Boligsosialt utviklingsprogram SLUTTRAPPORT. Sandefjord kommune

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram SLUTTRAPPORT Sandefjord kommune

2 2

3 Innhold... Innledning... 5 Sammendrag... 6 Bakgrunn for deltakelse i programmet... 7 Programorganisering... 7 Prosjektgjennomføring... 8 Organisering:... 8 Involverte samarbeidspartnere:... 8 Brukermedvirkning:... 9 Økonomi i programmet:... 9 Delprosjekter Midlertidig bolig i Sandefjord Bakgrunn: Resultat: Restanseprosjektet Bakgrunn: Resultat: HKH - Hurtig Kartlegging og Handling Bakgrunn: Resultat: Forslag til tiltak: Boligkartlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn: Resultat: Forslag til tiltak: Leie til eie Bakgrunn: Resultat: Forslag til tiltak: Leie til leie Bakgrunn: Resultat: Housing first Bakgrunn: Resultat: Rullering av kommunens boligsosiale handlingsplan Oppsummering

4 4

5 Innledning Sandefjord kommune var en av kommunene i sør som inngikk partnerskap med Husbanken i Det ble vedtatt å søke deltakelse i Formannskapet sak 10/268, BASIS boligsosialt utviklingsprogram med en varighet på 3 5 år, senere kalt Boligsosialt utviklingsprogram. Kommunen begrunnet søknaden om deltakelse med behov for arbeid med følgende utfordringer. Det kommunale boligtilbudet i Sandefjord kommune fremstår som fragmentert og lite helhetlig. Flere kommunale instanser og stiftelser er involvert. Dette arbeidet har medført at tilbudet til ulike grupper ikke er koordinerte. Tilbudet holder ikke en god nok kvalitet, og er ikke dimensjonert ut fra behovene. Satsingen på det boligsosiale område vil innebære økt fokus på dette problemområde for hele kommunen og de samarbeidspartnere kommunen har for å løse disse problemene. Programmet hadde som mål å etablere en faglig godt forankret modell for tilpassende boliger og tjenester for å sikre at enkelte ikke faller ut av boligmarkedet. Overordnede mål for Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunen 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene Kommunens målsetting: Utvikle tjenestetilbud og skaffe egnede boliger som er tilpasset innbyggernes behov gjennom tverrsektorielt samarbeid og samarbeid med andre forvaltningsnivå og institusjoner Varig bosetting av de vanskeligst stilte på boligmarkedet Minimering av behov for akutt botilbud Ungdom i risiko Sørge for at fleste mulig klarer å bli boende i egen bolig over tid minimere utkastelser Etter programslutt å ha en bolig- og tjenestemodell som ivaretar problematikken rundt bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet på en tilfredsstillende måte Sluttrapporten vil oppsummere hvilke tiltak som er gjort, og hvilke resultater dette har gitt. Aktiviteten i programmet vil også synliggjøres i den nye Boligsosiale Handlingsplan for perioden

6 Sammendrag Det boligsosiale utviklingsprogrammet har oppnådd gode resultater i delprosjektene for bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. I prosjektperioden har følgende prosjekter vært gjennomført: Midlertidig bolig et prosjekt som sikret samhandling mellom NAV og kommunen. Restanseprosjektet et prosjekt som minimaliserte husleierestanser og hindret utkastelser. HKH Hurtig Kartlegging og Handling i forhold til unge bostedsløse og ungdom i risiko. Bolig kartlegging en sammenstilling av boliger opp mot behovet. Leie til eie et prosjekt som fikk vanskeligstilte over fra leiemarkedet til egen eid bolig. Leie til leie et prosjekt som fikk vanskeligstilte som av økonomiske eller andre grunner ikke var aktuell for å kunne kjøpe egen bolig over fra kommunal leiebolig til det private leiemarkedet. Housing first implementering og tilpassing av denne metodikken til Sandefjord. Revidering av Sandefjord kommunes boligsosiale handlingsplan. Resultater Ca. 100 personer har til en hver tid frivillig trekkavtale av husleie fra NAV sentralt. Ved prosjektstart hadde ca. 100 restanse mer enn 2 måneds husleie, året etter var det redusert til ca. 35. Nye rutiner og opplæring har ført til at midlertidig bolig håndteres fra NAV. 13 hustander har gått fra leie til eie. 3 har kjøpt den kommunale boligen de leide og resterende på det private markedet. Det er ikke registrert mislighold. I alt 17 husstander har fått gjeldsrådgivning for å kunne beholde boligen. Prosjekt leie til leie, fra kommunal til privat leiemarked. 13 flyttet fra kommunal bolig til privat utleie. Som en konsekvens av kartleggingen knyttet til bostedsløs ungdom i Sandefjord, HKH, var et av forslagene kartleggingsboliger for ungdom. Det er nå startet et prosjekt for å prøve ut et botilbud til vanskeligstilte ungdommer. Det tildeles bolig med noe bemanning på kveld og natt. Parallelt skal ungdommene være i dagaktivitet via NAV eller andre. I tillegg er det arrangerte 2 fagdager med hovedfokus på samhandling på tvers av tjenestesteder for fagpersoner som arbeider med ungdom. Resultat av boligkartlegging i 2012 avdekket behov for blant annet småhus til personer som i utgangspunktet ikke faller innenfor døgnbemannet tilbud, men som ofte har rus- og/eller psykiatriproblematikk over lang tid. Det er anskaffet 3 nye boliger til dette formålet. Housing first har i dag 15 aktive deltakere. Utfordringen har vært å skaffe egnede bolig. Prosjektet videreføres i 2015 med annen finansiering. 6

