Innhold AN 1 Kjøp av eiendommer... 4 AN 2 Egenkapitaltilskudd KLP... 5 AN 3 Idrettshall Os inkl. basishall... 6 AN 4 Ny sentrumsskole...

Transkript

1 Innhold AN 1 Kjøp av eiendommer... 4 AN 2 Egenkapitaltilskudd KLP... 5 AN 3 Idrettshall Os inkl. basishall... 6 AN 4 Ny sentrumsskole... 7 AN 5 Det digitale skoleløftet... 8 AN 6 Oppgradering av Black box... 9 AN 7 Oppgradering - Konservativen AN 8 Svømmehall AN 9 Asfaltering av grusveier AN 10 Asfalteringsprogram AN 11 Ladestasjoner for el-biler AN 12 Gangvei Vekterveien til Gamle Folkvang AN 13 - Gatelys AN 14 Autovern Knardalsbakken AN 15 - Bytting av plankefortau på gangbrua AN 16 - Forkjørsregulering av 5 veier AN 17 - Rundkjøring Fiskebrygga AN 18 Sikring av arrangementsarenaer AN 19 - Investering Forprosjekt festningstunell AN 20 - Ny Bilvekt Rokke Avfallsanlegg AN 21 - Spillemiddelanlegg AN 22 Offentlige badeplasser AN 23 Offentlige lekeplasser AN 24 Kunstgressbane Strupe og Tistedal AN 25 Remmen svømmehall avtale med Statsbygg AN 26 universell utforming av offentlige bygninger AN 27 - Stigebil AN 28 - En kirke for alle AN 29 Påkostning av Berg kirke AN 30 Restaurering utvendig tak Idd kirke AN 31 ENØK-tiltak i kirkene ØK 1 Fremføring av kommunal fiber til kommunale lokasjoner (bygg) ØK 2 digitalisering sentral-felles ØK 3 Bergheim bo og aktivitetssenter ØK 4 - Bolig for yngre utviklingshemmede... 40

2 ØK 5 - Samlokalisere arbeid- og aktivitetssenter ØK 6 - Virtuell langtidsavdeling ØK 7 - Trygghetsboliger ØK 8 - Automatisering saksbehandler ØK 9 - Velferdsteknologi ØK 10 - Nye automater for avgiftsparkering ØK 11 - Deponiutvidelse Rokke Avfallsanlegg ØK 12 - Anskaffelse av maskiner på Rokke Avfallsplass ØK 13 - ENØK-tiltak i diverse bygninger ØK 14 - Ny stor sentrumsbarnehage PÅ 1 - Anskaffelse av strømstyringsprogram - gatelys PÅ 2 - Trafikksikkerhetstiltak ihht kommunedelplan PÅ 3 - Radontiltak i Halden Kommune PÅ 4 - Tiltak for lekeplasser ved kommunale bygg i Halden Kommune PÅ 5 - nytt ventilasjonsanlegg Prestebakke samfunnshus PÅ 6 - nytt ventilasjonsanlegg gymsal Låby skole PÅ 7 - branntekniske oppgraderinger av diverse bygninger PÅ 8 - utfasing av oljefyringsanlegg i offentlige bygninger PÅ 9 - Ny brannstasjon PÅ 10 - Pålegg om oppgradering av avløpsanlegg Rokke kirke PÅ 11 - Investeringsprosjekt: Regulering og utvidelse av Os kirkegård inkl. bevaring av Høyden SK 1 -Utvikling og videre oppgradering av Kaifront og tilrettelegging for økt havne aktivitet SK 2 - Miljøstasjoner SK 3 - Nedgravde avfallsbrønner SK 4 - Tett trehusbebyggelse/verneverdigeområder- utskifting av avfallsbeholdere med nedgravde avfallsbrønner i stål SK 5 - Overgang til store bunntømte containere SK 6 - Ny programvare, IKT løsninger (renovasjon) SK 7 -Ny gjenbruksstasjon (privatkunder/renovasjon) SK 8 - digitalisering av byggesaksarkiv SK 9 Smart City Smarte vannmålere SK 10 - Anleggsmaskiner / lastebiler SK 11 Beltegående gravemaskin SK 12 - Trykkavløp SK 13 Fornye avløpsanlegg på Bakke, Kornsjø, Prestebakke og Brekke SK 14 Glenne separering avløp SK 15 Nytt høydebasseng SK 16 2 lastebiler 2018 og

3 SK 17 Omlegging av ledningsnett Marcus Thranesgt SK 18 Oppgradering av pumpestasjoner SK 19 - Overvannstiltak SK 20 Ringledning vann SK 21 Hovedplan VA SK 22 Vannmålere SK 23 Peder Ankersgt. R. Amundsensgt. Rødsbakken m.fl SK 24 VA- Fjellknattveien, Toppveien, Ekornveien SK 25 - Løkkeveien fra Os til Sukkenes bru, Gimleveien inkl. Løkkeveien til Rognalléen/Holmseløkka 89 SK 26 Asakveien fra Gimlekrysset SK 27 Borgergt., Skomakerstredet, Spinnestredet SK 28 Torgny Segerstedsgate med Laxegata og Blekergata SK 29 Karl Johansgt. Mette Mengsgt,. Wernsgt. Og Marcus Nilsensgt SK 30 Nini Roll/BRAveien til Strupeveien SK 31 Wernsgt. Fra M.Thranesgt. Til Stangeløkkevein /Fridheimveien SK 32 Solbakkeveien (Flatland) SK 33 Gamle Folkvang (Hov) SK 34 Hoffgårdløkka, Solliveien og Løvveien SK 35 Gimleveien fra Solbakkeveien til Solliveien SK 36 Storg.t Busterudgt. Fra Blocksgt. Til Snippen SK 37 Sikring av vannforsyning ved tilkobling til eksternt vannverk

4 AN 1 Kjøp av eiendommer Beskrivelse av investeringen: Halden kommune avsetter 15 mill. kroner i perioden for å sikre sentrumsnære tomter for boligutvikling. Budsjettposten er avsatt til strategiske oppkjøp og finansieres av investeringsfond. (Avsetning av salgsinntekter fra tidligere år)

5 AN 2 Egenkapitaltilskudd KLP Medlemmene plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet. Tilskuddet fastsettes i forhold til premiereserven og beregnes særskilt for den enkelte fellesordning av KLPs styre for det enkelte kalenderår. For Pensjonsordningen for Sykepleiere fastsettes egenkapitaltilskuddet i henhold til lov av 22. juni 1962 nr Egenkapitaltilskuddet må innbetales direkte da det ikke er anledning til å dekke dette av pensjonsmidler. Innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er å anse som kjøp av aksjer. Dette er årsak til at midlene blir dekket ved bruk av ubundet investeringsfond og ført i investeringsregnskapet. 1,0 1,0 1,0

6 AN 3 Idrettshall Os inkl. basishall I forbindelse med sentrumsplanen ble det gjennomført en mulighetsstudie hvor det ble sett på å utnytte hele tomtearealet på Os til nytt skolesenter for klasse og nødvendige idrettsfunksjoner for skole og Halden videregående skole. Det har etter hvert også blitt spilt inn andre behov og ønsker i forbindelse med disse planene. Første trinn i prosessen er å bygge en ny idrettshall. Det er inngått en intensjonsavtale med Østfold fylkeskommune om leie av hallen til den videregående skolen. Dette vil gi leieinntekter. Videre er det lagt opp til et forprosjekt av ny sentrumsskole mot slutten av perioden. TALLGRUNNLAG SOM LEGGES TIL GRUNN FOR ØKONOMIPLAN : IDRETTSHALL AREAL: CA M2 M2-PRIS: INKL.MVA TOTAL KOSTNAD: 190 MILL. INKL.MVA BASISHALL AREAL: CA M2 M2-PRIS: INKL. MVA TOTAL KOSTNAD: 35 MILL. INKL. MVA 115,0 110,0

