FISKERINÆRINGENS FORSØKSFON D RAPPORTER. Nr FISKERIDIREKTORATET BERGEN

Transkript

1 FISKERINÆRINGENS FORSØKSFON D RAPPORTER Nr FISKERIDIREKTORATET BERGEN

2 INNHOLD Side Rapport om forsøksfi.ske etter komue vest av De britiske øyer i februar-mai «fra forsøksfiske etter komue med enbåts fytetrå vest av Hebridene og Shet- «and i tiden 4/2-19/3-73 med ms «Feiebas» H-111-FE «fra forsøksfiske etter komue i områdene vest av Hebridene i tiden 25/3-15/4 73 med m/s «Feiebas» H-111-FE «fra forsøksfiske etter komue med m/s «Feiebas» H-111-FE med enbåts fytetrå ved Hebridene, Færøyene, Shetand og i Nordsjøen i tiden 30/4-30/5 73, med konkusjon av resutatene fra forsøksfisket begynte den 4/ «fra m/ s «Havdrøn» etter komueforsøk med peagisk trå angs bankekantene fra vest av Irand ti Shetand og Færøybankene i tiden 5/3-25/ «fra forsøksfiske etter tobis med m/s «Kryssgrunn» R-717-K i området Middebank-Ostbank i tiden 8/4-17/ » fra tobisundersøkeser med m/s «Heganes» i tiden 21/5-9/ «fra rekeforsøk for å finne nye feter meom 6 og 17 n.mi vest av Utsira i tiden 26/2-15/3-73 med m/s «Venus» «fra kveiteforsøk med iner med m/s «Venus» fra vest av Utsira ti vest av Kvitsøy i tiden 19/3-16/ «fra forsøk med Mustad Autoine System utenfor Finnmark med m/s «Stentor» F-19-BD i tiden 3/4-11/ «fra forsøksfiske etter makre med garn i tiden 11/4-11/

3 RAPPORT OM FORSØKSFISKE ETTER KOLMULE VEST AV DE BRITISKE ØYER I FEBRUAR-MAI 1973 [Report on bue whiting fishing experiments west of The British Ises in February-May 1973] ABSTRACT ANON Rapport om forsøksfiske etter komue vest av De britiske øyer i februar-mai [Report on b1ue whiting fishing experiments west of The British Ises in February-May 1973.] Fiskets Gang, 59: The experiments were carried out with four boats. Two of a different size working as one-boat midwater traw1ers and two as a twoboat midwater traw unit. It is concuded that the spawning stock is dense enough for commercia fishing during March-Apri with the gear used, but that prospects for a profitabe fishery is best for the arger one-boat midwater trawer. 64 '~ ~ u o INNLEDNING I apri-mai 1972 be det gjennomført forsøksfiske etter komue på gytefetene vest av De britiske øyer. Forsøket be basert på tobåts fytetrå (partrå) og be gjennomført etter at F jf «G. O. Sars» hadde påvist betydeige konsentrasjoner av gytende komue i området (jakupsstovu og MIDTTUN 1972). Forsøket viste at forekomstene av komue var tette nok for gode fangster med partrå, men at det var store fangsttekniske probemer forbundet med å berge store fangster. Fisken fanges på m dyp, og når fangsten heves mot overfaten og trykket minker, utvider gassen i svømmebæren seg tisvarende. Dette gir økende oppdrift av fiskeposen, og denne oppdriften kunne bi så stor at tråen be sitt av i begen. Samtidig øker også trykket på notveggen i posen sik at denne sprekker når den kommer ti overfaten (HAMRE, jakupsstovu og NAKKEN 1972). Resutatet av forsøket i 1972 var såedes positivt hva angår bestandsgrunnaget, og det be derfor bestemt å føre forsøksfisket videre. De tekniske probemer vedrørende berging av store fangster var ikke øst, og det var også ønskeig å prøve enbåts fytetrå i dette fisket. Forsøkene be derfor basert på ett partråag og to enbåtstråere av forskjeig størrese. Forsøkstiden be også utvidet og omfattet månedene februar-mai. Forsøkene be gjennomført i samarbeid. med «G. O. Sars» som karta komueforekomstene i det aktuee område i periodene 28. januar -9. februar og 5. mars-13. apri (Fig. og 2). Prosjektet be finansiert av mider fra Fiskerinæringens forsøksfond og ansvarig for panegging og utførese av forsøkene var V. DAHL, J. HAMRE, S. H. 5 Fig.. Komueforekomster i perioden 28. januar ti 9. februar. Ta og isoinjer angir fisketetthet som integratorutsag i cm. [Distribution of bue whiting in the period 28 January-9 February. Isoines and numbers are fish density as integrator recordings in cm]. jakupsstovu, O. NAKKEN, H. E. OLSEN og A. STRØM. BÅTER OG UTSTYR For partråing be eiet ~1/S «Krossfjord» og MfS «Sartor», ført av henhodsvis Knut Hamre og Nis Høyand. Det var disse som gjennomførte forsøksfisket i Partråaget har en samet sepekraft svarende ti ca hk og aster tisammen ca h. Dekkarrangement og fiskemetodikk for partråaget er beskrevet av HAMRE et a Begge båtene var imidertid i år utstyrt med nettromer på akterdekk. Videre var tråsonden skiftet ut med en forsterket utgave av Simrad tråøye. Eers var utstyret det samme som beskrevet av HAMRE et a En tok sikte på å eie to enbåtstråere, en med tinærmet samme maskinkraft som partråagets samede sepekraft, og en med samme sepekraft som hver av parbåtene. ~1/S «Havdrøn» og M/S «Feiebas» be eiet for forsøkene og båtene fyer stort sett denne måsetning. 3

4 62 ~~ ~o 'G ~ o o Fig. 2. Komueforekomster i perioden 31. mars -7. apri. Ta og isoinjer angir fisketetthet som integratorutsag i cm [Distribution of bue whiting in the period 31 March -7 Apri. Isoines and numbers are fish density as integrator recordings in cm]. «Havdrøn» be ført av Evad Osnes. Båten har 1500 hk maskin, og astekapasiteten under forsøket var 3500 h. Båten var utstyrt med Simrad ekkoodd EK 38 og tråøye med kabe. Tråvinsjene bestod av to spittvinsjer a 25 tonn og nettromme 25 tonn på tomme tromer (høytrykksvinsjer). Vinsjene og nettromme var montert på akterdekk (Fig. 3). Tråposen be tatt inn med tripeksru og tømt med fiskepumpe. Det be brukt Suberkrub trådører 6m 2 (første tur) og Waco semipeagiske dører, 6 m 2 de andre turene og 2n", 1200 m tråwire. Ved stabiisering av tråen var wireengden ca. 2,2 ganger dypet. Tråen be rigget med 00 m sviper av 2" wire. Det be påsatt 250 kg kjettingvekter på hver undersvip, 9,5 m fra tråen. Stenderne fra trådørene ti faggøkka var 9 m ange. «Feiebas» be ført av Harry Viken. Båten har 5 70 hk motor og aster ca h. Den var utstyrt med Simrad EH 2E ekkoodd og tråøye med kabe. Tråvinsjen var på 11 tonn, og ti innhivning av tråen var fartøyet utstyrt med kraftbokk montert på akterdekk. Tråposen be tømt fra siden ved «sekking». Det be brukt Waco semipeagiske dører, 4,2 m 2, 2" trå wire og 00 m ange svip er av 13;4" wire. På undersvipene be påsatt 00 kg kjettingvekter på hver arm. Ved stabiisering av tråen var wireengden ca., 7 5 ganger dypet. REDSKAP OG TEKNIKK Partråaget be utstyrt med 3 tråer. To av disse be brukt under fjorårets prøvefiske, men var i me- 4

5 Fig. 3. Dekkearrangement for «Havdrøn». [Deck arrangement for <~Havdrøn»]. omtiden bitt forsterket så ve i fiskeposen som i begen. Den minste tråen (18 X 18 fv) var påsatt eisetau som var 10 / 0 kortere enn eisen. Tegninger av tråene (24 X 24 fv og 18 X 18 fv) og de forandringer som be foretatt under forsøket er vist i Fig. 4. Disse to tråene var utstyrt med ukker. Videre be det anskaffet en Enge trå. Tråen er 572 masker a 560 mm i omkrets (16 X 18 fv) og er betydeig sterkere dimensjonert enn de to andre tråene, så ve i posen som i overgangen meom pose og beg. Tråen var påsatt eisetau fra vingene ti enden av fiskeposen, men disse tauene var ca. 15 o/ 0 engre enn eisen. Tegning av Engetråen er vist i Fig. 4. «Havdrøn» var utstyrt med en Bastrå 940 masker a 300 mm i omkrets og en Engetrå av samme størrese og dimensjonering som den som be anskaffet ti partråaget. Under siste tur be det også gjort forsøk med en kanadisk Diamond fytetrå 720 masker a 560 mm i omkrets (20 X 20 fv). Tegninger av Bastrå og Engetrå og de forandringer som be foretatt med tråene under forsøket er vist i Fig. 5. «Feiebas» brukte samme trå under hee forsøket. Dette var en rektanguær fytetrå 4 72 masker a 560 mm i omkrets. Tegning av tråen er vist i Fig. 6. Det største probem ved fjorårets forsøk var sprengning av fiskeposen. For å forhindre dette be fiskeposen spesiet forsterket foran disse forsøkene, både ved å øke dimensjonering i varenettet og ved å egge inn stropper rundt posen som fanger opp sidetrykket på notinet. Disse stroppene be avmåt ti omag havparten av posens omkrets regnet i strekte masker. En anne1 metode ti å motvirke sprengning av fiskeposen er å gi posen muighet ti å øke sitt voum når trykket på notinet overskrider et visst nivå. Et ingeniørfirma hadde på eget initiativ engasjert seg i denne probemstiing og foreso en øsning basert på pastkroker som vist i Fig. 7. Ringene be festet ti varenettet på angs av posen over det området der posen vanigvis sprekker (ca. 2-3 fv fra åsetampen), ett sett på hver maske i posens engderetning over ca. 3 fv. Ringene be påsatt med 10 maskers meomrom sik at posens omkrets be forminsket med samme anta masker når ringene be hektet sammen med sentrakroken. Styrken av kroken i bruddpunktet var beregnet sik at den skue springe når strekket nærmet seg bruddstyrken av notinet. Når kroken sviktet vie såedes posen øke sitt voum svarende ti 10 masker i omkrets. Erfaringene har vist at når fiske posen sprekker, skjer dette som føge av at bakparten av den pøseformete fiskeposen presses opp over overfaten, og posen knekker i det den faer ned. A sepe hardt for å fate ut posen når den kommer opp, har derfor vist seg å være et effektivt midde ti å motvirke sprengning. Dette be også gjort. Imidertid var det næriggende å anta at en åsemekanisme som gav ekspansjon i posen i det den kom ti overfaten, vie være en effektiv metode ti å unngå sprengning av posen. En sik ås be konstruert av T. Gytre ved Havforskningsinstituttet. Låsen har en to-trinns utøsningsmekanisme basert på det ytre vanntrykk, dvs. dypet. Låsen åpner seg på 10 m dyp dersom den først har vært nede på mer enn 70 m. Den åpner seg såedes bare på vei oppover. Låsen be brukt som utøsningsmekanisme for en ekstra påsatt åsetamp som forhindret at bakerste de av fiskeposen be fyt under fiskeoperasjonen. Denne vie først bi fyt etter at åsen øste ut åsetampen, dvs. umiddebart før fiskeposen brøt overfaten. s

6 PARTRÅLLAG A A TOPP A ENGEL TRÅL NR X 170 ~ X X <X) o ~ ID 120 ~ B 400 NR NR NR o NR ~ ~ f] ~ ~ 8 76 ~ POSE VARE NETT POSE VARENETT :L :L :L O' ~ A A A A NR NR NR ~ NR.18 ID 3 MM..., ID DOB N ~..., N 32 POSE A 300 ~ 40 NR A 120 NYLON JD STROPP o C X X ID z o J >- z t- UJ t- t- UJ...J L o ro 120 VARENETT => <( t- UJ 130 VJ ~ 8 ~~~L NYLON STROPP o <X) 120 LEISETAU Fig. 4. Fiskeredskaper for partråaget: A) ved forsøkets begynnese, B) ved~ forsøkets; sutt. For tråene er masketaene gitt for 1/4 av omkretsen. For poser og varenett er angitt anta masker i omkrets. [Fishing gears for the] two boat midwater trawers: A) at the start of the experiment, B) at the end. On the traws the number of meshes are given for] 1/4: of the circumference. On the codend the num ber of meshes are given for the circumference]. RESULTATER Partråerne og «Feiebas» begynte forsøksfisket i februar, «Havdrøn» i første uken av 1nars. I tabe ti 3 er gitt en summarisk oversikt over hvert enket tråtrekk. Den oppgitte tauetid er effektiv fangsttid og omfatter ikke den tid som gikk med ti setting og innhaing av tråen og tømming av fiskeposen. Resutatet av «G. O. Sars»s første undersøkese av det aktuee område (BLINDHEIM et a. 1973) viste at komueforekomstene i februar stod reativt angt nord, og de tetteste konsentrasjonene be funnet i. området meom Færøyane og Shetand (Fig. ). Dette var sannsynigvis fisk på gytevandring sørover. I den første deen av toktet be fiskeforsøkene konsentrert om dette området, men resutatet be ite tifredsstiende. Dette fordi forekomstene var ujevne og heer tynne, og fisken var sky og vanskeig å få i tråen. Det be i denne perioden tatt en de mindre fangster nær bunnen i eggakanten nordvest av Rana og vest av Shetand. I førstnevnte område var fangstforhodene særs vanskeige på grunn av dårige bunnforhod og sterk strøm. Vest av Shetand var forhodene bedre, men her be fisket sterkt hemmet av dårig vær. Generet var værforhodene i perioden februar -mars så sjenerende for fisket at det neppe vie ha vært muig å drifte ønnsomt skjønt forhodene eers å ti rette for det. I sutten av mars fant «G. O. Sars» gode forekomster av gytende komue angs eggakanten vest av Irand (Fig. 2). Forsøksbåtene trakk da sørover, men på grunn av vedvarende kuing og storm kom ikke båtene i arbeid før i første uken av apri. Da bedret værforhodene seg betrakteig, og fisket kom i gang for avor. Fisket i apri foregikk for det meste i området vest av St. Kida hvor det be registrert ti des meget gode forekomster. Komueforekomstene stod i egga- 6

