SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

Transkript

1 Rapport Desember 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

2 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Kort om bakgrunn for oppdraget Måloppnåelse i løpet av programperioden Overordnede vurderinger av programarbeidet Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering 2 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Sentrale mål for utviklingsprogram Lokale mål for utviklingsprogramperioden Kort om metode Leserveiledning 5 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN 6 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN Kort om programarbeidet Forankring, organisering og samarbeid Forankring hos politisk og administrativ ledelse Organisering av det boligsosiale arbeidet Samhandling og samarbeid Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte Arbeidet med prioriterte grupper Personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Flyktninger Ungdom Kompetanse og kunnskapsdeling Kommunalt planarbeid Kartlegging av boligbehov Boligmarkedet i Lørenskog kommune på lengre sikt VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE Vurdering av sentrale mål Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunen Økt boligsosial kompetanse i kommunen Vurdering av lokale mål Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet 35

4 5.2.3 Veiledning og kunnskapsformidling Midlertidig husvære / tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling Overordnede vurderinger av programarbeidet Interne faktorer med betydning for måloppnåelse Tiltak som har hatt særlig betydning for måloppnåelse Utvalg av gjennomførte tiltak som vurderes som viktige for måloppnåelsen Utvalg av tiltak i boligplanen som ikke er gjennomført eller kun delvis gjennomført PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORITERING Videre forankring av det boligsosiale arbeidet Prioritere boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte i gruppen rus- og psykiatri Boligplanlegging, samarbeid med private utbyggere Videreføring av markedskontakten Flyktninger som prioritert gruppe Arbeid med booppfølging Enda mer aktiv bruk av startlån Sikre videre tverrfaglig samarbeid 45

5 FIGURER Figur 4-1: Boligpyramiden Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Figur 4-7: Antallet husstander med ulike boligbehov Figur 4-8: Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer Figur 4-9: Antallet i midlertidig botilbud VEDLEGG Vedlegg 1 Operasjonalisering av sentrale og lokale målområder

6 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette rapport for Sluttanalyse av boligsosialt utviklingsprogram, på oppdrag for Lørenskog kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden september-desember I det følgende presenteres et sammendrag av rapporten. 1.1 Kort om bakgrunn for oppdraget Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. Sluttanalysen baserer seg på ni intervjuer, gjennomgang av årsrapporter, kommunale planer og relevant statistikk. 1.2 Måloppnåelse i løpet av programperioden I sluttanalysen har vi vurdert hvorvidt kommunen har lykkes i å nå Husbankens sentrale målsettinger for programarbeidet. Her viser sluttanalysen at Lørenskog kommune har styrket det boligsosiale arbeidet i løpet av programperioden, herunder økt den boligsosiale aktiviteten i kommunen og økt kompetansen blant de ansatte. Kommunen har i tillegg arbeidet aktivt for å øke forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Sluttanalysen viser videre at kommunen har lyktes med å inkludere politisk og administrativ ledelse i boligsosiale spørsmål gjennom hele programperioden. Politisk ledelse har vært aktivt involvert ved å utarbeide de overordnede politiske prinsippene som kommunens boligplan bygger på. Programledelsen har også vært flinke til å involvere politikerne underveis i programperioden ved at de har fått saker til behandling fortløpende. Sluttanalysen viser også at administrativ ledelse gjennom programperioden har blitt svært opptatt av det boligsosiale feltet og at dette i økende grad blir prioritert sammenlignet med tidligere. Det å oppnå en helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet er ett av de overordnede målene kommunen har arbeidet med i programperioden. Kommunen har gjennom programperioden gjennomført flere organisatoriske endringer. Blant annet ble det opprettet et nytt boligkontor i avdeling Helse og omsorg Boligkontoret har ansvar for å utføre eller koordinere en stor andel av oppgavene på det boligsosiale feltet. Sluttanalysen viser at dette har medført at det boligsosiale feltet i dag oppleves som koordinert og samordnet. For å styrke koordineringen på feltet ytterligere ble boligkontoret, rustjenesten og psykisk helse for voksene slått sammen til én enhet fra Erfaringer tilsier at dette har ført til et tettere samarbeid knyttet til mennesker med rus og psykisk helseproblemer. Samarbeidet oppleves også å ha blitt vesentlig bedret gjennom programperioden. For å styrke koordinering og tverrfaglig samhandling på feltet vurderer de ansatte at boligtildelingsmøtene har vært svært viktige. Sluttanalysen viser også et kommunes innsats for å korte ned ventelistene på kommunal bolig, gjennom å fremskaffe flere kommunale boliger og å øke sirkulasjonen i den eksisterende boligmassen har bidratt til et mer helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid. Kommunen har i programperioden arbeidet aktivt med å veilede og gi råd til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet. Prinsippet om å hjelpe flest mulig videre i sin boligkar- 1

