1. Hvordan var planstatus på boligsosialt arbeid i kommunen ved oppstart av Boligsosialt utviklingsprogram?

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram - fra boligsosiale utfordringer u til bolig som arena for sosiale endringer NOTAT Til: Husbanken Region øst v/tanja Auren, samt evt. deltakerne på programledersamling mai på Refsnes gods, Jeløya. Fra: Mariann Dannevig, programleder Lillehammer Dato: 6. mai 2011 Tema: FORANKRING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I KOMMUNALT PLANVERK I forkant av programledersamling på Jeløya mai har Husbanken har bedt om tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Hvordan var planstatus på boligsosialt arbeid i kommunen ved oppstart av Boligsosialt utviklingsprogram? 2. Hvordan er arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram og programplan forankret i ordinært planverk nå? 3. Lillehammer valgte å jobbe med politikkområdet og prinsipper for det boligsosiale arbeidet - hvorfor var dette var et viktig og riktig grep for Lillehammer? 4. Hvordan ses dette i sammenheng med det øvrige kommuneplanarbeidet? Innledningsvis er det nødvendig å si at Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer kommune ikke har eldre og funksjonshemmede som målgruppe; disse gruppene som har behov for boliger med heldøgns omsorg er helse- og omsorgstjenestenes ansvar og regnes ikke med i gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Målgrupper for det boligsosiale arbeidet er derimot unge som av ulike årsaker strever med det å bo, rusmiddelmisbrukere/ personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri, samt flyktninger; eller i praksis de som søker om og har krav på en ordinær, kommunal bolig. Ad 1) Tidligere planstatus Lillehammer kommune hadde en Boligsosial handlingsplan fra Denne var i liten grad forankret i kommuneorganisasjonen, og tiltakene var ikke innarbeidet i strategi- og økonomiplan eller årsbudsjett. Ved oppstart av Boligsosialt utviklingsprogram i 2010 opplevdes planen som utdatert; ingen følte eierskap til den eller noe ansvar for det boligsosiale arbeidet som helhet som foranalysen påpeker, var arbeidet fragmentert. Kommuneplan for Lillehammer (samfunnsdelen) er bygd opp rundt fem visjoner: Lillehammer skal kjennetegnes ved et sterkt lokaldemokrati et livskraftig og attraktivt regionsenter at livskvalitet og livsgrunnlag deles mellom nålevende generasjoner og med framtidige Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 1

2 ved robuste og skapende miljøer basert på variert næringsliv, kunnskap, kultur og idrett tjenestetilbud som innbyggerne er fornøyd med Hver av visjonene er fulgt av ulike strategier. I disse er det lite fokus på sosiale spørsmål; det nærmeste er at Kommunale tjenester skal være kjente og tilgjengelige når du trenger dem (under Kommunale tjenester). Boligfokuset er begrenset til Attraktive bomiljø med gode levekår, trygghet, tilgjengelighet og opplevelser (under Regionsenter). Overordnet plan for rusarbeid i Lillehammer kommune fastsetter bl.a. følgende mål: Lillehammer kommune skal sikre rusmiddelmisbrukere og deres pårørende god behandling, rehabilitering og oppfølging, slik at den enkelte kan leve et verdig liv. Planen skulle følges opp med en egen handlingsplan for tiltak og handling innenfor rusomsorgen. Dette arbeidet er imidlertid lagt på is (pol. vedtak) pga. redusert kapasitet på plansida som følge av nedbemanning. Kommunedelplan Omsorgstjenester har hovedfokus på pleie- og omsorgstjenester, men er likevel den av gjeldende planer som omtaler boligsosialt arbeid i praksis. I underkapitlet Bofellesskap finner vi følgende avsnitt: Men det skjer en betydelig økning av yngre brukere ned til år med psykisk lidelse, angstproblematikk m.v. som trenger svært tett oppfølging. Det er i tillegg stort behov for tettere boveiledning, oppfølging og plass i bofellesskap for brukere med rusproblematikk og dårlig boevne. (s. 45) I underkapitlet Tjenester til særskilte grupper, avsnitt om rusmiddelmisbrukere, står det følgende om bolig: De boligsosiale løsningene er fundamentet for øvrige tjenester og oppfølging, og målet er å finne fram til differensierte løsninger som fungerer uten unødig uro, stigmatisering og sementering av problemene. (s. 47) Under mål og strategier i samme plan finner vi ett delmål som dreier seg om boligsosialt arbeid: Forsterket samarbeid med alle instanser som kan bidra til gode boligsosiale løsninger, herunder også tilrettelegging og sikring av boliger i forhold til funksjonalitet, brannfare og annet. (s. 61) Ved oppstart av Boligsosialt utviklingsprogram ble det derfor antydet at programplanen skulle forankres i denne kommunedelplanen som en temaplan. I øyeblikket virker det mer fornuftig å forankre boligsosiale mål og tiltak direkte i strategi- og økonomiplan. Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 2

