SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE"

Transkript

1 Rapport Desember 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

2 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Kort om bakgrunn for oppdraget Måloppnåelse i løpet av programperioden Overordnede vurderinger av programarbeidet Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering 2 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Sentrale mål for utviklingsprogram Lokale mål for utviklingsprogramperioden Kort om metode Leserveiledning 5 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN 6 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN Kort om programarbeidet Forankring, organisering og samarbeid Forankring hos politisk og administrativ ledelse Organisering av det boligsosiale arbeidet Samhandling og samarbeid Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte Arbeidet med prioriterte grupper Personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Flyktninger Ungdom Kompetanse og kunnskapsdeling Kommunalt planarbeid Kartlegging av boligbehov Boligmarkedet i Lørenskog kommune på lengre sikt VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE Vurdering av sentrale mål Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunen Økt boligsosial kompetanse i kommunen Vurdering av lokale mål Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet 35

4 5.2.3 Veiledning og kunnskapsformidling Midlertidig husvære / tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling Overordnede vurderinger av programarbeidet Interne faktorer med betydning for måloppnåelse Tiltak som har hatt særlig betydning for måloppnåelse Utvalg av gjennomførte tiltak som vurderes som viktige for måloppnåelsen Utvalg av tiltak i boligplanen som ikke er gjennomført eller kun delvis gjennomført PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORITERING Videre forankring av det boligsosiale arbeidet Prioritere boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte i gruppen rus- og psykiatri Boligplanlegging, samarbeid med private utbyggere Videreføring av markedskontakten Flyktninger som prioritert gruppe Arbeid med booppfølging Enda mer aktiv bruk av startlån Sikre videre tverrfaglig samarbeid 45

5 FIGURER Figur 4-1: Boligpyramiden Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Figur 4-7: Antallet husstander med ulike boligbehov Figur 4-8: Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer Figur 4-9: Antallet i midlertidig botilbud VEDLEGG Vedlegg 1 Operasjonalisering av sentrale og lokale målområder

6 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette rapport for Sluttanalyse av boligsosialt utviklingsprogram, på oppdrag for Lørenskog kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden september-desember I det følgende presenteres et sammendrag av rapporten. 1.1 Kort om bakgrunn for oppdraget Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. Sluttanalysen baserer seg på ni intervjuer, gjennomgang av årsrapporter, kommunale planer og relevant statistikk. 1.2 Måloppnåelse i løpet av programperioden I sluttanalysen har vi vurdert hvorvidt kommunen har lykkes i å nå Husbankens sentrale målsettinger for programarbeidet. Her viser sluttanalysen at Lørenskog kommune har styrket det boligsosiale arbeidet i løpet av programperioden, herunder økt den boligsosiale aktiviteten i kommunen og økt kompetansen blant de ansatte. Kommunen har i tillegg arbeidet aktivt for å øke forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Sluttanalysen viser videre at kommunen har lyktes med å inkludere politisk og administrativ ledelse i boligsosiale spørsmål gjennom hele programperioden. Politisk ledelse har vært aktivt involvert ved å utarbeide de overordnede politiske prinsippene som kommunens boligplan bygger på. Programledelsen har også vært flinke til å involvere politikerne underveis i programperioden ved at de har fått saker til behandling fortløpende. Sluttanalysen viser også at administrativ ledelse gjennom programperioden har blitt svært opptatt av det boligsosiale feltet og at dette i økende grad blir prioritert sammenlignet med tidligere. Det å oppnå en helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet er ett av de overordnede målene kommunen har arbeidet med i programperioden. Kommunen har gjennom programperioden gjennomført flere organisatoriske endringer. Blant annet ble det opprettet et nytt boligkontor i avdeling Helse og omsorg Boligkontoret har ansvar for å utføre eller koordinere en stor andel av oppgavene på det boligsosiale feltet. Sluttanalysen viser at dette har medført at det boligsosiale feltet i dag oppleves som koordinert og samordnet. For å styrke koordineringen på feltet ytterligere ble boligkontoret, rustjenesten og psykisk helse for voksene slått sammen til én enhet fra Erfaringer tilsier at dette har ført til et tettere samarbeid knyttet til mennesker med rus og psykisk helseproblemer. Samarbeidet oppleves også å ha blitt vesentlig bedret gjennom programperioden. For å styrke koordinering og tverrfaglig samhandling på feltet vurderer de ansatte at boligtildelingsmøtene har vært svært viktige. Sluttanalysen viser også et kommunes innsats for å korte ned ventelistene på kommunal bolig, gjennom å fremskaffe flere kommunale boliger og å øke sirkulasjonen i den eksisterende boligmassen har bidratt til et mer helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid. Kommunen har i programperioden arbeidet aktivt med å veilede og gi råd til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet. Prinsippet om å hjelpe flest mulig videre i sin boligkar- 1