7 Bakgrunn for deltakelse i programmet Programmets langsiktige mål var først og fremst å sikre at så mange som mulig av Sandefjords innbyggere er sikret nødvendig og tilpasset hjelp til å bo varig over tid. Programmet ønsket også å etablere en faglig godt forankret modell for tilpassende boliger og tjenester for å sikre at enkelte ikke faller ut av boligmarkedet. I tillegg var det et mål for prosjektet at kommunen skulle ha et differensiert boligtilbud ut fra den enkeltes behov. Programmet siktet på å etablere rutiner som sikrer den enkeltes rettsikkerhet når vedtak fattes. Kommunen ønsket å få et tettere samarbeid med namsmann, USBL og stiftelsene som forvalter kommunens boliger. Vi ønsket å etablere ordninger som fanget opp personer som står i fare for å bli kastet ut av egen bolig. Et overordnet mål var etter programslutt å ha bolig- og tjenestetilbud som håndterer problematikken rundt bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet på en tilfredsstillende måte. Visjon og mål for Boligsosial utviklingsprogram i Sandefjord 0 0 Ingen bostedsløse og ingen utkastelser i Sandefjord Mål: Økt kompetanse i boligsosialt arbeid. Tilstrekkelig antall egnede boliger for de som har et særlig boligbehov. Tilby tilpassede boligtjenester for de som trenger bistand til å bo varig over tid. Redusere antall bostedsløse ungdom. En sentral føring for programmet vil være å sikre: God oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte. Aktiv bruk av Husbankens og statlige virkemidler. Samordning og samarbeid om det boligsosial arbeidet på tvers av kommunens etater og mellom stat og kommune. Programorganisering Boligsosial utviklingsprogram i Sandefjord var organisert med en styringsgruppe. Leder for seksjon botiltak og aktivitet Roger Tverå har vært programleder og sekretær for styringsgruppen. I programmet var Sissel Bekkelund engasjert som programkoordinator som skal bistå programleder med å drifte programmet. Styringsgruppen har den siste tiden bestått av: Helse- og sosialsjef Lise Tanum Aulie NAV-leder Hanne Krogh Lyng Sundbø Seksjonsleder for helse- og oppvekst Tine Luberth Seksjonsleder for bygg og eiendom Øyvind Antonsen I tillegg har Anita Pettersen deltatt fra Husbanken. Styringsgruppens oppgaver: 7

8 Følge opp om boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord holder seg til forutsetningene som er gitt i tilskuddsbrevet fra Husbanken. Godkjenne og følge opp mål og fremdrift i hovedprogrammet. Ivareta samordning i prosjektene ut fra et helhetsperspektiv. Initiere og godkjenne mandater i de enkelte delprosjekter. Prosjektgjennomføring Organisering: Hvert prosjekt har hatt en prosjektgruppe og en prosjektleder. Prosjektleder har rapportert direkte til styringsgruppen, referansegrupper og ressurspersoner er knyttet til prosjektene etter behov. Programmet har hatt følgende prosjekter: Samhandlingsprosjekt kommunen og NAV midlertidig bolig Minimalisere husleierestanse og hindre utkastelse HKH - Hurtigkartlegging og Handling Boligkartlegging i Sandefjord kommune Leie til eie Leie til leie Housing First Revidering av boligsosial Handlingsplan Involverte samarbeidspartnere: Tabellen under gir en oversikt over hvilke faginnstanser og aktører som har deltatt og på hvilken måte har de vært involvert. Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Formell deltakelse Aktiv deltakelse Boligforvaltning X X Ansvarlig Husbankens virkemidler X Blir informert Psykiatritjeneste X X X Rustjeneste X X X Barneverntjeneste X X X Helsetjeneste X X X Sosialtjeneste/NAV X X X Utekontakt e.l. X X X Ingen deltakelse 8