3 Ad 2) 2 ) Forankring i planverk etter ett og et kvart år i Boligsosialt utviklingsprogram Strategi- og økonomiplanen nen er kommunens styringsdokument for kommende fireårsperiode, og er i Lillehammer femdelt: Del 1 viser hvilke strategiske mål Lillehammer kommune har satt seg for å bli mer lik det lokalsamfunnet som visjonene i kommuneplanen beskriver, og ikke minst hvordan man vil følge med på og måle de resultater som oppnås. Del 2, rammebetingelser, er en gjennomgang av sentrale rammebetingelser og noen av de viktigste utfordringene som kommunen må forholde seg til i løpet av planperioden. Del 3 omhandler kommunens oppgaver som samfunnsutvikler og tilrettelegger, blant annet når det gjelder arealbruk, næringsutvikling og samfunnssikkerhet. Del 4 går nærmere inn på kommunens ansvar for viktige velferdstjenester og ser på hva de strategiske målene betyr for disse tjenestene, og hvordan kommunen gjennom tjenestetilbud og virksomheter kan bidra til å nå de strategiske målene. Del 5 omhandler prosesser som er i gang for å nå kommunens visjoner gjennom handling, som f. eks. økonomistyring, kompetanseheving m.m. Strategi- og økonomiplan ble utarbeidet sommeren Da var foranalysen i Boligsosialt utviklingsprogram så vidt ferdigstilt. Derfor inneholder den ikke noe konkret om boligsosialt arbeid, men det varsles at noe vil skje framover: I forbindelse med at Lillehammer kommune nå er tatt opp i Husbankens Boligsosialt utviklingsprogram for en periode på 3-5 år, vil det bli satt søkelys på boligbehov hos ulike grupper vanskeligstilte på boligmarkedet: Flyktninger, rusmiddelmisbrukere med psykiske vansker og unge voksne som av ulike årsaker må lære å bo. Programarbeidet er så vidt startet, så det er vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser dette vil få for kommunens boligpolitikk og praksis på feltet. Men det er allerede nå klart at spørsmål som hvor man plasserer boliger for disse gruppene, hva slags boligtyper som er mest hensiktsmessige og hvilken oppfølging de har behov for vil bli satt på dagsorden. Både kommuneplanen og kommende strategi- og økonomiplaner vil måtte ta disse spørsmålene opp i seg. (Del 3, s. 36) I kommende strategi- og økonomiplan ( ) vil overordnede prinsipper og strategier for det boligsosiale arbeidet bli innarbeidet, mens konkrete tiltak som følger av disse kommer i årsbudsjett Til sammen vil disse dokumentene utgjøre handlingsdelen i programplanen. (Les mer på: Strategi- og økonomiplan ) Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 3

4 I Budsjett 2011 er det satt av kr 6 mill til kjøp av boliger, for øvrig er ikke det boligsosiale arbeidet spesielt fremhevet overordnet eller av noen tjenesteområder. Lillehammer kommune er også i ferd med å revidere kommuneplanens arealdel. Dette arbeidet ble igangsatt våren 2010 og skal sluttføres med vedtak i samme kommunestyremøte som skal behandle boligsosiale prinsipper og strategier (juni 2011). Det er naturligvis ikke ideelt, idet prinsipper og strategier helst skulle vært innarbeidet i kommuneplanens arealdel, men det har likevel vært mulig å få med noen boligsosiale innspill i planutkastet: Boligsosialt utviklingsprogram er nevnt på en oversikt over kommunale planer, vedtak, prosesser og føringer med betydning for kommuneplanrevisjonen; tilrettelegging for sosial boligsbygging er kommet med som et strategisk mål for planperioden , og under avsnittet Boligmønster og bokvalitet heter det at I utgangspunktet må det legges til rette for boligområder som dekker flere ulike boformer i alle livsfaser. Arbeidet med dette må bl.a. kobles til kommunens boligsosiale utviklingsprogram. (s. 19) (Les mer på: Ad 3) 3 ) Overordnede prinsipper og strategier hvorfor og hvordan? I Lillehammer har vi valgt å bruke litt tid for å utarbeide og få på plass overordnede prinsipper og strategier for boligsosialt arbeid i kommunen dette med bakgrunn i tidligere erfaringer om hvordan alt går galt (kfr. erfaringene med Boligsosial handlingsplan se over) og anbefalinger fra foranalysen: Utarbeide felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet og implementere boligsosial satsing i ordinært planverk. Nyttiggjøre seg kommunens realkompetanse på området i dette arbeidet Samtidig ble vi anbefalt å Sørge for god forankring av boligsosialt arbeid administrativt og politisk; ikke minst på ledernivå og Skaffe inngående kunnskap om vanskeligstilte på boligmarkedet Vi valgte derfor å starte med det siste, å samle informasjon om målgruppene spesielt og også om hva vi faktisk hadde å tilby dem i form av antall boliger m.m., i et Boligsosialt faktaark ark. Samtlige syv tjenesteområder (inkl. NAV) som er representert i prosjektgruppa bidro; på den måten fikk vi samlet mange fakta og utviklet en felles virkelighetsforståelse på feltet. Faktaarket har så vært utgangspunkt for å presentere aktuelle problemstillinger for ledere og folkevalgte i arbeidet med prinsipper og strategier. (Les mer på : For vi hadde også noen gode erfaringer med hva som kan være lurt å gjøre mht. politisk forankring; også her er det prosess og aktiv deltakelse som gjelder. Vi valgte derfor å ha et Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 4