7 riere, har hatt stor innvirkning på kommunens innsats også overfor andre grupper. Kommunal bolig er i dag først og fremst forbeholdt de mest vanskeligstilte. Sluttanalysen finner at kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rusog/eller psykiske lidelser. Kommunen har i programperioden arbeidet målrettet med å prioritere varige boligløsninger til målgruppen rus- og psykisk helse og gruppen har i større grad enn tidligere blitt inkludert i ordinære bomiljøer. Kommunen har imidlertid ikke nådd målet om å etablere midlertidig husvære i Lørenskog. Kommunen har heller ikke fått etablert tilrettelagte boliger til rusavhengige, såkalte småhus, på tross av at tomt og midler er satt av til formålet. 1.3 Overordnede vurderinger av programarbeidet Overordnet vurderer vi at Lørenskog kommune har gjennomført mye bra i programperioden og at kommunen har lyktes med flere av målene. Kommunen har økt sin boligsosiale aktivitet gjennomaktivt å benytte og følge opp boligplanen gjennom programperioden. Sluttanalysen viser at langt de fleste tiltakene i planen er gjennomført. Kommunen har også økt sin innsats for å forebygge bostedsløshet. Særlig vurderes kommunens innsats overfor personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som viktig i denne sammenhengen. Kommunen har også lyktes godt med å benytte det ordinære boligmarkedet inn i sitt boligsosiale arbeid og har lyktes med å veilede personer ut på det private markedet. Kommunen har således hjulpet mange videre i egen boligkarriere og bidratt til å selvstendiggjøre mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne innsatsen har også medført kortere venteliste på kommunal bolig og økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. 1.4 Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering I siste del av foranalysen fremkommer Rambølls anbefalinger knyttet til hvilke områder som bør videreføres, samt hvilke områder som bør styrkes og prioriteres i kommunens videre utviklingsarbeid på det boligsosiale feltet. FORANKRING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET Sluttanalysen viser at forankringen av det boligsosiale arbeidet har blitt styrket gjennom programperioden, både på tjenestenivå og på ledelsesnivå i kommunen. I fortsettelsen blir det viktig for kommunen å videreføre denne forankringen. Det bør settes av resurser og dedikeres ansvar for oppfølging av den nye boligplanen også i fremtiden. PRIORITERE BOLIGLØSNINGER FOR DE ALLER MEST VANSKELIGSTILTE I GRUPPEN RUS- OG PSY- KISK HELSE Kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Imidlertid viser sluttanalysen at det er en liten gruppe personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan inkluderes i ordinære bomiljøer og at kommunen mangler tilpassede boligløsninger for denne gruppen i dag. Det er påbegynt arbeid knyttet til å etablere boligløsninger tilpasset denne gruppen. Imidlertid ser det ut til at arbeidet har tatt tid å realisere. Vi anbefaler at kommunen i fremtiden prioriter å etablere tilpassede boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte innbyggerne med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. BOLIGPLANLEGGING, SAMARBEID MED PRIVATE UTBYGGERE Kommunen er allerede i gang med å inngå samarbeid med private utbyggere for å etablere rimelige boligløsninger. Vi vurderer at dette er et arbeid kommunen bør prioritere i det videre utviklingsarbeidet. Kommunen kan også i større grad benytte seg av tilgjengelige virkemidler for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere, herunder sikre at det bygges rimelige, nøkterne boliger for innbyggere i etableringsfasen. Det er imidlertid viktig å se det ordinære boligmarkedet i sammenheng med kommunens arbeid på det sosiale boligområdet. 2

8 VIDEREFØRING AV MARKEDSKONTAKTEN Sluttanalysen viser at markedskontaktens arbeid vurderes som en kritisk suksessfaktor for at man har lyktes med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og kortet ned ventelisten på kommunal bolig. Kommunen er i gang med flere initiativer for å styrke samarbeide med private utleiere. Rollen markedskontakt vil derfor potensielt kunne få økt betydning i tiden fremover for å sikre godt samarbeid mellom kommunen og privat utbyggere/ utleiere. FLYKTNINGER SOM PRIORITERT GRUPPE Med bakgrunn i den generelle flyktningsituasjon vil man kunne anta at antallet flyktninger som kommunen skal bosette vil øke i tiden fremover. Vi vurderer det derfor som viktig at flyktninger integreres som en del av det boligsosiale arbeidet og at flyktninger prioriteres i den nye boligplanen. ARBEID MED BOOPPFØLGING Sluttanalysen viser at det er flere grupper som har behov for individuelt tilrettelagt booppfølging eller informasjon av praktisk karakter knyttet til det å bo. Kommunen bør i fremtiden har fokus på arbeidet med booppfølging. Dette er viktig både for å sikre gode bomiljøer knyttet til borettslag hvor kommunen eier kommunale boliger, men også i tilknytning til leiligheter som er i privat leie. ENDA MER AKTIV BRUK AV STARTLÅN Kommunen benytter aktivt startlån mot varig vanskeligstilte. Imidlertid vurderes det at kommunen har potensiale for å utnytte fleksibiliteten i startlånordningen i ennå større grad fremover, for å sikre at innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet kan kjøpe egen bolig. SIKRE VIDERE TVERRFAGLIG SAMARBEID Kommunen bør arbeide med å sikre videreføring av tverrfaglig samhandling også etter at programarbeidet er over. Teknisk sektor bør inkluderes tettere i samarbeidet. 3

9 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger Husbankens sentrale målsettinger som kommunene forplikter seg til å jobbe mot. Videre har hver programkommune utviklet egne lokale målsetting knyttet til programarbeidet. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. I det følgende beskrives kort de sentrale og lokale målene som er satt for programarbeidet. 2.1 Sentrale mål for utviklingsprogram Programmet har tre overordnede målsetninger: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Disse er utarbeidet av Husbanken, og gjelder for alle deltakende programkommuner. For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 1, herunder indikatorer som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonalisering betyr i denne sammenheng å utforme et sett parametere eller kriterier som man vurderer målsettingene etter. Et eksempel på et kriterie er «antall personer i midlertidig botilbud» hvor vi, med bakgrunn i funn i sluttanalysen, konkluderer rundt hvorvidt kommunen har lyktes i å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Lokale mål for utviklingsprogramperioden Lørenskog kommune har utviklet følgende lokale mål for utviklingsprogrammet: Mål for programarbeidet Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier, inkludert utarbeide boligplan Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet. Inkludert delmål knyttet til å styrke tverrfaglig samhandling, og samle og koordinere det boligsosiale arbeidet Veiledning og kunnskapsformidling til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie) Opprette midlertidig husvære og andre tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling i Lørenskog kommune 1 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport 4

10 For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har vi utarbeidet en operasjonalisering, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonaliseringen er gjort basert på Rambølls tidligere erfaringer med boligsosiale spørsmål og med inspirasjon fra kommunens egen boligplan. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Kort om metode Sluttanalysen baserer seg på dokumentgjennomgang fra «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2, årsrapporter i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram ( ), Lørenskog kommunes sluttrapport for utviklingsprogrammet, Husbankens resultatrapport : «Samlet resultatrapport 2014» og Lørenskog kommunes Boligplan I tillegg er det benyttet relevant statistikk og 9 kvalitative intervjuer med sentrale personer i kommunen. Prosjektet ble gjennomført i perioden september til desember Leserveiledning Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 3 redegjør kort for funn fra NOVAS forstudie. Kapittel 4 beskriver situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Kapittel 5 redegjør for Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen i utviklingsprogrammet, herunder en vurdering av de sentrale og de lokale målene. Kapittel 6 omhandler fremtidig innretning og prioriteringer for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 2 NOVA (2010) «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2. Åsmund Langsehter og Hans Kristian Sandlie. 5

