Planprogram for revidering av Kommunedelplan for helse og omsorg høringsdokument

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE: Planprogram for revidering av Kommunedelplan for helse og omsorg høringsdokument Høringsperiode: Vedtatt sendt på høring i Hamar formannskap Sak (esa): 16/8328

2 Innledning 2 Innhold 1 Innledning Formål med planarbeidet Vedtak om planarbeid Presisering og avgrensning av planoppgaven Utviklingstrekk og hovedspørsmål Status og utviklingstrekk Hovedspørsmål Rammebetingelser og forutsetninger Nasjonale og regionale mål og føringer Hamar kommunes mål og føringer Planprosessen Organisering (politisk og administrativ) Medvirkning Framdriftsplan Plan for informasjon og kommunikasjon... 7 Vedlegg... 7

3 Innledning 3 1 Innledning 1.1 Formål med planarbeidet Formålet er å utarbeide en samlet plan for helse- og omsorgstjenestene i tråd med befolkningens behov, nasjonale føringer og lokale rammebetingelser. Planen skal beskrive hvordan velferdsteknologi og rehabiliteringstilbudet skal bidra til økt mestring for brukeren og tjenester av god kvalitet for de som trenger det. Dette er i samsvar med hovedmålet i Kommunedelplan for helse- og omsorg (vedtatt ). 1.2 Vedtak om planarbeid I Kommunal planstrategi for Hamar har kommunestyret lagt opp til en oppdatering og delvis revidering av Kommunedelplan for helse og omsorg Det er temaene rehabilitering og velferdsteknologi som skal revidere. Ansvaret for planarbeidet er gitt til Komité for helse og levekår. I planstrategien beskrives tre tema som skal være gjennomgående i alle kommunale planer. Disse er: grønt skifte folkehelse mangfold og integrering 1.3 Presisering og avgrensning av planoppgaven Kommunal planstrategi gir Komité for helse og levekår dette oppdraget: Planen oppdateres 1, rehabilitering og velferdsteknologi revideres. Komiteen oppfatter at oppdraget gjelder følgende avsnitt i helse- og omsorgsplanen: 3.4 Mestring og deltakelse 3.5 Tjenester som virker sammen 4.2. Innovasjon og teknologi Det er tre begreper som er sentrale for revideringsarbeidet: Rehabilitering, innebærer sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering Velferdsteknologiske løsninger og ehelse retter seg mot hele helse- og omsorgstjenesten Innovasjon, omfatter både omstilling av tjenestene og teknologi Revideringsarbeidet avgrenses med hovedfokus på kommunens rehabiliteringstilbud til brukere med medisinsk hoveddiagnose, og habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til barn og unge. Utfordringer i overgangen fra tjenester for barn og unge til tjenester for voksne inngår i revideringsarbeidet. Det betyr at planen videreføres for tjenester til målgruppen psykisk helse og rus, og for habiliteringstjenester til voksne. Begrunnelsen for dette er at det pågår utviklingsarbeid med utgangspunkt i gjeldende plan og at mål og tiltak fortsatt er dekkende. Innovasjon, er en forutsetning for utvikling av et framtidig bærekraftig tjenestetilbud Hamar kommune vil gjøre en organisasjonsgjennomgang av Helse og omsorg i 2017, gjennomført som et konsulentoppdrag. Det antas å framkomme relevant informasjon for planarbeidet der. 1 Gjennomgang av hele planen (fakta) + endringer som følger av revideringsarbeidet som berører andre avsnitt på en slik måte at justering/oppdatering er nødvendig.