7 M/5 "HAVDRON" ENGEL TRÅL TOPP A BAS TRÅL 560 NR NR.40 B B 300 NR.32 :::<:... o NR.32 NR.32 NR.32 :::<: L' r NR NR NR.40 B 212 POSE YARENETT POSE VARE NETT POSE YARENETT VAREN ETT A A B B A A B NYLONTAU FLETTET 28 MM DIAt-. NYLON NR.16 FLETTET 6MM E.NI<. NYLON 3MM ENK. FLETTET FLETTET FLETTET 4 80 NYLON NYLON NYLON r 6MM- r- 6MM -- 4MM DOB. 40 NR DOB. 40 NR.24 DOB. 30 NR :::<: :::<:... co N o L' a:> ("'' r412 NR.18 Fig. 5. Fiskeredskaper for «Havdrøn». Anta masker som i Fig. 4. [Fishing gears for <<Havdrøm>. Number of meshes as in Fig. 4]. kanten på m dyp, des ved bunnen og des i en avstand på innti 00 m over bunnen. Det be tatt mange gode fangster, og den begrensende faktor for fisket be igjen styrken av redskapene. Ser man på enketresutatene, fremgår det av tabeene at «Havdrøn» på sin femte tur apri astet opp på tre dager med 8 trekk. I samme tidsrom (tur VI) tok partråaget ast på 5 dager med 14 trekk. I begynnesen av mai gikk komueforekomstene vest av St. Kida i oppøsning, og forsøksbåtene måtte gå over tieitevirksomhet. De avsøkte området nordover meom Færøyane og Shetand uten å finne brukbare forekomster på de fetene man hadde fisket på i begynnesen av toktet. I sutten av toktet be det imidertid funnet noe komue sørvest av Færøyane, men fisken stod nær bunnen og var vanskeig å fange. Videre fant «Feiebas» på vei hjem en oka konsentrasjon øst av Færøyane (st. nr. 41 og 42), og samtidig registrerte pm tråerne brukbare forekomster ca. 60 nautiske mi enger øst. Partråerne hadde imidertid bare revne tråer ombord og kunne derfor ikke gjøre fiskeforsøk. Vedrørende redskap og utstyr oppstod probemer med avsitning av tråene meom pose og beg for partråaget og «Havdrøn». «Feiebas» derimot hadde ingen sike probemer. Ved trekk nr. 27 sprakk posen under innhaing, men dette skydtes at en sjø øftet posen, som var fu av fisk, på høykant sik at den brakk. Båtens utstyr må såedes sies å ha virket tifredsstiende, og styrken av redskapet i dette tifeet synes å ha vært ve avpasset fartøyets maskinkraft. Maksima fangst i ett trekk be 480 h, og dette tisvarte fu fiskepose. «Havdrøn»s dekkutstyr var nytt og uprøvet, og det 7

8 TOPP SIDE BRUD O PUNKT NR. 52 NR NR.45 NR.45 ~ M O' 200 NR.24 NR NR.16 NR NR NR.24 NR O' or- -4' POSE NR VARENETT \FLETTET NY.LON o 3MM ENK ~ N C(; O" FLETTET M NR.14 ~ NYLON 520 o 3MM DOB. O'... NR.14-4' 480 Fig. 6. Trå for «Feiebas». Anta n1.asker som i Fig. 4. [Traw for «Feiebas». Number of meshes as in Fig. 4]. oppstod en de tekniske probemer med vinsjer og sondeutstyr. Dette førte ti at forsøkene i mars fere ganger måtte avbrytes for reparasjoner. Fra og n1ed tur IV (Tabe 2) virket imidertid det tekniske utssyret ombord meget tifredsstiende. I de første 16 trekkene be Bastråen brukt uten at det oppstod probemer med berging av fangstene. Maksima enketfangst i denne perioden be 500 h. Ved trekk nr. 17 skiftet man ti Engetrå, og i neste trekk (nr. 18) revnet tråen under tauing på grunn av fisketyngden, og posen gikk tapt. En måtte da igjen gå over ti Bastråen. Denne viste seg nå å være atfor svakt di- Fig. 7. Pastkroker for poseutvidese. [Pastic hooks used for expansion of the cod end]. mensjonert i overgangen meom pose og beg. Dette hemmet fisket vesentig, både på grunn av tapt fangst og medgått tid ti reparasjoner. Under neste tur (V) var tråene bitt reparert, og også forsterket sik Fig. 4 viser. Videre hadde man med en kanadisk Diamond trå. I første ha be denne revet, og en skiftet ti Engetrå. Etter syv ha med denne hadde båten ast. Det oppstod ingen probemer med å berge fangstene, og det be tatt innti 800 h i ett ha. V ed tur VI brukte man avveksende Enge trå og Diamondtrå. Forekomstene var nå bitt mindre og mer ujevne så noen prøve på Diamondtråens styrke fikk man ikke. Som det fremgår av Tabe, hadde partråaget probemer med tråsonden, spesiet under første de av forsøkene. Dette skydtes devis et uhe under trekk nr. 5 da tråen gikk fast i bunnen, og hee kabeen gikk ut. Dette påførte hee systemet en de småskader som etter en tids bruk førte ti kabebrudd. I tiegg hadde man fere kontaktbrudd som skydtes svak dimensjonering av puggene. Under trekk nr. 23 be 18 X 18 fv tråen avsitt meom pose og beg. Posen hadde ukker så fangsten på 600 h be berget. På denne tråen var det påsatte eisetau innfet O 0 / 0 Seve eisetauene viste seg å ha tåt strekket, men det var tifestningen ti posen som hadde sviktet. Dette førte ti store skader i begen, og fere seksjoner måtte skiftes ut. Engetråen revnet i overgange meom pose og beg i trekk nr. 25. Tråen var ikke utstyrt med ukker, og det meste av fangsten gikk tapt. I de to foregående trekk med denne tråen var det tatt fangster på h, og i henhod ti registreringene på tråsonden anso man dette trekket å være av samme størrese. Det synes derfor reaistisk å anta at ca. 800 h var det maksimae Engetråen kunne hode før den be forsterket. Etter reparasjoner og forsterkninger av tråene som vist i Fig. 5 hodt Engetråen fangster på oppti 900 8

