Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Transkript

1 Arkitektkontoret STAV Øvre Banegate STAVANGER Irene Kristiansen Behandende enhet: Saksbehander/teefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Trond Åge Langeand / 17/ Uttae ti pan Detajreguering for fet A06 i Soa sentrum - Soa kommune Vi viser ti sak datert 3. august Statens vegvesen forutsetter at føringene som igger i overordnet pan føges som en de av detajregueringen. Vi må eers ta forbehod om merknader når det foreigger et konkret panforsag. Pan og forvatningsseksjon Stavanger Med hisen Irene Hegre Seksjonseder Langeand Trond Åge Dokumentet er godkjent eektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fykesmannen i Rogaand, Postboks 59, 4001 STAVANGER Rogaand fykeskommune, Postboks 130 Sentrum, 4001 STAVANGER Soa kommune, Postboks 99, 4097 SOLA Postadresse Teefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Bergeandsgata 30 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4012 STAVANGER Regnskap Postboks 43 Postboks LEIKANGER Org.nr: Vadsø

2 Arkitektkontoret STAV AS Norge Vår ref. Vår dato: 11/ Deres ref. Deres dato: Vår saksbehander: Wenche Torvund Soa kommune - Pan 0589 i Soa kommune - Detajreguering for fet A06 i Soa sentrum - Varse om panoppstart - Svar fra Avinor Vi viser ti Deres brev av vedrørende oppstart av detajreguering for forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning og boig i Soa sentrum, pan ID 0589, i Soa kommune. Panområdet igger på østsiden av Stavanger ufthavn Soa, i en avstand av ca meter fra senterinje på hovedruebanen (bane 18/36), på kotehøyde ca. 6-7 moh. 1. Restriksjonspanen for Stavanger ufthavn Soa - høyderestriksjoner Det er utarbeidet restriksjonspan for Stavanger ufthavn, vedtatt av Samferdsesdepartementet i henhod ti Luftfartsoven Luftfartstisynet har den med hjemme i 1 i Forskrift om sertifisering av fypasser mv. datert , jf. artikke 6 i EU-forordning nr. 139/2014, sertifisert Stavanger ufthavn Soa. Panområdet igger innenfor den horisontae faten, som er høyderestriksjonsfate i restriksjonspanen for ufthavnen, jf. EASA-krav CS ADR-DSN.H.420 og CS ADR-DSN.J.480, om hinderfater og begrensing av hinder, gjedende fra Den horisontae faten igger på kote 53,4 meter over havet. Avinor ber om at føgende bestemmese tas inn i regueringspanen, jf. 3.1 og 3.4 i bestemmesene ti restriksjonspanen for ufthavnen: Restriksjonspanen for Stavanger ufthavn, Soa Det må ikke etaberes bygninger/tibygg, anegg eer konstruksjoner over kote 53,4 meter over havet av hensyn ti fysikkerheten. Bygg/anegg/konstruksjoner som når opp ti maksima byggehøyde på kote 53,4 meter over havet, dvs. tangerer den horisontae faten, ska utstyres med hinderys. Dersom det ska benyttes byggekraner (tårnkraner/mobikraner) over kote 53,4 meter over havet, ska Avinor Stavanger ufthavn Soa varses på forhånd og godkjenne kranbruken. Titakshaver (utbygger) er ansvarig for å gjennomføre en risikoanayse for å sjekke ut om dette er akseptabet i forhod ti fysikkerheten. Det sties i tiegg krav om at titakshaver (utbygger) får gjennomført en operativ vurdering. Når det gjeder oppstiing og bruk av kraner, vises ti føgende regeverk for rapportering, registrering og merking av uftfartshinder: Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

