Boligkonferansen Trondheim mai Verdigrunnlaget for boligsosiale utfordringer i kommuneplanlegging.
|
|
- Siv Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Boligkonferansen Trondheim mai 2014 Verdigrunnlaget for boligsosiale utfordringer i kommuneplanlegging. Per Steinar Skjølaas Spesialrådgiver strategiavdelingen
2 Bakgrunn
3 Noen fakta! I Hamar kommune bor det ca mennesker. Av disse er ca under 19 år og ca over nasjoner er representert i kommunen. I Hamarregionen bor det vel I Hamar kommune er det ca arbeidsplasser. Planer og utbygging av næringsbygg rommer ca nye arbeidsplasser. Vel 9000 pendler daglig inn i kommunen. Ca innbyggere har høgskole/universitetsutdanning. Vi har ca boliger, og arealavklarte områder for ca nye boliger, boliger for ca personer. Bruker ca. 2 milliarder til drift i året, og er i en investeringsfase, hvor vi vil bruer tilnærmet 2. milliarder i løpet av 2 år.
4 Boligpolitikk i Norge siste 70 år 3 perioder Fra 1945 til ca 1980 Mål: bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter til 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. Perioden fra 1980 til ca 1995 Avvikling av prisregulering på borettslags- og utleieboliger Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet.
5 Boligpolitikk i Norge siste 70 år 3 perioder Fra 1945 til ca 1980 Mål: bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter til 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. Perioden fra 1980 til ca 1995 Avvikling av prisregulering på borettslags- og utleieboliger Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet.
6 Boligpolitikk i Norge siste 70 år periode 3 Fra midten av 90-tallet: Statlige boligpolitikk gradvis boligsosial vending: Staten tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder boligsosiale virkemidler endres fra generelle til selektive låne- og støtteordninger og økt vekt på oppfølgingstjenester overordnet fokus på bestemte gruppers utfordringer (ungdom, eldre, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse) bolig integreres i velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen Husbanken endres fra allmenn boligbank til velferdsetat. Et vesentlig stabilt kjennetegn ved norsk boligpolitikk er at eierlinja står støtt
7 Kommunens rolle fra midten av 90-tallet Kommunens rolle endres: OBS dette er landstrend fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte. Kommunalt boligarbeid har i stor grad fulgt utviklingen i den statlige politikken, og er rettet mot de vanskeligstilte Regelverket gir kommunene frihet til å formulere egne mål og strategier Tidligere sentrale oppgaver som tomteoppkjøp og arealklargjøring er sterkt nedprioritert / utføres ikke.
8 Faktabasert planlegging! Østlandsforskning 2010: Hamars rolle som regionsenter. Hamar skårer høyt på indekser for den kreative klasse, jf R. Florida.
9
10
11
12
13
14
15 Kommuneplanen og ny Lov om folkehelsearbeid. Sammenholde ny lov om folkehelse med det Hamar kommunestyre allerede har fastlagt i kommuneplanen.
16 Kommuneplanen for Hamar De følgende lysarkene er hentet fra kommuneplanen for Hamar, samfunnsdelen. Overskrifter og innhold er sitater derfra. Herfra!
17 Hamar kommune - folkehelseperspektiver Side 6 Barn og unge. I Hamar skal barn og unge komme først, og deres interesser står i en særstilling. FNs konvensjon om barnets rettigheter ligger til grunn for Hamar kommunes barne- og ungdomspolitikk. Hamar er og skal være et godt sted å vokse opp. De unge skal på egne premisser være med og utvikle kommunen gjennom deltakelse og medvirkning. Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og ungdom stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Hamar skal alltid kunne tilby barnehageplass, vi skal ha moderne skoler med det dokumentert beste læringsmiljøet. Vi skal gi et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter både for organisert og ikke-organisert ungdom. De unge skal føle seg trygge i Hamar.
