Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Transkript

1 Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

2 En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler Planarbeid Omsorgsboligen Et viktigs sidesprang En stor utfordring

3 Bolig, betyr det noe?

4 Huset ditt betyr noe for: Luftveiene dine Stress Ditt sosiale liv Din økonomi Din status Din fysiske helse Og mye mye mer

5 Betyr det noe for helsa di hvor du bor?

6 MJØSA Idyll ved Mjøsa og på Nes og Helgøya

7

8 BYLIV Ringsaker kommune har to byer, Brumunddal og Moelv.

9

10 SJUSJØEN & FJELLET Norges største hytteby Norges beste langrennsløyper

11

12 Bomiljø betyr noe for: Integrering Sosiale forskjeller Sosialt nettverk Fysisk form Samfunnets velferdskostnader Klimaet vårt Og mye, mye mer

13 En «god nyhet»

14 Boligsosialt arbeid

15 NASJONALE FØRINGER 2011 : NOU 15 : «Rom for alle En sosial boligpolitikk for fremtiden». 2013: Stortingsmelding 17: «Bygge, bo og leve En boligpolitikk for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». 2014: Boligsosial strategi fra regjeringen: «Bolig for velferd - Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid » Boligsosialt utviklingsprogram 15

16 NASJONALE FØRINGER Utleiemarkedet blir viktigere i årene fremover for unge, arbeidsinnvandrere og eldre. Mange barnefamilier flytter svært ofte. Mange kommuner trenger flere utleieboliger. Regjeringen vil vurdere hvordan Husbankens grunnlån kan fremme gode og langsiktige utleieprosjekter. Det er ønskelig med mer offentlig privat samarbeid på det boligsosiale området Boligsosialt utviklingsprogram 16

17 «BOLIG I RINGSAKER TRYGG OG HENSIKTSMESSIG FOR ALLE» - Nasjonalt mål for boligpolitikken: «Alle skal kunne bo trygt og godt». - Alle innbyggere, også vanskeligstilte, skal kunne disponere egen bolig, eid eller leid, som i størst mulig grad er tilpasset behov og livssituasjon. - Kommunens visjon om «Vekst og utvikling» setter fokus på gode oppvekstmiljø for å sikre trivsel for nåværende innbyggere og rekruttering av nye. - Gode bomiljø og tiltak for å forebygge «gettofisering» er vesentlig for å strekke seg mot kommunens boligsosiale visjon. Fra vedtatt Programplan for boligsosialt utviklingsprogram i Ringsaker (2012) Boligsosialt utviklingsprogram 17

18 FLERE INNBYGGERE KREVER EN MER AKTIV BOLIGPOLITIKK! « innbyggere i Hedmark i 2020». « innbyggere i Ringsaker innen 2018». Flere innbyggere gir grunnlag for vekst og utvikling, men det krever også økt tilgang på boliger og en mer «robust» boligsosial politikk! Boligsosialt utviklingsprogram 18

19 Boligsosialt utviklingsprogram Satsning i Husbanken. Samarbeidsavtale fra overordnede målsettinger: - Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. - Økt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunene Boligsosialt utviklingsprogram 19

20 HOVEDUTFORDRINGER Fragmentert og ineffektiv boligforvaltning. Fragmentert tildelingsprosess. Manglende koordinering og felles kontaktpunkt. Manglende rutiner for kartlegging av behov. Mangel på boligtilbud Boligsosialt utviklingsprogram 20

21 Boligsosialt utviklingsprogram 21

22 HVA HAR VÆRT SENTRALE GREP? Bred deltakelse og engasjement fra flere enheter. Forankring hos rådmannen og ikke minst politisk. Rådgivende boligtildelingsutvalg. Særskilt fokus på de vanskeligste målgruppene. Sterk boligutnyttelse: Økt utleiegrad fra 62 % til 91 %. Vedtaksbasert tildeling og egne retningslinjer. Fleksibel bruk av tjenesteboliger (andre målgrupper). Kommunale boliger og omsorgsboliger sees i sammenheng Boligsosialt utviklingsprogram 22

23 HVA HAR VI FÅTT TIL? Boligforvaltning i Bygg og eiendom. Vedtaksbasert boligtildeling i Servicesenteret. «Bolig først» med deltakelse fra 4 ulike enheter siden oppstart. Nå integrert i drift i Psykisk helse og rustjenester. Boligsosial vaktmester. Boligskole for rusavhengige og for flyktninger. Tydeliggjort NAV sitt ansvar for midlertidig bolig Boligsosialt utviklingsprogram 23

24

25 BOLIG- OG INNBYGGERSKOLE Fast driftstiltak. 40 deltakere i Flere enheter involvert. Hver 14. dag i Boligsosialt utviklingsprogram 25

26 VI HAR OPPNÅDD ØKT BOLIGSOSIAL SAMORDNING Tildeling BOSO Ringsaker Forvaltning Oppfølging Økonomi Boligsosialt utviklingsprogram 26

27 SENTRALE ENHETER Bygg og eiendom Servicesenteret BOSO Ringsaker Psykisk helse og rus NAV Ringsaker Boligsosialt utviklingsprogram 27

28 Hva har BOSO gitt kommunen? Riktig organisasjon (1 hatt på hvert hode) Nesten ikke restanser Nesten ikke ødelagte boliger Fra 62 til 91% utleiegrad. Fra ingenting til 10 mill. inn i kommunekassa Fra forfall til kvalitetsheving på 28 boliger i 2015.

