Forside 1. Innhold 2. Velkommen til Berg Familiebarnehage 3. Målsetting 4. Dette vektlegger vi i barnehagen 5

Transkript

1 Årsplan 2009/ 2010

2 Innhold Forside 1 Innhold 2 Velkommen til Berg Familiebarnehage 3 Målsetting 4 Dette vektlegger vi i barnehagen 5 Rammeplanens fagområder/barns medvirkning 7 Månedens tema 8 Kosthold i barnehagen 10 Ferie og planleggingsdager 2009/ Barnehagens dagsrytme/ turer/fellessamlinger 13 Bursdagsliste 17 Praktiske opplysninger 18 Betaling Klær Sykdom Oppmøte Bringe situasjonen Hente situasjonene Tilbakemelding om barnets dag Leker Foreldrenes ansvar Fødselsdager Barn som slutter i barnehagen Møtevirksomhet 23 Dokumentasjon Samarbeidspartnere Vedlegg Syke barn og barnehager Vedtekter Berg Familiebarnehage 2

3 Velkommen til Berg Familiebarnehage! Innledning Vi i Berg Familiebarnehage ønsker barn og foreldre velkommen til barnehagen, og det nye barnehageåret. Denne årsplanen skal være et dokument slik at dere kan følge med på det vi foretar oss i barnehagen. Dere vil finne mål, tema, kalenderoversikt og generelle opplysninger her. Noe av det som står sentralt i vår barnehagehverdag er de 4 T`er; Trygghet, Trivsel, Tillit og Tilhørighet. Gjennom de 4 T`er vil vi skape en omsorgsfull og trygg hverdag for barna, noe som er elementært for deres mulighet til utvikling av læring. De 4 T`er er noe vi jobber med i hverdagen, og det går på hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i barnehagen er. Dette innebærer hvordan vi ter oss, oppfører oss og er mot hverandre. Leiken har en sentral plass i vår hverdag. Å leike er et livsviktig behov som gir barna tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi mye tid til leik. Leiken gjør at barnet kan være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelser. For oss er det viktig at barna får utfolde seg med leik like mye ute som inne. Vi vil også i år jobbe etter tema. Dette er tema vi ser på som både viktig og positivt for barna. De ulike temaene blir presentert lenger bak i denne planen. Vi håper at barn og foreldre/ foresatte får et trivelig år her på Berg og vi ser fram til å samarbeide med dere. - Ruth, Nung & Therese 3

4 Målsetting Alle ved Berg familiebarnehage skal trives, føle seg trygge og kjenne seg som en del av det fellesskapet en barnehage er. Vi vil ta del i å gi barna en sosial oppdragelse gjennom dagliglivet i barnehagen, dette for at de skal kunne fungere godt i samfunnet. Vi vil gi barna allsidige erfaringer og aktivitetsmuligheter dette gjennom å gi dem oppgaver og materialer som stimulerer nysgjerrigheten og utfordrer skaperevnen. Vi vil veilede barna inn i å være en naturlig del av samfunnet rundt dem, være åpne for tanker og impulser fra foreldre og lokalmiljø. Personalet vektlegger et godt samarbeid med foreldre/ foresatte, og å være en støtte for dem i ansvaret for barnets utvikling og oppdragelse. Det viktigste for oss i barnehagen er: Trygghet - Barna skal bli trygge på seg selv og omgivelsene. - Foreldrene skal føle seg trygge for barna, og stole på personalet. - Personalet skal føle en trygghet i jobben, gjennom å stole på seg selv og medarbeiderne. Trivsel - Vi ønsker at barna skal føle glede når de er i barnehagen, få venner og føle at de betyr noe i fellesskapet. - Foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen. - Personalet skal føle at det arbeidet de gjør er nyttig. Vekst og utvikling - Barna skal få oppgaver og utfordringer ut fra sine forutsetninger. Personalet skal se både enkeltbarnet og hele gruppen i sitt arbeide. - Foreldrene skal få lære mer om sitt barns utvikling og vekst gjennom personalet, men også gjennom impulser fra barnet selv. - Personalet skal utvikle seg gjennom å lære av sine egne handlinger og erfaringer, men også av andre. Medarbeiderne og foreldrene er en viktig tilbakemelder og støttepilar. 4