7 riere, har hatt stor innvirkning på kommunens innsats også overfor andre grupper. Kommunal bolig er i dag først og fremst forbeholdt de mest vanskeligstilte. Sluttanalysen finner at kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rusog/eller psykiske lidelser. Kommunen har i programperioden arbeidet målrettet med å prioritere varige boligløsninger til målgruppen rus- og psykisk helse og gruppen har i større grad enn tidligere blitt inkludert i ordinære bomiljøer. Kommunen har imidlertid ikke nådd målet om å etablere midlertidig husvære i Lørenskog. Kommunen har heller ikke fått etablert tilrettelagte boliger til rusavhengige, såkalte småhus, på tross av at tomt og midler er satt av til formålet. 1.3 Overordnede vurderinger av programarbeidet Overordnet vurderer vi at Lørenskog kommune har gjennomført mye bra i programperioden og at kommunen har lyktes med flere av målene. Kommunen har økt sin boligsosiale aktivitet gjennomaktivt å benytte og følge opp boligplanen gjennom programperioden. Sluttanalysen viser at langt de fleste tiltakene i planen er gjennomført. Kommunen har også økt sin innsats for å forebygge bostedsløshet. Særlig vurderes kommunens innsats overfor personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som viktig i denne sammenhengen. Kommunen har også lyktes godt med å benytte det ordinære boligmarkedet inn i sitt boligsosiale arbeid og har lyktes med å veilede personer ut på det private markedet. Kommunen har således hjulpet mange videre i egen boligkarriere og bidratt til å selvstendiggjøre mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne innsatsen har også medført kortere venteliste på kommunal bolig og økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. 1.4 Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering I siste del av foranalysen fremkommer Rambølls anbefalinger knyttet til hvilke områder som bør videreføres, samt hvilke områder som bør styrkes og prioriteres i kommunens videre utviklingsarbeid på det boligsosiale feltet. FORANKRING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET Sluttanalysen viser at forankringen av det boligsosiale arbeidet har blitt styrket gjennom programperioden, både på tjenestenivå og på ledelsesnivå i kommunen. I fortsettelsen blir det viktig for kommunen å videreføre denne forankringen. Det bør settes av resurser og dedikeres ansvar for oppfølging av den nye boligplanen også i fremtiden. PRIORITERE BOLIGLØSNINGER FOR DE ALLER MEST VANSKELIGSTILTE I GRUPPEN RUS- OG PSY- KISK HELSE Kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Imidlertid viser sluttanalysen at det er en liten gruppe personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan inkluderes i ordinære bomiljøer og at kommunen mangler tilpassede boligløsninger for denne gruppen i dag. Det er påbegynt arbeid knyttet til å etablere boligløsninger tilpasset denne gruppen. Imidlertid ser det ut til at arbeidet har tatt tid å realisere. Vi anbefaler at kommunen i fremtiden prioriter å etablere tilpassede boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte innbyggerne med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. BOLIGPLANLEGGING, SAMARBEID MED PRIVATE UTBYGGERE Kommunen er allerede i gang med å inngå samarbeid med private utbyggere for å etablere rimelige boligløsninger. Vi vurderer at dette er et arbeid kommunen bør prioritere i det videre utviklingsarbeidet. Kommunen kan også i større grad benytte seg av tilgjengelige virkemidler for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere, herunder sikre at det bygges rimelige, nøkterne boliger for innbyggere i etableringsfasen. Det er imidlertid viktig å se det ordinære boligmarkedet i sammenheng med kommunens arbeid på det sosiale boligområdet. 2

8 VIDEREFØRING AV MARKEDSKONTAKTEN Sluttanalysen viser at markedskontaktens arbeid vurderes som en kritisk suksessfaktor for at man har lyktes med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og kortet ned ventelisten på kommunal bolig. Kommunen er i gang med flere initiativer for å styrke samarbeide med private utleiere. Rollen markedskontakt vil derfor potensielt kunne få økt betydning i tiden fremover for å sikre godt samarbeid mellom kommunen og privat utbyggere/ utleiere. FLYKTNINGER SOM PRIORITERT GRUPPE Med bakgrunn i den generelle flyktningsituasjon vil man kunne anta at antallet flyktninger som kommunen skal bosette vil øke i tiden fremover. Vi vurderer det derfor som viktig at flyktninger integreres som en del av det boligsosiale arbeidet og at flyktninger prioriteres i den nye boligplanen. ARBEID MED BOOPPFØLGING Sluttanalysen viser at det er flere grupper som har behov for individuelt tilrettelagt booppfølging eller informasjon av praktisk karakter knyttet til det å bo. Kommunen bør i fremtiden har fokus på arbeidet med booppfølging. Dette er viktig både for å sikre gode bomiljøer knyttet til borettslag hvor kommunen eier kommunale boliger, men også i tilknytning til leiligheter som er i privat leie. ENDA MER AKTIV BRUK AV STARTLÅN Kommunen benytter aktivt startlån mot varig vanskeligstilte. Imidlertid vurderes det at kommunen har potensiale for å utnytte fleksibiliteten i startlånordningen i ennå større grad fremover, for å sikre at innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet kan kjøpe egen bolig. SIKRE VIDERE TVERRFAGLIG SAMARBEID Kommunen bør arbeide med å sikre videreføring av tverrfaglig samhandling også etter at programarbeidet er over. Teknisk sektor bør inkluderes tettere i samarbeidet. 3

9 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger Husbankens sentrale målsettinger som kommunene forplikter seg til å jobbe mot. Videre har hver programkommune utviklet egne lokale målsetting knyttet til programarbeidet. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. I det følgende beskrives kort de sentrale og lokale målene som er satt for programarbeidet. 2.1 Sentrale mål for utviklingsprogram Programmet har tre overordnede målsetninger: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Disse er utarbeidet av Husbanken, og gjelder for alle deltakende programkommuner. For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 1, herunder indikatorer som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonalisering betyr i denne sammenheng å utforme et sett parametere eller kriterier som man vurderer målsettingene etter. Et eksempel på et kriterie er «antall personer i midlertidig botilbud» hvor vi, med bakgrunn i funn i sluttanalysen, konkluderer rundt hvorvidt kommunen har lyktes i å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Lokale mål for utviklingsprogramperioden Lørenskog kommune har utviklet følgende lokale mål for utviklingsprogrammet: Mål for programarbeidet Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier, inkludert utarbeide boligplan Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet. Inkludert delmål knyttet til å styrke tverrfaglig samhandling, og samle og koordinere det boligsosiale arbeidet Veiledning og kunnskapsformidling til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie) Opprette midlertidig husvære og andre tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling i Lørenskog kommune 1 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport 4