9 Forts. Andre Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Oppfølgingstjenesten X X Helseforetak rus X X Helseforetak psykiatri X X Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag/Stiftelser X X Private utleiere X X Andre; X X X X X Ingen deltakelse Brukermedvirkning: Det har vært en stor grad av brukermedvirkning på individnivå i forhold til veiledning og oppfølging i prosjektene Leie til eie, Leie til leie, Housing first, Restanseprosjektet og HKH. Imidlertid har det boligsosiale utviklingsprogrammet på systemnivå ikke funnet bruker- eller interesseorganisasjoner lokalt som kunne vært involvert verken i prosjektgrupper, referansegrupper eller programmets styringsgruppe. Økonomi i programmet: Tilsagn om kompetansetilskudd Utbetalt beløp Kommunal egenfinansiering Totalt forbruk per dato Ikke avsluttet Rest tilsagn kr for perioden

10 Delprosjekter Midlertidig bolig i Sandefjord Prosjekt i samarbeid med NAV for å sikre gode samhandlingsrutiner knyttet til tildeling av midlertidig bolig. Bakgrunn: Bakgrunn for prosjektet var overføring av ansvaret for midlertidig bolig fra Sandefjord kommune til NAV Sandefjord. Kommunen ønsket å ha fokus og utvikle tjenestetilbudet og skaffe egnende boliger som er tilpasset innbyggernes behov gjennom tverrsektoriell samarbeid med andre forvaltningsnivåer og institusjoner. Dette betyr blant annet at man ønsket å minimere behov for midlertidig botilbud. Målet for prosjektet var å komme frem til gode rutiner på NAV Sandefjord, og gode samhandlingsrutiner mellom Sandefjord Kommune og NAV Sandefjord. Resultat: Prosjektets sluttrapport viser at det er utarbeidet samhandlingsrutiner mellom NAV Sandefjord og Sandefjord kommune, og det er inngått avtaler med oppholdssteder som dekker flere behov. Rutiner og opplæring er gjennomført og iverksatt på NAV Sandefjord i de to avdelingene som betjener henvendelser om midlertidig bolig, brukersentret og avdeling for økonomi sosialhjelp. Det er utarbeidet maler for vedtak, og implementert i drift. Restanseprosjektet Minimalisere husleierestanse og hindre utkastelser Bakgrunn: Sandefjord kommune har hatt et stort antall personer med husleierestanse med fare for utkastelse, og tap på garanti. Ønsket var å komme i posisjon fra brannslukking til forebyggende tiltak. Det ble sett på muligheten for å utarbeide en frivillig trekkavtale direkte fra NAV sentralt for personer som mottar statelige korttids og langtidsytelser. Avtalen tar utgangspunkt i vilkårene i Folketrygdsloven siste ledd. Den inkluderer alle former for statelige ytelser uføretrygd. AAP, overgangsstønad og sykepenger, og gjelder kommunale boliger, stiftelser, og privateide boliger. Målet med prosjektet var å implementere avtalen i ordinær drift, utvikle rutiner og verktøy og sikre samarbeidsrutiner med samarbeidspartnere, NAV, Namsmannen, USBL og avgiftskontoret i kommunen. Resultat: Ved prosjektstart var det ca. 100 som hadde restanse mer enn 2 måneder, etter 1 år ca. 35. I løpet av et år hadde ca. 90 stk. inngått avtalen. Det er innarbeidet en god rutine med NAV sentralt. Det er utarbeidet felles maler elektronisk som benyttes både overfor klienter på NAV kontoret og boligkontoret. Dette sikrer også 10

