Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Rapportering på hovedfunnene i kommunenes halvårsrapporter med resultatoppfølging for målene i programmet Kommunenes halvårsrapporter per I Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst har 14 kommuner inngått samarbeidsavtale. Samtlige har innlevert *halvårsrapport innen fristen bortsett fra Oslo kommune som har fått utsettelse på å levere sin rapport. Kommunene har ulik framdrift avhengig av når de ble tatt opp i programmet, men det er også varierende progresjon innenfor de puljevise opptakene. Det som presenteres i det følgende er begrenset til det som framkommer i halvårsrapportering. Alle kommunene vurderes å være i rute iht varslet framdrift i det enkelte programarbeid, selv om enkeltkommuner rapporterer utsettelse for gjennomføring av noen delprosjekter. Kommunene med opptak i 2009 har kommet lengst med programarbeidet, noe som gjenspeiles i de følgende matrisene for (1) kunnskapsrettet aktivitet, (2) organisatorisk arbeid og (3) økonomiske virkemidler. Her viser kommunene til at det er satt i gang utdypende kartlegginger, forankring av det boligsosiale arbeidet inn i øvrig plan- og strategiarbeid, organisatoriske tilrettelegginger og aktiviteter og prosjekter for bedre virkemiddelbruk. De øvrige kommunene som kom med i programmet i 2010 og 2011 oppgir at de arbeider med å få på plass selve organiseringen av arbeidet, og med å forankre boligsosialt utviklingsprogram i kommunens ordinære plan og budsjettarbeid. Enkeltkommuner rapporterer at programarbeidet på lang sikt er innarbeidet i økonomiplan. Det rapporteres videre om planer for organisatoriske endringer med formål å styrke det boligsosiale arbeidet. Noen kommuner rapporterer om delprosjekter for å involvere frivillige og andre samarbeidspartnere i utvikling av boligsosiale tiltak og arbeid. Mål for programmet Programbeskrivelsen er utviklingsprogrammets styringsdokument for perioden , og trekker opp rammer og innretning for programarbeidet. I det følgende er hovedfunnene i kommunenes halvårsrapporter systematisert under utviklingsprogrammets delmål og resultatmål med indikatorer som kan synliggjøre økt kompetanse, aktivitet og bruk av virkemidler. Dette har vi valgt for å samle programkommunenes aktiviteter og tiltak, både opp mot utviklingsprogrammets mål, men også mot de overordnede arbeidsmålene for økt bosetting av vanskeligstilte: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene *Mal for halvårsrapportering er utarbeidet i samarbeid med programkommunene

2 2 Programbeskrivelsen delmål og resultatmål Visjon Utvikling på kommunens premisser Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Delmål: (1) Kunnskapsrettet: Det skal utvikles et dokumentert kunnskapsgrunnlag på det boligsosiale området for programkommunene, for Husbanken og for relevante samarbeidspartnere. Husbanken vil målrettede den samlede programinnsatsen gjennom delmål på tre områder: (2) Organisatorisk: Det skal utvikles en god politisk og administrativ forankring og samhandling på tvers for å sikre en helhetlig boligsosial innsats i hver programkommune. (3) Økonomisk: Det skal utvikles en helhetlig og samordnet bruk av økonomiske virkemidler fra Husbankens side og i hver programkommune. Resultatmål for hele programperioden: 1. Programkommunene har utviklet oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet sine behov for bistand, kommunens egne ressurser og virkemidler. 2. Boligsosialt arbeid er integrert i strategiske plandokumenter og budsjettprosesser i kommunen. 3. Boligsosialt arbeid er etablert og integrert i ulike samhandlingsstrukturer og arenaer mellom kommunale og statlige etater, og med andre samarbeidsparter. 4. Økt bruk av Husbankens økonomiske virkemidler 5. Mer fornøyde kommuner.