9 Tabe. Oversikt over tråstasjoner for partråaget. [Trawstations]. St. nr. Dato Trå type Posisjon Tauetid Fangst (h) Anm. Tur I 9;2 Enge trå N 60 58' V 03 45' ;2 24 X ' 04 09' ;2 24 X ' 06 06' 4.30 o 4 16t2 Enge trå 60 03' 06 03' t2 24 X ' 06 40' Rev tråen Tur I 6 13;3 Enge trå 59 51' 06 10' Fei på sonden 7 3j3 Enge trå 59 57' 05 58' Fei på sonden 8 3f3 18 X ' 05 50' 2.00 o 9 14;3 Enge trå 59 55' 06 22' 0.15 o Fei på sonden 10 14/3 18 X ' 06 11' Fei på sonden 11 5j3 Enge trå 59 58' 06 20' 0.10 o Fei på sonden 12 15t3 18 X ' 06 30' ;3 Enge trå 59 57' 06 25' Fei på sonden 14 16/3 Engetrå 59 55' 06 17' /3 Enge trå 60 24' 04 05' Tur I 16 2t4 Enge trå 54 47' 10 32' Nattrekk 17 3,4 18 X ' 10 45' Fei på sonden 18 3,4 Engetrå 54 38' 10 49' 3.50 Sprengte åsetamp 19 7;4 Engetrå 54 20' I 0 72' 0.10 Fei på sonden 20 7;4 18 X ' I 0 20' ;4 Engetrå 54 22' 11 17' ;4 Enge trå 55 45' 09 20' ;4 18 X ' 09 10' Avsitt trå 24 9;4 Enge trå 56 46' 09 03' ;4 Engetrå 56 52' 09 12' Avsitt trå 26 9/4 24 X ' 09 03' Fei på sonden 27 10;4 24 X 24 5r18' 09 30' Devis nattrekk 28 10j4 Engetrå 57 25' 09 25' /4 24 X ' 09 28' 0.10 Rev tråen Tur IV 30 26,4 Enge trå 59 11' 07 22' ;4 18 X ' 06 22' t4 Engetrå 59 02' 07 25' t4 18 X ' 07 32' ;4 Enge trå 59 17' 07 02' ;4 18 X ' 09 40' ;4 Engetrå 57 38' 09 40' ,4 18 X ' 09 38' ;4 Engetrå 57 37' 09 25' /4 18 X ' 09 25' Avsitt trå 40 29;4 Enge trå 57 26' 09 29' ;4 Engetrå 57 19' 09 29' t4 18 X ' 09 25' ;4 Engetrå 57 24' 09 34' h ikke tatt ombord Tur V 44 8/5 Engetrå 59 58' 06 10' /5 18 X ' 06 01' j5 Engetrå 61 35' 08 17' /5 18 X ' 08 28' 1.30 o Tråen ugrei 48 18/5 Engetrå 6>1 33' 08 18' /5 18 X ' 08 40' Satte fast i bunn, mistet ett odd 50 22/5 Engetrå 61 32' 08 25' ,5 18 X ' 08 39' 2.00 o 52 22t5 Engetrå 61 43' 08 19' 1.00 o Rev tråen 53 23;5 18 X ' 08 48' Rev tråen 9

10 St. nr. Dato Trå type Posisjon Tabe2. Oversikt over tråstasjoner for «Havdrøn». [Trawstations]. Tauetid Fangst (h) Anm. Tur I 6j3 Bas trå N V /3 Bas trå j3 Bastrå t3 Bas trå Rev tråen 5 10t3 Bas trå Tur II 6 16;3 Bas trå Tur III 7 26t3 Bastrå t3 Bas trå Tur IV 9 2;4 Bas trå j4 Bas trå j4 Bas trå ;4 Bastrå ' ;4 Bastrå j4 Bas trå t4 Bas trå ;4 Bastrå j4 Engetrå j4 Enge trå o Avsitt trå 19 9f':: Bas trå o Ukar ukker 20 9t4 Bas trå o 21 9t4 Bastrå j4 Bastrå j4 Bas trå j4 Bas trå Nattrekk 25 10;4 Bastrå Avsitt trå 26 10;4 Bas trå ;4 Bastrå j4 Bas trå Avsitt trå 29 11/4 Bastrå 57 28' Avsitt trå 30 11/4 Bas trå Avsitt trå 31 11/4 Bastrå Avsitt trå Tur V 32 27/4 Diamondtrå Avsitt trå 33 28/4 Enge trå 5J050' ;4 Enge trå j4 Enge trå ' j4 Enge trå !4 Enge trå ;4 Engetrå /4 Enge trå Tur VI 40 5j5 Enge trå /5 Engetrå ;5 Engetrå t5 Engetrå j5 Enge trå t5 Enge trå ; t5 Diamondtrå ;5 Diamondtrå

11 St. nr. Dato Trå type Posisjon Tur VII 48 22,5 Diamondtrå N 61 50' V 08 30' 49 22;5 Diamondtrå ' 08 52' 50 22t5 Diamondtrå ' 08 50' 51 23;5 Diamondtrå ' 08 52' 52 23/5 Diamondtrå ' 08 52' 53 23j5 Diamondtrå ' 08 52' 54 23/5 Diamondtrå ' 09 00' 55 24;5 Enge1trå 62 08' 09 00' 56 24/5 Enge trå 62 08' 09 00' 57 24/5 Enge trå 62 08' 09 00' 58 25j5 Enge trå 62 21' 08 50' 59 26;5 Engetrå 61 58' 04 20' 60 26/5 Enge trå 62 10' 03 52' Tauetid Fangst (h) Anm o h mens 18 X 18 fv tråen revnet i begen med en fangst på 800 h. Den store 24 X 24 fv tråen be ite brukt. Dette fordi den to ganger be revet i bunnen etter få ha og be så sterkt skadet at det tok ang tid å få den reparert. Som det fremgår av tabeene oppstod det ingen probemer med sprengning av seve fiskeposen. Varenett i 3 mm dobbet snøre har hodt fangster på innti 800 h. Engetråen er utstyrt med varenett i 6 mm dobbet snøre i posen og skue såedes kunne tåe atskiig større fangster enn de man hitti har tatt. En kan derfor si at det svakeste punkt i tråkonstruksjonen nå igger i begen, og at det er denne som må forsterkes dersom man ønsker å basere fisket på større enketfangster. Dette kan gjøres enten ved å gå opp i dimensjonering av notinet eer med forsterkning ved hjep av eisetau som er kortere enn eisen. Den sistnevnte øsning vie være å foretrekke sett ut fra hensynet ti tråens fiskeighet. Det må imidertid bemerkes at etter de siste forsterkninger av begen i Engetråene har disse tåt påkjenningen de har vært utsatt for. Som føge av at styrken av tråposene ikke enger var den begrensende faktor for fangstmuighetene bortfat behovet for å gi posene muighet ti ekspansjon. Likeve be både pastringene (Fig. 7) og trykkåsen prøvet. Pastringene viste seg å være atfor svake. De røk med bare 400 h i posen. Prinsippet synes imidertid å ha noe for seg dersom styrken av krokene bir bedre avpasset notinets styrke. De kunne i så fa tjene som en sags sikkerhetsforanstatning mot sprengning i tifee posen be overfyt. Trykkåsen virket etter sin hensikt og kan utvisomt nyttes med forde dersom det igjen bir posen som bir for svak. Dette kan bi aktuet ved store enketfangster. Beastningen på fiskeposen kan imidertid forminskes vesentig ved å taue posen på sjøen. Dette be gjort ved å stoppe innhiving av tråwirene 50 ti100 m fra dørene og så taue med vanig tråfart ti posen kom på sjøen. Dette tok fra 5 - O min. at etter fangstens størrese. Partråerne som ikke har dører, foretok denne operasjonen med oppti 350 m wire ute når en forventet store fangster. Denne fremgangsmåten bidrar ti å forhindre at den pøseformede fiskeposen bir presset opp over overfaten med ene enden og knekker idet den faer ned igjen. Videre reduserer man stigningshastigheten av tråen de siste m, og dette gir mer tid ti avviking av gass fra sprengte svømme bærer i fiskemassen. Når det gjeder forhodet partrå mot enbåtstrå, er disse forsøkene ite egnet for en økonomisk vurdering av ønnsomhet, så ve reativt som for hver enket enhet. Partråaget fisket totat h, «Havdrøn» h og «Feiebas» h. Disse taene refererer ti evert fangst. Fangstresutatene representerer såedes ikke regningssvarende drift for noen av båtene basert på gjedende markedspriser for industriråstoff. Resutatene av et prøvefiske må imidertid vurderes på bakgrunn av de tekniske forhod under forsøkene og de forbedringer som er aktuee for et fremtidig fiske. Sett i denne sammenheng er det reaistisk å anta at både partråing med båter av denne størrese og båter med «Havdrøn»s utstyr vi kunne oppnå vesentig bedre resutater enn hva prøvefisket viser. Dette gjeder spesiet «Havdrøn» som i :første havpart av toktet hadde de største probemene med tråutstyret, og som også hadde en sterkt redusert aste- 11

