Innset og Vonheim barnehager Årsplan 2009

Transkript

1 Innset og Vonheim barnehager Årsplan 2009

2 INNHOLD Innledning ved styrer s.1 Del 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver s 3 Del 2 Barnehagens innhold s. 6 Del 3 Samarbeid, planlegging og vurdering s.12 2

3 Velkommen til ett nytt år ved Innset og Vonheim barnehager! Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan som skal synliggjøre barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen bygger på både nasjonale og kommunale planer. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til Lov om barnehage og gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave. Årsplanen har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Vi har også for 2009 valgt å lage en felles årsplan for Innset og Vonheim barnehager. Barnehagene i Rennebu skal i løpet av våren 2009 avslutte prosjektet Barnehagen et sted å være, et sted å lære-. I dette prosjektet har vi hatt fokus på barns medvirkning, syn på barn og syn på læring. Gjennom dette prosjektarbeidet har vi hatt en debatt på hva vi vil barnehagene i Rennebu skal være og hvordan vi da tilrettelegger vår praksis i forhold til det. Vi er nå inne i sluttfasen og er i gang med å utarbeide en Veiviser som skal angi retning og være en ledestjerne i barnehagens arbeid. Veiviseren bygger også på Rennebu kommune sin visjon og nøkkelverdier. Arbeid med Standard og Beste praksis vil være gjennomgående gjennom hele året og en viktig del av vårt kvalitetsarbeid. Med utgangspunkt i årsplan utarbeider avdelingene sine egne halvårsplaner. Da ønsker jeg oss alle lykke til, og håper på et fint og utbytterikt år i barnehagen. Innset og Vonheim barnehager Januar 2009 Marta Hage 3

4 DEL 1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER Lov om barnehager Ny barnehagelov trådte i kraft 1. januar Loven har en utvidet innholdsbestemmelse som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldre har rett til å forvente. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageransvar, for på den måten å skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. (Rammeplanen) 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er en forskrift til loven. Rammeplanen gir kommunen, styrere, pedagogisk ledere og det øvrige personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Den er et verktøy i utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. 4

5 Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse sentrale elementer i barnehagens læringsmiljø. Samtidig som barnehagens egenart er bevart, legger planen vekt på kontinuitet i barns oppvekst og utdanning. Fagområdene er derfor i stor grad de samme som barna vil møte i skolen. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst kultur og kreativitet Etikk, religion, og filosofi Natur, miljø og teknikk Antall rom og form Nærmiljø og samfunn Den nye rammeplanen understreker barns rett til medvirkning. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barns forutsetninger og behov, samtidig som hensyn till fellesskapet skal ivaretas. Barn har rett til å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Samtidig må barn erfare tydelige voksne som tar hensyn til hele gruppen. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barnet og personalet, og mellom personalet og foreldre. Rammeplanen vektlegger betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra til en aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Det er formulert tydelige krav til personalet i barnehagen. Kommunale føringer Kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene i Rennebu. Satsningsområder Barnehagene i Rennebu har felles satsningsområder To prioriterte fagområder: Natur, miljø og teknikk. Antall, rom og form. Fra august 2009 (nytt barnehageår) starter vi med et nytt fagområde: Kunst, kultur og kreativitet erstatter Natur, miljø og teknikk. IKT- delen av sistnevnte fagområde blir derimot beholdt som prioritert område. Progresjonsplan mht fagområdene Natur, miljø og teknikk og Antall, Rom og form, ble utarbeidet året 2008 av en arbeidsgruppe som besto av ansatte fra alle 5

6 barnehagene i Rennebu. Progresjonsplanen skal ligge til grunn ved utarbeidelse av årsplan og halvårsplaner. Progresjon: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. Progresjon handler om å skape mening i barnas liv. Barnhagen skal gi barna opplevelser som skaper mestring, tilpasset deres alder, modenhet og individuelle utvikling. Arbeid med Standard og Beste praksis For å sikre måloppnåelse og faglige resultat velger vi ut et fokusområde. Arbeid med er fokusområde går over 3-4 måneder. Barnehagen har så langt jobbet med 2 fokusområder: Voksenrollen ved måltidet og voksenrollen i frileken ute. Standard er en indikator som beskriver det faglige nivået. Beste Praksis er måten vi jobber på for å innfri faglig standard. Spesiell fokus: Barns medvirkning. Barn har fått lovfestet sin rett til medvirkning i barnehagen. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens innhold. Gjennom arbeidet med prosjektet Barnehagen et sted å være, et sted å lære har vi definert hva vi legger i begrepet barns medvirkning, og fått en felles forståelse for hva dette innebærer i barnehagene i Rennebu. Også gjennom arbeid med Standard og Beste praksis har vi hatt fokus på barns medvirkning. Ved fastsettelse av standard for fokusområde Voksenrollen ved frileken ute ble medvirkning definert slik: Med barns medvirkning mener vi: å vise respekt for og bekrefte barnas verbale og nonverbale uttrykk å utforske noe sammen, undre seg og stille spørsmål å fange øyeblikket tydelige og ansvarsfulle voksne Mål for Innset og Vonheim barnehager i 2009 Barna skal være aktive deltagere i pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk plattform Barnesyn Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets livsløp. Barn er selvstendige tenkende mennesker med egne ferdigheter og erfaringer. Barnet utvikler seg gjennom et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom barnets fysiske og mentale forutsetninger og det miljøet det vokser opp i. 6

