Bergen og Omland havnevesen. Driftsrapport

Transkript

1 Bergen og Omland havnevesen Driftsrapport Per 2. Kvartal 2010

2 Innhold 1. OVERORDNET STATUS Driftsrapport Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten Handlingsplan Havnedirektørens kommentarer til handlingsplanen AKTIVITET Antall anløp Godsmengde Bruttotonnasje Passasjerer Utnyttelsesgrad utleie lokaler Antall søknader om tiltak i sjø per kommune ØKONOMI Resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader per avdeling Investeringer MEDARBEIDERE Sykefravær Overtid STATUS HANDLINGSPLAN

3 1. Overordnet status 1.1 Driftsrapport Driftsrapport 1. kvartal Aktivitet Antall anløp offentlige kaier Antall anløp private kaier i havneområdet Godsmengde (tonn) - offentlige kaier Antall containere, offentlige kaier Antall passasjerer - tallene er ikke helt klare før 19. aug Økonomi Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Netto driftsresultat Medarbeidere Sykefravær Overtid Status Utvikling fra i fjor Som forventet eller bedre Litt under forventning Dårligere enn forventet 1.2 Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten Aktivitet Aktiviteten har gått ned i 2. kvartal også. Det er en reduksjon i antall anløp på 5 % over BOH sine kaier, mens de private har en tilbakegang på 11 %. Godsmengden er redusert og tilbakegangen er størst på bulkog containerskip. Dette kan tyde på at finanskrisen har slått inn noe senere i dette markedet enn i næringslivet for øvrig. Passasjertrafikken er mer stabil, og her er ikke de store endringene, men tallene viser en total økning på 3 %. Antall cruisepassasjerer har økt med 8 %, og det er en gledelig utvikling. Vi mangler tall fra Hurtigruten, men mye tyder på at de er over den vanskeligste perioden. Utleie av eiendom har vært stabilt, men vi arbeider med å få leietakere til de ledige lokalene. Markedet for utleie har vært krevende, og det er ca 6 % ledig næringseiendom i Bergensområdet. Det er behandlet 336 forvaltningssaker 1. halvår Det var Bergen, Askøy og Fjell som hadde flest slike saker til behandling. 3

4 Økonomi Driftsinntektene er 2,4 MNOK mindre enn budsjettert i 1. halvår Det er havneavgiftene som svikter og det er et resultat av lavere aktivitet. Leieinntekter og gebyr /vederlag er omtrent som budsjettert. Driftskostnadene er også lavere enn budsjettert. Det er spesielt lønn og sosiale kostnader som ligger under budsjett. Det har sammenheng med mindre vikar- og overtidsbruk. Lavere sykefravær slår også positivt ut. Effekten av streiken kommer ikke inn i regnskapet før i september, når de ansatte som var i streik blir trukket i lønn. Vi har brukt noe mer til vedlikehold av kaier og bygg i 1. halvår, men noe av dette vil vi hente inn igjen i 2. halvår. Brutto viser driftsresultat et overskudd på 15,1 mill kroner mot budsjettert 17,6 MNOK. Det er 2,4 MNOK mindre enn budsjettert og det skyldes lavere inntekter pga redusert aktivitet, samt høyere vedlikeholdskostnader. Prognose 2010 Prognosen for 2010 er gjennomgått og oppdatert med de endringer og forventninger vi kjenner pr. i dag. Netto driftsresultat forventes å bli på ca 2,9 MNOK, som er 1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Svikt i inntektene er hovedårsaken til dette. Personal- og HMS Arbeidsmiljøutvalget i BOH ble etablert påny med nyoppnevnte representanter fra arbeidsgiveren og arbeidstakerne den Det er tre representanter fra hver av partene og havnedirektøren leder utvalget dette året. 24 ansatte i teknisk og merkantil avdeling var i streik i juni og det var en krevende periode for havnedriften. Maritim avdeling som var ikke i streik, så havnedriften gikk omtrent som normalt. Streiken ble avviklet uten interne konflikter. Vaktselskapet G4 S var i streik i juni måned og det skapte nye utfordringer for havnedriften. Stor innsats fra egne ansatte gjorde at vi avviklet trafikken på havnen omtrent som normalt og vi unngikk konflikter med de streikende. Overtidsbruken i 2 kvartal 2010 er redusert med ca 32 % fra i fjor. Bedre planlegging og utvidet bruk av sommervikarer er hovedårsaken. Pga streiken i juni kom vi noe på etterskudd med renhold og vedlikehold. Det var på denne bakgrunn nødvendig å søke Arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid. Søknaden ble innvilget. Sykefraværet er redusert fra 13 % i 2. kvartel 2009 til 5,2 % i 2. kvartal Det er en gledelig utvikling og reduksjon av sykefraværet har høy prioritet. Vi arbeider videre med å redusere fraværet. Det er ikke registrert alvorlige uhell eller personskader på våre ansatte i 1. halvår

