Sakshaug barnehage sin årsplan er todelt. En generell del som godkjennes hvert tredje år. Denne finnes på barnehagens hjemmeside, men de som ønsker

Transkript

1 Sakshaug barnehage sin årsplan er todelt. En generell del som godkjennes hvert tredje år. Denne finnes på barnehagens hjemmeside, men de som ønsker det kan be om en papirutgave eller låne fra barnehagens avdelinger. Den spesielle delen består av en årsplan fra hver avdeling, og denne får foreldrene en gang i året. Den er godkjent for ett år om gangen.

2 1. Lov og rammeplan

3 1.1 Lovverk og Rammeplan Barnehagen jobber etter Lov om barnehager med forskrifter. Disse sammen med FNs barnekonvensjon(tatt inn i norsk lov 2003), danner grunnlaget for innholdet i barnehagen. Rammeplanen(2011) er en forskrift til loven. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den er et arbeidsredskap for personalet, samtidig som den gir informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen (s.5) sier videre at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. De sju fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som gir grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

4 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Barnehageloven 1 Formål)

5 2. Barnehagens verdigrunnlag og fokus

6 2.1 Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling 20. november Norge godkjente avtalen i 1991, og i 2003 ble barnekonvensjonen tatt inn i norsk lov. Barns medvirkning har fått en sentral plass gjennom «Lov om barnehager» og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver»(kd 2006). FNs barnekonvensjon består av 42 artikler som omhandler barns rettigheter. Fordi barn er en gruppe med særlige behov, har vi i tillegg til menneskerettighetenes egne internasjonale bestemmelser om barns rettigheter. FNs konvensjon om barns rettigheter gir barn rett til spesielle vernetiltak og særskilt omsorg og inneholder en presisering av de generelle menneskerettighetene. Barnekonvensjonen gir hvert enkelt barn selvstendige rettigheter. I konvensjonen er det fire grunnprinsipper som er spesielt viktige for forståelsen av alle barnerettighetene; retten til ikke-diskriminering i artikkel 2, barnets beste i artikkel 3, retten til optimal utvikling i artikkel 6 og barns rett til å si meningen sin og bli hørt i artikkel 12. I norsk lovgivning er retten til å bli hørt blant annet synliggjort i barneloven, barnevernloven, barnehageloven og opplæringsloven. Personalet i Sakshaug barnehage skal ha kunnskap om barnekonvensjonen og skal jobbe på en slik måte at innholdet i barnekonvensjonen blir kjent for både barn og voksne. Hvordan gjør vi det i vår barnehage? - Fokus på barns medvirkning - Fokus på grunnsyn hos personalet med tanke på begreper som o Toleranse og likeverd o Lyttende mennesker o Synet på barnet o Rom for alle o Selvfølelse o Menneskeverd

7 - Gjøre barna kjent med sine rettigheter gjennom å ha fokus på den voksne i barnehagen som god rollemodell. Og gjennom å ha fokus på barnets rett til å være med å bestemme over sin hverdag og å si sine meninger. 2.2 MEDVIRKNING Barna har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Jfr. Barnehageloven 3, Barns rett til medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlige få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. MEDVIRKNING I SAKSHAUG BARNEHAGE: Barna får erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele barnegruppen. Vi har romslige planer som gir rom for fleksibilitet og ønsker fra barna. Vi gir tid og rom for å lytte og samtale, oppmuntre barna til å si sin mening, støtte dem til å påvirke sin egen hverdag. Vi har gode rammer som vi voksne har reflektert over. Hva og hvordan, fylles ut i samsvar med barna. Det kan være med bakgrunn i observasjoner fra lekesituasjoner, vennskap som oppstår den aktuelle dagen, interesser og ønsker fra barna. Evaluering sammen med barn kan være samtaler og observasjon underveis, etterpå med dokumentasjon ( bilder og tekst - refleksjonssamtaler). Kommentarer mellom barn og hvordan forskjellig uttrykk vises. Medvirkning angår alle, voksne og barn, og skal ikke forveksles med medbestemmelse. Medvirkning handler bl.a om : - å inkludere - å bli regnet med - ha et ord med i laget - synergere, samvirke med

8 Medvirkning forutsetter demokrati, empati, ansvarstagen og vi-orientering til felles beste. «Å bli hørt er ikke det samme som at jeg får det som jeg vil.» 2.3 Foreldresamarbeid I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver(kapittel 1.6) står det at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling, og at personalet må finne balanse mellom å vise respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1.ledd) «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.» (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SAU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Personalet i barnehagen er så heldige at vi møter foreldrene hver dag i hente- og bringesituasjonen. Da har vi muligheten til å dele aktuelle ting med hverandre. Videre skal barnehagen tilby to foreldresamtaler i året. I foreldremøte har vi i barnehagen muligheten til å fortelle foreldrene om barnehagehverdagen og vårt fokus. Her vil også foreldrene ha muligheten til å påvirke og fremme sine tanker om barnehagehverdagen. I tillegg vil personalet og foreldrene møtes i mer uformelle møter. Møtene skal bygge på gjensidig tillit og respekt.