11 innhenting av informasjon for rapportering og statistikker fremover. Alle med statlige offentlige ytelser mottar tilbudet ved tildeling av bolig. Det er ikke sluttført hvordan man kan hente ut rapporter fra spesielt Namsmann når det gjelder utkastelse, men tilbakemelding fra Namsmann, SBBL og avgiftskontoret, viser at utkastelse er blitt færre siden avtalen kom i gang. Denne ordningen er omtalt som en suksessfaktor i NOU 2011:15 Rom for alle side 115 for å få til en god ordning for stønadsmottakere som har problemer med egen økonomiforvaltning. Det poengteres der også at det kan være vanskelig å få den avtalen iverksatt for personer som mottar kortidsytelser. Vår erfaring er at NAV godkjenner alle typer kortidsytelser. Det er til enhver tid ca. 100 personer som har inngått avtalen, evaluert for perioden HKH - Hurtig Kartlegging og Handling Kartlegging av unge bostedsløse og ungdom i risiko i Sandefjord Bakgrunn: Et av målene for Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune er at vi skal fokusere på bosetting av vanskeligstilte ungdom. Dette problemområde er stort, og fremstår ganske uoversiktlig. Mange aktører jobber inn mot denne gruppen, men framstår som ukoordinert og lite helhetlig. Det vil derfor være viktig å kartlegge kommunenes og andres tilbud og problematikk. HKH metodikkens styrke er muligheten for hurtig belysning av et eller flere problemområder samt konkrete forslag til håndtering av disse. Resultat: I kartleggingen er det avdekket kjennetegn ved målgruppen, nåværende tilbud rettet mot målgruppen og hvordan samarbeidet er mellom de ulike instansene. Det er avdekket noen mangler. Handlingsplanen skal gjenspeile det HKH teamet mener bør etableres for å gi et fullverdig tilbud til vanskeligstilte ungdom som skal etableres på boligmarkedet. Forslag til tiltak: Etablere et forpliktende samarbeid mellom Sandefjord kommune (Seksjon botiltak og aktivitet), NAV og private utleiere for å fremskaffe leiligheter og bosette vanskeligstilte ungdom i egen leilighet. Videreutvikle Housing First prosjektet for ungdom som ble startet i kartleggingsperioden. Etablere et prosjekt med bemannet tilbud med mål om kartlegging og avklaring av målgruppen videre behov når det gjelder oppfølging, behandling, bolig. Det anslås behov for 5 leiligheter/hybel der 3-4 kan være et botilbud over noe tid, mens 1-2 kan være akutt botilbud. Arrangere fagdager med tema samarbeid rundt ungdom og bolig. Utarbeide felles nettside for samarbeidende innstanser som jobber med ungdom i Sandefjord. I samarbeid med Sandefjord videregående skole og oppfølgingstjenesten holde oversikt over antall unge som kontakter dem og er uten bosted eller står i fare for å bli uten bosted. 11

12 Boligkartlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn: Målet var å kartlegge eksisterende boligmasse for å synliggjøre hva har vi, og hva trenger vi å endre for å utvikle en helhetlig boligutvikling i tråd med erfaringer og fremtidig utfordringer. Dette forutsetter bedre samarbeid mellom aktørene. Det forutsetter også optimal utnytelse og utvikling av Husbankens økonomiske virkemidler. Videre samhandlingen mellom etater og aktører på tvers av forvaltningsnivåene, og synliggjøre behov for tomter inn i kommunale planer. Fremtidig botilbud/form og tjenester bør også vurderes i forhold til eksisterende organisering og strukturendringer. En ressursgruppe på 6 personer som representerer boligtildelingsgruppene i helse- og sosialetaten fikk et mandat å kartlegge behovet for boliger for gruppen vanskeligstilte i Sandefjord, og sammenholde dette med kommunens boligmasse. I dette ligger det også å gjøre en vurdering av, standard (renovering/utskiftning) og plassering av disse boligene. Resultat: Kartleggingen har gitt en oversikt over eksisterende boligmasse og behovet for endringer for å møte problematikken for de vanskeligstilte på boligmarkedet i vår kommune. For å oppnå en mer helhetlig boligtildeling, er det viktig å få mer oversikt og kontroll over hvem som bosettes hvor. Skal vi oppnå dette bør vi kunne tilby boliger som også tilfredsstiller behovet til personer som ikke kan tilpasse seg boligportefølje kommunen rår over i dag. Det er byget 3 nye boliger til de vanskeligst stilte. Denne kartleggingen gjennomføres nå årlig. Forslag til tiltak: Skaffe robustboliger. Minimum 3 tilrettelagte boliger for familier m/funksjonshemming. Boliger tilrettelagt for ungdom. Leie til eie Bakgrunn: For å kunne skape en mer fleksibel boligforvaltning i Sandefjord kommune ble prosjektet fra leie til eie startet som et av de boligsosiale tiltakene i programmet. Ved bruk av Husbankens virkemidler vil kommunen gjennom dette tiltaket kommunen treffe personer som ikke ellers vil klare å skaffe bolig gjennom ordinære de finansieringsordningene. I et langsiktig perspektiv vil det være en fordel å eie egen bolig fremfor å leie, mens det for andre i perioder er mest aktuelt å leie. Dette gjelder særlig hvis det er usikkert knyttet til femtidig jobb, inntekt, bosted og generell livssituasjon. Med en mer fleksibel bruk av Husbankens økonomiske virkemidler, en utvidelse av hva som legges i begrepet fast inntekt, og en økt bistand fra veiledere i prosessen frem til egen bolig ville flere i denne målgruppen kunne gå fra leie til eie. Et annet tiltak som ville være med på å sikre at personer kan bo trygt i egen bolig er de som står i fare for å miste bolig på grunn av tyngende økonomisk situasjon. Tjenesten økonomisk råd og 12

