Handelsanalyse for Vestfold. Utarbeidet av Asplan VIak AS for Vestfold fylkeskommune

Transkript

1 Handelsanalyse for Vestfold Utarbeidet av Asplan VIak AS for Vestfold fylkeskommune Juni 2017

2

3 Handelsanalyse Vestfold 2017 Utgave: 1 Dato:

4 Handelsanalyse Vestfold DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Vestfold 2017 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Notat Oppdrag: Vestfold - Handelsanalyse Oppdragsbeskrivelse: Handelsanalyse Oppdragsleder: Gunnar Berglund Fag: Analyse Tema Handelsanalyse Leveranse: Notat Skrevet av: Kvalitetskontroll: Gunnar Berglund, Øyvind Dalen, Kristen Fjelstad Øyvind Dalen

5 Handelsanalyse Vestfold FORORD Vestfold fylkeskommune har behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag om handel i regionen. Asplan Viak er engasjert av for å utarbeide dette kunnskapsgrunnlaget. Asplan Viak utarbeidet i 2008 en analyse av senterstruktur, handel og transport i Vestfold. Oppgaven med å utarbeide kunnskapsgrunnlag om handel er en oppdatering av sentrale forhold fra analysen fra Arbeidet er gjennomført av Gunnar Berglund, Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad med Øyvind Dalen som kvalitetssikrer. Oslo, Gunnar Berglund Oppdragsleder Øyvind Dalen Kvalitetssikrer

6 Handelsanalyse Vestfold INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Befolkningsutvikling Datagrunnlag Omsetning Dekningsgrader Utvikling internt i tre største byene Figurliste Figur 2-1 Befolkningstall 2016, kommuner i Vestfold... 6 Figur 2-2: Befolkningsvekst , i prosent av befolkningstallet i 2008, for kommunene i Vestfold, samt Vestfold fylke totalt... 7 Figur 2-3 Befolkningsvekst i antall personer, akkumulert fra 2008 til 2016 for kommunene i Vestfold Figur 2-4 Kart, befolkningsmønster Vestfold, Figur 2-5 Endring i befolkningsmønster Figur 4-1: Omsetning innenfor detaljhandelen i Vestfold, historisk utvikling Figur 4-2 Omsetning innenfor detaljvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 4-3: Omsetning innenfor detaljhandelen , historisk utvikling, indeksert (basert på løpende priser), kommunene i Vestfold Figur 4-4 Omsetning innenfor dagligvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 4-5 Omsetning innenfor utvalgsvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 4-6 Omsetning innenfor plasskrevende varer 1, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 4-7 Omsetning innenfor plasskrevende varer 2, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 5-1 Dekningsgrader, detaljhandel 2016, geografisk mønster Figur 5-2: Dekningsgrader samlet for all detaljhandel, historisk utvikling Figur 5-3 Befolkningsmønster, Vestfold og Grenland, Figur 5-4 Dekningsgrad, dagligvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-5: Dekningsgrader, dagligvarer, historisk utvikling Figur 5-6 Dekningsgrad, utvalgsvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-7: Dekningsgrader, utvalgsvarer, historisk utvikling Figur 5-8 Dekningsgrad, møbler og hvitevarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-9: Dekningsgrader, møbler og hvitevarer, historisk utvikling Figur 5-10 Dekningsgrad, detaljvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-11 Dekningsgrader, byggevarer/hagesenter, historisk utvikling Figur 6-1 postsoner i tilknytning til Tønsberg sentrum Figur 6-2 Omsetningsandeler, detaljvare Tønsberg Figur 6-3 postsoner i tilknytning til Sandefjord sentrum Figur 6-4 Omsetningsandeler, detaljvare Sandefjord Figur 6-5 postsoner i tilknytning til Larvik sentrum Figur 6-6 Omsetningsandeler, detaljvare Larvik... 31

7 Handelsanalyse Vestfold BAKGRUNN Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble vedtatt i 2013 og er Vestfolds felles, forpliktende plan for langsiktig arealbruk. Vestfold fylkeskommune er i gang med revisjonen av den regionale planen har derfor behov for en oppdatering og supplering av handelsanalysen. I arbeidet med revisjon av den regionale planen er det behov for oppdatert kunnskap om detaljhandel i Vestfold, hvordan denne har utviklet seg de siste årene og hvordan handelen fordeler seg i fylket. Asplan Viak utarbeidet i 2008 en analyse av senterstruktur, handel og transport for Vestfold fylkeskommune. Dette notatet er en oppdatering av handelsanalysen som ble gjennomført i 2008 og inneholder oppdaterte data for befolkning og handelsomfang innenfor ulike varegrupper og ulike geografiske områder.

8 Handelsanalyse Vestfold BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsgrunnlaget og befolkningsveksten siste ti år er en viktig forutsetning for å forstå endring i detaljhandelen samme periode. Figur 2-1 viser at Vestfold er tredelt når det kommer til befolkningstall i kommunene. De tre kommunene Sandefjord, Larvik og Tønsberg har alle en befolkning på over , Horten og Nøtterøy har mellom og , mens de resterende sju kommunene har mindre enn innbyggere. Figur 2-1 og Figur 2-2 gir en oversikt over befolkningsutviklingen i fylket fra Befolkningen i Vestfold har vokst med siden 2008, en vekst i perioden på 8%. Tønsberg har hatt høyest vekst i antall personer, i underkant av personer. Sande har hatt høyest prosentvis vekst i perioden, 16%, mens Andebu har hatt en vekst på 15%, og særlig stor vekst sent i perioden. Figur 2-4 er et kart med befolkningsmønsteret i Vestfold. Det er verdt å merke seg at byområdene generelt ligger i hver sin kommune, mens for Tønsberg er byområdet fordelt også på Nøtterøy og delvis i Stokke. Figur 2-1 Befolkningstall 2016, kommuner i Vestfold

9 Handelsanalyse Vestfold Figur 2-2: Befolkningsvekst , i prosent av befolkningstallet i 2008, for kommunene i Vestfold, samt Vestfold fylke totalt Figur 2-3 Befolkningsvekst i antall personer, akkumulert fra 2008 til 2016 for kommunene i Vestfold.

10 Handelsanalyse Vestfold Figur 2-4 Kart, befolkningsmønster Vestfold, 2016

11 Handelsanalyse Vestfold Figur 2-5 Endring i befolkningsmønster

12 Handelsanalyse Vestfold DATAGRUNNLAG Som grunnlag for handelsanalysen er det innhentet omsetningsdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for perioden SSB leverer dette på kommunenivå eller postsonenivå, fordelt på varegrupper. Statistikk leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje/varegruppe i den aktuelle sonen. Som grunnlag for handelsanalysen fra 2008 ble det innhentet omsetningsdata fra for perioden De to uttakene er ikke fullt ut sammenliknbare. I datagrunnlaget fra SSB er omsetningen fordelt på hovedvaregrupper etter NACE-koder. I varehandelsanalysen som ble utført for Vestfold fylkeskommune i 2008, inneholdt vareggruppen Dagligvarer Butikkhandel med drikkevarer (polvarer). Etablering av vinmonopol kan kun gjøres under visse forutsetninger, og er derfor mindre fleksibelt enn etablering av dagligvarehandel. I analysen som beskrives i dette notatet, er denne varegruppen lagt i hovedgruppen Utvalgsvarer. Dette gir et mer riktig bilde av de to varegruppene, der utvalgsvarer inneholder mer spesialisert handel. Følgende varegrupper (NACE-koder SN2007) er benyttet: Detaljvarehandel Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) Dagligvarer Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger eks Butikkhandel med drikkevarer Utvalgsvarer Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkhandel med drikkevarer 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 eksklusive plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 eksklusive Annen butikkhandel i spesialforretninger, eks blomster Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapet, gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggevarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikker med trelast Byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter

13 Handelsanalyse Vestfold OMSETNING Figur 3-1 viser utviklingen i samlet omsetning detaljhandelen, og innenfor de fire varegruppene i perioden Alle omsetningstall er i 1000-kroner. Detaljhandelen i Vestfold har vokst fra om lag 15 milliarder i 2008 til i underkant av 19 milliarder i Dagligvarer er den største varegruppen, og har sammen med utvalgsvarer hatt en moderat vekst gjennom perioden. De to varegruppene som omfatter plasskrevende varer har hatt en tilnærmet lik omsetning gjennom hele perioden. Figur 4-1: Omsetning innenfor detaljhandelen i Vestfold, historisk utvikling Figur 3-1 viser samlet omsetningsutvikling innenfor detaljhandel for hver enkelt kommune i Vestfold fra 2008 til Alle omsetningstall er i 1000-kroner. De tre bykommunene Tønsberg, Sandefjord og Larvik har betydelig større omsetning enn de andre kommunene i fylket. Tønsberg har høyest omsetning gjennom hele perioden, og styrker denne posisjonene de siste tre årene. Tegnforklaringen er sortert etter samlet omsetningsendring fra

14 Handelsanalyse Vestfold Figur 4-2 Omsetning innenfor detaljvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 4-3: Omsetning innenfor detaljhandelen , historisk utvikling, indeksert (basert på løpende priser), kommunene i Vestfold. Andebu har i særklasse høyest vekst målt i prosent, med en vekst på 140% siden Omsetningen her har økt fra 181 millioner i 2008 til 450 millioner i Også Re, Stokke og

15 Handelsanalyse Vestfold Sande har hatt høy prosentvis vekst. Visningen gir høye utslag i kommuner med lav omsetning, da mindre endringer kan gi store utslag i prosent. Figur 4-4 Omsetning innenfor dagligvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 3-4 viser omsetningen innenfor den største varegruppen, dagligvarer. I likhet med samlet detaljhandel, har kommunene Sandefjord, Tønsberg og Larvik høyest omsetning også for dagligvarer. Imidlertid er det ikke Tønsberg, men Sandefjord som har høyest omsetning, selv om forskjellen mellom de to har sunket i perioden. Andebu Hof og Lardal har alle perioder med for få butikker innen varegruppen til at statistikk er utlevert.