7 AN 4 Ny sentrumsskole I forbindelse med sentrumsplanen ble det gjennomført en mulighetsstudie hvor det ble sett på å utnytte hele tomtearealet på Os til nytt skolesenter for klasse og nødvendige idrettsfunksjoner for skole og Halden videregående skole. Det har etter hvert også blitt spilt inn andre behov og ønsker i forbindelse med disse planene. TALLGRUNNLAG SOM LEGGES TIL GRUNN FOR ØKONOMIPLAN : NY SENTRUMSSKOLE AREAL: CA M2 M2-PRIS: INKL.MVA TOTAL KOSTNAD: 300 MILL. INKL.MVA Bygging av en 1 til 10 skole vil gi besparelser i driftsbudsjettet, men det er for tidlig å si noe sikkert om hvilken økonomisk effekt det vil få. Her må det gjennomføres detaljerte kalkyler når prosjektet er mer håndfast i forhold til tegninger ect. Videre vil leieinntektene fra idrettshallen gi lavere nettokostnader i forbindelse med drift av hallen. 10,0 180,0 110,0

8 AN 5 Det digitale skoleløftet For å ha en skole som møter den tiden vi lever i, er det avgjørende at både elever og ansatte har tilgang på moderne verktøy. For å få en likeverdig skole, er det også nødvendig å ha like verktøy. Derfor gjennomfører Halden kommune et stort digitalt løft ved alle kommunale skoler. I 2017 ble det kjøpt inn nytt IT-verktøy til alle elever i 1., 4., 5. og 8. årstrinn. Resterende elever deler på å benytte eldre lærer-pcer i undervisningen i skoleåret 2017/2018. Det ønskes en trinnvis innføring av utstyret slik at samtlige elever har tilgang til eget digitalt utstyr innen skoleåret 2019/2020. Denne investeringen er knyttet opp til Smart City Prosjektet «Det digitale skoleløftet» der hensikten er å kontinuerlig evaluere og forbedre den digitale undervisningen. Kommunen må sikre at lærere har den nødvendige kompetansen til å gi elever god digital undervisning. Nytt utstyr som fungerer er en nødvendighet for å lykkes med dette. 2018: Det kjøpes inn ny Ipad til alle 1. klassinger i grunnskolen i Halden. Det kjøpes også inn ny elev-pc til samtlige 4. og 8. klassinger. 5. klassinger har nytt utstyr fra : Det kjøpes inn ny Ipad til alle 1. klassinger i grunnskolen i Halden. Det kjøpes også inn ny elev-pc til samtlige 4. og 8. klassinger. Elever i grunnskolen vil få eget IT-verktøy. IT vil i større og større grad påvirke samfunnet og digital kompetanse er avgjørende. Uten investering i nytt IT-utstyr vil det være vanskelig å tilby elevene nødvendig digital undervisning fordi utstyret er for gammelt. Det har vært en utfordring at i en del klasser har kun elever med lese- og skrivevansker kunne benytte PC i undervisningen. Undervisningen har for disse ikke blitt tilpasset, i tillegg har det vært lite tilfredsstillende å skille seg ut. Nytt utstyr vil medføre at elevene kan ta i bruk moderne applikasjoner samt at frustrasjonen med utstyr som ikke fungerer vil bli langt mindre. I tillegg vil det være mulig å benytte IT-verktøy i alle fag og til hjemmearbeid når alle elever har eget utstyr fremfor PC-er som må deles mellom flere elever. Det vil bli mindre behov for innkjøp av lærerbøker og utskrift av læringsmateriell etter investeringen da mye av læringsmateriellet er tilgjengelig digitalt. Imidlertid vil økt andel ITutstyr medføre at strømnettet på hver enkelt skole vil få økt belastning. Det er ulikt hvor godt strømnettet er dimensjonert på de ulike skolene og for noen skoler vil det snarlig bli nødvendig med en oppgradering. Enkelte skoler kan også få behov for ladeskap. Det bør derfor på bakgrunn av økt strømbehov avsettes investeringsmidler i årene fremover til forbedring av strømnettet og eventuelt ladeutstyr på skolene. 5,15 4,53 4,53 0,6 0,6

9 AN 6 Oppgradering av Black box Sparebanksalen Black box må rehabiliteres og oppgraderes. Sparebanksalen er et av kulturproduksjonslokalene i Halden. Etterspørselen er stor for å benytte lokalene. Sparebanksalen fikk i 2017 installert gammelt lys fra Brygga kultursal. Det har videre vært stor slitasje på lokalene og det er behov for b.la. utskifting av gulv, rehabilitering av inngangsparti, toaletter og backstage området. I tillegg må ventilasjonsanlegget skiftes ut. Det må også installeres lyd samt legge om strøm slik at funksjonaliteten blir bedre tilpasset flerbruk. Halden kommune kan søke spillemiddelordningen for kulturbygg som kan finansiere 1/3 av totale kostnaden. Søknadsfrist er høst 2018 og restaurering kan først starte opp våren Vil gi økt bruk og funksjonalitet. Inntekter i form av leieinntekter. 2,0

10 AN 7 Oppgradering - Konservativen Konservativen er en historisk trebygning i Halden. Den er oppført i laftet tømmer, første etasje etter en bybrann i Omkring 1770 ble andre etasje påbygd, og der ligger Rosenlundsalen, som er ansett for å være Norges eldste teatersal. Bygningen har navn etter Den konservative Arbeiderforening. Salen i andre etasje kan dokumenters tilbake til 1777, og er dermed eldre enn både Fredrikshalds Teater fra 1838 og Trøndelag teaters gamle scene. Harald Haarfagers Klub hadde teaterutstyr i bygningen, og salen har fortsatt en buet åpning inn til scenedelen. Den venskabelige Forening kjøper bygningen som «Theater med Tilbehør» i Konservativen var fra 1991 til 2004 tilholdssted for kontorene til Østfold Teaterverksted, senere Østfold Teater. Det er ferdigstilles en bygningsarkeologisk rapport Denne danner grunnlag for restaureringen av rosenlundsalen. Det må også gjennomføres en bygningstekniskrapport av bygget som vil danne grunnlag for hvilke behov som er nødvendig å utbedre i tillegg til restaureringen av Rosenlund salen Begge rapporter gjennomføres og ferdigstiller våren Nødvendig bevaring og ivaretakelse av teaterhistorisk viktig lokale med nasjonal oppmerksomhet gjennom at nasjonalt teaterhistorisk museum med stor sannsynlighet vil bli lagt til Halden. 0,8 2,0 4,0 2,0