4 Utviklingstrekk og hovedspørsmål 4 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål 2.1 Status og utviklingstrekk Habilitering og rehabilitering har i nasjonale dokumenter i mange år vært pekt på som et av helseog omsorgstjenestens svakeste områder. Økt vektlegging av rehabilitering med målsetting om å bedre eller vedlikeholde funksjonsnivå er ett av virkemidlene for å møte morgensdagens utfordringer innen helse og omsorg. Kartlegging av rehabiliteringspotensiale skal skje før tilbud om kompenserende tjenester. Det er en målsetting å fremme mestring og selvstendighet hos bruker når det er mulig. Det arbeides nasjonalt for å få bedre datagrunnlag for å kunne videreutvikle habiliterings- og rehabiliteringstjenestene på en god måte. Pr. i dag er det lite forskningsbasert kunnskap om habiliterings- og rehabiliteringstjenestene både når det gjelder omfang, organisering og effekter av tiltak både innenfor kommunal virksomhet og innen spesialisthelsetjenesten. Velferdsteknologiske løsninger og tjenesteinnovasjon er viktige virkemidler for å endre tjenestenes innretning med større vekt på hjelp til selvhjelp, sosial deltakelse og selvstendighet, noe som er viktige forutsetninger for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsformen som retningsreform innebærer flere rehabiliteringsoppgaver i kommunene. Ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten reguleres i samarbeidsavtaler. Flere rehabiliteringsoppgaver i kommunene innebærer at kommunene får hovedansvar for noen pasientgrupper som før fikk tilbud i spesialisthelsetjenesten. For andre grupper får kommunene ansvar for en større del av pasientforløpet enn før. Pasientene skrives ut fra sykehus tidligere enn før, og Sykehuset Innlandet er allerede i gang med å redusere og målrette tilbudet mot de oppgavene som trenger mest spesialisert kompetanse. En del velferdsteknologiske løsninger er nå tilstrekkelig utprøvd til at Helsedirektoratet anbefaler å ta de i bruk. Det er en målsetting at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen Det er hvordan teknologi kan understøtte bruker og pårørendes selvstendighet og mestringsevne, som må være det sentrale utgangspunkt for videre planlegging. 2.2 Hovedspørsmål Med utgangspunkt i avsnitt 1.3 Presisering og avgrensning av planoppgaven og arbeidet med kunnskapsgrunnlaget skal planarbeidet gi svar på følgende spørsmål: Hvordan skal vi sikre god kvalitet, faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kapasitet på tjenestetilbudet som omfattes av revideringsarbeidet? Oversikt over behov og tilbud I følge forskrift for habilitering og rehabilitering skal kommunene skal ha en generell oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering. Kommunen skal ha oversikt over det samlede rehabiliteringstilbudet og ha et tydelig kontaktpunkt for informasjon og veiledning. Tjenestetilbud tilpasset ansvar og behov Hvordan kan rehabiliteringstilbudet tilpasses en situasjon der kommunen får ansvar for flere og nye brukergrupper med habiliterings- og rehabiliteringsbehov? Yngre brukergrupper innebærer sterkere fokus på deltakelse, arbeid og aktivitet. Hvordan videreutvikle arbeidet med å fange opp rehabiliteringsbehov tidlig i et forløp og gi oppfølging til et økende antall mennesker med kroniske sykdommer og/eller funksjonsfall i forbindelse med alder?

