Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Fast bygge- og vedlikeholdskomite. Møtedato: Møtested: Teknisk møterom Møtetid: Kl.

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Fast bygge- og vedlikeholdskomite Møtedato: Møtested: Teknisk møterom Møtetid: Kl. 09:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 018/12 Spørsmål og informasjon 019/12 Etablering av varmesentral på Borgheim 020/12 Rehabiliteringsplan prioriterte saker /12 Avslutte sak: Bjønnestoppen - Rømningsvei akuttrom Ragnar Skau-Nilsen utvalgsleder Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/9877 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anne Britt Larsen, Telefon: Eiendomsforvaltning Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /12 Rådmannens innstilling Spørsmål og informasjon tas til orintering Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt FBV-018/12 Vedtak: Spørsmål og informasjon tas til orientering. Orientering om kommende forsikringssak etter strøm skade Orientering om Herstad skole ventilasjonsanlegg Teigar ungdomsskole m/idrettshall status Teigar Barneskole Status Kirkeveien 266 Riving etter brann

4 Orientering om kommende forsikringssak etter strøm skade. Orientering om Herstad skole ventilasjonsanlegg.

5 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/3837 Arkiv: FE- Saksbehandler: Fritz Rye-Andersen, Telefon: Eiendomsforvaltning Etablering av varmesentral på Borgheim Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /12 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt FBV-019/12 Vedtak: Saken tas til orientering.

6 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Administrasjonen i Nøtterøy kommune har fått i oppdrag å se på mulighetene for å bygge en varmesentral på Borgheim. Varmesentralen skal dekke varmebehovet til de kommunale byggene og de bygg som tilhører Borgheim sentrumsbygg AS. Dette vil resultere i en utfasing av olje og el som grunnlast i gjeldende bygg i trå med klima og energiplanen for NK. Saken redegjør for status og gir noen føringer for veien videre. Saken fremlegges til orientering og drøfting. Innledning I kommuneplanen er det satt følgende mål: Nøtterøy kommune skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon av klimagasser i Nøtterøy kommune skal reduseres Følgende strategi er nedfelt i kommuneplanen: Nøtterøy kommune skal ved klima- og energitiltak i egne virksomheter være et godt eksempel for befolkning og næringsliv Bruken av fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres Borgheim Sentrumsbygg AS har i 2009 foretatt en forstudie for å kartlegge behov og muligheter for varmesentral på Borgheim. Bakgrunnen for rapporten som ble laget den gang var at kommunen eller Borgheim Sentrumsbygg AS skulle bygge og drifte varmesentral selv og på det arealet som kommunen og/eller Borgheim Sentrumsbygg AS disponerer. Konklusjonen i rapporten var at den beste løsningen er å bygge en varmesentral som skulle benytte pellets, og plasseres ved garasjen Semsvn.7. Eiendomsforvaltningen har fått i oppdrag av rådmannen å videreføre vurderingen av bygging av varmesentral på Borgheim. Det tas utgangspunkt i forstudien, men det synes å være behov for visse tilleggsvurderinger. Viktige spørsmål som må avklares er: 1. Kundegrunnlag/ energileveranser, eksisterende og nye bygg 2. Energibærere/ type varmesentral og lokalisering av denne 3. Organisering av utbygging og drift 4. Økonomi 5. Redusert klimagassutslipp Ad punkt 1, kundegrunnlag/ energileveranser, eksisterende og nye bygg I forstudien fra 2009 skisseres 3 tilknytningsmodeller: 1. Minimumsmodell som inkluderer de byggene som i dag har vannbåren varme og som ligger i Borgheim sentrum. Energiforbruk ca 3,4 GWh. 2. Inkluderer i tillegg til modell 1 også andre bygg i Borgheim sentrum som ikke har vannbåren varme i dag, men som kan tenkes å konvertere til vannbårent. Energiforbruk ca 4,0 GWh. 3. Inkluderer i tillegg til modell 2 det planlagte utbyggingsområdet Borgheim syd. Denne modellen kan også tenkes utvidet til bygg som ikke ligger sentralt på Borgheim, men som kan tenkes tilknyttet. Dette kan være Gipø, Doktorgården, Klokkerveien, kirkebyggene og kommunens bygg på Herstad. Energiforbruk ca 7,7 GWh.