11 AN 8 Svømmehall Beskrivelse av investeringen: Halden kommune har gjennom flere år samarbeidet med Statsbygg om Remmen svømmehall vedrørende drift, vedlikehold og investeringer. Kommunen gjennomfører og avslutter i planperioden en investeringsavtale med Statsbygg som omhandler oppgraderinger i nåværende bygg på Remmen. Dette arbeidet blir avsluttet i løpet av Svømmehallen er, til tross for oppgraderinger og et godt samarbeid med Statsbygg, likevel i dårlig forfatning. I forbindelse med utvikling av ny sentrumsplan ble det skissert en visjon om en større fornyelse av Halden sentrum rundt Os. Denne visjonen inneholdt bla. en ny svømmehall. Bygging av en ny svømmehall vil gi besparelser i driftsbudsjettet sammenlignet med dagens kostnader nyttet til svømmehallen på Remmen. Det er for tidlig å si noe sikkert om hvilken økonomisk effekt det vil få. Her må det gjennomføres detaljerte kalkyler når prosjektet er mer håndfast i forhold til tegninger ect

12 AN 9 Asfaltering av grusveier Asfaltering av grusveier for å redusere driftskostnader og dempe støv. Grusveiene krever mye vedlikehold. De skal skrapes, det må påføres masse og støvdempes. Dette utgjør en vesentlig vedlikeholdskostnad pr. år. Denne kan spares ved at grusveien asfalteres. Asfalten er vedlikeholdsfri år. Veien rettes om med masse, skrapes og deretter asfalteres. Får en vedlikeholdsfri vei i flere år fremover. Mindre støvutvikling og slitasje på biler. 1,5 1,5 1,5 1,5

13 AN 10 Asfalteringsprogram Asfalteringsprogrammet består av å oppgradere kommunale veier til en høyere standard og lengre levetid. Ut i fra bruksområder for asfaltdekker (etter vegvesenets håndbøker) blir de ulike områdene vurdert ut i fra belastning og bruksområder og asfalten blir oppgradert ut i fra behov. Der det er behov blir nytt asfaltdekket som har en høyere standard og som tåler dagens og fremtidig belastninger lagt. Bedre kjøreforhold, samt øke standarden på veinettet

14 AN 11 Ladestasjoner for el-biler Investeringen er en konsekvens av økende forespørsler fra el-bil eiere. Vi har i dag fem små ladestasjoner med dårlig kapasitet. For å imøtekomme behovet bør det etableres en stasjon på Torvet på Sydsiden og en stasjon på Nordsiden. Gjennomføres i samarbeid med Hafslund AS. Bedre forhold for el-biler. Det er videre et positivt miljøperspektiv i prosjektet. Etablering av flere ladestasjoner for el-biler vil være positivt med tanke på å bidra til mindre luftforurensing. Det må påregnes noe økte strømutgifter. 1,0 1,0 0,5 0,5

15 AN 12 Gangvei Vekterveien til Gamle Folkvang Beskrivelse av investeringen: Boligfeltet Brattskott ble regulert i 2005 og nærmer seg nå ferdig utbygd. For å komme fra Brattskott til sentrum, og til tilhørende skoler må man benytte Hovsveien. Store deler av denne strekningen er uten gang og sykkelvei, og dette er nå en bekymring for både beboere og kommune. Behovet for gang og sykkelvei ble fremmet under reguleringen av Brattskott, men ble ikke tatt med i planene. Kommunen har siden 2010 fått jevnlige henvendelser om behovet for G/S-vei og det er nå besluttet å starte planarbeidet. Planarbeidet innebærer å ta frem en reguleringsplan da kommunen ikke eier arealene i tilknytning til Hovsveien. Reguleringsplanen må ligge til grunn før kommunen går til ervervelse av grunn. Det for 2017 søkt om støtte fra fylkeskommunen til å lage reguleringsplan. Kommunen vil ved godkjent søknad måtte dekke 25% av den estimerte kostnaden på kr for reguleringsarbeidet. Reguleringsplanen er forventet ferdig i For 2018 er det behov for å starte grunnerverv samt første fase utbyggingen (fortau fra Vekterveien til Lundsholtet), ref. Halden kommune sin trafikksikkerhetsplan (sak for hovedutvalgene i mai 2017). For 2019 er det behov for investeringsmidler til fase to av utbyggingen (fortau fra Lundsholtet til gamle Folkevang). Det er nå svært viktig å få startet opp arbeidet med fortau langs Hovsveien. Det stilles en forventning både i Trafikksikkerhetsplanen og fra innbyggere at arbeidet må prioriteres. Avstand fra Brattskott til nærmeste skole tilsier at det ikke skal tilbys skoleskyss, og ref. føringer i Nasjonal transportplan skal det tilrettelegges for redusert bruk av bil for å nå utslippsmål og o-vekst i bilbruk. Som ledd i å trygge skoleveien er dette et prosjekt som ikke kan utsettes. 2,0 4,0

16 AN 13 - Gatelys Nye gatelys Kjøp av nye armaturer. Sparer utgifter på strøm, mer trafikksikkert 1,0 1,0 1,0 1,0

17 AN 14 Autovern Knardalsbakken Det er stort behov for utbedring av autovern i Knardalsbakken for å sette denne i den rette sikkerhetsmessige stand. Reparere eller skifte ut deler av autovernet Trafikksikkerhet, tryggere vei og gangvei. 0,5 Vedlegg Eksempler Pålegg/krav fra myndigheter Gjennomgang av HMS rapport for ansatte i kommunen.

18 AN 15 - Bytting av plankefortau på gangbrua Gangbrua ble åpnet ved tusenårsskiftet og er nå drøyt 18 år. Tidens tann har tæret trefortauene som nå trenger utskifting på grunn av delvis råte og generell slitasje. Fjerne gammel fortausplank og erstatte den med ny. Vi får igjen et trygt fortau å ferdes på. 0,

19 AN 16 - Forkjørsregulering av 5 veier. Prosjektet består i å forkjørsregulere 4 veier i kommunen. 1. Stadionbakken mellom rundkjøringene 2. Gimleveien fra Haakon VII,s vei til Gimlekrysset 3. Busterudkleiva fra Marcus Thranesgate til Dyrendalsveien (Brødløs) 4. Hovsveien fra Festningsgata til Hov. 5. Harekasveien 2019 Skilte veiene med forkjørsskilt og alle sideveier med vikepliktskilt. I tillegg skal det merkes med viketrekanter på asfalten i alle kryss. Enklere kjøreforhold for alle. Sikrere trafikkgjennomføring. 0,8 mill 0,1 mill

20 AN 17 - Rundkjøring Fiskebrygga. Prosjektet består i å bygge en minirundkjøring i krysset Oskarsgate X Walkersgate x Fiskebrygga. Samtidig vil vi stenge en innkjøring til p-plassen på fiskebrygga og bygge/regulere ny innkjørsel til Burgerking. Øyene i krysset fjernes og det etableres en overkjørbar sentrumsøy på ca. 2 meter i diameter. Samtidig reguleres og bygges ny innkjøring til Burgerking utenfor gatearealet og parallelt med Walkersgate. Dette vil gi langt flere «venteplasser/køplasser i matkøen til Burgerking, noe som igjen vil bety bedre trafikkavvikling i krysset. Bedre trafikkavvikling, sikrere trafikkmiljø, 0,5 mill