5 Dette vektlegger vi i Berg Familiebarnehage: SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre (K. Lamer, 1997), og utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser gjennom dagen. Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagens oppdragelse har som mål at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Det er viktig at personalet er veiledende gjennom barnehagehverdagen. (Innhold tatt fra Rammeplanen, 2006) TRYGGHET Som nevnt tidligere står trygghet sentralt hos oss. Dette er barnas fundament for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi bruker god tid i innkjøringsperioden slik at barna blir godt kjent med personalet, de andre barna, våre rutiner samt omgivelsene rundt seg. På den måten opparbeider vi i personalgruppen oss en tillit, som er verdifull når vi skal utvide horisonten ved å dra på turer og lignende utenfor barnehagen en gjensidig tillit og respekt er viktig for oss - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Leik og samspill i hverdagen er viktig for å oppnå dette. LEIKEN Leken er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lek er lystbetont og frivillig aktivitet og er et mål i seg selv. Den gir opplevelser og erfaringer som igjen gir læring og forståelse. Barna skal ha mulighet til å velge aktiviteter, og fantasien må få komme til uttrykk gjennom ulike former for lek. Vi voksne støtter barna i leken ved å være involverende, inkluderende og støtte opp rundt enkeltbarn. Barns ønsker/behov skal taes med når det settes rammer for leken. Det er viktig at vi til enhver tid ser hva barna er opptatt av og tilrettelegger lek ut ifra dette. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. De syv fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer viktig. 5

6 Å leike er et livsviktig behov som gir tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi veldig mye tid til leik. Dagsrytmen er så fleksibel at det er lagt opp til å ta vare på de spontane øyeblikkene det er de spontane øyeblikkene som skiller leik fra annen aktivitet. Leiken er viktig for barna, da den lar barna være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelse. Vi kan kjenne igjen leiken ved at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i, leik er på liksom og den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. For barna skal leiken være lystbetont, den kan gi orden, spenning og den kan være en forberedelse til voksen alder. I følge Rammeplanen for barnehagen står utviklingen av basiskompetanse sentralt i småbarnsalderen. Det vil si utvikling av kommunikasjonsevne og sosial kompetanse, som gir sosial handlingsdyktighet. Gjennom leiken lærer de å forstå andres perspektiver og roller, de lærer seg å måtte ta avgjørelser og handle sammen med andre, de vurderer problemer og løse oppgaver. Leiken fører til utvikling av identitet, kompetanse og språk. For oss i personalet er det viktig å støtte og oppmuntre barna. Dette gjør vi ved å hjelpe dem inn i leiken sammen med de andre barna, hvis de har behov for det, være gode modeller for hvordan man tar kontakt med andre på en positiv måte, og gir dem opplevelser som kan bidra til å utvikle deres leik og sosiale samspill. UTELEIKEN Uteleiken er veldig viktig for barnas helhetlige utvikling. Ute får barna bruke kroppen på en helt annen måte, der det er hovedsakelig grovmotorikken som blir stimulert. Gjennom uteleiken får barna utviklet kroppsholdning, balanse, øye-/ hånd koordinasjon, kroppsbeherskelse, mestring og stimulering av sansene. Det å utfolde seg i varierte omgivelser, og på ulike underlag er positivt med på å forebygge språkvansker, stress og astma/ allergi. Derfor velger vi å være mye ute med barna også utenfor barnehagens område. Nye omgivelser med blant annet turer i skog og mark og fjæra gir nye og varierte utfordringer - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Ved å la barna være en del av naturen, blir de en del av kulturen vår. De blir en del av den arven som særtegner det å være norsk. Vi drar på turer i nærmiljøet, som friområde v/ Tyholttårnet, Bekkvolldalen, Kuhaugen, sykkelbanen på Eberg, gårdsbesøk på Voll gård, biblioteket og fotballbanen på Eberg, men tar også lengre turer, som til fjæra, Tusseløypa, skogsleikeplassen i Estenstadmarka. Humor, musikk, leik og bevegelse er viktig i et barns liv, og derfor en viktig faktor i barnehagen. 6

7 RAMMEPLANEN FOR BARNEHAGEN VEKTLEGGER 7 FAGOMRÅDER SPESIELT: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Dette er noe vi jobber med gjennom hele året under de ulike temaene vi har hver måned. Arbeidet med de syv fagområdene skal fremme barnas utvikling på alle områder og er til stede i planlagte og ikke-planlagte læringssituasjoner. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. BARNS MEDVIRKNING : Barns medvirkning handler om at barna blir sett, hørt og forstått. Barn uttrykker seg både kroppslig og språklig om hvordan de har det. (f.eks. gjennom tegning og lek gir barn uttrykk for hvordan de har det og hvordan de oppfatter sin egen situasjon) Personalet må ivareta barnets interesser og individualitet ved å lytte, legge til rette, respektere og imøtekomme der det er mulig, og til barnets beste. I barnehagedagen er vi opptatt av å ta hensyn til enkeltbarn samtidig som vi tar hensyn til fellesskapet. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) 7