11 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN I 2010 gjennomførte NOVA en forstudie av det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 3 Analysen undersøkte temaer som organisering, roller og ansvar, arbeidsmåter, samarbeid og bruk av boligsosiale virkemidler. Forstudien skiller mellom hovedutfordringer og forbedringsmuligheter på et operativt og strategisk nivå. På et operativt, utøvende nivå, ble særlig mangel på tilrettelagte boliger og manglende booppfølgingstilbud til folk med rusmisbruk og psykiske lidelser fremhevet. Organisasjonen bar også preg av manglende kunnskap om tiltak og virkemidler for ulike deler av brukergruppen. I tillegg pekte forstudien på at kommunen manglet formelle rutiner og tydelig koordineringsansvar på det boligsosiale feltet. Den fragmenterte organiseringen ble også pekt på som den vanskeligste utfordringen, og dermed der det lå størst forbedringspotensial. Forstudien fant også utfordringer knyttet til manglende koordinering av ulike strategiske boligsosiale oppgaver. Det var mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå, og ledelsesnivået så ikke betydningen av organisering og hvordan dette påvirker det boligsosiale arbeidet i kommunen. Videre manglet kommunen et samlende organ med bred kompetanse om boligsosiale spørsmål. Forstudien anbefalte at kommunen etablerte en slik enhet eller et organ med ansvar for utvikling av helhetlig strategi på området. Forstudien anbefalte at Lørenskog kommune utarbeidet en boligplan, og at arbeidet med denne måtte forankres i et «tungt» boligsosialt organ med ansvar for kommunens langsiktige boligsosiale strategi. Det ble videre anbefalt at boligplanen burde inneholde prioriterte mål og identifiserbare tiltak og at disse burde følges opp kontinuerlig gjennom rapportering og evaluering. Oppsummert ble disse utfordringene fremhevet i forstudien. UTFORDRINGER IDENTIFISERT I 2010 Kommunen mangler boligsosial handlingsplan Kommunen mangler et overordnet organ med ansvar for å utvikle en helhetlig strategi Det er mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå Ledelsen er ikke opptatt av hvordan den boligsosiale virksomheten er organisert Det er fragmentert organisering, noe som gjør arbeidet operativt vanskelig Manglende rolle-/ansvarsavklaring på operativt nivå Mangelfull dekning av tilrettelagte boliger Mangelfull booppfølging for personer med rusproblemer og psykisk helse Manglende kunnskap om boligsosiale virkemidler og tiltak 3 NOVA rapport nr. 8/10. Boligsosiale utfordringer og løsninger: En forstudie til Boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune. 6

12 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN I dette kapittelet beskrives situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen presenteres i kapittel Kort om programarbeidet Lørenskog kommune ble med i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i 2010, og programperioden varte frem til mai I forbindelse med utviklingsprogrammet ble det nedsatt en styringsgruppe som ledes av rådmann, hvor programansvarlig, programleder, kommunaldirektør og ledelsen i Husbanken deltar. Styringsgruppen møttes to ganger i året i begynnelsen, men har møttes årlig i forbindelse med årsrapporteringen de siste tre årene. Under styringsgruppen er en programgruppe bestående av ledere innen tjenestestedene som er involvert i det boligsosiale feltet. I begynnelsen av programperioden hadde programgruppa hyppige møter, mens nå møtes den ved behov. Programgruppa har hele veien vært ledet av programlederen for utviklingsprogrammet. I løpet av programperioden er det tre ulike personer som har innehatt stillingen som programleder. Kommune har omorganisert det boligsosiale arbeidet flere ganger gjennom programperioden. Formålet har vært å etablere en helhetlig og mer samordnet organisering på det boligsosiale feltet. 4.2 Forankring, organisering og samarbeid Forankring, organisering og samarbeid er svært sentrale momenter som må være på plass for at kommunen skal lykkes med det boligsosiale arbeidet. Eventuelle mangler innenfor disse områdene kan gi negative konsekvenser for hvordan ansatte i kommunen jobber innenfor det boligsosiale feltet, herunder i hvilken grad alle tjenester evner å trekke i samme retning, hvordan de ulike boligsosiale virkemidlene blir brukt og hvorvidt man klarer å finne de gode tverrfaglige løsningene for den enkelte bruker med behov for kommunal bolig eller tjenester Forankring hos politisk og administrativ ledelse I forstudien fant man at det boligsosiale arbeidet var mangelfullt forankret hos ledelsen i kommunen. Spesielt var det lite fokus blant ledelsen på organisering og hvordan dette påvirket det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Informanter oppgir at det har skjedd store endringer knyttet til forankring gjennom programperioden. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å sikre politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. Innledningsvis i programperioden utarbeidet politisk ledelse overordnede politiske prinsipper for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Disse prinsippene ble lagt til grunn ved utarbeidelse av kommunens boligplan. Boligplanen ble også forankret i kommunestyret. Formannskapet har i tillegg vært kontinuerlig involvert i programarbeidet, ved at de har mottatt rapporter knyttet til salg og kjøp av boliger og informasjon om progresjonen i utviklingsprogrammet. Flere informanter fremhever at dette arbeidet har vært viktig for å synliggjøre det boligsosiale arbeidet for politikerne og for å sette boligsosialt arbeid på den politiske agendaen. Et flertall av informantene mener at forankringen i kommunens administrative ledelse i dag er betydelig styrket sammenlignet med før deltakelse i utviklingsprogrammet. Det boligsosiale arbeidet er nå forankret i ledergruppen til rådmannen. Ansatte som arbeider med boligsosiale oppgaver opplever at administrativ ledelse i dag er tett på det boligsosiale arbeidet og har god forståelse for de utfordringer og muligheter som finnes på feltet. Flere av informantene opplever at sittende ledelse i kommunen er opptatt av det boligsosiale arbeidet og at dette har bidratt til at det boligsosiale arbeidet har fått et skikkelig løft gjennom programperioden. Sitatene i tekstboksen under illus- 7

