HANDELSANALYSE ETTER RPB OM KJØPESENTERSTOPP.

Transkript

1 COOP Obs! GJØVIK: HANDELSANALYSE ETTER RPB OM KJØPESENTERSTOPP. RAPPORT FRA O 2422 Utreder: Dato: Utskrift: Tiltakshaver: Org.nr Org.nr NCM Sentrumutvikling AS Conseptbygg AS Bogstadveien 6 Storgaten OSLO 1531 MOSS Kontaktperson: Per Kleiven Kontaktperson: Roy K. Meyer Telefon /direkte Telefon Telefax Telefax Mobil Mobil E-post: per.kleiven@sentrumutvikling.no E-post: r.meyer@online.no

2 INNHOLD: SIDE: 0.0 SAMMENFATNING BAKGRUNN FOR ANALYSEN BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN OG OMLIGGENDE OMRÅDER BESKRIVELSE AV TILTAKET COOP Obs! Konseptene Andre enheter. Totalt areal og omsetning MARKEDSUNDERLAG Avgrensning av naturlig markedsområde Befolkning i markedsområdet. Demografi, inntekt Kjøpekraft. Beregning av etterspørsel 2002 og BUTIKKSTRUKTUR. KONKURRANSEFORHOLD FAKTISK OMSETNING. KJØPEKRAFTSTRØMMER TILTAKET I FORHOLD TIL BEREGNET ETTERSPØRSEL I Tiltakets beregnede markedsandel Dagligvarer Faghandel Konkretisering av konsekvenser for eksisterende handel Dagligvarer Lettere faghandel Faghandel med byggevarer, elektro og bilrekvisita Samlet konklusjon. Forhold til regelverket KUNDETILGJENGELIGHET. TRAFIKKVOLUM SOM FØLGE AV TILTAKET Tilgjengelighet for kunder Biltrafikkvolum som følge av tiltaket AVSLUTNING 19 VEDLEGG: 1 Kart over markedsområdet 2 Befolkning 3 Etterspørsel 4 Omsetning og dekningsgrad Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 2

3 0.0 SAMMENFATNING Denne handelsanalysen er utarbeidet av NCM Sentrumutvikling AS på oppdrag fra tiltakshaver Conseptbygg AS for å belyse virkningen av planlagt COOP Obs! etablering på Gjøvik. Eiendommen som skal utbygges ligger til RV 4 vest for Gjøvik sentrum. Mellom tomten og sentrum ligger Mustads industriområde. Vestover, i Hunndalen, ligger diverse næringsvirk-somhet og et betydelig antall boliger. Tiltaket er planlagt å bestå av COOP Obs! Stormarked, COOP Obs! Bygg og COOP Obs! Café, supplert med elektromarked, bilrekvisitabutikk og noe supplerende faghandel. Størrelsen på anlegget er planlagt å bli kvm. og samlet omsetning etter innkjøring forventes å bli ca. 270 mill kroner ekskl. mva. Markedsområdet har utreder valgt å avgrense til Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner. Området hadde pr en befolkning på ca som er beregnet å øke med ca. 3 % til Det er viktig å merke seg at Gjøvik og Vestre Toten får langt sterkere vekst med henholdsvis 5 % og 7 %. Gjennomsnittsinntekten i området ligger på landsgjennomsnittet. Befolkningen er litt eldre enn snittet for Norge. Etterspørselen etter detaljhandelsvarer fra markedsområdets husstander er beregnet til knapt 2,9 milliarder kroner inkl. mva. i Den vil stige til nær 3,6 milliarder i Noe etterspørsel fra bedrifter og institusjoner kommer i tillegg. Butikkstrukturen viser at så godt som all faghandel er konsentrert om Gjøvik og tettstedene Skreia, Lena og Raufoss. Bare Gjøvik har et omfattende faghandelstilbud, med CC-Mart n som det desidert sterkeste innkjøpsstedet i og nær markedsområdet. Også dagligvarehandelen er i stor grad konsentrert til Gjøvik sentrum og tettstedene på Toten, men en del små og noe større dagligvarebutikker ligger naturlig nok spredt i området. Gjøvik sentrum har vesentlig mindre faghandelsomsetning enn CC-Mart n, men har flere virksomheter. Sentrum er preget av mange butikker i gruppen andre og et stort antall servicevirksomheter. Konkurransen vurderes som