V-sak 7 - side 1 av 9

Transkript

1 Universitetet i Osl Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 7 Møtenr.: 5/2018 Møtedat: 19. juni 2018 Ntatdat: 30. mai 2018 Arkivsaksnr.: 2018/1190 Saksansvarlig: Saksbehandler: Hanna Ekeli, Avdeling fr fagstøtte Jnny Rar Sundnes, Avdeling fr fagstøtte Tilbakemeldinger g begrunnelser ved Universitetet i Osl Henvisning til lvverk, plandkumenter g tidligere behandling i styret Meld. St. 16 «Kultur fr kvalitet», ppfølging i universitetsstyret våren En langsiktig g framtidsrettet satsing på utdanning ved UiO, D-sak 6. februar 2018 Hvedprblemstillinger i saken Universitetsstyret behandlet i februar 2018 grunnlaget fr en langsiktig g framtidsrettet satsing på utdanning ved UiO. En viktig målsetning i satsingen er at UiOs studenter skal møte et lærende fellesskap g en mer aktiv tilbakemeldingskultur: «Studentaktive undervisningsfrmer sm springer ut fra en styrket kbling mellm frskning g utdanning er en viktig nøkkel til en varig g kvalitativt gd ppfølgingskultur. På den måten vil vi gså kunne bedre studentenes evne g mulighet til å gjennmføre studieløpene de starter på. Målet er gså å få mer ut av det ptensialet vi vet kan bli realisert når studenter, faglige g administrative ansatte tar et felles ansvar fr å skape gde arenaer fr læring.» (side 20) Arbeidsgruppen sm utredet dette har lagt vekt på mulighetene det digitale læringsmiljøet gir fr å videreutvikle både underveisvurdering g digital eksamen. Arbeidsgruppen freslår felles føringer sm skal gi retning g kraft til en økt satsing på tilbakemeldinger g begrunnelser. Samtidig melder fakultetene at de trenger å freta en vurdering av hva sm er mulig å få til faglig g ressursmessig. Knsekvenser fr øknmi, bemanning g lkaliteter Før det innføres nye, generelle rdninger, anbefaler arbeidsgruppen at UiO skaffer seg kunnskap m ressursbehvet knyttet til mer tilbakemeldinger g begrunnelser. Det bør derfr gjennmføres piltprsjekter i med intensjn m pptrapping i Piltprsjektene finansieres av strategiske midler satt av til IT i utdanning. FORSLAG TIL VEDTAK: Universitetsstyret slutter seg til arbeidsgruppens anbefalinger. Gunn-Elin Aa. Bjørnebe universitetsdirektør Hanna Ekeli avdelingsdirektør Vedlegg: Arbeidsgrupperapprt m tilbakemeldinger g begrunnelser ved Universitetet i Osl. V-sak 7 - side 1 av 9

2 Universitetet i Osl Ntat Fra: Arbeidsgruppen fr sensrveiledninger g tilbakemeldinger Til: Prrektr Gr Bjørnerud M Dat: 25. mai 2018 Tilbakemeldinger g begrunnelser ved Universitetet i Osl Bakgrunn Arbeidsgruppen fr sensrveiledninger g tilbakemeldinger er ppnevnt av prrektr Gr Bjørnerud M g er del av rektratets satsing på utdanning ved UiO. Arbeidet har sitt utspring både i universitetets interne kvalitetsarbeid g de nasjnale føringene i Kvalitetsmeldingen. Universitetsstyret behandlet i februar 2018 grunnlaget fr en langsiktig g framtidsrettet satsing på utdanning ved UiO. En viktig målsetning i satsingen er at studentene ved UiO skal møte et lærende fellesskap g en mer aktiv tilbakemeldingskultur: «Studentaktive undervisningsfrmer sm springer ut fra en styrket kbling mellm frskning g utdanning er en viktig nøkkel til en varig g kvalitativt gd ppfølgingskultur. På den måten vil vi gså kunne bedre studentenes evne g mulighet til å gjennmføre studieløpene de starter på. Målet er gså å få mer ut av det ptensialet