16 Handelsanalyse Vestfold Figur 4-5 Omsetning innenfor utvalgsvarer, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 3-5 viser omsetningen innenfor den nest største varegruppen, utvalgsvarer. Tønsberg har en klart høyere omsetning enn Sandefjord og Larvik, og forholdet har blitt tydeligere gjennom perioden. Andebu Svelvik Tjøme og Hof har alle perioder med for få butikker innen varegruppen til at statistikk er utlevert. Lardal har ingen perioder med tilstrekkelig datagrunnlag, og er derfor ikke med i oversikten. Figur 4-6 Omsetning innenfor plasskrevende varer 1, historisk utvikling , kommunene i Vestfold

17 Handelsanalyse Vestfold Varegruppen plasskrevende varer 1, som består av møbeler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr, har lavere omsetning enn detaljvarer og utvalgsvarer, og svingningene er noe større. Figur 3-6 viser at omsetningen i Tønsberg er høyest i fylket, men omsetningen har ikke økt gjennom perioden samlet sett. Sandefjord har hatt en nedgang, mens Larvik har hatt en svak oppgang i omsetning. Stokke og Hof har alle perioder med for få butikker innen varegruppen til at statistikk er utlevert. Sande, Andebu, Svelvik, Tjøme og Lardal har ingen perioder med tilstrekkelig datagrunnlag, og er derfor ikke med i oversikten. Figur 4-7 Omsetning innenfor plasskrevende varer 2, historisk utvikling , kommunene i Vestfold Figur 3-7 viser omsetningen innenfor varegruppen plasskrevende varer 2. Denne gruppen består av byggevarer og hagesentre. I likhet med den andre gruppen plasskrevende varer, har plasskrevende varer 2 lavere omsetning, og store svingninger. Svingningene kan tyde på enkeltetablering/nedleggelser som kan påvirke statistikken i forholdsvis stor grad. De tre kommunene Tønsberg, Larvik og Sandefjord har høyest omsetning, men det er store svingninger mellom kommunene i løpet av perioden.

18 Handelsanalyse Vestfold DEKNINGSGRADER Dekningsgraden for varehandel innenfor en avgrenset sone er definert som forholdet mellom omsetning i handelsvirksomhetene i sonen og samlet forbruk innenfor varehandel for bosatte i den samme sonen, uttrykt i prosent. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone sier noe om hvorvidt det er handelslekkasjer mellom sonene. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o (o o g g o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o t t o o o o f f o o f f f f f f f f f f p p f f p p o o f f o o o o o o ) (a a o o o o a a t t t t f f o o o o a a o o o o o o o o o o o o o o o o o o ) 100 % Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. En dekningsgrad på omtrent 100 prosent betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 prosent. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Kommuner som fungerer som regionale handelssenter vil imidlertid ha en dekningsgrad som er høyere enn 100 prosent. Med basis i omsetningsstatistikk for 2016 er omsetning per person beregnet for hver varegruppe. Tabell 3-1 viser gjennomsnittstall for Norge totalt sett og for Vestfold. I beregningene av dekningsgrader for den enkelte kommune er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig forbruk i Vestfold fylke. Tabell 3-1: Forbruk per person fordelt på varegrupper, 2016 Varegruppe Omsetning pr. pers. hele landet Omsetning pr. person Vestfold Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Byggevarer/hagesenter Figur 3-8 viser beregnet utvikling i dekningsgrader samlet for all detaljhandel. Det fremgår at Tønsberg har hatt en dekningsgrad på mellom 140 og 160% igjennom perioden. Dette betyr at kommunen tiltrekker seg handlende fra nabokommunene. Figur 5-3 viser imidlertid at det funksjonelle byområdet Tønsberg også strekker seg inn på Nøtterøy. Nøtterøy kommune har en dekningsgrad på i overkant av 60%, og det er naturlig å anta en betydelig og naturlig handelslekkasje mellom de to kommunene. Også Sandefjord og Larvik har dekningsgrader over 100%. I utvalget inngår også Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan, og Skien, Porsgrunn og Bamble har alle en har en dekningsgrad på 100% eller høyere i Resterende kommuner har dekningsgrader rett under, eller svært langt under 100%, noe som betyr at innbyggerne i disse kommunene i stor grad handler i andre kommuner. Andebu har hatt størst vekst i dekningsgrad gjennom perioden, etter å ha hatt en dekningsgrad på 60%, er kommunen i dag oppe på 100%, noe som tyder på balanse mellom kjøpekraft og tilbud i kommunen.

19 Handelsanalyse Vestfold Figur 3-9 viser hvordan dekningsgradene for 2016 er fordelt i geografien. For kommunen Siljan finnes ikke tilstrekkelig datagrunnlag, og denne inngår derfor ikke i oversikten. Figur 5-1 Dekningsgrader, detaljhandel 2016, geografisk mønster

20 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-2: Dekningsgrader samlet for all detaljhandel, historisk utvikling

21 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-3 Befolkningsmønster, Vestfold og Grenland, 2016

22 Handelsanalyse Vestfold Figur 3-10 til Figur 3-19 viser dekningsgrader for kommunene i Vestfold og Grenland for hver enkelt varegruppe. Dagligvarer har mindre variasjon i dekningsgrad enn de andre varegruppene. Dette tyder på mindre handelslekkasje i denne varegruppen, noe som tyder på at dagligvarer handles lokalt i større grad enn andre varegrupper. Sandefjord har hatt en nedgang gjennom perioden, mens Bamble har hatt en stor økning. Tjøme har også hatt en markant økning sent i perioden. Underdekning i Porsgrunn og overdekning i Bamble, kan tyde på en handelslekkasje, basert på geografisk nærhet og at Bamble har hatt en stigning i samme periode som Porsgrunn har hatt en nedgang. Andebu, Hof, Siljan og Lardal har alle perioder med for få butikker innen dagligvarer til at statistikk er utlevert, og disse er ikke med i oversikten over dekningsgraden for dagligvarer. Utvalgsvarer er den nest største varegruppen, og står for en betydelig del av den totale omsetningen innenfor detaljhandel. Tønsberg skiller seg ut med markant høy dekningsgrad for utvalgsvarer, omsetninger er rundt 80% høyere enn det befolkningen i kommunen skulle tilsi. Det tyder på at handelen i Tønsberg har et regionalt nedslagsfelt. Det er i denne varegruppen vi finner grunnlaget for den høye dekningsgraden for Tønsberg også i detaljvarer totalt. Andebu Svelvik Tjøme, Siljan og Hof har alle perioder med for få butikker innen varegruppen til at statistikk er utlevert. Lardal har ingen perioder med tilstrekkelig datagrunnlag, og er derfor ikke med i oversikten over utvalgsvarer. De to varegruppene med plasskrevende varer har langt lavere omsetning enn det som er tilfellet for dagligvarer og utvalgsvarer, og det er dermed naturlig å se større svingninger i dekningsgraden, som i større grad kan påvirkes av enkeltbutikker enn de andre varegruppene. I likhet med tilfellet for utvalgsvarer har Tønsberg en svært høy dekningsgrad for møbler og hvitevarer, rundt 200%, altså om lag dobbelt så høy omsetning som befolkningen skulle tilsi. Innenfor byggevarer og hagesentre er det store svingninger i dekningsgrad gjennom perioden. Tjøme har meget høy, men synkende, dekningsgrad tidlig i perioden, mens det i slutten av perioden er for få forretninger innenfor varegruppen til at statistikken er frigitt. Dette kan tyde på at enkeltforretinger har påvirket statistikken i stor grad. Tjøme, Andebu, Stokke, Svelvik Hof, Lardal og Sande har alle perioder med for få butikker innenfor en eller to av de to plasskrevende varegruppene til at statistikk er utlevert.

23 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-4 Dekningsgrad, dagligvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-5: Dekningsgrader, dagligvarer, historisk utvikling

24 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-6 Dekningsgrad, utvalgsvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-7: Dekningsgrader, utvalgsvarer, historisk utvikling

25 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-8 Dekningsgrad, møbler og hvitevarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-9: Dekningsgrader, møbler og hvitevarer, historisk utvikling

26 Handelsanalyse Vestfold Figur 5-10 Dekningsgrad, detaljvarer 2016, Geografisk mønster Figur 5-11 Dekningsgrader, byggevarer/hagesenter, historisk utvikling

27 Handelsanalyse Vestfold UTVIKLING INTERNT I TRE STØRSTE BYENE De tre kommunene Tønsberg, Sandefjord og Larvik har en betydelig andel av den totale omsetningen i Vestfold (se Figur 3-1), en omsetningsandel som gjør at de skiller seg markant fra de andre kommunene i fylket. For analysere den interne utviklingen i disse kommunene, har vi sett på statistikken på et detaljerte nivå. Det mest detaljerte nivået for omsetningsstatistikk i denne sammenhengen er postsoner. Postsonene varierer i geografisk omfang. I noen tilfeller er sonene store, og dette kan maskere viktige detaljer. For å kompensere for dette, har vi i kartillustrasjonene i dette kapitlet sammenstilt postsonene med antall ansatte innenfor detaljhandel og befolkningsmønsteret i byområdet. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom antall ansatte i det enkelte handelsområdet, og omsetningen, men fordelingen av ansatte bidrar til å gi inntrykk av hvor i postsonen omsetningen er hentet fra. Grafene viser omsetningen i de ulike sonene etter prosentandel av alle sonene i kartet/grafen. Summen av de ulike områdene er altså 100%. Det er en gjennomgående tendens i de tre byområdene at sentrumsandelen av omsetningen synker. Tønsberg og Sandefjord har sentrumssoner som er viktige handelsområder. I begge byene har imidlertid sentrum tapt viktige andeler gjennom perioden. I Larvik er sentrum langt mindre viktig som handelsområde, og har i tillegg tapt store andeler gjennom perioden.