8 MÅNEDENS TEMA 2009/2010 Årets satsningsområder er: Kropp * Bevegelse * Helse * Kosthold * Miljø * Ikt August : BLI-KJENT-MÅNED/VENNER/VENNSKAP Ettersom vi har to nye barn og ny førskolelærer som begynner i barnehagen ved oppstart til høsten har vi valgt og ikke ha noe spesielt tema, men vi kommer til å jobbe med at alle finner sin plass i barnegruppa og blir trygge og kjent med hverandre. September og Oktober : Miljøprosjektet Strømsparegrisen Strømsparegrisen i barnehagen er et prosjekt i regi av Trondheim kommune. Målet er å la barna tilegne seg holdninger og vaner for miljøriktig energibruk, og å bruke riktig mengde energi i barnehagen. De eldste barna og en voksen leser hver uke av barnehagens energibruk og tegner dette inn på energimåleplakat. Utetemperaturen vurderes hver dag og strømsparegrisen får klær som passer temperaturen. Materiell som blir brukt er: energimåleplakat, temperaturplakat med magnetiske klær til strømsparegrisen, heftet Energimåling i barnehagen et pedagogisk opplegg for barnehagen og eventyr boka Eventyret om hvordan Energus og Energitta fikk det til å skje noe på Jorda. Fra rammeplanen: Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen 8

9 November : SANG/MUSIKK/INSTRUMENTER Vi vil spille musikk, lære å lytte til musikk når vi f.eks tegner/maler, lage instrumenter, arrangere sangleiker, danse/bevege oss ved bruk av vimpler. Dette for at barna skal få oppleve gleden ved å høre på ulike typer sang og musikk og gleden ved å bevege seg til rytmer. Barna opplever kroppsbeherskelse, mestringsfølelse, utvikling av motorikken (fin og grov), samarbeid barna imellom og samarbeid mellom voksne-barn og voksen-voksen. Desember : JUL Desember blir en tradisjonell måned i barnehagen, med jula som fokus. Vi vil her ta for oss det som hører jula til i forhold til juleforberedelser. Vi synger julesanger, tenner adventslys, baker pepperkaker, pepperkakehus, og lussekatter, lager julepynt, lager julekort og sender til kjente og kjære, snakker litt om hva julen er og står for kirkebesøk i Berg Arbeidskirke, nissefest, Santa Lucia feiring og de største barna tar turen til Voll gård på julebesøk. Januar og Februar: FARGER KOMBINERT MED ANTALL, ROM OG FORM Vi lærer navnet på fargene vi omgir oss med i kombinasjon med antall, rom og form. Vi maler/fargelegger ulike former som trekanter, sirkler, firkanter og lærer navnet på disse. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Eks: barna deltar i baking og matlaging med bruk av vekt og mål, barna dekker bordet og teller hvor mange det skal dekkes på til, lete etter former som sirkler, trekanter, firkanter i miljøet rundt oss, sortere og telle f.eks leker og blyanter, skrive tall sammen med barna, besøke matematikksenteret på NTNU og Vitensenteret. Vi vil også gjennomføre jevnlige forsøk og eksperimenter tilpasset barnas alder Karneval og fastelaven i februar Mars : PÅSKE Vi forbereder påske og vår ved å så karse og se at små frø vokser i bomull og blir til urter som vi kan spise. Vi lager påskepynt som barna tar med seg hjem. Påskevandring i Berg Arbeidskirke og påskefrokost med foreldre. April : SKOGENS DYR Vi ønsker at alle barna skal opparbeide seg kunnskap om skogens dyr, og i den forbindelse vil vi ta for oss de mest kjente dyrene som bjørn, elg, hare, ekorn, gaupe, ulv og noen av våre mest kjente fuglearter. Vi blir kjent med hva dyrene spiser, fotspor, hvordan dyrene bor og hvor i skogen de enkelte dyrene bor. Vi 9

10 låner bøker på biblioteket, henger opp bilder av dyrene i barnehagen og besøker vitenskapsmuseet hvor vi ser på utstoppede dyr. I tillegg drar vi til Nidarosdomen på Vårens vakreste eventyr. En gudstjeneste arrangert av Trondheim Asylselskaps barnehager, hvor alle barnehagebarna i Trondheim er invitert. Info kommer senere. Mai og Juni : MILJØPROSJEKTET GOD START God start er et miljøprosjekt tilpasset barnehager og skoler og er utarbeidet av Miljømerking. God start barnehage er finansiert av Barne- og likestillingsdept., miljøverndept., og er et samarbeidsprosjekt mellom merkeordningene Svanen/Blomsten, Ø- merket og Fairtrade. For barna er det tilrettelagt for å kunne lære gjennom lek og moro bl.a. aktivitetshefte, natursti og memo huskespill, sortering av søppel, lære miljøsangen Det er lov å bruke hue, og i tillegg vil vi bruke tre hefter med fortellingene Mia, Morten og Miljøet, Kaia og Krim på forbryterjakt og Fuglen som forsvant. Vi blir også kjent med Svanhild, Sivert, Zander og Kulita gjennom henholdsvis svanemerking, fairtrade og Ø-merket for økologiske varer. Når det gjelder ikt så vil vi jobbe med at barna tar bilder i forhold til hvert tema, laminerer, henger opp, tar med hjem, barna bruker egnede pc-spill og pcaktiviteter, lager memo- lotto til tema. Vi feirer 17. mai. Ca to-tre dager før 17.mai går vi i tog sammen med andre barnehager i nærmiljøet vårt. Berg og Singsaker skolekorps går først i toget og spiller for oss. Foreldre/besteforeldre kan delta. Sommerfest i Juni. Arrangeres av FAU. KOSTHOLD I BARNEHAGEN Vi tar utgangspunkt i satsingen Bra mat i barnehagen i regi av Helsedirektoratet og Kunnskapsdept. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan. MÅLTIDER Barnehagen 1. legger til rette for to faste, ernæringsmessige fullverdige måltider hver dag med servert mat. I tillegg til frokost og lunsj serveres det fruktmåltid på ettermiddagen med frukt, knekkebrød, yoghurt med havregryn. Varmmåltid blir servert til lunsj på torsdager. 2. setter av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. 10