vi vet kan bli realisert når studenter, faglige g administrative ansatte tar et felles ansvar fr å skape gde arenaer fr læring.» (side 20) i Disse målsetningene legges gså til grunn i Kvalitetsmeldingen: «Fagmiljøene bør tilstrebe å gi flere g enda bedre tilbakemeldinger til studentene underveis i studieløpet m hvrdan de ligger an. Slike tilbakemeldinger er viktige fr å bevisstgjøre studentene g stimulere til frtsatt læring g utvikling. Videre er disse tilbakemeldingene viktige fr at studentene skal utvikle evnen til å følge pp, evaluere g regulere egen læring. [ ] Sluttvurderingene betyr gså mye fr studentenes læring. Det er gdt dkumentert at mange studenter tilpasser læringsstrategi etter det de trr vil bli testet på eksamen. Dersm studentene først g fremst vil bli prøvet i faktakunnskap g m de har lest pensum, vil mange studenter ha en verflatisk tilnærming til læring. Derfr er det viktig at fagmiljøene, i samråd med studentene, velger vurderingsfrmer sm stimulerer til dybdelæring.» (side 55) ii Mandat Arbeidsgruppen har fått følgende mandat: 1. Lage veileder/retningslinjer fr utfrming av sensrveiledninger ved UiO. 2. Vurdere mulighetene fr mer systematiske/generelle rdninger fr autmatisk begrunnelse. 3. Se på løsninger både fr digital slutteksamen g innleveringer underveis i semesteret. Det første punktet ble fullført med saken til universitetsstyret i februar 2018 m innføring av sensrveiledninger ved alle UiOs eksamener. Denne rapprten handler m det andre g det tredje punktet i mandatet m begrunnelser g tilbakemeldinger. Arbeidsgruppen frstår mandatet slik at punkt t primært er knyttet til digital eksamen, mens punkt tre er verrdnet g rettet mt de t mest sentrale vurderingsfrmer i høyere utdanning: tilbakemelding underveis i studiet (frmativ vurdering) g sluttvurdering/eksamen (summativ vurdering). Arbeidsgruppen vil legge hvedvekten på å beskrive mulighetene i det digitale læringsmiljøet sm utvikles (Canvas, Inspera g andre lkale løsninger) til å videreutvikle frmativ vurdering g digital eksamen. Autmatisert begrunnelse vil bli drøftet ut fra frmativ vurdering g summativ vurdering. V-sak 7 - side 2 av 9

3 2 Om bruk av begreper: I det følgende brukes rdet «tilbakemelding» primært m de tilbakemeldingene studentene får i læringsaktiviteter underveis i et emne (frmativ vurdering). «Begrunnelse» brukes m den frklaringen av karakteren sm studenten får i etterkant av eksamen (summativ vurdering). Generelt m tilbakemeldinger I ulike undervisningsfrmer gis det en rekke typer av tilbakemeldinger. Alle fagmiljøer arbeider gså med studentrllen, hvrdan studentene bør legge pp arbeidet sitt g hva sm er viktig i hvert enkelt fag. Fkus er på innhld g på studentens kapasitet til faglig utvikling g selvregulering. Alle disse elementene inngår i den ssiale kntrakten sm lages mellm fagmiljøene g studentene. Fra studentenes perspektiv har frmativ vurdering t hvedfunksjner: få tilbakemelding på hva de har lært på et gitt tidspunkt g hva de må arbeide med fram til neste vurdering (frmativ eller summativ). Frmativ vurdering innebærer en vurdering av studentenes kunnskapsnivå g prgresjn. Når faglærer gir frmativ vurdering, har dette en dbbel hensikt knyttet til både hvilket nivå studentene er på g hvrdan den videre undervisningen kan tilrettelegges. Innhld g arbeidsfrmer kan vurderes i henhld til beskrivelser