13 veiledning som beskrevet i Lov om sosiale tjenester i arbeid og velferdsforvaltning 17 er lagt til NAV Sandefjord. Med økt innsats på økonomisk råd og veiledning og gjeldsrådgivning overfor denne gruppen vil det kunne føre til at færre taper bolig. Målet var å vurdere eierpotensialet til kommunale leietakere for å bidra til at flere skal ha mulighet til å eie egen bolig. Med økt innsats innenfor økonomisk bistand/gjeldsrådgivning ønsket man å sikre at flere får beholde sin nåværende eide bolig og/eller kommunalt/privat leide bolig. Et av effektmålene var også å oppnå en større sirkulasjon av den kommunale boligmassen. Resultat: I prosjektperioden ble 13 husstander huseiere, hvorav 3 av disse var kommunale boliger de leide, og 17 har fått gjeldsrådgivning for å kunne beholde den boligen de eide eller leide. Resultat og funn i prosjektet viser at det er en stor andel som trenger økonomisk bistand, gjeldsrådgivning og i noen tilfelle gjeldsordning før de kan komme i posisjon til å kjøpe egen bolig. Det anbefales å styrke samhandlingen mellom aktørene i tjenesteapparatet og se på rutiner for tildeling og oppfølging av leietakeren, og styrke en mer fleksibel bruk av virkemidlene. Effekten av prosjektets arbeid viser at med bruk av boligplan, økonomisk råd og veiledning, kunnskap om virkemidlene, og samhandling mellom tjenestene kan flere gå fra å leie til å eie egen bolig. Det bør utarbeides en implementeringsplan med utgangspunkt i de foreslåtte tiltakene hvor målet er å bedre kvaliteten og effektiviteten av tjenestetilbudet. Forslag til tiltak: Endre praksis for tildeling og oppfølging i kommunale boliger vi har tildelingsrett til for å hindre at leietakere blir boende i kommunale boliger over tid. Etablere gode samarbeidsrutiner og et forpliktende samarbeid på tvers av tjenestesteder. Fleksibel bruk av økonomiske virkemidler for å gi flere med et lavt inntektsgrunnlag mulighet til å gå fra leie til eie. Videreutvikle metoden boligplan og økonomisk bistand i samarbeid med NAV. Dette tiltaket videreføres i et nytt prosjekt i Leie til leie Bakgrunn: Målet med prosjektet var å veilede og bistå vanskeligstilte i kommunale boliger og bostedsløse ut på det private leiemarkedet. Ønsket var å hindre merkostnader ved bruk av midlertidig bolig, og frigjøre kommunale boliger til de som trenger det mest. Det ble kartlagt aktuelle kandidater, og gitt en målrettet oppfølging av den enkelte. Det ble opparbeidet et godt samarbeid med de store aktører på det private leiemarkedet i Sandefjord. 13

