Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

Transkript

1 Evaluering av Husbankens kommunesatsning - Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

2 2

3 Hovedtrekk ved Husbankens kommunesatsing Startet formelt i 2009 Husbankens regionkontorer har det operativt ansvaret Satsingen kjennetegnes av Samarbeid med de største kommunene i hver region Avtale inngått mellom den enkelte kommune og Husbankens regionkontor Gjelder for 3-4 år De som kom inn først har fått forlenget sine avtaler Kommunene får økonomisk støtte og tettere oppfølging fra regionkontor Regelmessig kompetanseutvikling/samlinger regionalt mellom kommunene De fleste store kommuner er nå med i satsingen Omlag 20 kommuner kom inn i Omlag 20 kommuner kom inn i Omlag 20 kommuner kom inn i Det er først i 2015 at kommuner har «gått ut av» / «ferdig» i satsingen 3

4 Disposisjon Hovedspørsmål og metode Noen bakgrunnsmomenter Noen hovedfunn fra i datainnsamlingen Punkter til svar på hovedspørsmålene 4

5 Fire hovedspørsmål Hvordan er kommunesatsingen innrettet? Kortsiktige og langsiktige resultater Addisjonalitet og bæredyktighet Har kommunesatsingen ført til større måloppnåelse? 5

6 Evalueringsdesign Litteratur og dokumentstudier Intervju med nøkkelinformanter Identifisere relevante data for måling av resultater og analyse Casestudier (til sammen 10 kommuner) Survey til alle 63 deltakerkommuner to trinn Dialogkonferanser regionalt 6

7 Arbeidsmålene for satsingen Hovemål: Økt bosetting av vanskeligstilte Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene. 7

8 Sentrale føringer for Husbankens kommunesatsning Dyktiggjøre kommunene i arbeidet med boligsosiale utfordringer. Kommunalt eierskap til utfordringene (erkjennelse). Prioritere ressursinnsats til langsiktig samarbeid (avtaler) med kommuner som har størst utfordring. Analytisk tilnærming / Planmessig og strategisk. Helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet (eierskap). Forankring av innsats i ordinært plansystem og integrert i økonomiplan (en del av ordinært system). Læringsarenaer kommunene lærer av hverandre. 8

9 Regioner og kommuner Informantintervjuer Casestudier i 10 kommuner 9

10 Ulik innretting i regionene Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo) i Øst Boligsosialt velferdsprogram i Vest kommunesatsning. Nytt fra Partnerskapssamarbeid (BONO) i Nord Boligsosiale utviklingsprogram i Midt Utviklingsfase frem til program med tydligere felles innretting. Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS) i Sør 10

11 Ulik innretting men også mye er likt mellom regionene Avtaler som er høyt forankret. Formelle og gjensidig forpliktende avtaler. En kontaktperson i Husbanken. Programleder, prosjektleder eller sentral kontaktperson i kommunene. Analytisk tilnærming. Planmessig arbeid for å nå definerte mål. På kommunenes premisser. Helhetlig tilnærming, tverretatlig oppmerksomhet i kommunene. Kompetansebidrag, læringsarenaer, nettverk, dialog. 11

12 Registerstudier KOSTRA-data fra SSB Tall fra Husbankens statistikkbank 12

13 Kostratall på Antall kommunale boliger og eierforhold Antall søknader om kommunal bolig og tildeling av boliger Gjennomstrømming Bruk av midlertidige boliger Antall på venteliste Bruk av startlån 13

14 Hva sier egentig disse dataene? Noe forskjeller mellom regioner, men store variasjoner innad i regionene. Utvikling i enkelt kommuner men utfordring å knytte det direkte til kommunesatsningen. Svært liten måloppnåelse på indikatorer for flere vanskeligstilte skal bo trygt og godt. Mange flere i midlertidige boliger Ikke færre bostedsløse (men nedgang i Oslo og Bergen) Generelt ikke flere kommunale boliger og ikke økt gjennomstrøming. Færre på venteliste til kommunale boliger. Indikator på bedre forvaltning i kommunene? 14

15 Spørreskjemaundersøkelse Survey til 63 prosjektledere 53 fullført skjema Svarprosent:

16 Betydning av deltagelse i kommunesatsningen ulike områder Økt brukermedvirkning innen det boligsosiale området En mer samordnet boligsosial innsats overfor brukerne I stor grad I ganske stor grad Større samordning av boligforvaltning og øvrige tjenester i kommunen

17 Oppnådd resultater på gitte områder Flere egnede botilbud for rusmiddelavhengige Raskere bosetting av flyktninger etter vedtak enn tidligere Tilgang til flere egnede boliger for flyktninger Færre gjennomførte utkastelser Færre begjæringer om utkastelser Færre bostedsløse Flere får bistand til å fremme egen boligkarriere Flere med behov får oppfølgingstjenester Prosent ja (N=18) Prosent ja (N=17) Prosent ja (N=18) Flere vanskeligstitlte etablert i egen eid bolig (fra leie til eie) Færre på venteliste til kommunal bolig Mindre bruk av midlertidige boliger Flere vanskeligstilte får bistad til etablering i varige boligløsninger Flere vanskeligstilte har fått en egnet bolig N=53. Prosent 17

18 Vurderinger av måloppnåelse og Husbankens innsats Kommunen er blitt bedre i stand til å gjennmføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tre av fire vurderer at dette passer. Husbankens bistand vært tilpasset kommunens utfordringer og behov. Nær tre av fire vurderer at dette passer. 18

19 Konklusjoner: Kortsiktige og langsiktige resultater Boligsosialt arbeid er satt på dagsorden i kommunene Stor prosjektaktivitet i case-kommunene Bedret kompetanse Endret organisering Vanskelig å måle konsekvensene for brukerne Kan f.eks. ikke påvise økt bosetting av vanskeligstilte Men; samtidig flere søknader og kortere venteliste 19

20 Konklusjoner: Har satsingen medført større måloppnåelse? En rekke igangsatte prosjekter vil gi læring på sikt Kompetanseheving lokalt Bedre rutiner i kommunene for boligtildeling Mer oppmerksomhet i kommunene mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet Sammenheng mellom hvor lenge kommunene har vært med i satsingen og hvor vellykket den vurderes Det kunne vært gjennomført flere og mer systematiske evalueringer av satsingene Vanskelig å påvise konsekvenser for sluttbrukerne 20

21 Konklusjoner: Addisjonalitet og bæredyktighet Addisjonalitet Kommunesatsingen har vært avgjørende for utviklingen i satsingskommunene Bæredyktighet Videreføring av mange prosjekter avhengig av fortsatt finansiering fra Husbanken Behov for bedre måling av konkrete resultater og effekter for sluttbrukerne 21

22 Momenter til ettertanke Fortsatt behov for samarbeid som setter søkelyset på boliger for vanskeligstilte Behov for mer enhetlige kriterier for hva en ønsker å oppnå? Større grad av brukermedvirkning i prosjektene og prosjektutformingen? Mer penger, mer folk og bedre kunnskap gir resultater (?) 22

23 Takk for oppmerksomheten Og takk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for oppdraget 23