3 3 (1) Kunnskapsrettet Kommunene bruker foranalysen til kunnskapsdeling Foruten de fire første programkommunene har seks kommuner fått offentliggjort foranalyser. Dvs. Asker, Elverum, Halden, Gjøvik, Kongsvinger, Ringsaker og Oslo. De øvrige kommunene vil motta sine rapporter i løpet av nov./des. Halden og Ringsaker har fått presentert og drøftet foranalysen i flere fora i kommunen, inkl. politisk og adm. ledelse og med brukere. Halden kommune har spesielt lagt vekt på involvering av brukerorganisasjoner gjennom dialogkonferanse og har i tillegg etablert brukerforum. I Oslo ble foranalysen fra NIBR ferdigstilt i okt En stor del av informantene var ansatte i de fire bydelene som er med i programmet, men også brukerrepresentanter og lokalpolitikere. Det ble gjennomført en dialogkonferanse som en del av datainnsamlingen. Her ble NIBRs resultater fra det foreløpige datagrunnlaget presentert for å få eierskap og forankring for analysen. Supplerende kunnskapsgrunnlag for fire kommuner med opptak i 2009 De fire kommunene som ble tatt opp i 2009 rapporterer at de har utført eller har igangsatt utdypende kartlegginger utover foranalysene. Dette gjenspeiles i matrise for resultatmål 1. Det rapporteres om kartlegging av bl.a. kommunal boligmasse, boligbehov, målgrupper og organisering som en del av videre arbeid med å få oversikt og kunnskap, og som faktagrunnlag for forankring og utviklingsprosesser. kommune har etter en grundig og tverretatlig prosess kartlagt kommunens boligsosiale arbeid. Dette har vært grunnlaget i utarbeidelsen av overordnet prinsipp og strategier for kommunens boligsosiale arbeid. Hele kommuneorganisasjonen har vært involvert, og prosess og resultat har også gitt oppmerksomhet utover kommunegrensen. Programkommuner som deltar med kunnskapsdeling, og Moss kommune har deltatt på ulike kunnskapsarenaer i Husbanken som en del av partnerskapet i utviklingsprogrammet. Dette har vært knyttet til boligsosial planlegging, strategiarbeid og forankring av programarbeidet. har deltatt på programsamling for kommuner i Midt-Norge og kommune ble invitert til Plankonferanse i Østfold. og kommune har hatt studiebesøk fra Husbankens regionkontor i Bodø og Hammerfest i oktober. Åtte kommuner fra Nordland, Troms og Finnmark deltok. Regionale nettverk for kunnskap- og erfaringsdeling Østfoldkommunene Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden har etablert nettverk for kunnskap- og erfaringsdeling hvor også Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Husbanken er invitert med. Det avholdes faste møter for erfaringsutveksling, felles prosjekt-/tiltaksutvikling og læringsarenaer. Kommunene Gjøvik,, Ringsaker,, Elverum og Kongsvinger har etablert et regionalt samarbeid. Nettverket er et forum for erfaringsutveksling i programarbeidet. Etter initiativ fra Fylkesmannen i Hedmark er det etablert lokalt nettverk for oppfølgingstjenester i bolig der boligsosialt arbeid er ett av hovedtemaene. Kommunene som deltar er representert ved bl.a. rustjenesten, psykisk helse, NAV og programledere i Boligsosialt utviklingsprogram. Akershuskommunene Asker, Bærum og Lørenskog har etablert et samarbeid for kompetanseoverføring og for å tilrettelegge for felles læringsarenaer med aktuelle og relevante temaer for disse tre kommunene.