7 Det er foretatt en kartlegging av hvilke eksisterende bygg som kan knyttes til en mulig varmesentral og hva slags type oppvarming de har i dag. Noen av byggene varmes av ren elektrisitet, mens andre har vannbåren varme som er vesentlig i denne sammenheng. Kommunale bygg sentralt på Borgheim med vannbåren varme er administrasjonsbyggene i Tinghaugveien 16, 17 og 18, psykiatriboligene i Tinghaugveien 7, 9 og 11, Borgheim ungdomsskole og Kirkeveien 213 i Borgheimkrysset. Nøtterøy videregående (fylkeskommunen) skal konvertere til vannbåren varme, og vil koble seg på eventuell nær eller fjernvarme som måtte komme i området, men ønsker ikke å være en leverandør selv. Omtrentlige avstander og mulige traseer for transportrør mellom byggene har også blitt skissert. Et spredenett som er koblet til ovennevnte kommunale bygg med vannbåren varme vil bli i størrelsesorden 2,0 km. Det er kostbart å legge isolerte rør og jo lengre avstandene blir, øker viktigheten av å ha store kunder i den andre enden. Det pågår arbeid med områdeplan for nytt næring/ boligområde syd for Tinghaug. Det er sannsynlig at det legges opp til en utbygging på i størrelsesorden m2 BRA. Det er en omfattende utbygging der energibehovet vil kunne ligge i størrelsesorden GWh. Det er en klar forventning at nye bygg skal være energieffektive og basere seg på miljøvennlige energiformer. Det ligger dermed til rette for at det kan utvikles et samarbeid om miljøvennlig energileveranse på Borgheim mellom offentlige bygg og nytt næring/ boligområde Borgheim syd. Det er også aktuelt med et større bolig/ næringsutviklings- og utbyggingsprosjekt nord/ vest for Borgheimkrysset. Dette området er eiet av Nøtterøy kommune/ Borgheim Sentrumsbygg. Også her må det forutsettes en miljø- og klimavennlig energiløsning. Ad. 2. Energibærere/ type varmesentral og lokalisering av denne Forstudien skisserte følgende aktuelle energibærere for varmesentral: varmepumpe og bioenergi. Bioenergi deles igjen opp i flis, pellets og halm. Det er klart at prosjektet må ha en sterk klima- og miljøprofil. Viktige punkter er leveringssikkerhet og kostnad. Usikkerheten i de forskjellige utbyggingsfaser rundt Borgheim sentrum gjør at beregningen på størrelse av varmeanlegg er utfordrende, jf. tilknytningsmodeller angitt over og fremdriften på ny utbygging ved Borgheim syd. Et hovedspørsmål vil være om det skal etableres et overordnet fjernvarmeanlegg for hele Borgheim med en varmesentral og spredenett til alle kunder, eller om det skal etableres flere lokale varmesentraler med hvert sitt lokale spredenett. EF har utredet muligheten og lønnsomheten i det å bygge mindre enheter i nærheten av lasten. Utfordringer ved en skli løsning er lokale miljøforhold og kostnadsnivået. Skal løsningen baseres på lokale varmesentraler med biobrensel oppstår raskt problemstillinger rundt miljøforhold rundt transport, lagring og avbrenning i etablerte bygningsmiljøer. Ved bruk av varmepumpeløsninger må det etableres svært mange brønner som øker kostnader og kompleksitet. Ved etablering av fjernvarmeanlegg som skal dekke eksisterende og ny bebyggelse på Borgheim vil lokalisering bli et sentralt tema. Avstand til kundemottakerne er sentralt samtidig som arealplanmessige og miljømessige forhold vil være viktige. Dette får økt betydning ved etablering av en varmesentral for bioenergi. Transport, lagring, utslipp og estetiske forhold ved for eksempel pipeløsninger må avklares. I forstudien fra 2009 var alternativene med pellets og flis vurdert som de mest aktuelle alternativene, og rapporten konkluderte med at pellets var det beste alternativet. Det var