21 AN 18 Sikring av arrangementsarenaer I forbindelse med alle arrangement i Halden gjennomfører politiet en risikovurdering. For mange arrangement innebærer dette krav om tung sikring for å hindre kjøretøy i å kjøre inn i folkeansamlinger. Eksempler på slike arrangement i Halden er: 17. Mai, Mat og havne festivalen og politiske arrangement i Storgata. I dag benyttes mobile betongelementer og brannbiler for å etablere sperringer. Dette krever planlegging, interne ressurser før og under selve sperringen og binder opp ressurser i brannvesenet. Som et alternativ til dagens praksis foreslås det å etablere pullerter på strategiske punkter. En pullert er en søyle som kan heises og senkes ned i veielementet og som når heiset fungerer som en godkjent fysisk sperring mot tyngre kjøretøy. Samtidig er de til liten hindring for gående og syklende. Pullerter kan leveres som både automatiske, manuelle. Det foreslås i denne omgang å gå til anskaffelse av manuelle pullerter. Det er i denne omgang identifisert tre steder hvor det er svært aktuelt/formålstjenlig å installere pullerter. Disse stedene er: Busterudgata ved Metodistkirken Ved begge innkjøring til Halden Torg fra Kongens Brygge. Storgata vil saneres i Det vil være naturlig og økonomisk besparende å etablere pullerter samtidig. Det foreslås også at pullerter installeres ved Torget samme år. Politiet, ved Jon Hellberg, er gjort kjent med investeringsplanen og stiller seg bak forslaget. Halden kommune vil ved anskaffelse av pullerter få et system som raskt kan etablere tung sikring på valgte områder. Sikringen er svært anonym, og vil på den måten ikke virke avskrekkende på publikum. Dagens ressurser vil da være tilgjengelige til etablering av ytterligere sikring ved behov, og brannvesenets beredskap vil ikke være svekket under arrangement. År ,2

22 AN 19 - Investering Forprosjekt festningstunell Beskrivelse av investeringen: Vedtatte sentrumsplan for Halden gjør rede for sikring av gode adkomstløsninger for beboer og virksomheter i sentrum. I den forbindelse belyses behovet for en bedret trafikkflyt i hovedveisystemet gjennom sentrum. Det er blant annet lagt vekt på nye løsninger fra Iddesiden inn mot sentrum, dette for å redusere biltrafikken i boligområdet rundt Elvegata og over Wiels plass. I tillegg skal en ny løsning legge til rette for at påkjøring til hovedvegsystemet skal være lettere. Det foreslås i den forbindelse en tunell fra Iddeveien til RV 22 ved Vaterland bru. Sentrumsplan legger vekt på at festningens forterreng behov for gang- og sykkelveier blir ivaretatt. Gjennomføring: Det legges i første omgang inn midler til et forprosjekt. 2,0

23 AN 20 - Ny Bilvekt Rokke Avfallsanlegg Bytte gammel, liten vekt som trenger full rehabilitering i 2019 og ikke greier hele vogntog lengder. Gjennomføres ved anbud. At vi ikke får godkjent vekta av Justervesenet. Alternativer: Ingen da veiing blir brukt for å fakturere våre kunder. Gjelder også selvkost for renovasjonsordningen med avfall inn og ut. 1,6 mill - -

24 AN 21 - Spillemiddelanlegg Beskrivelse av investeringen: Kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, velforeninger, borettslag, andelslag eller andre sammenslutninger har mulighet til å søke om offentlige spillemidler. Det blir tillagt vekt på offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det blir kun gitt tilskudd på en andel av investeringssummen og disse investeringsmidlene er satt av for å sikre kommunens egen andel av ev. spillemiddel-investeringer. Dette investeringsbeløpet forutsetter at anleggene som det bevilges midler til blir å oppfatte som ett kommunalt anlegg. 2,0 2,0 2,0 2,0

25 AN 22 Offentlige badeplasser Investering og oppgraderinger i henhold til universell utforming av offentlige badeplasser Ved å bruke universell utforming som strategi oppnår en at de kvalitetene som legges inn i utforming av omgivelser og servicetilbud, kommer alle til gode. At løsninger skal kunne brukes av alle mennesker gjelder i utgangspunktet uten unntak, men det må ofte gjøres en rekke praktiske og formelle avveininger. Alle skal gis muligheter til naturopplevelser, uansett alder og ferdighetsnivå. Det er økt fokus på sammenhengene mellom planlegging, de fysiske omgivelsene og folks helse. Både universell utforming og folkehelse handler om å gjøre flere i stand til å klare seg selv og være fysisk aktive. Et viktig tiltak er å legge til rette for at flest mulig kan benytte friluftsområder i sitt nærmiljø. For at en badeplass skal oppfylle kravene til universell utforming må parkering, turvei (til badeplass), toalett, adkomst vannkant og baderampe være universelt utformet. Minimumskravene er gitt i byggeteknisk forskrift- TEK 10 Investeringsbehovet er knyttet til: WC på Kruseter, er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. På Kruseter er det ingen rullestolrampe ut i vannet. WC på Vanninga, er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. På Vanninga er det Ingen rullestolrampe ut i vannet. Generelle oppgraderinger ved de 4 andre badeplassene, vedrørende toaletter. I forhold til alle de 6 badeplasser per 2017, sett ut ifra områdene/beliggenhet badeplassene er tilknyttet, bør vi nå ha fokus på badeplassene: Kruseter og Vanninga vedrørende oppgradering i henhold til brukervennlighet og universell utforming. Gjennomføringen er planlagt ved innkjøp av toaletter og baderamper. Div. grunnarbeid, for tilrettelegging av bade områdene. Den praktiske gjennomføringen av oppgraderingen, er planlagt gjennomført av eksterne entreprenører. Halden kommune har ansvaret for at offentlige badeplasser ikke ekskluderer enkelte brukergrupper, men tilrettelegge for allmenheten. Konsekvensen av manglende investeringsmidler for 2018, vil skyve oppgraderinger i henhold til våre offentlige badeplasser fremover i tid. Og ved ett gitt tidsrom, vil vi bli pålagt tilrettelegging vedrørende universell utforming i henhold til lov og forskrift. 0,5 0,5 0,5 0,5

26 AN 23 Offentlige lekeplasser Investeringsbehovet er knyttet til: Reparasjon/utskifting av lekeplassutstyr på offentlige lekeplasser i henhold til avvik avdekket ved 3. parts inspeksjon i Eksempelvis utskiftning av selve husken (ikke hele stativet). Anskaffelse av utstyr til offentlige lekeplasser for å ruste opp til et forventet minimumsnivå. Anskaffelse av lekeplassutstyr til badeplasser. Gjennomføringen er planlagt ved innkjøp av nytt lekeplassutstyr. Montasje er tenkt gjennomført av egen driftsavdeling. Halden kommune har ansvaret for at lekeapparatene på offentlige lekeplasser er i forskriftsmessig stand. For å forhindre ulykker og erstatningsansvar har Kommunalteknikk sett det nødvendig å fjerne utstyr som har passert sin tekniske levetid og av dette fått påvist alvorlige avvik. Uten investeringsmidler vil det ikke være rom for å erstatte/sette opp nytt. Beslutningen om å fjerne lekeapparater er basert på den årlige 3. parts lekeplasskontroll. Konsekvensen av å ikke få investeringsmidler vil for > være at antallet lekeapparater gradvis vil bli redusert etter hvert som den tekniske levetiden overskrides. Vi ser også at det vil være hensiktsmessig å sette opp lekeplassutstyr på de mest brukte badeplassene til kommunen for å gjøre de mere attraktive. En lekeplass uten lekeapparater vil raskt gro igjen da naboer og velforeninger ikke lenger ser nytten av å vedlikeholde områdene. En lekeplass på et boligfelt mister sin bruksverdi/relevans i takt med at barna i området vokser opp. For å gjøre lekeplassene til gode friområder for flere aldergrupper ser vi at det er viktig å anskaffe krakker og bord samt huskestativer som et minimum. 0,5 0,5 0,5 0,5

27 AN 24 Kunstgressbane Strupe og Tistedal Ny kunstgressbane i Tistedal Den største banen på Strupe ble oppgradert i 2017, men det er stort behov for oppgradering av liten bane på Strupe, denne står nå fare for å bli stengt av. På grunn av pålegg om flytting av eksisterende bane må ny bane bygges i Tistedal. Etterkomme pålegg fra kommunelegen om stenging av av eksisterende kunstgressbane. 4,0 2,0 Vedlegg Eksempler - Pålegg/krav fra myndigheter - Lønnsomhetskalkyle - Etc.