18 Helse og livskvalitet I Hamar skal det legges til rette for at alle skal kunne ta ansvar for egen helse, så langt det er mulig. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og forebygge livsstils sykdommer. Sosial ulikhet knyttet til helse er en utfordring også i Hamarsamfunnet. Derfor skal vi jobbe for at alle skal kunne bruke og utvikle evnene sine og være fysisk aktive. Side 9 Universell utforming av de fysiske omgivelsene skal bidra til tilgjengelighet, likeverd, deltakelse og valgfrihet for alle. Hamarsamfunnet skal oppleves som trygt, oversiktlig og deltakende. Frivillighetspolitikken skal utvikles og samarbeidet med frivilligheten skal intensiveres. Samfunnssikkerhet skal sees som en del av folkehelsepolitikken. Hamar skal forebygge ulykker og begrense skader ved å ha oppdaterte beredskapsplaner for akutte hendelser og tenke samfunnssikkerhet i all planlegging.
19 Bærekraft og klima Side 9 Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål.
20 Bolig Side 11 Hamars mål for boligarbeidet er at alle skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - som i størst mulig grad er tilpasset ens behov og situasjon. Vi vil også at alle skal kunne bo i sin bolig så lenge de selv ønsker. Det er derfor nødvendig å ha et variert boligtilbud og boliger som lar seg tilpasse endrede behov. Side 14 Bygging av nye boliger skal tuftes på hensynet til universell utforming, miljøvern og energieffektivitet, og det skal sikres god kvalitet i bebyggelse og uterom. Kommunen skal styrke sin rolle og sitt engasjement i det boligsosiale arbeidet for å skaffe boliger til vanskeligstilte og yte bistand for at de skal mestre sin bo- og livssituasjon. Vi skal legge til rette for at nye boliger fungerer godt for alle, i alle faser av livet. Miljøet der man bor skal være trygt, aktivt og sosialt.
21 Kultur og utdanning Side 15 Alle mennesker har behov for tilrettelegging av sine omgivelser som bidrar til optimal deltakelse og mestring av eget liv. Når vi blir syke eller får redusert helse og opplever begrensninger i hverdagen, er det viktig med tilrettelagte helhetlige behandlings- og omsorgstilbud som gjør at vi fortsatt kan ha både et godt fysisk og sosialt liv. Ny teknologi som retter seg mot velferd vil gi mange nye muligheter for bedre å kunne mestre egen hverdag. Side 19 Kvalitet og nivå for høgere utdanning er nøkkelen til framtida. Ungdom og studenter skal få kvalitetsmessig gode og allsidige muligheter for utdanning i Hamarregionen. Hamar kommune ønsker en robust modell for universitet og høgskole som legger til rette for samarbeid med andre institusjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Slik skal vi bidra til at arbeidslivet får tilgang på kompetanse og forskning. Hamar skal være en god vertskommune og en attraktiv medspiller for studentene og studentenes organisasjoner. Det skal gi et bredest mulig undervisningstilbud i videregående opplæring, som dekker både elevenes og arbeidslivets ønsker og behov.
22 Side 26 Side 27 Omgivelser og miljøer Hamar og vannet. Hamars viktigste naturmessige fortrinn er nærheten til Mjøsa. Det er derfor et bærende element i kommunens arealstrategi å gjøre Mjøsa enklere tilgjengelig for folk og øke opplevelsen ved å oppholde seg ved, eller bo nær strandsonen. Gjennom opparbeiding av Koigen har Hamar fått et flott og sentralt friområde ved Mjøsa som alle er stolte av. Utvikling av Hamar sentrum Hamar skal ha et tydelig sentrum med moderne urbane kvaliteter og historisk forankring. Det skal være plass for mennesker i alle faser av livet. Sentrum skal være levende og i kjernen tilrettelagt på premissene til de myke trafikantene. Sentrum skal ha sin kjerne i gågateaksen, og det skal være en god sammenheng, i struktur og innhold, til alle andre deler av sentrumsområdet. Sentrums viktigste funksjon er handel, og det er handelen som skaper grunnlag for andre opplevelser. Sentrum skal være preget av menneskelig aktivitet det meste av døgnet.