av læringsutbytte. Mange fagmiljøer bruker ulike frmer fr innleveringer underveis, disse kan ha en ufrmell karakter eller være vilkår fr å ta eksamen g utgjør en del av vurderingsgrunnlaget. Med de muligheter digitalisering gir, kan vi videreutvikle vurderingsfrmene, de kan bli mer reliable g valide. Reliabilitet er knyttet til målesikkerhet i enkeltmålinger g ver tid. Validitet eller gyldighet betegner hvr gdt man klarer å måle det man har til hensikt å måle. Disse t frhldene må knyttes til tlkningen av data sm prduseres sm del av vurderinger g eksamen. Mange eksamensppgaver måler studentenes grunnleggende kunnskap i et fagmråde, mens andre ppgaver rettes mt studentens kapasitet til å bruke kunnskap i praktiske situasjner. Digitalisering skaper muligheter fr mer dynamisk vurdering g testing. Man kan gi ppgaver til et høyt antall studenter fr eksempel på innføringskurs, g disse vil kunne få delvis autmatiserte tilbakemeldinger. Det er gså mulig å skape adaptive tester sm måler beslutningskapasitet på mer adekvate måter. Ulike frmer fr tilbakemeldinger I arbeidsgruppens frrige utredning til prrektr ble det lagt vekt på at sensrveiledninger ikke er et entydig begrep. Arbeidsgruppen så behv fr et mer nyansert begrepsapparat fr å definere ulike frmer fr sensrveiledning knyttet til ulike typer eksamener (jf. vedlegg 2 fr en fullstendig repetisjn av de ulike alternativene): Generiske sensrveiledninger (Vurderingskriterier). Fr eksempel masterppgaver, større semesterppgaver mm. Kmbinasjn av generiske g spesifikke sensrveiledninger. Fr eksempel tekstppgaver, langsvarppgaver mm. Spesifikke sensrveiledninger (Fasit/løsningsfrslag). Fr eksempel eksamener med knkrete svaralternativ. På samme måte sm sensrveiledninger må tilpasses ulike typer eksamener (skriftlige, muntlige, praktiske g kliniske etc.), bør gså tilbakemeldingene tilpasses de ppgavene studentene arbeider med. Hvrvidt tilbakemeldingene er generiske, fagspesifikke eller en kmbinasjn, må tilpasses det enkelte emne, prgram g fagmiljøets tradisjner. Det er ppgavene sm lager sammenheng i et emne g i et studieprgram, g fagmiljøene gjør knkrete vurderinger av hva sm er hensiktsmessig g ressursmessig mulig. Arbeidsgruppens kartlegging av ulike pplegg fr tilbakemeldinger underveis i et emne viser at dette varierer svært mye på tvers av UiO. De enkelte ppleggene har utviklet seg i fagmiljøene ver V-sak 7 - side 3 av 9

4 3 lang tid, g det er grunn til å ta en ny vurdering av hvrvidt de er hensiktsmessige i dagens utdanningssituasjn. Arbeidsgruppen legger følgende generelle prinsipper fr tilbakemelding til grunn: Tilbakemelding bør være målrientert g basert på spesifikke kriterier. Dmenespesifikke tilbakemelding er avgjørende fr innvielse i fagene g i utvikling av ekspertise. Tilbakemeldinger bør både peke tilbake g fremver i studentenes læring. Tilbakemeldinger bør inkludere dmenespesifikke dimensjner g mer generiske dimensjner (sm nrmer, verdier, regulering av studiearbeid etc.). Flere enn undervisere bør engasjeres i arbeidet med tilbakemelding. Studentene bør gis pplæring i hvrdan de selv gså gir tilbakemelding, både med tanke på den videre læringsprsessen g sm generell kmpetanse etter fullført studium. Tilbakemelding er viktig, men like sentralt er hva studenten gjør med den etterpå? Den faglige/kgnitive prsessen er det sentrale g den må