28 AN 25 Remmen svømmehall avtale med Statsbygg Beskrivelse av investeringen: Halden Kommune har, sammen med Statsbygg, utarbeidet en 6-årig plan for å oppgradere Remmen svømmehall. Kommunens andel er på totalt 2 mill. kr. og vil fordeles ut over hele avtaleperioden. I 2018 er det himling og tekniske anlegg som står for tur og kommunens andel for året er 0,5 mill. kr. I 2019 er det avsatt midler til teknisk anlegg og garderober. 0,5

29 AN 26 universell utforming av offentlige bygninger Nasjonalt mål om at Norge skal være universelt utformet innen Gjennomføring av tiltak i offentlige bygninger (skoler, barnehager, institusjoner, kontorer m.v.) for å tilrettelegge for universell utforming. Rådmannen nedsatt i 2016 en arbeidsgruppe som bl.a. skal forestå kartlegging og vurdering av gjennomføring av tiltak i offentlige bygninger. Diskriminering, bygninger kan ikke benyttes på samme måte av alle. 1,5 1,5 År

30 AN 27 - Stigebil Innkjøp av ny stigebil nåværende bil blir i utgangen av år gammel, og det kan medføre en god del reparasjoner på slitt utstyr og nedsatt driftssikkerhet. Selge gammel bil mens den fortsatt har en verdi. For et mindre brannvesen vil stigebilen fremdeles være et nyttig redskap og det forventes at kommunen kan få ca kr 1,5 mill ved salg til andre. Salgsinntekter vil komme i fratrekk på investeringssum på 7 mill kr. Manglende driftssikkerhet på nåværende bil kan gi uheldige konsekvenser, da denne bilen er satt opp som alternativ rømningsvei for tre borettslag i Halden. 7,0 År

31 AN 28 - En kirke for alle Planreferanse: PU fellesråd 2008, UA PU Planlagt investert i år : Hvilke behov vil bli løst ved en gjennomføring av investeringen? I samarbeid med det kommunale rådet for funksjonshemmede og Borg bispedømmeråd, har det vært befaring i alle våre kirkebygg for å se på tilgjengelighet. Det er foretatt en grunnleggende registrering, og en oversikt på dette er under utarbeiding. Registreringen som er gjort går på hvordan forholdene i våre kirker og kapeller er tilrettelagt for 1.asmatikere/allergikere, 2. Bevegelseshemmede, 3. Hørselshemmede, 4. Mennesker med lese- skrive vansker, 5 Synshemmede og 6. Utviklingshemmede. Ofte er det små tiltak som kan gjøres for å bedre forholdene, og som vi delvis kan løse via driftsbudsjett. Det som imidlertid krever stor grad av investeringsmidler er opparbeidelse av handikaptoalett og adkomstmulighet for rullestol. Vi har gode eksempler på hvor riktig det er blitt gjort, med har en majoritet av eksempler på det motsatte. Hvilke målsetting vil investeringen bygge opp under? Dette arbeidet er allerede igangsatt, men har stått stille i perioden For 2018 er det kommet en halv mill. i inv. midler til formålet, og arbeidet kan fortsette. Det er derfor en lang vei å gå for å få alle våre kirkesteder oppdatert universellt. I 2009 ble driftsbygningen på Idd ominnredet slik at nytt toalett for rullestolbrukere kom på plass. I 2011 fikk vi på plass nye offentlige kontorer og i Asak er kirkestua bygd med full tilrettelegging. I 2013 fikk Tistedal toalett for rullestolbrukere. Vår målsetting var at alle våre kirkesteder skulle være universelt tilrettelagt innen Med bakgrunn i begrenset økonomi, har vi ikke kunnet innfri det. Vi ser for oss å kunne fortsette arbeidet med å bedre toalettforhold for rullestolbrukere. I Prestebakke ligger dette i prosjektet med ny kirkestue/driftsbygning, mens det ved Søndre Enningdalen, Immanuel, Os, og Berg er tenkt mot dette investeringsforslaget. Vi er glad for at kommunen har ivaretatt den universelle utformingen ved lokalene i Os alle 13. Det trengs rullestolrampe ved Immanuels kirke og Idd kapell slik at man kan trille rett inn, og dette er for så vidt gjentagende for flere av de kirkelige bygningene. Tilpasninger ved Prestebakke kirke, Søndre Enningdalen kirke, Idd, Tistedal og Berg kapell. Vi har valgt å gi en prioritering for nettopp denne universelle tilretteleggingen som er en nødvendighet for at bevegelseshemmede kan bli inkludert i den aktivitet som finnes i kirker og kapell. Vi vektlegger bygging av tilrettelagte toaletter. Nye toaletter ved Berg kirke er det vi ønsker å prioritere høyest. Hvilke andre alternativer til løsninger finnes, og hva er kostnadene relatert til de ulike alternativ? Ved Os gravlund må f.eks rullestolbrukeren bæres ned i kjelleren, og det gjør man bare hvis det er stor krise. Ved Berg kirke må man gå over halve kirkegården og ned i kapellets kjeller. Det er ikke rullestolvennlig. Hva er konsekvensen ved å ikke gjennomføre investeringen? Det er at vi ikke kommer oss videre med det arbeidet som allerede er gjort. Rapporten som foreligger ønsker vi å bruke som grunnlagsdokument for videre handling. Investeringsramme: 0,5 0,5 0,5 0,5

