Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet

Transkript

1 Eierskapsenheten Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Foto: Geir Hageskal Stjørdal Kjetil Mjøsund 1

2 Tema 1. Befolkning og boligbehov 2. Kommunens plandokument om boligpolitikk 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Boligprogrammet Kommuneplanens arealdel Utbyggingspolitikken 3.1.mer enn arealpolitikk 3.2 Boligsosiale hensyn i areal- og tomtepolitikk 3.3 Utfordringer 4. Oppsummering 2

3 3 1. Befolkning og boligbehov

4 4 Nøkkeltall for Trondheim Befolkning, boliger og grupper i boligmarkedet Befolkning Innbyggere Boliger boliger totalt Folkeregisteret per Studenter studentenheter Vanskeligstilte Ca av disse er ikke folkeregistrert i Trondheim og kommer i tillegg til befolkningstallet ovenfor 400 i kø til kommunale boliger 350 bostedsløse (2012) Inkl i totaltallet for boliger kommunale utleieboliger (sosial, flyktning, helse)

5 5 Økt boligbygging..eller tilstrekkelig boligbygging til å imøtekomme befolkningens behov?

6

7 7 Prognoser ligger til grunn for vurdering av boligbehovet Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov ligger til grunn for arealsikring Rådmannen oppdaterer og rapporterer befolkningsutvikling og boligbygging til formannskapet årlig boliger per år er vedtatt måltall for årlig nyproduksjon av boliger, inkl bygging for boligsosiale formål boliger per år er rådmannens seneste estimat boliger per år er meglerbransjens vurdering av omsetningspotensialet i Trondheim

8 Befolkningsvekst - boligbehov 8

9 Faktisk boligproduksjon i Trondheim 9

10 10

11 2. Plandokument for boligpolitikken 11

12 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsmål: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby 2. I 2020 er Trondheim en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig 3. I 2002 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by 4. I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver Innenfor disse hovedmålene er det mange strategier som er fulgt opp i boligprogrammet og kommuneplanens arealdel 12

13 2.2 Boligprogrammet hovedmål for kommunens boligpolitikk: - God boligforsyning - Sosial boligfordeling - God kvalitet og bomiljø - Godt miljø Den generelle og den boligsosiale politikken er drøftet samlet i lys av disse hovedmålene. 13

14 Rosenborg park 14

15 Foto: Vegard Moen. 15

16 2.3 Kommuneplanens arealdel Planens hovedformål: Realisere samfunnsmål som følger av kommuneplanens samfunnsdel og boligpolitiske mål i boligprogrammet (m.fl.) Ivareta langsiktig arealplanlegging for å imøtekomme fremtidige boligbehov og offentlige tjenestebehov 16

17 17 Arealdelen Føringer: Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging Ta vare på ubebygde områder: Markaområdene Dyrka mark Viltkorridor

18 18 I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging Ta vare på ubebygde områder: Markaområdene Dyrka mark Viltkorridor

19 Boligfeltbasen: antall boliger planlagt I vedtatte reguleringsplaner: boliger I igangsatte reguleringsplaner: boliger I ikke-igangsatte planer, men avsatt i KPA: boliger I tillegg finnes det et langsiktig fortettingspotensial på og et ytterligere potensial på boliger i LNF-områder avsatt i kommuneplanmelding om langsiktig byvekst og jordvern, samt Dragvollplanen og Presthus. Boligbyggebehovet er til sammenligning vurdert til frem mot

20 2030-planen: Areal til offentlige tjenesteog rekreasjonstilbud Med befolkningsvekst øker også behovet for offentlig tjenesteyting. Prosjekt 2030 har sett på konsekvenser av befolkningsveksten frem mot Estimert byggebehov: barnehager. 10 skoler.50 idrettsanlegg. 10 helse- og velferdssenter pluss utleieboliger. 100 parker.kulturarenaer.kirkegårder Ervervsbehov: daa, 4 milliarder kr 20

21 21

22 3. Utbyggingspolitikken 22

23 3.1 Utbyggingspolitikken - mer enn arealpolitikk Men første bud er likevel tilstrekkelig areal på rett sted i kommuneplanens arealdel Reguleringsmyndighet og handlingsrom Tomtekjøp og tomtesalg Utbygging av infrastruktur: sosial / teknisk Katalysatorrolle - initiativ til utbygging Samarbeid med private Økonomien setter rammer for kommunen 23

24 24 Gode parker og uterom med høy kvalitet Ladeparken Jørn Adde Stiftsgårdsparken Ilabekken

25 25 Grilstadfjæra Boliger og kunst Barnehagen og offentlige arealer

26 også den sosiale boligpolitikken må ivaretas i utbyggingspolitikken Helhetlig boligpolitikk har vi først når utbyggingspolitikken sees i sammenheng med boligsosiale støtteordninger, og de boligsosiale støtteordningene sees i sammenheng med hverandre (NIBR-rapport 2002:5) 26

27 Boligsosiale hensyn i areal- og tomtepolitikken Bruk av utbyggingsavtale for bl a å betinge forkjøpsrett av boliger for kommunen Bestemmelse til arealdelen om bruk av kommunal utpekingsrett til boligsosiale formål Salg av kommunalt areal med salgsvilkår - hvem som får kjøpe - betingelser om disposisjonsform (eie/leie) - betingelser om prisnivå ved salg til sluttbruker Salg med vilkår gir tap for kommunen og kan sees på som kommunens kostnad med en boligpolitikk

28 28 Ranheimsveien 149 A Kommunalt bofellesskap for utviklingshemmede, syv leiligheter og personalbase

29 4. Oppsummering Boligpolitikken styres gjennom plan- og reguleringsmyndighet Arealreservene er tilstrekkelige og overstiger p. t. estimert, årlig boligbehov Årlige måltall for boligproduksjonen, men markedet avgjør om det bygges Boligsosiale behov koordineres i utbyggingspolitikken Kommunale boliger fremskaffes gjennom egen bygging og kjøp i markedet 29

30 Takk for meg! 30