28 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-1 postsoner i tilknytning til Tønsberg sentrum

29 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-2 Omsetningsandeler, detaljvare Tønsberg Tønsberg sentrum har omlag halvparten av omsetningen i byområdet (Teie på Nøtterøy er her lagt inn som en del av Tønsberg byområde). Sentrum har imidlertid hatt en nedgang i omsetningsandel gjennom perioden, og har mistet i underkant av 10% av sin omsetningsandel. Postsonen Slagen har økt sin andel av Tønsbergs omsetning med om lag 7% gjennom perioden. De andre postsonene har i hovedsak opprettholdt sin andel gjennom perioden.

30 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-3 postsoner i tilknytning til Sandefjord sentrum

31 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-4 Omsetningsandeler, detaljvare Sandefjord Sandefjord sentrum har en noe høyere andel av omsetningen i Sandefjord, enn det tilsvarende for Tønsberg sentrum og Tønsberg byområde. Allikevel er tendensen omtrent den samme, med en nedgang på ca 7% gjennom perioden. Postsonen langs E-18 har hatt en tilsvarende økning.

32 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-5 postsoner i tilknytning til Larvik sentrum

33 Handelsanalyse Vestfold Figur 6-6 Omsetningsandeler, detaljvare Larvik I motsetning til Tønsberg og Sandefjord, har Larvik sentrum en lav andel av handelsomsetningen i kommunen, og andelen har sunket med omlag 13% gjennom perioden. Området Nordbø, nord for sentrum har hatt en tilsvarende økning i samme periode. Utviklingen gir grunnlag til bekymring dersom det er en målsetning å opprettholde et variert handelstilbud i sentrum. I tillegg til en liten andel omsetning i sentrum, skiller Larvik seg fra Tønsberg og Sandefjord med at handelen i større grad er spred på flere områder, postsonene Øya og Stavern har en relativ jevn andel gjennom perioden, med en oppgang siste tre år. I 2016 hadde Øya høyere andel omsetning enn sentrum, mens Stavern og sentrum har samme omsetningsandel.

34 Handelsanalyse Vestfold Vedlegg Analyse av sentrumshandelen av Mendo AS

35 RAPPORTENS INNHOLD: 1 Introduksjon til denne rapporten Kort om sentrumshandel Utvikling av sentrumshandelen Handelsmønster Nasjonalt Lokalt og Regionalt Oppsummering Omsetningsutvikling for butikker i sentrum Butikker i Norge Butikker i Larvik Butikker i Tønsberg Oppsummering Aktiviteter Black Friday og julehandel Toilldan Oppsummering Kjøpesenterhandel i Vestfold Historisk markedsandel Omsetningsutvikling kjøpesenter mot sentrum En vurdering av sentrumshandelen BIG-BOX Oppsummering: Handelsmønster, trender, og kjøpsadferd Kundens forventninger har endret seg Nye utfordringer for sentrumsbutikker Fremtidens handelsmønster Et lokalt perspektiv Handelens rolle for sentrumsattraktivitet Oppsummering Kommentar fra Mendo AS på sentrumsutvikling Kilder... 27

36 1 Introduksjon til denne rapporten Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Vestfold Fylkeskommune og er levert av Mendo AS. Med mindre en kilde er oppgitt så er all omsetningsdata som er brukt i denne rapporten hentet fra RetailPlanet, Mendo sitt system for faktabasert sentrumsutvikling. RetailPlanet samler daglige omsetningstall fra butikker i 15 norske byer og bruker så denne dataen i anonymisert form for å kunne analysere utviklingen av omsetning i norske byer og vurdere Return-on-Investment på aktiviteter i sentrumsnorge (f.eks. konserter, matmarkeder og graving i gatene). RetailPlanet har data fra og med april 2015 da første versjon ble lansert i Larvik, Tønsberg, Lillehammer og Drammen. Rapporten er basert på data fra RetailPlanet, samt en gjennomgang av litteratur, inkludert tidligere studier utført i Norge og Storbritannia. Noen personlige kommentarer er inkludert i rapporten og disse bygger på de erfaringene Mendo has hatt i sentrumsutviklingsmarkedet siden RetailPlanet ble unnfanget i april I juni 2017 er RetailPlanet i bruk av mer enn 50 steder i Norge, Storbritannia og Irland og underveis har Mendo vært i kontakt med mer enn 300 sentrumsledere og hørt deres historier. Mendo har også en representant på Association of Town & City Management sin rådgivningsgruppe i London, hvor strategiske spørsmål rundt stedsutvikling i Storbritannia blir diskutert og behandlet. RetailPlanet brukere

37 2 Kort om sentrumshandel Historisk sett har sentrum vært et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Det har vært drevet av våre behov for basisvarer og det har også vært et sosialt aspekt ved handel, spesielt i mindre byer og tettsteder. Dette mønsteret har vært i endring siden 80-tallet med introduksjon av kjøpesenter og i takt med økt kjøpekraft for forbrukere har vi også sett utviklingen av kjeder på nasjonalnivå og regionalt nivå. Dette har gjort at behovet for et sentrum for handel gradvis har forsvunnet, og det er mer det sosiale aspektet som står igjen som sentrums sitt konkurransefortrinn. Hvis du spurte folk for 20 år siden hvorfor de dro til byen, så svarte de for å handle. Hvis du spør nå, så svarer de for å dra på byen. Jan Ghel, en av Europas fremste eksperter innen arkitektur og urbanisme. Kilde: Østlands-Posten

38 3 Utvikling av sentrumshandelen Dette avsnittet bruker data fra RetailPlanet i perioden april 2015 til mai 2017 for å se på handelsmønstre, omsetningsutvikling for butikker i sentrumsnorge og hvilken effekt ulike aktiviteter i sentrum kan ha på handel. I denne perioden har ca. 500 butikker, både uavhengige butikker og butikker tilhørende kjeder, lagt inn daglig omsetningsdata i RetailPlanet som så har blitt anonymisert slik at det kan benyttes til rapportering på bransje og stedsnivå. 3.1 Handelsmønster Det kan være interessant å se på handelsmønsteret for butikker i sentrum for å se trender og eventuelle avvik i trendene på forskjellige bykjerner. Ved å se på trender kan vi danne oss et bilde av når handelen foregår, og gi oss innsikt i hvilke perioder som er viktigst for sentrumshandelen i ulike byer Nasjonalt Norge Norge Som vi ser av grafene så er handelsmønsteret i 2015 og 2016 i Norge, som forventet, ganske likt. Handelen går sakte oppover gjennom året med en liten topp i uke 25 (starten på sommerferien og utbetaling av feriepenger), før det bygger seg oppover mot julehandelen. Den lille toppen før desember viser resultatet av Black Friday og vi legger merke til at den er mer utpreget i 2016 enn i 2015, noe som stemmer med at Black Friday fortsatt vokser i sentrum i Norge.

39 Siden mønsteret er likt år etter år, så kan vi anta at endringer i omsetning for sentrumsbutikker ikke er et resultat av enkeltstående utfordringer (som f.eks. Black Friday), men at det heller er en trend som er et resultat av endringer i forbrukervaner, teknologi og lovgivning. Det er heller ikke en spesiell periode eller en spesiell bransje som peker seg ut Lokalt og Regionalt Tar vi et mer lokalt perspektiv på handelsmønsteret, så ser vi de samme handelsmønstrene som gjelder nasjonalt også gjelder for Larvik og Tønsberg. Under kan man se at Larvik har en mer utpreget topp i desember, mens Tønsberg har høyere omsetning på sommeren. Tønsberg 2016 Larvik 2016 Når vi ser byene opp mot hverandre (figur under) så ser vi at mønsteret er relativt likt for begge byene. Tønsberg er regionshovedstad og har en høyere omsetning per butikk, som forventet. Tønsberg og Larvik 2016 og førstekvartal Hvis vi sammenligner med byer i andre fylker så ser vi det samme mønsteret som i Vestfold, og Norge generelt. Drammen som referanse by har et relativt likt handelsmønster som både Tønsberg og Larvik.

40 Drammen og Tønsberg Mønsteret for handel er relativt likt i de fleste byer vi måler mot, selv om vi ser noen sesongvariasjoner spesielt for typiske vintersteder (Lillehammer og Kongsberg) mot sommersteder. Når handelsmønsteret er likt kan vi anta at problemstillinger rundt handel er relativt like, og at det er få regionale forskjeller. Mange av problemstillingene til sentrumshandel er nok basert på strukturelle endring i handelsmønster, og ikke begrenset til et lokalt nivå Oppsummering Etter gjennomgang av data rundt handelsmønstrene i sentrumsnorge lokalt, regionalt og nasjonalt kan vi konkludere med at: De fleste sentrum i Norge sannsynligvis har mange av de samme utfordringene og mulighetene, siden handelsmønsteret er relativt likt. Det er ikke store forskjeller i handelsmønsteret på Tønsberg (regionshovedstad) og Larvik, selv om Tønsberg har en jevnt over høyere omsetning per butikk. Julehandelen er svært viktig for sentrumsbutikker, både lokalt og nasjonalt. Handelsmønsteret viser topper før (feriepenger mottatt) og etter fellesferien (forberedelse til skolestart). Omsetningsutviklingen for sentrumshandel, i forhold til kjøpesenter og netthandel, er ikke stedsspesifikt og heller ikke forbundet med de ulike bransjene innen handel.