frtsette ver et lengre tidsrm g frsterkes i frm av nye ppgaver, i undervisningen g i neste vurdering. Det er på emnenivå man best kan vurdere hva sm vil være hensiktsmessige rdninger fr tilbakemelding. Alle emner bør ptimalisere ett eller flere punkter fr tilbakemeldinger sm mtales i emnebeskrivelsene g kan inngå sm del av kvalitetssikringssystemet der dette er ressursmessig mulig å gjennmføre. Begrunnelser Universitets- g høysklelven slår fast at studentene har rett til å be m en begrunnelse fr karakteren sin, g at denne gis skriftlig eller muntlig etter sensrs valg. iii Lven sier videre at det i begrunnelsen skal «gjøres rede fr de generelle prinsipper sm er lagt til grunn fr bedømmelsen g fr bedømmelsen av kandidatens prestasjn». Ved UiO er det mest vanlig å gi begrunnelser skriftlig, men det finnes gså et betydelig mfang av muntlige begrunnelser, fr eksempel ved masterstudiet i rettsvitenskap. I mandatet bes arbeidsgruppen vurdere mulighetene fr mer systematiske g generelle rdninger fr autmatisk begrunnelse. Arbeidsgruppen ser t mulige måter å frstå begrepet på: 1. «Autmatisk» sm i «utarbeidet av en maskin». Dette alternativet krever trlig tilgang til betydelige mengder data m studentenes prestasjner, slik at tilbakemeldinger kan genereres ved hjelp av en digital analyse av besvarelsene. 2. «Autmatisk» sm i «studenten skal slippe å spørre først». Dette alternativet vil i de fleste tilfellene fremdeles være en begrunnelse sm utarbeides «manuelt» av sensr. I det videre legges alternativt 2 til grunn, altså at «autmatisk» betyr at studenten skal få (tilgang til) en begrunnelse uten først å måtte be m den. Flere av eksemplene arbeidsgruppen har fått presentert har denne frmen fr autmatisering ved seg ved at studentene på de aktuelle emnene får tilgang til en begrunnelse. Erfaringene med en slik rdning er at det varierer mye hvr mange studenter sm gjør seg kjent med begrunnelsen g hvrdan den brukes videre. Det er fr øvrig ikke gitt at en rdning med autmatisk begrunnelse må frutsette skriftlighet. Det ligger et vesentlig læringsutbytte i den muntlige begrunnelsen der kandidaten kan diskutere besvarelsen med sensr, g man kan tenke seg løsninger sm plenumsgjennmgang av eksamensppgavene, systematiserte pplegg fr treffetider etc. Arbeidsgruppen la i den frrige rapprten til grunn at sensrveiledningene har sensrkllegiet sm primærmålgruppe g først g fremst må utfrmes slik at de svarer på sensrenes behv fr å ivareta prinsippet m lik vurdering av alle besvarelsene. Sensrveiledningene vil imidlertid gså V-sak 7 - side 4 av 9

5 4 kunne tjene sm infrmasjnsdkument fr studentene m vurderingen av deres egne besvarelser. Sensrveiledningene kan på denne måten gi studentene et bedre grunnlag fr å vurdere m de ønsker å klage på karakteren sin samt lette sensrenes arbeid med begrunnelser g klager. Arbeidsgruppen knstaterer at gså sensrveiledninger vil være et gdt steg videre mt bedre tilbakemeldinger til studentene m eksamensprestasjnene deres. Alle kandidatene har rett til å gjøre seg kjent med sensrveiledningen i etterkant av eksamen, g fagmiljøene bør vurdere m arbeidet med sensrveiledninger kan innrettes slik at det gså får en pedaggisk merverdi. Hittil har det vært vanlig å se begrunnelser sm ett samlet dkument sm både gjør rede fr «de generelle prinsipper sm er lagt til grunn fr bedømmelsen g fr bedømmelsen