13 trerer poenget om at forankringen i kommunens ledelse har blitt styrket gjennom programperioden. DET BOLIGSOSTIALE ARBEDIET ER SOLID FORANKRET I LEDELSEN «Det er kort vei til ledelsen. Det er ikke noe problem for oss å ta direkte kontakt med kommunaldirektør. Før var det veldig viktig å gå tjenesteveien. Man gikk ikke utenom nærmeste leder. Det kan vi gjøre nå. Det samme gjelder rådmannen, aldri noe problem å få snakke med han. Han har alltid tid og er alltid på med det å spørre om ting, og er interessert i arbeidet. Den veien har blitt kort». «Nå har vi en kommunaldirektør som samler oss, ser oss, ser at vi har vært flinke og løfter oss. Før var vi et stebarn, med mye rare folk og slitne boliger og var litt utenfor. Men hun har fått løftet oss slik at rådmannen ser oss. Det har vært både BOSO og hennes fortjeneste. Kombinasjonen ny ledelse og BOSO har gjort at vi har blomstret litt» Organisering av det boligsosiale arbeidet Lørenskog kommune har omorganisert deler av de boligsosiale oppgavene flere ganger gjennom programperioden. Tidligere var boligkontoret organisert i Bygg og eiendom, under Tekniske tjenester. Nytt boligkontor ble etablert i avdeling Helse og omsorg I programperioden har det variert hvilke oppgaver som har ligget til boligkontoret. I dag har boligkontoret en helt sentral rolle som kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i Lørenskog kommune. Boligkontoret har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger samt alle de økonomiske virkemidlene (startlån, tilskudd og bostøtte). Boligkontoret har også koordineringsansvar for tildelingsmøtene. Kommunen opprettet i 2014 en stilling som markedskontakt med ansvar for råd og veiledning for at personer skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Markedskontakten skal bistå innbyggere som har behov for opplæring i boligsøking gjennom kurs og private samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Markedskontakten er også plassert i boligkontoret. Boligkontoret har således et bredt spekter av boligsosiale oppgaver og koordineringsansvar for fagfeltet. Flere av informantene fremhever at denne organiseringen har ført til at man i dag har bedre oversikt over den kommunale boligmassen, en mer koordinert tildelingsprosess og en mer helhetlig virkemiddelbruk. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. ORGANISERINGEN AV BOLIGKONTORET HAR BIDRATT TIL MER HELHETLIG SAMORDNING OG KOORDINERING PÅ FELTET «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Boligkontoret har blitt mye mer helhetlig». 8

14 Flertallet av informantene mener at boligkontoret har blitt mer synlige og mer tilgjengelige gjennom programperioden. Det fremheves også at kontoret besitter god tverrfaglig kompetanse og at de forvalter boligmassen og koordinerer tildelingen av kommunale boliger på en svært god måte. Ansatte ved boligkontoret opplever også at de er mer synlige i dag og at deres arbeid er mer kjent ute i organisasjonen. Det oppgis at kontoret har fått et løft gjennom deltakelse i utviklingsprogrammet. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. «Jeg opplever at boligkontoret har fått et stort løft gjennom BOSO. Vi blir sett og stadig nevnt og får ros for arbeidet vi gjør. Det er veldig bra at de vet hva vi gjør. Vi er jo en liten avdeling i en stor kommune». Flere informanter fremhever at boligkontoret i dag har en mer sosial profil sammenlignet med tidligere. Dette settes i sammenheng med flyttingen av boligkontoret fra Tekniske tjenester til Helse og omsorg. Informanter som arbeider innen rus- og psykisk helsetjenester opplever at denne endringen har ført til at det i dag er enklere å bosette personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer i kommunale boliger. At boligkontoret har fått en mer sosial profil illustreres med sitatet i boksen under. BOLIGKONTORET HAR FÅTT EN MER SOSIAL PROFIL. DETTE ER POSITIVT FOR BRUKERE MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER «Boligkontoret har fått en mer sosial profil etter omorganiseringen». Kommunen har etter flere prosesser endt opp med å samordne boligkontoret og tjenestestedet for rus og psykisk helse i samme virksomhet, virksomhet for bolig, rus og psykisk helse. Endringen trådte i kraft fra Sammenslåing til én virksomhet oppgis å bidra til tettere samarbeid mellom rus- og psykisk helse og boligkontoret. Dette samarbeidet oppleves som nyttig, men det er noe delte meninger om denne organiseringen er hensiktsmessig. Boligkontoret er videre samlokalisert med Mottak- og utredningskontoret, som fatter alle vedtak om omsorgsboliger og hjemmetjenester. Samlokalisering oppleves som nyttig og bidrar til bedre samarbeid mellom boligkontoret og Mottak- og utredning. Rolle- og ansvarsfordelingen innen det boligsosiale feltet ble trukket frem som et område med betydelig forbedringspotensial i forstudien i Et stort flertall av informantene mener at den siste omorganiseringen har tydeliggjort rollene for de ulike aktørene. Særlig boligkontorets koordinerende funksjon fremheves som positiv. At innsatsene er samlet og samlokalisert oppleves også som hensiktsmessig Samhandling og samarbeid Samhandling mellom de ulike virksomhetene og aktørene innenfor det boligsosiale feltet ble trukket frem som et av forbedringspunktene forstudien i Det er bred enighet blant informantene om at samhandlingen og samarbeidet mellom alle involverte aktører har blitt bedret i løpet av programperioden. Gjennom arbeidet i utviklingsprogrammet har Lørenskog kommune økt antallet formaliserte samarbeidsarenaer på det boligsosiale feltet, noe som har vært med på å øke samhandling og samarbeid. Programgruppa har bestått av alle tjenestelederne som er tilknyttet det boligsosiale arbeidet. Flere informanter fremhever at samarbeidet i programgruppen har bidratt til økt forståelse for hverand- 9

