Familien ansvar, frihet og valgmuligheter! Hamar aktiv boligpolitisk aktør?

Transkript

1 Familien ansvar, frihet og valgmuligheter! Hamar aktiv boligpolitisk aktør? Spesialrådgiver Jan Otto Langmoen 12. februar 2018

2 Disposisjon Refleksjon rundt boligpolitikk og samfunnsutviklingen nasjonalt, regionalt, lokalt Boligplan, deriblant ansvarsplassering Boligbehov Hvordan vurdert? Først kjapt hva jeg håper dere forbinder med Hamar

3

4 Hamar Vangsåsen når dere andre ikke har snø

5 Hamar Domkirkeruinene og Glasskatedral

6 Hamar Mjøsa Skibladner

7 Innhold: Hamar kino Teater Innlandet Fylkesbiblioteket Ungdomskulturhus Musikkverksted Konferansesal Øvingslokaler Arkitekter: Tegnestuen Vandkunsten Entreprenør: Martin M. Bakken Økonomisk ramme: 675 millioner kroner Nye driftsutgifter: Ca. 3 millioner kroner Størrelse: Ca m² ( kr/m²) Lenke til side om Hamar kulturhus

8 Kommunefakta Hamar rådhus. Tegnet av arkitekthuset Snøhetta. Åpnet i By og kommune i Hedmark fylke Har passert innbyggere. Største by i Innlandet Areal: 351 km2 Hamar er fylkeshovedstad og administrasjonssted Grenser til kommunene Ringsaker, Løten, Stange og Åmot

9 Hamar by / tettsted 3 kommuner En inneklemt kommune gir konsekvenser for boligpolitikken

10 Innpendling til Hamar

11 Boligplanen Vinteren 2014 vedtok formannskapet mandat for arbeidet med boligplan Helhetlig forrige plan var i stor grad boligsosial. Et av punktene var nettopp: hvem gjør hva i boligpolitikken, rolle og ansvar: stat, kommune og privat. Revisjon av tidligere plan Framtidig boligpolitikk

12 Hadde Hamar nådd målet for boligbygging? Fullførte boliger (dvs boenheter) i Hamar siste 20 år Målsettingen ( ) er ikke nådd. 150 Hamar : Fullført 220 Igangsatt 256 «For lite» sier ordfører og rådmann i 2017 /

13 Undring i møte med temaet og politikken Hamar god målsetting om antall boliger siste 10 år. Men målene ble ikke nådd! Kan kommunen gjøre noe? Markedet er deliberalisert Hva er handlingsrommet? Kommunen? Fylket? Staten? Husbanken? Tillatt meg å pirke borti innad i kommunen Politisk og adm mente: «vi jobber bra» Så vist dem statistikken over år. De svarte: Hva kan vi gjøre?

14 Boligpolitikk Kommunens rolle fra midten av 90-tallet fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte. Kommunalt boligarbeid har i stor grad fulgt utviklingen i den statlige politikken, og er rettet mot de vanskeligstilte Regelverket gir kommunene frihet til å formulere egne mål og strategier Tidligere sentrale oppgaver som tomteoppkjøp og arealklargjøring er sterkt nedprioritert / utføres ikke. Og i Hamar: Deregulering, innkjøp i tråd m regelverk, ikke forskjellsbehandle Og egen kommunes granskning ifm Briskeby utbygging Skapt nølende forsiktighet både adm og politisk.

