Planprogram for Boligplan Temaplan

Transkript

1 Planprogram for Boligplan Temaplan Forord Hamar kommune har startet arbeidet med temaplan for bolig for perioden Planen vil vurdere behov, mål og ufordringer helt fram mot Det er komité for Velferd som har ansvaret for arbeidet med planen. Komiteen består av folkevalgte fra ulike politiske partier. Kommunens administrasjon hjelper komiteen med fakta, informasjon og sekretærarbeid. Komité for Velferd skal legge frem sitt forslag til plan for kommunestyret innen juni Det er kommunestyret som skal vedta Boligplan Men kommunestyret trenger hjelp av innbyggerne til å ta gode valg for byen. Hamar kommune ønsker derfor bred medvirkning i arbeidet med å utvikle denne planen. Med dette dokumentet ønsker vi å informere om formålet med planen, og samtidig invitere til medvirkning tidlig i prosessen, før selve planen blir vedtatt. I dokumentet stiller vi noen spørsmål som boliplanen må forsøke å svare på. Vi ønsker innspill på disse spørsmålene og gjerne forslag til andre spørsmål som bør stilles og drøftes i planen. Vi hører gjerne fra deg. Skriv til oss og send ditt bidrag til: Hamar kommune v/komité for Velferd Postboks Hamar eller på e-post til: postmottak@hamar.kommune.no FRIST FOR TILBAKEMELDING: 26. april 2014

2 2 Planprogram for temaplan: Boligplan Innhold 1 Formål med planarbeidet Utviklingstrekk og hovedspørsmål Utfordringer Problemstillinger Organisering av planarbeidet Politisk organisering Administrativ organisering Medvirkning Fremdrift Rammebetingelser og forutsetninger Nasjonale rammer og føringer NOU 2011:15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden St. meld. nr. 17( ): Byggje bu leve Regjeringen Solberg Hamar kommunes rammer og føringer... 8

3 Formål med planarbeidet 3 1 Formål med planarbeidet Hamar kommune har som mål å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. En kommunes attraktivitet er summen av naturgitte forhold, botilbudet og det private og offentlige tjenestetilbud. Et godt botilbud skal stimulere til vekst i Hamars befolkning og gi grunnlag for økt verdiskaping i kommunen. Målet er at Hamar kommune skal ha en befolkningsvekst på 1-1,5 prosent hvert år i planperioden. (Kommuneplanen side 11) Kommunestyret i Hamar kommune vedtok planstrategien for i møte 13. februar I den utrykkes klare ambisjoner for utvikling av kommunen, den skal fortsatt bygges på en boligbasert næringsutvikling og ønsket om befolkningsvekst. Befolkningsvekst både for å bidra til opprettholde og utvikle landsdelen, regionen og kommunen, og befolkningsvekst for å sørge for rekruttering til arbeidslivet. Det er skapt forventninger til at utbygging av dobbeltspor på Jernbanen og ny E6 vil gi gode muligheter for tilflytting av innbyggere til Hamar og Hamarregionen. --- Kriteriene for attraktivitet i denne sammenheng er for Hamar knyttet til gode boforhold, gode kultur- og opplevelsestilbud og spennende jobbmuligheter. Arbeidet med boligplan skal tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet innenfor boligpolitikken. Hvem gjør hva i boligpolitikken? Roller og ansvar mellom stat og kommune, og mellom offentlig og privat. Hvilke rammebetingelser gjelder for boligpolitikken? Videre skal status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor boligmarkedet i Hamar og Hamarregionen beskrives fram mot I planarbeidet skal det drøftes / klargjøres hva som er gode bomiljø, hvilke typer bomiljø og boliger det er behov for, hvilke grupper boligsøkere Hamar kommune skal legge til rette for. Planarbeidet skal konkludere i framtidig boligpolitikk for Hamar kommune, med mål, tiltak og virkemidler for perioden

