FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE

Transkript

1 Stavanger kommune Rapport April 2014 FORANALYSE BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE

2 BOLIGSOSIALT ARBEID STAVANGER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 Stavanger kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Tilgang på boliger Tildeling av kommunale boliger Sirkulasjon i kommunale boliger Sirkulasjon i midlertidige boliger Kompetanse, roller og kunnskapsdeling i det boligsosiale arbeidet 3 2. Innledning Kort om metode og datakilder Kort om organisering av boligsosialt arbeid i Stavanger kommune Leserveiledning 5 3. Tilgang på boliger i Stavanger kommune Kommunale boliger Privat utleiemarked Privateide boliger Naboklager 8 4. Sirkulasjon i kommunale boliger Rutiner for tildeling av kommunale boliger Rutiner for sirkulasjon i kommunale boliger Fornyelse av leiekontrakt Rutiner for ut- og innflytting av kommunale boliger Sirkulasjon i midlertidige boliger Bruk av boligsosiale virkemidler Kompetanse, roller og kunnskapsdeling Samarbeid og kompetansedeling rundt boligsosiale arbeidsoppgaver Oppfølging eller «brannslukking»? Mangel på dedikerte oppfølgingsressurser Alle samtidig? Muligheter for styrking av det boligsosiale arbeidet Hvordan kan Stavanger kommune bedre utnytte sin boligmasse? Hvordan arbeider kommunen for å sikre at personer og familier i midlertidige boliger raskest mulig kommer over i varig bolig? Hvordan kan Stavanger kommune oppnå økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen? 23

4 Stavanger kommune 1 av 24

5 Stavanger kommune 2 av SAMMENDRAG I dette kapittelet oppsummeres sentrale funn i foranalysen av boligsosialt arbeid, som Rambøll gjennomførte for Stavanger kommune i perioden januar-april Tilgang på boliger Stavanger kommune har mange kommunale boliger, og ligger litt over nasjonalt gjennomsnitt for andel kommunale boliger. Videre er den kommunale boligmassen differensiert, både når det kommer til størrelse og beliggenhet, og er generelt preget av god spredning i ordinære bomiljøer. Det er svært dyrt å bo i Stavanger kommune, sammenlignet med andre byer. Det har betydning for tilgang på både private utleieboliger og boliger for salg, og gjør barrieren for vanskeligstilte på boligmarkedet større. 1.2 Tildeling av kommunale boliger Tildeling av kommunale boliger gjøres i dag gjennom boligforum. Forumet består av ansatte fra levekårs-avdelingen, Stavanger Eiendom, de fire Helse og sosial-kontorene og rehabiliteringsseksjonen. Det at boligforum er satt sammen av ulike tjenester og aktører gjør at man bringer inn ulike perspektiver i diskusjonene. I tillegg til å tildele bolig til de som har størst behov, ivaretar også boligforumet en praksis i at det skal være rett bolig til rett søker. 1.3 Sirkulasjon i kommunale boliger Stavanger kommune har særlig to rutiner som er viktige for å ivareta sirkulasjon i kommunale boliger. Den første er fornyelse av leiekontrakter, den andre er rutiner ved ut- og innflytting av de kommunale boligene. Med disse rutinene viser Stavanger kommune at de gjør et godt arbeid innenfor det boligsosiale feltet allerede, som bidrar til å øke sirkulasjonen i de kommunale boligene, heller enn å dempe den. Videre er det enkelte momenter som bidrar til å dempe innsatsen på sirkulasjon i kommunale boliger. Den ene er at mye innsats og energi går med på å få søkere inn i kommunale boliger via boligforum, og at denne innsatsen fremstår som mye større enn den som går til å følge opp beboere som allerede bor i de kommunale boligene. Det er med andre ord ikke nok innsats inn mot motivasjon og informasjon til de som bor i kommunale boliger, som potensielt kan kjøpe eller leie på det private markedet. Et annet moment som demper innsatsen på å få folk ut av de kommunale boligene og inn i en egen privat bolig er villigheten til å hjelpe folk inn i private leide boliger. Det er en generell holdning i kommunen at det nærmest kun er én mulighet ut av en kommunal bolig, og det er ved kjøp av en egen privat bolig. Enkelte informanter uttrykker også en holdning om at det er bedre for beboere å leie bolig av kommunen, enn å leie på det private markedet. Dette begrunnes med økt risiko for dårlige leieforhold eller kontrakter. Videre gjenspeiles dette i kommunens boligsosiale handlingsplan hvor kjøp av bolig, fremfor et privat leieforhold, er målsettingene for den boligsosiale innsatsen. Stavanger eiendom har gode rutiner for å sikre at tidsrommet mellom ut- og innflytting i kommunale boliger blir så kort som mulig. Likevel er det en oppfatning i andre tjenester, utenfor Stavanger eiendom, at det tar for lang tid å klargjøre boligene slik at neste søker kan flytte inn. I enkelte tilfeller kan det være lang ventetid i forbindelse med ut- og innflytting. Stavanger eiendom opplever noen ganger eksempler på beboere som nekter å flytte selv om kontrakten er gått ut. Det kan da ende i klagesak og utflyttingstiden tar lengre tid. For øvrig er det gode rutiner for å sikre at oppussings- og vedlikeholdsprosessen rundt ut- og innflytting skjer så raskt som mulig.