av kandidatens prestasjn» (jf. venfr). Basert på eksemplene arbeidsgruppen har fått presentert, er det imidlertid mulig å se fr seg en begrunnelse i flere deler: I frkant av eksamen gis det infrmasjn m frventet læringsutbytte, eksamensrdning g karakterbeskrivelser. Eventuelt blir gså tidligere eksamensppgaver g sensrveiledninger gjrt tilgjengelig. I sensrveiledningen gis det infrmasjn m de generelle retningslinjene fr sensuren, denne blir tilgjengelig fr studentene enten i frkant av eksamen eller etter eksamen. Det gis en krtfattet, kvalitativ mtale av den enkelte kandidatens prestasjn etter at sensuren er avsluttet. Denne kan utarbeides fr alle studentene eller gis på frespørsel. Det er med andre rd det samlede infrmasjnspplegget før, under g etter eksamen sm bør legges til grunn i vurderingen av m begrunnelsene er tilstrekkelige g hensiktsmessige. Digitalisering digital eksamen Arbeidsgruppen har innhentet infrmasjn fra fagmiljøer sm har kmmet langt med bruk av digital eksamen (se vedlegg 1). Disse har i hvedsak brukt Inspera, mens Det medisinske fakultet har utviklet et mfattende digitalt system ut fra Questinmark Perceptin (QP) g nen miljøer har utviklet g brukt lkale løsninger. Disse erfaringene viser at det er mulig å gi persntilpassede begrunnelser på eksamen inntil en hvis grad. Arbeidsgruppen har gså fått infrmasjn fra IFI, sm bruker det lkalt utviklede systemet Devilry til ppgaveinnlevering g tilbakemeldinger. Nå innføres CANVAS ved UiO, g arbeidsgruppen freslår at et utvalg emner tester ut hvrdan frmative vurderinger kan gjøres (bedre) i denne mgivelsen. Her bør man gså gjøre bruk av «analytics», analysemetder sm kan følge studentenes læringsfrløp ver en gitt tid, hva de gjør, hvilke ressurser de bruker, hva de lærer etc. Autmatiserte analyser vil kunne kmplettere andre metder fr datainnsamling. Det kan eventuelt gså testes ut hva ustrukturerte data gir i samspill med strukturerte data g tester. Ved UiO avlegger langt de fleste studentene eksamen digitalt. Tiden er dermed inne til å fkusere mer på å frbedre kvaliteten på eksamen (reliabilitet g validitet) g ta i bruk de nye mulighetene dette gir fr å vurdere hva studentene kan. Eksamener kan i større grad enn i dag utvikles g kvalitetssikres ved hjelp av psykmetriske analyser. Psykmetri innebærer bruk av kvantitative målemetder g mfatter metder g terier fr knstruksjn g evaluering av psyklgiske måleinstrumenter (bedømmelsesskalaer, spørreskjema g psyklgiske tester) samt den statistiske behandling av data innsamlet med slike metder. Det er frem til våren 2018 kun det Det medisinske fakultet sm har tatt i bruk slike metder på en systematisk måte. Utviklingsprsjekter - læringsmiljø g digital eksamen Arbeidsgruppen har gjennmført en enkel kartlegging av hvrdan fakulteter g enheter arbeider med tilbakemeldinger g begrunnelser. Arbeidsgruppens vurdering er tdelt: mange miljøer har kmmet langt i arbeidet, mens andre fagmiljøer bør arbeide mer systematisk. Arbeidet kan utvikles videre sm en del av kvalitetsarbeidet i studieprgram g emner. V-sak 7 - side 5 av 9

