Boligpolitikk og kommunalt handlingsrom

Transkript

1 Boligpolitikk og kommunalt handlingsrom Frokostmøte Husbanken 16. Februar 2016 Spesialrådgiver Jan Otto Langmoen, Strategiavdelingen.

2

3 Kommuneplan og boligplan Se her: mmune.no/article html

4 Boligpolitikk et spennende tema Hva er politikk og hva er lover og regelverk? Hva er politikk og hva er fag og administrativt? Hva kan / bør være gjenstand for lokalpolitisk diskusjon? Eller er lov og regelverk så stramme at det ikke er rom for lokalpolitisk handlingsrom? Hva er enkelt menneskets ansvar og hva er det offentliges ansvar? 4 av 5 nordmenn eier sin egen bolig. Den store forskjellen til Sverige og Danmark, hvor det er mer leie. Er det en norsk menneskerett å eie? Eller sett fra en annen vinkel kanskje er det den beste måten å ordne bolig på? Universell utforming Fordyrer UU boligene? slik at vi bør diskutere hvilke boliger det bør gjelde for? Eller er det samfunnsmessig lurt for å være på offensiven framover? Både forskere og politikere uttaler seg ulikt.

5 Ungdomspartiene på Stortinget varsler boligopprør. NRK nyheter 4. juli Intervju m de ulike lederne. Vi må se på bolig som en menneskerett fremfor et spekulasjonsobjekt, sier Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse Vi er i ferd med å få et nytt klasseskille i Norge mellom dem som kan stikke hånden ned i familiens sparegris og hente opp nok penger til egenkapital til sin første bolig, og de som alltid vil måtte leie og aldri eie. Sitat fra Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy Dessuten har de som har hatt ansvaret for boligpolitikken de siste 40 årene hatt et alt for romantisert forhold til at alle skal bo i en to etasjers enebolig med stakittgjerde. Nå må vi ha et skifte i boligpolitikken som gjør at vi bygger mer i høyden og gjør det enklere å bygge små leiligheter, sier Sandøy Unge Høyre er enig i at man må kutte kravet om universell utforming.

6 Et av politikkfeltene med størst endring Et av politikkfeltene med de største endringer o Økende liberalisering og økende desentralisering Kommunene har styrket sin lokale autonomi sin frihet til å velge. o o Boligpolitiske oppgaver er overført fra stat til kommune. Kommunene har ansvar for statlige virkemidler i stor grad boliganskaffelse for utsatte grupper. Kommunene prioriterer innenfor ikke-øremerkede midler. Økt vekt på markedsaktører Redusert rolle for offentlig sektor. o Kommunene setter boligpolitiske mål, også i forhold til boligbygging, uten å bygge selv. Denne nedbyggingen av det offentliges rolle innenfor boligpolitikken, har de siste årene vært fulgt av et økende press på boligmarkedet. Fra: Arne Holm, NIBR - Den kommunale boligpolitikken som møteplass for ulike interesser. Side 27 f

7 Boligpolitikk i Norge siste 70 år 3 perioder Fra 1945 til ca 1980 Mål: bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter til 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. Perioden fra 1980 til ca 1995 Avvikling av prisregulering på borettslags- og utleieboliger Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet.

8 Boligpolitikk i Norge siste 70 år II 3. periode Fra midten av 90-tallet: Statlig boligpolitikk gradvis boligsosial vending: Staten tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder boligsosiale virkemidler endres fra generelle til selektive låne- og støtteordninger og økt vekt på oppfølgingstjenester overordnet fokus på bestemte gruppers utfordringer (ungdom, eldre, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse) bolig integreres i velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen Husbanken endres fra allmenn boligbank til velferdsetat. Et vesentlig stabilt kjennetegn ved norsk boligpolitikk er at eierlinja står støtt

9 Kommunens rolle fra midten av 90-tallet Kommunens rolle endres fra midt på 90-tallet: fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte. Kommunalt boligarbeid har i stor grad fulgt utviklingen i den statlige politikken, og er rettet mot de vanskeligstilte Regelverket gir kommunene frihet til å formulere egne mål og strategier Tidligere sentrale oppgaver som tomteoppkjøp og arealklargjøring er sterkt nedprioritert / utføres ikke.