10 For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har vi utarbeidet en operasjonalisering, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonaliseringen er gjort basert på Rambølls tidligere erfaringer med boligsosiale spørsmål og med inspirasjon fra kommunens egen boligplan. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Kort om metode Sluttanalysen baserer seg på dokumentgjennomgang fra «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2, årsrapporter i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram ( ), Lørenskog kommunes sluttrapport for utviklingsprogrammet, Husbankens resultatrapport : «Samlet resultatrapport 2014» og Lørenskog kommunes Boligplan I tillegg er det benyttet relevant statistikk og 9 kvalitative intervjuer med sentrale personer i kommunen. Prosjektet ble gjennomført i perioden september til desember Leserveiledning Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 3 redegjør kort for funn fra NOVAS forstudie. Kapittel 4 beskriver situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Kapittel 5 redegjør for Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen i utviklingsprogrammet, herunder en vurdering av de sentrale og de lokale målene. Kapittel 6 omhandler fremtidig innretning og prioriteringer for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 2 NOVA (2010) «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2. Åsmund Langsehter og Hans Kristian Sandlie. 5

11 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN I 2010 gjennomførte NOVA en forstudie av det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 3 Analysen undersøkte temaer som organisering, roller og ansvar, arbeidsmåter, samarbeid og bruk av boligsosiale virkemidler. Forstudien skiller mellom hovedutfordringer og forbedringsmuligheter på et operativt og strategisk nivå. På et operativt, utøvende nivå, ble særlig mangel på tilrettelagte boliger og manglende booppfølgingstilbud til folk med rusmisbruk og psykiske lidelser fremhevet. Organisasjonen bar også preg av manglende kunnskap om tiltak og virkemidler for ulike deler av brukergruppen. I tillegg pekte forstudien på at kommunen manglet formelle rutiner og tydelig koordineringsansvar på det boligsosiale feltet. Den fragmenterte organiseringen ble også pekt på som den vanskeligste utfordringen, og dermed der det lå størst forbedringspotensial. Forstudien fant også utfordringer knyttet til manglende koordinering av ulike strategiske boligsosiale oppgaver. Det var mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå, og ledelsesnivået så ikke betydningen av organisering og hvordan dette påvirker det boligsosiale arbeidet i kommunen. Videre manglet kommunen et samlende organ med bred kompetanse om boligsosiale spørsmål. Forstudien anbefalte at kommunen etablerte en slik enhet eller et organ med ansvar for utvikling av helhetlig strategi på området. Forstudien anbefalte at Lørenskog kommune utarbeidet en boligplan, og at arbeidet med denne måtte forankres i et «tungt» boligsosialt organ med ansvar for kommunens langsiktige boligsosiale strategi. Det ble videre anbefalt at boligplanen burde inneholde prioriterte mål og identifiserbare tiltak og at disse burde følges opp kontinuerlig gjennom rapportering og evaluering. Oppsummert ble disse utfordringene fremhevet i forstudien. UTFORDRINGER IDENTIFISERT I 2010 Kommunen mangler boligsosial handlingsplan Kommunen mangler et overordnet organ med ansvar for å utvikle en helhetlig strategi Det er mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå Ledelsen er ikke opptatt av hvordan den boligsosiale virksomheten er organisert Det er fragmentert organisering, noe som gjør arbeidet operativt vanskelig Manglende rolle-/ansvarsavklaring på operativt nivå Mangelfull dekning av tilrettelagte boliger Mangelfull booppfølging for personer med rusproblemer og psykisk helse Manglende kunnskap om boligsosiale virkemidler og tiltak 3 NOVA rapport nr. 8/10. Boligsosiale utfordringer og løsninger: En forstudie til Boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune. 6