6 Stavanger kommune 3 av Sirkulasjon i midlertidige boliger Det er noen særlige målgrupper som fremheves å bo i midlertidige botilbud i kommunen. Den største gruppen er personer med rus- og psykiatriproblematikk, ofte med en lang og trøblete bolighistorikk. Den andre, mindre gruppen er barnefamilier som får akutte behov og derav blir plassert i en midlertidig bolig fordi det ikke har vært noen kommunale boliger ledige på det gitte tidspunktet. I tillegg er det andre innbyggere som har behov for en bolig på kort varsel, det kan for eksempel gjelde unge. Unge med behov for bolig og oppfølging blir likevel i stor grad sendt videre til tilbud som L47 og K46 (No1 hvis de er over 25 år). Beboere i midlertidige boliger blir i flere tilfeller boende i tilbudene lengre enn det som kommunen ønsker, og man ser et behov for å øke sirkulasjonen i disse botilbudene. En gruppe som er særlig problematisk er beboere med tung rus og/eller psykiatriproblematikk som kommunen erfarer flytter inn og ut av midlertidige botilbud. De kommunale tjenestene opplever å måtte bruke mye tid på å forsøke å finne gode botilbud til denne målgruppen. Videre står de fleste av personene i midlertidig bolig på søkeliste til kommunal bolig. Disse står i samme køen som andre søkere av kommunal bolig, men blir ikke alltid vurdert å være i en like akutt situasjon fordi de har «tak over hodet» og derav ikke prioritert. Det er særlig beboere som bor på Lagård, kommunens faste midlertidige botilbud, som oppleves ikke å bli prioritert. De som bor i private, midlertidige botilbud, blir derimot prioritert. I disse sakene hender det at kostnadene ved bruk av eksterne midlertidige botilbud vektlegges i størst grad, fremfor søkernes faktiske behov. 1.5 Kompetanse, roller og kunnskapsdeling i det boligsosiale arbeidet Ansatte i Stavanger kommune innen det boligsosiale feltet har generelt lang fartstid og derav en god base med erfaringsbasert kunnskap om hvordan å drive boligsosiale arbeidsprosesser. På overordnet nivå fremkommer det å være gode rutiner og samarbeid mellom det som fremstår som kjernen innenfor det boligsosiale arbeidet i kommunen, mellom Levekår, Helse og sosial og Stavanger eiendom. Noe av grunnen til dette er deres rolle i boligforum og deres muligheter til å fordele og prioritere søkere i kommunale boliger. Mye energi i kommunens boligsosiale arbeid går som nevnt mot boligforum og tildelingsprosessen som pågår her, det er også flere som opplever prosessen som lite transparent. En sentral konklusjon for foranalysen er at kommunen har behov for mer dedikerte oppfølgingsressurser for å kunne øke sirkulasjonen i kommunale boliger. Det kreves mer innsats på å forberede og motivere beboer i sin boperiode i kommunal bolig fra innflytting til utflytting og det krever en mer dedikert innsats til å gå inn å informere og rådgi om kjøpsprosessen før kontrakten går ut. I tillegg må det settes av ressurser til å kartlegge potensialet blant beboerne i de kommunale boligene, utover fornyelse av kontrakter hvert tredje år slik kommunen gjør i dag. Se for øvrig kapittel 6 for de råd Rambøll kommer med til Stavanger kommune, basert på foranalysen.

7 Stavanger kommune 4 av INNLEDNING I perioden januar-april 2014 har Rambøll Management Consulting (Rambøll) gjennomført Foranalyse av boligsosialt arbeid. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Stavanger kommune. Foranalysen er en del av Stavanger kommunes deltakelse som programkommune i boligsosialt velferdsprogram i regi av Husbanken. Kommunens satsingsområder i programmet er: fremskaffelse av bolig, oppfølging i bolig og å beholde bolig. I utlysningen for foranalysen ba Stavanger kommune om en analyse av arbeidsprosesser knyttet til to etapper i kommunens boligsosiale arbeid: fra midlertidig bolig til kommunal bolig; og fra kommunal bolig til privat eid eller leid bolig. Ut fra disse analysene ønsket kommunen å besvare følgende tre problemstillinger: 1. Hvordan kan Stavanger kommune bedre utnytte sin boligmasse? 2. Hvordan arbeider kommunen for å sikre at personer og familier i midlertidige boliger raskest mulig kommer over i varig bolig? 3. Hvordan kan Stavanger kommune oppnå økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen? I tillegg ønsket kommunen en vurdering av kompetanse, roller og arbeidsprosesser, samt bruk av boligsosiale virkemidler. 2.1 Kort om metode og datakilder Foranalysen er basert på i hovedsak tre datakilder: Kvalitative intervjuer Det ble i januar-februar gjennomført kvalitative intervjuer med 30 ansatte i Stavanger kommune, fortrinnsvis innen tildeling, oppfølging og eiendomsforvaltning. Intervjuene ble gjennomført per telefon og ble basert på en semistrukturert intervjuguide. Dokumentgjennomgang Dokumentgjennomgang av kommunale planer og dokumenter ligger også til grunn for foranalysen. Dokumentgjennomgangen har betydning for analyser av hvilke planer kommunen har for det boligsosiale arbeidet, samt for tall og statistikk som danner viktig bakgrunnsdata for foranalysen. Analyseworkshop I mars gjennomførte vi en egen analyseworkshop med 20 ansatte i Stavanger kommune hvor vi kartla prosessene fra tildeling av kommunal bolig til flytting over i egen privat eid/ leid bolig. Det var de ansatte selv, i fellesskap, som definerte hvilke deler av arbeidsprosessene hvor det var mest forbedringspotensialet innenfor hvordan kommunen jobber i dag.

8 Stavanger kommune 5 av Kort om organisering av boligsosialt arbeid i Stavanger kommune Det er flere tjenester (og kommunaldirektører) som har ansvar innenfor Stavanger kommunes boligsosiale arbeid. I følgende tabell oppsummeres de avdelinger som er tilknyttet til tildeling av bolig og/ eller oppfølging i bolig. Tabell 2-1 Boligsosiale tjenester i Stavanger kommune Tjeneste Oppvekst- og levekårservice NAV (4 kontor) Helse og sosial (4 kontor) Flyktningetjenesten Hjemmebaserte tjenester - miljøterapeutisk enhet Rehabiliteringsseksjonen Stavanger eiendom Sentrale boligsosiale oppgaver Økonomiske virkemidler (startlån, bostøtte, boligtilskudd) Midlertidige boliger Økonomisk stønad Jobb og aktivitet Behandle søknader til bolig og tjeneste Tildeling av bolig og tjenester Oppfølgingstjenester Koordinatorrolle Vurdere leietakeres muligheter for kjøp hvert 3. år Introduksjonstilbud nyankomne flyktninger Flyktningeboliger Oppfølgingstjenester Oppfølgingstjenester Boliger Fremskaffelse (i tråd med bestilling fra kommunen), forvaltning og vedlikehold av kommunale boliger Koordinere ut- og innflytting i kommunale boliger Organiseringen krever samarbeid på tvers av tjenestene. Det går mye kommunikasjon mellom levekår, helse og sosial og Stavanger eiendom angående tildeling av boliger og oppfølginger av leiekontrakter. Innenfor oppdragets hovedtematikk, sirkulasjon i kommunale boliger, er alle tjenestene sentrale, for å forberede leietakere til å på sikt kunne eie eller leie en privat bolig samt for å gjøre faktiske vurderinger på hvem som kan flytte ut av den kommunale boligen. 2.3 Leserveiledning I de følgende kapitlene vil vi presentere foranalysen av boligsosialt arbeid i Stavanger kommune. Rapporten er delt opp i to deler. Første del (kapittel 3, 4 og 5) er basert på datakilder og empiri fra foranalysen i Stavanger kommune. Funn og analyser som presenteres i rapportens første del skal i teorien kunne ettergås og repeteres av andre miljøer. Kapittel 3 viser kort til den konteksten som Stavanger kommune utøver sitt boligsosiale arbeid innenfor. I kapittel 4 omhandler vi funn fra sirkulasjon i kommunale boliger. Deretter, i kapittel 5, vektlegges temaer som kompetanse, roller og kunnskapsdeling. I andre del av rapporten presenteres Rambøll sine vurderinger på muligheter for å styrke det boligsosiale arbeidet i kommunen, i kapittel 6. Disse vurderingene og rådene baseres på de funn og analyser som er gjort i foranalysen, presentert i kapittel 3, 4 og 5, samt på den kjennskapen og erfaringen Rambøll har fra det boligsosiale og kommunale feltet i dette og tidligere oppdrag.