32 AN 29 Påkostning av Berg kirke Hvilke behov vil bli løst ved en gjennomføring av investeringen? Gjennom anslagene som er utarbeidet på kirken og kapellet i Berg etter befaring med Stenseth og Grimsrud arkitekter, gir dette investeringsbehov for kommende 4 års periode. Det er arbeider på vinduer, algerensing, reparasjon av skader på murvegger og innvendige vegger, samt gulvarbeider i kirken. Tårnet må skrapes og males. Panel må evt. skiftes. Det er om lag 30 år siden kirkens utvendige vegger ble overflatebehandlet. I dag har vi erfaringsmateriale fra våre andre middelalderkirker som har gitt oss kunnskap om at den type overflatebehandling/maling som her er benyttet, begrenser ventilasjonen i veggene. Dette skaper fuktige forhold og kan på sikt ødelegge mur/kalkverket. Den gamle overflatebehandlingen burde derfor vært fjernet, og erstattet med riktig produkt som er diffusjonsåpen. Hvilke målsetting vil investeringen bygge opp under? Det er å ta vare på den vakre middelalderkirken slik at vi ikke mister grepet på å holde kirken på et jevnt nivå. Under prosjektet «en kirke for alle» har vi lagt inn at vi vil prioritere å få bygget nye toaletter på Berg. For å kunne bidra til en rask gjennomføring av toalettanlegget, trengs det noe mer investeringsmidler. Nye toaletter er ment å skulle betjene hele kirkestedet og må bygges separat. Vi har derfor også under dette prosjektet lagt inn ønske om midler for å kunne bidra til en løsning på de dårlige toalettforholdene ved Berg kirke. Vi er usikre på de øvrige kostnadene ved kirkebygget, tårnet er nok det som er dårligst og må derfor prioriteres høyt innenfor dette prosjektet. De andre arbeidene vil vurderes prioritert utfra de investeringsmidler som evt. kommer. Dersom prosjektet «en kirke for alle» ikke kan finansieres fullt ut, ber vi derfor om frihet til å kunne disponere midlene i dette prosjektet til hva som trengs mest på Berg. Da kommer vi ikke utenom toalettforholdene. Hvilke andre alternativer til løsninger finnes, og hva er kostnadene relatert til de ulike alternativ? Vi vil selvsagt prøve å ta tak i noe av vedlikeholdet via drift dersom det blir stilt nok midler til det der. Det har det dessverre ikke blitt gjort de senere årene, og da stopper vedlikeholdet opp. Hva er konsekvensen ved å ikke gjennomføre investeringen? Forfallet øker og etterslepet blir bare større og større år for år dersom ingenting blir gjort. Investeringsramme: 1,5

33 AN 30 Restaurering utvendig tak Idd kirke Hvilke behov vil bli løst ved en gjennomføring av investeringen? Selve kirketaket begynner å se mistenkelig dårlig ut. Det er mange stein som etter hvert må byttes, takbeslag må restaureres og enkelte tak bord må kanskje skiftes. Kirketjener melder om at lektene som holder taksteinen på plass, begynner enkelte steder å bli råtne. Det er grunn til å tro at hver takstein må tas ned og merkes, evt. erstattes med ny om riksantikvar godkjenner. Vi har svært strenge restriksjoner fra Riksantikvaren på middelalderkirkene og Idd kirke er ikke noe unntak. Som en nødløsning har vi tekket til pipa med presenning da det renner vann inn. Den har nå stått tildekket i tre år. Ved å ta hånd om skadene på taket unngår vi ytterligere råteskader, vanninntrenging og saltvandring. Det er synd og kostbart om de nyrestaurerte kirkeveggene blir ødelagt som følge av utett tak. Hvilke målsetting vil investeringen bygge opp under? Det er å få lagt ny takpapp eller det Riksantikvar godkjenner, skiftet råtne bord og få erstattet ødelagt teglstein. Restaurert alle beslag. Pipa må spekkes eller mures opp på ny. Det er også mulig at vi her kan få gjort en bedre isolering slik at tiltaket også blir energiøkonomiserende. Vi mener det her er viktig å komme i forkant slik at manglende vedlikehold ikke forårsaker større skader. Hvilke andre alternativer til løsninger finnes, og hva er kostnadene relatert til de ulike alternativ? Når taksteinen ryker, er det lite annet som nytter enn å erstatte disse. Som sagt er det Riksantikvarens retningslinjer som blir styrende i denne prosessen. Hva er konsekvensen ved å ikke gjennomføre investeringen? Utskiftning av stein og småreparasjoner må utføres med innleid lift. Dette er ikke særlig langsiktig tenkt, ei heller økonomisk. Utett tak forårsaker vanninntrenging i murkrone. Dette gir igjen frostsprengning i vegger og saltvandring som ødelegger overflatebehandlingen. Investeringsramme: 1,15 0,63

34 AN 31 ENØK-tiltak i kirkene Hvilke behov vil bli løst ved en gjennomføring av investeringen? Tiltak som fører til energiøkonomisering er naturlig nok i fokus. Kirkebygg er krevende bygninger å varme opp, og vi ønsker å se på, og også gjøre tiltak som på sikt kan gi økonomisk gevinst. Hvilke målsetting vil investeringen bygge opp under? Isolering, utskiftning av gamle varmeovner, investering i styringssystemer som på sikt kan gi mindre driftskostnader er noe vi ønsker gjennomført. Tistedal kirke er allerede blitt isolert. Vi ønsker å komme i havn med utskifting av varmesystem i Immanuels kirke. Vi har dessuten en utfordring med overgang til nye lyspærer. Det er mulig flere av lysekronene må bygges om. Bortsett fra Tistedal kirke, er varmesystemene i våre kirker stort sett fra tallet. Dette er naturlig nok slitt, og trekker nok uforholdsmessig mye strøm kontra ny ovner. I 2017 hadde vi en skade i forhold til høy overflatevarme på de gamle varmerørene i Asak kirke, og vi ønsker å redusere faren for brannskader ved å skifte de gamle varmerørene og også montere overflatebeskyttelse der det er mulig. Hvilke andre alternativer til løsninger finnes, og hva er kostnadene relatert til de ulike alternativer? Det finnes styringssystemer for å regulere bruk av strøm. Imidlertid vil vi ha mer å hente i første omgang på skifte ut utrangert el. materiell. Hva er konsekvensen ved å ikke gjennomføre investeringen? Fyringsutgiftene opprettholdes og forsterker seg fordi varmesystemene både er gamle og trenger gjennomgang og oppgradering. Faren for brannskader blir ikke eliminert. Investeringsramme: 0,25 0,27 0,29 0,31

35 ØK 1 Fremføring av kommunal fiber til kommunale lokasjoner (bygg) Halden kommune har siden 2004 lagt ned trekkerør i VA-grøfter. Årsaken er at gravekostnaden er den største kostnaden ved legging av trekkerør for fiber. Dette har medført til at kommunen har mye trekkerør i hovedtrasène. Det er pr. i dag leid fiber til flere av våre lokasjoner hvor kommunen betaler kr ,- pr. lokasjon pr. år for 50 mb/s fiber. Til sammenligning hvor kommunen har egen fiber inn i bygg er kostnaden pr. lokasjon pr. år kr ,-. Alle kostnader er eks. mva. Følgende store lokasjoner er ikke på kommunal fiber: Berg skole Bergheim Solheim henger på denne Gimle skole Halden helsehus Hjortsberg skole Karrestad sykehjem/eldresenter Låby skole Prestebakke skole Strupe skole Sykehuset (Legevakta) Søsterveien (Kjærlighetsstien 32) Tollboden Avtalen med dagens fiberleverandør Broadnet går ut 1. august Halden kommune har da to valg: 1. Grave og blåse fiber selv 2. Fornye leie med Broadnet Flere av våre lokasjoner ligger i nærheten til de nedgravde trekkerørene. Under forutsetning av at Halden ønsker flere lokasjoner på kommunal fiber må det kartlegges hvor det må blåses, graves eventuelt benytte annen føringsvei fram til lokasjon. Dette gjøres i samarbeid med VA (vedtatt plan for VA) og vår fiberforvalter Dataservice. Det må kartlegges der det er avvik mellom hovedtraséen og lokasjon. Her må det planlegges og beregnes pris for framføring av fiber til lokasjon. Leieavtalen går ut første halvår Det bør derfor vurderes om det bør gjennomføres noe graving høsten Pris der det må graves fra hovedtrasé til lokasjon er ca. kr ,- pr. meter. Dette er et gjennomsnitt da kostanden vil variere utfra om det er et jorde, grusvei, asfalt etc. det graves i. Driftskostnaden for fiber vil gå ned etter ca. 36 måneder. (Investering + drift) I tillegg blir det enklere (mer forutsigbart) når kapasiteten må oppjusteres. Kapasiteten på skolene går opp og vi ser også at det er etterspørsel etter nett fra beboere i helse. For at kommunen skal kunne ta i bruk smarthusteknologi vil også kapasitet bli et viktig spørsmål. Med egen leid linje vil ikke økning i kapasitet gi større kostander på linjer. Mill kr. 0,94 0,94 0,94 0