12 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN I dette kapittelet beskrives situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen presenteres i kapittel Kort om programarbeidet Lørenskog kommune ble med i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i 2010, og programperioden varte frem til mai I forbindelse med utviklingsprogrammet ble det nedsatt en styringsgruppe som ledes av rådmann, hvor programansvarlig, programleder, kommunaldirektør og ledelsen i Husbanken deltar. Styringsgruppen møttes to ganger i året i begynnelsen, men har møttes årlig i forbindelse med årsrapporteringen de siste tre årene. Under styringsgruppen er en programgruppe bestående av ledere innen tjenestestedene som er involvert i det boligsosiale feltet. I begynnelsen av programperioden hadde programgruppa hyppige møter, mens nå møtes den ved behov. Programgruppa har hele veien vært ledet av programlederen for utviklingsprogrammet. I løpet av programperioden er det tre ulike personer som har innehatt stillingen som programleder. Kommune har omorganisert det boligsosiale arbeidet flere ganger gjennom programperioden. Formålet har vært å etablere en helhetlig og mer samordnet organisering på det boligsosiale feltet. 4.2 Forankring, organisering og samarbeid Forankring, organisering og samarbeid er svært sentrale momenter som må være på plass for at kommunen skal lykkes med det boligsosiale arbeidet. Eventuelle mangler innenfor disse områdene kan gi negative konsekvenser for hvordan ansatte i kommunen jobber innenfor det boligsosiale feltet, herunder i hvilken grad alle tjenester evner å trekke i samme retning, hvordan de ulike boligsosiale virkemidlene blir brukt og hvorvidt man klarer å finne de gode tverrfaglige løsningene for den enkelte bruker med behov for kommunal bolig eller tjenester Forankring hos politisk og administrativ ledelse I forstudien fant man at det boligsosiale arbeidet var mangelfullt forankret hos ledelsen i kommunen. Spesielt var det lite fokus blant ledelsen på organisering og hvordan dette påvirket det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Informanter oppgir at det har skjedd store endringer knyttet til forankring gjennom programperioden. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å sikre politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. Innledningsvis i programperioden utarbeidet politisk ledelse overordnede politiske prinsipper for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Disse prinsippene ble lagt til grunn ved utarbeidelse av kommunens boligplan. Boligplanen ble også forankret i kommunestyret. Formannskapet har i tillegg vært kontinuerlig involvert i programarbeidet, ved at de har mottatt rapporter knyttet til salg og kjøp av boliger og informasjon om progresjonen i utviklingsprogrammet. Flere informanter fremhever at dette arbeidet har vært viktig for å synliggjøre det boligsosiale arbeidet for politikerne og for å sette boligsosialt arbeid på den politiske agendaen. Et flertall av informantene mener at forankringen i kommunens administrative ledelse i dag er betydelig styrket sammenlignet med før deltakelse i utviklingsprogrammet. Det boligsosiale arbeidet er nå forankret i ledergruppen til rådmannen. Ansatte som arbeider med boligsosiale oppgaver opplever at administrativ ledelse i dag er tett på det boligsosiale arbeidet og har god forståelse for de utfordringer og muligheter som finnes på feltet. Flere av informantene opplever at sittende ledelse i kommunen er opptatt av det boligsosiale arbeidet og at dette har bidratt til at det boligsosiale arbeidet har fått et skikkelig løft gjennom programperioden. Sitatene i tekstboksen under illus- 7

13 trerer poenget om at forankringen i kommunens ledelse har blitt styrket gjennom programperioden. DET BOLIGSOSTIALE ARBEDIET ER SOLID FORANKRET I LEDELSEN «Det er kort vei til ledelsen. Det er ikke noe problem for oss å ta direkte kontakt med kommunaldirektør. Før var det veldig viktig å gå tjenesteveien. Man gikk ikke utenom nærmeste leder. Det kan vi gjøre nå. Det samme gjelder rådmannen, aldri noe problem å få snakke med han. Han har alltid tid og er alltid på med det å spørre om ting, og er interessert i arbeidet. Den veien har blitt kort». «Nå har vi en kommunaldirektør som samler oss, ser oss, ser at vi har vært flinke og løfter oss. Før var vi et stebarn, med mye rare folk og slitne boliger og var litt utenfor. Men hun har fått løftet oss slik at rådmannen ser oss. Det har vært både BOSO og hennes fortjeneste. Kombinasjonen ny ledelse og BOSO har gjort at vi har blomstret litt» Organisering av det boligsosiale arbeidet Lørenskog kommune har omorganisert deler av de boligsosiale oppgavene flere ganger gjennom programperioden. Tidligere var boligkontoret organisert i Bygg og eiendom, under Tekniske tjenester. Nytt boligkontor ble etablert i avdeling Helse og omsorg I programperioden har det variert hvilke oppgaver som har ligget til boligkontoret. I dag har boligkontoret en helt sentral rolle som kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i Lørenskog kommune. Boligkontoret har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger samt alle de økonomiske virkemidlene (startlån, tilskudd og bostøtte). Boligkontoret har også koordineringsansvar for tildelingsmøtene. Kommunen opprettet i 2014 en stilling som markedskontakt med ansvar for råd og veiledning for at personer skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Markedskontakten skal bistå innbyggere som har behov for opplæring i boligsøking gjennom kurs og private samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Markedskontakten er også plassert i boligkontoret. Boligkontoret har således et bredt spekter av boligsosiale oppgaver og koordineringsansvar for fagfeltet. Flere av informantene fremhever at denne organiseringen har ført til at man i dag har bedre oversikt over den kommunale boligmassen, en mer koordinert tildelingsprosess og en mer helhetlig virkemiddelbruk. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. ORGANISERINGEN AV BOLIGKONTORET HAR BIDRATT TIL MER HELHETLIG SAMORDNING OG KOORDINERING PÅ FELTET «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Boligkontoret har blitt mye mer helhetlig». 8