8 begrunnet med at et flisfyringsanlegg krever stor plass til lagring av flis og at investeringskostnadene ved flisfyringsanlegg var høyere. På den annen side er pellets en type brensel som må foredles og er dyrere enn flis pr. kwh. Det finnes dessuten ingen lokale leverandører av pellets. Dette teller negativt i miljøregnskapet. Erfaringene de siste par årene har gått mer i favør av flis. I følge kilder i fylkeskommunen er det nå brenning av tørrflis som i vårt område er det beste alternativet. Norske skog planlegger også en flissentral i Stokke, noe som er viktig for tilgang av brensel. Varmesentraler er anlegg som er meget plasskrevende og vil kunne kreve høye pipeløsninger. Lokalisering av en større varmesentral kan være innenfor bebygde områder på Borgheim eller i det nye næring/ bolig området Borgheim syd. Det vil imidlertid kunne bli utfordrende å få til en miljømessig god nok løsning med bebyggelse så tett inntil. Alternativer til dette er å etablere slik varmesentral i noe avstand fra Borgheim sentrum, for eksempel i tilknytning til større gårdsbruk. Dette vil på den annen side være utfordrende i forhold til arealpolitiske retningslinjer. Ad. 3. Organisering av utbygging og drift Investeringskostnadene for et fjernvarmeanlegg er store. Teknisk og økonomisk drift er krevende og nødvendiggjør en profesjonell driftsorganisasjon med erfaring innen varmeleveranse. En varmesentral vil kreve mye ressurser. Den må kjøres rett, vedlikeholdes og følges opp i henhold til aske, service, sikkerhet osv. Det synes derfor mest naturlig å overlate dette til et varmeselskap som står for investering og drift. Kommunen kan være eier eller deleier i et slikt selskap, men det kan også overlates til kommersielle selskaper som har dette som sin forretningside. Slike varmeselskap kan være basert på lokale initiativ i landbruks- og skogbruksnæringen, eller det kan være mer frittstående selskaper med interesse innen fjernvarme. Det finnes støtteordninger til et fjernvarmeprosjekt som private selskap vil ha mulighet til å utnytte. Dette er særlig gunstig hvis selskapet har tilknytning til landbruket. Det er mange gårdbrukere i området rundt Borgheim som har både skog og landområder som ser etter andre inntektsformer på lengre sikt. Kommunen kan som mottaker av varme ha interesse i å være deleier i hele anlegget eller for eksempel kun i deler av spredenettet. Det er viktig at varmeselskapet innehar kompetanse og soliditet, slik at det kan påta seg ansvaret for en sikker og langsiktig varmeforsyning til kundene til en konkurransedyktig kostnad. For å realisere et fjernvarmeanlegg på Borgheim med så stor grad av kommunale bygg, er det viktig at kommunen spiller en aktiv rolle videre. Kommunen må bringe prosjektet fremover i de ulike faser, inntil en prosjektet kan overtas av de involverte aktører eller av ulike årsaker skrinlegges. Ad. 4. Økonomi Investeringskostnadene for modell 1 er i forstudien beregnet til 14,9 mill. kr. Eks. mva. Det er kalkules med en Støtte fra ENOVA på 3 mill. kr. Med en enegipris på 90 