5 1.3 Handlingsplan Overordnet status handlingsplan - prioritet 1 1 Utvikle viktige områder for å realisere visjonen 1.1 Markeds- og kundeorientering Status 1.2 Utvikling av havneareal og logistikk 1.3 Eiendomsforhold 1.4 Miljøhavn 2 Aktivt påvirke og tilpasse nye rammebetingelser 2.1 Ny havne- og farvannslov 2.2 NTP og ny seilingsled 2.3 Kommunedelplan Bergen indre havn 2.4 Fylkesdelplan for ny godshavn 3 Forbedre virksomhetsstyring, interne prosesser og systemer 3.1 Virksomhetsstyring 3.2 Effektive og gode interne prosesser 3.3 Effektive og gode systemer I henhold til plan Usikker på fremdrift Utfordringer 1.4 Havnedirektørens kommentarer til handlingsplanen Handlingsplanen er gjennomgått og oppdatert med de aktiviteter som har pågått i 2. kvartal. Dokken Vest saken er oversendt til Bergen kommune for videre behandling. Vi har arbeidet mye med et helhetlig kvalitetssystem for Bergen og Omland havnevesen. Den 24. august blir det heldags samling for alle ansatte, som markerer starten på innføringsfasen av systemet i BOH. Prosjektplanen går frem til mai Vi arbeider også med innføring av et helhetlig forvaltnings- drifts og vedlikeholdssystem i havnen, FDVsystem. Det er nedsatt en egen prosjektgruppe for implementering og opplæring i organisasjonen. Det ble avholdt en stor beredskapsøvelse i regi av Kystverket i juni i år. IUA Bergen ble mobilisert og var sterkt involvert i hendelsen. Øvelsen ble avviklet på en god måte og noen forbedringspunkter ble avdekket. Undertegnde er leder av IUA Bergen og dette var en nyttig gjennomgang. Utvidet ledergruppe har arbeidet med ny organisasjonsplan for BOH. Vi hadde en ledersamling på Solstrand Hotell og Bad 21.6 og 22.6 der organisering, økonomistyring, kvalitet- og FDV system for BOH ble gjennomgått. Samlingen ble ledet av havnedirektøren. Det er inngått avtale med Bergen Vann om oppgradering og overvåkning av vannledningsnettet vårt. 5

6 2. Aktivitet 2.1 Antall anløp Figur 2.1: Tabell som viser antall anløp Faktisk I fjor Avvik Avvik % Private kaier i havneområdet % BOH offentlige havner % Fordelt på anløpstype / (Kat.) offentlige havner: Våtbulk (11-0,12-0,13-0,14-0,15-0,16-0,19-0)* % Tørrbulk (21-0,22-0)* % Containerskip (32-0)* % Spesialskip (80-0)* % Komb.stykkgods/passasjer (31-1)* % Øvrige stykkgodsskip (22-2,31-0,31-2,31-3, 34-0,35-0,36-0,37-0,37-2)* % Cruiseskip (44-0)* % Andre passasjerskip (41-0,49-0)* % Utenriks ferger (43-0)* % Fiskefartøyer (24-0,71-0,72-0,73-0,74-0)* % Offshorevirksomhet (51-0,52-0,52-3,52-4)* % Annet (33-0,33-3,33-5,42-0,61-0, 90-0,91-0,97-0,98-0,99-0)* % * Nye koder for skipstyper jfr. nytt EU direktiv Det er en nedgang i våtbulk på 11 fartøy (48 %) fra i fjor. Dette skyldes at eksport av fiskeolje i container, har tilnærmet opphørt ved vår kai på Dokken. Denne varen kommer inn med tankfartøy i bulk, og blir losset over i tette containerløsninger for eksport med containerskip til kontinentet. Dette er et utslag av finanskrise og noe ustabilt marked. Anløp av containerskip viser en nedgang på 14 % (40 fartøy). Her har finanskrisen gitt utslag noe senere enn i andre norske havner. Alle de store aktørene på havnen har litt nedgang på anløps siden som følge av omdisponeringer av skip, alt etter lastemengde i den enkelte havn. Nedgangen for øvrige stykkgodsskip (72 skip, 12 %) er som for containerskip. Det er nedgang i lastemengde, noe som gjør at operatørene effektiviserer med hvor skipene anløper. Offshorefartøy viser en nedgang på 30 % (126) skip. Dette er en følge av de tiltak som ble iverksatt for å bedre luftkvaliteten i Bergen gjennom den kalde vinteren. Alle fartøy chartret av Statoil, ble nektet å anløpe Bergen havn. Dette forbudet ble hengende med langt utover våren. BOH ble i tillegg anmodet om å unngå og plassere større fartøy sentralt i Vågen. Sommersesongen har vært god mht. cruiseskip og offshorerelaterte fartøyer. Dette har bidratt til god utnyttelse av kaiene sentralt i Bergen. Når det gjelder videre utvikling utover høsten antar vi at markedet har stagnert på et lavere nivå. Vi forventer noe ustabilitet av last av både containere og stykkgods for øvrig fordi markedet svinger litt og lastene blir noe mer tilfeldig og spredt enn tidligere. En kan likevel forvente litt økning i stykkgods pga. ny operatør etablert på Møhlenpris kaien (Kyst 1), som retter seg mot faste og regulære ruter langs hele norskekysten. 6

