Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst

Transkript

1 Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Alle skal bo godt og trygt

2 2 Om dette dokumentet Programbeskrivelsen er et styringsdokument for perioden for Boligsosialt utviklingsprogram, Husbanken Region øst. Programbeskrivelsen er revidert april 2014 basert på programbeskrivelsen fra Programbeskrivelsen redegjør for programmets rammer og innretning, herunder bakgrunn, mål, organisering, kunnskapsutvikling og læring samt finansiering. Programbeskrivelsen klargjør også ansvar og roller for programkommunene og Husbanken. Programmet må til enhver tid ses i sammenheng med andre satsinger og styringssignaler fra Kommunalog moderniseringsdepartementet innenfor den sosiale boligpolitikken og tilgrensende områder. Programbeskrivelsen finnes på www. husbanken.no

3 Innholdsfortegnelse Side 1. Bakgrunn 4 2. Om programmet 5 3. Visjon og mål 6 4. Programsyklus og tidsfaser 7 5. System for resultatoppfølging 8 6. Evaluering, kunnskapsutvikling og læring 8 7. Ansvar og roller i programmet 9 8. Finansiering Sentrale begreper 11 Alle skal bo godt og trygt 3

4 4 BAKGRUNN Bakgrunn for etablering av Boligsosialt utviklingsprogram er gitt i statsbudsjettet for fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i tildelingsbrev til Husbanken (2009/2010). Her fremgår det at Husbankens innsats skal målrettes mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Videre er primæroppgaven til Husbanken å sette kommuner og andre samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringens hovedmål 3 om at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo med tilhørende arbeidsmål er viktige føringer for programsatsingen. Økt botrygghet og etablering i eid bolig Flere egnede utleieboliger Økt boligsosial kompetanse Boligsosialt utviklingsprogram er en strategi for å nå departementets mål og understøtter målene i nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ). Bakgrunnen for føringene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet finnes i en rekke undersøkelser og FoU-rapporter av det boligsosiale området i perioden Spesielt viktig her er Riksrevisjonens rapport om tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet 5. Samlet sett viser disse undersøkelsene at det er oppnådd gode resultater på det boligsosiale området, men samtidig framgår en rekke utfordringer som utviklingsprogrammet har tatt utgangspunkt i: Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i staten og kommunene er fragmentert. Boligsosialt arbeid er ikke godt nok forankret politisk og administrativt. Erfaringene med boligsosiale handlingsplaner viser at disse ofte ikke er tilstrekkelig integrert i øvrig planverk i kommunen. Utviklingstiltak blir ikke videreført i kommunenes ordinære drift når statlige tilskuddsmidler opphører. Det er ikke tilstrekkelig oversikt over boligbehov for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er ikke tilstrekkelig antall egnede boliger med oppfølgende tjenester for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er manglende samspill mellom Husbankens økonomiske virkemidlene. 2 Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S ( ). 3 Tildelingsbrev fra kommunal og moderniseringsdepartementet (2014) 4 Nova (2008) Rapport 2008: :18 Fragmentert og koordinert. Organisering av boligarbeidet i kommunene. NIBR (2008)Rapport 2008:13 Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån Fafo (2007) Rapport 2007:38 Ikke bare å bo. Sluttrapport fra evaluering av statlig tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmisbrukere. Fafo (2006) Rapport 2006:22 : The Pathway to a permanent home. 5 Riksrevisjonen ( ): Dokument nr.3:8: Undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet

5 OM PROGRAMMET Boligsosialt utviklingsprogram ble startet opp i 2009, som et tilbud til 16 kommuner om deltakelse i et langsiktig samarbeid med Husbanken Region øst. Programmet er en strategisk satsing for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området som en del av velferdspolitikken. Hovedmålet for Boligsosialt utviklingsprogram er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger. Programmet er et langsiktig og forpliktende samarbeid basert på en samarbeidsavtale mellom Husbanken og kommunen. Et grunnleggende prinsipp for programmet er at utviklingsarbeidet skal skje på kommunens premisser, og at hovedansvaret for gjennomføringen ligger i den enkelte kommunene. Mål og utviklingsområder i kommunenes programplaner skal baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen, og ekstern foranalyse. Programmet har en helhetlig tilnærming som skal bidra til varig kvalitetsforbedring av det boligsosiale arbeidet i kommunene. Dette skal skje gjennom forankring av arbeidet på strategisk og operativt nivå i kommunen, tverrfaglig samhandling internt i kommunen og med eksterne aktører, samt helhetlig og effektiv bruk av virkemidler. Programsatsingen er rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Kriteriene for utvelgelse av kommunene er innbyggertall over I tillegg må minst tre av følgende kriterier oppfylles: Det må være mer enn 500 sosialhjelpsmottakere i kommunen. Det må være mer enn 500 bostøttemottakere i kommune. Det må være en negativ levekårsindeks over landsgjennomsnittet i kommunen. Boligprisene i kommunen må være over landsgjennomsnittet. Det er også utarbeidet en søknadsmal med kriterier for opptak i programmet. Kommunen må vise politisk vilje til satsing i søknaden, og det må foreligge en kommunal medfinansiering av programarbeidet. På bakgrunn av disse kriteriene og søknad om opptak har følgende kommuner inngått samarbeidsavtale med Husbanken: Oppstart 2009 Hamar, Bærum, Lillehammer, Lørenskog Oppstart 2010 Halden, Moss, Asker, Kongsvinger, Gjøvik og Oslo ved bydelene, Alna, Bjerke, Grorud og Stovner Oppstart 2011 Ringsaker, Fredrikstad, Elverum og Sarpsborg. Alle skal bo godt og trygt 5

6 6 VISJON OG MÅL Følgende målstruktur gjelder for programmet Visjon Utvikling på kommunens premisser Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Delmål 6 1. Kunnskapsrettet: Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet og av høy faglig kvalitet. 2. Organisatorisk: Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører. 3. Økonomisk: Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv og helhetlig bruk av virkemidlene. Resultatmål for hele programperioden Programkommunene har utviklet oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet sine behov for bistand, kommunens egne ressurser og virkemidler. Boligsosialt arbeid er integrert i strategiske plandokumenter og budsjettprosesser i kommunen. Boligsosialt arbeid er etablert og integrert i ulike samhandlingsstrukturer og arenaer mellom kommunale og statlige etater, og med andre samarbeidsparter. Økt bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Mer fornøyde kommuner. HUSBANKEN Definerer hovedmål, delmål og resultatmål for programmet KOMMUNEN Iverksetter foranalysen, utvikler egne mål, strategier og tiltak med utgangspunkt i lokale utfordringer. Figur : Relasjonen mellom Husbanken og kommunenes mål 6 Delmålene i programmet ble justert i 2013 blant annet på bakgrunn av rapportering fra kommunene og følgeevaluering utført av Møreforsking i perioden Møreforsking har publisert en sluttrapport og to delrapporter som er publisert på husbanken.no

7 PROGRAMSYKLUS OG TIDSFASER Kommunenes deltagelse i programmet har normalt en varighet på 3-5 år, og program-prosessen er inndelt i fire faser: Programfasen, planfasen, gjennomføringsfasen og videreføringsfasen. Fasene overlapper hverandre delvis, og lengden på hver fase varierer mellom kommunene. Forberedende fase Utvalgte kommuner søker om deltakelse i programmet for inntil fem år Det inngås en forpliktende samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og Husbanken som regulerer samarbeidet i programperioden. Planfase organisering av programarbeidet Tilrettelegge for bred prosess i kommunene med forankring og medvirkning fra ulike nivåer, ansvars- og fagområder. Innhente og bearbeide eksisterende kunnskap. Gjennomføre ekstern foranalyse for å analysere boligsosial status, utfordringer og muligheter Utarbeide programplan for hele programperioden. Programplanen skal omfatte utfordringer på bakgrunn av foranalyse, mål, strategier og tiltak/ delprosjekter. Gjennomføringsfase Utarbeide årlige aktivitetsplaner. Gjennomføre tiltak/delprosjekter både på kort og lang sikt, hvor også andre enn Husbanken kan være aktuelle samarbeidspartnere. Prøve. ut nye måter å utføre det boligsosiale arbeidet som kan innebære metodeutvikling, innovasjon i tjenesteutviklingen sammen med/ i samarbeid med interne og eksterne leverandører. Implementere strategier og tiltak i kommunens ordinære drift og videreutvikle lokalt program. Videreføring/implementering i kommunen Kommunen kan søke om å videreføre samarbeidet med Husbanken. Det er utarbeidet eget skjema for søknad om videreføring. Søknaden behandles av kommunestyret/byrådet. Kommunen utarbeider en sluttanalyse/ evaluering/statusrapport i videreføringsfasen. Kommunen kan søke Husbanken om midler til å få denne utført eksternt. Sluttanalysen skal bestå av oppsummering og vurdering av de viktigste resultater og endringer som utviklingsprogrammet har medført med utgangspunkt i programplan og foranalyse. Sluttanalysen skal også inneholde en beskrivelse av hvordan utviklingsprosessene og resultatene skal følges opp, forankres og videreføres i kommunens ordinære drift. Analysen forelegges kommunestyret/byrådet. Forberedende fase Planfase Gjennomføringsfase Videreføring/ implementering i kommunen Alle skal bo godt og trygt 7

8 8 5. SYSTEM FOR RESULTATOPPFØLGING Kommunene skal årlig rapportere på aktiviteter og resultater i det lokale arbeidet. Rapporteringen skal dokumentere resultater og metoder benyttet i arbeidet. Resultater og erfaringer i programmet dokumenteres, drøftes og følges opp for læring og programstyring. Årsrapportering Årsrapporteringen er et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting og videreutvikling av programmet lokalt i den enkelte kommune, og sentralt i Husbanken. Det avholdes årlig møte mellom kommunens politiske og administrative ledelse og ledelsen ved Husbanken region øst hvor framdrift og resultater gjennomgås. Årsrapporteringen brukes også som dokumentasjon ved behandling av søknad om utbetaling av kompetansetilskudd, og ved vurdering av nye søknader om tilskudd. Halvårsrapportering Halvårsrapporteringen skal gi oversikt over framdrift og status på aktivitetene i aktivitetsplanen. Halvårsrapporteringen er saksgrunnlag for dialog med kommunen mellom programansvarlig og programleder i kommunen, og programkontakt og koordinator i Husbanken. Sammenstilling av resultater Husbanken sammenstiller årlig utfordringer og resultater framkommet i rapportering, evalueringer og annen FOU. Denne årlige resultatsammenstillingen danner grunnlag for videreutvikling, oppfølging og styring av programmet; for utforming av kunnskaps- og læringstilbudet for programkommunene og andre aktører, i tillegg til politikkutvikling. Husbanken formidler resultatsammenstillingen til andre kommuner og samarbeidspartnere. 6. EVALUERING, KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING Kunnskapsutvikling, deling, formidling og læring står sentralt i Boligsosialt utviklingsprogram, jf også det kunnskapsrettede delmålet: Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet og av høy faglig kvalitet. Boligsosialt utviklingsprogram har i perioden hatt en følgeevaluering gjennomført av Møreforsking av de fire første kommunene som ble tatt opp i programmet, i tillegg til en referansekommune fra pulje to. Rapportene fra følgeevalueringen ligger på husbanken. no., sammen med kommunenes eksternt utførte foranalyser fra oppstart av programmet. Foranalysene ga kommunene et nødvendig utfordringsbilde og la grunnlaget for kommunens valg av retning i programarbeidet. Husbanken gjennomfører i tillegg halvårlige kommuneundersøkelser. Svarene fra kommuneundersøkelsen gir god kunnskap om utviklingen i endringsarbeidet som pågår i kommunene og gir løpende informasjon som settes i sammenheng med rapportering og annen dokumentasjon fra kommunenes og Husbankens arbeid. Husbanken tilrettelegger, mens kommunen selv har hovedansvaret for at den kunnskapen som tilbys gjennom Husbankens ulike aktiviteter, nettverk og læringsarenaer, blir videreformidlet til og delt med relevante aktører og interessenter. Kommuner som deltar i Boligsosialt utviklingsprogram forplikter seg til å dele sine erfaringer med andre kommuner i programmet..