15 Et av politikkfeltene med størst endring Et av politikkfeltene med de største endringer o Økende liberalisering og økende desentralisering Kommunene har styrket sin lokale autonomi sin frihet til å velge. o o Boligpolitiske oppgaver er overført fra stat til kommune. Kommunene har ansvar for statlige virkemidler i stor grad boliganskaffelse for utsatte grupper. Kommunene prioriterer innenfor ikke-øremerkede midler. Økt vekt på markedsaktører Redusert rolle for offentlig sektor. o Kommunene setter boligpolitiske mål, også i forhold til boligbygging, uten å bygge selv. Denne nedbyggingen av det offentliges rolle innenfor boligpolitikken, har de siste årene vært fulgt av et økende press på boligmarkedet. Fra: Arne Holm, NIBR - Den kommunale boligpolitikken som møteplass for ulike interesser. Side 27 f

16 Roller og ansvar Stat kommune private Med kommunal virkemiddelbruk menes: Kommunenes utnyttelse av mulighetsrommet som det statlige lovverket gir. I hvilken grad kommunene er villige til å bruke egne ressurser på tilrettelegging for boligutbygging. Hvordan kommunene har organisert seg for å oppnå de mål de har satt seg i utbyggingspolitikken. Hva slags rolle kommunen inntar som aktør i tomtemarkedet. Kommunens evne til å opptre aktivt Oppnå det politisk mulige og ønskelige. Kommunens evne til å utnytte dynamikken og samspillet mellom planadministrasjon og politikere. Nordahl og NIBR 2014:13

17 Kommunalt handlingsrom Dermed kan kommunen: a) Begrense sin rolle til å være planmyndighet; Rollen som planmyndighet kan suppleres med: b) en aktiv koordinering av private interesser i et utbyggingsområde; c) eller med aktivt tomteerverv som så brukes for å nå boligpolitiske målsettinger. Plan- og bygningsloven åpner for å bruke utbygningsavtaler og rekkefølgebestemmelser for å finansiere teknisk infrastruktur i områder som skal bygges ut.

18 Kommuner til inspirasjon Asker kommune: Boligtilbud rettet mot noen definerte grupper sikres: ved aktiv bruk av PBL-virkemidler: regulering og utbyggingsavtaler gjennom Husbankens ordninger ved strategisk bruk av kommunal eiendom. Sandnes kommunalt tomteselskap Kjøper grunn, regulerer til utbygging, selger til utbyggere Utbygger forplikter seg på pris, målgruppe og kvalitet. Trondheim Har regulert store leiligheter til 1. etg. for barnefamilier. Store krav til tetthet. Kristiansand Tilbyr boliger for førstegangskjøpere, med rimelige kommunale lån for å hjelpe folk i etableringsfasen Stavanger har selvbyggerordning

19 Passiv og smal eller aktiv og bred? Brede mål dvs mot brede befolkningsgrupper eller Smale mål dvs mot spesifikke grupper Brede mål krever mange virkemiddel for å nå dem. Ulike virkemiddel treffer ulike grupper Det finnes ikke en mirakelkur. Dette er Tore Syvert Haga sin vurdering, og bygger ikke på faktisk tallfestede koordinater. Se Kommunane bygger landet side 13.

20 FoU-prosjektets problemstillinger essensielle spørsmål I hvilken grad har kommunene tydelige boligstrategier? Hvilke muligheter har kommunene til å håndtere boligpolitiske spørsmål enda bedre? Kommunale boligutbyggingsselskaper virker disse som boligpolitisk aktør og regulator i markedet? Boligpolitiske spørsmål og regional planlegging slik at både statlige mål for utbyggingsmønstre og regionale og lokale mål kan nås? Hvordan kan staten legge til rette for kommunenes arbeid med planlegging av sin boligpolitikk?

21 Hvem bygd for? Hvem kjøper? Høst 2014 en forenklet opptelling der og da Godt voksne Lavblokk (Tårnhaven og Atriumshaven) 5 av 56 er under 50 år, 14 av 56 er under 60 år Rekkehus (Nordviken) 5 av 23 er under 50 år, 13 av 23 er under 60 år Rekkehus/flermannsboliger (Lund-Vold) så langt halvparten over 50 år Også ønsker kommunen seg barnefamilier Hvilken kommune gjør ikke det? -

