HANDELSANALYSE HADELANDSPARKEN. En utredning fra

Transkript

1 HANDELSANALYSE HADELANDSPARKEN En utredning fra O-2615 Rapportdato: 3. januar 2008 Utreder: Org.nr: NCM Donaldsons AS Stranden 3B 0250 OSLO Kontaktperson: Jan-Eirik Berntsen Telefon: /direkte: Mobil Telefax: E-post: Oppdragsgiver: Org.nr: Conseptbygg AS Storgt MOSS Kontaktperson: Anders Fjeld Telefon: Mobil Telefax: E-post: anders.fjeld@conseptbygg.no Utskrift:

2 INNHOLD: SIDE: 0.0 SAMMENFATNING BAKGRUNN FOR ANALYSEN BESKRIVELSE AV TILTAKET Størrelse, karakter og leietakersammensetning Atkomstforhold. Tilgjengelighet for forskjellige brukergrupper MARKEDSUNDERLAG Avgrensning av markedsområdet Befolkning i markedsområdet. Inntekt. Aldersstruktur Beregnet etterspørsel i markedsområdet 2006 og FAKTISK OMSETNING I MARKEDSOMRÅDET 2006 DEKNINGSGRAD OG HANDELSBALANSE DETALJHANDELSSTRUKTUREN I OG OMKRING MARKEDSOMRÅDET TILTAKETS FORHOLD TIL REGELVERKET. KONSEKVENSENE AV TILTAKET Vurdering av tiltaket i forhold til relevante retningslinjer Oppsummering av konsekvensene TILTAKETS TRAFIKKGENERERING Lokal trafikkgenerering Resonnementer om totalt trafikkarbeid AVSLUTNING 24 Vedlegg: 1 Kart over markedsområdet 2 Markedsområdets befolkning 2005 og Inntektsnivå. 3 Beregnet privat etterspørsel i markedsområdet 2006 og Privat etterspørsel, faktisk omsetning og dekningsgrad 2006 Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 2

3 0.0 SAMMENFATNING Bakgrunnen for denne utredningen er at tiltakshaver Hadelandsparken planlegger å etablere en regional handelspark på inntil kvm. på Grua i Lunner kommune. Tiltaket, som også består av en rekke andre elementer, utløser konsekvensutredning (KU). Denne handelsanalysen er en del av KU. Tiltaket er i beskrevet i kapittel 2.0: Handelspark på kvm. hvorav COOP Extra Stormarked utgjør kvm. De øvrige forretningene blir forhandlere av plasskrevende varegrupper, bl.a. møbelvarehus, elektromarked og byggevarehus. Vegserviceanlegg med bensinstasjon og hamburgerrestaurant blir en del av tilbudet. Handelsparken er planlagt å få direkte atkomst fra rundkjøring tilknyttet påkjøringsrampene til Rv 4. For bilende kunder blir atkomstforholdene svært gode. I kapittel 7.0 er tiltaket vurdert til å generere biler pr. åpningsdag, tilsvarende enheter VDT (virkedøgntrafikk). Kollektivtilbudet er i dag nærmest ikke-eksisterende for handlende. Dersom kollektivandelen skal kunne bli merkbar betinger det et betydelig bedret busstilbud. Det er planlagt gang/sykkelsti til Grua sentrum. Nye boliger i tiltaket og andre mulige boligfelt i nærheten vil få gåavstand til handelsparken. Markedsunderlaget for tiltaket er omtalt i kapittel 3.0. Markedsområdets geografiske utstrekning fremgår av kart Vedlegg 1 og av spesifikasjon i Vedlegg 2. Markedsområdets befolkning vises i Vedlegg 2. Det fremgår at primærområdet (Lunner kommune) hadde en befolkning pr på drøye personer, som er antatt å øke med ca. 365 personer innen Sekundærområdet (Gran og Jevnaker) har en befolkning på drøye personer og forventer en økning på ca. 640 personer frem mot I tertiærområdet (Nittedal, Gjerdrum og Nannestad i Akershus) bodde det personer pr Prognosen for befolkningsøkning i tertiærområdet er på drøye personer frem til Inntektsnivået i markedsområdet fremgår også av Vedlegg 2. Inntektsnivået i primær- sekundær- og tertiærområdet varierer. Primærområdet ligger litt over snittet for Oppland fylke, men 9 prosent under landsgjennomsnittet. Sekundærområdet ligger på linje med fylkessnittet og 14 prosent under landskjennomsnittet. I tertiærområdet er inntektsnivået nær landsgjennomsnittet. Etterspørselen fra markedsområdets husstander for året 2006 er beregnet i vedlegg 3. Forskjellene i inntektsnivå er så store at vi benytter forbrukstabell for Hedemark og Oppland for primær- og sekundærområdet og tabell for Norge for Tertiærområdet. Etterspørselen vil øke betydelig innen tiltaket blir realisert. For å gi et bilde av hva det kan bety har vi beregnet markedsområdets etterspørsel i 2015, basert på forventet befolkningsvekst og etterspørselvolum. Gjennomsnittlig vekst i perioden Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 3