14 Flertallet av informantene mener at boligkontoret har blitt mer synlige og mer tilgjengelige gjennom programperioden. Det fremheves også at kontoret besitter god tverrfaglig kompetanse og at de forvalter boligmassen og koordinerer tildelingen av kommunale boliger på en svært god måte. Ansatte ved boligkontoret opplever også at de er mer synlige i dag og at deres arbeid er mer kjent ute i organisasjonen. Det oppgis at kontoret har fått et løft gjennom deltakelse i utviklingsprogrammet. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. «Jeg opplever at boligkontoret har fått et stort løft gjennom BOSO. Vi blir sett og stadig nevnt og får ros for arbeidet vi gjør. Det er veldig bra at de vet hva vi gjør. Vi er jo en liten avdeling i en stor kommune». Flere informanter fremhever at boligkontoret i dag har en mer sosial profil sammenlignet med tidligere. Dette settes i sammenheng med flyttingen av boligkontoret fra Tekniske tjenester til Helse og omsorg. Informanter som arbeider innen rus- og psykisk helsetjenester opplever at denne endringen har ført til at det i dag er enklere å bosette personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer i kommunale boliger. At boligkontoret har fått en mer sosial profil illustreres med sitatet i boksen under. BOLIGKONTORET HAR FÅTT EN MER SOSIAL PROFIL. DETTE ER POSITIVT FOR BRUKERE MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER «Boligkontoret har fått en mer sosial profil etter omorganiseringen». Kommunen har etter flere prosesser endt opp med å samordne boligkontoret og tjenestestedet for rus og psykisk helse i samme virksomhet, virksomhet for bolig, rus og psykisk helse. Endringen trådte i kraft fra Sammenslåing til én virksomhet oppgis å bidra til tettere samarbeid mellom rus- og psykisk helse og boligkontoret. Dette samarbeidet oppleves som nyttig, men det er noe delte meninger om denne organiseringen er hensiktsmessig. Boligkontoret er videre samlokalisert med Mottak- og utredningskontoret, som fatter alle vedtak om omsorgsboliger og hjemmetjenester. Samlokalisering oppleves som nyttig og bidrar til bedre samarbeid mellom boligkontoret og Mottak- og utredning. Rolle- og ansvarsfordelingen innen det boligsosiale feltet ble trukket frem som et område med betydelig forbedringspotensial i forstudien i Et stort flertall av informantene mener at den siste omorganiseringen har tydeliggjort rollene for de ulike aktørene. Særlig boligkontorets koordinerende funksjon fremheves som positiv. At innsatsene er samlet og samlokalisert oppleves også som hensiktsmessig Samhandling og samarbeid Samhandling mellom de ulike virksomhetene og aktørene innenfor det boligsosiale feltet ble trukket frem som et av forbedringspunktene forstudien i Det er bred enighet blant informantene om at samhandlingen og samarbeidet mellom alle involverte aktører har blitt bedret i løpet av programperioden. Gjennom arbeidet i utviklingsprogrammet har Lørenskog kommune økt antallet formaliserte samarbeidsarenaer på det boligsosiale feltet, noe som har vært med på å øke samhandling og samarbeid. Programgruppa har bestått av alle tjenestelederne som er tilknyttet det boligsosiale arbeidet. Flere informanter fremhever at samarbeidet i programgruppen har bidratt til økt forståelse for hverand- 9

15 res oppgaver og ansvarsområder samt bidratt til mere samarbeid og bedre koordinering på feltet. Dette illustreres i sitatet under. ARBEIDET I PROGRAMGRUPPEN HAR BIDRATT TIL BEDRE SAMARBEID OG KO- ORDINERING PÅ FELTET «En annen ting med fragmenteringen syns jeg er at vi har greid å dra hver tjeneste inn i arbeidet. Alle de siste gangene vi har hatt programmøter har jeg gjennomgått aktivitetsplanen og kvittert ut og informert de andre om progresjonen, så jeg føler at det har blitt et mye tettere samarbeid, og at vi ser hverandre på en helt annen måte». Tildelingsmøtene trekkes frem som særlig viktige for det kokrete samarbeidet mellom de ulike avdelingene. Én informant beskriver tildelingsmøtene som nettopp «samhandling i praksis». Tildelingsmøtene er tverrfaglige og koordineres av boligkontoret. I tildelingsmøtene tildeles kommunale boliger etter vedtak og eventuelle oppfølgingstjenester knyttet til bolig diskuteres også. Det at møtene er tverrfaglige gjør det mulig å diskutere utfordringer og tiltak på tvers av ulike tjenester og fagområder. Flere informanter mener at dette bidrar til mer helhetlige løsninger for den enkelte bruker. Samordnet boligtildeling har også bidratt til at man i dag har bedre oversikt over den samlede boligmassen og bedre evner å koordinere tildelingene. I tillegg fremheves det at tildelingsmøtene har bidratt til økt informasjonsutveksling, og økt forståelse for hverandres arbeid og oppgaver. Dette har bidratt til å klargjøre roller og ansvar på feltet. Sitatene under illustrerer dette. LYKTES MED MER HELHETLIGE OG KOORDINERTE TILDELINGER «Det vi har lyktes med er at det er blitt bedre samarbeid, særlig ift tildelingsmøtet. Det er nyttig for da snakker vi sammen og kjenner kanskje til samme brukere, hvor vi kjenner til ulike utfordringer og får en større helhet rundt det. Da er det lett å diskutere hvem som skal bo hvor og når etc. Så vi får en litt mer koordinert og spisset inn- og utflytting av boliger». «På tildelingsmøtet er alle relevante virksomheter, og det er en stor berikelse. Jeg tror det er en kjempesuksess. Jeg tror ikke man kan komme nærmere en tverrfaglig samhandling enn der, hvor man har alle enhetene med som er med på å møte mennesker som har behov for boliger». Mottak og utredning (MU) og NAV deler ansvaret for å fatte vedtak om kommunale boliger når det søkes av henholdsvis helsemessige eller sosiale årsaker. MU og NAV møtes i tildelingsmøtene og diskuterer vedtakene som fattes. Vedtaket om tildeling av boliger for denne gruppen skjer altså på to ulike tjenestesteder, men brukeren møter bare ett kontaktpunkt. Den tjenesten som mottar søknaden er også den som opprettholder kontakten med brukeren. Noen informanter syns det er utfordrende at de to tjenestestedene ikke er samlokaliserte, og at vedtakspraksisen varierer noe. De påpekes likevel at vedtakspraksisen har nærmet seg hverandre, og at det kontinuerlig arbeides for å samkjøre den ytterligere. MU og NAV har utarbeidet tydelige retningslinjer for hvem som skal fatte vedtak om hvilke boliger. Eventuelle uklarheter oppklares fortløpende, og informantene oppgir at NAV og MU er gode på å løse dette direkte. Sitatet i boksen under illustrerer poenget om 10

16 viktigheten av at arbeidet mellom NAV og MU koordineres slik at det fremstår som helhetlig overfor brukeren og at brukeren ikke blir sendt mellom tjenestene. «De jobber sammen, selv om ansvaret er delt. Det som er viktig er at brukeren ikke blir kasteball. At man ikke får beskjed om at nei, denne søknaden skal ikke vi ha, den skal NAV ha. Denne rollefordelingen må gjøres internt, så fordeler vi. Brukeren skal ha ett svar; hvor det kommer fra spiller ingen rolle. Jeg tror og håper vi har kommet dit i dag. Den som møter brukeren tar i mot søknaden. Det er et viktig prinsipp». Samlokalisering kunne vært ønskelig, men er lite hensiktsmessig fordi MU bør lokaliseres sammen med øvrige helsetjenester de samarbeider med. Samtidig må MU være tilgjengelig for publikum, og har lokaler som egner seg bedre til dette der de sitter i dag. Generelt oppleves det at samarbeidet med NAV er bedre enn ved oppstart, at man nå er bedre koordinert og kjenner til hverandres brukere. Til tross for at samarbeidet oppleves som vesentlig bedre i dag sammenlignet med før utviklingsprogrammet er det enkelte som fremhever at det i praksis kan være utfordrende å få tid og rom til å samhandle. Enkelte er også bekymret for hvilke rom det blir for samhandling fremover. Det fremheves som viktig å fortsette å bruke samarbeidsarenaene og utøve samarbeidet i praksis også etter at utviklingsprogrammet er ferdig. BEHOV FOR MER STRATEGISK LANGSIKTIG SAMARBEID «Lokaliseringen vår er god, men vi må være flinke til å ha felles arenaer. Det er der det ligger. Men i en travel hverdag er det utfordrende å få tid til å utøve samarbeid. Vi har alle vår hverdag som skal rulle og gå, og det å begynne å tenke at man skal tenke strategisk sammen med boligkontoret for planlegging blir mye. Det gjør verken flyktning eller rus; de jobber der og nå». Sitatet over illustrerer også et annet poeng. Det er enkelte som mener at de ulike avdelingene i ennå større grad burde samarbeide mer knyttet til strategisk langsiktig planlegging på feltet. 11

17 4.3 Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Lørenskog har i programperioden brukt boligpyramiden aktivt i planleggingen av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Pyramiden (se figur 4-1 under) illustrerer den overordnede boligsosiale strategien for kommunen. Den boligsosiale virksomheten skal innrettes slik at flest mulig dekker sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. Målet er at så mange som mulig skal få anledning til å eie sin egen bolig. For de boligsøkerne hvor det ikke er aktuelt å kjøpe bolig skal kommunen veilede for å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Kommunal bolig skal være forbeholdt de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpyramiden er en integrert del av kommunens boligplan og det er utarbeidet flere ulike tiltak for å realisere målsettingene om at flest mulig skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Fokuset på boligpyramiden med tilhørende tiltak har ført til at kommunen har økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen og at kommunen i dag har betydelig kortere venteliste på kommunal bolig sammenlignet med før programperioden. Sitatet i boksen under illustrerer dett eksempelet. Figur 4-1: Boligpyramiden KORTERE VENTELISTE PÅ KOMMUNAL BOLIG «Det jeg syns er veldig bra er at vi har greid å redusere ventelistene våre mye, samt antall som bor på hospits. Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge. Også fanger vi opp folk før kontraktene får ut, og kan få de over til det private markedet eller på startlån. Også har vi fremskaffet boliger på andre vis, ved innleie via private aktører». Lørenskog kommune har gjennom programperioden arbeidet aktivt med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og har med dette fått redusert ventelisten på kommunal bolig. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å finne alternativer til kommunal bolig i forkant av søknad om kommunal bolig og i tildelingsprosessen. Kommunen arbeider også aktivt med å legge til rette for helhetlig virkemiddelbruk slik at beboere i kommunal bolig skal settes i stand til å kjøpe eller leie bolig på det private markedet. Det arbeides også aktivt med å fremskaffe et bredt spekter av ulike kommunale boligløsninger. Vi vil beskrive de ulike tiltakene som er iverksatt i det neste delkapittelet Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Kommunen har arbeidet aktivt for å nå de overordnede målene i boligplanen om at flest mulig skal dekke sitt boligbehov på det private markedet. I denne forbindelse har kommunen arbeidet aktivt med å veilede personer inn på det private markedet slik at vedkommende ikke har behov for kommunal bolig. Det er også satt fokus på alternativer til kommunal bolig i søknadsprosessen, hvor man har veiledet søkere inn på det private markedet. Det har i den forbindelse blitt ansatt en markedskontakt. Som nevnt er arbeidsoppgavene til markedskontakten å bistå med opplæring og kursing i boligsøking gjennom kurs og én til én samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Et av tiltakene som er iverksatt gjennom 12