9 Stavanger kommune 6 av TILGANG PÅ BOLIGER I STAVANGER KOMMUNE I dette kapittelet vil vi kort tegne opp den konteksten Stavanger kommune opererer ut i fra i dag i henhold til tilgang på boliger (kommunale, private, eide og leide). Denne konteksten er med på å styre den boligsosiale innsatsen og mulighetene for fremskaffelse av boliger. Nasjonale tall fra SSB viser at gjennomsnittlig månedlig leie er høyest i Stavanger kommune, sammenlignet med andre byer i Norge. Gjennomsnittlig månedlig leie var i 2012 på ,-, og var noen hundrelapper dyrere enn for Oslo og Bærum som i gjennomsnitt har 9.470,- i månedlig gjennomsnittsleie 1. Den samme statistikken viser også at gjennomsnittlig leie per kvm er lavere i Stavanger enn Oslo og Bærum, Trondheim og Bergen, noe som viser at utleieboligene i Stavanger i snitt er større enn i de andre byene. Større utleieenheter bidrar til å presse opp prisen, men er ikke alene en forklaringsfaktor for prisnivået i Stavanger kommune. Også når det gjelder salg av boliger har kommunen toppet prisstatistikken de siste årene. Det er viktig å ha oversikt over lokalt eie- og leiemarked i det boligsosiale arbeidet. I tillegg har Stavanger kommune tilgang på kommunale boliger som kan benyttes for personer som ikke evner å finne seg en leid- eller eid bolig. I det følgende oppsummeres kort tilgangen på kommunale og private utleieboliger i Stavanger kommune. 3.1 Kommunale boliger I Stavanger kommune har andelen kommunale boliger sunket de siste årene. Likevel ligger Stavanger fremdeles over landsgjennomsnittet, med 21 boliger per 1000 innbygger i Følgende graf oppsummerer tilgangen på kommunale boliger i Stavanger kommune fra Figur 3-1 Tilgang på kommunale boliger (per 1000 innbygger) Kilde: SSB 1 publisert 18. april 2013

10 Stavanger kommune 7 av 24 Nedgangen i andelen kommunale boliger kommer både av befolkningsvekst, at byggingen av nye kommunale boliger ikke har fulgt samme tempoet, og at kommunen har solgt unna noen boliger, uten å kjøpe nye. Den 1. januar 2013 hadde Stavanger kommune 2536 kommunale boliger. 27 av disse boligene var innleiede. 712 boliger var omsorgsboliger/bofellesskap. I tillegg hadde kommunen tildelingsrett til 180 private omsorgsboliger. De øvrige boligene benyttes til ulike grupper vanskeligstilte. 2 Den kommunale boligmassen er differensiert, både når det kommer til størrelse og beliggenhet, og er generelt preget av god spredning i ordinære bomiljøer. Dette er regnet som positivt for å kunne sørge ulike målgrupper og behov. Det er også positivt med tanke på å unngå stigmatisering av de som bor i kommunale boliger, og fremme integrering. De ansatte i kommunen viser også til at boligmassen er i god forfatning, noe som bidrar til å unngå stigmatiseringen. «Tilbudet vi tilbyr er stort sett bra. De får boliger som er fint oppusset og renoverte, med mange positive muligheter.» «Selv om vi mangler kommunale boliger, så har vi mange forskjellige kommunale boliger. Ikke bare den ene typen, men et bredt spekter av boliger for mange vanskeligstilte grupper.» «Vi har særlig lykkes med å finne boligløsninger til personer med rusproblemer. Selv om det er mye som ikke er bra, har vi også mange boliger for rusmisbrukere.» 3.2 Privat utleiemarked Som nevnt er det dyrt å leie bolig i Stavanger kommune. I tillegg til at inngangsbilletten er en høy månedsleie, må vanskeligstilte på boligmarkedet i Stavanger kommune også konkurrere med studenter, arbeidspendlere og arbeidsinnvandrere. I Stavanger kommune er det ca studenter, og flere av dem har behov for utleiebolig. Likevel har kommunen lav dekningsgrad på studentboliger, med 12,5 prosent dekningsgrad 3. Dette er under landssnittet på 13,8 prosent, og godt under nasjonale målsettinger på 20 prosent dekningsgrad. 4 Videre har kommunen flere arbeidsinnpendlere. Innpendling fra Oslo, Bergen og Trondheim til Stavanger kommune er på over Videre har kommunen merket en økning i arbeidsinnvandrere, særlig fra Øst-Europa, som også toner seg som særlige konkurrenter av private utleieenheter i det lavere sjiktet (pris og standard) i markedet. 3.3 Privateide boliger Stavanger har landets høyeste priser på enebolig etter Oslo og Bærum. 6 Det samme gjelder for leiligheter som selges. På enkelte tidspunkt i 2013 har Stavanger til og med vært dyrere enn Oslo og Bærum. I tillegg til krav om egenkapital blir barrieren for å komme inn på eiemarkedet større. 2 Kommunens egen statistikk 3 Utbyggingsplan En god by og bo i vedtatt Studentboligundersøkelsen 2012, Norsk studentorganisasjon. kilde: Studentboligundersøkelsen-2012.pdf

11 Stavanger kommune 8 av 24 «Boligmarkedet i Stavanger er dyrt. Selv med startlån og boligtilskudd, så er det mange som ikke har økonomi til å klare det» 3.4 Naboklager Stavanger kommune har de siste årene hatt flere tilfeller av naboklager i forbindelse med utbygging av kommunale boliger. Problematikken kan forsterkes gjennom at kommunen benytter seg av spredning av de kommunale boligene, ut over mange nabolag. Videre har lokalpressen i flere omganger laget saker ut av hendelser som angår kommunens oppfølging i og tildeling av kommunale boliger. «Terskelen for å ta kontakt blir bare lavere og lavere. NIMBY (Not in my back yard) - har forsterket seg de siste årene.» Tilfellene med naboklager gjør at kommunene opplever å bruke mer tid på denne problematikken gjennom informasjons- og møtevirksomhet i de berørte nabolagene.