15 res oppgaver og ansvarsområder samt bidratt til mere samarbeid og bedre koordinering på feltet. Dette illustreres i sitatet under. ARBEIDET I PROGRAMGRUPPEN HAR BIDRATT TIL BEDRE SAMARBEID OG KO- ORDINERING PÅ FELTET «En annen ting med fragmenteringen syns jeg er at vi har greid å dra hver tjeneste inn i arbeidet. Alle de siste gangene vi har hatt programmøter har jeg gjennomgått aktivitetsplanen og kvittert ut og informert de andre om progresjonen, så jeg føler at det har blitt et mye tettere samarbeid, og at vi ser hverandre på en helt annen måte». Tildelingsmøtene trekkes frem som særlig viktige for det kokrete samarbeidet mellom de ulike avdelingene. Én informant beskriver tildelingsmøtene som nettopp «samhandling i praksis». Tildelingsmøtene er tverrfaglige og koordineres av boligkontoret. I tildelingsmøtene tildeles kommunale boliger etter vedtak og eventuelle oppfølgingstjenester knyttet til bolig diskuteres også. Det at møtene er tverrfaglige gjør det mulig å diskutere utfordringer og tiltak på tvers av ulike tjenester og fagområder. Flere informanter mener at dette bidrar til mer helhetlige løsninger for den enkelte bruker. Samordnet boligtildeling har også bidratt til at man i dag har bedre oversikt over den samlede boligmassen og bedre evner å koordinere tildelingene. I tillegg fremheves det at tildelingsmøtene har bidratt til økt informasjonsutveksling, og økt forståelse for hverandres arbeid og oppgaver. Dette har bidratt til å klargjøre roller og ansvar på feltet. Sitatene under illustrerer dette. LYKTES MED MER HELHETLIGE OG KOORDINERTE TILDELINGER «Det vi har lyktes med er at det er blitt bedre samarbeid, særlig ift tildelingsmøtet. Det er nyttig for da snakker vi sammen og kjenner kanskje til samme brukere, hvor vi kjenner til ulike utfordringer og får en større helhet rundt det. Da er det lett å diskutere hvem som skal bo hvor og når etc. Så vi får en litt mer koordinert og spisset inn- og utflytting av boliger». «På tildelingsmøtet er alle relevante virksomheter, og det er en stor berikelse. Jeg tror det er en kjempesuksess. Jeg tror ikke man kan komme nærmere en tverrfaglig samhandling enn der, hvor man har alle enhetene med som er med på å møte mennesker som har behov for boliger». Mottak og utredning (MU) og NAV deler ansvaret for å fatte vedtak om kommunale boliger når det søkes av henholdsvis helsemessige eller sosiale årsaker. MU og NAV møtes i tildelingsmøtene og diskuterer vedtakene som fattes. Vedtaket om tildeling av boliger for denne gruppen skjer altså på to ulike tjenestesteder, men brukeren møter bare ett kontaktpunkt. Den tjenesten som mottar søknaden er også den som opprettholder kontakten med brukeren. Noen informanter syns det er utfordrende at de to tjenestestedene ikke er samlokaliserte, og at vedtakspraksisen varierer noe. De påpekes likevel at vedtakspraksisen har nærmet seg hverandre, og at det kontinuerlig arbeides for å samkjøre den ytterligere. MU og NAV har utarbeidet tydelige retningslinjer for hvem som skal fatte vedtak om hvilke boliger. Eventuelle uklarheter oppklares fortløpende, og informantene oppgir at NAV og MU er gode på å løse dette direkte. Sitatet i boksen under illustrerer poenget om 10

16 viktigheten av at arbeidet mellom NAV og MU koordineres slik at det fremstår som helhetlig overfor brukeren og at brukeren ikke blir sendt mellom tjenestene. «De jobber sammen, selv om ansvaret er delt. Det som er viktig er at brukeren ikke blir kasteball. At man ikke får beskjed om at nei, denne søknaden skal ikke vi ha, den skal NAV ha. Denne rollefordelingen må gjøres internt, så fordeler vi. Brukeren skal ha ett svar; hvor det kommer fra spiller ingen rolle. Jeg tror og håper vi har kommet dit i dag. Den som møter brukeren tar i mot søknaden. Det er et viktig prinsipp». Samlokalisering kunne vært ønskelig, men er lite hensiktsmessig fordi MU bør lokaliseres sammen med øvrige helsetjenester de samarbeider med. Samtidig må MU være tilgjengelig for publikum, og har lokaler som egner seg bedre til dette der de sitter i dag. Generelt oppleves det at samarbeidet med NAV er bedre enn ved oppstart, at man nå er bedre koordinert og kjenner til hverandres brukere. Til tross for at samarbeidet oppleves som vesentlig bedre i dag sammenlignet med før utviklingsprogrammet er det enkelte som fremhever at det i praksis kan være utfordrende å få tid og rom til å samhandle. Enkelte er også bekymret for hvilke rom det blir for samhandling fremover. Det fremheves som viktig å fortsette å bruke samarbeidsarenaene og utøve samarbeidet i praksis også etter at utviklingsprogrammet er ferdig. BEHOV FOR MER STRATEGISK LANGSIKTIG SAMARBEID «Lokaliseringen vår er god, men vi må være flinke til å ha felles arenaer. Det er der det ligger. Men i en travel hverdag er det utfordrende å få tid til å utøve samarbeid. Vi har alle vår hverdag som skal rulle og gå, og det å begynne å tenke at man skal tenke strategisk sammen med boligkontoret for planlegging blir mye. Det gjør verken flyktning eller rus; de jobber der og nå». Sitatet over illustrerer også et annet poeng. Det er enkelte som mener at de ulike avdelingene i ennå større grad burde samarbeide mer knyttet til strategisk langsiktig planlegging på feltet. 11