10 Hamar i 2025 Hamar vil være i kraftig vekst, både som attraktivt bosted og som avlastningsområde for Stor-Oslo. Dobbeltsporet for jernbanen avklart hvor og fullført Ny jernbanestasjon ferdig her eller der 4-felts E6 går gjennom kommunen Fokus på klima og miljø har økt ytterligere, miljøvennlig bygging og transport enda viktigere. Flere innbyggere vil bo sentrumsnært med barnehage, skole, kafé og butikker i nærmiljøet. En eventuell endring av kommunestrukturen i Hamarregionen vil være gjennomført

11 Formål med Hamars boligplan Kommunens rolle i dagens og fremtidens boligutvikling i Hamar. Bolig en grunnleggende forutsetning for individets velferd. Nasjonalt mål: Alle skal bo godt og trygt. Antall og god kvalitet. Bolig er først og fremst et personlig ansvar og anliggende. Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte. Planen foreslår strategier slik at de kan skaffe seg og beholde egen bolig. Boligbyggingen i Hamar må skje på en måte som ivaretar bærekraftig utvikling, miljø og klima.

12 Har Hamar nådd målet for boligbygging? Fullførte boliger (dvs boenheter) i Hamar siste 20 år Målsettingen ( ) er ikke nådd. 150 Hamar : Fullført 220 Igangsatt 256 «For lite» sier ordfører og rådmann

13 Hvem bygd for? Hvem kjøper? OBOS, Brobakken om Hamar Høst 2014 Godt voksne Lavblokk(Tårnhaven og Atriumshaven) 5 av 56 er under 50 år, 14 av 56 er under 60 år Rekkehus(Nordviken) 5 av 23 er under 50 år, 13 av 23 er under 60 år Rekkehus/flermannsboliger(Lund-Vold) så langt halvparten over 50 år

14 Møte mellom næringen og pol-komite Under arbeidet møte næringen og politikere Myndighetene kan være den største medspilleren, og noen er det også! Offentlig vilje til tiltak og utvikling Motivere/påvirke for at systemet skal kjempe MED Myndighetene kan legge en klam hånd Reguleringsiver, plankrav, utbyggingsavtaler Felles innsats fra private utbyggere og kommuner for å fornye og utvikle bysentrene tilby rimeligere boliger

15 Medieoppslag og dialog

16 Dagen etter

17

18 Kommunalt handlingsrom Tillatt meg å pirke borti i Hamar kommune Politisk og adm mente dette er bra. Så vist dem statistikken over år. De svarte: Hva kan vi gjøre? Utfordret forskere i ulike fagmiljø bl.a. i NIBR Fikk ett svar Berit Nordahl NMBU, Ås og hennes foredrag på programkonferansen i Kristiansand november Kommer tilbake til det. Først noen eksempler.

19 Kommunalt handlingsrom Veldig forskjellig uttrykt i ulike kommuner Delvis i tråd med politisk ideologi Delvis på tvers av dvs tverrpolitisk enighet Hamar antar jeg har tenkt: Tomte-utfordringen løser vi gjennom sammenslåingen med Vang (fra 1992) Stavanger området kommunene må ta grep sammen. Noen mener det er behov for / ønsker å ta grep Og finner begrunnelse for det Andre ønsker ikke at kommunen skal ta grep Og finner begrunnelse for det. Kommunene har handlingsrommet ift lovverk men ønsker kommunene å prioritere ressursene som skal til? Prioritere oppgaven og pengene

20 Eksempler Asker kommune: Boligtilbud rettet mot noen definerte grupper sikres: ved aktiv bruk av PBL-virkemidler: regulering og utbyggingsavtaler gjennom Husbankens ordninger ved strategisk bruk av kommunal eiendom. Sandnes kommunalt tomteselskap Kjøper grunn, regulerer til utbygging, selger til utbyggere Utbygger forplikter seg på pris, målgruppe og kvalitet. Trondheim Har regulert store leiligheter til 1. etg. for barnefamilier. Store krav til tetthet. Kristiansand Tilbyr boliger for førstegangskjøpere, med rimelige kommunale lån for å hjelpe folk i etableringsfasen Stavanger har selvbyggerordning