29

30

31

32 Hva har BOSO gitt kommunen Fra 1 til 30 mill i årlig investering i nye boliger Fra over 50 til 14 bostedsløse Strategisk bosetning Profesjonalisert utleie Kort sagt hjelper vi flere, bedre og billigere.

33 Hovedprinsipp Behandler du din leietager med respekt og profesjonalitet. Så får du stolte leietagere som betaler for seg og tar vare på boligen sin.

34 Boligsosialt utviklingsprogram 34

35 Tilvisningsavtaler

36 En stor utfordring

37 BAKGRUNN / UTGANGSPUNKT I 2014 Boligmarkedet i Ringsaker trenger flere utleieboliger og eierboliger. Det er særlig behov flere mindre leiligheter, spesielt i Brumunddal og Moelv by. Mangel på boliger i Ringsaker sees i sammenheng med strategien om vekst og utvikling. Kommunen må vurdere mer aktive løsninger for å få fart på boligbyggingen og ikke minst sikre et større mangfold av boliger. Husbanken har svært gode økonomiske ordninger for både kommunen og private utbyggere Boligsosialt utviklingsprogram 37

38 VÅREN 2014 BOLIGPOLITISK KINDEREGG PÅ HAMARØY PAF EIENDOM AS TOK KONTAKT Boligsosialt utviklingsprogram 38

39 HVORFOR ØNSKER KOMMUNEN UTLEIEBOLIGER MED TILVISNINGSAVTALE? Flere utleieboliger gir et mer velfungerende utleiemarked i Ringsaker. Tilvisningsavtaler kan gi økt boligbygging og flere utleieboliger. Større utleiemarked vil bidra til økt profesjonalisering. Tilvisningsavtaler vil være et supplement til de boligene som kommunen eier selv Boligsosialt utviklingsprogram 39

40 Boligsosialt utviklingsprogram 40

41 HVA ER EN TILVISNINGSAVTALE? Tilvisningsavtale er et forholdsvis nytt boligsosialt virkemiddel. En tilvisningsavtale gir kommunen rett til å henvise sine boligsøkere til utleieren, mens den enkelte leiekontrakt inngås mellom utleier og beboer / boligsøker. I et boligprosjekt med tilvisningsavtale er det vanlig at tilvisningsboligene utgjør 40 % av alle utleieboligene Boligsosialt utviklingsprogram 41

42 HVA ER EN TILVISNINGSVTALE? Husbanken åpner for at det kan gis grunnlån til private aktører som inngår tilvisningsavtale med kommunen. Hvis grunnlån gis skal det tinglyses en avtale om tilvisningsrett i 20 år. Kommunen er ikke en formell part i det konkrete leieforholdet mellom eier og tilvist boligsøker, men en seriøs og profesjonell samarbeidspartner Boligsosialt utviklingsprogram 42

43 Boligsosialt utviklingsprogram 43

44 FORELØPIG PLAN FOR TILVISNINGSAVTALER Sum Prosent 2 roms % 3 roms % Sum % Soverom Målgruppe Størrelse 2 roms 1 Enslige m2 2 roms 1 Enslige, par uten barn m2 og par med et lite barn. 3 roms 2 Familie m/ 1 2 barn m Boligsosialt utviklingsprogram 44

45 INNFLYTTING I DE FØRSTE 4 BOENHETENE I AUGUST Boligsosialt utviklingsprogram 45

46 FREMTIDIG BEHOV FOR UTLEIEBOLIGER I RINGSAKER SKAL LØSES PÅ FLERE PLAN De vanskeligst stilte på boligmarkedet leier kommunalt eide boliger. Flere ordinære utleieboliger vil bidra til mindre press på kommunale boliger. Tilvisningsboliger til boligsøkere uten oppfølgingsbehov (økonomisk vanskeligstilte, unge, eldre og flyktninger) Boligsosialt utviklingsprogram 46

47 Neste steg Leie til Eie: Startlån Kjøp din kommunale bolig Skal gi: Boligstabilitet Økt økonomisk trygghet Sosial statusheving

48 Planarbeidet

49 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum

50 Utbyggingsprosjekt i Brumunddal

51 BROPARKEN - FØR

52

53

54 TORGET FØR

55

56

57 Videreføring av strandpromenaden oppe på flomforbygningen Strandpromenaden langs Brumunda

58 Bred og fin gang- og kjøretrasè langs elva

59 Knytte byen sammen med Mjøsa

60 Men, vi har en stor utfordring

61 Omsorgsboliger

62 Vi begynner å tro på en fremtid der: Vi ikke skal opp omsorgstrappa og inn i sykehjem. De aller, aller fleste av oss skal bo hjemme hele livet. Det er et spørsmål om å definere hva «hjemme» er.

63 Et viktig sidesprang

64 Den industrielle revolusjon Fram muskler til maskiner

65 Den industrielle revolusjon

66 Den teknologiske revolusjon

67 Fra hjerner til kunstig intelligens

68 Hva betyr det for folkehelsa og boligene våre?

69

70

71

72

73

74

75 Det er ikke lenger science fiction, Og det utvikles eksponentielt Hva det betyr? Bare en ting er sikkert, det vil endre våre liv i vesentlig større grad enn den industrielle revolusjon.

76 Så utfordringen: Ringsaker kommune bestemmer i liten grad hva og hvordan det bygges i Ringsaker

77 Det gjør Profitten Salgssum Profitt byggekost

78 Konkurransen om investorene Seier = vekst og utvikling

79 Skal vi lykkes må noe av denne konkurransen bort: Sentrale regler Lokal praktisering Samarbeid kommuner og fylkeskommuner imellom

80 Bolig og bomiljø betyr for mye til at det kan overlates til profitten! Takk for meg