3 Avinor gjør videre oppmerksom på at ved bruk av tårnkraner i aneggsperioden gjeder føgende regeverk: Rapportering og registrering av uftfartshinder ti Statens kartverk i medhod av kapitte II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av uftfartshinder av Merking av uftfartshinder i medhod av kapitte III i samme forskrift. Det er Luftfartstisynet som håndhever denne forskriften og kan gi påegg om utbedring dersom merkingen av hindrene (tårnkranene) ikke er gjort i henhod ti forskriften. Luftfartstisynet vi kunne gi veiedning i hvordan merkingen ska gjennomføres. 2. Restriksjonspanen for Stavanger ufthavn Byggerestriksjoner for fynavigasjonsanegg (BRA) Restriksjonspanen angir BRA-krav som beskriver ett eer fere vurderingsområder rundt fypasser og enketstående NAV-anegg der bygg og konstruksjoner kan forårsake forstyrreser på signaene meom fy og bakke. BRA-kravet er her gitt av fynavigasjonsanegget LOC36 i nord med 22 moh. Bruk av mobikran med kranarm opp ti 40 meter over terreng tiates ti oppføring av bygg og infrastruktur i panområdet, uten krav ti radioteknisk vurdering. Ska det benyttes mobikran over 40 meter eer tårnkran der bommen overstiger BRA-krav (22 moh.) kreves radioteknisk vurdering med positivt resutat. Avinor ber om at føgende bestemmeser tas inn i regueringspanen, jf. 4.4 i bestemmesene ti restriksjonspanen og 6 i Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste, BSL G 6-1 av : Krav ti radioteknisk vurdering av bygninger og anegg Ae nye bygg og anegg samt påbygg/endring på eksisterende bygg og anegg med maksimahøyde over kote 22 meter over havet, ska sendes Avinor Fysikring for radioteknisk vurdering og godkjenning. Med søknaden må det føge konkrete fasadetegninger, tegninger av tak, materiavag, passering og fasaderetning. Kommunen kan ikke gi igangsettingstiatese før det foreigger positiv radioteknisk vurdering for byggene/aneggene. Krav ti radiotekniske vurderinger av kraner Dersom det ska benyttes mobikraner over 40 meter over terreng eer tårnkraner der bommen overstiger kote 22 meter over havet, ska det sendes søknad ti Avinor Fysikring om radioteknisk vurdering og godkjenning. Med søknaden må det føge nøyaktig posisjon og størrese på kranene. Det må foreigge en positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen med bruk av kraner, før kommunen kan gi igangsettingstiatese. Dersom det ska benyttes mobikraner opp ti 40 meter over terreng, kreves ikke særskit radioteknisk vurdering. Radioteknisk vurderinger av bygg og kraner besties og bekostes av titakshaver (utbygger). Bestiing ska sendes ti Avinor Fysikring AS på føgende e-post: post@avinor.no 3. Restriksjonspanen for Stavanger ufthavn Soa - Beysning Det er viktig for Avinor å få oversendt en beysningspan for utbyggingen av hensyn ti vurdering av farige eer viedende ys for ufttrafikken, jf. EASA-krav GM2 ADR.OPS.B.015(a) og EU-reguativ nr. 139/2014, artikke 9(c) samt 5.1 og 5.2 i vedtatt restriksjonspan for ufthavnen. Avinor om at føgende feesbestemmese tas inn i detajregueringen: Farige eer viedende ys Av hensyn ti sikkerheten for ufttrafikken ved Stavanger ufthavn Soa ska det utarbeides en beysningspan for utbyggingsområdet som ska oversendes Avinor for vurdering og godkjenning. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