6 5 Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å sette i gang prsjekter sm gjennmføres sm et samarbeid mellm t eller flere enheter der man prøver ut frmer fr tilbakemeldinger (frmativ vurdering). Gitt at UiO legger str vekt på utvikling av et digitalt læringsmiljø, bør cirka 2,5 mill. krner brukes til å utvikle CANVAS eller andre digitale løsninger fr å realisere ptensialet fr frmativ vurdering. Dette kan kbles til bruk av «læringsanalyse» eller andre frmer fr tilbakemeldinger. En kbling av autmatisk tilbakemelding g dialg med studentene bør prøves ut. Det er gså et strt behv fr å videreutvikle løsningene fr digital eksamen, fr eksempel ppgavetyper, kvalitetssikring av ppgaver g antall eksamener i et emne eller prgram. Ved hjelp av analysemdulen i Inspera kan det gså gjennmføres psykmetriske analyser. Arbeidsgruppen mener det er avgjørende fr kvalitetsutviklingen av UiOs eksamener at det gjennmføres prsjekter hvr man videreutvikler selve eksamenen g gjør systematiske analyser. Det bør settes av cirka 2,5 mill. krner til dette frmålet. Utviklingsprsjektene bør gjennmføres i regi av fakulteter, institutter g fagmiljøer. Prsjektene bør følges pp systematisk slik at erfaringer g løsninger kan frmidles til øvrige fagmiljøer. Både utdanningskmiteen g styret fr LINK vil være sentrale fra i ppfølgingen. Øknmiske knsekvenser Spørsmålet m øknmiske knsekvenser henger nøye sammen med de ulike ppleggene fr timeregnskap g andre verktøy fr håndtering av vitenskapelig ansattes undervisningstid. iv På generell basis vil en økning av det ttale vlumet av tilbakemeldinger kreve mer ressurser, g arbeidsgruppen har vært pptatt av hvrvidt den ekstra ressursinnsatsen gjør mest nytte underveis i et emne (frmativ vurdering) eller i etterkant av eksamen (summativ vurdering). Arbeidsgruppen legger størst vekt på at tilbakemeldinger bør kmme i frkant av eksamen, men anerkjenner at gså en tilbakemelding etter eksamen kan ha nytte fr studentens videre studieløp. Når det gjelder tilbakemeldinger underveis, henger ressursspørsmålet gså sammen med innretningen på både det frventede læringsutbyttet i emnet g undervisnings- g vurderingspplegget fr øvrig. Hvrdan gjennmføringen av et emne kan endres slik at studentene får mer tilbakemelding enn i dag, samt hvilke ressursmessige knsekvenser dette har, er vurderinger sm må gjøres av fakultetene, instituttene g fagmiljøene. Når det gjelder tilbakemelding på eksamen (begrunnelser), legger arbeidsgruppen til grunn at mer tilbakemelding islert sett vil kreve mer ressurser. Eksemplene indikerer at ressursbehvet er størst den første gangen med nytt pplegg, g at det deretter synker. Bedre begrunnelser kan dessuten føre til færre klager. Etter innføringen av sensrveiledninger er det gså et åpent spørsmål hvr arbeidskrevende det er å skrive en krt, kvalitativ tekst m hver besvarelse i tillegg til (eller i stedet fr) det grunnlaget sensrene allerede trenger fr å kunne sette en karakter. Det mest vesentlige spørsmålet er kanskje hvr str andel av studentene sm ønsker autmatisk begrunnelse etter eksamen sammenlignet med den andelen sm allerede i dag ber m begrunnelse. Eksemplene tyder på at dette varierer mye. Det er gså vesentlig hvrdan begrunnelsene blir brukt, det vil si hvilken effekt de har fr videre studieløp sammenlignet med den tilbakemeldingen sm med samme ressursinnsats kunne ha vært gitt underveis i emnet. Arbeidsgruppen har ikke et tilstrekkelig grunnlag fr å anslå m den samlede ressursinnsatsen knyttet til eksamen vil øke, hlde seg stabil eller synke hvis det innføres autmatisk begrunnelse. Arbeidsgruppen anbefaler derfr at UiO søker å skaffe seg mer kunnskap m disse sammenhengene før det innføres nye, generelle rdninger fr alle emner/utdanninger. Arbeidsgruppen bserverer at UiO samlet sett bruker mye ressurser til eksamen. Fakultetene bør i arbeidet med utvikling av læringsmiljøet vurdere m ressursbruken kan vendes mer mt frmativ vurdering (studentenes læring), samtidig sm man pprettehlder gd kntrll med hensyn til læringsutbytte. V-sak 7 - side 6 av 9