øre pr. kwh vil anlegget være lønnsomt. Da vil anlegget kunne konkurrere prismessig med El-kraft som oppvarming. Internrenten er da beregnet til 7,7 % og en nåverdi på kr Modell 2 vil også være lønnsom, men ikke modell 3. Ovennevnte beregning var basert på en lokal løsning for kommunens bygg. Det synes nå mer aktuelt å inngå et samarbeid med utbyggere på Borgheim syd. Det synes også som et aktuelt alternativ å inngå samarbeid med lokale aktører, for eksempel gårdbrukere nær Borgheim. Det økonomiske konsekvensene av dette er ikke utredet. Ad. 5. Redusert klimagassutslipp fra eksisterende bebyggelse

9 Forstudien angir følgende reduksjoner i CO2 utslipp: Modell 1: tonn Modell 2: tonn Modell 3: tonn Videre arbeid Prosjektets realiserbarhet må vurderes nøyere i forhold til økonomi, tekniske løsninger og mulige samarbeidspartnere. Lønnsomheten vurderes nøyere basert på investeringstakt, utbyggingstakt, inntekter og driftskostnader. Utrede alternative samarbeidsformer med privat selskap. I dette ligger også hvor langt kommunen vil strekke seg i forhold til ytelser overfor en privat drifter. For eksempel kan det være aktuelt at kommunen finansierer fjernvarmenettet mot å motregne seg en nettleie som er basert på langsiktig eierskap. Det arbeides videre med utbyggere i Borgeheim Syd med tanke på etablering av vannbåren varme og eventuelt samarbeid om varmeløsning. Dette tas inn i en utbyggingsavtale med utbyggerne Det arbeides med å dele opp prosjektet i etapper som er realistiske i forhold til tilknytning av både eksisterende og nye bygg. Det foretas en avklaring/ sondering om det er lokale interesse for å utvikle, eie og drive et fjernvarmeanlegg på Borgheim. Det arbeides med å utlyse en konkurranse om deltagelse i å realisere prosjektet basert på privat/ offentlig samarbeid eller en rent privat løsning. Det fremgår at det fortsatt vil kreves mye arbeid før et prosjekt med varmesentral på Borgheim kan realiseres. Rådmannen vil basert på drøfting i FBV legges frem en sak for formannskapet der forslag til videreføring foreslås. Det vil kreve mer utredningsarbeid, og finansiering av dette må vurderes i forhold til midler avsatt til realisering av klima- og energiplanen. Konklusjon Saken gir en sammenstilling av status og mulig vei videre for å etablere en varmesentral på Borgheim. Saken fremlegges for fast bygge og vedlikeholdskomite til orientering og drøfting.

10 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/9065 Arkiv: FE- Saksbehandler: Heidi Camilla Svendsen, Telefon: Eiendomsforvaltning Rehabiliteringsplan prioriterte saker 2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /12 Rådmannens innstilling Det bevilges kr ,- til investeringer av kommunale bygg i 2012 i henhold til sammenstillingen i saksutredningen. Pengene bevilges fra Rehabiliteringsplan Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Fellesforslag fra Fast bygge-og vedlikeholdskomite enstemmig vedtatt: Administrasjonen bes fremme sak om restfinansiering av utbedring av fuktlekkasje gjennom fasedeliv i Teie kirke. FBV-020/12 Vedtak: Det bevilges kr ,- til investeringer av kommunale bygg i 2012 i henhold til sammenstillingen i saksutredningen. Pengene bevilges fra Rehabiliteringsplan. Administrasjonen bes fremme sak om restfinansiering av utbedring av fuktlekkasje gjennom fasedeliv i Teie kirke.