36 Mill kr. - 0,18-0,18-0,18-0,18 Vedlegg Lokasjon Leie pr. Eie pr. Gravekostnad Tilbakebetalingstid år år estimert Berg skole år Bergheim (Solheim) år Gimle skole år Halden helsehus år Hjortsberg skole år Karrestad eldersenter år Låby skole år Strupe skole ,8 år Sykehuset (legevakta) Søsterveien år Tollboden år Kost/nyttevurderingen forutsetter at flere av lokasjonene tas samtidig. Et eksempel er Halden helsehus, sykehuset og Søsterveien. Forutsetter også at VA har sluttført sitt prosjekt i Glenneområdet. Prosjekteringen tas i Tilbakebetalingstiden på hele prosjektet er 2,8 år

37 ØK 2 digitalisering sentral-felles Beskrivelse av investeringen: I løpet av 2018 vil det foreligge systemløsninger som vil medføre automatisering og digitalisering av manuelle arbeidsprosesser. I grenselandet mellom NAV, A-melding og Visma kommer det flere slike digitaliseringsløsninger. Videreutvikling av SvarUt-tjenesten og videreføring av EHF-løsninger er også eksempler som vil medføre lavere driftskostnader og frigjøring av ressurser. Innføring og utvikling av ulike BI-løsninger som vil gi ledere løpende informasjon om utviklingen av økonomiske data og produksjonsindikatorer vil bli et prioritert område de neste årene. Målet er at styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag skal trygges ved å redusere det manuelle innslaget i arbeidsprosessene, samt at det totalt sett skal gi ett lavere kostnadsbilde. E-læring - Ved å ta i bruk e-læring som arbeidsmetode ved opplæring av ansatte i kommunens ulike fagsystemer kan ressursinnsatsen knyttet til dette reduseres betraktelig. I dag foregår slik opplæring med stedvis tilstedeværelse av kursholdere. Utstrakt bruk av E-læring som arbeidsmetode ved opplæring av ansatte skal være et prioritert mål for hele sentraladministrasjonen. Effektiviserings- og digitaliseringsløsningene som er skissert over skal ikke gi konsekvenser for nivået og kvaliteten på støttefunksjonene som utføres for de tjenesteproduserende enhetene i kommunen. Snarere tvert imot er målet at styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag trygges ved å redusere det manuelle innslaget i arbeidsprosessene. Frigjøringen av ressurser vil derimot kunne påvirke enkelte ansatte på den måten at deler av arbeidsoppgavene vil bortfalle. I en tid hvor rammeoverføringene blir lavere og lavere, og ressursallokeringen vil dreie i retning av den tjenesteproduserende delen av kommunens virksomhet, må effektene tas ut i sentrale ledd i form av en lavere menneskelig ressursinnsats. Vi vil så langt det lar seg gjøre ta ut disse effektene i form av naturlig avgang, men det vil i planperioden bli overtallige i avdelingen som gjør det aktuelt at enkelte ansatte vil måtte omstilles til andre stillinger. Enten internt i egen avdeling, eller til andre avdelinger. Det vil allerede fra 2019 være behov for reduksjon av 1 årsverk i forhold til bortfall av oppgaver. Et årsverk til reduseres fra 2020 og ytterligere et årsverk i løpet av Det kan skje mye i årene frem til 2022 som gjør at det vil bli ytterligere behov for reduksjoner. Det vil være behov for investeringer av ulik karakter for å skaffe til veie løsningene som må være på plass for å oppnå nevnte effekter av tiltakene. 1,2 mrk 1,2 mrk 1,2 mrk 1,2 mrk 1,00 mrk 1,80 mkr 2,60 mkr 2,7 mkr

38 ØK 3 Bergheim bo og aktivitetssenter Beskrivelse av tiltaket: Kommunalavdelingen har i dag en sammensetning av botilbud for eldre med demens, som gir en relativt høy kostnad pr. plass - i tillegg til at byggenes utforming ikke gir grunnlag for en optimal drift sett opp imot faglige behov. Eksempelvis er det mange små enheter som ikke gir optimal ressursutnyttelse sett i sammenheng med behov for samordnet kompetanseutvikling, samt etablere og utvikle store og robuste fagmiljøer etc. Demensomsorgen vil i tiden fremover representere en betydelig utfordring for Halden Kommune. I tråd med vedtatt strategisk plan for utvikling av pleie og omsorgstjenestene i Halden (vedtatt mai 2014 i ks) er det derfor under oppføring et nytt senter for eldre, fortrinnsvis med demens, på Bergheim. Dette vil, ved etablering og oppstart, erstatte dagens demenstilbud lokalisert på Karrestad sykehjem, 3. avdeling Halden sykehjem, samt Bergheim omsorgsboliger. En av de store kostnadsdriverne i demensomsorgen, er det tradisjonelle «beredskaps og tilsyns» behovet. Med dette menes at beboerne i ulike tradisjonelle demenstilbud ofte må ilegges begrensninger i sin bevegelsesfrihet. De ytre rammene og utearealene er ikke optimale og personalet må forhindre at beboer går inn på feil rom osv. Et nytt senter vil bestå av bogrupper som er tilknyttet hverandre på en meget hensiktsmessig, rasjonell og fremtidsrettet måte. Dessuten vil det ha et tjenestekonsept tilpasset optimal bruk av teknologi. Senterets målsetning er å imøtekomme beboernes behov for individuell tilpasning og integritet, pårørendes behov og kommunens behov for effektiv drift. Bergheim bo- og aktivitetssenter planlegges i tillegg å få et robust dagsentertilbud/avlastningstilbud slik at kommunens vesentligste del av demensomsorgen nå blir beliggende på Bergheim området, og nært knyttet opp mot Solheim Senter. Gjennomføring: Etableringen av 96 plasser for eldre med demens på Bergheim er under oppføring og er forventet å stå klart i februar For å finansiere driften av disse plassene vil følgende steder bli nedlagt: Karrestad Sykehjem, 15 plasser demens Avd. Halden Sykehjem, 20 plasser Bergheim Omsorgsboliger, 45 plasser demens. Totalt utgjør dette 80 plasser og gir et økonomisk driftsfundament for å drifte et nytt tiltak med likt antall plasser til redusert kostnad. Det jobbes med å finne handlingsrom for å kunne ta i bruk resterende 16 plasser. Fraflyttede arealer ombrukes til annet formål. Investering: 83,55

39 Bygget er under oppføring og kostnader påløper fortløpende. Total byggekostnad vil utgjør kr. 373,3 mill, og over viser belastningen i planperioden. -8,0-8,0-8,0-8,0 Effektuttaket er beregnet etter inndekning av renter og avdrag og baserer seg på pleiefaktor, jf tidligere politisk sak om driftsform.