4 Bærum Lørenskog 4 Resultatmål 1 Programkommunene har utviklet oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet, behov for bistand, kommunens egne ressurser og virkemidler Boligbehov individ Ressurser og organisering Boligtilbud Kartlegging av brukernes møte med kommunen. Gjennom utvalgte case følges brukere med forskjellige behov. Hvilke saksbehandlere involveres underveis, møtepunkter, oppgaver, beslutninger, tidsbruk og brukertilfredshet. Delprosjekt hindre bostedsløshet. Oppstart i januar 2011 med midler fra Fylkesmannen. Prosjektet er 3 årig og vil ha fokus på opplæring, etablere kontakter innad i kommunen, høste erfaringer og kontakter med liknende prosjekter i andre kommuner. Det skal etableres samarbeidsfora med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen, utarbeide kartlegging og rapporteringsrutiner og skaffe oversikt over den aktuelle klientgruppen. BoKart (forenklet versjon tilrettelagt). Skal kartlegge boligbehov for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kompetanse- og oppgavekartlegging i egen rapport som saksgrunnlag for ny organisering av boligsosialt arbeid i Boligsosial avdeling. Det er tidligere kartlagt underskudd på kommunale boliger. Jfr. Årsrapport 2010 Kartlagt målgruppene og deres behov inn i eget faktaark. Ytterligere detaljkartlegging av kommunale boliger og bolig- og oppfølgingsbehov hos den enkelte leietaker/boligsøker. Arbeidet vil bli gjennomført høsten Delprosjekt igangsatt for utredning og innføring av kartleggingsverktøy som skal gi samlet oversikt over boligbehov. Involvere NAV, Flyktningkontor og helse/omsorg. (ferdig ) Har videre startet opp et arbeid med å innhente ekstern kunnskap om målgrupper med behov for bistand i kommunale boliger for å styrke kommunens kunnskap. Gjennomført Lean-prosess med de mest sentrale virksomhetsledere og medarbeidere våren 2011 for å avklare ansvars- og oppgavefordeling ifbm tildeling av boliger til vanskeligstilte. Delprosjekt igangsatt for å systematisere og styrke oppfølgingstjenesten i bolig. Kartlegge dagens tilbud for å utvikle metodikk, kompetanse for felles faglig plattform. Prosessen sees i sammenheng med etablering av nytt boligkontor. (ferdig ) Kartlagt boligmasse, størrelse og standard inn i eget faktaark.

5 5 (2) Organisatorisk/forankring Kommuner med opptak i 2009 De fire første kommunene i utviklingsprogrammet rapporterer om politiske vedtak for boligsosialt arbeid og programarbeidet inn i temaplaner, kommuneplaner og handlingsprogram/økonomiplaner. I tillegg rapporteres det at boligsosialt arbeid tas inn i strategiarbeidet som pågår i kommunene. kommunes halvårsrapport vedlegges som eksempel. Kommunen har fått vedtatt overordnet prinsipp og strategier for boligsosialt arbeid som er innarbeidet i revidert kommuneplan, både samfunns- og arealdel. Kommunen viser til bred mobilisering i organisasjonen, god forankring og støtte fra ledelsen, det oppnås politisk forankring og programarbeidet er tatt inn i planstrategi, overordnede planer og økonomi. Det er primært de fire første kommunene med oppstart av programarbeidet i 2009 som rapporterer om vedtak på konkrete prosjekter og midler på investeringsbudsjettene for bygging og kjøp av boliger til vanskeligstilte. Det er ulike behov og ambisjoner, men alle de fire kommunene rapporterer om økte økonomiske rammer for investering. Spesielt og Bærum har gjennom sine Boligplaner vedtatt å sette av betydelige midler til bygging og kjøp av boliger til vanskeligstilte innen år 2015, jfr. også årsrapport for Boligsosialt utviklingsprogram Kommuner med opptak i 2010 og 2011 Oslo kommune ved fire bydeler er organisert med en arbeidsgruppe som ledes av programkoordinator i Byrådet for eldre- og sosiale tjenester. Her deltar også Husbankens programkontakt for Oslo. I foreløpig rapport fra Oslo legges det opp til et arbeid med å synliggjøre og forankre Oslo kommunes deltagelse og arbeid i utviklingsprogrammet. I utarbeidelse av Programplan for hele programperioden deltar Helse- og velferdsetaten, Rusmiddeletaten og Boligbygg. De resterende kommunene arbeider med å få på plass selve organiseringen av arbeidet, og med å forankre boligsosialt utviklingsprogram i kommunens ordinære plan og budsjettarbeid. Enkeltkommuner rapporterer at programarbeidet på lang sikt er innarbeidet i kommunens økonomiplan. Elverum og Ringsaker som ble tatt opp i programmet i 2011 er to kommuner som viser til igangsatte prosjekter som er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennom Fylkesmannen. Prosjektene rapporteres inn som en del av programarbeidet for å vise til en helhetlig tilnærming og sammenheng med mål i utviklingsprogrammet.