4 var i overkant av 2 % pr. år. De siste årene har veksten vær opp mot hele 4% per år. I denne utredning har vi lagt en årlig vekst i etterspørselsvolum per capita på 1,5 %. Dette gjør oss trygge på at konklusjonene i analysen blir robuste. Diagrammet viser beregnet etterspørsel fra markedsområdets husstander i 2006 og Privat etterspørsel mrd Privat etterspørsel mrd Primæromr. Sekundæromr. Tertiæromr. Markedsomr. Det innebærer at husholdningenes etterspørsel i markedsområdet øker med 23% fra 2006 til For nærmere detaljer henviser vi til vedlegg 3. Detaljhandelsetterspørsel fra bedrifter og institusjoner i markedsområdet kommer i tillegg til husholdningenes etterspørsel. Generelt ligger slik etterspørsel på % av det husholdningene etterspør, men det er store variasjoner mellom bransjer. Også turistetterspørsel, som i dette tilfelle bør tas med i betraktning, kommer i tillett. Den faktiske detaljhandelsomsetningen i 2006 er beskrevet i kapittel 4 og i vedlegg 4. Det er beskrevet at bransjeblanding og en del andre forhold gjør at beregnet etterspørsel i Vedlegg 3 ikke er direkte sammenlignbar med omsetning gjengitt i Terminstatistikk for varehandel. Sammenligning med tall for hele landet gir imidlertid en god pekepinn om den reelle dekningsgraden. Underdekningen fra primærområdet er beregnet til ca. 230 millioner kroner ekskl. mva. i Det er underdekning i nesten alle bransjer og den er størst i varegruppen elektro som ikke er representert i Lunner. Sekundærområdet har en svak underdekning sett under ett. Det er imidlertid store forskjeller mellom Jevnaker kommune og Gran Kommune. Jevnaker kommune har stor Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 4

5 underdekning mens Gran kommune har overdekning. Det skyldes at Gran som regionalt handelssenter trekker til seg kjøpekraft fra resten av Hadeland. Sumtallene dekker imidlertid over kjøpekraftstrømmer både inn og ut av sekundærområdet. Også tertiærområdet har stor handelslekkasje, som i hovedsak går mot nedre Romerike og Oslo. Detaljhandelsstrukturen i markedsområdet er beskrevet relativt detaljert i kapittel 5. I primærområdet (Lunner) er handelen i hovedsak konsentrert rundt tettstedene Harestua, Grua, Roa og Lunner. Handelstilbudet er svakt og bare noen få bransjer er representert. Der fremgår det at Gran sentrum er den dominerende innkjøpsstedet for lettere faghandelsvarer/bæreposehandel. Handel med tyngre varer og plasskrevende konsepter ligger utenfor sentrumsgatene men i nærheten av tettsteder og sentrum. Tiltakets forhold til regelverket og konsekvensene av tiltaket omhandles i kapittel 6. I forhold til etablering av detaljhandel må tiltaket primært forholde seg til Kommuneplan for Lunner, Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland og Fylkesdelplan for Hadeland. Hovedandelen av handelen som tiltaket skal huse kommer inn under definisjonen av plasskrevende varer i fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel. Unntaket er COOP Extra Stormarked. Fylkesdelplanen angir at det i første rekke er kommunenes ansvar å vurdere en konkret etablering. Størstedelen av det området der Hadelandsparken skal ligge er i kommuneplanens arealdel avsatt til industri, lager og forretning. Derfor er lokalisering av en handelspark der i samsvar med kommuneplanen. Når det gjelder handel med ikke plasskrevende varer begrenser fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i utgangspunktet størrelsen til kvm. på det aktuelle lokaliseringsstedet. Dette får anvendelse for COOP Extra Stormarked. Unntak gjelder dersom etableringen er tilpasset størrelsen på handelsomlandet og forventet befolkningsvekst. Utreders konklusjon er at etableringen av COOP Extra Stormarked er forholdsvis stor, men likevel ikke ute av proporsjon med det markedet den skal betjene, turisthandel inkludert. Tiltaket vil gi befolkningen i Lunner et bedret tilbud og redusere kjøpekraftlekkasjen. Overdekningen i Gran blir derimot mer eller mindre eliminert. De øvrige butikkene i tiltaket kommer inn under fylkesdelplanens lokaliseringsretningslinjer punkt D, Plass- eller transportkrevende varegrupper. Konklusjonen er at slike etableringer i Hadelandsparken er i samsvar med fylkesdelplanen. Butikkstruktur og kommunikasjonslinjer tilsier at dagens lekkasje i slike bransjer går til nedre Romerike, Oslo, Vestregionen i Akershus og, for Jevnakers del, til Hønefoss. Tiltaket vil kunne trekke noe kjøpekraft fra tertiærområdet i konkurranse med nedre Romerike og Oslo. Tiltaket vil redusere lekkasjen til de nevnte regionene og bedre handelsbalansen i Lunner og på Hadeland som region. De beløpene det er snakk om er likevel så små at Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 5