41 3.2 Omsetningsutvikling for butikker i sentrum Dette avsnittet ser hvordan omsetningen til sentrumsbutikker har utviklet seg på nasjonalt og lokalt nivå. Omsetningsutvikling 2016 mot mot 2016 (Jan- Apr) Norge +3-7% % Larvik +3 % +1 % Tønsber g +2 % -3% Butikker i Norge 2016 mot 2015 Totalt sett i Norge hadde varehandelen en vekst på 3 % fra 2015 til Det er tall som gjelder alle butikker over hele Norge. (SSB) Når vi ser på sentrumsbutikker for seg selv, så er det likt med + 3 mot Vi ser at fordelingen er relativ jevnt på kategoriene. På kjøpesentrene har vekst vært noe høyere med + 3,4 % (6) I denne perioden ser vi at netthandelen økt med 14 % i 2016 mot 2015 (7) Selv om netthandel fremdeles er en liten del av den totale omsetning for varehandelen, så ser vi nå konturene av en strukturell endring i forbrukernes handelsmønster mot 2016 Starten på 2017 har ikke vist de samme lovende trendene som vi så i Det var til en viss grad overraskende at sentrumshandelen klarte å holde følge med de nasjonale veksttallene i 2016, og at de nesten fulgte kjøpesentrenes vekst. Dessverre har ikke trenden fulgt med inn i Total omsetningen for Norge viser en nedgang på - 7 % for årets første 4 måneder. Her ser vi at nedgangen er størst for klær, sko og reiseeffekter. Det kan være flere forklaringsvariabler her. Blant annet spiller været en stor rolle, og med mangel på en god vår varm kan mange butikker ha problemer med å selge ut vårvarer. Et større faremoment kan være at netthandelen har tatt over større deler av varehandelen. Vi så tendensen allerede på Black Friday i 2016, som er antatt å ha senket julehandelen med 0,5-1 % (8).

42 3.2.2 Butikker i Larvik 2016 mot 2015 Larvik holdt 2016 følge med veksten i Norge med en vekst på + 3%, hvor det er en klar vekst i kategorien klær, sko og reiseeffekter som gjør at sentrum holder koken. Larvik har flere uavhengige klesbutikker som leverer høy grad av service, og produkter som ikke kan handles i kjedebutikker, både for herre og dame. Når vi kommer ned på bynivå så ser vi viktigheten av å ha attraktive butikker som tilbyr noe ekstra både i form av service og produkter mot 2016 Starten på 2017 har ikke vært like positiv som Tallene frem til og med april viser + 1 % vekst mot Sammenlignet med tallene generelt fra resten i landet kommer allikevel Larvik godt ut. Den lavere veksten i 2017 kan være en indikasjon på det som vi også ser på nasjonalt nivå, at butikkene sliter med å selge ut varer og at endring i handlemønsteret kan begynne å gjøre seg gjeldende Butikker i Tønsberg 2016 mot 2015 Sentrumshandelen i Tønsberg klarte ikke helt å følge trenden til varehandelen i Norge i En noe svakere utvikling enn både sentrumsnorge generelt og hva varehandelen hadde som helhet kan sees på som et varsel for de lokale butikkene mot 2016 Trenden fra 2016 fortsetter inn i 2017 for Tønsberg sin del med en omsetningssvikt på 3 % sett mot Det positive vi kan ta med oss er at klær, sko og reiseeffekter har hatt en positiv utvikling i 2017 med + 5,31 %, og det kan gi et håp om at noe av omsetningen kan løfte seg i løpet av sommerhandelen. Dette underbygger den nasjonale trenden som viser at det har vært en svak start på året for sentrumsbutikker, både nasjonal og lokalt. Selv om tallene for 2017 er svake for Tønsberg, så er det bedre enn de nasjonale tallene. Det kan også være at trendene treffer Tønsberg før de treffer Larvik, siden Tønsberg er regionhovedstad og det som regel tar litt lenger tid før trendene treffer mer perifere byene.

43 3.2.4 Oppsummering Tønsberg virker å bli påvirket av utfordringene som treffer sentrumshandelen i Norge tidligere og i en større grad enn Larvik Larvik er i mindre grad påvirket, men vi ser at trenden kommer etterhvert. Sentrumsbutikkene er utsatte og nye initiativ bør vurderes og introduseres både på butikknivå, sentrumspolitisk og nasjonalt. Et eksempel på dette er sentrumsaktiviteter som trekker folk inn til byen. 3.3 Aktiviteter. Aktiviteter er en viktig del av omsetning til butikkene, både på sentrumsnivå og på nasjonalt nivå. Ved å analysere hvordan sentrumsbutikker blir påvirket av både nasjonale og lokale aktiviteter kan vi få verdifull innsikt i hvordan butikkene blir påvirket, og hvilket utfordringer de opplever Black Friday og julehandel Black Friday er et konsept som har blitt mer utbredt i Norge de siste årene. Spesielt de 2 siste årene har kjøpesentre og nettbutikker virkelig kastet seg på trenden. Det var først i 2016 at sentrumsforeninger og butikker samlet seg om å satse på Black Friday. Det er en indikasjon på at sentrumsbutikker har en tendens til å kjøre litt sitt eget løp, og i en del tilfeller kan være litt trege med å ta innover seg nye trender og endringer. Når vi ser effekten av Black Friday så er det en dag som generer svært høy omsetning for butikkene.

44 For sentrumsbutikker i Norge i 2016 så var omsetningen på Black Friday 181% høyere enn en vanlig fredag i november, og 33% høyere enn Black Friday i I Larvik var omsetningen på Black Friday i sentrumsbutikkene 187 % høyere enn en vanlig fredag i november, og 42% høyere enn Black Friday i For Tønsberg var omsetningen 168 % høyere enn en vanlig fredag i november, og +20 % i forhold til Isolert sett virker dette som en svært god aktivitet for sentrum og butikker generelt, men hvis vi ser litt bak tallene så ser vi baksiden av medaljen. For selv om Black Friday i seg selv er en omsetningssuksess, så kan det se ut som julehandel blir relativt kraftig påvirket. Black Friday 2016 BF mot Normal BF mot BF 2015 (BF) Fredag Julehandel 2016 mot 2015 Norge +181% +33 % - 4% Larvik +187% +42 % - 4% Tønsberg +168% +20 % - 5% Omsetningen på Black Friday er dessverre ikke i nærheten å ta igjen det som tapes på redusert julehandelen, spesielt når man tar i betraktning den meget reduserte profittmarginen mange tjener på Black Friday tilbud. Det er tydeligvis mange forbrukere som begynner julehandelen på Black Friday, og kjøper mange julegaver til sterkt reduserte priser. Et annet faretegn er at netthandelen er de som virkelig tjener på Black Friday. 66 % av forbrukerne planlegger å handle julegaver på nett på Black Friday. Dette er et faretegn for sentrumsbutikker som generelt er lite adaptive til ny teknologi og trender. I Mendo sine avsluttende kommentarer for denne rapporten er forventet utvikling på Black Friday i Norge beskrevet Toilldan Som det blitt har pekt på tidligere så spiller aktiviteter en viktig rolle for sentrumshandelen, både når det gjelder omsetning og bruk av byen for befolkningen. Som med Black Friday så har noen av disse aktivitetene også noen negative effekter. Det tvinger sentrumsforeninger og butikker til å tenke nytt. Et strålende eksempel på en slik nytenking er Toilldan-konseptet som originalt stammer fra Trondheim, men som flere og flere byer i Norge har adoptert, inkludert Larvik og Tønsberg. Målet med aktiviteten er å skape kø i butikkene. Midtbyene Management, sentrumsforeningen i Trondheim, har laget en del regler som må følges for å skape de resultatene de ønsker, f.eks. at alle butikker må være med på felles annonsering og at de må selge minst en sesongvare til minst 60 % rabatt.

45 Det dette har ført med seg er at alle butikkene i Trondheim planlegger for dette, som de gjør to ganger i året. De får med seg leverandører, og bruker det for å få kunder inn dørene med tilbud, og sette opp hele butikken for å skaffe seg mer salg når de har fulle butikker. Det har vært en strålende suksess i flere år, og det er køer på utsiden av butikkene før de åpner. RetailPlanet har blitt brukt til å måle effekten og man ser omsetningsøkninger på over 150 % i forhold til sammenlignbare handelsdager uten aktiviteter. Målinger i andre byer som bruker RetailPlanet har gitt de samme resultatene der hvor man har prøvd seg på det samme konseptet (i Larvik og Tønsberg kalles det Tøysedagen), uten at det går ut over handelen i etterkant Oppsummering Black Friday gir en positiv omsetningsvekst sammenlignet med andre fredager, men resultatet er en redusert julehandel og totalt sett taper sentrumsbutikker omsetning som et direkte resultat av Black Friday. Sentrumsbutikker må aktivt se på hvordan de kan kombinere netthandel med handel i butikk om de ønsker å fortsette å tjene på Black Friday siden de uansett vil bli truffet av sviktende julehandel om de ikke tar del i Black Friday (les f.eks. Mendo sin kommentar om Click & Collect lenger nede). Aktiviteter har en betydelig innvirkning på omsetning for sentrumsbutikkene. Noen har positiv effekt, mens andre har en negativ effekt. Får å kunne styre fremtidig utvikling er det viktig at man blir bedre på å måle effekten av sentrumsaktiviteter. På denne måten kan man effektivt dele aktiviteter som funker i en by med andre byer.

46 4 Kjøpesenterhandel i Vestfold Kjøpesenter er en viktig del av butikkomsetningen i Vestfold, og alle de store byene i fylket har et lokalt kjøpesenter som står for en betydelig andel av omsetningen, Larvik har to. F.eks. står Farmandstredet for ca. 21,5 % av butikkomsetningen i Tønsberg, mens Nordbyen og Amfi totalt står for 20.4% av butikkomsetningen i Larvik. Kjøpesentrenes andel av butikkomsetningen ,6 6,8 16,4 11,1 21,5 SJØSIDEN FARMANDSTREDET HVALTORGET NORDBYEN AMFI LARVIK 4.1 Historisk markedsandel Sjøsiden og Farmandstredet har mistet markedsandeler siden Nordbyen og Amfi har stort sett hatt samme posisjonen i sitt lokalmarked gjennom perioden. Hvaltorget er det eneste sentere som har tatt en viktigere posisjon i sitt lokal markedet siden 2008 og det er grunnet utvidelsen som sto ferdig i mars KJØPESENTRENES ANDEL AV BUTIKKOMSETNINGEN I KOMMUNEN SJØSIDEN 22,1 21,2 19,8 18,1 17,7 17,7 17,4 17,5 16,4 FARMANDSTRE 24,9 25,3 25,4 23,4 23,1 24,2 23,2 22,3 21,5 DET HVALTORGET 6, ,1 11,4 11,3 11,3 11,2 11,6 11,1 NORDBYEN 13,7 14,4 14,1 13,9 13,9 13,9 14, ,6 AMFI LARVIK 5,3 4,9 6,6 7,3 7 6,7 6,9 7 6,8 Kilde: Kvarud Analyse.