6 Bærum 6 Resultatmål 2 og 3 Boligsosialt arbeid er integrert i strategiske plandokumenter og budsjettprosesser i kommunen Boligsosialt arbeid er etablert og integrert i ulike samhandlingsstrukturer og arenaer mellom kommunale og statlige etater Forankring, plan og budsjett Bærum kommune har gjennom sin Boligmelding og handlingsprogram i 2010 vedtatt å bygge et betydelig antall velferdsboliger og omsorgsboliger innen Satsingen på boligsosialt arbeid er tatt inn handlingsprogrammet etter en god politisk forankring. Ny boligplan og boligsosialt utviklingsprogram omtales i kommunes årsrapport for 2010 som en suksesshistorie! Vedtatt handlings- og økonomiplan for inneholder økte rammer til drift og investering i nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Programmet er forankret i vedtatt boligplan , kommuneplan og handlings- og økonomiplan Det er mange berøringspunkter mellom utviklingsprogrammet og boligpolitikken generelt. Vedtatt organisatoriske endringer for å styrke det boligsosiale arbeidet. Det er satt av 6 mill kroner til innkjøp av kommunale boliger på investeringsbudsjettet for Boligsosialt arbeid, med tiltaksfesting av strategier er innarbeidet som ett av fire områder som har egne handlingsplaner i utkast til strategi- og økonomiplan kommune har hatt en god prosess knyttet til utarbeidelse av overordnet prinsipp og strategier for sitt boligsosiale arbeid siste halvår. Overordnet prinsipp ble vedtatt i kommunestyret 16. juni Samhandling - igangsatte prosjekter som medfører involvering og evt. finansiering av andre statlige aktører Delprosjekt BO-FRI igangsatt: Boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige. Hvordan bidra med ressurser for arbeidet med oppfølging i bolig. Finne en arbeidsmodell som motiverer ansatte til samarbeid med frivillige. En håndbok utarbeides som en del av prosjektet og vil bli tilgjengelig for andre kommuner (finansiert av Helsedirektoratet med prosjektperiode ). Den nye Boligsosiale avdelingen vil få ansvar for helhetlig bruk av virkemidler og skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Oppgaver og bemanning, som økes med tre nye stillinger, vil bli overført fra andre avd. i kommunen og fra NAV. Boligsosialt arbeid blir mindre fragmentert og ansvaret blir tydeligere plassert i org. Etableringen av den nye boligsosiale avdelingen er det viktigste som skjer i programarbeidet i i Delprosjekt pågår: har igangsatt ett tverretatlig prosjekt, Oppføling av rusmiddelmisbrukere i bolig og nærmiljø. Prosjektet mottar midler fra Fylkesmann/Helsedirektorat. Samarbeidsavtaler Kriminalomsorgen Vestre Viken helseforetak Kriminalomsorgen HOBBL Namsmannen

7 Lørenskog Andre kommuner 7 I økonomiplanen for ,vedtatt juni 2011, ble det bevilget 6 mill. årlig til kjøp av boliger. Kommuneplanen i Lørenskog som vedtas i des. 2013, vil forutsette at det finnes en plan for det boligsosiale arbeidet. Delprosjekt: Forankre og utvikle boligsosialt arbeid hos politikere og administrasjon. Invitere brukergrupper, administrative representanter for berørte enheter i stat og kommune til boligpolitiske fagdager. Gjennomført Skal avholdes årlig frem til Organisasjonsendring: nytt boligkontor under etablering. Hensikt er å samle og koordinere det boligsosiale arbeidet. Nytt boligkontoret er estimert til å være i drift fra Gjennom prosessen med etablering av nytt boligkontor, skal oppfølgingstjenesten styrkes. Kartlegge dagens tilbud, utforme felles faglig plattform og utvikle kompetanse. Se på grenseoppganger for hjemmetjenester. Kriminalomsorgen Elverum - prosjekt som ses i sammenheng med programarbeidet er Ny giv for økt mestring. Flere fagavdelingen deltar i et samarbeid for forebygging av barnefattigdom. Hovedmålene sier at prosjektet skal bidra til en forbedret sosial og økonomisk trygghet for store