7 Figur 2.2: Antall anløp per måned fratrukket lystfartøy Anløp per måned og akkumulert 2009/ Offentlige og private kaier Antall anløp per måned Akkumulert antall anløp - (1 500) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Offentlige kaier 09 Offentlige kaier 10 Private kaier 09 Private kaier 10 Offentlige kaier akkumulert 09 Offentlige kaier akkumulert 10 Private kaier 09 akkumulert Private kaier 10 akkumulert Lystfartøyene er trukket ut av anløpsstatistikken for å vise et bedre bilde av utviklingen. Lystfartøyene ble ikke registrert jevnlig, antallet er stort ift andre fartøy og de har svært lite betydning BOH sine inntekter. Det har vært en liten nedgang i anløp fra 2009 til 2010 i hele perioden foruten i juni 2010 hvor det er noen flere anløp til private kaier enn det var i juni Godsmengde Figur 2.3: Tabell som viser godsmengde Faktisk I fjor Avvik Avvik % BOH offentlig havner (tonn) % Antall containere (TEU*), off havner % *Alle containere blir omregnet til 20 foot Godsmengden over offentlige havner var 8 % lavere i 1. kvartal 2010 i forhold til 1. kvartal Det var 19 % reduksjon i antall containere (TEU) i samme periode. Figur 2.4: Godsmengde per måned Godsmengde (tonn) per mnd Jan Feb Mar Godsmengde offentlige kaier 2009 / 2010 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Akkumulert godsmegde (tonn) Akkumulert 2009 Akkumulert 2010 Etter en nedgang i godsmengden i mars i forhold til i fjor gikk den litt opp igjen i april. I mai var nedgangen i forhold til i fjor litt under 30 %, mens juni igjen viser en liten oppgang. Godsmengden har i år holdt seg nokså stabil fra måned til måned. 7

8 2.3 Bruttotonnasje Figur 2.5: Tabell som viser bruttotonnasje Faktisk I fjor Avvik Avvik % BOH offentlig havner % Private kaier % Sum bruttotonnasje % Tallene for bruttotonnasje for både offentlige havner og private kaier, viser en reduksjon fra 1.kvartal 2009 til 1.kvartal Passasjerer Figur 2.6: Tabell som viser antall passasjerer Faktisk I fjor Avvik Avvik % Cruisepassasjerer % Hurtigruten * Utenriksferger: Fjord Line - Bergen-Hirtshals % Hurtigbåter: Fjord 1 Fylkesbaatane % Tide Sjø hurtigbåter/flaggruten % BNR % Sum passasjerer uten Hurtigruten % * tallene er ikker ferdigstilt, tallene kommer fra Hurtigruten ca 19. aug Vi ser en liten oppgang i antall passasjerer fra i fjor til i år. Både Cruisepassasjerene og Flaggruten har økt med 8 %, mens Fjord 1 og BNR har en svak nedgang. Inntektene fra passasjerer får BOH gjennom passasjeravgift for utenriksfergene og ISPS- gebyr for cruisepassasjerene. Passasjertallet for Hurtigruten vil derfor ikke ha noen direkte økonomisk betydning for BOH. 2.5 Utnyttelsesgrad utleie lokaler Figur 2.7: Tabell som viser utnyttelsesgrad utleie lokaler Område Totale arealer Utleide arealer Ledige arealer Utnyttelsesgrad Kommentarer Skolten/Sandviken % Skolten og Kristianholm Vågen Dreggekaien, Bradbenken og 98 % Strandkaien Ytre Vågen Holbergkaien, Munkebryggen, 100 % Nykirkekaiene og Tollboden Jekteviken/ Nøstet Nordre Nøstekai, Hurtigrutekaien, 94 % Jekteviken Dokken % Skur 22, 23 og 24 Møhlenpris % Frieleneskaien og Møhlenpriskaien Sum utnyttelsesgrad % For øyeblikket er 3464 kvm ledig. Grunnlagstallene er justert noe, derfor er det mindre ledig dette kvartalet enn forrige. Dette er imidlertid kun en teknisk justering. I 2. kvartal ble det inngått én ny kontrakt, samtidig som én leietaker har flyttet ut. Andelen ledig holder seg dermed omtrent konstant, og ligger fortsatt på ca. 7 %. Gjennomsnittlig ledighetsprosent på næringseiendom i Bergen ligger på ca. 6 %. 8

9 Det har vært nokså stille på leiemarkedet i hele Det er satt megler på saken og det jobbes med konkrete leietakere for flere av de ledige lokalene. 2.6 Antall søknader om tiltak i sjø per kommune Figur 2.8: Tabell som viser antall forvaltningssaker som kom inn 1. halvår 2010 Kommune Antall saker Askøy 59 Austrheim 6 Bergen 62 Fedje 11 Fjell 77 Lindås 24 Meland 9 Os 27 Radøy 11 Sund 24 Øygarden 26 Totalt 336 Oversikten inneholder forvaltningssaker som har kommet inn første halvår Saksbehandlingstiden er ca 4 uker. Det kan ta noe lengre tid dersom saken skal på høring eller det er behov for nærmere undersøkelser eller innhenting av tilleggsopplysninger. 9

10 3. Økonomi 3.1 Resultatregnskap Figura3.1: Resultatregnskap Tall i 1000-kroner Hittil i år Året totalt sett Forventet avvik fra budsjett Forventet avvik fra i fjor Faktisk Budsjett I fjor Avvik fra budsjett Avvik % Avvik fra i fjor Avvik % Prognose Budsjett I fjor Forventet avvik % Forventet avvik % Anløpsavgift % 53 1 % % % Kaiavgift % % % % Vareavgift % % % % Passasjeravgift % % % % Sum havneavgifter (I) % % % % ISPS-gebyr og kort % 90 2 % % % Salg av varer og tjenester % % % % Andre gebyrer og vederlag % % % % Sum gebyr og vederlag (II) % % % % Utleie lokaler % % % % Utleie utearealer % 5 0 % % 11 0 % Parkeringsleie % % % % Sum leieinntekter (III) % % % % Andre driftsinntekter (IV) % % % % SUM DRIFTSINNTEKTER (I+II+III+IV) % % % % Lønn i faste stillinger % % % % Vikarer og ekstrahjelp % % % % Refusjon sykepenger % % % % Overtid, beredskap og annen lønn % % % % Honorar havnestyret/havnerådet % % % % Arbeidsgiveravgift % 57 3 % % % Pensjon % % % % Sum lønn og sosiale kostnader (V) % % % % Inventar og utstyr (VI) % % % % Vedlikehold (VII) % % % 18 0 % Andre driftskostnader (VIII) % % % % SUM DRIFTSKOSTNADER (V+VI+VII+VIII) % % % % BRUTTO DRIFTSRESULTAT % % % % Finansinntekter % % % % Finanskostnader % % % % Avdrag på lån % % % 72 1 % SUM FINANSIELLE POSTER % % % % NETTO DRIFTSRESULTAT % % % % 10