12 Tabe 3. Oversikt over tråstasjoner for «Feiebas». [Trawstations]. St. nr. Tur I Tur I Tur I Tur IV Dato 16/2 16/2 26/2 26/2 26;2 27/2 7/3 8/3 8f3 12/3 12/3 13,3 13;3 14;3 14;3 15j3 19/3 3/4 3;4 7;4 8/4 8/4 11;4 11/5 12/4 12/4 1/5 1;5 2,5 2,5 3,5 3/5 3;5 5j5 6;5 13;5 22/5 23/5 23/5 24;5 25/5 25/5 29/5 Posisjon N 60 00' W 06 30' 60 10' 06 30' 59 50' 06 00' 59 50' 06 00' 59 50' 06 00' 59 50' 06 00' 59 55' 59 50' 59 55' 58 10' 58 10' 58 10' 58 30' 59 55' 59 54' 59 54' 60 30' 57 07' 57 07' 57 07' 57 07' 57 10' 5JC10' 57 07' 57 20' 57 28' 57 40' 57 40' 57 40' 57 40' 57 40' 57 40' 57 40' 58 10' 58 20' 62 00' 62 00' 61 58' 61 58' 62 07' 62 03' 62 03' 62 00' 06 20' 06 15' 06 15' 09 30' 09 30' 09 30' 08 30' 06 15' 06 27' 06 27' 03 50' 09 20' 09 20' 09 20' 09 25' 09 20' 09 20' 09 25' 09 30' 09 20' 09 30' 09 30' 09 30' 09 30' 09 30' 09 30' 09 30' 09 20' 09 20' 03 00' 08 50' 08 48' 08 48' 08 59' 04 06' 04 06' 03 00' Tauetid Fangst (h) o kapasitet. Det er muig at fangsteffektiviteten av en trå tauet av to båter er større enn som enbåtstrå når forekomstene er tynne og står angt fra bunnen. Dette synes imidertid å oppveies av enbåtstråens fordeer når fisken står nær bunnen. En annen forde med enbåtstrå er at fangstoperasjonen er enkere og mindre tidkrevende. Dette fremgår også av tabeene som viser at «Havdrøn» har gjort mange fere trekk enn partråerne. Den vesentigste årsak ti det reativt ave anta trekk for «Feiebas» er medgått tid ti tømming av posen. Uten fiskepumpe er dette en meget tidkrevende operasjon, spesiet i dårig vær. KONKLUSJON Fiskeforsøkene etter komue i 1973 synes å gr grunnag for føgende konkusjoner: ) Forekomstene av komue i området vest av De britiske øyer i tiden mars -apri gir muighet for ønnsomt fiske med peagisk trå. Utsiktene for ønnsom drift vi også være avhengig av råstoffprisene og synes å være best for de store ringnotbåtene i kassen 6000 h eer mer og med maskinkraft over 000 hk. Disse bør i tifee rigges som enbåtstråere. For mindre båter kan ønnsomheten bi tvisom sett på bakgrunn av de nyinvesteringer et sikt fiske nødvendigvis medfører. For småtråere som aerede er utstyrt for ignende fiskerier stier saken seg anneredes. 2) Det svakeste punkt i de tråer som er prøvet, igger i overgangen meom pose og beg. Engetråene som har vært prøvet, kan ta enketfangster på 900 h, sannsynigvis noe mer. Deres dimensjonering og med de forsterkninger som er foretatt, kan derfor anbefaes som et brukbart grunnag for utrustning ti komuefisket. 3) Den videre utviking av tråredskaper for komuefisket bør nå overates ti de enkete fiskefartøyer som vi deta i dette fisket. Under forsøksfisket saknet man imidertid et instrument som kunne varse når tråposen var fu. Et akustisk instrument, konstruert ved Havforskningsinstituttet for dette formå, be prøvet, men resutatet be ikke tifredsstiende. En antar at det bir behov for en fyingsindikator for trå dersom et kommersiet komuefiske bir en reaitet. Forsøk med sikte på å utvike et sikt instrument bør derfor føres videre. 4) Bortsett fra visse svake punkter i puggsystemet har nettsonden virket tifredsstiende. Den nye utgaven av tråøye med forsterket sender gir tistrekkeig observasjonsfet, så ve over som under tråen. 5) Vedrørende sesongens varighet kan fisket sannsynigvis begynne tidig i mars. Værforhodene i området er imidertid dårige på denne årstid, og en antar at apri vi bi den beste tiden for fisket. I mai sprer forekon1stene seg, og fisket kan da bi mer okat og sjansebetont. Forhodene igger såedes ti rette for 12

13 et nytt sesongfiske etter endt oddefiske, men en må regne med at sesongen kan bi kort. 6) V ed et eventuet komuefiske i dette vidstrakte område bir det behov for en utstrakt eitetjeneste. Dette gjeder spesiet mai måned etter at utvandringen fra gytefetene tar ti. Men også i begynnesen av sesongen bør forekomstene kartegges sik at fiskerne kan konsentrere sin virksomhet ti de områdene hvor forekomstene er tettest. LITTERATUR BLINDHEIM, J., HAuG, A., jakupsstovu, S. H., LJøEN, R. og REVHEIM, A Ko1mu1eundersøkeser i Norskehavet og nordvest for De britiske øyer i januar-februar Fiskets Gang, 59 : HAMRE, J., jakupsstovu, S. H. og NAKKEN, O Rapport om forsøksfiske etter komue i apri-mai Fiskets Gang, 58 : jakupsstovu, S. H. og MIDTTUN, L Komueundersøkeser nordvest for De britiske øyer i februar-mars Fiskets Gang, 58 :