9 Foreldremøter 1-2 ganger hvert år Samarbeidsutvalgsmøter Oppstartsamtale med nye foreldre Foreldresamtaler Møter i «døra» Foreldrekaffe o.l. Dugnad På Sakshaug barnehage har vi en Årsplan som er delt i to deler. Den generelle delen omhandler lov, rammeplan, pedagogisk fokus, info om fagområder m.m. Den spesielle delen vil variere fra år til år. Hver avdeling utarbeider sin egen spesielle årsplan hver høst, basert på den generelle delen og rammene på barnehagen og i barnegruppa dette året. Informasjon om hva som skjer i barnegruppa, hva som har skjedd og hva som planlegges får foreldrene gjennom nyhetsbrev. 2.4 Inkluderende fellesskap «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 3. ledd)

10 Personalet i barnehagen har et ansvar for at hvert enkelt barn blir møtt på en måte som gir barnet best mulig utvikling ut ifra barnets egne forutsetninger. Vi har et ansvar, ikke for å fremme likheter, men for å fremme respekt for ulikheter. Det er en forutsetning for en god utvikling for det enkelte barnet, for fellesskapet i barnehagen og for samfunnet utenfor. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. (Rammeplanen s. 23) Dette krever at vi må tilrettelegge og planlegge tiltak rundt barnegruppa og det enkelte barnet. Hvordan kan vi voksne i barnehagen jobbe for å ha fokus på et inkluderende fellesskap? Med fokus på oss selv som gode rollemodeller, en grundig gjennomtenkt pedagogisk plattform og et ønske om å stadig være i utvikling, vil føre oss nærmere det. 2.5 Leik «Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leiken er en naturlig væremåte for barn. I barnehagen snakker vi ofte om den frie leiken, der barnet selv er pådriveren. Leik er indremotivert hos barnet, den har en egenverdi og den skal ha stor plass i barnehagehverdagen. I leiken bearbeider, utforsker og utvikler barnet seg. Personalet i barnehagen ser hvor viktig det er å tilrettelegge dagen slik at ongan får møtes i leikens verden. Den

11 sosialiseringen barn opplever gjennom leik, og måten barn utrykker seg på gjennom leik legger grunnlag for videre utvikling. I Sakshaug barnehage har leiken en stor plass. Barn skal medvirke over sin egen hverdag og utvikling, og leik er en naturlig væremåte for barn derfor er barnehagen tilrettelagt for å gi gode leike muligheter. Ute i barnehagen har vi leikeapparater, sandkasser, sykler, traktorer m.m. som stimulerer til leik. Vi har også mange andre typer materialer, som er mer udefinerbare, som vi mener stimulerer til kreativ leik på en annen måte en de mer definerte leiken gjør. Inne i barnehagen har hver avdeling tilrettelagt for variert leik, både rolleleik, konstruksjonsleik og fin- og grov motorisk- leik. Hvordan dette tilrettelegges varierer fra år til år, og forandres i løpet av året, etter de behovene som er i barnegruppa. I tillegg har barnehagen atelier der barna tilbys leik med ulike materialer. Sakshaug barnehage ønsker å sikre at alle barn i barnehagen får leike. Leiken er kjempeviktig for barns utvikling, derfor er det viktig at alle barn gis de beste muligheter til leik. Barn som ikke leiker, må få hjelp til det Danning «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og dannelse som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk u ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» ( Rammeplan s 15)

12 Videre sier Rammeplanen (s.15) at «I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandres forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.» Det er viktig at barnehagen vår setter fokus på hvordan danning foregår i vår barnehage. Og hva vi tilbyr barna i forhold til å komme inn i gode dannings prosesser, gjennom omsorg, leik og læring. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Det handler om mer enn bare å tilpasse seg «hvordan ting fungerer» i det lille samfunnet vi har i barnehagen. Danning handler mer om en prosess hos det enkelte barnet som en del av sosialiseringen. Danning handler kanskje mer om hvordan barnet utvikler seg og ser seg selv som en del av barnegruppa og barnehagen. Og der barnet selv kan medvirke og reflektere over hendelser i løpet av barnehagedagen. Det handler mer om prosesser der barnet blir bedre kjent med seg selv som menneske og at barnet opplever seg som en viktig del av barnehagens «samfunn». Danning er en prosess som skjer hos barnet i samspill med omgivelsene, og den danner grunnlaget for hvordan barnet ser på seg selv. Stikkord for personalet: - Grunnsyn, pedagogisk plattform - Barnehagens verdigrunnlag - Fellesskap, demokrati - Væremåte - Kontinuerlig prosess - Danning gjennom leik - Reggio Emilia - Verdiskaping/verdiformidling - Rollemodell - Fagområder/Planlegging/aktiviteter - Barnekonvensjonen

13 2.7 Læring «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» 5. ledd) (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, Leik og læring hos barn henger sammen. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og henger nøye sammen med lek, omsorg og danning. I barnehagen kan vi dele mellom formell og uformell læring. Den formelle læringen foregår når personalet planlegger tema og gjennomfører aktiviteter planlagt ut fra det. Mer uformelle læringssituasjoner er de vi opplever i hverdagsaktiviteter som for eksempel i leik eller ved påkledning. I barnehagen foregår læring hele dagen. I Sakshaug barnehage tenker vi at det skjer gjennom barns egen indremotivasjon, barns egen forsking, gjennom møte med andre barn, gjennom lyttende støttende voksne som har troen på at barnet kan og vil selv, gjennom møtet med den tredje pedagogen og tilrettelagt fysisk miljø og gjennom at barnet tilbys 100 språk. 2.8 PEDAGOGISK FOKUS Sakshaug barnehage har røtter i Folkvang og Karius og Baktus barnehager. Vi har alle vært i pedagogisk utviklingsprosess i mange år. Vår felles pedagogiske plattform forholder seg i hovedsak til : Berit Bae`s : Anerkjennende væremåte, kvalitet i relasjonsprosesser romslige mønster, barnet som objekt. Jesper Juul : «Ditt kompetente barn «og «Fra lydighet til ansvarlighet» Loris Malaguzzi : Et barn har 100 språk/ Reggio Emilia Ann Åberg : Lyttende pedagogikk