svak. Den faktiske detaljhandelsomsetningen i markedsområdet var i 2002 ca. 3,2 milliarder kroner inkl. mva. Gjøvik har overdekning i alle bransjer i kraft av sin rolle som Vestopplands hovedstad, mens Toten-kommunene har underdekning. Mesteparten av lekkasjen derfra går med stor sannsynlighet til Gjøvik. Alt i alt, når også etterspørsel fra andre enn private regnes med, anslår vi at markedsområdet har en netto overdekning på ca. 65 mill. kroner, men det dekker over at det også er lekkasje ut av området i noen bransjer. Tiltakets markedsandeler er beregnet for 2014, som vi har valgt som sjekkpunktår. Innen dagligvarer får tiltaket en markedsandel på 5,25 %. Innen lettere faghandel er tiltaket beregnet å få en markedsandel i størrelsesorden 6 % av etterspørselen. For byggevarer og elektro er andelen, med forbehold om usikkert tallgrunnlag, beregnet til i størrelsesorden %. For bilrekvisita er tallmaterialet meget usikkert, men en andel på opptil 25 % er antydet. COOP Obs! har uten tvil en (sub)regional funksjon. Likevel har vi, når det gjelder dagligvarer, gjort en alternativ beregning slik regelverket beskriver. Den viser at COOP Obs! Stormarked, sammen med eksisterende butikker, ikke fullt ut kommer til å dekke den lokale etterspørselen i Hunndalen og Vardal. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 3

4 Slik beregnet tilfredsstiller tiltaket kravet om at det skal stå i forhold til det området det skal betjene. Dog har en slik betraktning begrenset verdi på grunn av tiltakets (sub)regionale karakter. Selv innen tyngre faghandel, der tiltaket får størst markedsandel, vil den eksisterende handelen få volumvekst, riktig nok beskjeden, på grunn av økning i etterspørselen. Innen dagligvarer og lettere faghandel tilsvarer tiltakets forventede omsetning ikke mer enn ca. 25 % respektive 1/3 av etterspørselsveksten frem til Konsekvensene for den etablerte handelen er søkt konkretisert. Konklusjonen er at etableringen av tiltaket ikke vil endre strukturen på handelen i markedsområdet. Dog kan etableringen i visse tilfelle fremskynde en pågående utvikling der små butikker blir nedlagt. Det er grunnlag for å konkludere med at det er samsvar mellom tiltaket og regelverkets krav om at det skal være tilpasset markedsområdets (fremtidige) etterspørsel. Etablering av kapitalvarebutikkene vil være helt i tråd med bestemmelsene i Fylkesdelplanen dersom det foreliggende utkastet blir vedtatt. Stormarkedet synes også å oppfylle betingelsene for at etablering kan skje. Lokaliseringen er godt tilgjengelig for alle trafikantgrupper. For bilende kunder gir tilknytningen til hovedveinettet god tilgjengelighet fra hele markedsområdet. Andelen bilbårne kunder er vurdert til 90 %. Antall besøkende biler pr. år er beregnet til , drøyt pr. åpningsdag. Størst blir antallet på lørdager med drøyt biler og 350 biler i timen både inn og ut i de travleste timene. Trafikken kommer i stor grad i stedet for trafikk til andre handlesteder. Totalt trafikkarbeid i forbindelse med handel antas å bli lite påvirket. NCM Sentrumutvikling AS bidrar gjerne med utdyping av rapportens innhold dersom det er behov for det. 1.0 BAKGRUNN FOR ANALYSEN Sam Eiendom AS, som eies av COOP NKL BA, har ervervet en tomt ved RV 4 i Gjøvik, Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 4