21 Passiv og smal eller aktiv og bred? Brede mål dvs mot brede befolkningsgrupper eller Smale mål dvs mot spesifikke grupper Brede mål krever mange virkemiddel for å nå dem. Ulike virkemiddel treffer ulike grupper Det finnes ikke en mirakelkur. Dette er Tore Syvert Haga sin vurdering, og bygger ikke på faktisk tallfestede koordinater. Se Kommunane bygger landet side 13.

22 Roller og ansvar Stat kommune private Med kommunal virkemiddelbruk menes: Kommunenes utnyttelse av mulighetsrommet som det statlige lovverket gir. I hvilken grad kommunene er villige til å bruke egne ressurser på tilrettelegging for boligutbygging. Hvordan kommunene har organisert seg for å oppnå de mål de har satt seg i utbyggingspolitikken. Hva slags rolle kommunen inntar som aktør i tomtemarkedet. Kommunens evne til å opptre aktivt Oppnå det politisk mulige og ønskelige. Kommunens evne til å utnytte dynamikken og samspillet mellom planadministrasjon og politikere. Nordahl og NIBR 2014:13

23 Kommunalt handlingsrom Kommunene kan gripe inn i tilgangen på arealer gjennom: Planlegging Regulering og gjennom oppkjøp Kommunene har i dag betydelig frihet i hvordan de vil bruke disse virkemidlene. Hovedbildet er: kommunene er tilbakeholden med oppkjøp og henter sine virkemidler først og fremst fra planlegging. Fortetting, knutepunktsutvikling og omdanning av større områder fra industri til bolig- og byformål trer fram som de tidstypiske virkemidlene. Private utviklere stor handlekraft mht gjennomføring. De er aktive både i områder og på gode tidspunkter ift markedsprisen. NIBR-rapport: 2011:21 Utbyggerstyrt byutvikling?

24 Kommunalt handlingsrom Dermed kan kommunen: a) Begrense sin rolle til å være planmyndighet; Rollen som planmyndighet kan suppleres med: b) en aktiv koordinering av private interesser i et utbyggingsområde; c) eller med aktivt tomteerverv som så brukes for å nå boligpolitiske målsettinger. Plan- og bygningsloven åpner for å bruke utbygningsavtaler og rekkefølgebestemmelser for å finansiere teknisk infrastruktur i områder som skal bygges ut.

25 Kommunens virkemidler Organisatoriske, økonomiske, juridiske og prosessuelle tiltak og handlinger (IRIS 2013/168 side 55) Mht til innretting og omfang Altså også ressurser: personell og investeringer Overordnet strategi med klare mål Koble denne med virkemidler Planlegge arealbruk Bistå m infrastruktur Tomtepolitikk

26 Kommunen må velge sin rolle Kommunen må velge: a) Passiv tilskuer til utviklingen på boligmarkedet b) Aktiv boligpolitikk tilpasset de lokale forhold Politisk valg: Tilrettelegge for alle gode ønsker eller velge å styre Dog Hvor stort handlingsrom ønsker Storting og regjerning at kommunene skal ha? Og hva med departement og andre statlige etater hvilket handlingsrom mener dere kommunene bør ha?

27 Utfordringer Hjelp oss å tydeliggjøre handlingsrommet! Gjelder både forskere og Husbanken Husbanken svarer: Programsamarbeid Bra og vanskelig Kommunen må jobbe helhetlig og så kommer en statlig etat og sier «dersom dere gjør som vi sier, ja så får dere penger». og penger trenger vi jo.

28 Sammenheng plan HØP Interessant To delt: «Statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling». «Blir kommunale planer gjennomført» Del to: Koblingen samfunnsdel og handlings- og økonomiplan Samfunnsdelen skal styre underordnede planer Figuren på forsida.