14 Basis for øvrig er selvfølgelig Lov om barnehager, rammeplan og temahefter og barnekonvensjonen. Barnehagen er et sted : Der vi viser respekt for og har tro på mennesket Der ulikheter blir sett på som en berikelse Der vi alle blir møtt som subjekter Der vi kan bli kjent med oss selv og egne læringsprosesser Der hver enkelt får oppleve fellesskap og vennskap Der vi tar hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn Der alle barn får oppleve at de er betydningsfulle Der vi har ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov Der vi fremmer positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold Vi fokuserer mest på : Medvirkning Prosjekt relatert jobbing Pedagogisk dokumentasjon Den tredje pedagogen Kvalitet i relasjonsprosesser i barnehagen IKT Verktøy : Praksisfortellinger Samtaler Forskning undring : spørsmål som forløser kreativitet Arbeidsform som er leikeorientert leik på alvor Pedagogisk dokumentasjon Refleksjon Morgenmøter, avdelingsmøter, ped.ledermøter, refleksjonsmøter i tilknytning til prosjektjobbing, personalmøter, foreldresamtaler, møter i samarbeidsutvalget, foreldremøter, planleggingsdager, nettverksmøter, medarbeidersamtaler, brukerundersøkelser Samarbeidspartnere / forum : Samarbeidsutvalget Nettverk Styrermøter PPT Barnevern Helsestasjon

15 Mopeda : Mulighetsorientert arbeid i barnehagen i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rådgiver oppvekst i Inderøy : Heidi Henriksen Familiesenteret Barne- og ungdomspsykolog Tidlig innsats i barnehagen : Det er viktig at de barna som har behov for bistand skal bli sett og få hjelp mens de er i barnehagealder. I barnehagen skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted, så tidlig som mulig. For at vi skal klare dette er vi avhengige av et tett samarbeid med barnas hjem og i noen tilfeller med andre instanser som PPT, helsestasjon, barnevernet og barne-og ungdomsspykolog. 2.9 LIKESTILLING I BARNEHAGEN Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barnehagens ansvar med hensyn til likestilling er utdypet slik i rammeplanen : Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til samfunnets forventninger til jenter og gutter. LIKESTILLING I SAKSHAUG BARNEHAGE : Alle barnehager har et bevisst forhold til likestilling i sin daglige omsorg for barna, ved planlegging, dokumentasjon og vurdering/refleksjon. Likestilling mellom kjønnene blir gjenspeilet i barnehagens pedagogikk. Vi vil at barna blir oppdratt til å møte og skape et likestilt samfunn.

16 Gutter og jenter har samme muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det betyr også at personalet reflekterer over sine egne holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter. Hvilke muligheter gir vi jenter og gutter i barnehagen? Fremmer vi like muligheter, eller er vi med på å reprodusere tradisjonelle kjønnsrollemønstre? Det finnes et mangfold av posisjoner og væremåter for både gutter og jenter, men ikke alle posisjoner og væremåter står til disposisjon for alle gutter og jenter. Å BLI ET KJØNN Nyere forskning er opptatt av at det er mange måter å være jente og gutt på. Å bli et kjønn i motsetning til å være et kjønn som kan tolkes som noe konstant. Å bli er et aktivt verb som viser framover. Barnet er ikke bare jente eller gutt i barnehagen, de blir også et kjønn og «kjønnes» hele tiden av seg selv, av andre barn og voksne. Og det finns ikke sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Hvis vi skal nå de likestillingspolitiske målene som samfunnet etterstreber, og begge kjønn skal få varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet, er det en viktig oppgave for oss voksne i barnehagen å ikke reprodusere de tradisjonelle kjønnsrolleforventningene til jenter og gutter. Synet på barn i barnehagen omhandler barns rett til å bli sett og anerkjent som samfunnsmedlemmer på linje med de voksne Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven 1Formål,1.ledd,første punktum) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kap. 2.1)

17 Personalet skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Det ligger mye omsorg i praktisk hjelp, trøst, oppmuntring og beskyttelse. Vi skal se på det enkelte barn og være oppmerksomt til stede. Omsorg i barnehagen handler om relasjon mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre, som igjen gir grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg handler også om hjelp og veiledning til å kunne bli selvstendige individ som tar ansvar for egne handlinger og om å gi hjelp tilø selvhjelp. OMSORG I SAKSHAUG BARNEHAGE : Når barnet begynner i barnehagen har vi kontaktpersoner som gir trygghet og oversikt for barnet Gi barnet god tid til å bli trygg og kjent i barnehagen ( rutiner), hverandre og personalet. Utvikle gode relasjoner mellom barn/barn og barn/voksne Vi er opptatt av tilknytning se viktigheten av dette særlig for de minste barna i barnehagen Vi møter barna med åpenhet, interesse og respekt Vi er opptatt av barns medvirkning barnet skal bli sett og hørt.

18 3. Fagområdene

19 3 RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold. I barnehagen jobber vi tverrfaglig med vekt på helhetslæring. Gjennom dokumentasjon, månedsbrev og praksisfortellinger viser vi hvordan vi nærmer oss fagområdene. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Stikkord fra rammeplanen: Å motta og tolke et budskap, både nonverbal/verbal kommunikasjon, varierte erfaringer, samtale og både muntlige og skriftlige tekster. I Sakshaug barnehage har vi fått løfta dette fagområdet gjennom at vi var med på et samarbeidsprosjekt med skolen : «Fra ord til handling», der vi i barnehagen har som mål å forberede barna på leseopplæringen som begynner i 1.trinnet. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å kommunisere med andre er en forutsetning for å få til et godt samspill. I barnehagen vektlegger vi to viktige faktorer. Den ene er når barn tar initiativ. Da handler det veldig ofte om signaler, lage lyder, vise at de hører lyder blikk. Det blir «livsviktig» for dem at de er omgitt av voksne som kjenner dem og klare å tyde barets signaler. Og det andre er når voksne tar initiativ. For eksempel ved måltidet i barnehagen så signaliserer de på forskjellige vis at de er tørst, noen dunker koppen i bordet, noen gløtter bare så vidt på melkekartongen. Alle har et bevisst mål med sin handling, og må få den rette responsen. Det er viktig at de voksne setter ord på det de vet barna tenker : Å du er tørst. Vil du ha melk? Både i den nonverbale og verbale kommunikasjonen viser vi respekt for barnet og hva det ønsker å uttrykke. Vi som voksne er gode rollemodeller og prater med hverandre på en god måte. Vi kan for eksempel si;»hei» og «takk for i dag».