40 ØK 4 - Bolig for yngre utviklingshemmede Det har i flere år kommet søknader til koordinerende enhet om yngre utviklingshemmede som er i behov av/ønsker bolig i en samlokalisert bolig. I den anledning skal det oppføres en ny samlokalisert bolig på 10 husstander, hvorav det er inngått avtale for 6 brukere, som skal eie hver sin andel i et borettslag. Kommunen vil overta de øvrige 4 andelene, hvor en andel vil kunne selges til annen bruker. Hvis kommunen ikke har boliger å tilby nåværende og framtidige brukere, vil det være stor sannsynlighet for at flere kjøper/leier bolig til seg/sine og man får dermed mange ulike tjenestesteder. Det er ikke ønskelig verken fra faglig ståsted eller økonomisk. I tillegg vil det øke behovet for avlastning når kommunen ikke klarer å planlegge for en bosetning. Det er allerede etablert prosjektgruppe med arkitekt hvor pårørende er delaktige og med i prosessen. Endelig byggesum for prosjektet, og hvor stor andel av byggekostnadene som vil påfalle kommunen vil ikke være klart før bygget er ferdig prosjektert og det er levert inn pris på utførelse fra entreprenør. Det foreligger pr. dato et foreløpig estimat. Det er viktig å tenke på brukersammensetning ved tildeling av leiligheter, og brukermedvirkning er et sentralt begrep som må ivaretas. Dialog med verge/pårørende er viktig og partene skal ha tett samarbeid og dialog, både under planlegging og utføring av nybygging som er i gang. 25,8 5 Prosjektering og regulering av tomt er startet i Et nybygg av 10 leiligheter av 75 kvm inkl fellesareal vil bygges i Prosjekteringsarbeidet er i gang, og noe utgifter påløper derfor i leiligheter er estimert til en pris av kr. 3,2 mill, med en total kostnadsramme på 32 mill. ca. 1,2 mill vil bli benyttet i 2018, 25,8 belastes 2020 og resterende 5 mill i Til fratrekk for kommunen kommer tilskudd fra husbanken på 45 % av byggekostandene. 6 leiligheter/ andeler vil bli solgt til brukerne umiddelbart etter ferdigstillelse, og kjøpesummen vil gå til direkte nedbetaling av lån for prosjektet. Kommunens «egenandel» vil utgjøre byggekostnaden med fratrekk for salgssum at 6/7 andeler og tilskudd fra husbanken. I investeringsoversikten er totalkostnaden imidlertid lagt inn, men vil ikke utgjøre gjenværende lån for kommunen når prosjektet er ferdig, tilskudd mottatt og andeler solgt. Pris pr. leilighet vil bli beregnet så snart kommunen har endelig byggesum med prosjektering og utomhusområde, mva. komp og tilskudd. Det er pr dato vanskelig å fastslå økonomisk effekt, men man kan anta at det i nær framtid vil være slik at flere brukere velger å kjøpe/leie leiligheter og ha behov for bistand i hjemmet. Hvis så skjer vil det ikke være mulig å benytte ressurser på samme måte som hvis kommunen selv bygger bolig for målgruppen. Hvis for eksempel 6 brukere har behov for nattevakt, må man ved 6 ulike adresser ha 18 personer til dette. Det tilsvarer ca. 12 årsverk alene. Bor brukerne derimot i en samlokalisert bolig vil man kunne ha 3 nattevakter fordelt på de 6 personene, noe som utgjør ca. 2 årsverk. Flere av de som er aktuelle for å tildeles slik bolig mottar avlastning, omsorgslønn og støttekontakt pr. i dag. De utgifter som benyttes til dette, vil dekke opp for hele/ deler av den kostnaden som vil kreves for å bemanne en slik bolig. Å endre fra avlastning til egen bolig er beregnet å gi en innsparing på 0,5 mill.

41 -0,5-0,5-0,5

42 ØK 5 - Samlokalisere arbeid- og aktivitetssenter Beskrivelse av tiltaket: Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter består i dag av 6 avdelinger, lokalisert på 6 forskjellige steder i Halden. Det er avdelingene Båstadlund, Bra-veien, Edderkoppen, Asak, Katoplast og Nordbrøden gård. 3 avdelinger (Båstadlund nybygget, Bra-veien og Asak) skal samlokaliseres i eksisterende og ombyggede/ nye bygninger ved Asak skole. Nordbrøden vil ha behov for en annen lokasjon, og Iddevang vurderes. Edderkoppen Gavemakeri (bl.a. butikkutsalg) ønskes lokalisert i andre lokaler i sentrum og alternativer vurderes. Gjennomføring: En samling av driftssteder har som mål å få opp et nytt og mer tilrettelagt arbeid og aktivitetssenter for brukere med psykisk utviklingshemming eller andre personer som på grunn av funksjonsnivå har behov for tilrettelagt arbeid/ aktivitetstilbud. Ved å samle tre steder på et sted, anses det å kunne gi samdriftsfordeler både for brukere og ansatte. Lokalene som huser tilbudene i dag er for små for gjeldende drift, og særlig sett opp mot fremtidige behov. Særlig BRA veien er i sterkt behov av nye lokaler av hensyn til dårlige arbeidsforhold for ansatte og brukere på eksisterende sted. Det ble for noen år tilbake tegnet et nytt samlet driftssted på Båstadlund, men av ulike årsaker har ikke dette prosjektet latt seg gjennomføre. Det er i dag vedtatt av kommunestyret at nytt sted skal utvikles og bygges på tomten til tidligere Asak skole. Det er nedsatt prosjektgruppe som skal arbeide ut en nytt konkret forslag som er egnet for ny tomt, og samsvar med de behov driften har i dag. Arkitekt vil bli engasjert for å komme frem til endelig utforming. Når prosjektgruppe og arkitekt har forslag som kan legges frem vil det i større grad være mulig å estimere kostnaden for prosjektet. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å forutsi eksakt pris på prosjektet. Det er en forskyvning av prosjektet i tid i forhold til tidligere økonomiplan, og en realistisk fremdriftsplan er lagt. Arbeidet er godt i gang, og legger opp til å sikre bruker og ansattmedvirkning på en god måte. Nytt og tilrettelagt tilbud for en stor brukergruppe som øker i antall i årene som kommer. Det vil medføre større muligheter for å utvikle andre og hensiktsmessige arbeidsoppgaver og aktiviteter tilpasset de ulike behov. Det vil medføre samdriftsfordeler både på ledelsessiden og for øvrige ansatte, samt sparte ressurser til kjøring mellom dagens tre driftssteder. Det anses også å kunne medføre lavere driftskostnader ved en samling av driftsstedene, i nye og moderne lokaler. BRA veien har i dag små, trange og dårlig tilrettelagte lokaler for dagens drift, og vil ved nytt sted kunne ivareta grunnleggende krav til arbeid, miljø og sikkerhet både for ansatte og brukere på en bedre måte. Asak har i dag begrensede muligheter til å ta imot brukere med behov for pleie og stell, noe som avgrenser hvem som kan få tilbud om arbeid der. De vil ved nye lokaler kunne ta bort denne begrensningen. Båstadlund har ikke kapasitet til å tilby flere brukere arbeid, og er i stort behov av nye lokaler for å kunne ta imot nye brukere, samt øke kapasiteten på den produksjon som drives i dag. Alle steder har drift og produksjon som ved bedre tilrettelagte lokaler kan øke i volum, samt legge til rette for andre driftsformer.