17 4.3 Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Lørenskog har i programperioden brukt boligpyramiden aktivt i planleggingen av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Pyramiden (se figur 4-1 under) illustrerer den overordnede boligsosiale strategien for kommunen. Den boligsosiale virksomheten skal innrettes slik at flest mulig dekker sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. Målet er at så mange som mulig skal få anledning til å eie sin egen bolig. For de boligsøkerne hvor det ikke er aktuelt å kjøpe bolig skal kommunen veilede for å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Kommunal bolig skal være forbeholdt de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpyramiden er en integrert del av kommunens boligplan og det er utarbeidet flere ulike tiltak for å realisere målsettingene om at flest mulig skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Fokuset på boligpyramiden med tilhørende tiltak har ført til at kommunen har økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen og at kommunen i dag har betydelig kortere venteliste på kommunal bolig sammenlignet med før programperioden. Sitatet i boksen under illustrerer dett eksempelet. Figur 4-1: Boligpyramiden KORTERE VENTELISTE PÅ KOMMUNAL BOLIG «Det jeg syns er veldig bra er at vi har greid å redusere ventelistene våre mye, samt antall som bor på hospits. Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge. Også fanger vi opp folk før kontraktene får ut, og kan få de over til det private markedet eller på startlån. Også har vi fremskaffet boliger på andre vis, ved innleie via private aktører». Lørenskog kommune har gjennom programperioden arbeidet aktivt med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og har med dette fått redusert ventelisten på kommunal bolig. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å finne alternativer til kommunal bolig i forkant av søknad om kommunal bolig og i tildelingsprosessen. Kommunen arbeider også aktivt med å legge til rette for helhetlig virkemiddelbruk slik at beboere i kommunal bolig skal settes i stand til å kjøpe eller leie bolig på det private markedet. Det arbeides også aktivt med å fremskaffe et bredt spekter av ulike kommunale boligløsninger. Vi vil beskrive de ulike tiltakene som er iverksatt i det neste delkapittelet Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Kommunen har arbeidet aktivt for å nå de overordnede målene i boligplanen om at flest mulig skal dekke sitt boligbehov på det private markedet. I denne forbindelse har kommunen arbeidet aktivt med å veilede personer inn på det private markedet slik at vedkommende ikke har behov for kommunal bolig. Det er også satt fokus på alternativer til kommunal bolig i søknadsprosessen, hvor man har veiledet søkere inn på det private markedet. Det har i den forbindelse blitt ansatt en markedskontakt. Som nevnt er arbeidsoppgavene til markedskontakten å bistå med opplæring og kursing i boligsøking gjennom kurs og én til én samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Et av tiltakene som er iverksatt gjennom 12

18 markedskontakten er utarbeidelsen av en personlig bolig-cv man kan sende til utleier eller gi fra seg ved visning. Markedskontakten bistår ved utarbeidelsen av denne, og det oppleves at tiltaket har gitt gode resultater. Markedskontakten har også arrangert boligsøkerkurs. Her gis det informasjon om hvordan man kan finne og få tilslag på leiebolig på det private markedet. Det har vært enkelte utfordringer knyttet til å få deltakere til å møte på kursene, blant annet fordi mange sliter med utfordringer knyttet til psykisk helse. Markedskontakten har derfor brukt mye tid på individuell veiledning, der den samme informasjonen som gis på kursene formidles på tomannshånd. For å hjelpe flere over i egen, eid bolig, skal markedskontakten også starte opp boligkjøperkurs i nærmeste fremtid. Et stort flertall av informantene fremhever markedskontakten som svært viktig for kommunens arbeid i programperioden. Det pekes på at markedskontakten har bidratt til å veilede et stort antall personer inn i det ordinære boligmarkedet. Mange trekker frem at markedskontaktens arbeid har hatt mye å si for at ventelisten på kommunal bolig har blitt redusert. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. MARKEDSKONTAKTEN SOM VIKTIG TILTAK FOR Å KORTE NED VENTELISTEN «Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller vi har tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge». NAV har nylig opprettet en stilling som boligkonsulent med prosjektmidler fra Fylkesmannen. Stillingen er ikke operativ før fra Boligkonsulenten vil samarbeide med markedskontakten om å gi råd og veiledning for at personer skal kunne eie eller leie egen bolig på det private markedet. Det er foreløpig ikke helt klart hvilke innsatsområder som kommer til å bli spesielt vektlagt gjennom denne stillingen, men boligkonsulenten i NAV er tiltenkt å ha en noe mer sosial profil sammenlignet med markedskontakten Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Det overordnede målet er at beboere i kommunal bolig skal komme seg videre i egen boligkarriere dersom økonomisk situasjon og/eller personlige forhold ligger til rette for dette. Det er en omforent forståelse i organisasjonen om at kommunal bolig ikke skal være et varig virkemiddel. Fra 2013 iverksatte kommunen oppfølgingssamtaler med alle beboere i kommunale boliger, en samtale som skal gjennomføres senest seks måneder før kontrakten utløper. Tiltaket fremheves som særlig viktig for å bidra til at beboere kommer videre i egen boligkarriere. Dette igjen bidrar til økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. RUTINER FOR OPPFØLGING AV BEBOER OG LEIEKONTRAKTER I KOMMUNAL BOLIG SOM VIKTIG TILTAK Veiledningsmøtene før utløp av kontrakt fungerer bra, de som er relevante fra virksomhetene er med på samtalene. Avhengig av hva som er problemstillingen, så tar man inn de riktige fagfolkene. Har vi en bruker med ulike utfordringer, så drar vi sammen og møter brukeren sammen og prøver å se hele bildet. Det syns jeg vi får til ganske bra». 13

19 Kommunen har kjørt en strengere linje for hvem som får forlenget kontrakt i de kommunale boligene, og det er færre enn før som bor over lengre tid. Grunner til at man ikke får forlengelse av kontrakten kan for eksempel være bedret økonomi eller en mer stabil livssituasjon. På veiledningsmøtene deltar leietaker, representant fra tjenestestedet som har fattet vedtak, og boligkontoret. Markedskontakten eller ansvarlig for startlån er med hvis beboeren vurderes å kunne flytte inn på det private leiemarkedet, eller dersom man ser at beboeren kan kvalifisere for startlån og kan kjøpe egen, eid bolig Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Husbankens økonomiske virkemidler har vært organisert under ulike avdelinger gjennom programperioden, blant annet under NAV og boligkontoret. De siste årene har alle Husbankens økonomiske virkemidler vært samlet ved boligkontoret. Et flertall av informantene anser dette som svært viktig for at man skal lykkes med en helhetlig virkemiddelbruk på feltet og for at man skal finne de gode løsningene for hver enkelt bruker. Dette poenget vises i følgende sitat: SAMORDNING AV DE ØKONOMISKE VIRKEMIDLENE PÅ BOLIGKONTORET FØRER TIL HELHETLIGE LØSNINGER FOR BRUKERNE «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Iallfall det at vi har startlånene hos oss er kjempeviktig, for vi har oversikt over hvem vi kan hjelpe ut osv.». Enkelte mener det er særlig viktig at startlån nå er plassert under boligkontoret, fordi boligkontoret sitter med oversikten over beboere i kommunale boliger og har ansvaret for å følge opp kontrakter. Funn fra intervjuene viser at kommunen har benyttet startlånordningen aktivt for å oppnå sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Det fremheves at man i dag benytter startlån aktivt overfor de mest vanskeligstilte på boligmarkedet og at det har skjedd en tydelig dreining i hvordan kommunen forvalter startlånmidlene. Det har gått fra toppfinansiering for unge i etableringsfasen til økt bruk av fullfinansieringer rettet mot særlig utsatte grupper, slik som barnefamilier, flyktninger og unge uføre. Det oppleves at dette medfører noe større risiko for kommunen, men at kommunen frem til nå har opplevd lite mislighold på startlån. Dette begrunnes med at man har gode rutiner for å følge opp brukere ved tildeling og i etterkant av tildeling. Tildelingspraksisen oppleves som positiv fordi man hjelper vanskeligstilte videre i boligkarrieren. LYKTES MED AKTIV BRUK AV STARTLÅN FOR VANSKELIGSTILTE «Vi har ikke hatt noen økninger i rammen for startlån, men heller reduksjon. Det har gått fra mye toppfinansiering til fullfinansiering. Før så ga vi mye toppfinansiering og hjalp flere unge, og nå er vi over på barnefamilier og enslige forsørgere som er prioritert og blir fullfinansiert. Vi har også hatt noen flyktninger som vi har prioritert, også har vi jobbet med unge uføre.» «Når vi jobber mer med sirkulasjonen, har vi også blitt tøffere og treffer bedre med startlån. Det er fordi vi blir tettere på og kjenner folk bedre. Vi tar litt større risiko nå.» 14