11 3. legger til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist hjemme. 4. har maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere. 5. legger til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna. 6. legger til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. 7. sørger for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat. 8. ivaretar måltidenes pedagogiske funksjon. MAT OG DRIKKE 9. Maten varieres over tid og gir varierte smaksopplevelser. 10. Måltidene settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær. Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11. Plantemargarin og olje velges framfor smør og smørblandede margarintyper. 12. Drikke til måltider er eksta lettmelk. 13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og tilbys også til måltidene. 14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker unngås. 15. De fleste markeringer og feiringer gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. For å lese mer om satsingen Bra mat i barnehagen gå inn på Oppskrifter vi bruker ligger på barnehagens egen nettside: Nye oppskrifter som vi prøver ut blir fortløpende lagt ut på barnhagens nettside. Dette var en kort oppsummering av hva dette barnehageåret vil inneholde, det kan bli gjort forandringer underveis, men da vil det bli gitt beskjed om dette. Hver måned henger vi opp en månedsplan på oppslagstavla i gangen/sender til der via e-post som inneholder mer detaljerte opplysninger for gjeldende måned. Hvis noen har forslag til hva vi bør ha med under de ulike temaene er det noe vi bare setter pris på. 11

12 Ferie og planleggingsdager 2009/ 2010 Oppstart etter sommerferien 3. august 2009 Planleggingsdag 15. og 16. oktober 2009 Siste dag før jul 23. desember 2009 Barnehagen er stengt f.o.m. 24. desember t.o.m. 4. januar Første dag etter nyttår 4. januar 2010 Planleggingsdag 29. januar 2010 Siste dag før påske 26. mars 2010 Første dag etter påske 6. april 2010 Stengt (Kristi Himmelfartsdag) 13.mai 2010 Planleggingsdag 14.mai 2010 Stengt(2.pinsedag) 24.mai 2010 Barnehagen har stengt i ukene i juli, som er sommerferie. Siste dag før sommerferien 9.juli 2010 Første dag etter sommerferien 2.august

13 Barnehagens dagsrytme For å gjøre dagen trygg og forutsigbar for barna, har vi en fast dagsrytme. Det er faste rutiner og gjøremål i løpet av dagen. Da vet barna hva som skal skje til enhver tid. Tidene i dagsrytmen er kun ca. tider. Det vil derfor enkelte dager oppstå endringer. Gjennom leken skal barna få dekket sine behov for lek og ha mulighet til å bestemme over sin dag i barnehagen TID HVA HVORDAN HVORFOR Barnehagen åpner En voksen tar i mot barnet. Vi ønsker å møte barna slik at de kan få en fin start på dagen (informasjonsutveksling foreldre / personalet) Frileik Barna velger aktiviteter ut i fra hva de selv ønsker å gjøre Frokost Barna som skal ha frokost må ha kommet senest til kl hvis ikke annet er avtalt på forhånd Tilrettelagt aktivitet Vi har smøremåltid. Vi synger bordvers. De største barna prøver å smøre maten sin selv. Takker for maten og de største rydder etter seg. Barna går på badet for å vaske fingrene og rundt munnen, etter at de er ferdige med å spise. Bordaktiviteter eller annen aktivitet i forbindelse med månedens tema Barnet får mulighet til Å utvikle språk, selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. De må lære seg å samarbeide, ta hensyn og vise omsorg. De vil oppleve tilhørighet gjennom gruppen og utvikle vennskap. De legger grunnlag for sunne matvaner. De lærer at det skal være ro og trivsel rundt et måltid. De lærer god hygiene. Vi ønsker å stimulere til selvstendighet. Motorisk- og begrepstrening. Få utfolde seg. Påkledning Vi finner fram klær og fottøy etter værforhold. Vi Nærkontakt og samspill mellom barn og voksne. 13