20 I barnehagen bruker vi munnmotorikk, sanger, rim og regler. Det kan være på stellebordet, i samlingsstunda eller under påkledning. Når barna synes det er spennende med språk, så får de lyst til å lære mer og mer. Barn med språkvansker og to -eller flerspråklige barn får gode erfaringer og opplevelser slik at de utvider ordforrådet og begrepsforståelsen. Vi forklarer og visualiserer det vi gjør slik at de lettere forstår hva vi mener. Dagene er trygge og forutsigbare for dem. Bøker er tilgjengelig for alle barna i barnehagen. De får positive erfaringer med bøker, slik at de opplever lyst og glede ved å lese i dem. Vi går på biblioteket for å finne gode lese og billedbøker. De minste smaker, ser og følger på bøkene. Større barn ser, leser og blir lest for. Barn sitter sammen og samtaler, og barn spør og samtaler med de voksne om det de leser. Skriftspråket er også et viktig element i språkopplæringen. Vi oppfordrer barna til å tegne og skrive. Derfor har vi hengt opp bilder, alfabet og tallene på veggene. Barna erfarer at kommunikasjon, språk og tekst har en mening og at det er artig og spennende. 3.2 Kropp, bevegelse og helse. Ved sanseinntrykk og bevegelse får barn erfaringer, ferdigheter og kunnskaper. Godt kosthold, variert fysisk aktivitet, ute og inne, ulike årstider, motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, aktiv bruk av natur og nærmiljø, positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, bruke naturen til utforsking. Barna får være kroppslige aktive og uttrykke seg gjennom kroppen, noe vi ivaretar både ute og inne. Når det gjelder turer blir dette tilpasset barna. Vi går korte turer og lange turer, vi går i ulikt terreng; og barna får kjennskap til å bevege seg på ulike underlag til de ulike årstidene. Det å kunne gå på lengre turer etter hvert, få en følelse av å kunne komme over hindringer som før kunne ha sett vanskelige og uovervinnelige ut, skaper en positiv selvfølelse av mestring. Det er kjent at en del motoriske ferdigheter må ligge til grunn for at barn skal kunne mestre for eksempel lesing og matematikk i skolen. Som blant annet, å hoppe, å balansere, å klatre, å kaste ball og lignende. Vi utfordrer på, og legger til rette for disse aktivitetene i barnehagen. Ved slike aktiviteter kan det avdekkes eventuelle «avvik» som gjør at vi tidlig kan gi barna rom og tid for forbedringer. Det er også viktig at omgivelsene rundt oss, som vi i barnehagen omtaler som den tredje pedagogen, er bevisst innredet fra den voksne pedagogen, slik at det inspirerer og utfordrer til kreativ fysisk aktivitet, som klatring over lave bord, kryping m.m.

21 Barna får uttrykke seg i lek gjennom kroppen ved at de har tilgang på for eksempel utkledningsklær, da spiller de ulike roller, kanskje får de kontakt med andre barn gjennom rollespill som støtter opp om deres sosiale kompetanse. Sang og musikk brukes en del. Barna utvikler takt, rytme og kjennskap til sin rytmiske følsomhet. Når det gjelder kostholdet i barnehagen fokuserer vi på gode matvaner, vi lager mat sammen med barna, har frukt og grønt som bursdagsmat. Når vi for eksempel lager grønnsakssuppe er barna med på å dele opp grønnsakene, som er en finmotorisk aktivitet. Vi setter også fokus på hygiene, vi vasker fingrene før måltid, etter at vi har vært på do og ved forkjølelse ( snørr). Barna skal ha tilgang på ro/hviletid i løpet av dagen, og det er viktig at vi har en god dialog med foreldrene ved levering og henting for å fange opp ulike individuelle behov. Vi er bevisst på at vi har respekt for hverandres kropp og grenser. 3.3.Kunst, kultur og kreativitet. Litteratur, musikk, dans, drama, billedkunst, kunsthåndverk, språk, film, design, fantasi, kreativitet og skaperglede. I Sakshaug barnehage har barna mulighet til å jobbe med ulike materialer på atelierene og i andre rom i barnehagen som inspirerer til skapende virksomhet. (jfr spesiell del av barnehagens Årsplan). Det være seg maling, modell leire, saks og papir, all slags verdiløst materialer ( verdifullt) naturmaterialer eller andre ting vi har funnet ute. Barnebøker og faktabøker er tilgjengelige og trenger vi mere av dette oppsøker vi biblioteket eller vi søke på internett. Vi har CD spillere på alle avdelinger og musikk blir brukt til dans og sang. Spontan sang er med oss gjennom hele dagen, ved påkledning, bleieskift og i leken både inne og ute. Vi besøker ulike teaterforestillinger, vi har besøk av Rikskonsertene og vi er publikum på forestillinger til elever fra videregående skole. Har vi barn fra ulike kulturer legger vi til rette for at vi skal bli kjent med disse gjennom for eksempel matlaging og musikk. De eldste barna i barnehagen har en uke på museet i løpet av siste året i barnehagen. Der jobbes det for eksempel med å vise og deltakelse på tradisjoner fra «gamle dager». Muustrøparken med Nils Aas sine 8 skulpturer gir et flott utgangspunkt for samtale og undring rundt det vi ser. Skulpturene og omgivelsene rundt kan også være en viktig inspirasjonskilde til skapende virksomhet. Vi har lyse trivelige rom som har plass til mye kreativt arbeid. Uterommet vårt de omgivelsene vi har rundt oss ute, er også en del av det som påvirker oss til kreativitet og skapende virksomhet. Lokalmiljøet vårt får på