11 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Prioriteringsplan 2012.pdf Kortversjon Det er 7,2 millioner igjen på Rehabiliteringsplanen for 2012 som ikke er bevilget til andre formål. Disse midlene må prioriteres. For å kunne gjennomføre en effektiv planlegging og benytte midlene i 2012 anbefaler rådmannen tiltak innenfor en ramme på 7,2 millioner. Innledning Kommunestyret har bevilget en ramme som skal benyttes til rehabilitering av boliger og formålbygg. Rammen prioriteres av fast bygge- og vedlikeholdskomité (FBV) etter forslag fra administrasjonen. Gjenværende del av rammen som per dato ikke er disponert til prosjekter/ tiltak er på ca 7,2 mill. kroner. For å kunne arbeide effektivt med planlegging og realisering av prioriterte tiltak er det viktig at beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres tas tidlig i prosessen. Planleggingstiden er en betydelig del av prosjektgjennomføringstiden. Forvalterne i EF har gjennomgått de mest presserende behov som finnes på de kommunale bygg, hva som er meldt inn fra rektorer og styrere, pålegg gitt av forskjellige tilsynsmyndigheter og andre tiltak som forvaltere og driftspersonell selv har lagt merke til. I denne saken fremlegger rådmannen forslag til disponering av det gjenværende beløpet på 7,2 mill. kroner. En mindre del på kr beholdes som en samlepott primært til å utbedre krav og pålegg fra ulike tilsyn, men også som en mulig reserve som kan tilføres de vedtatte prosjektene om det skulle bli behov. Omdisponering av summen skal foretas av FBV. Vurdering I vedlagte sammenstilling er vist de tiltak som den gjennomførte kartleggingen har avdekket. Dette viser at det er et behov på i størrelsesorden 40 millioner kroner. Utfordringen blir å prioritere innenfor en ramme på 7,2 millioner. Administrasjonen anbefaler at følgende oppgaver prioriteres i 2012: Objekt Tiltak Kostnad Føynland barnehage Skifte ut sandfangkum og rør kr Hårkollen barnehage Varmeanlegg, lufting/isolasjon av tak kr Oserødmyra Ventilasjonsanlegg rehab. kr Rektorveien 2, 1.etg Ny leilighet i eksisterende bygg kr Veumåsen Ventilasjonsanlegg rehab. kr Borgheim skole Takutbedring gymsal/sydfløy kr Vestskogen skole Total rehabilitering to toalettrom kr Bjønnesåsen BBS Dørpumper på branndører og låsesystem tilpasset demente kr Gipø BBS Skilting i forb. m/ intermediæravdeling kr Hjemsengveien 15 Sprinkling kr Flere bygg Energimerking av alle offentlige bygg og utleieenheter kr Flere bygg Krav/pålegg fra el-tilsyn, brann-tilsyn, arbeidstilsyn osv kr SUM kr Føynland barnehage - skifte ut sandfangkum og rør Det har vært ett stort problem at uteområdet til Føynland barnehage fylles med vann når det er mye nedbør. Kummen som skal ta imot alt vannet, fylles med sand og tetter seg. Rørene fra kummen internt i barnehagen og kommunens kum i veien er feildimensjonert.

12 Hver gang kummen har tettet seg har det blitt løst midlertidig med å spyle opp rørene. Denne løsningen fungerer ikke lenger, da det tetter seg mer og mer også lenger bort i rørene. Alt må graves opp og skiftes. Hårkollen barnehage varmeanlegg, lufting/isolasjon av tak Hårkollen barnehage er i det samme bygget der Hårkollen skole var tidligere. Det ble gjort en del ombygginger den gang, men det gamle varmeanlegget ble beholdt. Dette er ikke lenger funksjonelt, da flere av SVA takvarmeenhetene har gått i stykker. Hele varmesystemet må skiftes ut. Ventilasjonsanlegget er blitt benyttet som en nødløsning, men dette gir redusert inneklima. Det ble foretatt radonmåling med sporfilm i barnehagen i fjor vinter. Måleresultatene i det nordre bygget var over 100bq/m3, som er grensen for når det må undersøkes nærmere. Vi vet at ventilasjon er viktig når det gjelder