47 Dette viser også hvorfor kjøpesentereiere er aktive i sitt eierskap, og ønsker å utvide sine senter. En svak utvikling på både omsetning og markedsandeler viser at den fremtredende rollen kjøpesentrene har hatt siden de ble introdusert på markedet har gradvis forsvunnet. 4.2 Omsetningsutvikling kjøpesenter mot sentrum Omsetning i byene og tettstedene i distriktet viser at det største omsetningsøkningen kommer på småstedene hvor både Andebu, Re, Stokke og Sande har over 60 % økning siden Ser vi på størrelsen på alle små kommunene så er den svært lav omsetning sett i forhold til byene i distriktet. Tønsberg alene har høyere omsetning enn alle tettstedene til sammen. Ser vi på de fire største byene så viser tallene at omsetningsutviklingen er høyere jo nærmere Oslo byen ligger, men det er klart at andre faktorer også spiller inn. For eksempel at Tønsberg, som hovedstad i fylket har bedre utvikling enn Larvik og Sandefjord er ikke overraskende. Det er den naturlige lokasjonen for nye butikker som ønsker å ekspandere til Vestfold. Sandefjord har også klart å ta en posisjon som gjøre at de nesten følger Tønsberg på omsetningsutvikling fot butikkhandel. Ser man på omsetningsutviklingen til kjøpesentre i Vestfoldbyene i perioden 2008 til 2016 ser man at de sentrene som har bygget ut i perioden (Hvaltorget og Amfi Larvik) har vesentlig høyere vekst enn de andre, også i årene som følger etter utbyggingen. Selv med den økningen som Hvaltorget og Amfi Larvik har hatt som resultat av betydelige innvesteringer (Hvaltorgets utvidelse i 2009 kostet 244 millioner i ), er kjøpesentrene i Vestfoldbyene sin gjennomsnittlige omsetningsutvikling fra 2008 til 2016 lavere enn sentrumsbutikkene. 2,05 1,85 1,65 1,45 1, HORTEN LARVIK FARMANDSTREDET AMFI LARVIK TØNSBERG VESTFOLD SENTRUM HVALTORGET VESTFOLD KJØPESENTER SANDEFJORD SJØSIDEN NORDBYEN

48 Kilde: Kvarud Analyse ii 5 En vurdering av sentrumshandelen I forbindelse med Vestfold fylkeskommune sitt byregnskap har Mendo fått i oppdrag å se på hvordan big-box -konsepter påvirker sentrumshandelen, hvordan endringer i forbrukeratferd kan påvirke fremtidens handlemønster, og en vurdering av sentrumshandelen sin betydning for attraktivitet og potensielle utvikling. Alle tre områdene er i stor endring, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Den virkelig store driveren er netthandel som har høy vekst på de aller fleste områder, og påvirker alle områder av handelsatferden til forbrukere. Vi vil dele opp emnene for seg og se på litteraturen og legge til et lokalt perspektiv, før vi gjør noen tanker rundt hva det vil si for våre lokale byer. Målet er å kunne legge data og forskningslitteratur til grunne for avgjørelser som tas i et helhetlig perspektiv, og til en viss grad kunne forutse hvilke effekter tiltak har. Kilde: ByenDin.no

49 5.1 BIG-BOX Per Egil Pedersen /Høgskolen i Buskerud og Vestfold gir en grundig gjennomgang av litteraturen i Når Ikea kommer til by n en gjennomgang av forskningslitteraturen om big box etableringer. Hva sier forskningslitteraturen oss om effektene av slike big-box etableringer? I Pedersen sin rapport dokumenteres resultatene fra en litteraturstudie som forsøker å besvare dette spørsmålet og hvor 46 artikler om big-box -effekter ble gjennomgått. Det blir konkludert med at det er en tydelig indikasjon på at big-box -etableringer reduserer prisene på varer i de varekategoriene de etablerer seg. Når det gjelder butikkomsetning så er resultatene er mer usikre. Det virker som om ikkekonkurrerende butikker i området der big-boxen blir etablert har en økning i omsetning, mens det motsatte er fasit for butikker som driver i samme bransje. Det kan også virke som om butikker i naboområder opplever en svak nedgang i omsetning for alle bransjer, antageligvis som resultat av at folk handler i butikker som ligger nærmere big-box etableringen. Det er ulike grunner til negative effekter, f.eks. økt nedleggelse og redusert antall nyetableringer, og avstand til big boxen har også en innvirkning på hvor stor den negative effekten er. Når det gjelder forbrukerne så virker det som at den reduserte prisen som følger big-box -etablereringer fører med seg økt handel innen samme varekategorier, men at også innen komplementære varekategorier. Dette kan tyde på at forbrukerne ofte ikke bruker mindre penger som et resultat av de reduserte prisene, men at de heller handler mer.

50 Videre så ser studiene på hva butikker som allerede er i området bør gjøre når en big-box blir etablert. I de fleste tilfeller er det liten eller ingen endring hos de eksisterende butikkene, og for noen kan det være vanskelig å gjøre noe, men det viser seg at det ikke lønner seg å ikke gjøre noe. De viktigste man kan gjøre er å fokusere på differensiering i og med at man ser at flere forbrukere trekkes til området og at de er villige til å bruke mer penger på komplementære varer. Slike reaksjoner har også visst seg å øke kvaliteten på produktene som tilbydes og serviceleveransen i butikkene. Det spekuleres også i om hvilken effekt disse etableringene har på innovasjon da butikker kommer i en situasjon hvor det må tenke nytt. De fleste av artiklene som Pedersen har studert har vist effekten av kun Wal-Mart etableringer. Dette betyr at man skal være forsiktig med å generalisere for mye selv om andre studier rundt f.eks. Ikea-etableringer gir lignende resultater iii. Det er lite litteratur rundt effekter i det skandinaviske markedet, og spesielt Norge så Pedersen skriver at det er vanskelig å konkludere på lokale nivå. På lokale nivåer i vår region så ser vi at det har vært en vekst i kapitalvarer på utsiden av bykjerne, på Elveveien i Larvik, Pindsle i Sandefjord og Kilen i Tønsberg. En av hensiktene med RetailPlanet er å kunne se effekten av nye etableringer i området hvor systemet blir brukt og i fremtiden vil man kunne si mye mer om effekten av både big-box og andre etableringer. I disse områdene har flere store nasjonale aktører etablert seg, som ikke tidligere var i distriktet, som XXL, Power (tidligere Expert). Områdene har også trukket tidligere sentrumsbutikker ut av selve bykjernen og ut i områder hvor de får større plass. I Larvik flyttet møbelbutikk Møbelringen ut av sentrum, og vi så nyetableringer som Jula og Biltema. Disse områdene tiltrekker store aktører som selger varer i varegrupper som allerede finnes i sentrumskjerne. Det fører antageligvis til lavere omsetning i disse varegruppene for sentrumsbutikkene og færre handlende i sentrum. Et annet element som ikke blir like godt belyst i litteraturen er at kjøpesenter og big box - konsepter fungerer som fe-rister for befolkningen, og det hindrer dem fra å reise inn til sentrum iv. Vi kan grovt dele opp motivasjon for handel i 3 grupper. 1. Lav pris motiverte, hvor målet er å finne produkt til lavest mulig pris. 2. Kjappest mulig motiverte, her er behovet akutt og forbruker trenger produktet umiddelbart. 3. Opplevelse motiverte, her ønsker forbrukeren noe mer enn kun ett produkt. Noe overraskende scorer disse retail-områdene også høyt på kundetilfredsstillelse i undersøkelser, faktisk høyere enn sentrumsområder, både i Larvik og Sandefjord. Dette gjelder dog ikke Tønsberg hvor sentrum scorer bedre en handelsområdene rundt v. Det er noe urovekkende fra et sentrumsperspektiv at sentrum er dårligere likt av befolkningen enn en samling av big box -konsepter.

51 Når vi ser at det ikke er tilfellet i Tønsberg, så kan det være hensiktsmessig å se om butikkmiksen i Sandefjord og Larvik ikke er hensiktsmessig for å skape gode opplevelser for handlende Oppsummering: Big box -konsepter gjør at færre reiser inn til sentrum Konseptene har en negativ effekt på omsetning for andre butikker som selger varer i samme kategori, men har en positiv effekt på ikke-konkurrerende butikker. Det er viktig at butikker reagerer på big-box -etableringer, ikke fortsetter som om ingenting har skjedd. Differensiering er kanskje det beste da man kan tjene på det økte antallet med besøkende forbrukere i området. Larvik og Sandefjord (og Tønsberg selv om de scorer bedre) bør vurdere hva man kan gjøre for å skape en bedre opplevelse i sentrum.