7 Læringssyn Læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring er nært knyttet til lek, sosialt samspill og hverdagsaktiviteter. Barn er aktive sosiale aktører som selv bidrar til sin egen læring. Læringsmiljø Barnehagens fysiske miljø skal være en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Rommets utforming skaper muligheter for livsutfoldelse og læring. DEL 2 BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg, lek og læring Barnehagen skal ha et variert og allsidig innhold, slik at barna får erfaringer og opplevelser som gir læring og ferdigheter. Gjennom både barnets lek og tilrettelagte aktiviteter skal barnehagen gi næring til barnets nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Barnehagens innhold er delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Omsorg og oppdragelse Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og å komme til uttrykk når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Barnehagen som oppvekst- og utviklingsarena, skal være en arena som fremmer gode vaner og god helse. Måltidene er også en viktig sosial læringsarena. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. 7

8 Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Personalet veileder barna i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barna må få hjelp til å oppfatte og forstå hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lek Lek skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken gir barna sosiale erfaringer, de skaffer seg venner og de lærer gjennom leken. Derfor er det viktig at vi tar leken på alvor. Det meste av barnehagedagen skal bestå av lek som ungene sjøl tar initiativ til. De voksne skal være tilstede eller tilgjengelig og være til hjelp/støtte og evt. oppmuntre til nye lekeområder. Vi vil prøve å unngå unødig avbrudd i leken. Av og til kan det være riktig å la planlagte aktiviteter vente, og heller la barna fortsette leken de er i gang med. Det fysiske miljøet er lagt til rette på en slik måte at barna kan finne frem til den aktivitet og det materialet de ønsker å holde på med. Lek og aktiviteter i små grupper I små grupper føler barna seg tryggere, og blir bedre kjent med hverandre. Det blir mer ro i små grupper, lettere å konsentrere seg, flere kommer til orde og hver enkelt får større utbytte av aktiviteten/leken. Ei lita gruppe er et fint fora for å lære å vise omsorg og ta hensyn. Det kan være ulikt på de forskjellige avdelingene hvordan og hvor mye vi deler opp barna i grupper i lek, aktiviteter, samlingsstund ol. For aldersgruppa 1-3 år er det nuet, øyeblikket her og nå hvor denne aldersgruppa ser, hører og sanser. Derfor er det viktig å kunne skjerme disse fra de største, gi dem tid og ro til alene å nyte gode opplevelser i barnehagen. 4-5 åringene trenger flere utfordringer både i lek, aktiviteter, samlingsstund ol. De har et annet tempo, har en mer støyende lek og kan lett forstyrre de minste. Samtidig er det gjensidig moro og lærerikt at også aldersgruppene kan møtes og være noe sammen. I grove trekk følger vi oppsatt dagsrytme. Ungene liker at ting gjentar seg - det skaper trygghet. Men samtidig ønsker vi å være fleksible alt etter hva dagen bringer ut fra bl.a. barnas aktiviteter og lek. Vi ønsker at ungene sjøl også skal få være med å styre og påvirke sin hverdag og ikke bli fortalt av oss voksne hva de skal gjøre til en hver tid. Derfor må vi voksne være lydhøre og prøve å ta vare på barnas initiativ. Læring Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. 8

9 Vi ønsker å finne en riktig balanse mellom fri lek og mer tilrettelagt aktiviteter. Eksempel på tilrettelagte aktiviteter er; samlingsstund, formingsaktiviteter, dagens hjelper/ ordensbarn m.m. Vi arbeider for at barna skal gis større grad av medvirkning også i valg av tilrettelagte aktiviteter. Det meste av barnehagedagen vil bestå av frilek. De spesielt tilrettelagte aktivitetene vil være tilpasset barnas alder og modning. De eldste ungene vil få flest tilrettelagte aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag til livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Vi ønsker å se barnehagens fysiske rammer som en helhet for barnas opplevelser og utfordringer. I den forbindelse ønsker vi å åpne opp for og legge til rette for barns medvirkning. Det er viktig at barna blir spurt og at vi tar signal, både verbale og nonverbale, i forhold til barnas fysiske miljø. Vi ønsker at barn skal bli selvstendige i forhold til lekemateriell og aktiviteter de har tilgang til. Vi må også observere og dokumentere barns behov for endringer i forhold til valg av aktiviteter og lekemateriell på barnehagen. Innset og Vonheim barnehager ønsker å tilrettelegge det fysiske miljøet ut i fra barnas ulike alder og med ulikt ferdighetsnivå. Barn i småbarnsalder har behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Vi legger til rette for at barna skal kunne danne grupper og at det skal foregå ulike aktiviteter på samme tid. 9

