Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011

Transkript

1 Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en aktiv boligpolitikk?. Husbanken Folkets Hus, Oslo

2 Hva kan rapporten si oss om dagens debatt? Påstander fra dagens debatt: Det finnes ingen boligpolitikk. Dagens boligpolitikk svikter de mellom 18 og 29 Vi trenger flere (ikke-kommersielle) leieboliger! Fare for gjeldskrise: Eierlinja for fall?

3 Hvorfor gjør ingen noe med det? Barrierer for reformer Mulig å problematisere premissene for påstandene Elitenes virkelighetsforståelse Kostnadskrevende Mange fallgruver for politikerne Politikkfelt preget av stor treghet Store reformer bare mulig i krisetid?

4 Periodisering: Hvorfor ? 1970: Nye spørsmål og problemstillinger, ikke bare kvantitative målsettinger: fordelingspolitikk, reguleringer/boligformidling, byfornyelse. Sterk og tydelig motsetning: 70-tallets styringsambisjoner og markedenes tiår (1990- og 2000-tallet). Store endringer: Etterkrgstidens boligpolitikk er forlatt.kommersialiseringen av boligmarkedet som eksempel. Vanskelig å forstå 2010 uten 70-tallskunnskap. Pragmatisk forskningsvalg.

5 Oversikt over kapitler Innledning 2: Boligpolitikkens fall ? (4 tolkninger) 3. Statlig boligfinansiering 4. Bostötte 5. Boligbeskatning 6. Marked og regulering 7. Den boligsosiale vendingen

6 Mangler og svakheter Lite eller ingenting om viktige tema som byggningspolitikk, byfornyelse, universell utformning, bosettning av flyktninger m.m Mangelfullt om eks. kommunale boliger, private leieboliger og statens styring av kommunene.

7 Norsk boligpolitikk Dokumentasjon og debatt Smakebiter: Utvalgte tema og problemstillinger

8 Kapittel 3: Statlig boligfinansiering Fra sosialdemokratiske reformambisjoner til gradvis omlegging av Husbanken Utjamningslånet og sosialdemokratiske reformambisjoner på 70-tallet Langtidsplanlegging og måltall for boligbyggingen gradvis erstattet av et mer markedsökonomisk perspektiv Husbanken: fra boligbank til velferdsetat. Hvorfor: Grunnleggende enighet AP/Höyre.

9 Kapitttel 4: Bostøttens politikk Fra boligpolitikk til fattigdomsbekjempelse? Paradoks 1: Stor grad av politisk konsensus, men, (kanskje med unntak av de siste 10 årene) få helhjertede tilhengere av bostötten på Stortinget. Paradoks 2: Fra marginalt virkemiddel til mest sentrale instrument i den nye boligpolitikken. Men fortsatt lave overföringer i komparativt perspektiv.

10 Kapittel 5: Boligskatt i boligeierlandet Boligskatt som boligpolitikk? Saklige og boligpolitiske hensyn tilsier en viss ökning av utgiftene i den eldre boligmassen. Dette kan ( ) kan skje ved økning av renter og avdrag på eldre husbanklån eller ved endringer i boligbeskatningen. Jo større del som trekkes inn over beskatningen, jo sikrere kan den sosiale fordelingseffekten ivaretas (O. Nordli i notat til regjeringen ).

11 Kapittel 5: boligskatt i boligeierlandet 2 Paradoks: Vedvarende faglig kritikk mot manglende beskatning Likevel har utviklingen fortsatt i samme spor/stadig stor avstand mellom markedsverdier og ligningstakster. Forklaring: Interessestrukturen på boligmarkedet, takseringens treghet og inflasjon, politisk spill og sosialdemokratenes dilemma.

12 Kapittel 6: Eierlinja Eierlinjas historisk utvikling : Fra ulike forståelser til politisk konsensus? Bemerkelsesverdig konsensus om eierlinja i dag, spesielt i praktisk politikk. Men står denne konsensusen for fall? Hvorfor konsensus? Paradoks: Eierlinja lite problematisert i norsk boligpolitikk. Få har talt leieboernes sak.

13 Eierlinjas nattsider? Disponerer for privatisering The Myth of Homeownership (J. Kemeny) En bombe under velferdsstaten? (B. Tranöy) Gjeldskrise og ustabilitet?

14 Kapittel 7: Den boligsosiale vendingen. De boligsosiale virkemidlene: Fra generelle til selektive støtteordninger. Fokus på bestemte gruppers utfordringer Staten som tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder Boligpolitikken som integrert del av velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen? Husbanken: fra allmenn boligbank til velferdsetat Kommunen: fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte.