Innhold. Velkommen til Berg Familiebarnehage 3. Målsetting 4. Dette vektlegger vi i barnehagen 5. Rammeplanens fagområder 7.

Transkript

1 Årsplan 2007/ 2008

2 Innhold Velkommen til Berg Familiebarnehage 3 Målsetting 4 Dette vektlegger vi i barnehagen 5 Rammeplanens fagområder 7 Månedens tema 8 Ferie og planleggingsdager 2007/ Barnehagens dagsrytme 13 Bursdagsliste 16 Praktiske opplysninger 17 Betaling Klær Sykdom Oppmøte Bringe situasjonen Hente situasjonene Tilbakemelding om barnets dag Leker Fødselsdager Barn som slutter i barnehagen Foreldreråd Samarbeidsutvalget Vedlegg Syke barn og barnehager Vedtekter Berg Familiebarnehage Bestillingslapp Askeladden Navnelapper 2

3 Velkommen til Berg Familiebarnehage! Innledning Vi i Berg Familiebarnehage ønsker barn og foreldre velkommen til barnehagen, og det nye barnehageåret. Denne årsplanen skal være et dokument slik at dere kan følge med på det vi foretar oss i barnehagen. Dere vil finne mål, tema, kalenderoversikt og generelle opplysninger her. Noe av det som står sentralt i vår barnehagehverdag er de 4 T`er; Trygghet, Trivsel, Tillit og Tilhørighet. Gjennom de 4 T`er vil vi skape en omsorgsfull og trygg hverdag for barna, noe som er elementært for deres mulighet til utvikling av læring. De 4 T`er er noe vi jobber med i hverdagen, og det går på hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i barnehagen er. Dette innebærer hvordan vi ter oss, oppfører oss og er mot hverandre. Leiken har en sentral plass i vår hverdag. Å leike er et livsviktig behov som gir barna tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi mye tid til leik. Leiken gjør at barnet kan være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelser. For oss er det viktig at barna får utfolde seg med leik like mye ute som inne. Vi vil også i år jobbe etter tema. Dette er tema vi ser på som både viktig og positivt for barna. De ulike temaene blir presentert lenger bak i denne planen. Vi håper at barn og foreldre/ foresatte får et trivelig år her på Berg og vi ser fram til å samarbeide med dere. - Ruth, Nung & Solveig 3

4 Målsetting Alle ved Berg familiebarnehage skal trives, føle seg trygge og kjenne seg som en del av det fellesskapet en barnehage er. Vi vil ta del i å gi barna en sosial oppdragelse gjennom dagliglivet i barnehagen, dette for at de skal kunne fungere godt i samfunnet. Vi vil gi barna allsidige erfaringer og aktivitetsmuligheter dette gjennom å gi dem oppgaver og materialer som stimulerer nysgjerrigheten og utfordrer skaperevnen. Vi vil veilede barna inn i å være en naturlig del av samfunnet rundt dem, være åpne for tanker og impulser fra foreldre og lokalmiljø. Personalet vektlegger et godt samarbeid med foreldre/ foresatte, og å være en støtte for dem i ansvaret for barnets utvikling og oppdragelse. Det viktigste for oss i barnehagen er: Trygghet - Barna skal bli trygge på seg selv og omgivelsene. - Foreldrene skal føle seg trygge for barna, og stole på personalet. - Personalet skal føle en trygghet i jobben, gjennom å stole på seg selv og medarbeiderne. Trivsel - Vi ønsker at barna skal føle glede når de er i barnehagen, få venner og føle at de betyr noe i fellesskapet. - Foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen. - Personalet skal føle at det arbeidet de gjør er nyttig. Vekst og utvikling - Barna skal få oppgaver og utfordringer ut fra sine forutsetninger. Personalet skal se både enkeltbarnet og hele gruppen i sitt arbeide. - Foreldrene skal få lære mer om sitt barns utvikling og vekst gjennom personalet, men også gjennom impulser fra barnet selv. - Personalet skal utvikle seg gjennom å lære av sine egne handlinger og erfaringer, men også av andre. Medarbeiderne og foreldrene er en viktig tilbakemelder og støttepilar. 4