22 Befolkningsprognose, pendling og flytting Kontakt med fylkeskommunen om data (Panda), aktiv bruk av SSB + Prognosesenteret Befolkningspyramide Pendling ut og inn Flytting ut og inn + netto Interessant størst til Stange, utlandet, Ringsaker og Oslo Årlig boligbehov utfra alder (prognosesenteret) Husholdningstyper høyt antall enehusholdninger Ikke som Oslo, men mye høyere enn naboene 46 % av befolkningen er aleneboende

23 Flyttestrøms analyse Kommunene i regionen bekostet egen rapport fylket har hengt seg på. Flyttestrømmer inn, ut og internt i kommunene rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse. Andelen innflyttere uten tilknytning til Hamar fra før er høy indikator på attraktivitet 20 og 30-åringene utgjør den største andelen innflyttere. På 10 år flyttet 19 % av befolkningen på seg, inn, ut eller innad i kommunen. Oppbremsing av innvandring fra Norden og Øst-Europa

24 Boligstatistikk Boligbygging igangsatte og fullførte boliger Prisutvikling Boliger til salgs i Hamar Finn.no Kostnader ved bygging Fikk god diskusjon med næringen Kostnader ved at kommunen bygger i forhold til å sette bort til private politisk diskusjon Fra innbyggerundersøkelsen året før.

25 Boligbehov og boligpreferanse Registrerte boliger etter type i Hamar per Enebolig Ønsket boligtype i Hamar i prosent 1 % 5 % Tomannsbolig Enebolig 25 % 49 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 8 % Småhus 11 % 9 % Boligblokk Bygning for bofellesskap 35 % 48 % Hybel / Sokkel Andre bygningstyper Fullførte boliger i Hamar etter type % 8 % Leilighet Vet ikke 11% 21% Enebolig 9% Tomannsbolig 51% 8% Rekkehus, kjedehus, småhus Leiligheter i boligbygg og andre bygg Bo- og servicesenter, studentboliger, bofellesskap

26 Antall boliger Boligbehov ift befolkningsvekst Boligbehov utfra middels nasjonal vekst Boligbehov utfra høy nasjonal vekst 200 Blå ramme synliggjør boligbehov utfra målsetting om en befolkningsvekst på mellom 1,0-1,5 %

27 Møte mellom næringen og pol-komite Under arbeidet: Myndighetene kan være den største medspilleren, og noen er det også! Offentlig vilje til tiltak og utvikling Motivere/påvirke for at systemet skal kjempe MED Myndighetene kan legge en klam hånd Reguleringsiver, plankrav, utbyggingsavtaler Felles innsats fra private utbyggere og kommuner for å fornye og utvikle bysentrene tilby rimeligere boliger

28 Konkrete boligbehov fram til 2020 Leiligheter for aldersgruppa Målgruppe: personer og par som ønsker å flytte i leilighet. Boliger i ulike prisgrupper til eldre. Målgruppe: personer som av helsemessig årsaker trenger å flytte over i annen bolig. Boligtype kan være enkeltstående leiligheter eller ulike former for bofelleskap. Små leiligheter. Målgruppe: personer som er aleneboende. Boliger i lav prisklasse. Målgruppe: bl.a. førstegangsetablerere og arbeidsinnvandrere. Boliger til vanskeligstilte og til flyktninger.

29 Konkrete boligbehov II Det beregnes at denne utbyggingen (forrige lysark) i stor grad vil kunne frigjøre tilstrekkelig antall med eneboliger til å dekke behovet. Lest med stor interesse utredningen Prognosesenteret gjorde for plansamarbeidet Oslo - Akershus Kommunen har målsetting om høy vekst i befolkningen. Dette vil kreve høyere takt i boligbyggingen enn det som har vært tilfelle de to siste tiårene. Utfordret politiske komiteen kan vi gjøre noe for å få enebolig-60- åringene til å flytte over i leilighet? Vi hadde fått god dialog med næringen dermed opplevde de oppmerksomhet og utfordring positivt.