4 4. Restriksjonspanen for Stavanger ufthavn Turbuens I restriksjonspanen for Stavanger ufthavn er det gitt beskrivese av hvordan ny bygningsmasse kan passeres for å unngå turbuensprobematikk ved inn- og utfyging. Nye bygninger og høyden på disse bør ikke overskride 1/35 av avstanden ti ruebanens senterinje. Dersom denne høyden overskrides må konstruksjonen/bygningen vurderes mht. turbuenseffekter, eventuet ved hjep av en vindstrømsanayse. En sik vurdering vi ta hensyn ti bygningsgeometri, okae vindforhod (vindretning og styrke, samt turbuensintensitet, fare for vindskjær), vanig banebruk, hvor på ruebanen turbuens kan inntreffe, hvike fytyper som kan bi påvirket, hviken fase i avgang/ anding bir påvirket, hvor ofte probemet kan oppstå, risiko for persone og materie etc. En sik turbuensanayse må besties og bekostes av titakshaver. Denne bør i tiegg underbygges av en risikoanayse som dokumenterer om fysikkerheten er ivaretatt. Avinor ber om at føgende bestemmese tas inn i regueringspanen, jf. 6 i bestemmesene ti restriksjonspanen for ufthavnen: Turbuensvurderinger for nye bygninger og anegg Større bygg eer andre anegg ska ha en høyde over eksisterende terreng der bygget /anegget mv. ønskes passert, som er mindre enn 1/35 av avstanden ti ruebanens senterinje. Dersom dette ikke kan oppfyes, må titakshaver (utbygger) gjennomføre og bekoste utredning av turbuensforhod og tihørende risikoanayse med vindstrømningsanayse som grunnag for en eventue dispensasjonssøknad ti Luftfartstisynet. Utredning/risikoanayse ska oversendes Avinor for vurdering og godkjenning. Avinor vi ikke tiatte byggeprosjekter som forverrer turbuenssituasjonen ved Stavanger ufthavn. 5. Fystøysoner Gjedende fystøysonekart for Stavanger ufthavn Soa for perioden er beregnet av SINTEF (rapport A27551, datert ). Panområdet igger rød fystøysone, jf. retningsinje for behanding av støy i areapanegging (T- 1442/2016). I retningsinjen heter det «I den røde sonen er hovedregeen at bebyggese med støyføsom bruksformå ska unngås, mens den gue sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggese kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende titak gir tifredsstiende støyforhod.» I og med at dette gjeder sentrumsområde/ koektivknutepunkt kan det ikeve egges støyømfintig bebyggese i rød sone, men Avinor anbefaer at forsagsstier bestreber seg på å unngå dette. Det er gitt egne krav og anbefainger mht. støyømfintig bebyggese i rød/gu fystøysone: gu fystøysone starter ved Lden 52 db, mens den for vegtrafikk støy starter ved 55 db. Avinor anbefaer kommunen og forsagstier om å føge rådene gitt i M-128 Veieder ti retningsinje for behanding av støy i areapanegging (T-1442/2016), punkt Her presiseres det at bebyggese ti støyføsomt bruksformå kan tiates dersom avbøtende titak gir tistrekkeige utendørs opphodsarea med tifredsstiende støynivå (Lden 52 db), og bygningen har en stie side (Lden 52 db) der rom med støyføsom bruk kan passeres. Det kan også være hensiktsmessig å passere bygninger som en skjerm mot utsatte områder, for derved å bidra ti en stie side egnet ti rom for støyføsom bruk. Vi minner om at kommunens egne krav ti størrese på uteareaene på «en stie side» må oppfyes. Det bør sties krav om støyfagig utredning for boigbebyggesen. Avinor foresår at føgende bestemmese benyttes i regueringspanen: Fystøysoner rundt Stavanger ufthavn Soa Titakshaver (utbygger) må i forbindese med rammesøknad/byggesøknad, egge ved en støyfagig utredning der det dokumenteres at støymessige forhod er ivaretatt med hensyn ti gjedende retningsinjer og forskriftskrav. I utredningen ska det syniggjøres behov for Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

5 avbøtende titak på boigbebyggesen, skjerming av tistrekkeige utendørs opphodsarea, samt tihørende kostnader. 6. Avsuttende merknader Dersom overnevnte bestemmeser med hensyn ti hinderfater for ufthavnen (punkt 1), radiotekniske vurderinger av bygninger, anegg og kraner (punkt 2), beysning (punkt 3) og turbuens (punkt 4), ikke innarbeides i regueringspanen, vi Avinor senere vurdere å fremme en innsigese ti panen, jf. Pan- og bygningsoven 5-4. Vi viser for øvrig ti Restriksjonspandokumentene som igger på Internett (tekstdokument og to pantegninger): Med vennig hisen Avinor AS Wenche Torvund Dokumentet er godkjent eektronisk. Fykesmannen i Rogaand, Soa Kommune Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