23 Plan til handling
24 Livskvalitet for alle
25 LIVSKVALITET Velferdstrekant Opplevelse Økonomi Helse Kultur Bolig Økonomi Identitet Helse Kultur Utdanning Regiassistanse - Tjenester Arbeid Aktivitet
26 Boliger i byen
27 Fylkesdelplan for samordnet areal-, miljø og transportutvikling i byog tettsteder i Hamar-regionen (SMAT, vedtatt 2002, revidert 2009) Hedmark fylkestings vedtak 29. september 2009: Fremme jordvern Utvikle eksisterende tettsteder Kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen Bidra til mindre bilbruk og transportbehov Godkjent av MD juni 2010
28
29
30 FURUBERGET NATURRESERVAT JORDVERN JORDVERN ÅKERSVIKA NATURRESERVAT Jordvern er hovedpremisset HAMAR for Hamars Innlandshovedstad utvikling mellom sjø, åker og verdifulle forventes i naturområder 1/3 av all boligbygging i Hamar Strandsonen/Espernområdet Omgitt av vern: -Naturreservater -Jordbruksområder -Drikkevann Fortetting og utbygging: Sirklene viser fortettings- og utbyggingsområder i Hamar ihht SMAT: Voll og Lund lengst nord, delvis i Ringsaker kommune Martodden omformingsområde i vest DRIKKEVANNSKILDE Sentrum og Strandsonen viktigste fortettingsområde og mest sentralt. JORDVERN
31 Nye boligområder i Hamar Omforming/mindre utbygginger sentrum; 300 Omforming Maxi ; 140 Martodden; 700 Hamar Stadion og Fuglsethmyra; 270 Utstillingsplassen; 100 Fuglsethtomta; 80 Hamar Nord (Hamar kommune); 320 Espern og øvrige deler av strandsonen; 1500
32 170 daa med sporområder og ekstensivt utnyttede verksted- og industriarealer Strandsonen
33 Martodden ny bydel et steinkast fra Mjøsa og 5 minutters sykkeltur fra sentrum Ca 600 boliger i omformingsområde Rekkehusleiligheter: m2 Blokkleiligheter : m2 P-kjeller under blokker Fokus på bilfrie internområder - Utbyggingsavtaler avgjørende. Fjernvarme Ny barnehage og grønnstruktur (ferdig høst 2013) Gode sykkelforbindelser og gangforbindelser til buss
34 Vestbyen- fra industri til bolig i kvartalsstrukturen
35 Volumanalyse for sentrum
36 Kvalitetene ved å bo i bysentrum utvikles
37 Hamar har veldig mange kvaliteter, og det dere har gjort ned mot Mjøsa er jo helt fabelaktig Arkitekt og professor ved NTNU Knut Selberg til Hamar Arbeiderblad 3. juli 2010
38 Kilde: Meteorologisk institutt/vg Koigen friområde Bygget av Hamar kommune, som første ledd i gjennomføring av kommunedelplan for Strandsonen.
39 Vil skape byrom til å leve i Den største attraksjonen i en by er andre mennesker arkitekt Ewa Westermark fra Gehl Architects.
40 Nye møteplasser midt i byen
41 KULTURHUS OG STORTORG
42 Nytt innhold: Familieavdeling Velværeavdeling 25 meters basseng med heve-/senkebunn Friskvernavdeling Fornyelse av: 50-metersbassenget Kafé og garderober
43 Triangelplassen
44 Nye Strandgata 2013
45 Vi kan se og ser for oss flere boliger her?
46 Her er vi inne nå! Ny sjanse med tak over hodet Personer uten et fast sted å bo får husrom og en ny sjanse. Å ha et sted å bo, regnes som et primærbehov. Men av ulike grunner, er det alltid noen som faller utenfor. De defineres som bostedsløse. Nav og kommunen må derfor finne løsninger både på kort sikt og på lengre sikt. Et sted å bo I Hamar kommune jobber Tom Jacobsen og Jan Erik Edvardsen nesten daglig med denne målgruppa.
47 Takk for oppmerksomheten!
Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas
Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas 22.09.16 1992 Ble Vang og Hamar en kommune 1994 ble det vinter OL i Innlandet 1998 ble
DetaljerSamfunnsplanlegging med fokus på livskvalitet og folkehelse.
Samfunnsplanlegging med fokus på livskvalitet og folkehelse. Samling for folkehelsenettverket i Oppland 18. desember 2013 Per Steinar Skjølaas Spesialrådgiver strategiavdelingen Bakgrunn Noen fakta! I
DetaljerKommuneplan og kommunedelplaner Får vi det til å henge sammen?
Kommuneplan og kommunedelplaner Får vi det til å henge sammen? Kommuneplankonferansen 2014 Tone Wabakken Arealplanlegger Per Steinar Skjølaas Spesialrådgiver strategiavdelingen Forutsetninger Noen fakta!
