddel som godkjennes av avlsrådet og tilhørende vedlegg som kan endres av raseorg. Stambokføring Avlsrådet tilbyr stambokføring for de rasene som ønsker det. Mål at dette skal være sjølfinansierende innen 3 år. Markedsføring Avlsrådet skal være en pådriver når det gjelder markedsføring av avl, oppdrett, trening og aktiviteter knyttet til hest. Utdanning og sertifisering av dommere Avlsrådet vil naturlig ha en sentral rolle for å utdanne tilstrekkelig antall dommere og tilrettelegge for sertifisering og nødvendig oppdatering av disse innenfor de rasene som ønsker det. Avlsrådet godkjenner kåringsnemndene for den enkelte rase.

7 Utvikling av konkurranseformer Avlsrådet skal i samarbeid med raseforeningene utvikle og fremme konkurranseformer som passer den enkelte rase, og som vil kunne øke populariteten deres. Gjennomføring av utstillinger Avlsrådet bør i størst mulig grad overlate til den enkelte raseforening å gjennomføre avlsutstillinger. Raseforeningene må samordne seg slik at antall utstillinger er rimelig i forhold til antall hester som skal bedømmes. Avlsrådet må være behjelpelig med å motta påmeldinger, lage kataloger og sørge for registrering/innsamling av data og resultater fra den enkelte utstilling Resultater fra andre arrangementer som skal tas med i avlsvurdering av hestene legges inn i samme database av den enkelte raseforening. Avlsrådet må legge til rette for at alle relevante resultater blir registrert og katalogisert inne i det registreringsverktøyet som til enhver tid er tilgjengelig. Avlsverdivurdering Avlsrådet skal sørge for innkjøpt eller utviklet dataverktøy som kan foreta beregninger av avlsverdi innen de norske rasene. Innsamling av dta må skje i samarbeid med de respektive raseforeningene og delegeres ut til dem når forholdene ligger til rette for det. Andre raser kan også tilbys den samme tjenesten dersom kapasiteten tillater det, samt at de innretter seg etter det samme systemet som de norske rasene. Utmerkelser og premiering Avlsrådet må i henhold til avlsplanene for den enkelte rase utdele premieringer og utmerkelser til de hestene som oppnår kravet til dette. Avlstimulerende tiltak Avlsrådet må foreta fordeling av de avlsfremmende midlene som til enhver tid stilles til disposisjon via NHS. Retningslinjene for tildeling utarbeides av avlsrådet. Egne prosjekter Avlsrådet kan selv, i smarbeid med forskningsmiljøene på universitet og høyskoler eller sammen med raseforeningene gjennomføre prosjekter til fremme av hesteavlen i Norge. Prosjekter som fremmer avl og aktivitet knyttet til de norske rasene må prioriteres. Forholdet til styret ved Norsk Hestesenter Avlsrådet må bedre avklare sitt forhold til styret ved NHS. I altfor stor grad er avlsrådet kun et rådgivende organ for styret og ikke et besluttende organ, slik det burde være. Styret ved NHS bør i større grad delegere myndighet til avlsrådet knyttet til avlsfaglige spørsmål. Dette vil kunne korte ned saksbehandlingstiden og redusere de administrative kostnadene betydelig ved NHS.

8 Kommentarer fra salen: Organisasjonene syns det var en god idé at avlsrådet gis større beslutningsmyndighet i avlsfaglige saker. Hva gjør NHS i forhold til de forordninger/tilpasninger som Sverige har gjort? Det er avtalt møte med LMD ang. blant annet rolleavklaringer. Avvente store avlsplan-endringer til etter møtet med LMD er avholdt. Lage kategorier for bruksprøver som raseorganisasjonene kan velge blant? Dette er noe Jorunn Ballangrud har begynt å se på og vil ta videre tak i. Organisasjonene trenger hjelp til å få oversikt over hvordan man kan inndele registret slik at man oppfyller kravene fra EU-forordningen, men samtidig kan skille ut de individene man ønsker å begrense rettighetene til. Møtet ble avsluttet med lunsj kl Referent: Gina Onsrud