20 Tall fra årsrapportene viser også at Lørenskog kommune bruker startlånordningen aktivt. Figur 4-2 viser antallet som mottok startlån i perioden 2012 til Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Bruk av startlån Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Kilde: Årsrapporter Figur 4-2 viser at kommunen i stor grad fullfinansierer boligkjøp. Vi ser også at kommunen benytter startlån i kombinasjon med andre virkemidler slik som boligtilskudd. Figur 4-3 viser antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig. Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån - overgang kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-3 viser at startlån brukes aktivt som et virkemiddel for å få beboere i kommunal bolig videre i egen boligkarriere. 15

21 Kommunen har samtidig et prinsipp om at det skal være mulig å kjøpe den kommunale boligen de bor i. Dette gjelder kommunalt eide boliger i borettslag og sameier. Boligen selges til takst. Det er gunstig både for beboer som slipper å flytte, og for kommunen som får skiftet ut boligmassen. Tabell 4-1 viser antallet husstander som har fått kjøpt den kommunale boligen gjennom startlånordningen. Tabell 4-1: Antallet husstander som har kjøpt den kommunale boligen i perioden 2011 til 2014 Antall husstander som har kjøpt den kommunale boligen Figur 4-4 viser antallet depositumslån og kommunale garantier i perioden 2009 til Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Bruk av depositumslån og kommunale garantier 2014 Lån til depositum, antall Garantier for depositum til leie av bolig, antall Linear (Garantier for depositum til leie av bolig, antall) Linear (Lån til depositum, antall) Kilde: SSB Figur 4-4 viser at antallet depositumslån har økt i perioden 2009 til Dette er som loven i boligplanen, da det er utfordringer forbundet med de kommunale garantiene og man så det som hensiktsmessig å øke bruken av sosiallån for å dekke depositum Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte I tråd med «boligpyramiden» benyttes kommunal bolig som virkemiddel på en annen måte nå sammenlignet med før programperioden. Lørenskog kommune har et prinsipp om at kommunal bolig skal være siste utvei og forbeholdt de mest vanskeligstilte. Som vi allerede har nevnt har kommunen gjennom programperioden arbeidet aktivt med å sikre sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Dette har bidratt til at man har fått fristilt kommunale boliger til de mest vanskeligstilte gruppene. Som vi vil komme tilbake til i kapittel 4.4 tildeles kommunale boliger i dag i større grad også til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer, personer som tidligere i hovedsak var bosatt i mer midlertidige boligløsninger. 16

22 KOMMUNALE BOLIGER ER I DAG FORBEHOLDT DE MEST VANSKELIGSTILTE «Vi har fått ned ventelistene. Ved at vi har flere ben å stå på kan vi også hjelpe flere av de vanskeligstilte, for vi får flere ut privat, også sitter vi igjen med flere boliger til de som er vanskeligstilte. Før hadde vi mange av de som sto veldig lenge [på venteliste] som vi ikke visste hvor skulle gjøre av. Det var rus/psykiatri. De har vi nå tatt mye større sjanser på og bosatt i vanlige boliger med oppfølging». Et annet tiltak som fremheves som viktig er boligkontorets arbeid med å fremskaffe en differensiert boligmasse. Kommunen benytter seg i dag også i større grad av fremleie av private leiligheter. Investeringsmidlene til anskaffelse av nye boliger har økt i programperioden. Dette i kombinasjon har ført til at kommunen har økt sin samlede boligmasse jevnlig gjennom programperioden. Figur 4-5 viser antallet disponerte kommunale boliger fra 2010 til Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger 600 Antall kommunalt disponerte boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-5 viser at antallet kommunale disponerte boliger har økt noe gjennom programperioden. 17

23 Figur 4-6 viser antallet nye tildelinger og nyinnflyttinger gjennom programperioden. Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Antall nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunalt disponert bolig Antall nye tildelinger av kommunalt disponerte boliger Antall nyinnflyttede husstander * Kilde: SSB Som vi ser at Figur 4-6 vises det også at kommunen har lyktes med å gjennomføre flere tildelinger gjennom programperioden. I tillegg har det vært en jevn økning i antallet nyinnflyttede husstander. I perioden sluttanalysen gjennomføres arbeider kommunen også med å få på plass tilvisningsavtaler i samarbeid med private boligaktører. Tilvisningsavtalene vil gjøre at kommunen får tilgang på en portefølje av boliger på det private leiemarkedet, og dermed kan hjelpe flere beboere over til privat leid bolig uten at de er nødt til å konkurrere med andre interessenter på det private leiemarkedet. Selv om kommunen har økt sin boligsosiale innsats mot de mest vanskeligstilte gruppene, og økt sin samlede boligportefølje gjennom programperioden, er det flere som etterspør tilpassede boliger til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan bosettes i ordinære bomiljøer. Her etterspørres særlig skjermede boliger med robust utforming. Figur 4-7 viser utviklingen over husstanders boligbehov i Lørenskog kommune i perioden 2012 til