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerØkt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet
Eierskapsenheten Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Foto: Geir Hageskal Stjørdal 12.02. 2015 Kjetil Mjøsund 1 Tema 1. Befolkning og boligbehov
DetaljerHvordan utvikle denne byen?
Hvordan utvikle denne byen? Hamar Bevaring Forandring Utvikling Rammebetingelsene Konkurranse om bosetting og arbeidskraft Sterk statlig styring av arealbruk (SMAT) E-6 og to-spors jernbane (infrastruktur)
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerArbeid med boligplan i Hamar kommune
Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet
DetaljerHelhetlig boligplanlegging.
Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerHelhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken
Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerProgramleder Roald Engman 1
29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie
DetaljerHva sier forskningen om boligplanlegging?
Hva sier forskningen om boligplanlegging? Øyvind Ustad Husbanken Midt-Norge Helhetlig boligplanlegging og kommunenes mulighetsrom Boligplanlegging for en aldrende befolkning Boligplanlegging for folkehelse
DetaljerNOU 2011:15 Rom for alle
NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
DetaljerVirkemidler i boligpolitikken
Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger
DetaljerOM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID
KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerHusbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen
Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og
DetaljerFagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv
Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken
DetaljerFylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030
Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015
VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst
DetaljerBOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?
BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? Tirsdag 30. april, 2013 - Samfunnsalen i Oslo. 02.05.2013 1 02.05.2013 2 02.05.2013 3 02.05.2013 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 4
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerBoligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling
Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler
DetaljerÅ bygge en ny bydel - Ydalir pilotområde, er det mulig uten klimagassutslipp? Grønt skifte KS strategikonferanse Hamar
Å bygge en ny bydel - Ydalir pilotområde, er det mulig uten klimagassutslipp? Grønt skifte KS strategikonferanse 20.01.17 - Hamar Bidragsytere for å besvare oppgaven Aasmund Hagen, assisterende rådmann
DetaljerOM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013
BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerAttraktive nordiske byer og byregioner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Attraktive nordiske byer og byregioner Guro Voss Gabrielsen og Kari Nilssen Tønsberg, 5.september 2018 Nordisk ministerråd Formannskapsprosjekt 2017-2019, Klima-
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på
DetaljerBolig for velferd Fra strategi til handling
Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerAverøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE
Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerHusbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging. Planlegging for gode bomiljøer
Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging Planlegging for gode bomiljøer Hva er boligpolitikk? Regulering og planlegging av byggevirksomhet (botetthet, typer bygg) Boligkvalitet (energi, miljø,
DetaljerElverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari
Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerMORGENDAGENS OMSORGSTJENESTER Ullensaker kommune Kommunaldirektør Mette Gro Iversen
MORGENDAGENS OMSORGSTJENESTER Ullensaker kommune Kommunaldirektør Mette Gro Iversen Om Ullensaker i dag En kommune i sterk vekst og høy mobilitet Passert 37 500 innbyggere Mobilitet på ca. 5 000 innb.
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerBolig for velferd (2014 2020)
Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerHelhetlig boligpolitisk planlegging. Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen
Helhetlig boligpolitisk planlegging Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Boligøkonomi,
DetaljerSandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.
Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus
DetaljerØkt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen
Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;
DetaljerBolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd
Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 2 Alle skal
DetaljerBolig for (økt) velferd
Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater
Detaljer07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no
www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag
DetaljerNorsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011
Norsk boligpolitikk i forandring1970-2010 Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerTilskudd til boligsosialt arbeid
Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
Detaljer"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET
"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerBoligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning
Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerHusbanken ikke til å kjenne. igjen?
Husbanken ikke til å kjenne Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Økt satsing på kommuner med boligsosiale utfordringer
DetaljerHusbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling
Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)
DetaljerHusbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør
Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000
DetaljerSosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger
Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund
DetaljerPlannettverk Paal Kloster Arkitekt, NTH 1988
Plannettverk 18.4.16 Paal Kloster Arkitekt, NTH 1988 En gang er alltid første gangen! Innovasjon handler ofte om å løse kjente oppgaver på nye måter Flerfaglighet bra, tverrfaglighet bedre, fellesfaglighet
DetaljerBolig for økt velferd
Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning
Detaljer