6 Irene Kristiansen Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Cockbain, Erik 1. september :45 Irene Kristiansen Uttaese ti oppstart av detajregu eringspan 0589 for fet A06 i Soa sentrum Arkitektkontoret Stav, Stavanger, att. Irene RisheimKristiansen Vår ref: 2017/8677 Deresref: Uttaese ti oppstart av detajreguering span 0589for fet A06 i Soa sentrum Viser ti brev av der det informeresom oppstartav arbeidmeddetajregueringav fet A06 i Soa sentrum.formåeter å tiretteeggefor forretning, kontor, tjenesteyting,bevertning og boig i tråd med gjedendeområdepanfor Soasentrum. Soahar storeambisjonerfor utviking av kommunesenteretsitt medmangenye boiger, mer handeog kontorvirksomhetog gateøpog byrom sominviterer ti bruk og opphodav menneskerti fots og på sykke. Et mer kompaktsoa-sentrumer ogsåi tråd medstatige og regionaeføringer om samordnetboig, areaog transportpanegging. Utbyggingav fet A06 er viktig på grunnav sin sentrae passeringenrett ved Soakrossen,som sentra gågateog hovedaksenfor sentrumsutvikingen..det bør værehøyeambisjonerfor bådeareautnyttese, arkitektoniskform, kvaitet på materiaer,fasader ut mot gata,opphodsareaer på gatepanmm. Formingsveiederen som er aget for sentrumspanen er et godt utgangspunktsomvekteggerbehovfor opphod,ek og grønneeementeri sentrum.kommuna-og moderniseringsdepartementets idehåndbokom byrom kan forhåpentigvisogsåværeti inspirasjon. ets/c6fc38d76d374e77ae5b1d8dcdbbd92a/byrom_idehandbok.pdf. Paneggingenska ogsåha et bikk på barn og ungesbehovfor ba. opphodsareaer,jf. Rikspoitiske retningsinjerfor å styrke barn og ungesinteresseri paneggingen. og eiendom/pan og bygningsoven/pan/fagtemai panegging1/barnog ungesinteresseri paneggingen/id418042/ Støyer en utfordring i Soa og avbøtendetitak for å redusere støybådeinne og på opphodsareaer ute bir troig viktig for regueringsarbeidet. Vi viser her ti Retningsinjefor behandingav støyi areapanegging. 42_2012-retningsinje-for-stoey.pdf Med stadigmer ekstremenedbørshende ser i åreneframoverer det viktig at overvannshåndt ering panegges medfordrøyingokat, jf ogsåoverordnedepanbestemmeser om dette. Det er ogsåviktig at panenikke utfordrergjedendeparkeringsbeste mmeser.samtidigbir det stadig viktigere medgodeøsningerfor praktiskog tyverisikker sykkeparkering,i nk. sykkevognerog adepunkt for esyker. Når det gjederenergii bygg minnervi om at de nye energikravenefra TEK-10, i nnført i 2016 er videreført i TEK-17 som trådtei kraft 1 jui i år. 1

7 Når endeig panforsag foreigger vi titaket bi vurder t på nytt i forhod ti overordnede føringer og paner. Vennig hisen FYLKESMANNEN I ROGALAND Mijøvernavdeingen Erik Cockbain Rådgiver T: fmropost@fykesmannen.no kopi: Soa kommune Rogaand Fykeskommune 2