5 Dette vektlegger vi i Berg Familiebarnehage: SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre (K. Lamer, 1997), og utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser gjennom dagen. Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagens oppdragelse har som mål at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Det er viktig at personalet er veiledende gjennom barnehagehverdagen. (Innhold tatt fra Rammeplanen, 2006) TRYGGHET Som nevnt tidligere står trygghet sentralt hos oss. Dette er barnas fundament for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi bruker god tid i innkjøringsperioden slik at barna blir godt kjent med personalet, de andre barna, våre rutiner samt omgivelsene rundt seg. På den måten opparbeider vi i personalgruppen oss en tillit, som er verdifull når vi skal utvide horisonten ved å dra på turer og lignende utenfor barnehagen en gjensidig tillit og respekt er viktig for oss - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Leik og samspill i hverdagen er viktig for å oppnå dette. LEIKEN Å leike er et livsviktig behov som gir tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi veldig mye tid til leik. Dagsrytmen er så fleksibel at det er lagt opp til å ta vare på de spontane øyeblikkene det er de spontane øyeblikkene som skiller leik fra annen aktivitet. Leiken er viktig for barna, da den lar barna være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelse. 5

6 Vi kan kjenne igjen leiken ved at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i, leik er på liksom og den ligger utenfor det vil oppfatter som den virkelige verden. For barna skal leiken være lystbetont, den kan gi orden, spenning og den kan være en forberedelse til voksen alder. I følge Rammeplanen for barnehagen står utviklingen av basiskompetanse sentralt i småbarnsalderen. Det vil si utvikling av kommunikasjonsevne og sosial kompetanse, som gir sosial handlingsdyktighet. Gjennom leiken lærer de å forstå andres perspektiver og roller, de lærer seg å måtte ta avgjørelser og handle sammen med andre, de vurderer problemer og løse oppgaver. Leiken fører til utvikling av identitet, kompetanse og språk. For oss i personalet er det viktig å støtte og oppmuntre barna. Dette gjør vi ved å hjelpe dem inn i leiken sammen med de andre barna, hvis de har behov for det, være gode modeller for hvordan man tar kontakt med andre på en positiv måte, og gir dem opplevelser som kan bidra til å utvikle deres leik og sosiale samspill. UTELEIKEN Uteleiken er veldig viktig for barnas helhetlige utvikling. Ute får barna bruke kroppen på en helt annen måte, der det er hovedsakelig grovmotorikken som blir stimulert. Gjennom uteleiken får barna utviklet kroppsholdning, balanse, øye-/ hånd koordinasjon, kroppsbeherskelse, mestring og stimulering av sansene. Det å utfolde seg i varierte omgivelser, og på ulike underlag er positivt med på å forebygge språkvansker, stress og astma/ allergi. Derfor velger vi å være mye ute med barna også utenfor barnehagens område. Nye omgivelser med blant annet turer i skog og mark og fjæra gir nye og varierte utfordringer - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Ved å la barna være en del av naturen, blir de en del av kulturen vår. De blir en del av den arven som særtegner det å være norsk. Vi drar på turer i nærmiljøet, som friområde v/tyholttårnet og friområdet bak Ebergskolen, Kuhaugen, sykkelbanen på Eberg, gårdsbesøk på Voll gård, biblioteket og fotballbanen, men tar også lengre turer, som til fjæra og Tusseløypa. Humor, musikk, leik og bevegelse er viktig i et barns liv, og derfor en viktig faktor i barnehagen. 6

7 RAMMEPLANEN FOR BARNEHAGEN VEKTLEGGER 7 FAGOMRÅDER SPESIELT; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Dette er noe vi jobber med gjennom hele året under de ulike temaene vi har hver måned. Arbeidet med de syv fagområdene skal fremme barnas utvikling på alle områder og er til stede i planlagte og ikke-planlagte læringssituasjoner. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. BARNS MEDVIRKNING : Barns medvirkning handler om at barna blir sett, hørt og forstått. Barn uttrykker seg både kroppslig og språklig om hvordan de har det. Personalet må ivareta barnets interesser og individualitet ved å lytte, legge til rette, respektere og imøtekomme der det er mulig, og til barnets beste. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) 7