52 5.2 Handelsmønster, trender og kjøpsadferd. Det kan argumenteres for at vi står midt i et digitalt generasjonsskifte som vil gjøre massive endringer i mange elementer av forbrukeratferd, forbrukerkommunikasjon, handelsatferd og kjøpemønster. Vi har de siste årene sett en oppblomstring av produkter og tjenester som tidligere var relativt utenkelige for de fleste av oss. For mange bransjer har det vært et nådestøt, men det har også skapt bransjer som ikke eksisterte tidligere. Click & Collect hvor varer blir bestilt på nett, men hentet lokalt har hatt en stor vekst i Storbritannia de siste årene, og er et fint eksempel på endringer som kan være positive for sentrumsutviklingen. Fremveksten av internett og nettbutikker har i stor grad allerede endret forbrukeren sitt handelsmønster og vi er ennå i en tidlig fase av utviklingen. Fremveksten av sosiale medier har endret tempoet vi på hvordan vi kommuniserer, antallet vi kommuniserer og hvordan vi kommuniserer med omverden. På kort tid har vi alle fått et vindu til omverden hvor vi kan kommunisere direkte til personer både over store, geografiske områder og til store grupper samtidig. De sosiale nettverkene har nådd svært store brukergrupper på relativt kort tid. Facebook forventer å ha 2 milliarder brukere per måned i løpet av % av Norges befolkning har Snapchat. I praksis bruker svært nær alle i arbeidsfør alder, i de aller fleste vestlige land, en eller flere sosiale plattformer.

53 Parallelt med fremveksten av sosiale medier har Google vokst frem til å bli et av verdens største selskaper basert på å vise annenhåndsinformasjon som andre legger frem på en oversiktlig måte. Gjennom sitt googlesøk og Youtube administrer de ekstreme mengder data. Disse nye selskapene har også spesialisert seg på å samle inn data om de som bruker deres respektive plattformer. Det vil si at de sitter med enorme mengder data om brukernes ønsker, og de sitter med store mengder informasjon om brukerne som søker informasjonen. I løpet av de siste årene er det blitt mulig for forbrukere å søke informasjon fra hele verden. Det er blitt mulig å handle fra store deler av verden på en enkel måte, og det sitter noen aktører med kontroll over informasjonsflyten med en forretningsmodell som er basert på å tjene penger på denne informasjonen. Dette har endret konkurransevilkårene for lokale butikker radikalt. For det første så konkurrerer de ikke lengere bare lokalt med andre lokale aktører, det være seg kjøpesenter, big box-konsepter eller lignende butikker. De konkurrer plutselig på en global arena mot store utenlandske aktører, som har kompetanse og produktutvalg som langt overgår hva en lokal butikk kan tilby. For det andre så har kanalen som kreves for å kommunisere ut mot potensielle kunder endret seg. Tidligere var tradisjonelle medier kanalen som var mest hensiktsmessig å bruke for å nå et bredt publikum. Nå er det et utvalg av sosiale plattformer som er mest hensiktsmessig Kundens forventninger har endret seg Tidene har endret seg, og tiden er forbi når det holdt å leie et lokale, fylle det med varer og åpne døren. Vi som forbrukere forventer noe helt annet når vi skal handle. For det første må butikken være tilgjengelig når det passer oss, om det er mandags formiddag, eller fredag kveld. Vi forventer at vareutvalget er tilpasset oss og at det vi ønsker oss er tilgjengelig umiddelbart. Butikkene må være tilgjengelige på den kanalen som passer oss og det spiller ingen rolle for oss forbrukere hvilken kanal det er. Samtidig som at vi krever mer av butikkene er vi også blitt mer prissensitive. Vi har mulighet til å sammenligne priser på produkter med svært mange tilbyder, noe som gjøre at prispresset for en butikk er svært mye høyere enn tidligere Nye utfordringer for sentrumsbutikker. Endringen vi ser i dag i forbrukeratferd er en konsekvens av de strukturelle endringene vi har sett i kanalene vi kommuniserer gjennom og at disse kanalene også fungerer som salgskanaler.

54 Der hvor det tidligere kun var den fysiske butikken som var salgskanalen, finnes det nå langt flere kanaler. Det er ikke bare nettbutikken som er kanalen, men også sosiale mediaplattformene tilbyr i økende grad salg gjennom sine kanaler. Som vi har sett tidligere så er de lokale sentrumsbutikkene relativt sene til å adoptere trender og erfaringsmessig ser vi at de også mangler ressurser og kompetanse til å ta i bruk ny teknologi Fremtidens handelsmønster. Selv om kommunikasjonsatferd og handelsmønster har endret seg relativt radikalt de siste 5 årene så har vi trolig ikke sett det største endringene ennå. Internetthandel og bruk av sosiale plattformer er ennå i en tidlig fase. Vi ser en oppblomstring av start-ups som utfordrer eksisterende forretningsmodeller. Uber og AirBnb er ypperlige eksempler på selskaper som skaper inntekt ved å bare være et mellomledd mellom kundens behov og tilbyderen. Se på taxi-bransjen: Det reelle behovet til forbrukeren er ikke en bil, det reelle behovet er å forflytte seg fra et A til B. Om det skjer via en bil som har et taxiskilt på taket spiller mindre rolle. Samme gjelder Airbnb som tilrettelegger for privatpersoner å leie ut rom eller hele boliger. Når du skal et sted trenger du ikke nødvendigvis et hotell, du trenger et sted å sove. Disse nye modellene som fokuserer på kundenes behov fremfor å selge et gitt produkt har hatt enorm vekst de siste årene, og vil trolig også komme til andre bransjer. Et eksempel kan være Stich Fix, som er en amerikansk startup som tilbyr abonnement på klær plukket ut av stylister for å match akkurat din stil. Så det er ikke bare måten vi kommuniserer, og flere salgskanaler som endrer seg. Selv forretningsmodellene som har vært de førende frem til nå blir også utfordret av nye modeller. For å møte denne nye konkurransen krever det noe helt annet av butikkdrivere enn tidligere. Tidligere var det viktig å kunne finne frem til de rette merkene, kunne style en butikk på en

55 god måte, og kunne ta imot kunder slik at de føler seg sett. Disse suksesskriteriene er nå blitt minstekrav, og for å kunne ha suksess i dagens marked trenger man også å kunne kommunisere på tvers av plattformer. Butikkene trenger å kunne ta i bruk ny teknologi raskt, og kunne utnytte synergiene fra teknologien med fordelene med å drive en fysisk butikk Et lokalt perspektiv Alle endringene vi ser hos de store aktørene påvirker oss lokalt i stor grad og vil i fremtiden har stor betydning for både varehandel, byutvikling og næringsliv. Antageligvis vil noen av de første som lider være de lokale butikkene som ikke har kompetanse, ressurser eller interesse av å tilpasse seg en ny hverdag. Vi kan forvente en høyere konkursgrad blant denne type butikker i sentrumsområder i årene som kommer. Det kan være at mange av butikkene som drives i sentrumskjerner i dag ikke vil ha livets rett i fremtiden. Som i andre bransjer kan det være at det er på tide med et generasjonsskifte blant butikkeiere og drivere, men dette er det butikkdriverne selv som har kontroll over. Det kan være negativt på kort sikt med tap av arbeidsplasser og skatteinntekter, men på lang sikt så åpner det for en mer balansert butikkmiks som bygger opp under de sosiale faktorene og opplevelsesbasert handel i sentrum.

56 5.3 Handelens rolle for sentrumsattraktivitet Det kulturelle og sosiale aspektet ved et sentrum består av mer enn en samling butikker og bygninger. Det er bygningenes historie, miksen av butikker og cafeer som gir innbyggeren en følelse av tilhørighet. Det kan være små elementer som bringer sammen alt til en enhet, som en noe mer enn de enkelte bestanddelene er hver for seg, noe som gir innbygger en stolthet og følelse av tilhørighet. Sasaki sin undersøkelse om hvorfor vi bor i byer, viser til at historiske bygninger, park- områder, og mat- og butikkutvalg er de viktigste faktorene for å bli boende i byen vi. Riktig nok tar undersøkelsen for seg store byer i USA, men vi kan trekke litt læring ut av det og sette over til norske forhold. Tilhørigheten og historien til en by er et viktig aspekt for valg av bosted, og da følelsen av et sentrum med levende butikker, og et godt utvalg spise-steder er en avgjørende faktor. Uten folk dør byen, og uten attraktive områder, butikker og spisesteder kommer det ikke folk. Et urbant bysentrum med høy vitalitet står høyt oppe på listen over hvorfor vi velger å bo i en by. Urbaniseringen i Norge fortsetter sin utvikling og det er derfor viktig for byer å kunne skille seg ut slik at de tiltrekker seg innflyttere som bringer både kompetanse, kulturell kapital og skatteinntekt. Handel har historisk sett, en viktig økonomisk rolle i bysentrum og er også en av de største næringene i Norge (11.7% av alle arbeidsplasser i Norge er innen varehandel vii. Innen EU så står detalj og varehandel for rundt 11% av total GDP og nesten 15% av alle arbeidsplasser viii. Videre er det viktig å se på hva denne høye sysselsettingseffekten betyr for et sentrum. For det første er jo flere arbeidsplasser generelt bra både økonomisk og sosialt. Tilgang til arbeid troner øverst på listen over hvorfor folk flytter til et nytt sted og er dermed avgjørende for et steds attraktivitet. Alder på ansatte - Alle bransjer Alder på ansatte - Detaljhandel 19 % 3 %4 % 8 % år år 10 % 2 % 15 % år år 32 % år år 22 % 21 % år år 34 % år 30 % år år år Kilde: SSB

57 Ikke bare leverer handel mange arbeidsplasser, det er også mange ungdommer og nyutdannede som får sin første jobb i handel. Dermed spiller handel en viktig rolle i å få arbeidsledige i alderen ut i arbeid. Dette er som kjent en aldersgruppe som sliter, i hele Europa, med å finne arbeid, og ofte er det nettopp en jobb i butikk som er manges første smak av arbeidslivet. Dette er en meget viktig sosial fordel, da det gjennom å redusere arbeidsledighet for aldersgruppen reduserer sosial uro, og skaper et tryggere bymiljø. Handel er også en av få bransjer som er dominert av små bedrifter og hvor det er forholdsvis enkelt for gryende entreprenører å starte sin første bedrift. Grunnen til at mange velger butikk når man bestemmer seg for å drive eget er at det er lettere å få etableringslån fra banker enn til andre typer bedrifter, som f.eks. teknologi. Gründere er viktige både for å skape flere arbeidsplasser, men også for å levere innovasjon lokalt, som igjen øker følelsen av urbanitet (f.eks. nye matkonsepter eller nye klestrender). I tillegg til den økonomiske innvirkningen på sentrum, gir også handelsaktivitet i sentrum mange fordeler ut over det økonomiske. Det viser seg at et bredt handelstilbud i sentrum også er med på å underbygge den sosiale velferden i det lokale samfunnet ix og spiller en nøkkelrolle for turisme ved å øke attraktiviteten til byen. Fargegata i Stavanger. Kilde: Stavanger Sentrum AS. Turister er ute etter opplevelser og dette er noe som butikker i sentrum kan levere på et høyere nivå enn de som holder til i kjøpesentre og big box -områder. Det er gjerne mer plass i sentrum, mange steder kan utnytte nærliggende naturområder og det er mer frihet til å utfolde seg. Et eksempel på dette er Fargegata i Stavanger, hvor butikkeierne i gata har