6 bortfallet neppe er merkbart i praksis for handelsaktørene i Akershus, i Oslo eller på Hønefoss. Heller ikke på Hadeland vil konsekvensene for den etablerte handelen bli dramatiske, men noen vil kunne få mindre vekst enn de ellers ville fått. De konkrete butikkene der er planlagt å etablere er i hovedsak godt i samsvar med det markedet de skal betjene. Det pekes på at for butikkene i Gran sentrum vil tiltaket ikke medføre vesentlige konsekvenser. Det vil ikke hindre Gran fra å videreutvikle seg som Hadelandsregionens regionale senter for sentrumsfaghandel. Handelsparken er beregnet å generere en virkedøgntrafikk på lokalt. Dette er ikke utelukkende ny trafikk, noe kommer f. eks. i stedet for trafikk til andre innkjøpssteder. Samlet endring av trafikkarbeid i handlesammenheng vurderes som liten, men det er uvisst i hvilken retning mulig endring går. Konsekvensene av tiltaket kan oppsummeres slik: Etablering av handel i Hadelandsparken er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Dagligvarebutikken COOP Extra Stormarked er relativt stor, men ikke ut av proporsjon med det markedet den skal betjene, turistetterspørsel inkludert. Den kan derfor komme inn under unntaksbestemmelsene i fylkesdelplanen for etablering av varehandel. Etableringen innebærer økt konkurranse for Kiwi på Grua og vil eliminere den store dagligvareoverdekningen i Gran. Etablering av handel med plasskrevende varer er i samsvar med fylkesdelplanens retningslinjer for slike etableringer. Konsekvensen blir først og fremst mindre handelslekkasje/bedret handelsbalanse. Det blir ingen store negative konsekvenser for eksisterende butikker i markedsområdet. For de områdene som trekker kjøpekraft fra markedsområdet blir bortfallet knapt merkbart. Endring av samlet trafikkarbeid vurderes som liten. Avslutningsvis håper NCM Donaldsons at vi med denne utredningen har belyst problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 6

7 1.0 BAKGRUNN FOR ANALYSEN Tiltakshaver og forslagsstiller er eiendomsutviklingsselskapet Hadelandsparken AS. Tiltakshaver ønsker å regulere området ved Grua med sikte på å etablere en regional handelspark på inntil kvm. med plasskrevende handel og storhandel. Tiltakshaver har engasjert NCM Donaldsons AS til å utarbeide handelsanalysen. Ansvarlig for utredningen er seniorrådgiver Jan-Eirik Berntsen. 2.0 BESKRIVELSE AV TILTAKET Vi beskriver her tiltaket i grove trekk, idet konkrete planer ikke er lagt. 2.1 Størrelse, karakter og leietakersammensetning Tiltaket ligger ved tettstedet Grua i Lunner kommune, nærmere bestemt ved krysset mellom RV4 og FV16. Tiltaket vil i hovedsak huse store butikker. Forretningene vil i stor grad være basert på bilavhengig storhandel. Byggene blir relativt store og får et nøkternt formspråk, men det estetiske aspektet vil likevel bli lagt vekt på. Følgende leietakersammensetning er planlagt: Virksomhet: Plasskrevende varegrupper Areal kvm: COOP Extra Bygg Elektromarked Møbelvarehus Hagesenter, inne/uteområde 2000/1500 kvm. Forhandlere av andre plasskrevende varer: Diverse byggevarer, biler, campingvogner, båter etc Sum plasskrevende varer Annen detaljhandel COOP Extra Stormarked (dagligvarer) Sum detaljhandel Veiservice Hamburgerrestaurant 500 Bensinstasjon 500 Sum handelsparken Omsetning ekskl. mva., mill. kr (25) (35) (510) Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 7