flyktningfamilier, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Samtidig skal prosjektet bidra til økt mestring for barn i store flyktningfamilier slik at de på sikt skal kunne fullføre en utdanning og bli selvhjulpne. Ringsaker - det tilrettelegges for flere tiltak som er viktig for det boligsosiale arbeidet i kommunen. Prosjekt som sees i sammenheng med programarbeidet og finansieres av Avdir er utprøving av treningsleilighet, boligskole og miljøgruppe. Programleder sitter i styringsgruppa for rusprosjektene ved NAV Ringsaker. (3) Økonomisk Økt bruk av økonomiske virkemidler Delmålet om at det skal utvikles en helhetlig og samordnet bruk av økonomiske virkemidler er forsøkt synliggjort gjennom kvantitative indikatorer for bl.a. Antall startlån per innbygger Antall husstander i midlertidig botilbud Kommunalt disponerte boliger gjennomstrømming/turnover Faktaarkene som hver kommune fikk tildelt ved oppstart av programdeltagelsen inneholder tilsvarende indikatorer. Her er det på sikt mulig å vurdere om flere indikatorer fra faktaarkene kan belyse en positiv utvikling og anvendelse av de finansielle produktene i Husbanken. Kommunene har gjennom sine halvårsrapporter vist til aktiviteter som tar sikte på å utvikle bedre samordning og bruk av virkemidler. Det er òg rapportert på økt opptak av bl.a. startlån. Det som er tatt inn i grafene viser imidlertid til økt bruk av startlån bortsett fra Bærum kommune. Samarbeid for utvikling av de finansielle produktene i Husbanken Programkommunene i Østfold samarbeider med Husbanken for å se på mulighetene for utvidet bruk av startlån og tilpasset oppfølging i bolig. Samarbeidsprosjektet skal gi en prosjektbeskrivelse med kartlegging av målgrupper og andre forhold. Et annet felles utviklingsprosjekt for Østfoldkommunene er rettet mot mer fleksibel bruk av finansiering ved investering og drift gjennom utvikling av prosjektet fra livsløpboliger til sykehjem.

8 Bærum Lørenskog 8 Asker kommune har startet opp prosjektet Frivillige som følge til visninger. To ansatte ved sosialtjenesten har sammen med Husbanken startet forarbeidet til det som kan bli en prosjektgruppe bestående av bla. sosialtjenesten, eiendomsavdelingen, NAV og frivillighetssentralene i Asker. Målet er å bruke frivillige til å bistå personer som har fått lånetilsagn, men ikke er i stand til å gjennomføre det å gå på visning på egen hånd. Resultatmål 4 Økt bruk av Husbankens virkemidler Økt bruk av startlån Jfr. grafer med indikator - Antall startlån per innbygger Prosjekter igangsatt for bedre virkemiddelbruk Delprosjekt Kompetanse og mangel på boliger. Pågår. Prosjektperiode Hovedmål: Raskere saksbehandling, mer fornøyde brukere, mer fornøyde saksbehandlere, rasker innflytting av nye beboere. Delmål: Kartlegge brukernes møte med kommunen, gjennom utvalgte case hvor en følger brukere med forskjellige behov. Økt satsting på bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Statlig bostøtte skal være søkt av alle som tilhører målgruppen. Startlån/botilskudd skal benyttes i flere saker. Kommunen utlånsmengde skal minimum ligge på gjennomsnitt for ASSS kommunene. Utarbeide notat til Husbanken som viser hvordan boligsosiale virkemidler kan tilpasses folkerike presskommuner med høye bokostnader. Jfr. grafer med indikator - Antall startlån per innbygger Den nye boligsosiale avdelingen vil få ansvar for helhetlig bruk av virkemidler, og skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet med å skaffe og beholde egnet bolig eid eller leid. Jfr. grafer med indikator - Antall startlån per innbygger Jfr. grafer med indikator - Antall startlån per innbygger Delprosjekt. Helhetlig bruk av Husbankens virkemidler. Utnytte bostøtte bedre. Ta mer risiko med startlån. Innvilge flere lån til vanskeligstilte. Bruke etableringstilskudd. Avklare ansvarsroller i kommunen.