11 Driftsinntekter Driftsinntektene er etter 2. kvartal 1 % høyere enn samme periode i fjor, mens det er 4 % lavere enn budsjettert. Havneavgiftene er 8 % lavere enn fjoråret og 12 % lavere enn budsjettert, mens leieinntektene er 4 % høyere enn fjoråret, men i tråd med årets budsjett. Vi ser en generell nedgang i alle aktivitetsbaserte inntekter. Budsjettet for 2010 var basert på kundenes forventninger for 2010 og la opp til en svak økning fra Dette har ikke slått til og vi ser en klar nedgang i aktiviteten fra i fjor. Både godsmengde og antall anløp av fartøy som genererer innekter har gått ned. Imidlertid var nedgangen i havneavgifter fra i fjor betraktelig større i mai enn i juni. Det store avviket i andre gebyrer og vederlag fra i fjor (787 tusen, 987 %), skyldes at vi i fjor hadde en kreditnota på ca,2 MNOK på opplagsgebyr som gjorde at disse inntektene fremsto som svært lave. Når det gjelder gebyr og vederlag totalt sett ser vi en klar effekt av nedgangen i aktiviteten, inntektene fra blant annet kjørebro-/rampegebyr, ISPS- gebyr og kranleie er lavere enn budsjettert. Når det gjelder leieinntektene er inntektene fra utleie av lokaler og uteareal noe lavere enn budsjettert, mens parkeringsleien er noe høyere. På parkeringen har vi fullt belegg, mens vi har noe ledig kapasitet på lokaler og uteareal (se pkt 2.5). Driftskostnader Totalt sett er driftskostnadene som budsjettert, noe som tilsvarer 10 % økning fra i fjor. Lønnskostnadene er 10 % lavere enn budsjett. Dette skyldes særlig mindre bruk av vikarer og ekstrahjelp og mindre overtidsbruk enn antatt. Refusjoner av sykepenger er lavere enn budsjettert da sykefraværet har gått mye ned siden Kostnadene til inventar og utstyr er 25 % lavere enn budsjettert. Dette skyldes at noen mindre anskaffelser har blitt utsatt til høsten Kostnadene til vedlikehold viser et merforbruk på ca 1 MNOK (20 %) ift budjett. Dette skyldes i hovedsak periodiseringsfeil. Det har kommet inn store regninger på tverrenden i juni. Kostnadene til reparasjon av tverrenden på Dokken har til nå kommet opp i ca 2,2 MNOK. Merforbruket på andre driftskostnader skyldes hovedsakelig en periodiseringsfeil. Samtidig ser vi at kostnadene forbundet med kjøp av vann er høyere enn budsjettert og overstiger de inntektene vi har ved salg av vann (kostnad ca 1,45 MNOK, inntekt 1,05 MNOK). De økonomiske konsekvensene fra streiken fikk ikke innvirkning på kostnadene i andre kvartal da lønnstrekket ennå ikke er foretatt og faktura fra vaktselskapet kommer etterskuddsvis. Finansielle poster Avviket på finansielle poster på 13 % ift budsjett kommer av periodiseringsfeil. Renten er noe lavere enn budsjettert slik at vi vil ende opp med et mindreforbruk ved årets slutt. Prognoser Prognosene som er lagt inn er basert på forventet utvikling og kjente endringer ift budsjett. På inntektssiden har vi lagt til grunn samme utvikling fra første til andre halvår som vi hadde i Dersom dette slår inn vil vi ende med et negativt avvik på ca 3,6 MNOK ift budsjett og ca 1,3 MNOK lavere enn i På kostnadssiden har vi større muligheter til å påvirke utfallet enn på inntektssiden. Vi vil derfor ha stort fokus på utviklingen på inntektssiden fremover slik at vi ikke ender opp med et underskudd for inneværende år. Kostnadene vil måtte tilpasses utviklingen i inntektene. Spillerommet er noe begrenset da mye av kostnadene er faste. Dette tilsier at vi vil måtte utsette en del planlagt vedlikehold og mindre anskaffelser dersom inntektssvikten fortsetter. 11

12 3.2 Driftsinntekter Totale driftsinntekter Figur 3.2: Fordelingen av totale inntekter 100 % 90 % 80 % 33 % 33 % 70 % 60 % 16 % 16 % 50 % 40 % 30 % 20 % 50 % 50 % 10 % 0 % 2 % 2 % Totalt Havneavgifter Gebyrer/vederlag Leieinntekter Andre driftsinntekter Ca 50 % av inntektene våre kommer fra leieinntekter, hvor mesteparten kommer fra utleie av lokaler. De resterende inntektene kommer i hovedsak fra havneavgifter og gebyr og vederlag. Leieinntekter Figur 3.3: Fordelingen av leieinntekter Leieinntekter per 2. kvartal Tusen kroner Utleie lokaler Utleie utearealer Parkeringsleie Leieinntektene fra lokaler og utearealer er omtalt i pkt 2.5 om utnyttelse av lokaler. Parkeringsleien utgjør i dag ca 25 % av leieinntektene til BOH. 12