4 4 Planprogram for temaplan: Boligplan Utviklingstrekk og hovedspørsmål 2.1 Utfordringer I Kommuneplanen beskriver Hamar kommune følgende visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Kommuneplanen peker videre på viktigheten av Godt miljø og livskvalitet for alle og Gode botilbud. Hamar ønsker å tiltrekke seg nye innbyggere, og ønsker å tiltrekke seg barnefamilier. Hvordan ønsker de å bo nå, - og om 10 år? Hamar har videre profilert seg med barn og unge først. Hvilken betydning har det for boligplanen? Og hva med boligbasert næringsutvikling? Komité for Velferd vil med bakgrunn i kommuneplanen gjennomgå og diskutere mål, tiltak og virkemidler for boligpolitikken. 2.2 Problemstillinger Hva er kommunens handlingsrom i boligpolitikken? Hvor proaktiv skal kommunen være? Skal kommunen gå inn å kjøpe tomter og regulere for utbygging? Hvem skal betale utgifter til infrastruktur kommunen gjennom skatt eller utbygger gjennom salg? Hvem hvilke grupper er og vil være boligsøkere i Hamar? og Hvilke typer boliger er det behov for? Hvilke grupper av boligsøkere skal Hamar kommune legge til rette for? Og hvilke virkemidler har kommunen, og vil kommunen bruke i forhold til de ulike gruppene? Boliger til førstegangsetablerere, skal Hamar kommune tilrettelegge for det? I tilfelle hvor og hvordan? Fordeling mellom å eie og å leie bolig. Den boligsosiale delen av boligpolitikken og Husbankens virkemidler skal drøftes og klargjøres. Hvordan tilrettelegge for de som både trenger bolig og kommunal tjenesteyting? Hvordan håndtere sosial ulikhet og segregering i boligpolitikken? Universell utforming er viktig samfunnsbygging. Samtidig er det oppe til debatt ift boligstørrelse og kostnad. I hvilken grad skal kommunen aktivt stimulere til miljøvennlige boliger / passiv hus utover det som ligger i lov og forskrift? Hvilke utbyggingsområder i Kommuneplanens arealdel er fortsatt ledige for å bygges ut? Hva er status reguleringsmessig for disse? Har kommunen tilstrekkelig med de områder som er regulert til boligformål eller er det behov for mer? Drøfting av boligpolitikken møter flere dilemma. Flere av disse dilemmaene skal ikke behandles i boligplanen, men i andre kommunale planer. Blant annet vil Miljøplanen og/eller Kommuneplanens Arealdel behandle: - Jordvern, landskapsvern, grønne lunger i byområdet etc. I arbeidet med boligplan vil det komme opp momenter og innspill til tema som skal behandles i andre sammenhenger. Samtidig vil momenter fra boligplanen bli tatt med videre inn i kommende kommuneplan.

5 Organisering av planarbeidet 5 3 Organisering av planarbeidet 3.1 Politisk organisering Formannskapet er oppdragsgiver for planarbeidet, som er forankret i kommuneplanens samfunnsdel (handlingsdelen). Komité for Velferd fikk i oppdrag av formannskapet den (sak 0007/14 Boligplan 2014 Tildeling til komité) å behandle Føringer for boligplanlegging og Revisjon av KDP Bolig, og fremme forslag til mandat. Rådmannen har bedt om at mandat og planprogram for temaplanen fremmes sammen for formannskapet. Medlemmer av komité for Velferd i perioden er: Leder Helene Skeibrok (Arbeiderpartiet) permisjon i perioden aug aug Nestleder Magne Mathiassen (Arbeiderpartiet) leder i perioden aug aug Simen Brænden Mortensen (Arbeiderpartiet) Inga Borud (By- og bygdelista) Lars Meyer (By- og bygdelista) Borgny Nygaard (Pensjonistpartiet) Michael Oreld (Høyre) Sverre Gaarden (Krf) vara, møter som fastmedlem i perioden aug aug Etter hvert som de politiske utfordringene og spørsmålene kommer til diskusjon i komiteen, forutsettes det at de enkelte partigruppene drøfter dette i sine gruppemøter. 3.2 Administrativ organisering Administrasjonen bistår komité for Velferd med utredninger og faglig bistand. Sekretær for planarbeidet er spesialrådgiver Jan Otto Langmoen Rådmannen nedsatte den en administrativ arbeidsgruppe for Boligplanen. Arbeidsgruppa består av Sverre Rudjord (leder for Levekår og Helse), Reidar Aas (leder for TDA), Tone Bjørgan Wabakken (arealplanlegger) og Jan Otto Langmoen (sekr.). I tillegg bidrar følgende enheter med fakta og faglige innspill: Strategiavdelingen Levekår og Helse Arealplan Teknisk drift og anlegg Pleie og omsorg Byggesak og oppmåling Arbeidet skjer i løpende dialog med Strategisk ledergruppe og Rådmannens ledermøte.

6 6 Planprogram for temaplan: Boligplan Medvirkning Boligplan er en temaplan og er ikke underlagt plan- og bygningslovens krav om medvirkning på samme måte som en kommunedelplan. Hamar kommune ønsker likevel at kommunens samarbeidspartnere, innbyggere og kommunens ansatte får mulighet til å medvirke i planleggingen av boligpolitikken. Kommunen vil derfor bruke følgende arenaer for medvirkning / invitere samarbeidspartnere til innspill, dialog og drøfting: Planprogrammet (dette dokumentet) legges ut til offentlig ettersyn med 3 ukers svarfrist, slik at alle som ønsker det kan gi sine innspill. Næringslivet inkl. boligutbyggere og meglere vil bli spesielt invitert til å gi sine kommentarer og innspill til boligplanen. Hamar kommune samarbeider nært med Husbanken i BOSO programmet. Boligsosialavdeling under Levekår og Helse har erfaring med BOSO programmet. Kommunene i Hamar regionen. Hamar kommune deltar i Bolystforum sammen med kommunene i regionen (inkl. Elverum) og næringslivet. Når tiltak i forhold til oppfølging av boligplanen skal utformes og de ansatte blir berørt, vil de Hovedtillitsvalgte bli trukket med i prosessen. Dette er avklart med ansattes representant i kommunen. Det endelige utkastet til Boligplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker før endelig behandling i Kommunestyret.