18 markedskontakten er utarbeidelsen av en personlig bolig-cv man kan sende til utleier eller gi fra seg ved visning. Markedskontakten bistår ved utarbeidelsen av denne, og det oppleves at tiltaket har gitt gode resultater. Markedskontakten har også arrangert boligsøkerkurs. Her gis det informasjon om hvordan man kan finne og få tilslag på leiebolig på det private markedet. Det har vært enkelte utfordringer knyttet til å få deltakere til å møte på kursene, blant annet fordi mange sliter med utfordringer knyttet til psykisk helse. Markedskontakten har derfor brukt mye tid på individuell veiledning, der den samme informasjonen som gis på kursene formidles på tomannshånd. For å hjelpe flere over i egen, eid bolig, skal markedskontakten også starte opp boligkjøperkurs i nærmeste fremtid. Et stort flertall av informantene fremhever markedskontakten som svært viktig for kommunens arbeid i programperioden. Det pekes på at markedskontakten har bidratt til å veilede et stort antall personer inn i det ordinære boligmarkedet. Mange trekker frem at markedskontaktens arbeid har hatt mye å si for at ventelisten på kommunal bolig har blitt redusert. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. MARKEDSKONTAKTEN SOM VIKTIG TILTAK FOR Å KORTE NED VENTELISTEN «Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller vi har tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge». NAV har nylig opprettet en stilling som boligkonsulent med prosjektmidler fra Fylkesmannen. Stillingen er ikke operativ før fra Boligkonsulenten vil samarbeide med markedskontakten om å gi råd og veiledning for at personer skal kunne eie eller leie egen bolig på det private markedet. Det er foreløpig ikke helt klart hvilke innsatsområder som kommer til å bli spesielt vektlagt gjennom denne stillingen, men boligkonsulenten i NAV er tiltenkt å ha en noe mer sosial profil sammenlignet med markedskontakten Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Det overordnede målet er at beboere i kommunal bolig skal komme seg videre i egen boligkarriere dersom økonomisk situasjon og/eller personlige forhold ligger til rette for dette. Det er en omforent forståelse i organisasjonen om at kommunal bolig ikke skal være et varig virkemiddel. Fra 2013 iverksatte kommunen oppfølgingssamtaler med alle beboere i kommunale boliger, en samtale som skal gjennomføres senest seks måneder før kontrakten utløper. Tiltaket fremheves som særlig viktig for å bidra til at beboere kommer videre i egen boligkarriere. Dette igjen bidrar til økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. RUTINER FOR OPPFØLGING AV BEBOER OG LEIEKONTRAKTER I KOMMUNAL BOLIG SOM VIKTIG TILTAK Veiledningsmøtene før utløp av kontrakt fungerer bra, de som er relevante fra virksomhetene er med på samtalene. Avhengig av hva som er problemstillingen, så tar man inn de riktige fagfolkene. Har vi en bruker med ulike utfordringer, så drar vi sammen og møter brukeren sammen og prøver å se hele bildet. Det syns jeg vi får til ganske bra». 13

19 Kommunen har kjørt en strengere linje for hvem som får forlenget kontrakt i de kommunale boligene, og det er færre enn før som bor over lengre tid. Grunner til at man ikke får forlengelse av kontrakten kan for eksempel være bedret økonomi eller en mer stabil livssituasjon. På veiledningsmøtene deltar leietaker, representant fra tjenestestedet som har fattet vedtak, og boligkontoret. Markedskontakten eller ansvarlig for startlån er med hvis beboeren vurderes å kunne flytte inn på det private leiemarkedet, eller dersom man ser at beboeren kan kvalifisere for startlån og kan kjøpe egen, eid bolig Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Husbankens økonomiske virkemidler har vært organisert under ulike avdelinger gjennom programperioden, blant annet under NAV og boligkontoret. De siste årene har alle Husbankens økonomiske virkemidler vært samlet ved boligkontoret. Et flertall av informantene anser dette som svært viktig for at man skal lykkes med en helhetlig virkemiddelbruk på feltet og for at man skal finne de gode løsningene for hver enkelt bruker. Dette poenget vises i følgende sitat: SAMORDNING AV DE ØKONOMISKE VIRKEMIDLENE PÅ BOLIGKONTORET FØRER TIL HELHETLIGE LØSNINGER FOR BRUKERNE «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Iallfall det at vi har startlånene hos oss er kjempeviktig, for vi har oversikt over hvem vi kan hjelpe ut osv.». Enkelte mener det er særlig viktig at startlån nå er plassert under boligkontoret, fordi boligkontoret sitter med oversikten over beboere i kommunale boliger og har ansvaret for å følge opp kontrakter. Funn fra intervjuene viser at kommunen har benyttet startlånordningen aktivt for å oppnå sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Det fremheves at man i dag benytter startlån aktivt overfor de mest vanskeligstilte på boligmarkedet og at det har skjedd en tydelig dreining i hvordan kommunen forvalter startlånmidlene. Det har gått fra toppfinansiering for unge i etableringsfasen til økt bruk av fullfinansieringer rettet mot særlig utsatte grupper, slik som barnefamilier, flyktninger og unge uføre. Det oppleves at dette medfører noe større risiko for kommunen, men at kommunen frem til nå har opplevd lite mislighold på startlån. Dette begrunnes med at man har gode rutiner for å følge opp brukere ved tildeling og i etterkant av tildeling. Tildelingspraksisen oppleves som positiv fordi man hjelper vanskeligstilte videre i boligkarrieren. LYKTES MED AKTIV BRUK AV STARTLÅN FOR VANSKELIGSTILTE «Vi har ikke hatt noen økninger i rammen for startlån, men heller reduksjon. Det har gått fra mye toppfinansiering til fullfinansiering. Før så ga vi mye toppfinansiering og hjalp flere unge, og nå er vi over på barnefamilier og enslige forsørgere som er prioritert og blir fullfinansiert. Vi har også hatt noen flyktninger som vi har prioritert, også har vi jobbet med unge uføre.» «Når vi jobber mer med sirkulasjonen, har vi også blitt tøffere og treffer bedre med startlån. Det er fordi vi blir tettere på og kjenner folk bedre. Vi tar litt større risiko nå.» 14