10 Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø, skaper grunnlag for barns lek og aktivitet og for organisering av ulike læringssituasjoner. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi ønsker å legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Sosial kompetanse Vi vil vektlegge og fylle barnehagedagen med gode følelsesmessig opplevelser, med glede, humor og estetiske opplevelser. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Vi ser at barn tidlig kan vise empati og løse konflikter og klarer å ta andres perspektiv. Barna skal få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Vi ønsker å bidra til av barna utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Hvert enkelt barn i barnehagen er noe helt for seg selv! Samtidig er alle en del av fellesskapet. Selv om vi er forskjellige, av utseende, temperament og væremåte må vi hele tiden forholde oss til hverandre. Dette er noe av det mest grunnleggende barna lærer i barnehagen. Små barn tar utgangspunkt i seg selv og sine nærmeste. Likevel ser vi at barn i tidlig alder har glede av og bryr seg om andre barn! Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problemadferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen ønsker å ha et aktivt og tydelig personale for å ha et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et godt grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utviklingen av språk. Vi vektlegger at alle barn får brukt språket som redskap for tenkning og for å kunne gi uttrykk for egne tanker og følelser. Barnehagen ønsker å skape et rikt og variert språkmiljø, med å være gode voksne, språklige forbilder. Vi ønsker å gi barna felles opplevelser og aktiviteter hvor det skapes en arena for felles samtale barna imellom. Og i samhandling og lek er det viktig å bli forstått. I leken bruker barna ofte variert og komplisert tale, ved å bruke en veksling mellom kroppsspråk, bevegelse og ord. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer, disse barna må få tidlig og god hjelp. Fremmedspråklige barn skal gis mulighet til å bli forstått og få mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen skal støtte barna i bruk av eget språk og gi rike muligheter til å lære norsk. 10

11 Barnehagen som kulturarena Barnehageloven 2 : Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kultursatsing og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal være en arena for utvikling av kulturell identitet, der barna skal møte formidling av ulike typer kultur, både fra vår lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barnas egen aktivitet skal også vektlegges. Barnehagen ønsker å delta i de aktiviteter som skjer i barnehagens nærmiljø. Barnehagen er en del av bygda og grenda, og barnehagen ønsker å skape mellom - menneskelige møter i nærmiljøet og å delta på begivenheter som skjer, både på skolen og andre tilstelninger. Personalet må være bevisst på eget kulturelt og verdimessig ståsted, erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte (jfr. Rammeplanen). Dette kan bl.a skje i refleksjonsrunder over egen praksis innad i personalgruppa der holdninger og verdier blir synlige. Barnehagens markering av kulturminneåret 2009 vil gå fram av avdelingenes halvårsplaner. Aktiviteter på tvers av barnehagene og avdelingene Målsetting: Tilrettelegge for vennskap på tvers av barnehagene og avdelingene. Fellesaktiviteter på Vonheim Barnehagekor 5/6- årsklubb Andre aktiviteter som vil variere ut fra behov og forutsetninger til enhver tid Aktiviteter ved Innset barnehage Innset barnehage er samlokalisert med Innset skole og har innarbeidet et godt samarbeid. 11