8 0589 DETALJREGULERING FOR FELT A06 I SOLA SENTRUM UTTALE TIL MELDING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID SOLA KOMMUNE KOMMUNALTEKNIKK Soa kommune kommunateknikk er høringsinstans mht. kommunateknisk infrastruktur/anegg og renovasjon, og har føgende merknader ti panoppstart: Ved panegging av kommuna infrastruktur i Soa kommune ska føgende normaer føges: Loka vegnorm for Sør-Rogaand. Der denne ikke er dekkende føges vegvesenets håndbøker. Kommunateknisk vann- og avøps norm. Ved avvik fra normer ska forsagsstier fye ut avviksskjema og sende dette ti kommunateknikk for godkjenning. Forsagsstier står ansvarig for evt. avvik som bir oppdaget i ettertid og kan bi påagt å rette fei. Generee merknader i forbindese med panarbeid i nærheten av kommunateknisk infrastruktur/anegg. Samsvar meom regueringspan og tistøtende paner/eks. veganegg Kommunateknikk forutsetter at det under panprosessen bir foretatt kontro for samsvar meom veganegg på tistøtende paner, og det tistrebes beste øsning for injeføring mot eks veganegg/sammenkobing mot eksisterende veganegg. Kommunateknisk vegnorm Det forutsettes at kommunateknisk vegnorm føges under regueringsprosessen, samt føges i den videre panprosessen og under utbygging. Byggegrenser og siktinjer regueres inn og måsettes. Eventuee avvik iht. norm (som f.eks. avvik i horisonta/vertikakurvatur/ vegbredder/siktinjer osv.) må søkes om på avviksskjema ti kommunateknikk. Avvik ska avdekkes i regueringspanprosessen. Det kan kreves omreguering for avvik som først avdekkes i tekniske paner. Der ikke kommunateknisk vegnorm er dekkende ska Statens vegvesen sine håndbøker benyttes. Fees private veger og parkeringspasser ska også utformes i tråd med kommunateknisk vegnorm. VA-rammepan Det ska utarbeides en VA-rammepan for regueringsområdet som ska utrede muigheter og begrensninger for ormådet, iht bestemmeser for kommunepan 5008, kap 3.1 og 3.2. Forhod som må avkares er bant annet.: - Hensynta eksisterende kommunateknisk VA-infrastruktur (vann-, og avøp/overvann) for å sikre beste øsning, og for å sikre at pan er gjennomførbar mht. utbygging av VA. Minste avstand/byggegrense mot kommunae VA-edninge må sikres både for nye og eksisterende edninger. - Det må avkares brannvannbehov/krav ti brannvanndekning for ae bygningstyper som det panegges for. Det må avkares med kommunateknikk vedrørende tigjengeig brannvannsmengde og vanntrykk for området for evt. behov for titak for å sikre nødvendig brannvannbehov.

9 - Det må avkares om det er kapasitet på vann- og avøpsnettet fra området mot eksisterende off. VA-nett. - Dersom panområdet berører fees avøpssystemer/kombisystemer må disse systemene bygges om ti separatsystem og tikopes separatsystem. Private VA-edninger/anegg som bir berørte ska bevares/erstattes. - Overvann innenfor regueringsområdet må tidig i prosessen avkares mht. faktisk avrenning. Ved endring av avrenningskoeffisient for områder/deområder må områder tiages oka fordrøyning. - Fomveger for overvann og utsippspunkt/resipient må avkares. Fomveger for tisvarende 200års fom ska utredes/sikres. Teknisk godkjenning For VVAR-anegg som ska overtas av kommunateknikk etter utbygging, og private feesanegg/oka fordrøyning, ska det sendes inn søknad om teknisk godkjenning i forkant av utførese. Skitpaner ska gjennomgås av kommunateknikk før de sendes på høring. Renovasjonsteknikk Det må sikres area ti nedgravde avfascontainere i panområdet. A ny boigbebyggese ska ha nedgravde avfascontainere. Avfascontainere må passeres og dimensjoneres sik at eksisterende boiger også kan tiknyttes disse avfasystemene der dette er hensiktsmessig. For næring/kontor ska avfashåndtering integreres i bygningskropp. Aternativt kan nærings/kontor også opprette engen nedgravde avfascontainere. Area for mijøstasjoner må også medtas eer vurderes om det er behov for i panområdet. Panprosess Høringer i den videre panprosessen må varses på siden: Merknader spesiet for denne panen: Hvordan er tikomst for tomt tenkt? Tomt grenser i vest ti det så kate «Sipset» som ska være en framtidig gågate, i øst er ikke panagt veg bygd enda. Med hisen Kommunateknikk Jan Arvid Jakobsen Seksjonseder VVA Bjarte Sætevik overingeniør