14 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER KOLMULE MED ENBATS FLYTETRÅL VEST AV HEBRIDENE OG SHETLAND I TIDEN 4/2-19/ MED M/S «FEIEBAS» H-111-FE Av Harad Horne, Harry Wiken og Hans Edvard Osen T oktbeskrivese Formået med toktet var å finne ut om en med et fartøy på ca. 500 HK maskinkraft kunne få drivverdige fangster av komue med enbåts fytetrå. Videre gikk oppgavene ut på å føre i and frosset og iset komue ti konsumfisk. Det be foretatt eiting og forsøk i området fra 50 n. mi nordvest av Foua ti 50 n. mi nord av Rona og ti St. Kida. Materiae og metoder Ti forsøkene be det nyttet en rektanguær fytetrå på 4 72 masker x 56 cm. Posen en nyttet var 33 meter ang, 22 mm maskevidde nr. 18 tråd. Posen var forsterket med varenett i hee posens engde. På øftet og ti 2 meter over øftet besto forsterkningen av dobbet 4 mm varenett. 25 meter av posen var dessuten forsterket med 2 1 /4" og 2 1 /2" rundstropper med 2 rundstropper pr. favn. En nyttet Waco semipeagiske trådører på 4,2 m 2, ca. 700 kg hver. Tråen hadde 56 stk. 8" kuer innbundet sammen 4 og 4 stk. Vektene på fiskeina besto av tisammen 90 kg 5 /s" brukt kj.etting som var overdradd med brukt brannsange. Vektene på undersvipene på hver side var ca. 100 kg gamme kjetting (32 kg pr. meter). Kjettingen var festet ti øretampene. Svi pene var 00 meter ang. Fig 6 i hovedrapporten viser side 8 tegning av tråen. M/S «Feiebas» hadde en maskinkraft på 570 HK og en tråvinsj på I tonn. Ti innhiving av tråen, som en hadde akterut, var fartøyet utstyrt med en kraftbokk. Fartøyet astet omkring 600 h i asterommet og dessuten hadde det et fryserom på nærmere 20 tonn. Fartøyet var utsyrt med Simrad Asdic, EH 2E ekkoodd og nettsonde med kabe. Ekkooddet be kjørt med føgende innstiing: Range fv., paper speed 5 mm/min, puse ength medium, gain 6-5, white ine seector E3. Fangstene be evert ti oppmaing, og ti konsumforsøk be det evert både iset og frosset materiae. Resutater Fangstjournaen viser fangstene. En kom ti at på over 400 meters dyp var det passende å nytte en wireengde på 1 3 /4 ganger dypet da dette ga tråen en roig gang og beste fangstresutat. Strømretningen syntes å ha betydning for fangstmuighetene. En kom ti at det beste var å taue med Bidet øverst viser registreringen på ekkooddet og nederst samme registrering på netsonden. Forekomsten står 60 fvn. fra bunnen, og det syntes å være best å fange komuen når den sto noen favner over bunnen. strømmen, men det be også tatt fangst når det be tauet på tvers av strømretningen. V ed et tifee hadde en imidertid gode registreringer på ekko oddet, men ite registreringer på nettsonden, og fangsten be kun 25 h etter 3 timers tauing. Da fartøyet ikke var utstyrt med fiskepumpe, tok det forhodsvis ang tid å ta inn fangsten, og dette bød også på ende probemer, særig i dårig vær. For å unngå sprenging av tråposen når den kom opp ti overfaten nyttet en føgende metode: En stoppet opphivingen av tråen når en hadde 100 meter wire igjen, iføge nettsonden sto tråen på dette tidspunktet omkring favner fra overfaten. Etter at opphivingen var stoppet fortsatte en framover med vanig tauekraft innti tråen suttet 14

15 1-Ieadine Fisk Fiskeine Fangsten angs siden. større ansaminger av komue i det området en fikk undersøkt. Det be også funnet eksemparer av!aksesid i fangsten. Bidet øve11st viser registreringen på ekkooddet og nederst samme registrering på netsonden. Forekomsten står svært nær bunnen. å stige opp, dette skjedde vanigvis omkring favner fra overfaten. Når tråen hadde suttet å stige opp, sakket en ned på maskinen og hev resten opp. En hadde ingen tifeer med sprenging av tråposen. I. tur, En hadde små registreringer som sør over mindre områder i posisjon N 61 V 4 og angs kanten 50 n. mi nordvest av Foua. Videre hadde en itt registreringer 50 n. mi nord av Suisker, registreringene var her noe bedre enn tidigere på turen. En gjorde et tråtrekk på et sør som sto fra kanten på 260 favner og strakte seg ut over et dybdeområde på 360 favner. Registreringen tok sutt etter en times tauing, og fangsten be 50 h komue. Iføge nettsonden var den største avstand som registreringen sto fra bunnen ca. 30 favner, og fisken ot seg fange da praktisk tat at gikk inn i trååpningen. Da en imidertid ikke fikk mer enn 50 h komue på søret, syntes det ikke som om det den første turen var noen I. tur, Også denne turen be muighetene for et drivverdig fiske hindret av dårig vær, da en kun hadde ve ett døgn med godt vær. En gjorde først et nattha på time, og fangsten be 25 h komue. Ved middagstider gjorde en neste ha på 2 timer og fikk 350 h. Det siste tråtrekket, som en måtte avbryte etter ve en times tauing på grunn av været, ga en fangst på 00 h. Den siste fangsten be tatt hovedsakeig fra 30 ti 45 favner over bunn over et dybdeområde på 300 favner, største avstand var 60 favner fra bunn. Det syntes også denne turen å være muig å fange komuen når en unngikk atfor brå regueringer og bevegeser med tråen. Imidertid reagerte fisken betydeig b.a. på utsakking av wiren under tauingen. Da en kun undersøkte et ite område nord av Rona, fikk en ikke noe inntrykk av størresen av forekomstene. De registreringene en hadde syntes imidertid å være av mindre omfang og sto hovedsakeig som småfekker over et dybdeområde meom favner. I. tur ga en samet fangst på 500 h komue. Gjennomsnittig fangst pr. time tauetid be 95 h og beste fangst på en tauetime be 17 5 h. I. tur, Fra var undersøkesene konsentrert om området 50 n. mi nord av Rona. En hadde itt registreringer som småfekker i området, men sterk strøm fra skiftende retninger vanskeiggjorde tråingen, 15

16 dessuten var været dårig i denne perioden. Det var nymåne den 5. mars. Den begynte en eiting fra St. Kida fra N 58 V 9. Nordvest av St. Kida fant en itt registreringer. Et tråtrekk ga en fangst på 37 5 h komue etter 1,5 times tauing. Et nattha ga imidertid et dårig resutat. Dagen etter, den 13.3., fortsatte en undersøkesene i området. En fant ite registreringer, og en fortsatte derfor undersøkesene angs kanten mot Rona. Langs kanten meom St. Kida og Rona fant en heer ikke drivverdige registreringer. Den siste deen av turen fra fortsatte en nord av Rona. En fant ende registreringer, og et tråtrekk ga en fangst på 340 h og et annet forsøk ga 31 O h på ve en times tauetid. V ed et tifee fikk en mengder av kri i nettet, og det be også funnet kri og aksesid i magen på komuen. En fikk det inntrykk at det på sutten av turen var begynt å bi ende ansaminger av fisk i området. Forekomstene sto hovedsakeig meom 400 og 500 meter fra overfaten. Som resutatene viser, fikk en fangster som må betegnes som gode, og muigens var det best å fange komuen når den sto noe over bunnen. En fangst be tatt 50 favner over bunnen. Fisken sto dessverre ofte koss ti bunnen, og dette førte ti at en mange ganger måtte taue svært nær bunnen med stor fare for å berøre bunnen og rive redskapene. I. tur ga en samet fangst på h komue. Gjennomsnittig fangst pr. time tauetid be 91 h, og beste fangst på en time tauetid var på 250 h komue. IV. tur, En begynte undersøkesene i området 50 n. mi nordvest av Foua, hvor en fant registreringer som sto noen favner fra bunn over et dybdeområde på omkring favner angs kanten. Et tråtrekk på 2 timer ga en fangst på 170 h komue. Videre forsøk måtte imidertid avbrytes da en brakk ned kraftbokken på grunn av dårige værforhod. Tråforsøket bekreftet det inntrykk at det var best å fange komuen når den sto noen favner over bunn, sik at en unngikk å taue nær bunnen med fare for berøring og riving av redskapene. Konkusjon Forsøksfisket be mye hindret av dårige værforhod. Fra toktet begynte den 4.2. og ti den var de registreringene en hadde av mindre omfang og sto hovedsakeig som småfekker over mindre områder. Fra fikk en imidertid inntrykk av at det var begynt å bi ende ansaminger av fisk i forsøksområdet. Som fangstresutatene viser, fikk en oppti 250 h komue pr. time tauetid når en fant drivverdige forekomster. En antar derfor at det med et fartøy på ca. 500 HK maskinkraft og tisvarende utstyr og astekapasitet er muig å få drivverdige fangster av komue. Da forsøksfisket ska fortsette ti utgangen av mai d.å., skue en få sikrere svar på en rekke spørsmå i forbindese med dette fisket. 16