8 Månedenes tema August : TRAFIKK Vi har valgt trafikk som tema i august. I den forbindelse vil vi bli kjent med tøydukka Tarkus som Trygg Trafikk har utviklet til trafikkopplæringsarbeid i barnehager. Barna vil gjennom dette få erfaringer og kunnskaper knyttet til hvor de skal gå i trafikken, hvilke regler som gjelder og bruk av sikkerhetsutstyr. Barn trenger også å øve opp syn, hørsel og motoriske ferdigheter for å bli oppmerksom på og takle trafikkens utfordringer og farer. Vi vil også ta for oss veiskilt som barna kan komme bort i. Det å ferdes trygt i trafikken er noe vi tar med oss gjennom hele året, og sammenligner trafikkbildet etter hvert som det endrer seg ved de ulike årstider. Temaet omhandler også teknikk, hvor vi beveger oss ut i nærmiljøet og byen hvor vi ser på ulike kjøretøy i trafikkbildet. September : FAMILIEN I familien og i hjemmet er det barnet har sin dype følelsesmessige forankring. Vi vil i denne måneden bli bedre kjent med barnets familie ved at vi snakker om hvem som er på bildene på husene deres. Vi vil også arrangere besteforeldredag, hvor besteforeldrene til barna blir invitert til barnehagen. Oktober : MALING Vi tar for oss ulike maleteknikker: fingermaling, fotmaling, svampmaling, male med frukter/poteter, blåseteknikk osv. Vi vil også male bilder som vi rammer inn og vi vil prøve å få til en kunstutstilling på biblioteket. Innen dette temaet vil barna få kjennskap til kunst, kreativitet og utfoldelse. 8

9 November : BRANNVERN Gjennom temaet brannvern ønsker vi å gjøre barna kjent med installasjoner som skal finnes i alle hjem og institusjoner. Tema som røykvarsler, brannslukkingsapparat, nødnummeret til brannvesenet, stearinlys, brannøvelser blir også inkludert denne måneden og ellers gjennom året. Vi jobber ut fra en brannvernopplæringsperm som brannvernforeningen har utarbeidet i forhold til barnehager, og dette inkluderer en del rollespill med to tøydukker som heter Eldar og Vanja. Desember : JUL Desember (og siste uke i november) blir en tradisjonell måned i barnehagen, med jula som fokus. Vi vil her ta for oss det som hører jula til i forhold til juleforberedelser. Vi synger julesanger, tenner adventslys, baker pepperkaker, pepperkakehus, kakemenn og lussekatter, lager julepynt, adventskalender, snakker litt om hva julen er og står for - kirkebesøk, nissefest, Santa Lucia feiring og besøker Voll gård i år som tidligere. Januar : IKT Innen dette temaet vil vi la barna få kjennskap til ulike verktøy innen ikt ; datamaskin, skriver, fotoskriver, kopimaskin, lamineringsmaskin, fotoapparat osv. Barna vil få prøve ut de ulike verktøyene og skaper seg dermed erfaringer i forhold til hvordan de virker og hva vi kan bruke disse til. Å være imot moderne teknologi er som å være imot boktrykkerkunsten. (Stein Erik Ulvund) Februar : DRAMA-TEATER-MUSIKK I denne perioden vil vi fokusere på å dramatisere. Når barna kler seg ut, leker roller og imiterer andre vil det gi sosial trening og orientering i omverdenen. Vi vil legge vekt på særlig ett eventyr, dramatisere dette og fremføre det for foreldregruppa. Vi vil også imitere hverandres bevegelser(skifte på å være leder) og lære barna noen sangleker. Vi vil i februar også arrangere karneval og feire fastelaven. 9

10 Mars : DRAMA-TEATER-MUSIKK // PÅSKE// ANTALL-ROM-FORM-BOKSTAVER Vi fortsetter mars måned med drama fram til påskeferien. Vi vil også legge inn en del påskeaktiviteter før påske. Etter påskeferien starter vi på med antall, rom, form og bokstaver. Se mer info under April måned. April : ANTALL-ROM-FORM-BOKSTAVER Barn er tidlig opptatt av tall og telling, bokstaver, rom og form. De utforsker, argumentere og er på jakt etter sammenhenger. Vi vil legge til rette for utforskning og tidlig stimulering av blant annet trekanter, sirkler, firkanter, tall og sortering, og blir kjent med bokstaver. Mai : KAPTEIN SABELTANN Dette er et tema vi gjentar med stor suksess. Barna viser stor interesse for Kaptein Sabeltann og hans folk. Vi vil ta for oss de ulike skikkelsene og sangene som finnes i og rundt Tjuttavika og den Sorte Dame. Det vil også bli satt av en dag til skattejakt, noe som er veldig populært. Juni : IDRETT Denne måneden har vi valgt idrett som tema, hvor barna får utfolde seg gjennom ulike aktiviteter som hinderløyper, sanseleiker, to og to gymnastikk, spindelvevlandskap, balansebane og lignende. Barna opplever en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, og skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. I tillegg videreutvikler barna sin egen kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. 10

11 Dette var en kort oppsummering av hva dette barnehageåret vil inneholde, det kan bli gjort forandringer underveis, men da vil det bli gitt beskjed om dette. Hver måned henger vi opp en månedsplan på oppslagstavla i gangen som inneholder mer detaljerte opplysninger for gjeldende måned. Hvis noen har forslag til hva vi bør ha med under de ulike temaene er det noe vi bare setter pris på. 11

12 Ferie og planleggingsdager 2007/ 2008 Oppstart etter sommerferien 30. juli 2007 Planleggingsdag 12. oktober 2007 Siste dag før jul (stenger 16.30) 21. desember 2007 Første dag etter jul 2. januar 2008 Siste dag før påske 14. mars 2008 Første dag etter påske 25. mars 2008 Stengt 1. mai 2008 Planleggingsdag 2.mai 2008 Stengt (2.pinsedag) 12.mai 2008 Planleggingsdag 20. juni 2008 Barnehagen har stengt i ukene i juli, som er sommerferie. Siste dag før sommerferien 4.juli 2008 Første dag etter sommerferien 28.juli

13 Barnehagens dagsrytme TID HVA HVORDAN HVORFOR Barnehagen åpner En voksen tar i mot barnet. For at barnet skal få en trygg og fin start på dagen. Utveksle informasjon Frileik Barna velger aktiviteter ut i fra hva de selv ønsker å gjøre Frokost Vi har smøremåltid. Vi synger bordvers. De største barna prøver å smøre maten sin selv. Takker for maten og de største rydder etter seg. Barna går på badet for å vaske fingrene og rundt munnen, etter at de er ferdige med å spise Tilrettelagt aktivitet Bordaktiviteter eller annen aktivitet i forbindelse med månedens tema Påkledning Vi finner fram klær og fottøy etter værforhold. Vi oppmuntrer de største barna til å kle på seg selv. Vi kler på de minste ved å sette navn på kroppsdeler, farger og klær. Barnet får mulighet til å utvikle selvstendighet, språk, kreativitet og fleksibilitet. De må lære seg å samarbeide, ta hensyn og vise omsorg. De vil oppleve tilhørighet gjennom gruppen og utvikle vennskap. De legger grunnlag for sunne matvaner. De lærer at det skal være ro og trivsel rundt et måltid. De lærer god hygiene. Motorisk- og begrepstrening. Få utfolde seg. Nærkontakt og samspill mellom barn og voksne. Får en mestringsfølelse. Barna lærer selvstendighet og orden. Uteleiken I uteleiken er det alt fra fri leik til tilrettelagt leik alt etter månedens tema. De voksne deltar sammen med barna i lek og hverdagsaktiviteter. De opplever mestringsfølelse, sansemotorisk stimulering og motorisk trening. De må lære seg å ta 13

14 hensyn og dele med hverandre. Tur Vi drar på tur i nærmiljøet og bruke lokalsamfunnets tilbud Samlingsstund Vi samles, oftest på hvilerommet. Vi synger div. barnesanger, leser i bøker, rim og regler, sangleker o.a i forbindelse med månedens tema Håndvask, og dekking av bordet Alle går etter tur på badet og vasker fingrene. De voksne veileder barna. De av barna som ønsker det hjelper til med å dekke bordet. Barna skal møte ulike miljø og situasjoner som gir dem en mulighet til positive opplevelser. De opplever en fellesskapsopplevelse. Musikk, rytme og sang. De lærer konsentrasjon, sitte rolig og lytte til andre. Språkstimulering gjennom sang og samtale. Lære seg å vente på tur. Lærer god hygiene. Opplever mestringsfølelse Lunsj Smøremåltid. Når alle barna og voksne er samlet rundt bordet synger vi et bordvers ( Kua mi, Skipper`n, Du som metter liten fugl og Gutter og jenter ) Å synge bordverset er en fin måte å starte måltidet på. De største skal prøve å smøre maten sin selv. De spør pent etter det de ønsker å ha på brødskiva og det sendes av de andre barna eller av de voksne. De voksne hjelper de minste. Småprater. Mestringsfølelse og selvstendighet. Lære høflighet og bordskikk. Vi gjør måltidet til en positiv opplevelse. Barna sitter ved bordet til de fleste er ferdige. De største rydder asjett og fat og setter det på kjøkkenet. Barna går på badet for å vaske fingrene og munnen Bleieskift og dobesøk En voksen blir med barna på do/ badet. Skifter bleier og hjelper de som driver med pottetrening, og de som er på Lærer god bordskikk. Lærer å vente på tur. Lærer god hygiene Do og pottetrening i samråd med hjemmet. Førskolebarna skal bli mer selvstendige før 14

15 do. Femåringene skal prøve å klare seg mest mulig selv på do, de voksne hjelper til ved behov. Legger vekt på god hygiene. skolestart. God hygiene er viktig Rydding etter måltidet En voksen tar seg av rydding og vasking etter lunsj Hvilestund Noen av barna ligger ute i vogn, mens noen ligger inne på soverommet. Sovetiden avtales med foreldrene. De største barna ligger inne på hvilerommet. Praktisk Koble av og hvile seg. Skaper balanse og ro mellom aktivitetene Frileik inne Når de våkner er en voksen der for å gi trygghet og ro. Barna leker med det de har lyst til. Få tid til å våkne. Nærkontakt. De største får anledning til å utforske rolleleken Utetid Fruktmåltid Påkledning (se utetid formiddag) Hvis vi er ute, spiser vi frukta der Bleieskift * Vi skifter bleier inne eller ute. Fram til Barna hentes Vi gir informasjon om hvordan dagen har vært. Friere fysisk utfoldelse enn inne. God grovmotorisk trening. Bli fortrolig med all slags vær. Gir barna et godt sunt måltid. Roer ned litt mellom aktivitetene/ lekingen. Viktig for foreldre å få innblikk i barnets hverdag, skaper bedre tillit mellom bhg og foreldre. Klarer lettere å forstå barnets reaksjoner på ettermiddagen. Enklere å samtale med barnet om barnehagedagen Barnehagen stenger Alle barna skal være hentet Dersom forsinket henting medfører bot jfr vedtektene. * Vi har faste tider for bleieskift og dobesøk, men dette skjer selvsagt også etter behov. 15

16 Bursdagsliste Idunn 23 januar 2003 Ola 26 februar 2003 Frida 10 mars 2006 Julian 30 mars 2005 Ella 2 juni 2004 Ingeborg 16 juli 2004 Ane 31 juli 2006 Hedda 2 november 2005 Njord 13 november 2006 Solveig 6 januar 1972 Ruth 15 februar 1969 Nung 4 september