30 Medieoppslag og dialog

31 Dagen etter

32

33 Oppdatert januar 2015 Utarbeidet ei god, men teoretisk liste. Har egne skjema for boligsosiale behov 3 år etter: Blir tilstrekkelig eneboliger frigjort? Hva med alle de som vil bygge sjøl sentralt nær barnehage og kafé? Teoretisk flere områder må flyttes til etter 2020.

34

35 Hamar en aktiv kommune i boligpolitikken Bruke en større del av handlingsrommet innen boligpolitikken. Mål: Være en serviceinnstilt god veileder og saksbehandler i plan- og byggeprosesser. Tiltak: Saksbehandlingen av reguleringsplaner og byggesaker forbedres god service Sikre forutsigbarhet og effektivitet for utbyggere i med nye arealplaner Utdaterte reguleringsplaner gjennomgås og oppheves/endres Vurdere å styre største og minste boligstørrelse jf PBL 12-7 (5) Drøfte og vurdere om bestemmelsene om Estetikk, arkitektur og byform skal revideres.

36 Boligpolitikk, ansvar og organisering I stab hos rådmannen generell boligpolitikk utvikling av kommunens eiendommer RE Helse og omsorg og Familie og levekår (inkl. flyktninger, ROP) boliger til de kommunen etter loven har ansvar for å hjelpe med bolig bemannede boliger og tjenester i boliger RE Teknisk drift og utvikling framskaffe boligene teknisk drift av boligene etter behov og bestilling fra de to andre RE ene Planen sa: Samordning av boligpolitisk ansvar ikke gjort Men ny rådmann etterspør boligvekst kanskje det viktigste Arbeides med samordning og tydeliggjøring nå (feb-18)

37 Hamar kommune tatt grep parallelt Utbyggingsavtaler for store områder (Martodden) Aktiv deltakelse i Bolystforum næringslivet og 5 kommuner møtes 1 2 gg pr semester gj. 3 4 år. Styringsgruppe Bolystforum tatt initiativ til flyttestrømsanalysen. Se næringslivets behov spurt dem Hva mener dere? «Ja kommune» Holdning samtidig kapasitet en utfordring Fortetting i sentrum + i bygde- og bydelssentre Etterspurt / tilrettelagt for nye aktører i bygge bransjen

38 Over noen år investert milliarder Kommunen totalt nesten 1 ½ - 2 milliard Nytt kulturhus Fornyet Ankerskogen svømmeanlegg Gater og torg Rehabilitert skoler - og stupeanlegg til 12 mill for Hamar Privat næringsliv investert mye mer enn kommunen Flere kvartal med blokker, atriumshus og rekkehus Næringsbygg Veg og bane fram mot Hamar og Hedmarken Investeres det nå milliarder Hatt en fordel: Inneklemt tettsted tvunget til fortetting

39 Utfordringer Kommunen må velge: a) Passiv tilskuer til utviklingen på boligmarkedet b) Aktiv boligpolitikk tilpasset de lokale forhold Lokalpolitisk valg: Tilrettelegge for alle gode ønsker eller velge å styre Hva med Staten? Hvor stort handlingsrom ønsker Storting og regjerning at kommunene skal ha? Og hva med departement og andre statlige etater hvilket handlingsrom mener dere kommunene bør ha? Husbanken svarer slik den har fått beskjed om: Programsamarbeid Bra og vanskelig Kommunen må jobbe helhetlig og så kommer en statlig etat og sier «dersom dere gjør som vi sier, ja så får dere penger». og penger trenger vi jo.

40 Boligpolitikken og samfunnsutviklingen Avspeiler boligpolitikken nasjonalt og lokalt samfunnsutviklingen? Vi er usikre på om dette er tilfelle. Min påstand: Staten fra midten av 1990 tallet har valgt at kommunene skal ha en diffus rolle i boligpolitikken. Parolene er: kommunene skal jobbe helhetlig Virkemidlene tilsier styring av kommunene gjennom statlige etaters programarbeid og medfølgende pengetildeling.