22 ulike måter ta del i det vi jobber med. Vi er opptatt av at produkter som barna lager, eller prosjekter som de jobber med skal presenteres på en «ordentlig» måte. Dette gjør vi i samråd med barna fordi barns måter å uttrykke seg på tar vi på alvor. 3.4 Antall, rom og form. Utforske, lek,tall, former, mønster, størrelser, mål, sortere og sammenligne. I Sakshaug barnehage jobber vi med å benevne former og figurer. Vi teller fingrene og tærne når vi steller, vi teller steiner som vi plukker, vi teller kopper og fat og barn og voksne i barnehagen. Vi har spill, klosser, leiker og formingsmateriell tilgjengelig som kan gi barna erfaringer med telling, klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Vi visualiserer tall slik at de inngår i barns miljø. Vi er oppmerksomme på barns matematiske uttrykk gjennom lek, samtaler og aktiviteter. Hos de yngste barna i barnehagen er det spesielt viktig at vi er åpne for og oppmerksomme på at de har en før-språklig bevissthet som finnes før språket kommer til anvendelse slik at vi møter barna med den kunnskapen de har. Vi gir barna mulighet til å lære ulike typer mål og vekt. For eksempel gjennom matlaging. Vi samtaler om hvilken dag og dato det er og vi er bevisst på at barn får erfaring med tid. Vår bevissthet rundt bruk av ulike matematiske begrep gir barna mulighet til å få innsikt i hva begrepene inneholder og betyr. 3.5 Natur, miljø og teknikk Planter, dyr, landskap, årstider og vær. Teknikk, miljøvern, fenomener i den fysiske verden. Skjønnhetsopplevelse, kjærlighet, samspill, undring, erfaringer, iaktta, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale. Sakshaug barnehage har rike muligheter i nærmiljøet til varierte erfaringer og opplevelser rundt fagområdet. Bruk av nærmiljøet er en del av hverdagslivet på alle avdelingene. I løpet av barnets tid i barnehagen får barna delta i ulike prosjekter. Prosjektene kan variere i både tid og omfang. I prosjektene legger vi vekt på å møte det barna er interessert i og lurer på, med åpen og nysgjerrig innstilling. Vi ønsker også å utfordre og hjelpe barna videre i sine funderinger. Personalet vil løfte fram noen av disse prosjektene og synliggjøre barnas og gruppas læreprosesser. Nyhetsbrevene fra hver avdeling, bilder i permer og på vegger er med på å beskrive hvordan de ulike prosjektene utvikler seg. Samtidig foregår det mange situasjoner og områder der barna utforsker og bygger sin kompetanse som vi ikke dokumenterer.

23 3.6 Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnehagen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Tid, undring, tenkning, samtaler, fortellinger, normer, verdier, toleranse, interesse, respekt, innsikt, kjennskap. Det legges vekt på at personalet må : være bevisst, møte barna med alvor og respekt, skape interesse, bidra til forståelse, skape rom for undring, ettertanke, gode samtaler, hjelpe i konflikter, markere høytider og tradisjoner. Vi har lang tradisjon for å diskutere etikk og verdier. Barnehagens verdisyn kan dere lese mer om under punkt 2 i denne delen av Årsplanen. Å møte barn med respekt, og å ta barns tenkning på alvorhandler for oss om å fange opp hva de spør om. Barnas spørsmål kan komme til uttrykk gjennom talespråk, det de gjør/undersøker, og gjennom ulike kreative uttrykk. Å ta dette på alvor betyr at vi bevisst legger til rette miljøet og tiden. At vi gir rom for møter mellom ulike mennesker der spørsmålene kan belyses fra ulike sider. Vi ønsker å være åpne og nysgjerrige i forhold til viktige spørsmål for barn og foreldre. Den voksnes rolle og bevissthet rundt sin egen betydning legger vi stor vekt på. Refleksjon rundt egen rolle ser vi på som en del av arbeidet og ikke en privat sak. På hvilke måter løser vi konflikter? Er det alltid rett at den som først fant tingen skal beholde den? Er det alltid rett å ta tur? Dagliglivet byr på gode muligheter for etiske spørsmål, og bevisstgjøring for både barn og voksne. I Sakshaug barnehage markeres høytidene gjennom faste tradisjoner som juletretenning, adventsamlinger, nissefest, pepperkakebaking, juleverksted, besteforeldrekaffe og juletur til Museet og Røsethamna. Det er naturlig å samarbeide med foreldre med et annet livssyn om hvordan vi kan markere dette. Undring, respekt, fellesskap, stemning, de gode samtalene er barnehagen stikkord for høytidsfeiringene. 3.7 Nærmiljø og samfunn

24 Barna skal i barnehagen få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Møte verden med tillit og nysgjerrighet. Barna skal få kunnskap og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett, og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. I barnehagen arbeider vi etter demokratiske prinsipper som blant annet medvirkning. Barna skal bli sett og hørt, og vi voksne må være obs på at det finnes ulike tilnærmingsmåter når det gjelder å uttrykke seg på. Barn skal få tillit til egen deltakelse, at vi bryr oss om hverandre tross eventuelle ulikheter. Barna får erfare at vi har ulike meninger og at vi tør ytre disse. Vi snakker med et tydelig jeg-budskap. Barna velger leker og aktiviteter ut ifra interesser og ønsker. Gutter og jenter kan ha samme interesser, og vi ser bort fra det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Gutter kan like gjerne leke med dukker. Vi går ofte i nærmiljøet vårt og barna blir kjent med hva vi gjør på de ulike arenaene. Mathandling på Prix, låne bøker på biblioteket, besøke foreldrene på ulike arbeidsplasser, se kunst på Nils Aas osv. Når vi er ute på turer i barnehagen går vi ofte forbi huset til noen av barna. Det hender vi drar på besøk hjem til noen eller at barna besøker hverandre på fritiden. De utvider dermed horisonter og barna forstår etter hvert at de er medlemmer av et stort samfunn. Jeg, familien, nærmiljøet, grenda, bygda osv. Barn fra andre land og kulturer kommer hit til barnehagen. Dette er berikende for miljøet og vi opplever at både barna og vi voksne er interessert i og nysgjerrige på den nye kulturen. Vi bruker også personer fra lokalmiljøet for å gjøre oss bedre kjent på kjent på en plass eller for å hente kunnskap på enkelte områder. Fellesskapet vårt består av alle mennesker uansett alder og forutsetninger, og i barnehagen finnes det barn som har ulike spesialpedagogiske tiltak rundt seg. Disse barna skal også få oppleve fellesskapet, og det kan blant annet ivaretas på den måten at ikke-funksjonshemmede barn kan delta i en lek/aktivitet /oppgave sammen med et funksjonshemmet barn. Et barn med spesielle behov kan ha ei lita gruppe rundt seg for eksempel i måltidssituasjon.