5 vis-á-vis Vardal Idrettsplass. Beliggenheten innebærer at tomten ligger utenfor det som defineres som Gjøvik sentrum. COOP s intensjon er å bygge et anlegg på tomten som skal huse COOP Obs! Stormarked, COOP Obs! Bygg, COOP Obs! Café og noe supplerende faghandel. Anlegget er planlagt å bli på kvm. BTA. COOP Innlandet BA skal stå for driften av COOP-enhetene. Tiltakshaver for prosjektet er Conseptbygg AS på vegne av COOP-systemet. Gjeldende reguleringsformål for eiendommen er byggeområde for næring (industri, produksjon, handel, kontor m.v.), som er i samsvar med kommuneplanen. På grunn av omfanget kommer etableringen inn under bestemmelsene i Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etablerings-stopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (RPB), vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. januar Det innebærer at tiltaket må utredes i samsvar med 5 i RPB. Tiltakshaver har engasjert konsulentfirmaet NCM Sentrumutvikling AS til å gjennomføre denne analysen i samsvar med bestemmelsene. Seniorkonsulent Per Kleiven er ansvarlig for arbeidet. RPB vil bli avløst av Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, som pr. oktober 2003 foreligger som foreløpig utkast. Utkastet tar naturlig nok i større grad enn RPB hensyn til lokale forhold, men utredningskravet vil følge de samme prinsippene. Retningslinjene i utkastet er tatt med i betraktning under arbeidet med analysen. Denne analysen skal vise hvordan det konkrete tiltaket slår ut i forhold til det markedet det vil betjene. I prinsipp er det derfor forutsatt at alle andre forhold er stabile med mindre annet er sagt i rapporten. 2.0 BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN OG OMLIGGENDE OMRÅDER Eiendommen avgrenses i prinsipp av RV 4, Alfarvegen, Hunnselva og et vestenforliggende næringsområde der Gjøvik kommune, Teknisk etat, er nærmeste nabo. Byggeområde for næring er ca. 47 daa. Eiendommen er skogkledd og relativt flat, men med noe høydeforskjell i syd og øst. Den anses å være enkel å bebygge for det planlagte formålet. Avstanden til sentrum er drøye 2 km. langs RV 4, litt kortere langs Raufossvegen/Storgata. Østover, mellom eiendommen og Gjøvik sentrum, ligger Mustads industriområde på nordsiden av Hunnselva og Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik tekniske fagskole og BI Gjøvik syd for elva og riksveien. Til sammen er det ca studenter ved disse lærestedene. Vestover i Hunndalen langs Hunnselva og RV 4 er det betydelig næringsvirksomhet, ikke minst knyttet til bilrelatert virksomhet og lager/distribusjon/transport. Når det gjelder handelsvirksom-het utenom bil er det særlig Skeidar Møbler på Ås skog som veier tungt. Et par lokale dagligvare-butikker og litt lokal servicevirksomhet finnes i Hunndalen. Nord for Hunnselva, med adkomst fra Raufossvegen, ligger Vardal Idrettsplass og Vardal Videregående skole. For øvrig er det et betydelig antall boliger i Hunndalen, der det bor drøyt personer som sammen med studentene utgjør en vesentlig del av nærmarkedet for det planlagte tiltaket. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 5