10 Arkitektkontoret Stav AS Deres referanse Deres dato v/rene Risheim Kristiansen Øvre Banegate 2 8 Vår referanse Vår dato STAVANGER V1/NINAD Saksbehander Direkte teefon Nina Dyngeand / Pan Detajreguering for fet A06 i Soa sentrum, Soa kommune Det vises ti deres brev av om panoppstart for pan 0589 i Soa kommune. Høringsfristen er 3. september 2017, og uttaesen er dermed innen fristen. Lyse har føgende merknader ti regueringsarbeidet: 1. Avkare behovet for utvidese av nettstasjon NO 175 For å sikre strøm ti ny bebyggese må kanskje eksisterende nettstasjon (N0175) utvides ti 3,5 x 4,5 meter (se vedagt kartutsnitt for hvor nettstasjonen står passert). Før vi kan ta stiing ti om nettstasjon N0175 må utvides eer ikke, må effektbehovet [strømbehovet) for nybyggene oppgis snarest. Vi må vite hvor mye strøm nybyggene trenger. 2. Ivareta eksisterende infrastruktur Vi gjør oppmerksom på eksisterende infrastruktur i panområdet som må ivaretas. Ved graving må det gis meding ti Lyse i god tid før gravearbeider påbegynnes. Det må også inngås en såkat «Nær ved»- avtae ved arbeid nær Lyses anegg. Hva regnes som «Nær ved», og hvordan en sik avtae inngås, se wx vwysenettno (Bygge, grave, rive). Se info om sikkerhetstitak på kart og skjema som fås tisendt ifm. gravemeding. 3. Vedagt kart Vedagt kart kan brukes under føgende forutsetninger: ' Brukes kun som underag ti regueringsarbeidet. Bør settes etter bruk husk at nettet endres kontinuerig Må ikke oversendes andre eer offentiggjøres uten netteiers samtykke Må ikke anses som kabepåvisning eer kvittering på gravemeding. Vennig hisen Lyse Enett AS Nina Dyngeand Utbyggingskoordinator Vedegg: Kartutsnitt Lyse Enett AS Postadresse Postboks Stavanger Teefon Bankgiro Besøksadresse Game Ågårdsvei Sandnes Teefaks Foretaksregister NO MVA wvwvysenett æ

11 4 ( «' fr" ø / ' 4 1'} 0, I [*. )' / ṛ! (, ) of»,. o ; s \\ I k X x N a xx,,. W x x, "ma.» x x \ \_ i \ /,- v g c ", H ' s, I. --_ x \ \ å?. 2 I ; h x»,.. \\\\ *x x yy/ (? if i\fi****i i f " /, remain»?, x, 1 a X. ; *... 1,, 1 1 : ;.»], Li)? J $27125., j, f, J" y"! / in 7 ii i / Tegnforkaring: Luftstrekk markeres som injer med travers. Eks: Fjernvarmeernkjøing Høyspent vot. Og evt. andre kaber i samme trase Høyspent vot. Og evt. andre kaber i samme trase _ Pottet dato Lavspent/Veiys Og evt. andre kaber i samme trase Gass Fiber/rør/bredbånd G OBS Bredbånd som igger svært grunt H IVAR Avøp E -== -B IVAR Vann Arkstørrese: A 4 Måestokk: 1:480 Å N. Lyse Nico 51 7/O/ 2 \::\\ V," / 1 ), ; ' if: Kw, *. 8, ; i;

12 Irene Kristiansen Fra: Anne Grethe Vasbø Sendt: 4. september :54 Ti: Irene Kristiansen Emne: Kommentar ti prosjektnr Hei, Jeg fikk varse om oppstart av regueringsarbeid som dere ska gjøre for Amsi hoding AS i Soakrossen. På tomten er det et strømskap som tihører FLYT, tidigere Soa sentrumsforening. Dette må vi/lyse stenge og avvike så det er fint dersom jeg kan få beskjed når dere setter opp byggjerdene og vi ikke har tigang ti dette enger. Det hadde også vært fint med beskjed om når scenen er tenkt revet sånn at jeg ikke panegger arrangement fra denne dersom den ikke er tigjengeig enger. Et annet innspi er om det er muigheter for å se på utsmykning på byggjerdet som ska opp rundt tomten når den tid kommer. Siden det er midt i hjertet av Soa så hadde nok naboer og butikker bitt vedig gade om det ser itt ok ut, da tenker jeg på at trivse og handeoppevesen i sentrum fortsatt bir bra sev om det er en byggepass midt i. Du har sikkert sett gjerdet som Kruse Smith har satt opp i Kannikkrysset, der har de printet en hekk på pvcduken som dekker byggjerdet. Noe i den gaten eer om barnehagene i Soa kan age tegninger som kan brukes på en duk. Vennig hisen Anne Grethe Vasbø Dagig eder Mobi: E mai: ag@fyt soa.no Web: soa.no 1