13 Inntekter fra havneavgifter og gebyrer Figur 3.4: Tabell som viser fordeling av inntekter fra havneavgifter og gebyrer Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Passasjeravgift Gebyr SUM Våtbulk (10) Tørrbulk (20) Containerskip (31) Spesialskip (32) Ro-ro Containerskip (33C) Komb.stykkgods/passasjer (33E) Øvrige stykkgodsskip (33) Cruiseskip (35A) Andre passasjerskip (35B) Utenriks ferger (36A) Fiskefartøyer (41) Offshorevirksomhet (42) Annet (34,36B,43,49) SUM Passasjeravgiften tas inn fra passasjerer på utenriksferger. For passasjerene på cruiseskip betales det ISPS- gebyr som er en del av gebyrene i tabellen over. Figur 3.5: Fordeling av inntekter fra havneavgifter og gebyrer og vederlag relatert til aktivitet Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Passasjeravgift Gebyr Anløpsavgiften er vår største inntektskilde relatert til aktivitet. Deretter kommer kaiavgiften., gebyrene og vareavgiften. Inntekten fra passasjeravgiften er liten. 13

14 Figur 3.6: Havnerelaterte inntekter fordelt på fartøystype Våtbulk (10) Tørrbulk (20) Containerskip (31) Spesialskip (32) Ro-ro Containerskip (33C) Komb.stykkgods/passasjer (33E) Øvrige stykkgodsskip (33) Cruiseskip (35A) Andre passasjerskip (35B) Utenriks ferger (36A) Fiskefartøyer (41) Offshorevirksomhet (42) Annet (34,36B,43,49) Det er cruiseskip, offshorevirksomheten, våtbulk og øvrige stykkgodsskip som står for største delen av våre inntekter i første halvår, hhv 5,1, 4,4, 3,8 og 2,6 MNOK. Inntekten fra cruiseskipene og offshorevirksomheten er fordelt på anløpsavgift, kaiavgift og gebyrer, mens våtbulken i all hovedsak anløper private kaier og gir derfor kun anløpsavgift. Øvrige stykkgodsskip gir inntekter i form av anløpsavgift, kaiavgift, vareavgift og gebyrer. Figur 3.7: Inntekter fra havneavgifter og gebyrer fordelt på kommune Havneavgifter og gebyrer per kommune per 2.kvartal tusen kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen Mesteparten av de havnerelaterte inntektene kommer fra Bergen Kommune, det er kun anløpsavgiften som BOH får inn fra andre kommuner. 14

15 Anløpsavgiften skal være fartøyets betaling for bruken av sjøarealet og innretninger og tiltak som kan lette fartøyets ferdsel. Fra 2011 skal avgiften være basert på selvkost og det vil komme reguleringer på hva som kan inngå i beregningen av denne. Figur 3.8: Inntekter fra anløpsavgift fordelt på kommunene per 2. kvartal Tall i kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen SUM Figur 3.9: Inntekten fra anløpsavgift fordelt på kommune per 2 kvartal Anløpsavgift per kommune per 2.kvartal tusen kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen Størsteparten av anløpsavgiften kommer inn grunnet anløp på Mongstad i Lindås kommune. Deretter kommer Bergen, før Øygarden (Sture) og Fjell (CCB). Anløpsavgiften har gått noe ned i Bergen fra i fjor, samtidig som det er en liten økning utenfor Bergen. Dette skyldes ikke en økning i aktivitet i distriktene, men er en konsekvens av at rabatten på 10 % for anløp i distriktene ble tatt bort i

16 3.3 Driftskostnader per avdeling Figur 3.10: Tabell som viser driftskostnader per avdeling Tall i kroner Per 30. juni 2010 Faktisk Budsjett I fjor Avvik fra budsjett Avvik % Avvik fra i fjor Avvik % Maritim avdeling % % Teknisk avdeling % % Merkantil avdeling % % Marked - Cruise % % Marked - Logistikk % 0 Eiendom % % Havnedirektør % % Havnestyret % % Havnerådet % % Felles % % Sikkerhet % Rådgivning % % IUA % Refusjon sykepenger % % Sum driftskostnader % % Teknisk avdeling Teknisk avdeling har et totalt merforbruk på ca 1,2 MNOK (avviket som vist i tabellen over pluss en faktura på kroner 700 tusen til kjøp av vann som er ført på eiendomsavdelingen). Merforbruket ligger hovedsaklig på vedlikehold, kjøp av tjenester og kjøp av vann til salg mens det er et mindreforbruk på lønn. Det har oppstått en del uforutsett vedlikehold som har medført at en del planlagt vedlikehold ikke har blitt gjennomført. Konstituert teknisk sjef er tett på og følger opp slik at vi kan ta nødvendige omprioriteringer eller innstramminger dersom det blir nødvendig utover høsten. Teknisk avdeling er inne i en endringsprosess for å bedre oppfølgingen av vedlikehold og kostnader forbundet med dette. Vi har også fokus på budsjett, forpliktelser, budsjettoppfølging og kontering. Dette arbeidet vil ta tid, men vi ser en positiv utvikling. Sikkerhet og Maritim avdeling Sikkerhet har et mindreforbruk på ca 1,4 MNOK. Dette skyldes hovedsakelig at kostnader til vakttjenester har blitt belastet maritim avdeling i stedet for sikkerhetsavdelingen samt et generelt mindreforbruk. Maritim avdeling har et mindreforbruk på lønn på ca 1 MNOK som dekker opp de ekstra kostnadene til vakttjenester. Eiendom Merforbruket på eiendomsavdelingen skyldes en faktura på ca kroner 700 tusen som skulle vært ført på teknisk avdeling. Øvrige avdelinger/resultatenheter Kostnadene til IUA vil bli refundert ved årsslutt og vil derfor ikke påvirke det endelige resultatet til BOH. 16