8 Hamburgerrestaurant og bensinstasjon betraktes ikke som egentlig detaljhandel og inngår ikke i handelsanalysen på samme måte som de øvrige elementene i parken. 2.2 Atkomstforhold. Tilgjengelighet for forskjellige brukergrupper Atkomstforholdene vil bli grundigere beskrevet andre steder i konsekvensutredningen. Her gir vi en kort beskrivelse. Bil. Tiltaket ligger rett ved RV 4 som er områdets overordnede veinett. De fleste som ikke bor i det umiddelbare nærområdet vil benytte den. Atkomstforholdene for bilende kunder blir gode. Kollektivdekning: Landekspressen Dokka Oslo har 6 daglige avgager i hver retning forbi Grua, hovedsakelig morgen og ettermiddag. Skoleskyssrutene 703 Hov Brandbu Jaren Stryken og 715 Roa Mylla Grua Lunner som stopper ved Grua stasjon. Ingen holdeplasser ligger i dag slik at bussrutene i praksis kan betjene handelsparken. Avstanden til Grua stasjon er også for stor til at jernbanen får praktisk anvendelse for handelsparkens kunder. Dette betyr at dagens kollektivtilbud i praksis er nærmest ikke-eksisterende for handelsparkens del. Dersom handelsparken skal få en merkbar andel kunder som reiser kollektivt betinger det et sterkt forbedret busstilbud. Gående/syklende. Nye boliger i tiltaket, i fremtiden også i andre planlagte boligfelt i nærheten, vil bli liggende innenfor gåavstand fra handelsparken. Det er planlagt gang/sykkelvei til Grua sentrum. I motsatt retning vil den kunne fortsette langs den gamle riksveien (FV 16) sydover mot Harestua. Strekningen fra Grua stasjon til planområdets nordvestlige hjørne er for tiden under opparbeidelse. Dette betyr at handelsparken får akseptabel sykkelavstand fra bebyggelsen på Grua. Harestua og Roa ligger også i realistisk sykkelavstand, men så vidt langt unna at mange nok vil velge annen transport. 3.0 MARKEDSUNDERLAG Markedsunderlaget for tiltaket er en funksjon av hvordan markedsområdet avgrenses, hvor mange som (i fremtiden) bor i området og detaljhandelsetterspørselen per capita. Konkurranseforholdene i området avgjør hvor stor andel av etterspørselen som kan antas å tilfalle tiltaket. 3.1 Avgrensning av markedsområdet Basert på studium av kommunikasjonslinjer, avstander samt beliggenhet og størrelse på andre for befolkningen aktuelle innkjøpssteder har vi avgrenset tiltakets markedsområde slik: Primærområde: Lunner Kommune Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 8