6 3.0 BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltaket er beskrevet i det saksfremlegget som denne handelsanalysen ledsager. Her gjentar vi beskrivelsen av de aktuelle konseptene. 3.1 COOP Obs! Konseptene COOP Obs! Stormarked er COOP s lavpriskanal innen dagligvarer og faghandelsvarer. Sortimentet skal dekke flest mulig av forbrukernes behov innen begge varegrupper og ha innslag av storforpakninger til konkurransedyktige priser. Hovedprinsippet i salgsformen er selvbetjening, men salgsform, servicegrad og varepresentasjon må likevel vurderes individuelt for hvert vareområde. Bortsett fra tyngre byggevarer og møbler er de fleste varegruppene er å finne i et COOP Obs! Stormarked, men vareutvalget i faghandelsbransjene er som oftest noe begrenset i forhold til spesialforretninger i de samme bransjene. Særlig gjelder det typiske sentrumsbransjer som f. eks. gull/smykker, optikk og bøker COOP Obs! stormarked blir på kvm. og antas å omsette for kr. 130 mill. ekskl. mva. årlig når det er innkjørt. Et typisk COOP Obs! Stormarked er på kvm. slik det også er planlagt i dette tilfelle. Arealfordelingen mellom de forskjellige bransjene vil komme til å variere over året, bl.a. på grunn av sesongvarer, over tid på grunn av endringer i markedet. Tilpasning vil også skje ut fra lokale forhold på Gjøvik. En omtrentlig fordeling av arealet blir som følger: Dagligvarer ca kvm. Faghandel Blomster 300 Kassaområde 400 Bakrom Sum ca kvm. ========= Tiltakshaver antar at Obs! Stormarked etter en innkjøringsperiode vil få en årlig omsetning ekskl. mva. på ca. 130 mill kroner, hvorav ca. kr. 80 mill. (61,50 %) vil være dagligvarer. Inkludert mva. tilsvarer det omtrent kr. 155 mill. COOP Obs! Bygg er et forbrukerrettet byggevarehus som fører verktøy, redskaper, fargevarer, innredninger, trelast og andre byggevarer. Virksomheten kommer til å legge beslag på et areal på kvm. som fordeler seg omtrent slik: Salgsareal ca kvm. Lager 500 Kaldtlager/ sesongsalg Sum ca kvm. ========= Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 6

7 På 3000 kvm. vil COOP Obs! Bygg omsette for kr. 40 mill. ekskl. mva. årlig når det er innkjørt. Etter innkjøringsperioden er det forventet at COOP Obs! Bygg får en årsomsetning ekskl. mva. på ca. 40 mill kroner, tilsvarende kr. 50 mill. inkl. mva. COOP Obs! Café er en forholdsvis enkel men vanligvis populær kafeteria med moderate priser. Arealstørrelsen blir 500 kvm. og forventet årsomsetning ekskl. mva. er 8 mill kroner, tilsvarende ca. kr. 10 mill. inkl. mva. 3.2 Andre enheter. Totalt areal og omsetning I tillegg til disse tre enhetene, som COOP Innlandet skal drive, er det planlagt at bygget skal inneholde et elektromarked, en bilrekvisitaforretning og noe annen faghandel. Disse enhetene kan drives av COOP Innlandet eller andre. Beregnet areal og anslått årlig omsetning ekskl./inkl. mva. når anlegget er innkjørt er: Elektromarked kvm. 40 mill./50 mill kroner. Bilrekvisitaforretning kvm. 25 mill./31 mill kroner. Annen faghandel kvm. 25 mill./31 mill kroner. Fellesarealer vil også legge beslag på kvm. På samlet areal kvm. forventes anlegget å omsette varer og servering for kr. 268 mill. ekskl. mva. når det er innkjørt. Inkludert mva. blir beløpet ca. kr. 325 mill. Alt i alt oppsummeres dette til samlet areal på kvm. og en årlig detaljhandelsomsetning på 260 millioner 2003-kroner ekskl. mva. pluss serveringsomsetning kr. 8 mill. Inkludert mva. blir detaljhandelsomsetningen omtrent kr. 315 mill. mens serveringsomsetningen blir kr. 10 mill. Mens vi her har angitt beløpene i 2003-kroner har vi nedenfor av statistiske årsaker beregnet etterspørsel i faste 2002-kroner. Med tanke på senere sammenligninger er det strengt tatt ikke helt korrekt, men fordi det er helt ubetydelig prisstigning i detaljhandelen fra 2002 til 2003 har det ingen reell betydning. 