17 Praktiske opplysninger: BETALING Se vedtektene. KLÆR Barna må hver dag ha med klær og skotøy til uteleik. Vi er ofte ute selv om været ikke er det beste, så barna må ha klær etter været. Tøyet bør merkes. Ute i gangen i barnehagen henger det bestilingsskjema hvor dere kan bestille navnelapper(ligger også vedlagt i årsplan), eller at klærne merkes med tekstiltusj. Barna må ha et ekstra sett skifteklær liggende i barnehagen eller i sekken. Det er en kurv til hver av barna på rommet ved siden av badet, hvor dere kan legge skifteklær. Tøfler, sandaler o.l. er greit til inneleik, men ikke nødvendig. Hel dress eller todelt: Denne bør være vanntett, men prøv å finn en dress som puster. Gummi i baken og på knær hindrer vann på utsatte steder. Husk at de fleste dressene mister sin vannavstøtende effekt hvis de blir tørket i tørketrommel- se vaskeanvisninger. Det er mulig å få kjøpe impregnering til klær i de fleste sportsbutikkene hvis skaden er skjedd. NB! Noen dresser har dårlig passform, og kan hemme barnas bevegelighet. Det er derfor lurt å prøve dressen hjemme/i butikken (evt. med ull/fleeceklær under) før du bestemmer deg. Regntøy: Todelt regntøy med høy bukse er det vanligste. Her varierer kvaliteten en del. Det viktigste er å tenke på hvordan det blir brukt. Det er ikke helt uvanlig at noen barn bader i sølepytter. Det er også viktig at regntøyet til en hver tid er stort nok, slik at barnas bevegelighet ikke hemmes. Ullklær/ fleeceklær: Høst, vinter og vår er det viktig at barna er utstyrt med klær for å ha under heldress/ regnklær. Genser og bukse, eller heldress. 17

18 Votter/ vanter: For kalde, regnfulle dager er det fint med regntette votter. For dager som bare er litt småkalde kan det være greit med fingervanter. Små fingre leker bedre da. Til vinterbruk er det best med polvotter. De holder godt på varmen. Ullvotter er gode og varme, men de klabber veldig på dager med kramsnø. Ta med to par votter hver dag på vinterstid. Vi er stort sett ute to ganger hver dag, og da er det ikke bestandig at vottene vi brukte på formiddagen tørker til vi skal ut for andre gang.(bløte og kalde votter er ingen god kombinasjon for små fingre). Lue: Luen skal selvsagt tilpasses årstiden. Lue og skjerf i ett kan anbefales vinterstid. Ta gjerne med en ekstra lue som kan ligge i barnehagen på vinteren da vi kan bli våte etter første uteperiode. På varme sommerdager kan det være greit med en caps eller ei tynn lue for å beskytte barnets hode mot sola. Sko/ støvler: Støvler er noe barnehagen ikke kan være foruten. Støvlene må være store nok, sånn at det går an å ha tynne ullsokker inni. Sjekk størrelsen innimellom, barna vokser fort i bena. - Vintersko: det er viktig at barna har gode vintersko. Enten bør det være sko med fór, eller så må skoene være store nok sånn at det er plass for ullsokker inni. - Vår/ sommer/ høst sko: når været tillater det kan barna med fordel bruke joggesko og sandaler. Det er praktisk med sko som har borrelås eller glidelås, da barna ofte liker å ta på/av skoene selv. SYKDOM Som en hovedregel skal syke barn naturlig nok ikke gå i barnehagen. En ting er i alle fall sikkert; syke barn blir ikke bedre av å gå i barnehagen. I utgangspunktet er det alltid barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet skal være hjemme for å unngå smittespredning til andre barn i barnehagen. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme. I tillegg må barn med akutt diaré og oppkast holdes hjemme. 18