9 Tiltaket har størst influens i Primærområdet. Sekundærområde: Gran Kommune Jevnaker Kommune Tertiærområde: Nittedal Kommune Nannestad Kommune Gjerdrum Kommune Tiltaket har minst influens i Tertiærområdet. 3.2 Befolkning i markedsområdet. Inntekt. Vedlegg 2 viser befolkningen i markedsområdet. Det fremgår at markedsområdet hadde en befolkning pr på drøye personer. Av dette utgjør befolkningen i primær- og sekundærområdet snaut personer eller 44 %. Befolkningen er antatt å øke med mer enn personer innen , men primær- og sekundærområdet svarer bare for av disse. Vi har lagt til grunn Statistisk sentralbyrås fremskrivningsalternativ MMMM(middels nasjonal vekst). Primærområdets befolkningsøkning på 4% frem mot 2015 er på linje med befolkningsveksten på landsbasis. Sekundærområdet spriker og det forventes en økning på 1% i Gran Kommune og 8% i Jevnaker Kommune. Befolkningsprognosene for Oppland fylke ligger på 1% og er klart under Primær- og Sekundærområdets prognoser. Inntektsnivået i markedsområdet har betydning for beregning av etterspørselen. Inntektsnivået i Primærområdet er litt over gjennomsnittet for Oppland fylke, mens Sekundærområdet er på linje med fylkesgjennomsnittet. Primærområdet ligger 9 % under landsgjennomsnittet og Sekundærområdet 14% under landsgjennomsnittet. Tertiærområdets inntektsnivå er litt over landsgjennomsnittet. Neste punkt viser hvilke konsekvenser vi har trukket av inntektsnivået. 3.3 Beregnet etterspørsel i markedsområdet 2006 og 2015 Befolkningens etterspørsel rettet mot detaljhandelen kan beregnes ved hjelp av Statistisk Sentralbyrås Forbruksundersøkelse. Undersøkelsen publiseres som gjennomsnittstall for hele landet, men også for geografiske områder, de tre største byene i sum, for strøkstype (tettbygd/spredtbygd) og for husstandstyper. Vi har allerede nevnt at etterspørselen varierer med husstandenes inntekt. Dersom det ikke finnes egne tabeller for det aktuelle markedsområdet har NCM Donaldsons, for å ta hensyn til at det er en sammenheng mellom inntekt og etterspørsel, valgt å beregne etterspørsel basert på en tabell fra Forbruksundersøkelsen for et område som ligger på samme inntektsnivå som det vi skal analysere. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 9

10 Vedlegg 2 viser at inntektsnivået for Primær- og Sekundærområdet er på linje med Oppland fylkes nivå og vi har benyttet forbrukstabellen for Hedmark og Oppland. Tertiærområdet har imidlertid et inntektsnivå som er på linje med landsgjennomsnittet og vi har benyttet forbrukstabell for Norge. Tiltaket er beregnet ferdig utbygd og innkjørt i Etterspørselen vil øke betydelig innen tiltaket blir realisert. For å gi et bilde av hva det kan bety har vi beregnet markedsområdets etterspørsel i 2015, basert på forventet befolkningsvekst og etterspørselvolum. Gjennomsnittlig vekst i etterspørsel per capita var i perioden i overkant av 2 % pr. år. De siste årene har veksten vært opp mot hele 4 % pr. år. For ikke å overdrive har vi i denne utredningen lagt til grunn en årlig vekst i etterspørselsvolum per capita på 1,5 % pr. år. På dette grunnlag viser diagrammet nedenfor beregnet etterspørsel i 2006 og Etterspørselen fra markedsområdets husholdninger øker med 23 % fra 2006 til 2015, men for Primær- og Sekundærområdet er veksten under 20 %. For nærmere detaljer henviser vi til vedlegg Privat etterspørsel mrd Privat etterspørsel mrd Primæromr. Sekundæromr. Tertiæromr. Markedsomr. Detaljhandelsetterspørsel fra bedrifter og institusjoner i markedsområdet kommer i tillegg til husholdningenes etterspørsel. Generelt ligger slik etterspørsel på % av det husholdningene etterspør, men det er stor forskjell fra bransje til bransje. Dagligvarebransjen, jern- og fargehandlere samt byggmarkeder har høyest andel. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 10