5 temamøte med kommunestyret om boligsosiale spørsmål (januar 2011), der vi fra prosjektgruppa la fram hovedfunn fra faktaarket og presenterte bosituasjonen for vanskeligstilte, illustrert med bilder fra noen av de kommunale boligene. Deretter ble kommunestyrets medlemmer utfordret til å drøfte aktuelle, boligsosiale spørsmål i grupper: Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Gruppe 5: Lokalisering av boliger for vanskeligstilte samlet eller spredt? Standard på boliger for vanskeligstilte - behov for minstestandard? Leie eller eie? Når ordinær bolig ikke er nok - et differensiert botilbud? Etiske prinsipper verdighetsgaranti også overfor vanskeligstilte på boligmarkedet? Gruppeoppgavene var sendt ut på forhånd, og hver oppgave var fulgt av fakta og informasjon om gjeldende praksis i vår kommune, erfaringer fra andre kommuner og hva som var ansett som hovedutfordringer mht. akkurat dette temaet. På denne måten hadde kommunestyrets medlemmer både fakta og gode idéer tilgjengelig som diskusjonsgrunnlag. I møtet hadde hver gruppe et prosjektgruppemedlem som administrativ sekretær, denne hadde som oppgave å svare på spørsmål og notere hva som ble sagt under debatten. Disse innspillene er så benyttet sammen med faglige vurderinger når utkast til overordnet prinsipp og strategier ble utarbeidet. Utkast til overordnet, boligsosialt prinsipp med tilhørende strategier er nå presentert i et notat som er sendt ut til kommuneplanutvalg/formannskap (+ de partigruppelederne som ikke er representert her) med oppfordring om å drøfte dette i partigruppene. Det vil deretter bli avholdt et fellesmøte for kommunens tre politiske fagutvalg, der innspill til boligsosiale prinsipp og strategier blir presentert og drøftet. Parallelt med dette er samme notat oversendt de aktuelle tjenesteområdene for drøfting der. Både politiske og administrative innspill vil så bli innarbeidet i saksutredning til endelig behandling i kommuneplanutvalg og kommunestyre (juni 2011). På denne måten vil boligsosiale problemstillinger, samt prinsipp og strategier være godt kjent og eid både av kommunestyrets medlemmer og ansatte i administrasjonen når strategi- og økonomiplan og årsbudsjett skal behandles i løpet av høsten. Utfordringen er selvsagt at det kan bli stor utskifting av kommunestyremedlemmer etter valget. Ad 4) Sammenheng med det øvrige planarbeidet Som nevnt vil nå prinsipp og strategier bli innarbeidet i strategi- og økonomiplan Prosjektgruppa har videre fått i oppdrag å utarbeide forslag til boligsosiale tiltak og måleparametre med utgangspunkt i prinsipp, strategier og kjente utfordringer, som så skal være utgangspunkt for prioriteringer i årsbudsjettet og i søknad om ytterligere midler fra Husbanken (kompetansemidler og delprosjekt) gjennom programplanen. I 2012 starter så arbeidet med kommunal planstrategi for første gang i alle landets kommuner. Til da må vi se på om kommunen har behov for ytterligere planer Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 5

6 (kommunedelplan/temaplan) innenfor det boligsosiale feltet, eller om dagens planforankring er tilstrekkelig. I Lillehammer skal også kommuneplanens samfunnsdel revideres (oppstart i løpet av 2012). Med vedtatte boligsosiale prinsipp og strategier vil det boligsosiale arbeidet stå mye sterkere med tanke på synliggjøring i kommende versjon av kommuneplanen. Forslag til prinsipp og strategier for det boligsosiale arbeidet i Lillehammer pr. mai 2011 Hovedprinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. B) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. C) De som ikke selv ser seg i stand til og/eller etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer side 6