17 3.4 Investeringer Figur 3.11: Tabell som viser investeringer per 1 halvår tall i tusen kroner Prosjektnavn Investering s- plan 2010 Sum påløpt 2010 Avvik fra budsjett byggetrinn Dokken Vest 4 0,09 3,91 Rehabilitering av div.bygg og kaier 6,71 0,47 6,24 En patruljebil og en servicebil Maritim avd. 0,35 0,00 0,35 En liten varebil og en liten pickup Nøstet 0,45 0,00 0,45 Prosjekt vann og strøm 5 0,01 4,99 Avvikssystem og kvalitetssystem 0,23 0,00 0,23 Maskiner/verktøy 0,2 0,00 0,20 ISPS Bontelabo 0,23 0,00 0,23 Sum investeringer 17,17 0,57 16,60 Det har vært lite investeringer i første halvår. Dette skyldes hovedsakelig stort fokus på utvikling av organisasjonen og den daglige driften. Det har også vært en del endringer i teknisk avdeling som har medført mindre kapasitet til å arbeide med større prosjekter. Sannsynligvis vil en del av investeringene måtte skyves frem i tid. Fremgangen på Dokken Vest er avhengig av saksbehandlingen i Bergen Kommune. Prosjektet for vann og strøm er i oppstartsfasen, og det er nødvendig med noe tid til overvåkning før videre fremdrift kan besluttes. Det er skrevet kontrakt med Bergen Vann og overvåkning er iverksatt. 4. Medarbeidere 4.1 Sykefravær Figur 4.1: Tabell styringsindikatorer for medarbeidere 2 kvartal 10 2 kvartal 09 Hele 2009 Avvik i forhold til i fjor Sykefravær 5,2 % 13,0 % 14,1 % -7,8 % Sykefraværet er mer enn halvert fra samme periode i fjor, med en nedgang på 7,8 prosentpoeng. Figur 4.2: Tabell som viser sykefraværet første halvår 2010 Tilgj. Sum fravær Egenm fravær Sykem fravær Kortid <16 dgr Langtid >16dgr Avd dgverk dgv % dgv % dgv % dgv % dgv % Adm/stab ,9 % 18 1,1 % 29 1,8 % 33 2,0 % 14 0,9 % Teknisk ,6 % 34 1,5 % 160 7,1 % 36 1,6 % 158 7,0 % Maritim ,6 % 7 0,3 % ,3 % 12 0,6 % ,1 % Sum ,8 % 59 1,0 % 410 6,8 % 81 1,3 % 388 6,4 % Fraværet for første halvår er på 7,8 % totalt sett. Det høyeste fraværet er på Maritim avdeling, mens det er lavest fravær i administrasjon og stab. Det sykemeldte fraværet er på 6,8 %, som utgjør 87 % av det totale fraværet. Ca 83 % av fraværet er fravær over 16 dager. Flere langtidssykemeldte er tilbake i arbeid, 1 har avsluttet sitt vikariat og 1 har blitt uføretrygdet. 17

18 Se for øvrig Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten, pkt Overtid Figur 4.3: Tabell overtid per avdeling 1. halvår 2010 OT 1. Tilgj. Timer Tilgj. Timer Tilgj. Timer OT i % OT i % OT i % Avd OT 1. kv OT 2. kv halvår 1 kv 2 kv 1. halvår 1. kv 2. kv 1. halvår Stab/ Adm ,1 % 0,6 % 0,4 % Maritim ,0 % 3,3 % 3,2 % Teknisk ,4 % 3,8 % 3,6 % Sum ,4 % 2,7 % 2,6 % Figur 4.4: Tabell over total overtid per kvartal År OT 1. kv OT 2. kv Sum Figur 4.5: Total overtid per måned Total overtid per måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Overtiden i BOH gikk betydelig ned de fem første månedene sammenlignet med 2008 og også Begrunnelsen for nedgangen er at det er et større fokus og kontroll på overtidsbruken i BOH. Vi har i 2010 ikke brøytet og saltet selv, tjenesten er kjøpt inn eksternt. Dette har bidratt til redusert overtidsbruk for teknisk avdeling spesielt. Maritim avdeling har hatt en vikar i 6 mnd vikariat fra 1. januar 2010 for å dekke opp vaktplanen i forbindelse med sykefravær. 5. Status Handlingsplan På de følgende sidene ligger en detaljert oversikt over status på handlingsplanen. 18