4.0 MARKEDSUNDERLAG Den etterspørselen som tiltaket skal være med å konkurrere om avhenger av hvor stort geografisk område tiltaket kommer til å påvirke, hvor mange innbyggere området har, hvor stor etterspørsel hver enkelt representerer og ikke minst hvordan innbyggertallet og etterspørselen per capita kommer til å utvikle seg fremover. 4.1 Avgrensning av naturlig markedsområde Vi har avgrenset markedsområdet til Gjøvik og Østre og Vestre Toten Gjøvik er hovedstad og dominerende handelssentrum på Vestoppland. Foruten å betjene egne innbyggere er det ingen tvil om at Gjøvik også er det naturlige stedet å handle for befolkningen i Østre og Vestre Toten når kommunenes egne tilbud ikke strekker til. Det gjelder også Søndre Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 7

8 og Nordre Land og i varierende grad Valdreskommunene, men kommunikasjonsforholdene bidrar til at de i like stor grad sogner til Hønefoss. Hadelandskommunene sogner også i stor grad til Hønefoss og Oslo, selv om Gjøvik utvilsomt har en viss innflytelse særlig i Gran. Markedsområdet for tiltaket vil i stor grad sammenfalle med Gjøviks markedsområde. Imidlertid er COOP Obs! Stormarked sterkt dagligvaredominert og COOP Obs! Bygg er et relativt lite byggevarehus som skal konkurrere med andre byggevarehus rundt omkring i distriktet. Derfor avtar influensen relativt raskt med økende reiseavstand. Av den grunn har vi valgt å avgrense markedsområdet for tiltaket til kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, fordi hovedtyngden av kundene utvilsomt vil komme fra disse kommunene. Det er likevel ingen tvil om at COOP Obs! vil tiltrekke noe kjøpekraft fra resten av Vestoppland. Kart Vedlegg 1 viser avgrensningen av markedsområdet. 4.2 Befolkning i markedsområdet. Demografi, inntekt Markedsområdet har en befolkning på personer som i et 12-års perspektiv vil øke med 3 %. Inntekten ligger på landsgjennomsnittet. Folk er litt eldre enn snittet for landet. Befolkning pr og prognose pr fremgår av Vedlegg 2. Knapt personer bodde i de tre kommunene ved inngangen til Vedlegget viser at av befolkningen i Gjøvik bodde omtrent 2/3, ca personer, i sentrum eller det som kan kalles sentrumsnært. Tabellen viser at det frem til 2015 kan forventes en befolkningsøkning i markedsområdet på 3 %. Det er på linje med Oppland fylke men bare halvparten av beregnet økning for hele Norge. Det er viktig å være oppmerksom på at folketallet på Gjøvik er antatt å vokse med 5 % og på Vestre Toten med hele 7 %. Det blir således betydelig vekst i nærområdet til tiltaket. Vedlegg 2 viser også at inntektsnivået i markedsområdet ligger helt på linje med landsgjennomsnittet. Som vi skal se har det betydning for etterspørselsberegningene. Vedlegg 2 viser dessuten befolkningens aldersstruktur. Det fremgår at befolkningen i området og i hele Oppland fylke er litt eldre enn landsgjennomsnittet, men avviket er ikke så stort at det kan antas å bevirke avvikende etterspørselsmønster. 4.3 Kjøpekraft. Beregning av etterspørsel 2002 og 2014 Befolkningens etterspørsel etter detaljhandelsvarer var ca. 2,9 milliarder kroner inkl. mva. i 2002 og er forventet å stige til nær 3,6 milliarder i Ved beregning av privat etterspørsel tar vi utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås Forbruksundersøkelse. Siste publiserte utgave er for perioden , og er fremregnet til 2002 pengeverdi av NCM Sentrumutvikling. Forbruksundersøkelsen gir tall for privat etterspørsel etter varer og tjenester som gjennomsnittstall for alle landets husholdninger, for landsdeler, for store byer, tett- og spredtbygde områder og for husholdningstyper. Inntektsnivået har betydning for etterspørselen, men sammenhengen er kompleks. Vanligvis velger vi den tabellen som best svarer til inntektsnivået i det området vi skal vurdere. I dette tilfelle har vi imidlertid gjennom kontrollberegninger konstatert at til tross for at inntekten i Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 8