5 Rammebetingelser og forutsetninger 5 Hvordan tilrettelegge for en god og effektiv hjelpemiddelformidling i takt med økte kommunale oppgaver? Fysioterapeuter med driftsavtale er en del av kommunens samlede rehabiliteringstilbud. Status og utfordringer utredes og utvikling av tjenestetilbudet sees i sammenheng med planarbeidet for øvrig. Innovasjon og nytenkning Hvordan lykkes med nytenkning og innovasjon, fra idé til gjennomføring? Hvordan bidra til styrket mestring og ansvar for egen helse, jf. «Fra mottaker til aktiv deltaker»? Hvordan kan velferdsteknologi bli en integrert del av et individuelt tilpasset helse- og omsorgstilbud? Hvordan kan velferdsteknologi understøtte helse- og omsorgstjenestens arbeidsprosesser? Helhet og samordning Hvordan sikre mer og bedre samhandling internt i kommunen og med samarbeidspartnere? 3 Rammebetingelser og forutsetninger 3.1 Nasjonale og regionale mål og føringer Sentrale dokumenter som legger føringer for planarbeidet: Stortingsmelding 16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg St. meld. 29 ( ): Morgendagens omsorg St.meld. 26 ( ): Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ) Regelverk og veiledere Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) Veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2015), Helsedirektoratet Veileder barn og unge med habiliteringbehov - samarbeid mellom helse - og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (2015), Helsedirektoratet 3.2 Hamar kommunes mål og føringer Kommunedelplan for helse og omsorg er utgangspunktet for revideringsarbeidet. Hovedmålet i planen ligger fast: Økt mestring for brukeren og tjenester av god kvalitet. Hamar kommune arbeider med en ny kommuneplan som skal legges fram for politisk sluttbehandling tidlig i Det vil bli lagt vekk på å se revidering av helse- og omsorgsplanen i sammenheng med kommuneplanarbeidet. Andre dokumenter som grenser opp mot planarbeidet: Helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar , Boligplan for Hamar , Frivillighetspolitikken i Hamar (vedtatt i 2010) og Strategisk kulturplan for Hamar (vedtatt 2007).

6 Planprosessen 6 4 Planprosessen 4.1 Organisering (politisk og administrativ) Politisk styringsgruppe: Komité for helse og omsorg I perioden er følgende partier og personer representert i Komité for helse og levekår: Arbeiderpartiet Per Myrvang Toril Merete Nysæter, saksordfører Helge Storhaug Ryen By- og bygdelista Mona Lønning Kjos, leder Adrian Johannes Lorentsson Høyre Michael Oreld Tor Skraastad Miljøpartiet de grønne Maria Skalleberg, nesteleder Pensjonistpartiet: Borgny Nygaard Administrativ prosjekteier: Rådmannen. Planarbeidet prosjektorganiseres. Saksansvarlig: Vigdis Galaaen, Helse og omsorg. Det legges opp til dialog med fastlegene (Samarbeidsutvalget), NAV, fysioterapeuter med driftsavtale og Sykehuset Innlandet i planprosessen. 4.2 Medvirkning Offentlig høring I løpet av planarbeidet blir det lagt opp til to offentlige høringer, hver på seks uker: Kommunen varsler oppstart av planarbeidet når planprogrammet legges ut på høring i mai/juni Forslag til revidert plan legges ut på høring i november/desember 2017 Andre medvirkningstiltak for innbyggere, brukere og særlig berørte Det legges opp til dialog med de kommunale rådene: Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det nyopprettede brukerrådet for helse- og omsorgstjenestene vil også bli involvert. Komité for helse og levekår vil i oktober 2017 invitere brukerorganisasjoner, humanitære organisasjoner og samarbeidspartnere til medvirkning i arbeidet med utforming av mål og hovedinnretning av planen. 4.3 Framdriftsplan Komiteens arbeid med å revidere Kommunedelplan for helse og omsorg vil pågå i Det legges opp til politisk sluttbehandling i kommunestyret tidlig i januar-april Kunnskapsgrunnlag, arbeid med planprogrammet mai-juni Høringsperiode: Planprogrammet august-november Planutforming: mål og hovedinnretning, tekstutforming - oktober - medvirkning frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere november-desember Høringsperiode: Forslag til revidert plan 2018 Januar/februar Politisk sluttbehandling av revidert plan

7 Vedlegg Plan for informasjon og kommunikasjon Informasjon om planprosessen vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside, både som saker til politisk behandling og som nyhetsoppdateringer. Dette er en viktig kanal for befolkningen, lag og foreninger, andre samarbeidspartnere. Komiteen vil også ta initiativ for å få omtale i lokale medier. Vedlegg Befolkningsutvikling i Hamar: Reell utvikling og framskrivning (MMMM) for de eldste aldersgruppene

8 Vedlegg 8