7 Fremdrift 7 5 Fremdrift Arbeidet med planen startet på nyåret i Formannskapet ga i januar komité for Velferd i oppdrag å gå i gang med planen. Vi beskriver her de ulike fasene i planarbeidet. Noen av disse fasene vil pågå parallelt. For eksempel ønsker komiteen å komme i gang med de politiske diskusjonene allerede våren Faktainnhenting Febr - mai 2014 Analysefase Apr - Okt 2014 Politikkutforming Okt Jan 2015 Planarbeid Jan - juni 2015 Implementering Fra høst 2015 I faktainnhentingsfasen vil vi innhente statistikk som sier noe om dagens boligsituasjon, befolkningssammensetning og boligmarked. I denne fasen vil vi også kartlegge hvem som gjør hva i boligpolitikken: roller og ansvar mellom stat og kommune, og mellom offentlig og privat. Hva er det kommunale handlingsrommet innenfor boligpolitikken? Med bakgrunn i fakta, innhentede tall og statistikk vil vi analysere de utfordringer som er innenfor politikkområdet (analysefasen). SSB sin befolkningsframskrivning og tall for flyttemønster vil bli lagt til grunn. Analysefasen skal gi et beslutningsgrunnlag for politikkutformingen. Kommunen vil ha dialog med nabokommuner og med næringen. I analysefasen vil både boligønsker og boligbehov bli tydeliggjort både i forhold til forventet og ønsket befolkningsutvikling. Komiteen vil gjennomgå Kommuneplanens visjon, mål og tiltak for å se hva som er oppnådd og hvor det er gap. Selve politikkutforming starter i oktober I denne fasen trekker vi frem de områdene som planen skal konsentrere seg om. Her vil vi si noe om hva planen vil inneholde på et overordnet nivå. Bl.a. vil vi gjennomgå den boligsosiale del av forrige plan og drøfte videreføringen. Utfra kommunens rolle og ansvar i boligpolitikken vil komiteen fremme forslag til hvordan kommunens handlingsrom skal utnyttes. Politiske mål for bomiljø vil bli beskrevet. I Planfasen tar vi stilling til prinsipper og konkrete forslag til løsninger. Her vil framtidig boligpolitikk for Hamar kommune utformes med mål, tiltak og virkemidler. Hva skal være kommunens prioritering for framtida? Komité for Velferd vil legge frem sitt forslag til plan for formannskapet på nyåret i Dette kalles planforslag. Samtidig vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Da åpner vi igjen for innspill og synspunkter fra alle som ønsker det. De innspillene som kommer blir gjennomgått, og et eventuelt revidert planforslag blir lagt frem for formannskap og kommunestyre for vedtak i mai/juni Når planen er vedtatt kommer implementeringsfasen. Alle politisk vedtatte planer, inkludert boligplanen, blir vurdert i forhold til hvilke tiltak som skal prioriteres i budsjettperioden.

8 8 Planprogram for temaplan: Boligplan Rammebetingelser og forutsetninger 6.1 Nasjonale rammer og føringer NOU 2011:15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden. Boligutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mai 2010 avga sin innstilling den 11. august Utvalget sitt mandat var først og fremst sosial boligpolitikk: Utvalet skal drøfte og gje tilrådingar på korleis sentrale oppgåver i den sosiale bustadpolitikken skal møtast i åra framover St. meld. nr. 17( ): Byggje bu leve Undertittelen på stortingsmeldingen er: Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar Meldingen ble debattert i Stortinget den 20. juni Regjeringen Solberg Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå ansvar for bolig- og bygningspolitikken. Departementet har varslet en gjennomgang av forskrifter ift boligbygging. Miljøverndepartementet har bl.a. ansvar for godt bymiljø. Faglig råd for bærekraftig byutvikling forelå i desember Hamar kommunes rammer og føringer Hamar kommune har fra før følgende planer som har momenter og føringer vi i arbeidet med boligplanen vil drøfte: Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel Handlings- og økonomiplanen Boligplan Mangfoldsplanen Mål og strategier for integrering Mangfoldsutvalget Barnehageplanen Helse- og omsorgsplanen Den planen påpekte blant annet behovet for å kunne bo hjemme lengst mulig, videre fokuserte den både på hjemme rehabilitering og forbygging. Kommuneplan folkehelse. Orientering gitt i formannskapets arbeidsmøte den Dertil arbeider Kommuneutviklingskomiteen med miljøplan parallelt med at Velferdskomiteen arbeider med boligplan. Denne vil legge rammer og føringer også for boligpolitikken. Det er derfor avtalt samarbeid mellom de to komiteene. Boligplan vil på sin side komme med innspill og momenter som senere vil tas opp og drøftes i Kommuneplanens arealdel. Fra 2009 og 2010 er det to rapporter som omhandler boligpolitikk fra Østlandsforskning: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar ØF-rapport nr 09/2009 Hamars rolle som regionsenter ØF-rapport 02/2010