9 vårt markedsområde ligger på landsgjennomsnittet så gir beregninger basert på landsgjennomsnittet for etterpørsel per capita for høye tall. For alle detaljhandelsvarer i sum ligger etterspørselen per capita 14 % under landsgjennomsnittet i Hedmark og Oppland, som er eget geografisk område i Forbruksundersøkelsen. Bransjer med spesielt store avvik er møbler og sport. Til sammenligning ligger inntektsnivået i de to fylkene rundt 6 % under landsgjennomsnittet. Vårt markedsområde fremstår som relativt bymessig, og inntekten ligger ca. 6 prosent over gjennomsnittsinntekten i de to fylkene. Det tilsier en høyere etterspørsel enn gjennomsnittet for de to fylkene. Fra tidligere analyser er vi kjent med at store deler av Hedmark, åpenbart av andre årsaker enn det lave inntektsnivået, har svært lav etterspørsel. Grensehandel kan være noe av årsaken. På denne bakgrunn har vi valgt å vurdere Forbruksundersøkelsens tall bransje for bransje med et visst skjønn, der vi har tatt hensyn til flere faktorer, og justert tallene. Resultatet ligger mer eller mindre midt imellom landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hedmark og Oppland. For å kunne sammenligne tiltakets forventede omsetning etter innkjøring med beregnet fremtidig etterspørsel har vi valgt 2014 som et sjekkpunktår. Da vil tiltaket være fullt innarbeidet i markedet. Med det utgangspunktet har vi i Vedlegg 3 beregnet husstandenes samlede etterspørsel etter detaljhandelsvarer i 2002 og i Beregningen for 2014 er basert på prognosert vekst i folketallet og en antatt årlig vekst i etterspørselen per capita på 1,5 %, en antakelse som i historisk perspektiv ikke er overdrevet. Året 2014 er valgt fordi vi i beregningen for 2002 har benyttet folketall pr Da er det naturlig å velge folketall pr , en prognose som er lett tilgjengelig, ved beregning av etterspørselen i sjekkpunktåret. Strengt tatt burde vi benytte middelbefolkningen for beregningsåret, men fordi vi her har svært liten årlig befolkningsvekst har det ingen reell betydning at vi av praktiske grunner har valgt å benytte folketallet ved slutten av året. Beregningen resulterer i følgende hovedtall for markedsområdets private etterspørsel. Beløpene er gitt i millioner 2002-kroner inkl. mva: Bransje: Etterspørsel 2002: Etterspørsel 2014: Økning %: Dagligvarer Klær og sko Andre varer Sum Etterspørsel som bedrifter og institusjoner retter mot detaljhandelen kommer i tillegg til etterspørselen fra private husstander. Slik etterspørsel utgjør omkring 10 % av den private etterspørselen, men det er store svingninger bransjene i mellom. Størst er utslagene for dagligvarer og andre varer, særlig jern- og fargevarer. Forholdet utdypes senere. 5.0 BUTIKKSTRUKTUR. KONKURRANSEFORHOLD CC-Mart n er det dominerende innkjøpsstedet i markedsområdet. Konkurransen vurderes som relativt svak. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 9