25 4. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

26 4.1 Årsplan «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, sanning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnas hjem» (Rammeplan s.55) Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenters og vurderes. Hver barnehage gjør dette ut ifra lokale forutsetninger og behov. I Sakshaug barnehage har vi valgt å ha en generell del og en spesiell del i vår årsplan. Den generelle delen omfatter vår «plattform» og denne godkjennes hvert tredje år. Den spesielle delen presenterer vårt hovedfokus dette året og gir en presentasjon av hver avdeling og hvordan det jobbes ut fra de forutsetningene/rammene det enkelte året. Det vil si at den skal godkjennes hvert år. Årsplanen er arbeidsredskap for oss som jobber i barnehagen. I nyhetsbrev/månedsplaner kommer det mer detaljert frem hva og hvordan det jobbes på hver enkelt avdeling. 4.2 Nyhetsbrev- månedsplaner

27 Avdelingene gjør ulikt når det gjelder å gi ut informasjon om hva som skal skje/ har skjedd og tanker for kommende mnd. For å kunne ivareta fleksibiliteten og muligheten til å ta hensyn til hvordan barna har det på den aktuelle dagen og kanskje kommer barna med ønsker, vil aktivitetene ikke fastlegges til enkelte dager I tillegg til våre tanker om hva måneden skal inneholde av aktiviteter, vil det komme med bursdager, dager med lunsj og evt. felles arrangement. Vi ansatte ønsker å bidra til at barna : Får et godt grunnlag for fremtidig virksomhet Utvikler godt selvbilde, får tro på seg selv Lærer å forholde seg til andre mennesker Utvikler selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet- romslighet Utvikler empati egenskaper som : å vise omsorg og ta hensyn til hverandre Utvikler et godt språk, både gjennom ord og estetisk virksomhet ( musikk, forming, drama og bevegelse) Kan sette grenser for seg selv/gi uttrykk for egne behov/komme med klare jeg budskap Det er ikke lett å sette ord på hva vi kan gjøre og hva vi faktisk gjør for å utvikle barnas basis kompetanse. Dette er en del av vår «tause kunnskap» - kunnskap som kommer til uttrykk gjennom den enkelte voksnes væremåte/praksis/hva vi sier og gjør osv. Noe er vi bevisst på, mens andre ting gjør vi uten å ha tenkt på hvorfor eller om det er hensiktsmessig. Uansett : Vi voksne er modeller! Dette er vi oss bevisst! 4.3 Arbeid med progresjon Definisjon på progresjon : Av latin progressio gå, rykke, skride fram, fremgang, fremskritt, utvikling (caplex)

28 Substantiv, M, fremskritt, utvikling, ha god progresjon i arbeidet ( Online diconary) Det er en vanlig måte å arbeide på at voksne definerer mål under de ulike fagområdene. Det er også vanlig at man har en tanke om hvordan man skal gå fram og hva som skal til for å nå disse målene. Man ser barnets utvikling som noe som foregår etter et visst mønster, eller som stadier der den ene ferdigheten forutsetter en annen. I Norden har vi vært sterkt influert av tenkere som beskriver læring ut ifra stadier.( Piaget). Derfor har vi uttrykk som trassalder, modning og lignende. Samtidig har det vært tenkere som har kritisert denne måten å se barnas utvikling på. De har pekt på miljøet, og andre menneskers betydning for barnas utvikling ( Vygotsky) og også viktigheten av at barna får utforske og delta aktivt ( virksomhetspedagogikk). I dag snakker vi om at vi har perspektivskifte. Barna sees ikke lenger som passive mottakere eller «offer» for sine omgivelser. Fra temaheftet om de minste barna i barnehagen ( Ninni Sandvik) : «Noe av bakgrunnen for det omtalte perspektivskiftet i forhold til små barn er en økende forståelse for barn som aktivt medskapende i sine liv. Barna sees ikke ensidig som «offer» for omgivelsene. Barnet danner seg selv, og dannes i samspill med andre. Barn lærer i relasjonene til voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspill mellom barnet og de andre legger premisser for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden.» «Vi er alle medskapere av vår egen og hverandres grenseløse potensialer. Vi vet ikke hvor langt vi kan nå, derfor kan vi ikke evaluere i forhold til forhåndsdefinerte mål, «sier Hillevi Lenz Taguchi. Hillevi argumenterer for et helhetlig syn på læring der alle sanser er like viktige og der læring ikke bare kan uttrykkes gjennom verbalt språk. Hun mener som filosofen Gilles Deleuze at det gjelder å begynne i tingenes midte. I motsetning til når man tenker læring som en trapp der man må begynne med begynnelsen og der progresjon skjer etter hvert. Hvordan vi kan forstå, og på hvilken måte får disse teoriene og forskningen følger for vår hverdag i Sakshaug barnehage? Det som i første omgang er mest synlig er at vi har valgt å gå bort ifra månedsplaner. Alle avdelinger skriver nyhetsbrev. I nyhetsbrevene beskrives det som barnegruppa og pedagogene er opptatt av for tiden. Vi vil også si noe om hvordan vi ser for oss det videre arbeidet. Nyhetsbrevet kan utfylle dokumentasjoner som henger på avdelingen. Noen ganger er det teksten som er i fokus, andre ganger fortelles historiene ved hjelp av bilder. Nyhetsbrevene gir også viktig informasjon om viktige datoer og lignende. Månedsplanene ga foreldre og barn en god mulighet til å være forberedt på det som skal skje neste dag. For mange barn kan det være viktig å ha noe konkret å