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

FORANALYSE BOLIGSO- SIALT ARBEID KARMØY KOMMUNE

FORANALYSE BOLIGSO- SIALT ARBEID KARMØY KOMMUNE Karmøy kommune Rapport April, 2015 FORANALYSE BOLIGSO- SIALT ARBEID KARMØY KOMMUNE FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID KARMØY KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

SLUTTANALYSE BOLIG- SOSIALT UTVIKLINGS- PROGRAM HAMAR KOMMUNE

SLUTTANALYSE BOLIG- SOSIALT UTVIKLINGS- PROGRAM HAMAR KOMMUNE Beregnet til Hamar kommune Sluttrapport November 2015 SLUTTANALYSE BOLIG- SOSIALT UTVIKLINGS- PROGRAM HAMAR KOMMUNE SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HAMAR KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK PROGRAM 09:00 09:15 Velkommen ved Gjøvik kommune 09:15-09:45 Rambøll presenterer foranalysen

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE

SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE Beregnet til Ringsaker kommune Rapport Desember 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks

Detaljer

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN 25.05.16 BAKGRUNN FOR BOSO Satsning i Husbanken. Samarbeidsavtale fra 01.03.11

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE Askøy kommune Rapport Juni 2015 FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 7 1.1 Boligsosialt velferdsprogram i Askøy kommune 7 1.2 Om foranalysen

Detaljer

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Programansvarlig : Heidi Nordermoen 2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN mai Trygg og egnet bolig for alle

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN mai Trygg og egnet bolig for alle BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Program- og aktivitetsplan Boligsosialt utviklingsprogram Lørenskog kommune 1 PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN 2012 mai 2013 Trygg og egnet bolig for alle 03.10.2011 2 Leserveiledning

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE

FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune Rapport April 2014 FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Arendal 20.05.15. Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet

Arendal 20.05.15. Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet Arendal 20.05.15 Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet Dialog med kommunene og husbanken, hva har dere av erfaringer som vi kan dra nytte av? Boligsosial

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse Evaluering av Husbankens kommunesatsning - Litteraturhuset 05.02.15 Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse 2 Hovedtrekk ved Husbankens kommunesatsing Startet

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer

z Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE

z Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE 22 FE. 2011 z Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Elverum Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Arne Backer Grønningsæter (Fafo) Lars-Erik Becken (Proba) Disposisjon Hovedspørsmål og metode Noen bakgrunnsmomenter Noen hovedfunn

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering

Skjema for halvårsrapportering Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE NOTAT FRA DIALOGKONFERANSE

GJØVIK KOMMUNE NOTAT FRA DIALOGKONFERANSE Beregnet til Gjøvik kommune Dokument type Notat Dato November 2011 GJØVIK KOMMUNE NOTAT FRA DIALOGKONFERANSE NOTAT FRA DIALOGKONFERANSE Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 21-23 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Husbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram

Husbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken region Midt-Norge Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016 www.husbanken.no Innledning Boligsosialt utviklingsprogramer Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING ÅRS- OG HALÅRSRAPPORTERING 29. august 2012 1 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Programansvarliges rolle og ansvar TAK PÅ EGET LIV

Programansvarliges rolle og ansvar TAK PÅ EGET LIV Programansvarliges rolle og ansvar TAK PÅ EGET LIV Kritiske suksessfaktorer Faglige problemstillinger Boveiledning Booppfølgingsavtale(BOFA) til alle som har behov. Botid og sirkulasjon av boliger Kunnskapsutvikling

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

«Hvordan benytte foranalysene i det praktiske arbeidet?» Kristiansands presentasjon på programledersamlingen 20. mai Knut Owing Programleder

«Hvordan benytte foranalysene i det praktiske arbeidet?» Kristiansands presentasjon på programledersamlingen 20. mai Knut Owing Programleder «Hvordan benytte foranalysene i det praktiske arbeidet?» Kristiansands presentasjon på programledersamlingen 20. mai 2015 Knut Owing Programleder Disposisjon Bakgrunn Foranalyseprosessen Betydning av foranalysen

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram 2010-2014 SLUTTRAPPORT. Sandefjord kommune

Boligsosialt utviklingsprogram 2010-2014 SLUTTRAPPORT. Sandefjord kommune Boligsosialt utviklingsprogram 2010-2014 SLUTTRAPPORT Sandefjord kommune 2 Innhold... Innledning... 5 Sammendrag... 6 Bakgrunn for deltakelse i programmet... 7 Programorganisering... 7 Prosjektgjennomføring...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

PROSJEKTPLAN. En dør for alle

PROSJEKTPLAN. En dør for alle PROSJEKTPLAN En dør for alle Halden kommune, BOSO oktober 2012 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Bakgrunn 2 Ansvarsforhold/organisering 3 Prosjektgruppe 4 Mandat 5 Målsetting 6 Temaer til drøfting/undring

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Beregnet til. Lillehammer kommune. Sluttrapport. Oktober 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE

Beregnet til. Lillehammer kommune. Sluttrapport. Oktober 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE Beregnet til Lillehammer kommune Sluttrapport Oktober 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien

Detaljer

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 i Elverum kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 i Elverum kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 i Elverum kommune «TAK på eget liv» Sist korrigert, 18.02.14 Dato: 24.02.2014 Behandlet i Formannskapet 11.4.2012: 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE. 30. januar 2012

ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE. 30. januar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORTERING FOR 2011 FRA RINGSAKER KOMMUNE 30. januar 2012 2 Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen for å dokumentere

Detaljer

u REGION ØST MOSS KOMMUNE

u REGION ØST MOSS KOMMUNE #3Husbanken u REGION ØST MOSS KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Moss Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne

Detaljer

Samordnet innsats i kommunen

Samordnet innsats i kommunen Samordnet innsats i kommunen Bamble kommune Bambles naboer er Kragerø, Porsgrunn og Skien Ca 14 000 innbyggere (null forventet befolkningsvekst) Tre tettsteder: Langesund, Stathelle og Herre Noen utfordringer:

Detaljer

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Halden Kommune. (heretter kalt kommunen) Husbanken Region øst

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Halden Kommune. (heretter kalt kommunen) Husbanken Region øst 10/ cfss Husbanken REGION ØST Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Halden Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne avtalen

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen)

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen) Husbanken REGIONØST Sarpsborg kommune Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken)

Detaljer