19 Ved sykdom for øvrig; se eget ark som vil bli gitt dere fra barnehagen, med oversikt over de vanligste barnesykdommer. Utenlandske undersøkelser har vist at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens størrelse. OPPMØTE Det er av stor betydning for barnet selv, og for barnegruppen at barnet møter regelmessig. Gi oss i barnehagen beskjed så raskt som mulig hvis dere uteblir en dag eller hvis dere vil hente barnet utenom den vanlige tiden. Det er også en stor fordel for barnehagen at barnet kommer utenom måltidene. Ved måltidene er det ønskelig med minst mulig forstyrrelser (barna blir veldig fort ukonsentrert om det de helst skal gjøre ved måltidet) og som regel er det vanskelig for en voksen å gå fra bordet for å ta imot dere. BRINGE SITUASJONEN Når dere kommer om morgenen er det vanlig å kle av barnet yttertøy og evt. ta på tøfler i garderoben. Deretter følger du barnet inn i barnehagen, eller en voksen tar i mot barnet i gangen. Eventuelle beskjeder utveksles med de ansatte i barnehagen. På kjøkkenet i barnehagen henger det ei tavle med ukeoversikt over barna som går i barnehagen. Der har dere selv mulighet for å skrive på evt. om barnet skal til lege, hentes tidligere, hentes av andre enn dere selv osv. HENTE SITUASJONEN Det er viktig å gi beskjed til oss i barnehagen dersom noen andre enn de som vanligvis henter/bringer barnet skal hente ditt barn slik at misforståelser unngås. På slutten av dagen er det ikke alltid like lett å få kontakt med personalet, og bemanningen er mindre. 19

20 TILBAKEMELDING OM BARNETS DAG Som foreldre ønsker man en tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det denne dagen. Det kan av og til være vanskelig for oss i barnehagen og få gitt all den informasjonen vi ønsker hver dag, da flere barn noen ganger hentes samtidig og mange ønsker oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål ang. barnet. BRUK LITT TID SELV: Erfaring viser at som foreldre er det greit å ta litt ekstra tid noen dager, evt. kom litt tidligere på morgenen eller hent litt tidligere på ettermiddagen og bli med i sandkassen eller i inneleiken. Da kan man oppnå og få bedre, og mer informasjon enn i en stresset hente/bringesituasjon med mange foreldre. Barna forteller lite, men det er viktig å være på vakt når det er noe de ønsker å fortelle selv. Vi voksne har en tendens til å tro at barna har lyst til å fortelle om sin dag, men som regel er de der og da opptatt av noe annet som for dem er mye viktigere. Så kan det gå en uke og en historie fra barnehagen blir igjen så interessant at barnet forteller, som om det hendte samme dag. LEKER Hvis barnet har leker de ønsker å ta med til barnehagen, er dette greit. Men vi kan ikke ta ansvar for leker barnet har med, og det bør være leker som tåler å bli lekt med av de andre barna i barnehagen. Lekene bør også være av en slik størrelse at selv de minste ikke har mulighet for å pakke disse i munnen. Merk gjerne lekene med navn. Dette med kjente og trygge ting hjemmefra vil være ekstra viktig for de minste barna. FØDSELSDAGER Barnehagen lager krone (barnet hjelper til med å pynte) som barnet får når vi synger bursdagssangen, etter at lunsjen er spist. Barnet får ballonger etter det antall år som barnet fyller, og barnet får også bestemme sanger og bok vi skal lese i samlingsstund denne dagen. I tillegg henger vi opp bilde av barnet i gangen slik at alle kan se at barnet har bursdag. De fleste foreldre har med en eller annen form for servering på barnets fødselsdag (f.eks frukt/grønnsaker, kake, is gele e.l.) men dette skal ikke være et press på foreldrene. Snakk med oss om dette på forhånd. 20

21 BARN SOM SLUTTER I BARNEHAGEN Vi er alle vant med at det er godt å bruke god tid når barna skal begynne i barnehagen, men det er også like viktig å tenke gjennom hvordan barnet skal avslutte sin tid i barnehagen. Det vil påvirke barnet selv og resten av barnegruppa at noen slutter - gi oss derfor beskjed om dette i god tid. Dette for at vi kan forberede barnet selv og de andre barna i barnehagen til å ta ordentlig farvel med barnet og gi det et synlig minne fra barnehagen. FORELDRERÅD Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Ved avstemning gis det en stemme pr. barn. Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til barna i barnehagen. SAMARBEIDUTVALGET Består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Det skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det skal blant annet være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 21