SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» Havnas konkurransefortrinn Nord Norge: Bodø Havn v/ingvar M. Mathisen

Transkript

1 SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» Havnas konkurransefortrinn Nord Norge: Bodø Havn v/ingvar M. Mathisen februar 2016 Drammen Havn

2 Sp 1 Det går på å summere opp hvor mange da dere har planer om å bygge ut. Naturlige kommentarer er hva arealene er tenkt brukt til.

3 Reguleringsplan Stamnettsterminalen HT 5: 16,3 daa HT 4: 2,5 daa HT 3: 87,2 daa HT 2: 14,3 daa HT 1: 21,2 daa

4 Sp 2 Hva beskriver best målsettingen til din havn. Naturlige kommentarer vil være hva kjerneområdet for havna er og hvordan dette er med på å styrke sjøtransporten.

5 Visjon: Bodø Havn - et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene Forretningside: Bodø Havn skal legge til rette for næringslivets transportbehov og passasjertrafikk. Vi skal sørge for effektiv forvaltning og sunn forretningsdrift som gir havna god økonomi og havnas kunder gode rammevilklår.

6 Bodø havn KFs strategiske forretningsområder: - hvor vi skal generere hoveddelen av våre inntekter: Gods, terminal og areal Energi og industri Fiskeri Cruise Passasjertrafikk

7 Strategiområde: Gods, terminal og areal Overordnede mål: Være landsdelens viktigste transportknutepunkt (nord/sør) for sjøverts transport av stykkgods og containere Ivareta nasjonale krav som utpekt havn mht arealtilgang og utvikling av effektiv og sikker sjøtransport Ha en av landets mest effektive multimodale terminaler Tiltrekke relevante etableringer av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører innen maritim virksomhet, gods og/eller logistikk.

8 Sp 3 Hva er forventet økning i godsmengde og hvor kommer økningen fra. Naturlige kommentarer vil være markedsarbeidet i havna, hvilke godsmengder har man og hvordan utvikler de seg (markedskartlegging, varestrømmer, trender osv.). Innhold Presentasjon fra havnene Svar: Bodø Havn 1. Hvor stor utbygging i daa: 2. Hva er havnas overordnede målsetning (en til to setninger) daa Bli et sentralt knutepunkt for hele landsdelen mht. logistikk i nord-sør retning. Re-etablering av Nord- Norgelinjen (Tege) - forlengelse av Nordlandbanen sjøveien med en containerrute. 3. Hva er målsetning på gods innen 2025? I dag: i 2025: % vekst fra vei: % vekst fra bane: % vekst fra havn: TEU Bulk Økning i befolkning Løst stykkgods Økning i befolkning, økt andel på sjø Ro-ro Økning i befolkning, økt andel på sjø

9

10 Sp 4 a) Hvis ja, på hvilken måte bruker dere avgifter/vederlag og hva er forutsetningen? Volumrabatt gis alle rederier med skip som anløper Bodø havn: Minimum tre ganger pr. uke i regulær linjefart, og hvor bruttotonnasje pr. skip er minimum BT gis en grupperabatt på inntil 30 % pr. anløp. Miljørabatt: totalscore fom. 25 til 50 poeng gir 20 % rabatt på anløpsavgift og kaivederlag. totalscore fom. 50 eller mer gir 30 % rabatt på anløpsavgift og kaivederlag. Samlet kan rabatten på anløpsavgiften og kaivederlaget ikke overstige 60 %. b) Differensierer dere på leiekostnadene til sjøbaserte leietakere for at de skal bli mer konkurransedyktige? Ja, ligger pt. under i leiepris enn for landbaserte leietakere c) I og med at dør-dør er «et must» går dette spørsmålet på om dere er involvert i å få fram lavere hente/bringekostnader? Nei, vi er en landlord port og dette ligger pt. utenfor vår forretningsmodell.

11 Sp 4 d) Jobber dere med selve prosessen (prosessbasert arbeid) for å få ned liggetiden og eventuelt hvordan? Nei, vi er en landlord port og dette ligger pt. utenfor vår forretningsmodell. e) Jobber dere prosessbasert (med aktivitetene) rundt det å få opp antall kranløft og eventuelt hvordan? Nei, vi er en landlord port og dette ligger pt. utenfor vår forretningsmodell. f) Er det drift 24/7 og hvordan styrker dette konkurransesituasjonen? Ja, det er 24/7 drift og det styrker selvsagt konkurransesituasjonen og fleksibiliteten i havnen. g) På hvilken måte er dere involvert i håndteringen på landsiden? Ikke involvert. Er en landlord port og dette ligger pt. utenfor vår forretningsmodell.