14 oppmuntrer de største barna til å kle på seg selv. Vi kler på de minste ved å sette navn på kroppsdeler, farger og klær. Får en mestringsfølelse. Barna lærer orden og selvstendighet. Uteleiken Tur I uteleiken er det alt fra fri leik til tilrettelagt leik alt etter månedens tema. De voksne deltar sammen med barna i lek og hverdagsaktiviteter. Vi drar på tur i nærmiljøet og bruke lokalsamfunnets tilbud. De opplever mestringsfølelse, sansemotorisk stimulering og motorisk trening. De må lære seg å ta hensyn og dele med hverandre. Barna skal møte ulike miljø og situasjoner som gir dem en mulighet til positive opplevelser. Avkledning Samme mål som for påkledning Samlingsstund Vi samles, oftest på hvilerommet. Vi synger div. barnesanger, leser i bøker, rim og regler, sangleker o.a i forbindelse med månedens tema Håndvask, og dekking av bordet Alle går etter tur på badet og vasker fingrene. De voksne veileder barna. De av barna som ønsker det hjelper til med å dekke bordet. Samme mål som for påkledning. De opplever en fellesskapsopplevelse. Musikk, rytme og sang. De lærer konsentrasjon, sitte rolig og lytte til andre. Språkstimulering gjennom sang og samtale. Lære seg å vente på tur. Lærer god hygiene. Opplever mestringsfølelse Lunsj Smøremåltid. Når alle barna og voksne er samlet rundt bordet synger vi et bordvers ( Kua mi, Skipper n, Du som metter liten fugl, pulverheksa Abelone og Gutter og jenter ) Å synge bordverset er en fin måte å starte måltidet på. De største skal prøve å smøre maten sin selv. De spør pent etter det de ønsker å ha på brødskiva og det sendes av de andre barna eller av de Mestringsfølelse og selvstendighet. Lære høflighet og bordskikk. Vi gjør måltidet til en 14

15 voksne. De voksne hjelper de minste. Småprater. positiv opplevelse. Barna sitter ved bordet til de fleste er ferdige. De største rydder asjett og fat og setter det på kjøkkenet. Barna går på badet for å vaske fingrene og munnen. Lærer god bordskikk. Lærer å vente på tur. Lærer god hygiene Bleieskift og dobesøk Rydding etter måltidet Vi ønsker å danne en rolig og koselig ramme rundt denne rutinen. En/to voksne blir med barna på do/ badet. Skifter bleier og hjelper de som driver med pottetrening, og de som er på do. Femåringene skal prøve å klare seg mest mulig selv på do, de voksne hjelper til ved behov. Legger vekt på god hygiene. Do og pottetrening i samråd med hjemmet. Førskolebarna skal bli mer selvstendige før skolestart. God hygiene er viktig. Praktisk En voksen tar seg av rydding og vasking etter lunsj Hvilestund Noen av barna ligger ute i vogn, mens noen ligger inne på soverommet. Sovetiden avtales med foreldrene. De største barna ligger inne på hvilerommet. Koble av og hvile seg. Skaper balanse og ro mellom aktivitetene Frileik inne Når de våkner er en voksen der for å gi trygghet og ro. Barna leker med det de har lyst til. Få tid til å våkne. Nærkontakt. De største får anledning til å utforske rolleleken. Utetid Påkledning (se utetid formiddag) Friere fysisk utfoldelse enn inne. God grovmotorisk trening. Bli fortrolig med all slags vær Fruktmåltid Hvis vi er ute, spiser vi frukta der. Gir barna et godt sunt måltid. Roer ned litt 15

16 15.00 Bleieskift * Vi skifter bleier inne eller ute. Fram til Barna hentes Vi gir informasjon om hvordan dagen har vært. mellom aktivitetene/ lekingen. Viktig for foreldre å få innblikk i barnets hverdag, skaper god tillit mellom bhg og foreldre. Klarer lettere å forstå barnets reaksjoner på ettermiddagen. Enklere å samtale med barnet om barnehagedagen Barnehagen stenger Alle barna skal være hentet Dersom forsinket henting medfører bot jfr vedtektene. Vi har faste tider for bleieskift og dobesøk, men dette skjer selvsagt også etter behov. TURER: Vi ønsker å være mye ute, og dra på en del turer. Vår målsetting er en tur/utflukt i uka. Noen ganger drar vi på planlagte turer med beskjed på forhånd. Vi ønsker også å kunne ta spontane turer, dette også med tanke på barns rett til medvirkning. Det er derfor ønskelig at barna er i barnehagen innen kl.10.00, og at det gis beskjed dersom noen kommer senere en dag. Det er også viktig at barna har nok klær og utstyr i barnehagen til å kunne gjennomføre en spontan tur. På turdager hvor vi drar på litt lengre turer drar vi fra barnehagen kl og er tilbake kl Fellessamlinger: Vi arrangerer fellessamlinger(samlingsstunder) hvor vi tar opp aktuelle tema, leser bøker, sangleker, synger og forteller. Ved behov gjennomfører vi aldersinndelt samlingsstund. Dette for å ivareta barnas interesser og behov aldersbestemt. Vi har som mål: Styrke fellesskapet i barnehagen Lære å lytte til hverandre Fortelle for hverandre Lære å vente på tur Barna skal bli kjent med barn og voksne i barnehagen Lære sanger, sangleker, rim og regler av hverandre Lære barna gamle sanger som vi voksne har et forhold til og som er en del av den norske kulturarven 16