11 Særlig i områder med mange hytter eller ved gjennomfartsveier til slike områder er det også en turistetterspørsel som kan være betydelig. Oftest er det dagligvarebutikker og byggevarebutikker som tilføres mest kjøpekraft fra hytteeiere. Dog er det mange usikkerhetsmomenter ved slike beregninger. Fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland gir en indikasjon: Hvis antall hytter er tredjeparten så stort som antall innbyggere vil hyttebrukerne bety like mye for kundegrunnlaget som 10 % av innbyggerne. Primær- og sekundærområdet har ca hytter. Befolkningen er snaut personer. Beregningsmodellen tilsier da at hyttebefolkningen etterspør ca. 3 % av den fastboende befolkningens etterspørsel. Det tilsvarer 42 millioner kroner ekskl. mva. Ser vi bare på Lunner, der det er ca hytter mens befolkningen utgjør drøyt personer, vil blir hyttebefolkningens etterspørsel omtrent 4,25 % av etterspørselen fra kommunens egne innbyggere. Det tilsvarer ca. 18 millioner kroner. Utreders vurdering er at disse tallene virker små når det gjelder Hadelandsparken, bl.a. fordi vi antar at hytteeiere med hytter så nær Oslo-området vil bruke hyttene mer enn de som har hytter i fjernere områder. Riksvei 4 har også gjennomgangstrafikk bl.a. til Søndre og Nordre Land, der det også finnes en betydelig bestand av hytter. På den annen side har hytteeiere både i primær- og sekundærområdet og i Landkommunene flere steder de kan gjøre sine innkjøp. Fra tertiærområdet kan ikke Hadelandsparken forvente å fange opp merkbar kjøpekraft fra hytteeiere. Vi føler oss på den sikre siden om vi antar at det for Lunner, primært Hadelandsparken, er et etterspørselspotensial på 30 millioner kroner fra turisttrafikk, både hytteeiere og gjennomfartsturister. Muligens er anslaget konservativt, men det gjør oss trygge på at konklusjonene i denne analysen blir robuste. Vi kommer tilbake til dette i neste kapittel. 4.0 FAKTISK OMSETNING I MARKEDSOMRÅDET DEKNINGSGRAD OG HANDELSBALANSE Vedlegg 4 viser den beregnede etterspørselen sammenholdt med den faktiske omsetningen i markedsområdet i Omsetningstallene er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrås Terminstatistikk. Bransjeblanding og etterspørsel fra bedrifter og institusjoner samt andre faktorer som f. eks. turistbalansen og statistiske forhold gjør at beregnet etterspørsel og faktisk omsetning ikke uten videre er sammenlignbare. Det klassiske eksemplet er at klær og sko i Forbruksundersøkelsen klassifiseres som nettopp det uansett hvor varene er kjøpt. Slike varer selges også i relativt stort omfang i butikker som er klassifisert i andre bransjer. Minst 1/3 av sportsforretningenes omsetning er klær og sko, og til sammen selger også dagligvarebransjen slike varer i betydelig omfang. Derfor vil klær og sko regelmessig vise underdekning selv i områder som reelt sett er selvforsynt. For gruppen andre varer slår det motsatt vei. Handelsformater som Europris eller Smart Club selger varer som i Forbruksundersøkelsen er klassifisert i mange forskjellige bransjer, mens de i Varehandelsstatistikken registreres som Handel med bredt vareutvalg ellers der også sportsforretninger inngår. Dagligvarebransjen omsetter en rekke varer som i Forbruksundersøkelsen klassifiseres i andre bransjer, og er dessuten sammen med byggevarer, jern- og fargevarer den bransjen som har mest etterspørsel fra andre enn private husstander. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 11

12 Dekningsgraden for dagligvarer ligger derfor på rundt 130 % for områder der det reelt sett er balanse mellom etterspørsel og faktisk omsetning. Dekningsgrad fremkommer ved å sammenstille faktisk omsetning med beregnet husstandsetterspørsel. For å få et bilde av hvorvidt det området vi betrakter reelt sett har over- eller underdekning sammenligner vi dekningstallene med tilsvarende tall for hele landet. Der er effekten av bransjeblanding etc. innbakt, og handelslekkasjer er eliminert dersom vi ser bort fra grensehandel og mulig positiv eller negativ turistbalanse. I det store bildet blir slike effekter forholdsvis ubetydelig, men kan slå relativt kraftig ut i enkelte områder og i enkelte bransjer. Vedlegg 4 viser at Norge i alt hadde en dekningsgrad i forhold til beregnet husstandsetterspørsel på 116 % i I det følgende skal vi kommentere dekningsgradene i Primær- og Sekundærområdet for de aktuelle bransjene i Når vi betrakter Primærområdet som helhet og sammenligner med tall for hele landet så finner vi betydelig underdekning både når en ser på detaljhandelen samlet sett og enkelte bransjer. Sammenligner en tallene med landet forøvrig så er det i sum en underdekning på 55% tilsvarende rundt 230 millioner kroner ekskl. mva. Ser en på relevante bransjer så er underdekningen størst innen bransjene Elektro hvor det ikke finnes tilbud og møbler hvor det bare en aktør og en underdekning på 52%. Underdekningen innen dagligvarer på hele 42 %, tilsvarende i overkant av 70 millioner kroner ekskl. mva. Legger vi til turistetterspørsel kan underdekningen i dagligvarebransjen anslås til nærmere 90 millioner kroner. Innen byggevarer fremstår primærområdet selvforsynt, men det er på sin plass å peke på at tallene for byggevarer av statistiske årsaker er mindre pålitelige enn for andre bransjer. For Sekundærområdet så er det svært stort sprik mellom kommunene når det gjelder dekningsgrader. Jevnaker Kommune har totalt sett en underdekning på 44 %, men 11% høyere dekningsgrad enn Primærområdet. Innen de enkelte bransjer er underdekningen størst innen Møbel og Elektro hvor det ikke finnes tilbud. Her ligger det et potensial for Hadelandsparken. Gran Kommune har en overdekning på 17 % for detaljhandelen samlet sett. Størst er overdekningen innen bransjene byggevarer og klær/sko, mens det er underdekning i bransjene Elektro og Øvrig faghandel. Dette viser at Gran som det største handelssenteret på Hadeland trekker til seg kjøpekraft fra kommunene Jevnaker og Lunner. Det fører til at sekundærområdet som helhet ikke er langt unna å være selvforsynt. Det er imidlertid også klart at Hønefoss som har et godt handelstilbud, tar en del kjøpekraft fra Jevnaker. Gran har etter all sannsynlighet også tilsig fra Søndre Land men har også brutto lekkasje til Osloområdet og Gjøvik. Sumtallene dekker således over at det er kjøpekraftstrømmer både inn og ut av sekundærområdet. 5.0 DETALJHANDELSSTRUKTUREN I OG OMKRING MARKEDSOMRÅDET Vi vil i det følgende gi en forholdsvis grundig oversikt over detaljhandelsstrukturen i markedsområdet. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 12