58 gått sammen om å male bygningene i ulike, matchende farger og gata er dekket av et tak med lys som er betalt delvis av kommunen og delvis av butikkene. I Storbritannia er det gjort mye forskning rundt viktigheten av handel i sentrum og der ser man at over de siste årene har handel vært med på å sikre at store fornyelsesprosjekter har blitt gjennomført x samt at det har gitt mange steder et sosioøkonomisk løft xi. Det er også sterke korrelasjoner mellom hvor høy vitaliteten på sentrum er og den økonomiske og sosiale helsen til det lokale samfunnet i og rundt byen xii. Ett eksempel på dette er hva Leeds by gjorde når de bygde Trinity Leeds, som vant prisen for verdens best designede kjøpesenter i Leeds slet lenge med dårlig omdømme. Befolkningen oppfattet byen som et sted man burde unngå da det var problemer med en utspredt bykjerne, mye sosial uro og utrygg offentlig transport. Istedenfor å gi opp byen og bygge et stort kjøpesenter utenfor Leeds, valgte man å bygge inn fire kvartaler i Leeds med en kombinasjon av butikk-kjeder og uavhengige butikker. Det ble brukt mye ressurser på logistikk, tilrettelegging og fornyelse, ikke bare av senteret, men også omliggende områder og fokus var på å skape en opplevelse. For å øke trafikk gjennom Trinity Leeds, ble det også lansert et mat-konsept som heter Trinity Kitchen, hvor det finnes både permanente butikker og også pop-up matsteder i kassebiler som blir kjørt inn i senteret og roteres hver tredje måned. Dette gir besøkende en mulighet til å oppleve noe nytt med jevne mellomrom og gjør at folk kommer tilbake. Resultatene taler for seg selv da Leeds etter åpningen av Trinity Leeds gikk fra syvende til fjerde plass på CACI UK rankingen for attraktive shopping destinasjoner. Mer enn 3000 nye jobber ble skapt og totalt omsetter Trinity Leeds for over 20 milliarder kroner i året. Leeds blir nå omtalt som innovativt og attraktivt for både studenter og etablerte familier. Dette er et godt eksempel på at handel ble brukt som et verktøy i å øke vitaliteten til sentrum, ikke bare økonomisk, men også sosialt Oppsummering En kontrollert utvikling av sentrum vil nok kunne vise seg å være en nøkkelfaktor for en bys attraktivitet både for eksisterende innbyggere, og for å kunne tiltrekke seg nye innbyggere. Et av de de viktigste elementene er en levende handelsstand med en funksjonell butikkmiks som i størst mulig grad dekker innbyggerne sine behov både for handel, sosiale og kulturelle opplevelser. Det er ikke for sent for sentrumsbutikker, men de som skal overleve og vokse er nødt til å reagere på den utviklingen som nå skjer rundt dem. Samarbeid mellom kommune, handelsstand og gårdeiere er viktig om man ønsker å få til betydelige endringer i sentrums attraktivitet.

59 6 Kommentar fra Mendo AS på sentrumsutvikling Etter å ha jobbet med omsetningstall fra både Norge og Storbritannia de siste to årene har vi sett mange tegn til at utviklingstrender i retail i Storbritannia ligger foran Norge. Black Friday er et eksempel, hvor britene nå brukte mindre penger i butikker på Black Friday 2016 enn det de gjorde i Black Friday ble tatt i bruk i Storbritannia i flere år før det ble brukt i Norge og vi forventer å se at Norge følger samme trenden. Det betyr ikke at folk bruker mindre penger på Black Friday, men at de benytter netthandel mer på denne dagen istedenfor å stå i kø i butikker. Click & Collect er et annet eksempel på en trend som sprer seg kjapt i Storbritannia om dagen, men som fortsatt ikke har kommet så langt i Norge. Det tillater både små og store aktører å være tilgjengelig på flere kanaler 24/7 uten å måtte bruke penger på varehus og logistikk. Det trekker også folk inn til sentrum for å hente varene og det er forventet at omsetningen i sentrum vil øke frem mot 2020 som resultat av fokus på Click & Collect xiii. Det er også andre eksempler på dette, f.eks. utvikling av omsetning i kjøpesenter mot sentrum og bruk av aktiviteter for å øke omsetning i sentrum. Vi i Mendo tror norske sentrumsledere og politikere bør følge nøye med på hva som skjer med handel i Storbritannia nå da det kan gi en viktig pekepinn på hva som vil skje over de neste tre årene i Norge. På denne måten kan man bruke det som fungerer bra og unngå det som ikke gir de resultatene man er ute etter.

60 7 Kilder i ii Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt TØI rapport 1303/2014. Forfattere: Arvid Strand, Tore Kvarud, Petter Christiansen, Øystein Engebretsen, s 96 iii What happens when IKEA comes to town (Daunfeldt, Mihaescu, Nilson, & Rudholm, 2013). iv Aud Tennøy, Presentasjon levert på Sentrumskonferansen 2015 v Birgit Solem, Vivant undersøkelsen for handelsvaner i Vestfold. vi vii Utdrag fra SN46 og 47, SSB viii (European Commission (2012), Setting up a European retail action plan, Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions, news/2013/01/ _en.htm). ix Wrigley N et al (2004) The Leeds food deserts intervention study: what the focus groups reveal, International Journal of Retail & Distribution Management, Vol. 32 Iss: 2, pp ; or the impact of retail diversity on rural communities in Hosler, A. S. (2009), Retail food availability, obesity, and cigarette smoking in rural communities, The Journal of Rural Health, Vol. 25, pp ; or the importance of (often personal) relationships forged between local retailers and their customers in Coca-Stefaniak et al (2010), Localisation as a marketing strategy for small retailers, International Journal of Retail & Distribution Management, Vol. 38, no. 9, pp ; or the effect of a loss in diversity on market towns due to a skewing of retail offer in Hallsworth A G and Worthington S (2000), Local resistance to larger retailers: the example of market towns and the food superstore in the UK, International Journal of Retail & Distribution Management, Vol. 28 Iss: 4/5, pp ) x Otsuka, N and Reeve A (2007), The contribution and potential of town centre management for regeneration: Shifting its focus from management to regeneration, Town Planning Review, Vol. 78, No. 2, pp ; also, editorial article by Coca-Stefaniak, J A (2010), City management partnerships as shapers of urban strategy and providers of cost-effective solutions to local problems, Journal of Town and City Management 1 (2), pp xi BIS (2010), Healthy high street? A healthcheck for high streets and town centres, Department for Business, Innovation and Skills, uk/assets/biscore/business-sectors/docs/h/ healthy-high- street xii Local Government Association (2012), Alternative high street rethinking the town centre challenge, get_file?uuid=784afad6-a157-4e71-a862-9c3a26c12d8a&groupid=10171 xiii (The Future of Retail Report April Telefonica & O2 - content/uploads/2014/04/o2-the-future-of-retail-final.pdf).

61 Vedlegg Handelsundersøkelse i Tønsberg Oppdrag: Parkeringsfaglig bistand Tema: Handelsundersøkelse nov 2004 Oppdragsgiver: Tønsberg Parkering AS Notat nr.: Rambøll Norge AS Dato Vår ref. Deres ref KODTRH Stein M Haugen Til: Kopi til: Fra: Stein M Haugen, Tønsberg Parkering AS Tønsberg Handelsstands Forening v/ Inger-Britt Zeiner Rambøll Norge AS v/ Kjell Ivar Ødegård Handelsundersøkelse Tønsberg november 2004 Rambøll Norge har gjennomført intervjuundersøkelse i Tønsberg sentrum tirsdag 23. november, onsdag 24. november (begge dager kl 10-18) og lørdag 27. november (kl 10-16). På grunn av kortere åpningstid i noen forretninger, ble intervjuene avsluttet noe tidligere på ettermiddag i enkelte forretninger. Undersøkelsen ble gjennomført i samråd med Tønsberg Handelsstands Forening. Følgende intervjusteder ble valgt etter forslag fra Tønsberg Handelsstands Forening: Farmannstredet Tønsberg Torg Kappahl i Torggata Dressmann i Møllergata/Storgata Byggmakker Zeiner Intervjuere var innleid fra ManPower. Samlet antall intervju ble 601, fordelt med 232 tirsdag, 193 onsdag og 166 lørdag. Fordelingen på kjønn var 56 % kvinner og 44 % menn. Aldersfordeling Aldersfordelingen (for noen av intervjuobjektene ble alder anslått) framgår av figur 1.