10 Det desidert sterkeste innkjøpsstedet i eller i nærheten av vårt markedsområde er kjøpesenteret CC-Mart n, som ligger inntil RV 4 i utkanten av Gjøvik sentrum. Senteret har ca. 70 butikker, serveringssteder og servicevirksomheter. De aller fleste bransjer er representert, og i mange bransjer er det to eller flere konkurrerende virksomheter. Senteret har spesielt tyngde i klær og sko. De eneste bransjene som ikke er representert i en eller annen form er byggevarer og møbler. CC-Mart n hadde i 2002 en omsetning inkl. mva. på ca. kr. 835 mill. Arealet er ca kvm. Gjøvik sentrum, hovedsakelig Storgata, Nedre Torggate, Hunnsveien og Strandgata, har også en god del handel og service. Vi har registrert i alt ca. 135 virksomheter, dvs. nær det dobbelte av antallet i CC-Mart n, men enkelte bransjer er ikke representert i sentrum, og noen har færre butikker enn kjøpsenteret. Når samlet antall enheter er betydelig større er det særlig fordi det er langt flere servicevirksomheter i sentrum (banker, forsikring, helsetjenester, frisører, hud- og fotpleie etc), flere serveringssteder og flere butikker i kategorien andre : Bruktbutikker, butikker som selger pyntegjenstander/brukskunst/husgeråd/garn etc. Det er også 4 vanlige dagligvare-butikkker og en del spesialbutikker innen mat i sentrum. Vi anslår at detaljhandelen i det beskrevne sentrumsområdet samlet omsetter for i størrelsesorden 500 mill. kr. inkl. mva. pr. år, hvorav dagligvarer utgjør drøyt 1/3. Det betyr at dagligvareomset-ningen er i underkant av omsetningen i CC Mat, og at faghandelsomsetningen i CC Mart n er mer enn 50 % større enn i sentrum. Rundt omkring i kommunens boligområder er det ca. 15 større og mindre dagligvarebutikker med en omsetning i størrelsesorden 350 mill. kroner. Byggmarkeder, elektromarked og møbelforretninger ligger også i stor grad utenfor sentrum. Østre Toten har 14 dagligvarebutikker med en omsetning i størrelsesorden 280 mill. kr. inkl. mva. I tillegg finnes noen få kiosker som inngår i dagligvarestatistikken. Vestre Toten har 9 dagligvare-butikker som omsetter i størrelsesorden 250 mill. kr. samt noen kiosker. Det er dagligvarebutikk-ker på Kapp, Kolbu, Eina og Bøverbru, men hovedtyngden av omsetningen skjer i tettstedene Skreia, Lena og Raufoss. Det som er av faghandel på Toten er i praksis lokalisert til de samme tre tettstedene. Med CC Mart n som dominerende kjøpesenter og noen få store aktører i kapitalvarebransjene bedømmer i konkurransen i Gjøvik og i resten av markedsområdet som relativt svak. 6.0 FAKTISK OMSETNING. KJØPEKRAFTSTRØMMER Gjøvik har, som Vestopplands hovedstad, større omsetning enn etterspørsel i alle bransjer. I alt har markedsområdet en overdekning på ca. kr. 65 mill. inkl. mva. Det er et nettotall som dekker over at området også har en viss lekkasje av kjøpekraft. Vedlegg 4 viser forholdet mellom den beregnede private etterspørselen og faktisk omsetning i markedsområdet i Ikke uventet har Gjøvik betydelig overdekning i alle de tre bransjegruppene, mens de to Toten-kommunene har underdekning. Det er neppe tvil om at den kjøpekraften som strømmer ut av Toten-kommunene i all hovedsak går til Gjøvik. For hele området er tallene som følger: Bransje: Etterspørsel 2002: Omsetning 2002: Dekningsgrad %: Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 10