13 Primærområde Handelen er i hovedsak konsentrert rundt tettstedene Grua, Harestua, Roa og Lunner. Handelstilbudet svakt og bare noen få bransjer er representert. På Grua er handelen konsentrert i sentrum, nærmere bestemt i to bygninger. I den ene bygningen er det dagligvarebutikken Kiwi m/post, frisør og AutoCentret. I den andre bygningen ligger storkiosk og trimsenteret Spartacus Trim og treningssenter. Av øvrig virksomhet er det en bruktbilhandler ved Jernbanestasjonen Hadeland Bruktbil og ved RV4/FK16 ligger bilforretningen Grua Auto AS (Mitsubishi). Foruten dagligvarebutikken og eventuelt bilforretningene (plasskrevende varer) finnes det ikke noen av de bransjer som tiltaket er tenkt å huse. Roa Ligger ca 6 km. nord for Grua. Handelstilbudet er svakt og bare noen få bransjer er representert. Det ligger en bokandel ved rådhuset og en bilforretning på andre siden mellom RV 4 og lokalvei. Øvrig handel/virksomhet er lokalisert rundt T-kryss opp mot jernbanestasjonen, samt et industriområde ca 1 km lengre sør. Der er en dagligvarebutikk Coop marked og en annen dagligvare som bærer mer preg av å være en café, samt et par café/puber. For øvrig er det en del bilverksteder/bilforretninger: TK-Auto AS, Subaru verksted, Roa Bilverksted, Morstad Motor (motorsykler og verksted) Dekk og felgutsalg utsalg og Miljøstasjon. Lengre sør ligger to større bilforretninger Roa Auto (Hunday og Mazda) og Ford. Foruten dagligvarebutikken, servering og eventuelt bilforretninger finnes det ikke noen av de bransjer som tiltaket er tenkt å huse. Lunner ligger ca 10 km. nord for Grua. Lunner sentrum fremstår som et handlested som er på retur. En del av byggene er omgjort til bolig/leiligheter, sportsforretningen er nedlagt og bygningenes fasader er av eldre dato. Konkurransekraften oppleves som svak. I hovedgaten ligger en jernvare Tunet jern & farge AS og et senter Lunner-Tunet kjøpesenter med klesbutikkene Holten og Hellum samt en gavebutikk. Gsportbutikken er nedlagt. Dagligvarebutikken Spar ligger som nærmeste nabo til senteret. Utenfor sentrum ligger Hagesenter Liæker Gartneri. På RV4 ved Volla ligger en bensinstasjon og FK- butikken på den ene siden av veien og Lunner Auto som driver med bilberging samt Mekonomen bilverksted på den andre siden av veien. Foruten dagligvare er jernvarer, hagesenter, servering og bensinstasjonen bransjer som tiltaket er tenkt å huse. Harestua ligger ca 9 km. syd for Grua. Også der har handelstilbudet betydelige huller. Flesteparten av de opprinnelige 25 leietakerne i Harestua Senter har nedlagt virksomheten. Harestua Senter huser nå dagligvarebutikken Kiwi, Sparebank 1 samt en Pizza og Grill. Harestua Medisinske senter er flyttet til sagbrukets tidligere administrasjonsbygg. Møbelbutikken Fagmøbler og Maxbo Harestua ligger i egne bygg nord for Harestua Senter. Harestua har også bensinstasjon, bilforretningen Harestua Auto AS (Honda og Zuzuki) og bilverkstedet Mekonomen. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 13