å minske mengden av radongass og bedre inneluften generelt. Det planlegges å sette inn elektriske varmeovner i begge byggene. Grunnen til at det ikke velges vannbåren varme er at det blir veldig kostbart å etablere varmesentral og installere vannbårent system i ett eksisterende bygg. Oserødmyra rehabilitere ventilasjonsanlegget Ventilasjonsanlegget i Oserødmyra fungerer ikke som det skal. Kanalnettet må skiftes ut og legges om. Aggregatet har slitte lager som gir støy i flere av leilighetene. I til sammen 12 leiligheter må det skiftes kjøkkenhetter. Viftene virker ikke, og kjøkkenhettene er fulle av fett. På badet er det ingen sirkulasjon og det tar flere timer før damp og fukt er tørket opp. Det er generelt dårlig luftsirkulasjon i bofellesskapet. Betjeningen føler ubehag fordi det er liten sirkulasjon pga defekt avtrekkssystemer. Rektorveien 2 Ny leilighet i 1.etg i eksisterende bygg Rektorveien 2 har tidligere vært leid ut til ett begravelsesbyrå. Denne avtalen ble sagt opp sist sommer og leieforholdet ble avsluttet ved årsskiftet. Huset er godkjent som bolig i følge byggesak. I 2.etg ble det raskt rehabilitert og gjort klart til en utleieleilighet. Denne er utleid i dag. 1.etg trenger en del ombygging før det kan leies ut som en selvstendig boligenhet. Veumåsen rehabilitere ventilasjonsanlegg Det er generelt dårlig luft i lokalene pga liten sirkulasjon og defekt avtrekkssystemer. Flere avtrekksvifter i leilighetene er ikke tilknyttet systemet fordi de har blitt koblet ut pga mye støy i fra viftene, det er også flere vifter som ikke er tilknytte avtrekksystemet og gir ingen sirkulasjon i rommet. Det må ryddes opp i kanaler og nytt aggregat monteres Veumåsen har foruten felles oppholdsrom 13 leiligheter. I en av leilighetene er det respirator bruker, her er det gjort en midlertidig løsning for å få sirkulasjon i rommet. Borgheim ungdomsskole utbedre tak over gymsal/sydfløy Takbelegget er slitt og gammelt og i tillegg er det dårlig lufting av taket, slik at det danner seg store istapper. Dette er en fare for gående da det nå er anlagt fortau under på nedsiden av bygget. Det legges nytt undertakbelegg, lektes opp og legges platetak i stål, slik at luftingen også blir bedre. Takhatter for lufting i mønet etableres. Vestskogen skole Total rehabilitering av to toalettrom Toalettene er gamle og slitte og frister ikke elevene til bruk og de er også påpekt som avvik i rapport fra Miljørettet helsevern. De består av toalettavlukker i åpne båser. Nye avlukker lages, der elevene kan være mer skjermet. Disse og veggene i toalettrommet for øvrig kles med hygieneplater som er enkle å holde rene. Disse er med stort hell benyttet på bl.a. Herstad skole Bjønnesåsen BBS Montere dørpumper med safe lock på branndører

13 Branncelle dørene inn til rom har tunge og massive dørblader som gjør det meget vanskelig for beboere og få åpnet dem. Tiltaket vil frigjøre tid for personellet fordi de da i langt mindre grad vil bruke tid på å følge beboere ut og inn fra sine rom. Dører og låssystem der det er demente beboere må tilpasses lovverket. GIPØ BBS Skilting i forbindelse m/ intermediær avdeling. I forbindelse med at 5 rom ble tilpasset til intermediær plasser høsten 2011 for pasienter som blir overført fra Tønsberg Sykehus ble det behov for mer informativ skilting for besøkende til avdelingen. Tiltaket vil drastisk redusere bruk av ansatte til å guide besøkende frem til intermediær rommene. Hjemsengveien 15 Sprinkling Hjemsengveien 15 på Gipø ble i sin tid bygget som omsorgsboliger. Det er senere gjort politisk vedtak om å benytte bygget til sykehjemsplasser. Sykehjemsplasser har strengere krav til bla brannsikring og rømning enn omsorgsboliger. Alternativt