17 Journa over peagiske tråforsøk. mjs «Feiebas» Tauetid er den tid fisken gikk inn i tråen. St. Fangststed no. Dato k. Trådy?de Wireengde Svipengde Dør spred Vert.åpning Tauetid Headme Rektanguærtrå 472 masker X 56 cm Waco trådører. Måene er angitt i meter. N 60 00' V 06 30' t 40m 2 N 60 10' t V 06 30' N 59 50' t V06 00' N 59 50' t V 06 00' t t 15m N 59 55' t 30m V06 20' N 59 50' t V 06 15' N 59 55' t V 06 15' 1800 O N 58 10' t 30m V09 30' : 26 30m N 58 10' m V09 30' N 58 30' t 30m V 08 30' N 59 55' t V 06 15' N 59 54' t V 06 27' t 15m N60 30' i 2t V 03 50' 0910 Fangst Anmerkninger 20 h Fangsten iset rund ti konsumprøve. komue 50 h - «- komue 25 h 50 ks. frosset ti konsumprøve. komue 350 h komue 10 h komue 100 h Fisken be fanget fra 45 fv. over bunn. komue 75 h Litt aksesid i fangsten. komue 20 h Ende aksesid i fangsten. komue 25 h komue 375 h komue 25 h komue 70 h Fangsten tatt 50 fv. over bunn. komue 10 h Lite registreringer. komue 25 h Mye kri i nettet. Fersk aksesid og kri i komue magen på komuen. 340 h komue 310 h komue 170 h 200 kasser a 20 kg be iset ti konsumforsøk. komue -...

18 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER KOLMULE I OMRÅDENE VEST A V HEBRIDENE I TIDEN 25/3-15/ MED M/S «FEIEBAS» H.-FE, SKIPPPER HARRY WIKEN T oktbeskrivese Formået med toktet er fortsettese av de tidigere forsøk etter komue med enbåts fytetrå vest av Shetand og Hebridene. Turen varte fra den Det be tatt tisammen 9 tråha som ga et fangstresutat av h, hvorav 96,1 tonn komue be evert ti Stornoway på Hebridene og de øvrige 314 h komue be evert i Bergen. Det be brukt det samme utstyr som før, en engefytetrå 4 72 m x 56, omkrets 264 masker, henviser eers ti beskrivese av tråen ti rapport fra Hans E. Osen i tiden fra m/s «Feiebas». Frsket foregikk vest av Hebridene i posisjon fra N 57 07' ti N 57 28' og meom V 09 20' ti V 09 30' på et dyp fra favner. Henviser ee 1 S.ti fang&tjournaen. Av Abert Strøm Konkusjon Forsøkene var mye hindret av dårige værforhod. Som det fremgår av fangstjournaen er det tisammen bare 5 fiskedager på tisammen 21 dagers tur. Det båste hovedsakeig vind fra nord og vest opp ti storms styrke de første 12 dager av turen. Det beste tråha var på ca. 480 h komue, det minste på 50 h komue, samtige tråha var perfekte og uten noen probemer med sprengning av tråen. Som det fremgår av fangstj ournaen, be det tatt 4 tråha de 2 siste fiskedager som tisammen ga 314 h komue, et gjennomsnitt på 328 h pr. tråha, tauetid var fra ti 2 timer. De forekomstene som en fisket på i posisjonen meom N 57 07' V 09 20' og N 57 28' V 09 30' sto ti des nær bunn, men øftet seg opp fra bunnen ut på dagen og sto da 15 ti 20 favner over bunn som gjorde det ettere for fangsting, idet en ikke behøvde å sepe så nær bunnen. For øvrig var fore~om'stene ganske tette i ovennevnte område som strakk seg over en 0-12 n.mis engde angs kanten på et dyp meom favner. For øvrig hadde en ikke brukbare registreringer. Avskrift av dagbok fra forsøksfiske 1ned enbåts fytetrå etter komue med 1n!s «Feiebas» fra 25/3 ti 15/ Søndag den 25/3 ankom «Feiebas» ti Bergen. Det båste en stiv SO kuing. Abert Strøm gikk om bord og en forot Bergen. Da været var for dårig med Bidet øverst viser registreringen på ekkooddet og nederst samme registrering på netsonden. kuing fra SO og mye sjø, be det tatt inn ti Fedje, hvor en ankom den 26/3 Id , og avventet bedre værforhod. Avgikk fra Fedje k Været har nu bedret seg ti aber NV bris, men mye sjø. Kurser vestover mot Sumburgh Head. K , fra 50 ti 70 n. m. i kursretningen, tett sør fra overfaten og 15 favner ned, ingen ting å få på Asdic, sannsynigvis kri eer pankton. Ser et par snurrevadtråere i området (Vikingbanken-området). Vinden har dreiet ti NO, aber frisk bris, noe sjø. K , passerer ojeboretårn 100 n. m. vest av Fedje. K , er i østkanten av Bressay Ground. Snakket med «Havdrøn» som igger vest av Foua, P ' N og 06 30' V. Fortsatt fint vær, men ite å registrere. Tirsdag den 27/3 K var vi under Sumburgh Hea:d. Fotitsetter vestover. Vinden har nå dreiet på sør, og det båser iten ti stiv kuing. K , P ' N, 02 10' W. 18