12 Stavanger kommune 9 av SIRKULASJON I KOMMUNALE BOLIGER Temaet sirkulasjon i kommunale boliger, varige og midlertidige, er helt sentralt i foreliggende oppdrag. I følgende kapittel går vi nærmere inn på de arbeidsprosesser kommunen har knyttet til å sørge for sirkulasjon i dag. 4.1 Rutiner for tildeling av kommunale boliger Tildeling av kommunale boliger gjøres i dag gjennom boligforum. Forumet består av ansatte fra levekårs-avdelingen, Stavanger Eiendom, de fire Helse og sosial-kontorene og rehabiliteringsseksjonen. Det er helse og sosial-kontorene som har ansvar for å gjøre lokale prioriteringer innenfor byens fire distrikter. Prioriteringene gjøres før boligforum møtes og oppsummerer hvilke søkere som de mener har størst behov for kommunal bolig på det gitte tidspunktet. I praksis er flere enheter involvert, gjennom kartlegging av behov blant de som søker kommunal bolig (så som NAV og ulike oppfølgingstjenester). «Boligforum er en vesentlig plattform for samarbeid.» Boligforum er i kommunen sentral for tverrfaglig samarbeid og dialog innenfor det boligsosiale arbeidet i dag. Aktører fra ulike tjenester i kommunen samles jevnlig for å diskutere søkere av kommunale boliger, samt blir enige om hvem som bør flytte inn i hvilken bolig. Det at boligforum er satt sammen av ulike tjenester og aktører gjør at man bringer inn ulike perspektiver i diskusjonene. De helse- og sosialfaglige perspektivene, herunder boligbehov, blir ivaretatt fra helse og sosial-representantene, mens kompetanse om boliger (så som beliggenhet, størrelse og nabolag) samt de økonomiske perspektivene blir ivaretatt av Stavanger Eiendom. Levekår får også med seg viktig kunnskap inn i videre planlegging av kommunens boligsosiale arbeid. I tillegg til å tildele bolig til de som har størst behov, ivaretar også boligforumet en praksis i at det skal være rett bolig til rett søker. Dersom boligen ikke er rett for den som står øverst på listen med størst behov, kan det være at neste søker på lista får plass. Argumentet er at det koster kommunen ekstra midler dersom man plasserer en søker i en kommunal bolig som er tenkt/ eller blir midlertidig. Argumentet bygger på den praksisen kommunen har i dag i forbindelse med utog innflytting av kommunale boliger, hvor kommunen pusser opp/ rehabiliterer ved hver flyttesak (se mer om dette i avsnitt 4.4.2). «Kunne ønske et tilbud fra midlertidig til varig bolig som var styrt av en rettferdig fordelingspolitikk» «[Tildelingsprosessen er] urettferdig og uforutsigbar.» De vurderingene som gjøres i boligforum blir for enkelte aktører i kommunen ikke transparente nok. Slik sitatene i boksen over illustrerer er det enkelte som mener at det gjøres vurderinger i boligforum som ikke er rettferdige. Enkelte foreslår at søkere bør bli prioritert etter ansiennitet.

13 Stavanger kommune 10 av 24 «Jeg tror ikke boligforum er et effektivt forum. Tror det brukes for mye ressurser på det.» I kommunen får boligforum mye oppmerksomhet innenfor det boligsosiale arbeidet. De ansatte bruker også mye energi inn mot forumet fordi det stadig er en kø av søkere til de kommunale boligene, og det er kun de som har størst behov som blir prioritert. Blant de informantene Rambøll har snakket med fremkommer det som at energien på å få folk inn i kommunal bolig, er større enn den energien tjenestene bruker for å få folk ut av den kommunale boligen og inn i en varig, privat eid eller leid bolig. Dette har betydning for sirkulasjonen i kommunens boligmasse. Se mer om denne tematikken i neste delkapittel. 4.2 Rutiner for sirkulasjon i kommunale boliger Stavanger kommune har særlig to rutiner som er viktige for å ivareta sirkulasjon i kommunale boliger. Den første er fornyelse av leiekontrakter, den andre er rutiner ved ut- og innflytting av de kommunale boligene. Det er knyttet noen utfordringer til disse rutinene som gjør at kommunen ikke oppnår det potensialet som ligger der, som vi vil vise til i de følgende avsnittene. Samtidig er dette to rutiner som illustrerer at Stavanger kommune gjør et godt arbeid innenfor det boligsosiale feltet allerede, og som bidrar til å øke sirkulasjonen i de kommunale boligene, heller enn å dempe den Fornyelse av leiekontrakt I Stavanger kommune fornyes leiekontraktene hvert tredje år. Seks til ni måneder før leiekontraktene går ut sendes det lister fra Stavanger eiendom til Helse og sosial-kontorene med navn og adresser på de beboerne i kommunale boliger hvor leiekontraktene snart går ut. Helse og sosialkontorene ser over økonomien til de husholdningene som står på listen for å identifisere de beboerne som er over den økonomiske grensen for om de har rett på kommunal bolig. Beboere som havner over den økonomiske grensen (som følge av økt inntekt og/ eller formue) vil få et brev fra Helse og sosial-kontoret om at leiekontrakten snart går ut, og at de må begynne å se på andre boalternativer. Fornyelse av leiekontraktene er i dag som det viktigste virkemiddelet for å sørge for sirkulasjon i de kommunale boligene i Stavanger. I utgangspunktet er dette en rutine som gjør at kommunen vil følge opp alle kontraktene jevnlig, og derav avdekke de tilfellene hvor husholdninger kan flytte fra sin kommunale bolig. Likevel opplyser Helse og sosial-kontorene om at de ikke opplever å få god nok tid til å forberede beboerne fra de mottar listene fra Stavanger eiendom til leiekontrakten faktisk går ut. Det ligger også en juridisk utfordring i leiekontraktene: dersom Helse og sosial-kontorene ikke rekker å motivere og å få beboere over i en privat bolig før den treårige leiekontrakten går ut, så må det inngås en ny kontrakt for ett eller tre år. Dersom kommunen velger å gå for en ettårskontrakt, så kan denne kontrakten kun gis én gang. Det vil si at hvis kommunen ikke får beboer til å flytte i løpet av kontraktsperioden på ett år må det på ny gis en treårig kontrakt. En annen utfordring er knyttet til de mer tekniske løsningene: det tar tid å fornye leiekontraktene i systemet på grunn av IT-løsningene. En av medarbeiderne etterspør derfor mulighetene for å lage lengre kontrakter for de husstandene som man med stor sannsynlighet må ha boende lengre enn 3 år. Se sitat under.