7 6 Anbefalinger: Arbeidsgruppen freslår følgende føringer fr UiOs videre arbeid med tilbakemeldinger: 1. Frmativ vurdering. UiOs målsetning bør være å gi faglige tilbakemeldinger underveis i emner (frmativ vurdering). Fakultetene bør legge til rette fr at instituttene g fagmiljøene videreutvikler arbeidet med frmativ vurdering. Dette arbeidet bør primært skje på emnenivå, innenfr rammen av hvert studieprgram. Bruk av digitalt læringsmiljø kan inngå i dette arbeidet. Det bør settes av prsjektmidler tilsvarende 2,5 mill. krner til dette frslaget. 2. Summativ vurdering. Fakultetene, institutter g fagmiljøer bør bruke sensrveiledningene til å gi tilbakemelding m de generelle retningslinjene fr sensuren samt kriteriene fr hvrdan eksamensbesvarelsene vurderes. På digitale eksamener bør fakultetene ppfrdres til gi krtfattede, kvalitative vurderinger av hver students prestasjn ved å ta i bruk de mulighetene Inspera g tilsvarende systemer gir eller ved rdninger fr muntlig tilbakemelding. 3. Videreutvikling av digital eksamen. UiO har et høyt antall digitale eksamener, g neste steg er å utvikle kvaliteten på eksamenene. Dette kan gjøres med økt bruk av psykmetriske analyser sm grunnlag fr revisjn g frbedring av ppgaver. Det bør settes av prsjektmidler tilsvarende 2,5 mill. krner til frslag 2 g 3 samlet. 4. Studentene bør gis pplæring i hvrdan gi g bearbeide tilbakemelding. 5. Utdanningskmiteen bør få i ppdrag å utvikle kriterier fr prsjektsøknader. LINK bør delta i arbeidet med prsjektene, slik at erfaringsdelingen på tvers av UiOs fagmiljøer sikres. V-sak 7 - side 7 av 9

8 7 Vedlegg 1: Gruppens sammensetning g prsess Sammensetning Arbeidsgruppens sammensetning har vært slik: Sten Ludvigsen, dekan ved UV (leder) Jarle Breivik, prfessr ved MED/IMB Anne-Lise Lande, seksjnsleder system/eksamen i AF Ragnhild Runde, utdanningsleder ved MN/IFI Randi Saunes, seksjnsleder eksamen ved JUS Tra Skdvin, undervisningsleder ved SV/ISV Susann Andra Biseth-Michelsen, Studentparlamentet Henrik Paulsen Mandelid, Studentparlamentet Avdeling fr fagstøtte ved Jnny Rar Sundnes har vært sekretær fr arbeidsgruppen. Prsess fase t m begrunnelser g tilbakemeldinger Arbeidsgruppen har hatt tre møter i denne fasen. Sm del av arbeidet har arbeidsgruppen fått presentasjner fra et knippe enheter sm har arbeidet med digitale løsninger fr tilbakemeldinger g begrunnelser: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt fr infrmatikk: Presentasjn ved Omid Mirmtahari m en egenutviklet teknisk løsning fr autmatiserte begrunnelser. Presentasjn ved Ragnhild Kbr Runde m arbeidet med Devilry, instituttets innleveringsløsning fr bligatriske aktiviteter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Kjemisk institutt: Presentasjn ved Carl Henrik Gørbitz m standardisering av sensurprsessen i grunnkurset i kjemi. Det medisinske fakultet: Presentasjn ved Per Grøttum av et langvarig g mfattende arbeid med å utvikle vurderingsfrmene i medisinstudiet. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt fr lærerutdanning g skleutvikling: Presentasjn ved Kirsti Lyngvær Engelien m arbeidet med prfesjnsfagene i lektrprgrammet, inkludert pilt fr autmatiske begrunnelser. Arbeidsgruppen har gså fått en presentasjn av Inspera med fkus på mulighetene fr å gi studentene tilbakemeldinger m sensur. V-sak 7 - side 8 av 9