20 Tall fra årsrapportene viser også at Lørenskog kommune bruker startlånordningen aktivt. Figur 4-2 viser antallet som mottok startlån i perioden 2012 til Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Bruk av startlån Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Kilde: Årsrapporter Figur 4-2 viser at kommunen i stor grad fullfinansierer boligkjøp. Vi ser også at kommunen benytter startlån i kombinasjon med andre virkemidler slik som boligtilskudd. Figur 4-3 viser antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig. Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån - overgang kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-3 viser at startlån brukes aktivt som et virkemiddel for å få beboere i kommunal bolig videre i egen boligkarriere. 15

21 Kommunen har samtidig et prinsipp om at det skal være mulig å kjøpe den kommunale boligen de bor i. Dette gjelder kommunalt eide boliger i borettslag og sameier. Boligen selges til takst. Det er gunstig både for beboer som slipper å flytte, og for kommunen som får skiftet ut boligmassen. Tabell 4-1 viser antallet husstander som har fått kjøpt den kommunale boligen gjennom startlånordningen. Tabell 4-1: Antallet husstander som har kjøpt den kommunale boligen i perioden 2011 til 2014 Antall husstander som har kjøpt den kommunale boligen Figur 4-4 viser antallet depositumslån og kommunale garantier i perioden 2009 til Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Bruk av depositumslån og kommunale garantier 2014 Lån til depositum, antall Garantier for depositum til leie av bolig, antall Linear (Garantier for depositum til leie av bolig, antall) Linear (Lån til depositum, antall) Kilde: SSB Figur 4-4 viser at antallet depositumslån har økt i perioden 2009 til Dette er som loven i boligplanen, da det er utfordringer forbundet med de kommunale garantiene og man så det som hensiktsmessig å øke bruken av sosiallån for å dekke depositum Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte I tråd med «boligpyramiden» benyttes kommunal bolig som virkemiddel på en annen måte nå sammenlignet med før programperioden. Lørenskog kommune har et prinsipp om at kommunal bolig skal være siste utvei og forbeholdt de mest vanskeligstilte. Som vi allerede har nevnt har kommunen gjennom programperioden arbeidet aktivt med å sikre sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Dette har bidratt til at man har fått fristilt kommunale boliger til de mest vanskeligstilte gruppene. Som vi vil komme tilbake til i kapittel 4.4 tildeles kommunale boliger i dag i større grad også til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer, personer som tidligere i hovedsak var bosatt i mer midlertidige boligløsninger. 16

22 KOMMUNALE BOLIGER ER I DAG FORBEHOLDT DE MEST VANSKELIGSTILTE «Vi har fått ned ventelistene. Ved at vi har flere ben å stå på kan vi også hjelpe flere av de vanskeligstilte, for vi får flere ut privat, også sitter vi igjen med flere boliger til de som er vanskeligstilte. Før hadde vi mange av de som sto veldig lenge [på venteliste] som vi ikke visste hvor skulle gjøre av. Det var rus/psykiatri. De har vi nå tatt mye større sjanser på og bosatt i vanlige boliger med oppfølging». Et annet tiltak som fremheves som viktig er boligkontorets arbeid med å fremskaffe en differensiert boligmasse. Kommunen benytter seg i dag også i større grad av fremleie av private leiligheter. Investeringsmidlene til anskaffelse av nye boliger har økt i programperioden. Dette i kombinasjon har ført til at kommunen har økt sin samlede boligmasse jevnlig gjennom programperioden. Figur 4-5 viser antallet disponerte kommunale boliger fra 2010 til Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger 600 Antall kommunalt disponerte boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-5 viser at antallet kommunale disponerte boliger har økt noe gjennom programperioden. 17

23 Figur 4-6 viser antallet nye tildelinger og nyinnflyttinger gjennom programperioden. Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Antall nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunalt disponert bolig Antall nye tildelinger av kommunalt disponerte boliger Antall nyinnflyttede husstander * Kilde: SSB Som vi ser at Figur 4-6 vises det også at kommunen har lyktes med å gjennomføre flere tildelinger gjennom programperioden. I tillegg har det vært en jevn økning i antallet nyinnflyttede husstander. I perioden sluttanalysen gjennomføres arbeider kommunen også med å få på plass tilvisningsavtaler i samarbeid med private boligaktører. Tilvisningsavtalene vil gjøre at kommunen får tilgang på en portefølje av boliger på det private leiemarkedet, og dermed kan hjelpe flere beboere over til privat leid bolig uten at de er nødt til å konkurrere med andre interessenter på det private leiemarkedet. Selv om kommunen har økt sin boligsosiale innsats mot de mest vanskeligstilte gruppene, og økt sin samlede boligportefølje gjennom programperioden, er det flere som etterspør tilpassede boliger til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan bosettes i ordinære bomiljøer. Her etterspørres særlig skjermede boliger med robust utforming. Figur 4-7 viser utviklingen over husstanders boligbehov i Lørenskog kommune i perioden 2012 til