19 Handlingsplan for Bergen og Omland havnevesen Milepæl Kilde Handlingsplan Risiko Pri Slutt Ansvarlig Revidert budsjett 2010 Status Kommentar 1 Utvikle viktige områder for å realisere visjonen 1.1 Markeds- og kundeorientering M STR Rekruttere en leder for marked - og logistikk, som kan bidra til å øke H 1 sep. 10 GOM Avventer organisasjonsendring godomslaget M STR Organisere markedsarbeidet i en gruppe på 2-3 personer H 1 jun. 10 GOM Inngår i milepæl vedr organisasjonsendring M STR Utarbeide en helhetlig markedsplan H 2 mar. 11 LML Avhengig av ny organisasjonsplan M STR Gjennomføre konkurrentanalyse H 2 mar. 11 LML Avhengig av ny organisasjonsplan M STR Utarbeide forslag til ny profil der navn og logo skal vurderes M 2 jul. 05 GOM M STR Etablere gode markedsprosesser og system for kundeoppfølging M 2 jun. 11 LML Avhengig av ny organisasjonsplan M STR Aktivt markedsføre havnen overfor kunder og næringsliv, nasjonalt og H 1 Løpende GOM/LML internasjonalt M STR Aktivt bygge et godt omdømme om havnen H 1 Løpende GOM Havnedag flyttes til 2011 M STR Aktivt gå i dialog med rederier, speditører og vareeiere for å få mer gods over H 1 Løpende LML havnen. Dette gjelder både for gods som kommer fra eller skal til regionen, samt for transittgods M STR Fortsette det gode markedsarbeidet som gjennomføres på cruise H 1 Løpende HH Informasjon og kommunikasjon M STR Utarbeide interessentanalyse og kommunikasjonsplan H 1 des. 10 GOM Avhengig av ny organisasjonsplan M STR Gjennomføre informasjonstiltak H 1 Løpende GOM M STR Forbedre kommunikasjon med eierkommunene. Herunder gjennomføre årlige konferanser med alle eierkommunene. Gjennomføre møter med enkeltkommuner. Foreslå at kommunene kaller inn representantene sine i havneråd/havnestyre for orientering/inspill. H 1 Løpende GOM Havnedag, eiermøte M STR Videreutvikle internettsidene til BOH M 2 jun. 10 HH Ferdig M STR Delta på relevante samhandlingsarenaer H 1 Løpende GOM 19

20 1.2 Utvikling av havneareal og logistikk M STR Kartlegge interessante havneareal innenfor havnedistriktet med mulighet for H 2 jun. 11 GOM Ressurs for levering uavklart kjøp, leie eller samarbeid M STR Etablere Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV)-system H 1 des. 10 KB Prosjekt er etablert M STR Utarbeide en helhetlig plan for utvikling og vedlikehold av havneareal og logistikk H 1 des. 10 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart M STR Utarbeide en prioritert og kostnadsberegnet investerings- og vedlikeholdsplan H 1 des. 10 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart M STR Samarbeide med terminalen på Nygårdstangen for å se om det er mulig å L 3 Avvent GOM optimalisere arealutnyttelsen for begge parter gjennom et tettere samarbeid M STR Utarbeide finansieringsplan for utviklings- og vedlikeholdsplanen, herunder vurdere offentlig privat samarbeid H 2 mai. 11 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart M STR Gjennomføre vedlikehold, arealeffektiviseringstiltak, utbygginger, kjøp, leie, salg/bytte H 2 des. 11 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart M STR Kontinuerlig forbedre havnetjenestene, slik at de er kostnadseffektive og fremtidsrettede H 2 Løpende GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart M STY Utarbeide fullstendig utbyggings- og finansieringsplan for Dokken Vest H 1 mai. 10 GOM Ferdig Sak oversendt BK M FKD Utarbeide arealplan ihht. krav som utpekt havn H 1 jun. 11 GOM Ressurs for levering uavklart Avh av NTP og Samferdselsdep 1.3 Eiendomsforhold M STR Avklare eiendomsforholdet med Bergen kommunen innen 2010 H 1 des. 10 EKR/CLF Styringsgruppe etablert M STR Verdsette eiendommene som inngår i blansen til BOH H 1 jun. 10 CLF Forventes ferdig til høsten, ila okt? M STR Kartlegge hva andre havner har gjort innenfor eiendom Ferdig M STR Vurdere tiltak for ytterligere profesjonalisering av eiendomsforvaltningen H 2 des. 10 GOM Avhengig av ny organisasjonsplan 1.4 Miljøhavn M STR Kartlegge og konsekvensutrede hva som kreves for å bli miljøsertifisert H 1 des. 10 RE/KRL M STR Utarbeide konkrete handlingsplaner for å bli miljøsertifisert H 2 Avvent M STR Gjennomføre tiltak for å bli miljøsertifisert H 2 Avvent M STR Delta i vurdering og planlegging for rensing av bunnforhold i regi av Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune Ferdig Har stilt lokaler til rådighet for arbeidet M STR Videreføre utredning om landstrøm M 2 Løpende M STR Aktivt tilrettelegge for sjøtransport M 2 Løpende GOM Ref også M STY Delta på Interreg prosjektet Clean North Sea Shipping M 2 des. 13 SG/GOM reisekostnader tas fra ordinært budsjett M ADM Etablere ladestasjoner for el-biler M 1 jun. 10 CLF Venter på montører M ADM Tilrettelegge for kobling av strøm for småbåter på Bryggen og Blomstertorget M 1 jun. 11 JY Dette ligger inne i vedlikeholdsplanen med gjennomføring i