17 Bursdagsliste Odin 5 jan 2009 Maria 10 jan 2007 Ludvik 8 mars 2008 Frida 10 mars 2006 Julia 11 mars 2004 Mie 7 juli 2008 Ole Marius 13 juli 2007 Georg 30 juli 2007 Alexander 2 august 2007 Solvei 5 desember 2006 Ruth 15 februar 1969 Nung 4 september 1968 Therese 7 oktober

18 Praktiske opplysninger: BETALING Se vedtektene. KLÆR Barna må hver dag ha med klær og skotøy til uteleik. Vi er ofte ute selv om været ikke er det beste, så barna må ha klær etter været. Tøyet bør merkes. Ute i gangen i barnehagen henger det bestilingsskjema hvor dere kan bestille navnelapper eller at klærne merkes med tekstiltusj. Barna må ha et ekstra sett skifteklær liggende i barnehagen eller i sekken. Det står en kurv til hver av barna inne på hvilerommet hvor dere kan legge skifteklær. Tøfler, sandaler o.l. er greit til inneleik, men ikke nødvendig. HEL DRESS ELLER TODELT: Denne bør være vanntett, men prøv å finn en dress som puster. Gummi i baken og på knær hindrer vann på utsatte steder. Husk at de fleste dressene mister sin vannavstøtende effekt hvis de blir tørket i tørketrommel- se vaskeanvisninger. Det er mulig å få kjøpe impregnering til klær i de fleste sportsbutikkene hvis skaden er skjedd. NB! Noen dresser har dårlig passform, og kan hemme barnas bevegelighet. Det er derfor lurt å prøve dressen hjemme/i butikken (evt. med ull/fleeceklær under) før du bestemmer deg. Det bør være strikk nederst på beina som kan festes under fottøyet for å holde buksebeina på plass under lek. Husk å sjekke strikkene jevnlig da de erfaringsmessig blir ganske fort slitt og ødelagte. REGNTØY: Todelt regntøy med høy bukse er det vanligste. Her varierer kvaliteten en del. Det viktigste er å tenke på hvordan det blir brukt. Det er ikke helt uvanlig at noen barn bader i sølepytter. Det er også viktig at regntøyet til en hver tid er stort nok, slik at barnas bevegelighet ikke hemmes. Det er også her viktig at det er strikk nederst på buksebeina som kan festes under fottøyet. 18

19 ULLKLÆR/FLEECEKLÆR: Høst, vinter og vår er det viktig at barna er utstyrt med klær for å ha under heldress/ regnklær. Genser og bukse, eller heldress. VOTTER/VANTER: For kalde, regnfulle dager er det fint med regntette votter. For dager som bare er litt småkalde kan det være greit med fingervanter. Små fingre leker bedre da. Til vinterbruk er det best med polvotter. De holder godt på varmen. Ullvotter er gode og varme, men de klabber veldig på dager med kramsnø. Ta med to par votter hver dag på vinterstid. Vi er stort sett ute to ganger hver dag, og da er det ikke bestandig at vottene vi brukte på formiddagen tørker til vi skal ut for andre gang. (Bløte og kalde votter er ingen god kombinasjon for små fingre). LUE: Luen skal selvsagt tilpasses årstiden. Lue og skjerf i ett kan anbefales vinterstid. Ta gjerne med en ekstra lue som kan ligge i barnehagen på vinteren da vi kan bli våte etter første uteperiode. På varme sommerdager kan det være greit med en caps eller ei tynn lue for å beskytte barnets hode mot sola. SKO/STØVLER: Støvler er noe barnehagen ikke kan være foruten. Støvlene må være store nok, sånn at det går an å ha tynne ullsokker inni. Sjekk størrelsen innimellom, barna vokser fort i bena. - Vintersko: det er viktig at barna har gode vintersko. Enten bør det være sko med fór, eller så må skoene være store nok sånn at det er plass for ullsokker inni. - Vår/ sommer/ høst sko: når været tillater det kan barna med fordel bruke joggesko og sandaler. Det er praktisk med sko som har borrelås eller glidelås, da barna ofte liker å ta på/av skoene selv. SYKDOM Som en hovedregel skal syke barn naturlig nok ikke gå i barnehagen. En ting er i alle fall sikkert; syke barn blir ikke bedre av å gå i barnehagen. I utgangspunktet er det alltid barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet skal være hjemme for å unngå smittespredning til andre barn i barnehagen. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme. I tillegg må barn med akutt diaré og oppkast holdes hjemme. 19