14 Stavanger kommune 11 av 24 «Må alle ha 3 års kontrakt? Kan man lage lengre kontraktsperioder, så man kan bruke tid på de som kan skaffe seg noe selv. Da gjør vi mindre kontraktarbeid.» De ansatte i kommunen enes om at for å lykkes med å få flere over i privat bolig, så må det skje gjennom tettere oppfølging, veiledning og motivering, for å synliggjøre mulighetene for beboerne. Som vi har nevnt tidligere er det likevel mye mer vekt på å få søkere inn i kommunale boliger, enn det er på å gi oppfølgingstjenester som sørger for å motivere for egen privat bolig. Ulike veier inn i en kommunal bolig Det er mange ulike målgrupper og behov blant de som bor i de kommunale boligene. Dette legger rammer for hvilke oppfølgingstjenester de tilbys eller har rett på å få. En søker med tung psykiatri/ rusproblematikk krever en annen type oppfølging enn en husstand som har for liten økonomi til å skaffe en egnet bolig på det private markedet. Søkerens utgangspunkt legger grunnlaget for ulike former for avtaler om oppfølging og Stavanger kommune gjør viktige vurderinger av de individuelle behovene når kommunen tilbyr en kommunal bolig. Mange av de som bor i kommunale boliger i kommunen har derfor tett oppfølging (daglig/ ukentlig), og det er mange som har en oppfølgingsavtale som tilsier en mer fleksibel oppfølging, gjerne ved behov. Videre er det flere beboere som ikke har noen form for oppfølgingsavtale mens de bor i kommunale boliger. Årsaken her er som oftest at søkers behov for kommunal boligbistand kommer av mangel på økonomi til å skaffe egen bolig, og at beboer fint klarer å ivareta egen bosituasjon når han eller hun bor i en egnet bolig. Det finnes ingen bydekkende statistikk på tidspunktet foranalysen gjennomføres for å si noe konkret om hvor stor andel som bor i kommunale boliger som kun er økonomisk vanskeligstilte, og som derav ikke får noen oppfølging fra kommunen. Basert på intervjuene har vi likevel grunnlag til å tro at den gruppen kan være ganske stor i de over 2000 kommunale boligene i Stavanger kommune i dag. «Det burde vært mer oppsøkende virksomhet hos folk som bor i leide leiligheter. Vi har oppfølgingssamtale hos de vi tror kan skape utfordringer, men ikke alle» En annen utfordring er at flere av de som har oppfølgingsavtale ikke alltid blir fulgt godt nok opp. Som sitatet ovenfor illustrerer svært godt blir det gjennomført oppfølging hos beboere som kommunene tror kan skape en utfordring for eksempel oppførsel som kan skape naboklager men det gjennomføres ikke oppsøkende oppfølging hos beboere som ikke gjør så mye ut av seg.

15 Stavanger kommune 12 av 24 Boks 4-1 «Beste effektive booppfølgingsnivå» Med inspirasjon fra pyramiden som helsetjenestene benytter for BEON-prinsippet (ivareta innbyggere innenfor beste effektive omsorgsnivå), kan vi også skissere noen av de samme prinsippene for det tilbudet som gis beboere i kommunale boliger. Figur 4-1 Ulike grader av oppfølging for personer i kommunale boliger Figur 4-1 viser ulike grader for oppfølging som beboere i kommunale boligtilbud får grader av oppfølging er kontinuerlig og en del beboere havner mellom de skisserte trinnene i figuren. Innenfor BEON-prinsippet innen helsetjenester er målet å plassere de innbyggere som kan det, lengst nede i pyramiden. Med mål om å øke sirkulasjonen i kommunale boliger bør alle som bor i boligene på et eller flere tidspunkt få en form for oppfølging, for å få informasjon og motivasjon til mulighetene på det private boligmarkedet med andre ord bør de ikke havne på nederste trinnet i pyramiden som er skissert i figur 4-1. På samme tid bør prinsippene i BEON også gjelder for de tjenestene som faktisk tilbys det skal ikke være behov å gi tjenester som er mer omfattende enn det beboer har behov for. Som nevnt er det flere beboere i kommunale boliger i kommunen som ikke følges opp. Dette gjør at de havner nederst i pyramiden (figur 4-1) som illustrert ovenfor. Videre er det også enkelte ansatte i kommunen som opplever at det er beboere som får for tett oppfølging, eller får flere tjenester enn det som er strengt tatt nødvendig. En begrunnelse som er gitt for denne praksisen er at det er større sjanse for at innbyggere klager dersom de får for få tjenester, enn hvis de får for mange tjenester eller for tett oppfølging. Det bør understrekes at denne bekymringen ikke er en gjennomgående tilbakemelding, og kun er uttrykt av én-to av de intervjuede i organisasjonen. potensielt mange veier ut av kommunale boliger. Det er flere momenter som bidrar til å dempe innsatsen på sirkulasjon i kommunale boliger. Den ene, som vi allerede har trukket frem, er at mye innsats og energi går med på å få søkere inn i kommunale boliger, og at denne innsatsen fremstår som mye større enn den som går til å følge opp beboere som allerede bor i de kommunale boligene. Nåværende praksis er med på å forsterke innsatsen i seg selv: jo mindre innsats som går med på å klargjøre beboere fra å flytte fra

16 Stavanger kommune 13 av 24 sine kommunale boliger, jo mer energi må brukes for å få folk inn i de få tilgjengelige kommunale boligene som er. Et annet moment som demper innsatsen på å få folk ut av de kommunale boligene og inn i en egen privat bolig er villigheten til å hjelpe folk inn i private leide boliger. Gjennom intervjuer fremkommer det som en holdning hos flere at det nærmest kun er én mulighet ut av en kommunal bolig, og det er ved kjøp av en egen privat bolig. Enkelte informanter uttrykker også en holdning om at det er bedre for beboere å leie bolig av kommunen, enn å leie på det private markedet. Dette begrunnes med økt risiko for dårlige leieforhold eller kontrakter. Kjøp av bolig, fremfor et privat leieforhold, er også et prinsipp som gjenspeiles i kommunens boligsosiale handlingsplan. Her fremheves «fra leie til eie» som et viktig virkemiddel for å få beboere ut av kommunale boliger, men det er ikke nevnt at kommunen skal jobbe for å sikre utleiemuligheter på det private markedet. Det vises også til å øke husleienivået i de kommunale boligene for å gjøre det mer attraktivt for beboere å etablere seg i en egen bolig, samtidig som det gir kommunen mer inntekt. Husleieregulering er et tiltak som, i tillegg til nevnte gevinster i handlingsplanen, kan bidra til å gjøre det mer attraktivt for private å leie ut sin bolig fordi konkurransen med kommunen blir lavere. Likevel blir ikke dette nevnt som en mulig gevinst. Det er med andre ord ikke noe uheldig med tiltakene som er skissert, men holdningen om at innbyggere i Stavanger kommune ikke bør bo i private utleieboliger gjenspeiles i stor grad i den planen som er utformet for kommunens boligsosiale arbeid. Kommunens mål om å styrke «fra leie til eie» er likevel kommet noe i gang. Se mer om dette i delkapittel Rutiner for ut- og innflytting av kommunale boliger Stavanger eiendom har gode rutiner for å sikre at tidsrommet mellom ut- og innflytting i kommunale boliger blir så kort som mulig. Likevel er det en oppfatning i andre tjenester, utenfor Stavanger eiendom, at det tar for lang tid å klargjøre boligene slik at neste søker kan flytte inn. «Det tar lang tid å pusse opp boligene.» Hver gang noen flytter ut av en kommunal bolig blir boligen befart og vurdert i forhold til sitt oppussings- og vedlikeholdsbehov. Praksisen i dag er at alle kommunale boliger får en mindre eller større utbedring hver gang den står tom. Blant de som venter på å få sine søkere inn i en kommunal bolig kan tiden som går med til oppussing virke som unødvendig lang. Stavanger kommune har likevel gode rutiner for å sikre at boligen står tom i en så kort periode som mulig, gjennom å kartlegge leietapet samt vise til hvem som er skyld i leietapet med andre ord hvor i prosessen fra ut- til innflytting det tar tid. I enkelte tilfeller kan det være lang ventetid i forbindelse med ut- og innflytting. Stavanger eiendom opplever noen ganger eksempler på beboere som nekter å flytte selv om kontrakten er gått ut. Det kan da ende i klagesak og utflyttingstiden tar lengre tid. «Økt gjennomstrømming og sirkulasjon gir mer slitasje, og da må også vedlikeholdet øke.»