9 8 Vedlegg 2: Sensrveiledninger fr ulike eksamenstyper Arbeidsgruppen vil fremheve at sensrveiledning ikke er et ensbetydende begrep, g man behøver et utvidet begrepsapparat fr å definere ulike frmer fr sensrveiledning. Disser er igjen knyttet til ulike typer eksamener, deriblant skriftlige, muntlige, praktiske g kliniske. Hva en sensrveiledning er vil dermed avhenge av kntekst: Sensrveiledninger kan være generelle, generiske beskrivelser uavhengig av bestemte eksamener g semestre, eller de kan være en fagspesifikk beskrivelse sm er tilpasset én enkelt eksamen. Sensrveiledninger kan ta utgangspunkt i emnebeskrivelsen g være et ledd i frberedelsen av eksamensppgavene, de kan utarbeides i parallell med eksamensppgavene sm ledd i kvalitetssikringen av disse, eller de kan utarbeides først etter at ppgavene er klare. Nen sentrale frskjeller ved utfrmingen av sensrveiledninger kan skisseres slik: Generiske sensrveiledninger (Vurderingskriterier) Fr eksempel masterppgaver, større semesterppgaver mm. Utarbeides i frkant, tar utgangspunkt i emnebeskrivelsen. Generelle retningslinjer fr vurdering av besvarelsene. Stabile ver tid, gjenbrukes i flere semestre. Kan være tilgjengelige fr kandidatene før eksamen. Kmbinasjn av generiske g spesifikke sensrveiledninger Fr eksempel tekstppgaver, langsvarppgaver mm. Utarbeides i frkant, underveis eller i etterkant avhengig av eksamensfrm g -ppgaver. Kan innehlde både generelle retningslinjer fr vurdering av besvarelsene g knkrete mmenter på enkeltppgaver. Vesentlige elementer er stabile ver tid, men tilpasses den enkelte eksamen. Offentliggjøres nrmalt fr kandidatene etter eksamen. Spesifikke sensrveiledninger (Fasit/løsningsfrslag) Fr eksempel eksamener med knkrete svaralternativ. Utarbeides underveis eller i etterkant, tar utgangspunkt i eksamensppgavene. Fasit/rettenøkkel med angivelser av riktige svar g hvrdan alternative/delvis riktige svar skal vurderes. Utarbeides fr hver eksamen g tilpasses ppgavene. Offentliggjøres fr kandidatene først etter eksamen. i Jf. universitetsstyremøtet 6. februar 2018, diskusjnssak 2, «En langsiktig g framtidsrettet satsing på utdanning ved UiO», ii Jf. Meld. St. 16, «Kultur fr kvalitet i høyere utdanning», iii Det ligger an til at universitets- g høysklelven blir endret på dette punktet ved at institusjnen får anledning til å fastsette mer generelt m sensr skal gi begrunnelser skriftlig eller muntlig. Departementet legger til grunn at dette er en frutsetning fr større grad av autmatiske begrunnelser. Dersm regelen vedtas i tråd med frslaget, må UiO ta stilling til hvrvidt denne typen beslutninger (i tråd med etablert praksis) skal delegeres til fakultet/institutt. iv Jf. gså prsjektet Ressursplanlegging av utdanningsvirksmheten. UiO ønsker å få ett felles digitalt verktøy til ressursplanlegging fr utdanningsvirksmheten ved UiO, g prsjektet skal spesifisere krav til et slikt verktøy, g anskaffe eller få utviklet det. V-sak 7 - side 9 av 9