Boligplanlegging i lys av samfunnets aldring muligheter og begrensninger

Transkript

1 11. NOVEMBER 2015 Boligplanlegging i lys av samfunnets aldring muligheter og begrensninger Husbankkonferanse i Tromsø (Clarion Hotel The Edge, Kaigata 6, Tromsø): Vi utfordrer mytene! Bomiljø en uvesentlig del av samfunnsdebatten? Sesjon: Helhetlig planlegging Jardar Sørvoll, forsker 2, NOVA/SVA/HiOA

2 Bakgrunn Samfunnets aldring Behov for å planlegge tjeneste- og botilbud for eldre En ambisjon om å kartlegge praksis og muligheter i en situasjon kjennetegnet av «begrenset åpenhet» i kommunene: ikke lenger bare snakk om markedsstyrt boligbygging og «vanskeligstilte». Mye av debatten handler om tjenester for eldre, men virkeliggjøringen av hensiktsmessige boligplaner kan endre strukturene for yngre eldres valg

3 Problemstillinger Behovskartlegging/beslutningsgrunnlaget: Hvordan skaffer kommunene seg kunnskap om eldres boligsituasjon (eks. tilgjengelighet), boligbehov og boligpreferanser? Kommunal boligplanlegging muligheter og begrensninger : Hva gjør kommunene for å legge til rette for egnede boliger og boområder for eldre gjennom reguleringsplaner, utbyggingsavtaler og tomte/bolig kjøp/innehav? I hvilken grad samarbeider kommunene aktivt med private? Hva er mulighetsrommet i den kommunale boligplanleggingen for eldre (og andre grupper)? Hva kan vi lære av «gode eksempler»?

4 Tidligere forskning Fremhever at handlingsrommet i den kommunale boligplanleggingen og boligpolitikken er begrenset (Schmidt mfl. 2013; Barlindhaug mfl. 2014a; Barlindhaug mfl. 2014b). «Boligsosial vending» (Sørvoll 2011) og «markedsbasert boligbygging» (Nordahl 2012). Eldreboligpolitikken er i startgropa i teorien er de mye å tjene på en boligpolitikk som tar samfunnets aldring på alvor, men stor diskrepans mellom planer og praksis (Sørvoll, Martens & Daatland 2014).

5 NIBR 2013:19 Schmidt mfl Lite spesifikk eldreboligpolitikk i kommunene? «Kommunene har [ ] i liten grad vurdert eller gått inn på, tomtekjøp med formål å realisere boliger tilpasset eldres boligpreferanser» (s. 143). «Kommunene har med dette, begrensede virkemidler som eksplisitt sikrer initiering og realisering av boliger for funksjonsfriske yngre eldre. Det sterkeste virkemidlet kommunene hadde, kjøp og salg av tomter på vilkår, benyttes i liten grad i dag [ ]. Det blir først og fremst gjennom kommunenes reguleringsmyndighet at det kan stilles krav til livsløpsstandard og andre forhold som legger til rette for eldre som kjøpegruppe» (s. 152).

6 Data Planer fra de 89 kommunene som fikk Husbankens tilskudd til omsorgsboliger fra januar 2008 til oktober Intervjuer (Asker, Bodø, Rana, Larvik, Hamar) og planer fra kommuner som har tatt samfunnets aldring på alvor i boligplanene (Kongsberg, Trondheim, Oslo, Bergen, Randaberg). Intervjuer med andre kommuner forsøkt å samle inn tips fra Husbankens regionkontorer.

7 Foreløpige konklusjoner

8 Behovskartlegging: Kilder til informasjon Eldres boligpreferanser: NIBR-rapporter (2005, 2013). Boligpreferanser: statistikk fra utbyggere. Signaler fra markedet. Eldres boligbehov: SSBs befolkningsframskrivninger, Abonnement på Prognosesenterets statistikk og analyser på kommunenivå. Boligbehov: Informasjon om søkere til omsorgsboliger og andre kommunale boliger Tilgjengelighet: Lokalkunnskap om boligområder. Noen sier de trenger mer og oppdatert kunnskap. Mangler administrativ kapasitet til å gjennomføre egne undersøkelser Andre mener at de har nok informasjon for å gjennomføre hensiktsmessig planlegging.

9 Boligplanlegging: Hva gjør kommunene? En del kommuner som Larvik, Bodø, Rana, Asker er i en prosess hvor de revurderer eller forlenger boligplanene i lys av samfunnets aldring Vurderer eks. klausulerte tomter, boligkjøp og utbyggingsavtaler som virkemidler i eldreboligpolitikken. Fokus på sentrumsfortetting, universell utforming og lettstelte leiligheter i lys av eldres preferanser, eldres behov og politiske omsorgsmålsettinger (hjemme så lenge det går).

10 Et interessant synspunkt fra intervjuene Markedet fremskaffer hensiktsmessige boliger for majoriteten av eldre (eller for relativt velstående eldre), men det sørger ikke for et variert tilbud av boliger for yngre eldre i flere prisklasser.

11 Mulighetsrommet i kommunenes planlegging Finne en vei mellom etterkrigstidens boligpolitikk og «markedsstyrt» boligbygging Begrensninger: EØS-avtalen og anbudsregler, manglende kompetanse i kommunene, «kommunekonkurranse», utbyggernes makt (forsalg nødvendig) «Rasjonelle», frivillige forbehold: krav er prisdrivende og kan føre til at private ikke vil bygge, andre grupper prioriteres, omsorgsboliger som hovedstrategi (fortetting rundt sykehjem), hensiktsmessige reguleringsplaner, markedet og TEK 10 løser mye. Det finnes et handlingsrom: Reguleringsmyndighet og utbyggingsavtaler, signalisere behov og ta styring tidlig i plan- og byggeprosessen, kjøpe boliger på forsalg slik at planer blir realisert.

12 Generell konklusjon Fortsatt slik at det kommunale handlingsrommet er begrenset (selvpålagt eller tvang?) Flere kommuner er i ferd med å utforske handlingsrommet i eldreboligpolitikken Noen ønsker å bruke virkemidler som utbyggingsavtaler, klausulerte tomter og Hamarøymodellen mer aktivt, men ikke nødvendigvis for å hjelpe eldre.