17 Stavanger kommune 14 av Sirkulasjon i midlertidige boliger Det er noen særlige målgrupper som fremheves å bo i midlertidige botilbud i kommunen. Den største gruppen er personer med rus og psykiatriproblematikk, ofte med en lang og trøblete bolighistorikk. Den andre, mindre gruppen er barnefamilier som får akutte behov og derav blir plassert i en midlertidig bolig fordi det ikke har vært noen kommunale boliger ledige på det gitte tidspunktet. I tillegg er det andre innbyggere som har behov for en bolig på kort varsel, det kan for eksempel gjelde unge. Unge med behov for bolig og oppfølging blir likevel i stor grad sendt videre til tilbud som L47 og K46 (No1 hvis de er over 25 år). Kommunen har faste midlertidige boliger ved Lagård dagsenter og nattlosji som har 15 sengeplasser og døgnbemanning. Videre har kommunen avtale med to hospitser, to leilighetshotell, i tillegg til hoteller hvor det kan bo personer midlertidig. I akutte situasjoner blir barnefamilier og ungdom (uten rusproblematikk) plassert andre steder enn hospits, for å skjerme dem fra personer i russituasjon som opptar plasser i midlertidige botilbud. Beboere i midlertidige boliger blir i flere tilfeller boende i de midlertidige tilbudene lengre enn det som kommunen ønsker, og man ser et behov for å øke sirkulasjonen i disse botilbudene. En gruppe som er særlig problematisk er beboere med tung rus og/eller psykiatriproblematikk som kommunen erfarer flytter inn og ut av midlertidige botilbud. De kommunale tjenestene opplever å måtte bruke mye tid på å forsøke å finne gode botilbud til denne målgruppen. «Jeg synes det er skikkelig ubehagelig å sende folk til en midlertidig bolig. De er jo mennesker de også» «Folk som ruser seg har en lang vei å gå for å tenke seg inn i egen bolig, komme i behandling, kontakt med familie. Det er ofte lange sprang.» Kommunen har i dag rehabiliteringsseksjonen som råder over ca. 220 boliger disponert for sin målgruppe. Videre jobbes det med å få på plass flere tilbud for målgruppen. Likevel er det noen i denne målgruppen som kommunen ikke har funnet gode nok løsninger for ennå, og de ansatte etterspør derfor flere boligløsninger for målgruppen. I tillegg pekes det på behovet for mer dedikerte ressurser som kan være der i det avgrensede øyeblikket når den ene i målgruppen finner ut at han ønsker å gjøre sin egen hverdag bedre, for eksempel gjennom å flytte inn i en egen varig bolig. I dag er ventekøen på kommunale boliger lang, og det finnes ingen tilbud når slike øyeblikk oppstår. «I realiteten sover de ikke på gaten. Stort sett på en sofa eller seng en annen plass. Men det kan være belastende for nettverket som må ta inn en ustabil person. Og brukeren har ikke forutsigbarhet.» Som sitatet over illustrerer representerer det å ikke finne gode boligløsninger for denne målgruppen ikke bare en utfordring for den det gjelder selv, men de kan potensielt også være svært belastende for venner eller familie.

18 Stavanger kommune 15 av 24 Videre har man flere tilfeller av personer i midlertidig bolig som står på søkeliste til kommunal bolig. Disse står i samme køen som de andre som søker kommunal bolig, men blir ikke alltid vurdert å være i en like akutt situasjon fordi de har «tak over hodet» og derav ikke prioritert. Dette på tross av at de per definisjon er kategorisert som bostedsløse. «En person er bostedsløs når han eller hun mangler egen eid eller leid bolig, og [ ] er henvist til akutt eller midlertidig overnatting» 7. Kommunen har likevel en praksis på alltid å prioritere barnefamilier som bor i midlertidige botilbud. Disse står alltid først i køen når kommunen har tilgjengelig bolig som passer for en familie. Når beboere blir boende lenge i midlertidige boligløsninger, og ikke blir prioritert inn i kommunal bolig, blir løsningen for NAV ofte å bistå i å finne utleieboliger på det private utleiemarkedet, for å få beboerne ut av de midlertidige boligløsningene. Dette er tiltak som er med på å dempe presset noe på køene til kommunale boliger, men er også en prioritering som går i mot mer overordnede planer og strategier for kommunens boligsosiale arbeid, slik vi tolker det. I dette oppdraget etterspørres en kartlegging av prosessen «fra midlertidig bolig til kommunal bolig; og fra kommunal bolig til privat eid eller leid bolig» med en forventing om at mange av de som bor i midlertidige botilbud kommunen i dag har behov for en kommunal bolig. Det er særlig beboere som bor på Lagård, kommunens faste midlertidige botilbud, som oppleves ikke å bli prioritert. De som bor i private, midlertidige botilbud, blir derimot prioritert. I disse sakene hender det at kostnadene ved bruk av eksterne midlertidige botilbud vektlegges i større grad, fremfor søkernes faktiske behov. Midlertidige boliger er en stor kostnad for kommunen og det er forståelig at disse prioriteringene blir gjort for å holde kostnadene nede. Likevel strider praksisen noe med de rådende prinsippene for prioriteringene som skal gjøres i boligforum, hvor de faktiske behovene skal fremgå se viktigste prioriteringsfelt. En annen gruppe som identifiseres å bli boende i midlertidige boliger lengre enn nødvendig er husstander som bor i gode nok boliger til at de ikke selv opplever å ha noen hast med å flytte over i en varig bolig. I disse situasjonene opplever tjenesteytere i kommunen det noe utfordrende å komme i posisjon. 4.4 Bruk av boligsosiale virkemidler Fra nasjonale myndigheter oppfordres det til helhetlig bruk av boligsosiale virkemidler i kommunen. Hvordan virkemidlene skal innrettes og benyttes er opp til kommunen selv. Stavanger kommune har satt i gang en god prosess overfor målgruppen flyktninger for å få dem inn i en egen eid bolig, som vi vil gjennomgå i det følgende. Ut over dette finner vi likevel ingen klare prosesser hvor kommunen får til nye måter for helhetlig virkemiddelbruk. Vi finner heller ikke noen arenaer som legger tilrette for å skape en nytenkning eller helhetlig tenkning rundt virkemiddelbruken. Vår antakelse er at kommunen må ha arenaer som skaper en viss tverrfaglighet i tanker rundt boligløsninger for å få til den gode, helhetlige virkemiddelbruken. Som vi har fremhevet er boligforum et viktig møtepunkt for å sikre tverrfaglighet i det boligsosiale arbeidet, men som vi også har vært innom er mye av energien rettet mot å få folk inn i kommunale boliger og tanken på alternative virkemidler fremstår som noe fraværende i det organet som boligforum er i dag. I oppdraget behandler vi boligsosiale virkemidler under et bredt begrep, som inneholder følgende: Økonomiske virkemidler (så som startlån, bostøtte og boligtilskudd) Veiledning/ rådgivning Kommunale boliger Booppfølging 7 NOU 2011:15 Rom for alle, kap