20 Ved sykdom for øvrig; se eget ark som vil bli gitt dere fra barnehagen, med oversikt over de vanligste barnesykdommer. OPPMØTE Det er av stor betydning for barnet selv, og for barnegruppen at barnet møter regelmessig. Gi oss i barnehagen beskjed så raskt som mulig hvis dere uteblir en dag eller hvis dere vil hente barnet utenom den vanlige tiden. Kjernetid: , hvis ikke annet er avtalt på forhånd. Det er også en stor fordel for barnehagen at barnet kommer utenom måltidene. Ved måltidene er det ønskelig med minst mulig forstyrrelser (barna blir veldig fort ukonsentrert om det de helst skal gjøre ved måltidet) og som regel er det vanskelig for en voksen å gå fra bordet for å ta imot dere. BRINGE SITUASJONEN Når dere kommer om morgenen er det vanlig å kle av barnet yttertøy og evt. ta på tøfler i garderoben. Deretter følger du barnet inn i barnehagen, eller en voksen tar i mot barnet i gangen. Eventuelle beskjeder utveksles med de ansatte i barnehagen. På kjøkkenet i barnehagen henger det ei tavle med ukeoversikt over barna som går i barnehagen. Der har dere selv mulighet for å skrive på evt. om barnet skal til lege, hentes tidligere, hentes av andre enn dere selv osv. HENTE SITUASJONEN Det er viktig å gi beskjed til oss i barnehagen dersom noen andre enn de som vanligvis henter/bringer barnet skal hente ditt barn slik at misforståelser unngås. På slutten av dagen er det ikke alltid like lett å få kontakt med personalet, og bemanningen er mindre. TILBAKEMELDING OM BARNETS DAG Som foreldre ønsker man en tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det denne dagen. Det kan av og til være vanskelig for oss i barnehagen og få gitt all den informasjonen vi ønsker hver dag, da flere barn noen ganger hentes samtidig og mange ønsker oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål ang. barnet. BRUK LITT TID SELV: Erfaring viser at som foreldre er det greit å ta litt ekstra tid noen dager, evt. kom litt tidligere på morgenen eller hente litt tidligere på ettermiddagen og bli med i sandkassen eller i inneleiken. Da kan man 20

21 oppnå og få bedre, og mer informasjon enn i en stresset hente/bringesituasjon med mange foreldre. Barna forteller lite, men det er viktig å være på vakt når det er noe de ønsker å fortelle selv. Vi voksne har en tendens til å tro at barna har lyst til å fortelle om sin dag, men som regel er de der og da opptatt av noe annet som for dem er mye viktigere. Så kan det gå en uke og en historie fra barnehagen blir igjen så interessant at barnet forteller, som om det hendte samme dag. LEKER Vi innfører ha-med dag hver fredag i forhold til dette med å ta med leker til barnehagen. Dvs hvis barnet ønsker å ta med leker til barnehagen så må dette skje på fredager. Da kan barnet ta med en leke de ønsker å vise frem/låne bort til de andre barna. Det er viktig at dere foreldre prater med barna på forhånd og forteller dem at de er nødt til å dele/låne bort medbrakte leker med de andre i barnehagen. Kosebamser o.l til hvilestund er ikke medregnet i denne ordningen. Barnehagen tar ikke ansvar for leker barnet har med, og det bør være leker som tåler å bli lekt med av de andre barna i barnehagen. Lekene bør også være av en slik størrelse at selv de minste ikke har mulighet for å pakke disse i munnen. Merk gjerne lekene med navn. Dette med kjente og trygge ting hjemmefra vil være ekstra viktig for de minste barna. NB! Vi gjør oppmerksom på at barn og foreldre selv er ansvarlig for klær og leker som tas med til barnehage. FORELDRENES ANSVAR: * Følge med å lese den informasjonen som blir sendt til dere pr. e- post /delt ut i hyller/ finnes på utgangsdøra i barnehagen. Vi ønsker en barnehage med minst mulig papir så mest mulig av info blir sendt pr e- post. * Følge opp de avtaler som blir gjort mellom personalet og dere foreldre i samarbeid. * Barnas garderobeplass og boks for ekstraklær. Holde dette ryddig. * Passe på at barna alltid har nok ekstraklær og nok hensiktsmessige klær til å være ute i. * Leker som tas med hjemmefra. * Gi viktige beskjeder om barnet som kan ha betydning. Om barnet er ekstra trett, utilpass eller lignende. * Gi beskjed til barnehagen innen kl:09.30 hvis barnet ikke kommer. * Gi beskjed hvis noen andre enn dere selv henter barnet. 21