9 7. ANSVAR OG ROLLER I PROGRAMMET Formalisering av programsamarbeidet mellom den enkelte kommune og Husbanken skjer via en samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen fastsetter gjensidige forpliktelser: Kommunens ansvar Kommunen har ansvar for å lede og gjennomføre boligsosialt utviklingsprogram lokalt i henhold til samarbeidsavtalen. Endringer i ledelse av arbeidet meddeles Husbanken. Kommunene har ansvar for å forankre arbeidet i øvrig relevant planverk i kommunen og til løpende å formidle erfaringer og resultater fra Boligsosialt utviklingsprogram internt i kommunen, til andre programkommuner, øvrige kommuner og etablere interne læringsarenaer Husbankens ansvar Husbanken har ansvar for strategisk videreutvikling av programmet og å drifte programmet i henhold til virksomhetens gjeldende styringsdokumenter. Husbanken tilrettelegger for kunnskapsutvikling, læring, evaluering, analyse og formidling for involverte aktører som deltar i programarbeidet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunene involveres i utforming og gjennomføring av læringstiltakene. Eksternt programråd Programrådet skal med utgangspunkt i programbeskrivelsen og ut i fra sitt mandat, gi prinsipielle tilrådinger i gjennomføringen av programmet og herunder ha fokus på strategisk utvikling og disposisjoner. Beslutningsmyndigheten ligger hos regiondirektøren. Programrådet ledes av fylkesmannen i Oslo og Akershus og består av representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, KS, Innovasjon Norge, en kommune og strategikontoret i Husbanken. Samarbeid med andre aktører Boligsosialt utviklingsprogram involverer også kompetanse og ressurser ut over Husbanken og kommunene. Mens Husbanken tilrettelegger for videreutvikling av samarbeid og samordning mot andre statlige velferdsaktører, har kommunene ansvar for å knytte programinnsatsen opp mot relevante lokale samarbeidsaktører. Alle skal bo godt og trygt 9

10 10 8. FINANSIERING Programmet finansierer sin virksomhet gjennom årlige bevilgninger over boligsosialt kompetansetilskudd, post 78 i statsbudsjettet for Kommunalog moderniseringsdepartementet. Finansieringen relateres til de nevnte fire fasene forberedelsesfasen, planfasen, gjennomføringsfasen og videreføringsfasen. Det er ikke krav til egenandel fra kommunen i forberedelses- og planfasen. I gjennomføringsfasen forutsettes en samfinansiering mellom kommunen og Husbanken, hvor kommunens egenandel trappes opp årlig. Kommunen skal i gjennomføringsfasen finansiere prosent av utviklingsprogrammets kostnader. Gjennomføring av tiltak knyttet til programplan og aktivitetsplaner søkes finansiert av Husbankens øvrige låne- og tilskuddsordninger og/eller fra andre statlige velferdsaktører nasjonalt og regionalt. Finansiering Samlet finansiering fra kommunen Finansiering fra Husbanken Fase Direkte finansieringsmidler/ egeninnsats Forberedende fase - - Plan fase - foranalyse Ikke krav, kommunen avgjør 1. million kroner Gjennomføringsfasen år 1 år 2 år 3 30 prosent 40 prosent 50 prosent 70 prosent 60 prosent 50 prosent Videreføring/implementering år 5 år 4 50 prosent 50 prosent 50 prosent 50 prosent

11 9. SENTRALE BEGREPER Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i strategiske og operative oppgaver. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. Boligsosiale virkemidler Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle disse omtales her som boligsosiale virkemidler. Eksempler på kommunale virkemidler er kommunalt disponerte boliger, kommunal bostøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgivning og praktisk bistand i boligen. Husbankens økonomiske lån og tilskuddsordninger, herunder startlån og bostøtte, er de viktigste statlige virkemidlene Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø Alle skal bo godt og trygt 11

12 For ditt nærmeste regionkontor, ring Programbeskrivelse for Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 26.juni 2014