9 Antall startlån per 1000 innbyggere ,5 0,6 1,1 1,3 1,3 1,4 Lørenskog 1,1 Lørenskog 1,5 Lørenskog 1,5 Bærum 0,7 Bærum 1,4 Bærum 0,8 0 0,5 1 1,5-1,0 2,0 0,0 1,0 2, Region øst 1,0 Region øst 1,6 Oppland 0,7 Oppland 1,4 Hedmark 0,9 Hedmark 1,4 Oslo kommune 1,5 Oslo kommune 1,6 Akershus 1,4 Akershus 1,6 Østfold 1,2 Østfold 2,1-0,5 1,0 1,5 2,0-0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

10 Antall husstander i midlertidig botilbud, i alt Bærum Lørenskog Antall husstander i midlertidige botilbud i mer enn 3 måneder Bærum Lørenskog Antall husstander i natthjem Bærum Lørenskog

11 11 Kommunalt disponerte boliger - Gjennomstrømming/turnover Bærum Totalt antall boliger Tildelte boliger* Turnover 8 % 8 % 9 % 11 % 13 % 11 % 15 % Lørenskog Totalt antall boliger Tildelte boliger* Turnover 26 % 15 % 18 % 23 % 13 % 21 % 10 % Totalt antall boliger Tildelte boliger* Turnover 13 % 17 % 9 % 11 % 19 % 20 % 20 % Totalt antall boliger Tildelte boliger* Turnover 23 % 23 % 22 % 26 % 26 % 19 % 21 % * Tildelte boliger inkluderer også husstander som tildeles bolig som de allerede bor i Totalt antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger Bærum Lørenskog Antall nyinnflyttede husstander i kommunalt disponerte boliger Bærum Lørenskog

12 12 Resultatmål 5 - Mer fornøyde kunder Evaluering av Husbankens arbeid rettet mot kommunene Kommunene har ved flere anledninger og på ulike vis formidlet at de er fornøyd med Husbanken. I det følgende gis en oppsummering av gjennomførte evalueringer. Her er det bl.a. stilt spørsmål om hvor fornøyde kommunene er med programarbeidet, tiltakene i Kunnskaps- og læringsplanen og med programstøtten. Etter programsamlinger blir det gjennomført en elektronisk evaluering, for å måle om vi treffer med formål og tema for samlingen og om kommunene ellers er fornøyd med gjennomføringen. Det er gitt tilbakemeldinger fra møtene med kommunene, dvs. møter for oppfølging av samarbeidsavtalen og rapporteringsmøter. Det er gjennomført en elektronisk undersøkelse på oppdrag fra Husbankens Strategikontor tidligere i år. De fleste kommentarene var veldig positive. For samarbeidet med Husbanken spesielt gjengir vi utdrag under punktet *Husbankens analyse av samarbeidet med satsingskommuner. Ekstern evaluering Møreforskings følgeevaluering for 2011 kommer i januar. Den vil for øvrig gi en pekepinn på om vi treffer med utviklingsproduktet. Husbankens programarbeid utgjør 30 % av evalueringen og skal benyttes til å evaluere program og samarbeidsform som metode/virkemiddel. På sikt kan det også være aktuelt å vurdere brukerundersøkelser. Evaluering programsamlinger Det er utarbeidet et oppsummeringsnotat for programsamlingene på bakgrunn av elektronisk evaluering i 2010 og Samlet sett gir programlederne tilbakemeldinger på at vårt tilbud er svært nyttig. Det er likevel her det gis de tydeligste kommentarene på at vi har forbedringspotensiale. Kommunene ønsker mer tid til dialog/diskusjoner, flere eksterne foredragsholdere og presentasjoner av relevante og aktuelle rapporter. Det framkommer også at det er ulike