19 Stavanger kommune 16 av 24 I det følgende gjennomgår vi kort funn og analyser av kommunens bruk av de boligsosiale virkemidelene. Det jobbes sporadisk med å avdekke muligheter samt veilede for kjøp av bolig gjennom Startlån. I intervjuene fremkommer det også en god enighet blant de ansatte om at det å sørge for god økonomisk virkemiddelbruk er viktig for å øke sirkulasjonen i kommunale boliger. Det er også på dette området flest ansatte opplever at de lykkes, når de ser beboere flytte inn i privateide boliger. «Vi ser lykken hos folk som tror de aldri kan få sin egen bolig, så søker de [Startlån], og så går det, og så får de seg leilighet.» «Sprenglad blir jeg når de får seg en bolig ved hjelp av startlån. Det er vitamininnsprøytning de lux. Det er det største!» Videre fremkommer det som at særlig blant flyktninger har kommunen de siste par årene tatt gode grep for å øke kjøpeandelen. En gang i året gjennomgås porteføljen av flyktninger som bor i kommunale boliger for å avdekke om de har nok inntekt eller formue for å kjøpe en egen bolig. De som blir kartlagt å ha god nok økonomi får innkalling i form av et brev hvor de inviteres til en samtale på kveldstid for å høre om mulighetene. Arbeidet gjøres i samarbeid mellom flyktningetjenesten og Oppvekst- og levekårservice (som har ansvar for de økonomiske virkemidlene). Arbeidet har resultert i mellom 5 og 8 kjøp i året, de to siste årene, og bidrar til å frigjøre boliger for nye flyktninger som ankommer Stavanger. De som er tettere på de økonomiske virkemidlene, og som har godt samarbeid med levekår, er i kommunen også mer bevisst de mulighetene som ligger i å benytte seg av denne form for virkemidler. I vår oppsummering ovenfor viser vi til veiledning/ rådgivning og booppfølging som boligsosiale virkemidler. Det er også her vi opplever at Stavanger kommune har en vei å gå for å bruke nevnte virkemidler for å øke sirkulasjonen i de kommunale boligene. Det gjøres ikke klart nok overfor søkere og nyinnflyttede beboere i kommunale boliger at dette er midlertidig botilbud og at målet er å fremskaffe egen leid eller eid bolig på sikt. «Tror ikke vi er flinke nok til å finne de som er i stand til å kjøpe.» «Det å kjøpe en stor leilighet i starten er nokså vanskelig, du må begynne i det små.» Videre mener vi å se at flere av de som jobber med booppfølging i dag ikke er bevisste nok kommunens overordnede målsettinger om å øke sirkulasjonen i de kommunale boligene, og at de i det daglige arbeidet derfor ikke motiverer, informerer eller veileder opp mot mulighetene som ligger i å fremskaffe egen bolig på sikt.

20 Stavanger kommune 17 av KOMPETANSE, ROLLER OG KUNNSKAPSDELING Ansatte i Stavanger kommune innen det boligsosiale feltet har generelt lang fartstid og derav en god base med erfaringsbasert kunnskap om hvordan å drive boligsosiale arbeidsprosesser. På overordnet nivå fremkommer det å være gode rutiner og samarbeid mellom det som fremstår som kjernen innenfor det boligsosiale arbeidet i kommunen, mellom Levekår, Helse og sosial og Stavanger eiendom. Blant de aller fleste i kommunen opplever vi også en stolthet over å jobbe med fagfeltet og en stadig driv til å utvikle og avdekke de beste løsningene i det boligsosiale arbeidet. Videre har kommunen en god administrativ og politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. «Jeg synes at Stavanger kommune har et godt tilbud. Jeg er stolt av å være med og utvikle tilbudet.» I dette kapittelet vil vi gå nærmere inn på samarbeid, rollefordeling og arbeidsprosesser i kommunens boligsosiale arbeid. 5.1 Samarbeid og kompetansedeling rundt boligsosiale arbeidsoppgaver Blant de som samarbeider internt og på tvers av tjenester i dag, opplever de generelt at samarbeidet fungerer godt. I flere tilfeller er det likevel ansatte som etterspør behov for å samarbeide med andre tjenester. Noe overordnet kan vi si at de som jobber med oppfølging gjerne skulle vært tettere på de aktørene som jobber med saksbehandling og tildeling av boliger. «Jeg syns vi snakker godt sammen, vi ser felles utfordringer. Der det butter imot, får vi rom til å gjennomføre de endringer vi snakker om» «Hver gang vi i samarbeid klarer å sette opp en plan med bruker i ansvarsgruppene, så får vi til ting.» Innledningsvis i kapittelet omtalte vi Levekår, Helse og sosial og Stavanger eiendom som en kjerne i det boligsosiale arbeidet. Noe av grunnen til dette er deres rolle i boligforum og deres muligheter til å fordele og prioritere søkere i kommunale boliger. Som vi har påpekt flere ganger er det mye energi som går mot boligforum og tildelingsprosessen som pågår her, det er også flere som opplever prosessen som lite transparent. Det er derfor naturlig at disse miljøene gjerne vil være tettere på. Videre er det flere som opplever at egne arbeidsmiljø er for små til å skape god kunnskapsdeling internt. Slik arbeidet er organisert i dag er det få personer som sitter ved hvert av Helse og sosial-kontorene og NAV-kontorene i kommunens fire distrikter. I tillegg har kommunen bostedsløsekonsulenter, én stilling i hver av de fire distriktene, og som derav blir jobbende alene innenfor sitt felt. Bostedsløsekonsulent-stillingene for øvrig skryt for den innsatsen de gjør i dag, og bidrar særlig inn i å øke sirkulasjonen i midlertidige botilbud.