må det være så stor bemanning at alle kan få assistert hjelp. Når sykehjemsdriften opphører på Gipø vil Hjemsengveien 15 ha en bedre brannsikring enn de øvrige omsorgsboligene, og dermed være egnet som omsorgsbolig til personer som er i en slik helsetilstand at det er vanskelig å foreta egenevakuering ved nødssituasjoner. Det legges nå vannledninger opp til Gipø slik at det blir tilgang på nok vann og trykk som trengs til sprinkling. Det må også gjøres noen bygningsmessige endringer. Flere bygg Energimerking av alle offentlige bygg og utleieenheter Alle yrkesbygg over 1000 kvm (skoler, barnehager og kontorer mm.) skal etter forskriften energimerkes innen 1/ Alle bygg i denne kategorien som leies ut, skal energimerkes uansett areal. Dette gjelder også boliger som leies ut. Flere bygg Krav/pålett fra el-tilsyn, branntilsyn, arbeidstilsyn, mattilsynet osv Det gjennomføres gjennom året en rekke tilsyn fra offentlige myndigheter. I mange tilfeller medfører tilsynet et pålegg som må/bør utbedres straks. Denne posten er tenkt til å dekke slike kostnader, og avregnes mot slutten av året. Andre tiltak utenfor rammen Rammen som er til rådighet er liten i forhold til det kartlagte behovet. Administrasjonen vil innarbeide prosjekter/ tiltak som ikke har nådd opp ved denne prioriteringsrunden i prioriteringslister for rehabiliteringsbevilgning for I økonomiplan er det ført opp kr. 25 mill til rehabiliteringsprosjekter i Et prosjekt som det ikke er funnet plass til innenfor den tilgjengelige rammen er nytt ventilasjonsanlegg ved Herstad skole. For dette prosjektet er det innhentet anbud og kostnadene kalkulert til ca 8,4 millioner kroner. Rådmannen vil vurdere hvordan dette prosjektet skal håndteres videre. Det er også flere tiltak som berører inneklima ved formålsbygg som det ikke har blitt rom for innenfor rådmannens anbefalte liste. Slike tiltak bør prioriteres i 2013 budsjettet. Tilstanden på bygningene på Gipø er ikke tilfredsstillende. Forfallet er akselererende der særlig fasadene er i forvitring. Det er også behov for branntiltak på Gipø. Gipø skal fases ut om kort tid, men akutte utbedringer må likevel vurderes. Konklusjon Det bevilges kr ,- til investeringer av kommunale bygg i 2012 i henhold til sammenstillingen i saksutredningen. Pengene bevilges fra Rehabiliteringsplan.

14 Investeringer i EF 2012 Objekt Type bygg Tiltak Vedtak Prioriteres år: Kostnad Veumåsen 6C Bolig Rehabilitering av leilighet FBV-sak 002/ kr Veståsveien 19 og 21 Bolig Nye ventilasjonsanlegg FBV-sak 003/ kr Nøtterøy kirke Kirke Rehabilitering FBV-sak 004/ kr Hårkollhallen Idrettshall Rehabilitering lys i hallen, oppgradereing FBV-sak 017/ kr Vedtatte saker i 2012: kr Objekt Type bygg Tiltak Prioriteres år: Kostnad Føynland kunstforum Andre bygg tak og vegger utvendig kr SFO bygg på Rosanes Andre bygg full av mugg, bør rives kr Føynland barnehage Barnehage Kjøkken kr Føynland barnehage Barnehage Skifte ut sandfangkum og rør 2012 kr Hårkollen barnehage Barnehage Varmeanlegg, lufting/isolasjon av tak 2012 kr Hårkollen barnehage Barnehage Vognskjul - ett til kr Labakken barnehage Barnehage lys inne og utvendig tak kr Flere bygg Flere bygg Energimerking av alle offentlige bygg og utleieenheter 2012 kr Flere bygg Flere bygg Krav/pålegg fra el-tilsyn, brann-tilsyn, arbeidstilsyn osv 2012 kr Klokkerveien 3 HC bolig Oppgradering varme og Universell Utforming kr Veståsveien HC bolig Oppgradering av uteareal, bo og oppholdsareal, samt lager kr Hjemsengveien 17 Leiligheter Ny avfallsplass uteområde kr Hjemsengveien 9, 11 og 13 Leiligheter Tak ombygges pga ising kr Hjemsengveien 9, 11 og 13 Leiligheter Ny avfallsplass uteområde kr Oserødmyra Leiligheter Ventilasjonsanlegg rehab kr