behov i forhold til puljevis framdrift og det er noe misnøye med for høy profilering av enkeltkommuner, det savnes mangfold. Det er også et dilemma at noen mener det er for lite av en type tematikk eller innhold og andre mener det er for mye. Evalueringene er tatt hensyn til og vi har fortløpende endret iht til dette eller tilført nye måter å tilrettelegge samlingene til behov. Vi har også sakset et sitat fra elektronisk evaluering etter programsamlingen i september 2011: Vi er veldig fornøyd med det aller meste og Husbanken gir tro på at boligsosialt arbeid gir et bedre samfunn. Den kan gi inspirasjon for oss alle! Programstøtte og kommunekontakt Husbankens programkontakter følger programkommunene gjennom systematisk og faglig programstøtte til kommunen. Programkontaktene deltar også på årlige og halvårige møter i kommunene for oppfølging av samarbeidsavtalen, sammen med programkoordinator/ledelse i Husbanken. Halvårsmøtene for 2011 er gjennomført i perioden september/oktober i samtlige kommuner. I møtene med samarbeidskommunene deltar programleder, programansvarlig og i enkeltkommuner også rådmann og/eller andre enhetsledere. Hovedinntrykket fra kommunemøtene viser at Husbanken med sin leveranse blir godt mottatt. Både rollen vår som kunnskapsleverandør og metoden vi har valgt, viser at vi er på rett vei. Kommunenes tilbakemeldinger er at tilbudet vårt svarer til behovet som kommunene har.

13 13 *Husbankens analyse av samarbeidet med satsingskommuner - elektronisk evaluering Om samarbeidet med Husbanken - har Husbanken kompetanse som er relevant for programarbeidet? Ja 12 Delvis 0 Nei 0 Kommentarer: - Samarbeid, tilførsel av nødvendig kompetanse rundt f.eks. økonomi og kjennskap til gode prosjekter rundt i kommunene gir Husbanken relevant kompetanse. Oppfølging av programledere er viktig for overføring av kompetanse. - Gjennom verktøy presentert på programledersamlinger, samt gjennomføring av informasjons og kompetanse- relaterte aktiviteter har Husbanken bidratt til å bedre programarbeidet i kommunen. - HB er selvsagt viktige samarbeidspartnere pga ekspertise på egne virkemidler, men profesjonaliteten og kvaliteten mht. kompetansehevingstiltakene (programsamlinger, konferanser osv) er også veldig bra å ha i ryggen for en programleder uten boligsosial kompetanse i utgangspunktet. Hvordan følger Husbanken opp sitt ansvar med programarbeidet? Svært bra 10 Bra 2 Mindre bra 0 Kommentarer: - Husbanker er absolutt en god støttespiller i arbeidet og er stadig på tilbudssiden i forhold til kommunens behov. - Raske svar og god kommunikasjon. Gode programsamlinger. - Programledersamlinger Rapporteringer Oppfølgning Veiledning Informasjon - Vært veldig bra å få faste kontaktpersoner til den enkelte kommune. - Vi er godt fornøyde med partnerskapet. Boligsosialt arbeid hadde aldri fått den plassen det nå har i politisk og administrativ kommuneledelse om vi ikke var blitt tatt opp i programmet! At det gis midler til programledelse (og kompetanseheving) er helt sentralt. - Husbanken følger opp samarbeidet med kommunen i stor grad.