29 glede seg til når de skal i barnehagen. Når vi har valgt å gå bort ifra månedsplanene kan dette være et savn. Det er derfor viktig at foreldre og barn får informasjon på en annen måte. Det kan være via dag lapp eller samtale ved henting. Kanskje kan barnet fortsette på en tegning eller en lek eller et byggverk. Å ta vare på det som barnet har skapt slik at de kan jobbe videre med det samme neste dag, er å vise respekt for barns prosjekter. Vi har gode erfaringer med å fortelle historiene i etterkant. Planlagte prosjekter kan bære preg av at de kan «låse» i forhold til at vi ønsker å oppnå spesielle ferdigheter eller kunnskapsmål. I nyhetsbrevet reflekterer vi rundt det vi har gjort til nå. En slik refleksjon vil også peke fremover. Den er samtidig åpen for nye veier i retninger vi ikke hadde tenkt på forhånd. Samtidig er det viktig at innholdet ikke er tilfeldig og kun impulsstyrt. En fare med det kan være at vi voksne lar oss styre av de barna som er mest aktive. At vi ikke ser interesse eller spørsmålene som mer stille barn belyser. 4.4 Vurdering, evaluering og refleksjon av barnehagens virksomhet Rammeplanen sier : Vurdering er en sentral prosess i barnehagens virksomhet: Når vi de målene vi har satt oss? Hvilket utbytte har barna hatt etter å ha vært i barnehagen? Svarer barnehagen til foreldrenes behov og forventninger? Endres situasjonen slik vi ønsker? Blir medarbeiderne profesjonelle? Oppfyller barnehagen de forventningene som stilles fra statlig og kommunalt hold? Hvordan er samspillet med nærmiljøet? Slike spørsmål stiller barnehagens personale seg underveis gjennom hele barnehage året, og i tillegg må en ta en halvårsvurdering og en sluttvurdering. Hvor en går gjennom virksomheten på en kritisk og konstruktiv måte som i neste omgang bidrar til forbedringer. I Sakshaug barnehage bruker vi følgende fora for å vurdere vårt arbeid : Samtaler med barna både enkeltvis og grupper ved daglige meningsutvekslinger Personalet på morgenmøter, avdelingsmøter, personalmøter, ped.ledermøter, planleggingsdager/refleksjonsdager, refleksjonsmøter ( pedagogisk dokumentasjon), medarbeidersamtaler

30 Foreldrene daglig ved henting/bringing, foreldresamtaler, foreldremøter og på samarbeidsutvalgsmøter Brukerundersøkelser ( foreldre og personalet ) Resultatene av disse vurderingene og refleksjonene gir oss mulighet til å justere/endre arbeidet underveis noe som igjen gir grunnlag for videre planlegging. Foreldrene var invitert til å delta på brukerundersøkelse våren Resultatene av undersøkelsene blir tatt opp på personalmøter og på samarbeidsutvalgsmøter. Vi har valgt oss ut områder vi skårer lavt på og sammen skal vi forbedre dette og sørge for at vi bedrer disse/dette området. Vurdering av barnehagens årsplan : Barnehagens årsplan følger kalender året ( januar-desember) Vi har en generell del som godkjennes hvert 3.år og en spesiell del som fornyes og godkjennes hvert år. Den generelle delen ligger på barnehagens hjemmeside i tillegg til at de som ønsker det får den i papirutgave, mens den spesielle delen finnes i papirutgave og deles ut til alle foreldre og samarbeidsparter. Den blir vurdert gjennom hele året på styrermøter, avdelingsmøter, ped.ledermøter, foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og på samarbeidsutvalgsmøter. Tilslutt blir Årsplan godkjent av samarbeidsutvalget og rådgiver oppvekst Heidi Henriksen. 4.5

31 Observasjon Observasjon = å lytte +anerkjenne + reflektere Rammeplanen sier: Observasjon er en viktig del av planleggingsprosessen. Å observere handler om å iaktta og undersøke hvordan noe forholder seg. De voksne må være oppmerksomme på hvordan barna mottar og reagerer på innhold og aktiviteter i barnehagen og hva de er opptatt av i sitt daglige miljø. Oppmerksomheten må også rettes mot samspillet og det miljøet barnet fungerer innenfor, og mot de voksne selv og deres arbeidsmåter. Observasjonene er grunnlag for refleksjon og for å vurdere det som skjer eller oppnås stemmer overens med målene som er satt. I Sakshaug barnehage bruker vi observasjon på flere måter. Vi kan observere for å få forståelse for hvordan barna i barnegruppa leker. Vi kan ha som mål at vi gjennom å observere barna i leik ønsker og «få tak i» det barna er opptatt av. Gjennom å skrive ned det som skjer i løpet av en slik observasjon, kan vi reflektere over det etterpå i personalgruppa. Observasjoner vi gjør av barna i leik, gir oss ofte innspill og ideer til hvordan og hvilke pedagogiske tiltak vi kan tilrettelegge for slik at vi bygger videre på barnas interesser, vennskap og sosialt samspill. Det opplever vi er en måte barna medvirker på i sin barnehagehverdag. Vi bruker også observasjon som et verktøy for kartlegging av barns utvikling. «Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov»(rammeplan s.23). Observasjon av enkelt barnet i slike situasjoner, gir oss ofte innsikt i hvor tiltakene skal settes inn. I barnehagen bruker vi tekst, bilder og film som observasjons-redskap. Både i formelle og mer uformelle observasjonssituasjoner Pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte

32 «Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling» (Rammeplan s.55) Det er viktig for oss i barnehagen å synliggjøre hva barna gjør og opplever i løpet av barnehagedagen. Dokumentasjon blir ofte sett på som en form for bevis eller en understøttelse av en oppfatning. I barnehagen bruker vi foto, tekst, video, utstilling og lydopptak til å dokumentere. Utstilling, foto og tekst er vel det som brukes oftest i vår barnehage. «Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling.» (Rammeplan s 55) Dokumentasjon er viktig i forhold til vurderingen av barnehagens arbeid. Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon? Det blir den når personalet i Sakshaug barnehage tar tak i dokumentasjonen snakker om den og bruker den til å sette fokus på barns læringsprosesser. Det blir den når vi bruker dokumentasjonen til å snakke om og reflektere rundt i personalgruppa og i barnegruppa. Det blir den når vi bruker den informasjonen vi tolker og reflekterer over til å komme oss videre inn i pedagogiske prosesser. «Dokumentasjon blir pedagogisk dokumentasjon når vi etter å ha dokumentert bruker dokumentasjonen for å videreutvikle den pedagogiske prosessen. Dokumentasjonen må bli en støtte i det arbeidet vi gjør i barnehagen. For at dokumentasjon skal lede barn og voksne framover, må vi ikke nøye oss med å samle på hendelser, vi må alltid gå et steg videre. Vi må reflektere sammen med barna, stille spørsmål over den dokumenterte hendelsen og legge refleksjoner til grunn når vi i neste omgang skal finne ut av hvordan vi kan utfordre barns tanker. Det er refleksjonen som danner grunnlaget for utviklingen av arbeidet i barnehagen, og en reflekterende holdning til praksis forutsetter et verktøy. Pedagogisk dokumentasjon er et slikt verktøy.» (A.Åberg : Lyttende pedagogikk) Mål: Personalet i Sakshaug barnehage ønsker å bli god på pedagogisk dokumentasjon, slik at det blir et naturlig og hverdagslig arbeidsredskap for oss.

33 4.7 Inspirasjon fra Reggio Emilia Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Byen er kjent for gjennom mange år ha utviklet en egen filosofi og pedagogikk. I Sakshaug barnehage lar vi oss inspirere av Reggio Emilia. Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente nysgjerrige voksne. Barnet har alle mulighetene i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for mest mulig utvikling, la barnet få utforske og tolke omgivelsene. Å ivareta barns initiativ har lang tradisjon i barnehagen, og ikke minst etter at dannings- og medvirkningsbegrepet kom inn i barnehageloven. I Sakshaug barnehage handler det om å se hvert enkelt barn behov og hver barnegruppes behov. Det handler om å la barnet finne frem i seg selv, i sin forskertrang, sitt vitebegjær, i sin sosialisering og i sitt ønske om å være en del av et fellesskap. Fellesskapet er i fokus, og danning til demokratisk deltakelse blir et resultat av det. Vi opplever at pedagogikken i Reggio Emilia ligger nær oss både i lovverk, rammeplan og grunnsyn. Med tanke demokratiets plass Reggio Emilias barnehager og vår egen nærhet til demokrati er det kanskje det som gjør at vi lar oss inspirere av denne byen i Nord Italia. I Reggio Emilia filosofien ligger synet på «de tre pedagogene». Hvordan de påvirker hverandre spiller en viktig rolle i barns utvikling. Slik tenker vi om det i Sakshaug barnehage: 1. pedagogen: barnet. Barnet skal bli sett og hørt. Viktige stikkord: demokrati og medvirkning. Barnet har alle muligheter til å påvirke sin egen utvikling, ut ifra egne interesser og refleksjoner. 2. pedagogen: den voksne (personalet) Voksne i barnehagen skal være anerkjennende, lyttende, omsorgsfulle, interesserte, reflekterte og bevisste voksne. 3. pedagogen: rommet og miljøet. Hvordan vi tilrettelegger ute- og inne-miljøet i barnehagen påvirker barnas muligheter til leik, forsking, refleksjon, utvikling og læring. Vi ønsker å ha et fysisk miljø som inviterer til allsidig leik og læring,- gjennom definerte og udefinerte materialer. Den 3. pedagogen er, og skal være i forandring, slik at det stadig gis muligheter til forsking og

34 spekulering. Atelieret i barnehagen skal gi barna muligheter til og utforske nye verktøy/materialer/språk. 4.8 Den tredje pedagogen Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser i trygge og samtidig utfordrende omgivelser ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Rammeplanen utdyper dette med blant annet å si : Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelser og utfordringer. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Barnehagens fysiske miljø skal ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. I Sakshaug barnehage har vi valgt å bruke uttrykket «den tredje pedagogen «- omkring «rommene» rundt oss. Utrykket kommer fra Reggio Emilia, der barnehagene har tenkt og reflektert mye rundt miljøets betydning for barnas utvikling og læring. Vi synes dette er et godt uttrykk da det inkluderer alt av materialer, gjenstander, verktøy, lyd, lys, farger, lukt og annet som vi omgås. «Miljøet skal være rikt som sollyset «sier Michele Zini, arkitekt og designer. Han sammenligner det med neonlyset. Begge har hvitt lys. Men mens lysrøret er enkelt og ukomplekst og gir utydelige skygger, inneholder sollyset alle farger, det er rikt og fullt av kvaliteter, skyggene blir skarpe og tydelige. Vi ønsker å arbeide med å skape et miljø som det er trivelig å komme inn i, der vi føler oss velkomne. Vi ønsker å skape fleksible miljøer som kan forandres etter barna og de voksnes tanker og læringsprosesser. Samtidig ønsker vi å ta vare på våre røtter, vår historie som barnehage, barnas historie og barnehagens historie. Bilder, dokumentasjoner, produkter og tekster er en del av dette.