Rektorveien 2, 1.etg Leiligheter Ny leilighet i eksisterende bygg 2012 kr Semsveien 20 Leiligheter Nye vinduer, dører, tak kr Veumåsen Leiligheter Ventilasjonsanlegg rehab kr Borgheim skole Skole takutbedring gymsal/sydfløy 2012 kr Føynland skole Skole inngjerding uteområde kr Føynland skole Skole ny utebelysning kr Herstad skole Skole Nytt ventilasjonsanlegg kr Vestskogen skole Skole Total rehabilitering to toalettrom 2012 kr Vestskogen skole Skole solskjerming kr Vestskogen skole Skole ventilasjonsanlegg kr Bjønnesåsen BBS Sykehjem dørpumper på branndører og låsesystem tilpasset demente 2012 kr Bjønnesåsen BBS Sykehjem Innmontering av løse branndører i 2 stensvegg kr Bjønnesåsen BBS Sykehjem Oppgradere og isolere vann og kjølevannsrør kr Bjønnesåsen BBS Sykehjem Tilpasninger av div. driftsrom, vaskerom, etc. kr Bjønnesåsen BBS Sykehjem Tilpasse uteområdet for demente, inklusive ramper kr Gipø BBS Sykehjem Tette taklekkasje kr Gipø BBS Sykehjem Skilting i forb. m/ intermediæravdeling 2012 kr Gipø BBS Sykehjem Utbedring av fasade 7 øst kr Gipø BBS Sykehjem Utbedring av fasade 7 vest kr Gipø BBS Sykehjem Utbedring av uteområde - errodering kr Gipø BBS Sykehjem Branntiltak i samsvar med brannplan kr Gipø BBS Sykehjem Vinduer fasade 7 kr Gipø BBS Sykehjem Drift fyrrom kr Gipø BBS Sykehjem Sprinkling kr Gipø BBS Sykehjem Etterslep vedlikehold - HMS for 2 år frem kr Hjemsengveien 15 Sykehjem Sprinkling 2012 kr Hjemsengveien 15 Sykehjem Heis kr Hjemsengveien 9, 11 og 13 Sykehjem Sprinkling kr Flere bygg Kirkebygg Tilstandsanalyse kr Teie kirke Kirkebygg Utbedring av lekkasje(tak). Her gjenstår restfinansiering Teie kirke Kirkebygg Rullestolrampe ved hoveinngang kr Torød kirke Kirkebygg Rehabiliteringstiltak kr Veirland kirke Kirkebygg Vedlikeholdsarbeider kr Nøtterøy kirkegård Kirkebygg Asfaltering (DA) kr Menighetshuset Kirkebygg Drenering kr Sum prioritert kr Sum total kr

15 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/4740 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anne Britt Larsen, Telefon: Eiendomsforvaltning Avslutte sak: Bjønnestoppen - Rømningsvei akuttrom Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /12 Rådmannens innstilling FBV-sak 006/11 vedrørende oppgradering av ett akuttrom på Bjønnestoppen kan avsluttes økonomisk. Prosjektet går med ett overskudd på kr Prosjektet med objektnummer avsluttes økonomisk Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FBV-021/12 Vedtak: FBV-sak 006/11 vedrørende oppgradering av ett akuttrom på Bjønnestoppen kan avsluttes økonomisk. Prosjektet går med ett overskudd på kr Prosjektet med objektnummer avsluttes økonomisk.

16 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Oppgradering av ett akuttrom på Bjønnestoppen er klart, i tråd med vedtak FBV-006/11: Det bevilges inntil kr inkl.m.v.a. til rømningsvei i akuttrom og til rette legging av uteplass, sikring av skråning. Kostnadene belastes investeringsplan for kommunale bygg 2010 til 2013 konto Rehabilitering tiltak leiligheter og boliger. Innledning Bjønnestoppen har hatt et strekt behov for et akuttrom ved sykdom. Rommet som er tilpasset til denne bruken ligger på bakkeplan. Det hadde ingen godkjent rømningsvei, kun vinduer høyt oppe på veggen. Ved å sette inne en dør mot yttervegg som er bred nok til å få ut en seng/rullestol kan rommet brukes til akuttrom og rommet får godkjent rømningsvei. Avsluttingsregnskap, objekt nr : Bevilget kr Byggetjenester kr Mva kr Prosjektkostnader (EF) kr Påløpt totalt kr Avvik kr Konklusjon FBV-sak 006/11 vedrørende oppgradering av ett akuttrom på Bjønnestoppen kan avsluttes økonomisk. Prosjektet går med ett overskudd på kr 4 942,- Prosjektet med objektnummer avsluttes økonomisk.