19 kuing. «Havdrøn» kom inn i går kved. V ærmedingene yder på storm fra SV. Fredag den 30/3 Ligger værfast i Stornoway. SV sterk kuhng. M/S «Sartor» og «Krossfjord» kom inn i natt og «G. O. Sars» kom i dag k Fortsatt de samme værmedingene. Vinden har dreiet på vest. Lørdag den 31/3 Ligger fortsa>tt værfast i Stornoway. Vest kuhng styrke 7, dreiende på NV. «G. O. Sars» gikk herfra k for å gå ves t av Irand ti Porcupinebanken. eadine 1skeine Bidet øverst v~ser registreringen på ekkooddet og nederst samme regis'trering på netsonden. Snakket med «Havdrøn» som å i P ' N 06 30' V og de å pådreid for kuing fra sør. Det var eers tatt fangster i området i går, deribant av en færøing som også hadde sprengt. Kurser nu vest 1 /2 syd, hvis været fortsatt bir dårig, bir vi å gå under Rona for å vente. K , hatt kontakt med «Havdrøn» som fortsatt igger på været, kurser for Rona. K var vi under Rona, og stopper opp, har snakket med «Havdrøn» som meder om fortsatt dårig vær på fetet, de igger pådreid. Værmedingene er svævt dårige fortsatt, S-SV kuing, mye sjø. Onsdag den 28/3 Lå en times tid under Runa, men det var så uroig at vi fortsatte videre, S SV over mot Stornoway, vinden har nu kantret ti N.NV. stiv kuing og mye sjø, «Havdrøn» er på vei runder Rona, ikke arbeidsforhod. K arrkom vi Stornoway, og fortøyet ti kai. Avventer bedre værforhod. Torsdag den 29/3 Ligger værfast i St ornoway. Det båser sterk NV. Søndag den 1/4 Ligger fortsatt værfast. «Havdrøn» og «Sartor» forot Stornoway i dag morges k , bestemt for å gå vest av Irand mot Porcupinebank, hvor «G. O. Sars» hadde hatt bra registreringer av komue. Dert er fortsatt kuing fra NV. og mye sjø. Vi vi se fortsatt på fetene her utenfor Hebridene så snar-t værforhodene tiater det. K tok vi øst fra Stornoway. Kurser ut ti Butt of Lewis. V æret er itt bedre, medingen yder på NV. 4 ti 5. K , tvers av Butt of Lewis, 4 n. m. av. Kurser rettvi,sende nord mot P. N 60 00' W g ', vinden er spak N. bris, fortsatt mye sjø. Mandag den 214 K var vi i P ' N 06 30' W. Krysset i området vest og sørover angs kanten. Dårig vær. N. iten ti stiv kuing. Noen små dotter, ite brukbare. De andre båtene som gikk sørover har også dårig vær, medingen yder på sterk NV. avtagende ti iten kuing i kved. K , er på stiming sørover ang s kanten. Det båser en stiv NV kuing, det er ite å se. Har hatt kontakt med «Havdrøn», som igger i P ' N, 10 00' V g., fortsatt dårig vær også i de områder. K , står nå 25 n. m. nord av St. Kida, og fortsetter sørover. Fortsatt NV vind, styrke 4 ti 5, noe sjø. Tirsdag den 3/4 K P ' N, 09 20' V. Dybde 200 ti 220 favner, sv. en de registreringer koss over bunnen. Det båser frisk SV. bris. Satte ut tråen og tauer nordover. Tauet i 2 timer, brukte 650 meter wire. Fangst be 14 sekker, ca. 200 h komue. Registreringene står svært nær bunnen, og det er vanskeig å komme skikkeig ned i dem. K satte vi ut tråha nr. 2 i samme området. Dybde ti bunnen 270 favner. Et ite sør av komue står fra 200 ti 210 favner. Tauet N ug NV over P/2 time. Det 19

20 var svært rte å se under tauingen. Fangst be h. Det båste opp ti NV \Stor m, så en hadde vanskeig med å få inn tråen. K var vi ferdig og enser nå unna været på NO. Har ment å gå under St. Kida for å få e, det er medt om NV. storm i området. Onsdag den 4/4 K var vi oppunder St. Kida, det båser storm fra NV. Ligger nå og bakker på været i e av øya. K , for.tsatt samme værforhod. Ankret i bukta på øs'tsiden av øya. Torsdag den 5/4 Ligger fortsatt oppankret under St. Kida. Det båser fortsatt stiv SV. kuing. Fredag den 6/4 Ligger fortsatt for anker. Det båser storm fra N.NV. Lørdag den 7/4 K Hiver inn ankeret og stimer SV. over fra St. Ki da. V æret er fortsatt ite brukbart, det båser iten stiv kuing fra N. K , satte ut trå i P ' N, 09 20' V. Dybde ti bunnen 260 favner, registreringene står 30 favner over bunnen. Ganske bra å se på oddet. Bruker fra 700 ti 7 50 favner wire. Tauet sydover 2 timer. Fangst ca. 400 h. Været er fortsatt ikke bra, det er iten N. kuing. Søndag den 8/4 K Satte ut tråen i samme området som tidigere. P ' N, 09 25' V. Dybde 200 favner. Regis,treringene står 20 ti 30 favner fra bunnen. Bruker 650 meter wire. Tauer sørover angs kanten i 1 /2 time. Fangst be 22 sekker, ca. 300 h komue. Værforhodene frisk bris ti iten kuing fra nord. K Satte ut tråen P ' N, 09 20' V. Dybde 220 favner. Bruker 650 ti 700 meter wire, det er bra å se, forekomstene står fra 25 ti 30 favner over bunnen. Tauet sørover i P/4 time. Fangst 25 sekker, ca. 300 h komue. K Stimer for Barra Head for å gå ti Stornoway for å evere fangsten. Har ca h komue inne. Har fått skade på tråen og må skifte ny tråpose, p.g.a. det dårige værforhod. Mandag den 9/4 K , ankoms t ti Stornoway. K tok en ti med ossing. Det be osset ti k , da tok arbeiderne kved. Tirsdag den 10/4 K var en ferdig med ossingen, totat 96 tonn. Fyer vann og bunkers og gjør kart for avgang. K Fra Stornoway. Stimer sydover ti Barra Head. Det båser en fri,sk nordig vind. Onsdag den 11/4 K var vi tvers av Barra Head. K var vi i kanten av egga på 57 00' N, 09 20' V. Det er en de å se, været er fint, aber nordig bris, går og eter angs kanten nordover. K , satt ut trå P ' N, 09 20' V. Dybde ~ti bunn 220 favner. Tauer nordover, bruker 600 meter wire. Registreringene 20 favner over bunnen. Tauet 2 timer, fangst be 40 sekker komue, ca. 480 h. K Satt ut tråen i SC;tmme P., bruker 600 meter wire, tauer sørover. Tauet time, fangst be 30 sekker komue, ca. 360 h. K var en ferdig med inntakingen. Torsdag den 12/4 (t Er i P ' N, 09 30' V. Bra registreringer i området angs kanten. Forekomstene står ca. 50 ti 70 meter over bunnen, dybde ti bunnen 260 favner. Vi satte ut tråen og brukte 650 meter wire, tauet time sørover. Fangst 30 sekker, ca. 360 h. K var en ferdig med inntakingen og gjør kart for nytt forsøk. K , i same området som tidigere. Setter ut tråen og tauer time sørover, bruker 700 meter wire, registreringene står 20 favner over bunnen. Fangst be 36 sekker, ca. 500 h og en var ferdig k Avbryter nu fisket og setter kum en for Norge. V æret er fint, aber NV. bris og smu sjø. Fredag den 13/4 K Står nu tvers av Suøskjær. Vinden har dreiet på NV aber ti frisk bris, kurser for Sumburgh Head. Lørdag den 14/4 K Pa'sserer Sumburgh Head og kurser for Marstein fyr. Søndag den 15/4 K Ankommer Fedje. Været var fint under hee overfarten, og det be brukt tisammen 52 1 /2 time fra fetet. Fra Fedje k Ti Horsøya (Askøy) og ankom der k Leverte fangsten, 314 h komue, og var ferdig k Stimer ti Bergen og ankom der Id