21 Stavanger kommune 18 av 24 «Alle gjør nok en god jobb, men det er spredd ut på for mange» Det finnes ingen arenaer for kompetansedeling og drøfting rundt boligsosial praksis i kommunen i dag. Flere etterlyser arenaer, nettverk eller forum hvor ansatte kan møtes på tvers for å styrke samarbeidet og sørge for kompetansedeling. 5.2 Oppfølging eller «brannslukking»? Stavanger kommune har en stor organisasjon som jobber med boligsosialt arbeid, både innen oppfølging og tildeling (saksbehandling). Flere av de ansatte jobber både med oppfølging og med saksbehandling og det fremstår som at oppfølgingsarbeidet blir noe sårbart når saksbehandlingsoppgavene i perioder blir større. Hvorvidt det er bevisst at rollene skal være delt, eller om saksbehandlere tar på seg oppgaver som innebærer oppfølging (i form av veiledning, rådgivning), fremstår noe uklart. I praksis gjør likevel rolleblandingen at saksbehandlingstiden spiser opp av oppfølgingstiden, noe som i sum gir mindre dedikerte oppfølgingsressurser i kommunen. Dette gjør også at en del av de som får oppfølgingsavtale i forbindelse med tildeling av kommunal bolig, ikke alltid blir fulgt opp. «Når vi får bekymringsmeldinger så følger vi opp, men vi har ikke ressurser til å følge opp brukere. Hvis de ikke har noen andre kommunale tjenester, eller ikke har boevne, så er det ikke oppfølging.» «Vi har oppfølgingssamtale hos de vi tror kan skape utfordringer, men ikke alle» Sitatene over illustrerer at tjenestene følger opp beboere i kommunale boliger som de tror vil skape utfordringer, eller når bekymringsmeldingene først kommer. Dette er en praksis som vitner om at kommunen er på etterkant når det gjelder oppfølgingen, og resulterer i «brannslukking» fremfor oppfølging. Praksisen gjør også at det er de beboere som gjør mye ut av seg som får fokus, og ikke de som bor stille og rolig i sine kommunale boliger. Mangel på oppfølging av de rolige beboerne vanskeliggjør kommunens evne til å øke sirkulasjon i den kommunale boligmassen, ved at de som faktisk har størst mulighet til å komme inn i en egen leid eller eid bolig aldri får informasjon, motivasjon eller veiledning som kan påbegynne prosessen med å fremskaffe egen bolig. «Det er også hvert sitt liv som skal forbedres. Vi må ha tid til å være med og gjøre disse tingene.» En målgruppe som tar mye tid når akutte situasjoner først oppstår er personer med rus og psykiatriproblematikk. Her er det også mange involverte tjenester og den brede involveringen kan i akutte perioder være kontraproduktivt. Dersom en person, som har ulike oppfølgingstjenester i kommunen, kommer i en akutt boligsituasjon, er det mange tjenester han eller hun kan henven-

22 Stavanger kommune 19 av 24 de seg til. I den akutte situasjonen er det mange aktører som opplever å måtte snu hverdagen opp ned for å finne løsningen til den aktuelle personen. «Det kan være litt for mange instanser involvert. Vedkommende har en koordinator på helse sosialkontoret, eller LAR på rehabilitering. Men i den akutte situasjonen kommer til NAV.» En annen bekymring som enkelte medarbeidere i kommunen møter på er de tilfellene hvor beboer i kommunale boliger ikke ønsker hjelp. Se sitat under. «Det er krevende når de ikke ønsker å motta hjelp. Og vi må prøve. Vi kommer til stengte dører. Ser at de trenger mye hjelp, men de ser det ikke selv. Eller så er de aldri hjemme. Vi ser at det er regninger som ikke betales. Du føler deg hjelpeløs.» 5.3 Mangel på dedikerte oppfølgingsressurser En sentral konklusjon for foranalysen er at kommunen har behov for mer dedikerte oppfølgingsressurser for å kunne øke sirkulasjonen i kommunale boliger. Det kreves mer innsats på å forberede og motivere beboer i sin boperiode i kommunal bolig fra innflytting til utflytting og det krever en mer dedikert innsats til å gå inn å informere og rådgi om kjøpsprosessen før kontrakten går ut. I tillegg må det settes av ressurser til å kartlegge potensialet blant beboerne i de kommunale boligene, utover fornyelse av kontrakter hvert tredje år slik kommunen gjør i dag. Oppsummert identifiseres følgende tre innsatsområder for å øke sirkulasjonen i kommunale boliger: 1. veiledning og motivasjon som en del av generell booppfølging 2. kartlegge potensialet til kjøp av boliger blant beboere (og da særlig de som ikke har booppfølging) 3. informasjon og rådgivning til de som kan kjøpe egen bolig De tre punktene var utgangpunkt for forslag til handlingsplaner som ble utarbeidet på egen workshop gjennomført i forbindelse med foranalysen i Stavanger. Det er med andre ord tre punkter som de ansatte selv identifiserer som sentrale, og som de viktigste forbedringsområdene for kommunen i dag. I forkant av workshopen, gjennom de kvalitative intervjuene, ble det fremhevet et behov for å øke antall ressurser som følger opp beboere i deres miljø. Det finnes ulike ord og roller en slik oppfølgingsfunksjon kan ha, for eksempel miljøarbeidere, vaktmesterordning, bostedskonsulent. Det som likevel beskriver etterspørselen er behovet for personer som kan rykke ut dersom det er klager fra naboer eller andre. Personer som kan avdekke og følge opp vedlikehold på et tidlig tidspunkt i og utenfor boligene. Videre å informere og motivere om mulighetene videre, inn i det private boligmarkedet (og i jobb). Dette er en kompetanse som de ansatte opplever at mangler i kommunen i dag. Vi finner også, som nevnt, at de som jobber med oppfølging i dag ikke er bevisste nok den rollen de har i kommunens overordnede boligsosiale strategier her med å bidra til å klargjøre beboere til å flytte inn i en egen bolig.