22 * Ta aldri barnet med deg barnet fra barnehagen uten at du har forsikret deg om at personalet har registrert det. FØDSELSDAGER Dagen markeres ved at vi henger opp flagg ute i piratskipet i hagen. I gangen henger vi opp bilde av barnet slik at alle kan se hvem som har bursdag. I samlingsstunda er det barnet som bestemmer sanger og hvilken bok/bøker som skal leses. Vi lager krone: barnet velger farge på krona og velger klistremerker og farger på bokstavene i navnet på krona. Feiring og evt. servering legges til lunsjen. Vi tenner lys på bordet ved lunsjen og synger bursdagssang til barnet. Barnet får ballonger etter det antall år som barnet fyller(som de tar med hjem). Barnet velger om det vil vi skal sende opp bursdagsraketter. Vi lager raketter med hendene. Barnet sier noe om hvordan raketten skal se ut. Hvis barnet for eksempel vil ha store raketter som er blå, så bruker vi store bevegelser, og mindre bevegelser når de vil ha små raketter. Foreldre står fritt til å ta med noen form for servering. Til de som ønsker å ta med noe oppfordrer vi til å ta med sunne alternativer. Eksempler kan være fruktspyd, fruktsalat, smoothie, grønnsaker(minigulrøtter, småtomater, agurk, selleristang, minimais, paprika, kålrot) med dipp (kesam, naturell yoghurt lettrømme med forskjellig krydder), is e.l. Dette skal ikke være et press på foreldrene. Avtal med personalet i barnehagen om dette på forhånd. HUSK: det er barnet som skal være i fokus og ikke evt. det som blir servert. BARN SOM SLUTTER I BARNEHAGEN Vi er alle vant med at det er godt å bruke god tid når barna skal begynne i barnehagen, men det er også like viktig å tenke gjennom hvordan barnet skal avslutte sin tid i barnehagen. Det vil påvirke barnet selv og resten av barnegruppa at noen slutter - gi oss derfor beskjed om dette i god tid. Dette for at vi kan forberede barnet selv og de andre barna i barnehagen til å ta ordentlig farvel med barnet og gi det et synlig minne fra barnehagen. 22

23 MØTEVIRKSOMHET FORELDREMØTE Vi har ett felles foreldremøte pr. år. Dette møtet gjennomføres på høsten etter oppstart av nytt barnehageår. Møtet foregår på kveldstid. FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Foreldre har ansvar for barns oppdragelse, og barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til barnet. Vi vektlegger daglig samarbeid bygget på gjensidig åpenhet og tillit. Personalet har taushetsplikt. Foreldresamarbeidet med foreldrene ivaretas gjennom - oppstartsamtale med nye foreldre - tilvenning av nye barn - informasjonsutveksling foreldre/personalet ved henting og bringing - skriftlig informasjon - felles foreldremøte første halvdel av august, etter oppstart av nytt barnehageår - foreldrekaffe - FAU/foreldreråd 23

24 SAMARBEIDSUTVALGET I Barnehageloven står det i 4. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. FORELDRERÅDET består av foreldrene/de foresatte til alle barna i barnehagen og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. SAMARBEIDSUTVALGET skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Ved avstemning gis det en stemme pr. barn. Representantene i samarbeidsutvalget blir valgt for et år av gangen. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. * FORELDRESAMTALER To ganger pr. barnehageår gjennomfører vi foreldresamtaler, høst og vår. Samtalene foregår på dagtid og liste for påmelding blir hengt opp i gangen. Samtalene varer ca. 45 min. Foreldresamtalene er en samtale der foreldre og personalet sammenligner inntrykk av barnets trivsel og utvikling og diskuterer barnets hverdag i barnehagen. Samtidig er samtalen en mulighet for foreldre til å gi tilbakemelding om barnehagen. PLANLEGGINGSMØTER Personalet i barnehagen gjennomfører hver måned ett planleggingsmøte på kveldstid hvor vi skriver månedsplan, ukeplan, evaluering av forrige måneds tema. I tillegg til disse møtene har vi møter i forkant av foreldresamtaler. 24

25 DOKUMENTASJON Barnehagen bruker bilder, video, ukeplan, månedsplan, månedsnytt, nettside for å synliggjøre barns læring og utvikling. Ved å dokumentere barns uttrykk får vi innsikt i hvordan de tenker og lærer. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi det barna gjør i barnehagen for barnet, foreldrene, kolleger og andre. SAMARBEIDSPARTNERE Rådmannens fagstab Oppvekstkontoret Helsestasjon Grunnskolen Barne- og familietjenesten Tine Postbanken NAV DMMH 25