14 Alle bransjene som er å finne på Harestua også bli aktuelle i Hadelandsparken. Sekundærområdet Jevnaker ligger ca 23 km fra Grua. Sentrumsgaten er lang og består i hovedsak av eldre bygårder med forretning i 1. etasje og bolig/kontor i andre. Butikkene ligger spredt og med annen type virksomhet innemellom. Dette gjør at kvaliteten på detaljhandelen i sentrumsgaten blir oppstykket og oppfattes som heller svak. Sentrumsgaten har 3 kles- og skobutikker (Mehlum, Eline og Brørby sko), Fotobutikk, 2 stk. café/kiosker, 2 stk. banker/forsikring, Ur- optikk- og gullforretning, frisører, 2 stk blomsterforretninger, 2 stk bokandel/ lekebutikk, parfymeri. Helt i sør ligger et forretningsbygg med dagligvarebutikken Coop Mega, Oves farve og interiør, samt sportsforretningen Sport 1. Jevnaker Center ligger litt utenfor sentrumsgaten med dagligvarebutikk, klesforretning og café. Ca 2 km. utenfor sentrum ved Rv 35 mot Rv 4 (Roa) ligger Maxbo Randsfjord i en liten klynge med noen andre forretninger, herunder café og videoutleie. Foruten dagligvare har Jevnaker følgende bransjer som også tiltaket er tenkt å huse: Byggmarked, servering og bensinstasjon. På Jevnaker ligger også Hadeland Glassverks fabrikkutsalg. Det er mest å betrakte som en turistattraksjon som har lite med det ordinære butikktilbudet å gjøre. Gran ligger ca 15 km. nord for Grua. Gran er Hadelandregionens regionsenter når det gjelder handel. Sentrumsgaten i Gran er lang. Den største konsentrasjonen av detaljhandel er i sør hvor to kjøpesentre ligger vis a vi hverandre med i alt ca. 40 butikker. Resten av sentrumsgaten består i hovedsak av næringsgårder med butikker i første etasje og kontor/bolig/annen virksomhet i andre etasje og oppover. For øvrig er forretningene noe spredt og et kvartal har annen type forretningsvirksomhet, som for eksempel forsikring/bank og fysioterapi, samt at det er noen ledige lokaler. Inntrykket er at handlegaten i Gran fremstår som en grei handlegate med mange bransjer innen lettere faghandel. (dvs. varer som er lette å ta med seg) Sentrumsgaten fra sør starter med kjøpesenterene Smietorget og Gran Kjøpesenter. Sentrene har butikker innen bransjene dagligvare, klær og sko, bokhandel, blomster, helsekost, ur og gull, optiker, parfymeri, lekebutikk, gavebutikk gardiner, café/bakeri, vinmonopol, posten, apotek, foto, data og musikk. Hvert av sentrene har ca 20 butikker. For øvrig inneholder sentrumsgaten i Gran ca. 25 butikker utenom sentrene. Det er 4 klesbutikker, 2 dagligvarebutikker og frukt- og grøntbutikk, Hadeland Mat, jernvare, sport, gullsmed, glassmagasin, bokhandel, veske/gavebutikk, restaurant, hunde- og katteutstyr, helsekost, hudpleie og 2 frisører. Expert og Møbleringen ligger for seg selv på andre siden av RV 4 ved kjøpesentrene. Lenger sør ligger Øyestad Elektro og Brillehjørnet, bensinstasjon og utsalg av jordbruksmaskiner. Ca. 2 km. sør for sentrum ligger et gartneri. Nord for sentrumsgaten ligger byggevarekjeden Maxbo Gran Allmenning. Handelsanalyse Hadelandsparken/Utskrift dato Side 14