14 Resultat: De økonomiske betingelsene og virkemidlene er viktige faktorer i flytteprosessen. Depositum har i noen tilfeller erstattet kommunal garanti. Samarbeid med NAV i forhold til bostøtte, trekkavtaler og flytteutgifter o.a. har også vært avgjørende for en vellykket flytteprosess. Prosjektet har erfart at det kan være lettere for personer å komme inn på det private markedet når en offentlig ansatt er med personen i prosessen. Det gjelder spesielt flyktninger, personer rus-/psykiatriproblematikk, og familier med funksjonshemmede medlemmer. Resultatet etter 6 mnd: Flyttet fra kommunal bolig til privat utleie 13 stk. Flyttet fra kommunal bolig til en mer egnet kommunal bolig 6 stk. Flyttet fra kommunal bolig til ungboleilighet 1 stk. Flyttet ut av kommunen 1 stk. Housing first Bakgrunn: Modellen Housing first bygger på grunnprinsippet om at bolig ikke skal være noe en oppnår etter en lengre prosess, men noe den vanskeligstilte tilbys raskest mulig. Deltakere skal tilbys varig bolig, og kunne påvirke hvor man selv ønsker å bo. Man forutsetter stor grad av brukermedvirkning både i forkant av bosettingen, etableringsfasen og hjelp og støtte i boligen til den enkelte når de er bosatt. Oppfølgingen er i hovedsak ambulant og tilpasses den enkelte. Housing first modellen forutsetter maksimum 20 prosent brukere med denne problematikken i et boligmiljø. Målgruppen er personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (jf. Nasjonal retningslinjer for ROP lidelser). Deltakerne følges tett, gjerne fra flere instanser. Det betyr at representanter fra alle kommunale faggrupper og representanter fra spesialisthelsetjenesten arbeider ut fra felles metode, hvor det forutsetter at de involverte aktørene setter av tid til felles mål og evaluerings arbeid. Resultat: Det er i dag 15 deltakere i prosjektet, målet er 20 deltakere til enhver tid. To deltakere har avsluttet deltakelse i prosjektet. En har flyttet ut av kommunen, og en annen valgte å trekke seg ut. Det å skaffe boliger som oppfyller Housing first prinsippene er utfordrende, og det har resultert i at noen av deltakerne har vært uten fast bosted i perioder, eller de har blitt boende i leiligheter som ikke svarer til kriteriene. Prosjektet ønsker å utvide deltakelsen til 20 deltakere, under forutsetting at kommunale boliger også kan vurderes. Deltakere i prosjektet blir prioritert i tildelingsutvalget for kommunale boliger. Rullering av kommunens boligsosiale handlingsplan Sandefjord kommune har hatt en virksom boligsosial handlingsplan for perioden Programmets siste prosjekt var å rullere denne. Den reviderte boligsosiale handlingsplan ble vedtatt i bystyret mai

15 Tiltakene som er beskrevet i planen er: Tilstrekkelig antall egnede boliger for vanskeligstilte og nødvendig sirkulasjon i boligmassen: Kjøpe flere boliger til vanskeligstilte ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Videreutvikle samarbeid med private utleiere. Kjøpe og regulere arealer til kommunale boliger. Vurdere om kommunen skal formulere en kommuneplanbestemmelse om å ha forkjøpsrett til et visst antall boliger ved privat regulering av nye boligområder. Forhandle frem opsjoner på kjøp av boliger i private boligprosjekt. Forebygge og bekjempe bostedsløshet: Prøve ut modeller for boligtiltak for ungdom i risiko for å unngå midlertidige boalternativer. Bygge småhus til personer med rus- og/eller psykiske lidelse. Forvaltning av boliger som disponeres i kommunen: Overta forretningsførselen av stiftelsesboliger. Omorganisere kommunens boligadministrasjon i forbindelse med kommunesammenslåingen. 15

16 Oppsummering De overordnende mål for Husbankens boligsosiale utviklingsprogram 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunen 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunen Aktiviteten i de ulike prosjektene og innsatsen i Boligsosialt utviklingsprogram har gitt oss erfaring og en økt bevissthet i forhold til de overordnede målsettingene. Resultatene i de forskjellige prosjektene i programmet har alle sammen bygget opp under de overordnede målene og føringene gitt av Husbanken ved partnerskapsinngåelsen. Målet var å oppnå en bedre samordning og samarbeid om det boligsosiale arbeidet på tvers av kommunens etater og mellom stat og kommune. Kunnskapen vi har tilegnet oss ved å ha fokus på boligsosialt arbeid sammen med samarbeidspartnere i andre etater og tjenesteder har gitt kommunen økt kompetanse. Kurs, konferanser, ekskursjoner og nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt har økt kunnskapen på flere områder innenfor boligsosial utvikling. 16

17 17