12 Sp 4 h) Har dere automatisert noen prosesser hvilke, hvordan og hva er effekten? Se pkt. i) i) Benyttes IT som styringsverktøy i noen prosesser hvor og hva er effekten? Benytter PortIt og Shiplog havnedatasystemer hvor mange prosesser er optimalisert og effektivisert både mht. havneplanlegging (kaiplass), registrering, fakturering etc. j) Har dere gjort noe smart med tomcontainerdepot hva er effekten Nei, vi er en landlord port og dette ligger pt. utenfor vår forretningsmodell. k) Noe annet smart/effektivt med prosesser? Hva skal havnens rolle være? Ref. siste slide.

13 Sp 4 l) Jobber man strategisk og systematisk med andre havner for å få mer gods på sjø? Ja, har et felles prosjekt med Tromsø Havn og Lødingen Havn, med andre gangs tilskudd fra Kystverkets havnesamarbeidsmidler om re-etabelering av Nordnorges-linjen. Her vil andre havner nord for Mo i Rana bli invitert inn for informasjonsutveksling og mulig samarbeid. m) Hvis ja, hvem tar initiativet og hva er effekten av møtene? Prosjektgruppen bestående av repr. Fra Bodø-, Lødingen- og Tromsø Havn. n) Hvis ja, har man systematisk oppfølging og ser man resultat fra arbeidet? Prosjektet har systematisk oppfølgning og har en eksternt prosessrådgiver og det forventes resultat av arbeidet. o) Hvem og hva er man avhengig av? Samlasterne, mulige incentivordninger og vareeierne.

14 Sp 5 Ser man eiendom og sjøtransport i sammenheng eller anses det som to separate strategier. Naturlige kommentarer vil være tilrettelegging av areal og verdiutvikling av eiendom for å støtte opp under sjøtransport. Bodø Havn ser eiendom og sjøtransport i sammenheng: > 60% av inntekter fra eiendom > 30% av inntekter fra sjøtransport > 60% av kostnader fra sjøtransport Mao. så subsidierer landsiden sjøtransporten Vurderer konstant hvordan vi kan øke inntjeningen på eiendomssiden for å unngå å måtte øke kostnaden for sjøtransporten.

15 Sp 6 Har man utfordringer/konflikt med laste & losse. Naturlige kommentarer vil være hvordan dette påvirker din havn og sjøtransporten generelt. Vi er en landlord port og dermed er det vår kunder så kjenner denne problemstilling best. Men vi vet at: våre kunder ikke er tilfreds med effektiviteten på laste- og lossearbeiderne, og vi har blitt forespurt av enkelte av våre kunder om å gi eksklusivitet til dem. enkelte fartøy anløper private terminaler for å oppnå billigere og mer effektive laste- og losseoperasjoner

16 Sp 7 Naturlige kommentarer vil være tilretteleggingen man må gjøre for å sikre at regelverket etterfølges. Hvordan kan eksklusivitet gjøres gjeldende i norske havner? Det er viktig at man følger regelverket, men at man innenfor dette gjør det som er mulig for å forbedre effektiviteten og kostnadene i forbindelse med laste- og losseoperasjoner i norske offentlig eide havner.

17 Spørsmål vedr. landlord port og våre arbeidsoppgaver 4. Hvordan skal havna bli mer konkurransedyktig PRIS Hvis JA: Sett (X) i kolonnen Hvis NEI: Sett (X) i kolonnen a) Brukes prisnivå (avgifter/vederlag) som verktøy for godsvekst x b) Prisdifferensiert (lavere) terminalkostnader Kundespr. Kundespr. c) Prisdifferensiert (lavere) hente/bringe (distribusjon) Kundespr. Kundespr. EFFEKTIVITET I PROSESSER d) Kortere liggetid for skip x e) Raskere håndtering kran Kundespr. Kundespr. f) 24/7 - drift x g) Optimal håndtering av gods på landsiden Kundespr. Kundespr. h) Automatisering Kundespr. Kundespr. i) IT som styringsverktøy som forenkler prosesser x j) Raskere håndtering av lastebiler Kundespr. Kundespr. k) Automatisert portløsning x l) Smartere containerdepot for tomhåntering Kundespr. Kundespr. m) Annet x

18 Spørsmål vedr. landlord port og havnenes arbeidsoppgaver En landlord port stiller i sin reneste form arealer og kaiinfrastruktur til rådighet for våre kunder, mens all lastehåndtering med tilknyttede prosesser er det våre kunder som er ansvarlig for. I denne rollen markedsfører havnene sine kunder, tiltrekke nye kunder, utvikle arealer og infrastruktur, bidra til skifte av gods fra vei til sjø i nær dialog med kunder, stakeholders etc., etc. Skal havnen involveres direkte i våre kunders logistikk- og verdikjeder? Hvis ja, hvordan? Hva med konkurranseforhold, «bedriftshemmeligheter» etc.? Hvem skal betale for denne tjenesten? Rapporteringslinjer? Etc.