12 Vi har tradisjoner som for eksempel: felles måltider, barnehage- og skolekor til 17.mai og felles samarbeid i personalet. Barnehagen og skolen har også felles uteareal og lekeplass. Samarbeid mellom Innset og Vonheim barnehage Vi ønsker å ha et samarbeid mellom barnehagene Innset og Vonheim, og vi drar på besøk til hverandre for å bli bedre kjent. Barnehagen henviser til halvårsplaner for hver enkelt avdeling og barnehage, denne vil vise en mer detaljert plan over hvilke aktiviteter og tradisjoner vi har. DEL 3 SAMARBEID, PLANLEGGING OG VURDERING Samarbeid med barnas hjem Mål: Å skape gode forbindelseslinjer mellom barnehage og hjem, slik at samarbeidet blir til beste for barnet Oppstart nye barn Barnet og foreldrene sitt første møte med barnehagen er viktig. Rutiner når nye barn begynner: - Barn og foreldre inviteres til besøk i barnehagen før oppstart - Nye barn får sin egen kontaktperson som har hovedansvar for barnet og for informasjon til og fra hjemmet den første tiden - Foreldresamtale ved oppstart. Foreldre får utdelt skrivet Gode råd til nye barn og foreldre og Velkommen til barnehagen Daglig kontakt Grunnlaget for et godt samarbeid mellom barnehage og hjem legges i de daglige møtene mellom foreldrene og personalet. Samarbeidet bør bygge på gjensidig tillit. Barnehagen har utarbeidet et hefte med Kjøreregler for daglig kontakt. Kjørereglene forplikter oss på hvordan vi bør arbeide i våre møter med foreldrene. De sier noe om: - hva vi gjør når barn og foreldrene kommer om morgenen - hva vi gjør når barna blir hentet - hvordan vi formidler informasjon til hverandre - hva vi formidler Foreldresamtaler Personalet følger utarbeidede rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av foreldresamtalen To foreldresamtaler i løpet av året (en på våren og en på høsten). Men både personale og foreldre kan be om samtale utenom de oppsatte samtaletidene Hver samtale skal ta utgangspunkt i den forrige for å sikre progresjon og oppfølging. 12

13 Andre informasjonsrutiner er blant annet. - Dagen i dag (kort daglig skriftlig rapport og eller foto i garderoben) - Månedlig informasjonsskriv fra den enkelte avdeling - Informasjonsskriv fra styrer om saker som gjelder hele foreldregruppa. Foreldresammenkomster ved barnehagene er blant annet: - To foreldremøter i året (Ett avdelingsvis møte på høsten og ett felles temamøte på våren) - Foreldrekaffe/julegløgg - Sommerfest - Dugnad FAU og samarbeidsutvalg Det er et eget Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Vonheim barnehage. FAU ved Innset barnehage er felles med Innset skole. Felles Samarbeidsutvalg for Innset og Vonheim banehager SU består av foreldrerepresentanter, personalrepresentanter, kommunal representant. Styrer er sekretær. Andre samarbeidspartnere for barnehagen For at barn og foreldre skal få et best mulig og et helhetlig tilbud kraves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner. Vi nevner her de vi har et systematisk samarbeid med. Ut over disse samarbeider vi med de institusjonene som til en hver tid er aktuelle. Tverrfaglig samarbeidsteam Barnehagen har samarbeidsmøter med PPT, helsestasjon og barnevernstjenesten der det blir tatt opp ulike tema, som f.eks. språk, helse m.m. Forhold vedrørende enkeltbarn kan også bli tatt opp, men da vil alltid foreldrene være forespurt først. Samarbeid med skolen Overgang barnehage skole vil i 2009 være et felles satsningsområde for barnehagene og skolene i Rennebu. Fra plan for kvalitetsutvikling for barnehagene i Rennebu: Legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Skape sammenheng og en god overgang mellom barnehage og skole, både faglig og strukturelt Tiltak: - Utarbeide felles kommunal plan for overgangen barnehage- skole. - TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Benyttes som kartleggingsredskap for alle barn i barnehagene. TRAS- kartlegging skal ligge til grunn for alle som starter i 1.klasse august Delta på regionale kurs angående temaet. Ved overgangen våren 2009 følges eksisterende plan. 13

14 Samarbeid med den norske kirke I tilknytning til de store høytidene som jul, påske og pinse kan vi samarbeide med menighetssekretæren i Rennebu. Aktuelt kan være at vi får besøk av menighetssekretæren i barnehagen som forteller om bakgrunn for markering av høytiden eller at vi besøker i kirka. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Pedagogisk dokumentasjon: Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte der vi gjennom bruk av ulike verktøy synliggjør barns handlinger og tanker, hva barn kan og gjør. Dokumentasjonen er et grunnlag for refleksjon og vurdering som skal bidra til å bevisstgjøre personale og utvikle praksis. Vi har som mål for 2009 å gjøre barna til aktive deltagere i pedagogisk dokumentasjon. Det innebærer å la barnas stemme i større grad få komme til uttrykk gjennom ulike dokumentasjoner og at personalet tar det med i sine refleksjoner og vurderinger. Denne arbeidsmåten tror vi vil kunne være med på å gjøre barnehagen til en lærende organisasjon. Gjennom arbeid med Standard og Beste praksis vil vi også sikre at barnehagen kontinuerlig planlegger og vurderer deler av sin virksomhet for stadig å kunne utvikle seg i positiv retning. Avdelingene vurderer sine halvårsplaner, som igjen blir et viktig grunnlag for neste halvårsplan. Foreldrene trekkes med i vurderingsarbeidet på foreldremøter, foreldresamtaler, i FAU og Samarbeidsutvalg 14