62 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Under 18 år år år år år år over 65 år Figur 1 Anslått aldersfordeling alle intervjuede (601 intervju) Bosted 16 % av de intervjuede bodde i Tønsberg innenfor bomringen, 32 % i Tønsberg utenfor bomringen, 23 % i Nøtterøy kommune, 8 % i Stokke, 4 % i Horten, 3 % i Tjøme og Andebu, og 11 % i andre kommuner. Arbeids-/studiested 23 % hadde arbeids- eller studiested i Tønsberg sentrum, 19 % annet sted i Tønsberg og 33 % utenfor Tønsberg. 25 % arbeidet eller studerte ikke. Hovedformål med besøk Fordeling på hovedformål med opphold i sentrum: Innkjøp 70 % Fast arbeidsplass 10 % Offentlig eller privat tjenester 5 % Møte/treff med kjente 4 % Andre formål 11 % Oppholdstid De intervjuede ble spurt om hvor lenge de regnet med å oppholde seg i sentrum. Svarfordelingen framgår av figur % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Under 15 minutter minutter 30 minutter - 1 time 1-2 timer 2-4 timer Mer enn 4 timer Figur 2 Antatt oppholdstid i sentrum alle intervjuede (601 intervju)

63 Fordeling på reisemiddel De intervjuedes fordeling på reisemiddel framgår av tabell 1. Reisemiddel Antall Andel (%) Fører av bil ,2 Passasjer i bil 38 6,3 Kollektivreisende ,3 Taxi 1 0,2 Sykkel 3 0,5 Til fots 85 14,1 Annet 2 0,3 Sum ,0 Tabell 1 Fordeling på reisemiddel alle intervjuede (601 intervju) 64,6 % oppga at de hadde reist som fører eller passasjer i bil, 20,3 % var kollektivreisende og 14,1 % hadde gått. 1,0 % oppga at de hadde reist med andre reisemidler. Forbruk De intervjuede ble spurt om hvor mye de hadde handlet for i den aktuelle forretning. Gjennomsnittlig forbruk for alle intervjuede (inklusive de som ikke oppga forbruk eller ikke hadde handlet) var kr 385. Størst forbruk hadde de som førere av bil (kr 484) og passasjerer i bil (kr 437). Kollektivreisende hadde i gjennomsnitt handlet for kr 237. Fordelingen på alle typer reisemidler framgår av tabell 2. Reisemiddel Gjennomsnittlig forbruk Fører av bil 484 Passasjer i bil 437 Kollektivreisende 237 Taxi 170 Sykkel 133 Til fots 185 Annet 165 Sum 385 Tabell 2 Gjennomsnittlig forbruk alle intervjuede (601 intervju) Gjennomsnittlig forbruk for alle intervjuede som hadde handlet var kr 586. Størst forbruk hadde førere av bil (kr 724) og passasjerer i bil (kr 554). Kollektivreisende hadde i gjennomsnitt handlet for kr 366. Fordelingen på alle typer reisemidler framgår av tabell 3. Reisemiddel Gjennomsnittlig forbruk Fører av bil 724 Passasjer i bil 554 Kollektivreisende 366

64 Taxi 170 Sykkel 400 Til fots 327 Annet 165 Sum 586 Tabell 3 Gjennomsnittlig forbruk personer som oppga beløp (393 intervju) Tabell 4 og figur 3 viser andel av intervju og forbruk fordelt på reisemidler for alle intervju (601). Reisemiddel Andel av intervju (%) Andel av forbruk (%) Fører og passasjer bil 64,6 80,3 Kollektivreisende 20,3 12,5 Til fots 14,1 6,8 Andre reisemidler 1,0 0,4 Sum 100,0 100,0 Tabell 4 Fordeling på reisemiddel og forbruk alle intervjuede (601 intervju) Førere og passasjerer i bil utgjorde 64,6 % av alle intervjuede, og representerte 80,3 % av det samlede forbruk. Kollektivreisende utgjorde 20,3 % av alle intervjuede, og representerte 12,5 % av det samlede forbruk. Øvrige reisemidler representerte 15,1 % av de intervjuede og 7,2 % av det samlede forbruk. 90 % 80 % 80,3 % Andel av intervju (%) Andel av forbruk (%) 70 % 64,6 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 20,3 % 12,5 % 14,1 % 10 % 0 % Fører og passasjer bil 6,8 % 1,0 % 0,4 % Kollektivreisende Til fots Andre reisemidler Figur 3 Fordeling på reisemiddel og forbruk alle intervjuede (601 intervju) Parkeringstilgjengelighet

65 Bilførere ble bedt om å angi hvor lett eller vanskelig det opplevdes å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted, ved å angi på en skal fra 1 (svært lett) til 6 (svært vanskelig). Svarfordelingen for 351 bilførere framgår av figur % svarte at det var svært lett å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted, mens 3 % svarte at det var svært vanskelig å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted. 92 % anga 1-3 på skalaen (grad av lett å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted), mens 8 % angå 4-6 på skalaen (grad av vanskelig å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted). 80 % 60 % 63 % 40 % 22 % 20 % 7 % 3 % 2 % 3 % 0 % Svært lett Lett Ganske lett vanskelig Vanskelig Svært vanskelig Figur 5 Parkeringstilgjengelighet, opplevelse av hvor lett/vanskelig det var å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted førere av bil (351 intervju) "Svært lett" "Lett" "Ganske lett" "Ganske vanskelig" "Vanskelig" "Svært vanskelig" Opplevelse av tilgjengelighet til parkering er ikke tidligere dokumentert ved intervju i forretninger. I 1998 og 1999 foretok imidlertid Tønsberg Parkering intervju ved postkort som ble lagt ut på biler som hadde parkert på offentlige plasser med avgiftsparkering. Undersøkelsen hadde dermed et bredere utvalg av bilførere, ved at den rettet seg mot alle som hadde parkert på offentlige plasser med avgiftsparkering (ikke bare de som besøkte forretninger). Resultatene kan ikke sammenlignes direkte, både pga metode og fordi undersøkelsen i november 2004 ikke skilte på offentlige og private plasser. Resultatene fra 1998 og 1998 tas likevel med som et sammenligningsgrunnlag, se figur 6. Figur 6 Parkeringstilgjengelighet, opplevelse av hvor lett/vanskelig det var å finne ledig parkeringsplass på ønsket sted postkostintervju på offentlige plasser med avgiftsparkering 1998 og 1999

66 Det understrekes at de presenterte resultater fra undersøkelsen i november 2004 er foreløpige. Med vennlig hilsen Rambøll Norge AS Kjell Ivar Ødegård

67 Er arealeffektiviteten i små og mellomstore kjøpesentre endret? Ved saksbehandling av handelsetableringer, er størrelsen avsatt til varehandel avgjørende for hvilke vurderinger som gjøres. Fra statlige myndigheter er det i Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre satt en grense på 3000 m2. I bestemmelsen fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsene gjelder for lokalisering av alle typer detaljhandel. Dersom det er gjort definisjoner av plasskrevende varer i godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner skal disse følges. Grensen på 3000 m2 er hentet fra kjøpesenterstoppen, som var gjeldende fra , da den trådte ut av kraft og skulle følges opp av fylkesplaner. Den rikspolitiske bestemmelsen fra 2008 markerte en innstramning etter en trend med nyetableringer av eksterne kjøpesentre etter Arealgrensene er satt for å skille etableringer som henvender seg til et lokalt marked fra virksomheter som henvender seg til et større kommunalt eller regionalt marked. Virksomheter som henvender seg til et lokalt marked bidrar mindre til transportgenerering og vil i mindre grad konkurrere med f. eks. sentrumshandel. For å kunne vurdere om 3000 m2, en grense etablert i 1999, og andre arealgrenser fremdeles er hensiktsmessige, har vi sett på endring i arealeffektivitet; hvor stor omsetning kan påberegnes pr. m2 avsatt til varehandel, og hvordan har dette endret seg over tid? Endringen i arealeffektiviteten i handelsarealene er viktig fordi den avgjør om handelsomlandet virksomheten må ha også har endret seg. Hvis arealeffektiviteten har gått kraftig opp siden 1999, betyr det at en virksomhet på 2000 m2 kan omsette for langt mer i dag enn i 1999, og dermed kan trekke kunder fra et større omland enn tilsvarende i Et større omland betyr potensielt større trafikkgenerering, konkurranse med flere andre etableringer og kan bety at en etablering kan henvende seg til et regionalt marked, heller enn et lokalt marked. Sterk økning i arealeffektiviteten vil bety at arealgrenser kan vurderes senket. En sterk nedgang i arealeffektiviteten vil bety at en virksomhet må ha et større areal for å betjene det samme kundeomlandet som i 1999, og at arealgrensene kan vurderes hevet. Vi har benyttet data som har vært tilgjengelig for Asplan Viak, det er ikke gjort datainnkjøp spesielt for denne undersøkelsen. Beregningen er basert på Andhøyregisteret, som omfatter omsetning i kjøpesentre på mer enn 3000 m2. Vi har benyttet data innkjøpt i 2006, 2007 og utgaven av registeret omfattet 345 kjøpesentre på landsbasis. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlig omsetning pr. m2 bruksareal i små og mellomstore kjøpesentre (3000 m2 til m2). Grafen viser at endringen har omsetningen har steget noe siden 2001, men at denne økningen blir negativ når omsetningen justeres for konsumprisindeksen (2014=100). Grafen viser altså at det omsettes for noe mindre pr. m2 i 2014 enn i Forskjellen mellom konsumprisjustert omsetning pr. m2 fra er imidlertid svært liten. Vi finner ikke at tallmaterialet gir grunnlag for å justere arealgrensene.

68 Det er usikkerheter knyttet til tallmaterialet. Det har ikke vært tilgjengelig data for årene , og heller ikke for årene etter Dette betyr at vi ikke har oversikt over siste års utvikling, der blant annet netthandel kan ha gitt kjøpesentrene noe svikt i omsetning. For årene er det i grunnlagsdatasettet oppgitt omsetning oppgitt eks. mva, mens 2006 og 2014 er oppgitt ink. mva. For å kunne sammenlikne har vi trukket fra mva for årene 2006 og Mva. er generelt på 25% på varer og tjenester, med unntak av næringsmiddler (mat) som har 15% mva. Vi har benyttet landsgjennomsnitt for varehandelen, og tatt utgangspunkt i 25% mva. for 52% av omsetningen og 15% mva. for 48% av omsetningen. Tallgrunnlaget omfatter kun kjøpesentre, ikke enkeltstående forretninger.