21 2 Aktivt påvirke og tilpasse nye rammebetingelser 2.1 Ny havne- og farvannslov M STR Avklare ansvar og oppgavedeling med Kystverket des. 10 GOM Avklart gjennom loven M STR Avklare fordeling av anløpsavgiften med Kystverket des. 10 GOM Kommer i egen forskrift M STR Avklare myndighet, ansvar og oppgavefordeling med medlemskommunene. H 1 des.10 EKR (For eksempel ansvar for vedlikehold, merking, skilting etc. av farvannet, M STR Gjennomføre lønnsomhetsanalyser H 1 nov.10 AW M STR Utarbeide prisstrategi og prisliste H 1 okt.10 AW støtte fra EY - se pkt 3.1 M STR Tilpasse vedtektene til ny havne- og farvannslov H 1 des.10 GOM M STR Vurdere alternative selskapsformer H 1 des.10 GOM Nytt eiermøte til høsten M STR Vurdere utvidelse av havnesamarbeidet med flere kommuner L 3 Avvent GOM M ADM Oppdatere forskriftene etter havne- og farvannsloven H 1 des.10 EKR M ADM Fornye fullmaktene med eierkommunene som har gitt tidsbegrenset fullmakt H 1 des.10 EKR 2.2 NTP og ny seilingsled Intermodal knutepunktshavn M STR Aktiv dialog med stortingspolitikere fra Hordaland H 1 Løpende GB M STR Aktiv dialog med staten for mulig finansiering av havneutbygging H 1 Løpende GOM Fri seilingsled til Bergen M STR Avholde dialogmøter med Meland kommune GB Ferdig M STR Aktiv dialog med Kystverket for å få på plass en finansieringsplan H Avvent GB M STR Aktiv dialog med stortingspolitikere fra Hordaland H 1 Avvent GB/GOM 2.3 Kommunedelplan Bergen indre havn M STR Aktivt arbeide for BOH sine forslag til endringer i kommunedelplanen Ferdig M STR I samarbeid med Bergen kommune, finne løsninger som er innenfor ISPSkoden H 1 jun. 10 GOM M STR Vurdere om Fjord Line kan flytte til Jekteviken/Dokken med eksisterende kaier H 1 okt. 10 GOM 2.4 Fylkesdelplan for ny godshavn M STR Delta i prosjektgruppen for utredning av lokalisering av godshavnen H 1 des.10 GOM 21

22 3.1 Virksomhetsstyring M STR Implementere strategiplanen H 1 Løpende GOM M STR Utarbeide et helhetlig styringssystem H 1 des.11 GOM Prosjekt Kvalitetssystem M STR Utvikle styrende dokumenter til hensiktsmessige verktøy H 1 des.11 GOM M STR Utvikle gode beslutningsprosesser H 1 aug.10 GOM M STR Konkretise hvilke oppgaver som skal utføres av BOH H 1 okt.10 GOM M STR Utarbeide ny organisasjonsmodell som hensyntar endringer i oppgavene H 1 okt.10 GOM M STR Utarbeide en simuleringsmodell for den økonomiske utviklingen i M 3 Avvent GOM strategiperioden. Utarbeide økonomiske analyser for alternative scenarier M STR Beregne de økonomiske drifts- og investeringsrammene for havnen i strategiperioden H 2 Avvent GOM M STR Konkretisere strategiplan i handlingsplaner, som innarbeides i budsjettet H 1 jun. 10 GOM Ferdig M STR Utarbeide realistiske budsjett og regnskapsrapportering, etter regnskapsloven H 1 des.10 AW støtte fra EY - se pkt 3.1 M STR Fordele budsjettansvar ut på avdelinger, og utarbeide rutiner for månedlig H 1 okt.10 AW støtte fra EY - se pkt 3.1 oppfølging M STY Beskrive økonomistyringsmodell for styret H 1 des.10 AW støtte fra EY - se pkt Effektive og gode interne prosesser Personalforvaltning og ledelse M STR Fokusere på ledelse og lederutvikling H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig bygge relasjonene internt i organisasjonen H 1 Løpende GOM M STR Utvikle gode samarbeidsrelasjoner til tillitsvalgte H 1 Løpende GOM M STR Utvikle god personalforvaltning H 1 Løpende GOM M STR Utvikle gode rekrutteringsprosesser H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig utvikle god personalpolitikk og lønnspolitikk H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig utvikle det psykososiale arbeidsmiljøet H 1 Løpende GOM Helse, miljø og sikkerhet M STR Kartlegge hva som er beste praksis for HMS H 2 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Utarbeide mål, plan, oppfølging og rapportering av HMS H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Revidere og implementere HMS-håndbok H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Etablere HMS-kompetanse på hver avdeling H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Utarbeide overordnet risikoanalyse for BOH H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Inndele virksomheten i verneområder H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga M STR Avklare og utvikle brannvernarbeidet sammen med BOH sine leietakere H 1 des.10 RE støtte fra Kjell Rune Linga Intern informasjon og kommunikasjon M STR Gjennomføre kontinuerlige og gode interne informasjons- og kommunikasjonsprosesser og -tiltak H 1 Løpende GOM 22

23 3.3 Effektive og gode systemer M STR Vurdere nytt havnedatasystem, med felles løsning som de øvrige store havnene H AW i Norge M STR Gjennomføre en helhetlig vurdering av IKT-området for mulige forbedringer H 1 jun.11 GOM Forklaringer: Risiko: GOM Geir Olav Mandt H Høy I henhold til plan HH Helen Hovland M Medium Usikker på fremdrift LML Leder Marked- og logistikk L Lav Utfordringer i fremdriftsplan (bla. som følge av usikkerhet rundt ressurser for å utføre oppgaven) HS Havnestyret Avvent JY Johannes Yndestad KE Kari Engebretsen Risiko er vurdert ut i fra risiko for manglende måloppnåelse innenfor: EKR Eli K. Reigstad Strategiske mål CLF Cathrine Larsson- Fedde Drifts mål CB Christina Brunner Rapporteringsmål RE Roald Eliassen Etterlevelse av lover og regler AW Arild Westad KBO Kai B. Olsen Prioritet: SG Stein Garmanslund 1 Høy prioritet 2 Medium prioritet STR Strategiplan 3 Lav prioritet STY Styrevedtak ADM Administrasjonens forslag FKD Fiskeri- og kystdepartementet 23