11 Dagligvarer Klær og sko Andre varer Sum Bransjeblanding gjør at tallene for etterspørsel og omsetning ikke er direkte sammenfallende. Eksempelvis omsettes klær og sko i betydelig omfang i sportsforretninger og havner derfor i bransjen sportsforretninger i Varehandelsstatistikken, som omsetningstallene er hentet fra. I Forbruksundersøkelsen hører de derimot hjemme i Klær og skotøy. Det er forklaringen på at dekningsgraden for klær og sko havner på ca. 80 % når vi betrakter tallene for hele landet, der lekkasjer områder i mellom er eliminert. Dekningsgraden for dagligvarer ligger på 125 %, delvis på grunn av at bransjen omsetter varer som i Forbruksundersøkelsen er klassifisert i andre bransjer, dels fordi dagligvarebransjen også får en ikke ubetydelig andel av etterspørsel fra andre enn private. Sammenlignende tall for hele landet er gjengitt i Vedlegg 4. Forutsetter vi at markedsområdet skulle ha samme forhold mellom beregnet privat etterspørsel og faktisk omsetning som Norge totalt har markedsområdet tilsynelatende: 70 mill. kr. i underdekning på dagligvarer. Det er overraskende, ettersom vi ikke har noen grunn til å anta at etterspørselen er for høyt anslått. Det er naturlig at noe lekkasje går til COOP Obs! på Rudshøgda, og at det går noe lekkasje fra den nordlige delen av kommunen til Lillehammer. Muligens kan det også være slik at bransjeblandingen slår ut mindre enn for landet som helhet, noe som i så fall påvirker dekningsgraden for andre varer. 55 mill kr. i overdekning på klær og sko. Det er naturlig fordi Gjøvik trekker kunder til disse bransjene fra et større område enn markedsområdet. 80 mill. i overdekning på andre varer. Det er naturlig av samme årsak som nevnt under klær og sko. Sett i sammenheng med kommentaren til dagligvarer er det grunn til å tro at det i denne samlegruppen er en del lekkasje av kjøpekraft ut av området som bare delvis kompenseres av kjøpekraft utenfra. Etter disse beregningene fremkommer en samlet overdekning i markedsområdet i størrelsesorden 65 mill. kroner inkl. mva. når etterspørsel fra andre enn private også regnes med. Denne beregningen vurderer vi som reell. I betraktning av at Gjøvik i større og mindre grad er byen for ca vestopplendinger utenom markedsområdet bedømmer vi det som et lavt tall som nok kan forklares gjennom kommentaren til siste prikkpunkt ovenfor. Markedsområdet er tilnærmet selvforsynt når det gjelder byggevarer og elektro Byggevarer og elektro, begge en del av samlegruppen Andre varer, er spesifisert i Vedlegg 3 og 4. Særlig byggevarer, som i prinsipp omfatter byggvarehusenes sortiment, dvs. at verktøy og utstyr er en nokså betydelig del, er statistisk vanskelig. Forbruksundersøkelsen angir materialer til reparasjon og vedlikehold av bolig som kjøpes inn av husholdningen selv. Byggvarehusene har imidlertid også betydelig salg til håndverkere, dels til nybygg, dels til reparasjon. Dertil kommer at byggvarehus som har mer enn 50 % av sin omsetning til håndverkere etc. klassifiseres som engrosvirksomhet og er ikke med i Varehandelstatistikken for detaljhandel. Erfaringsmessig er tallene likevel tilnærmet korrekte for det vi ønsker å få et bilde av: Etterspørsel fra og omsetning til private husstander og bedrifter og institusjoner for deres løpende drift. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 11

12 Når vi sammenligner tallene for byggevarer i markedsområdet mot landet totalt kan det synes som området har en liten overdekning. Den naturlige forklaringen er at landbruket, som har betydelig innkjøp av jernvarer og verktøy, slår sterkere ut i markedsområdet. Også elektro kan synes å ha en viss overdekning. Tallmaterialet noe usikkert også her, men det er neppe tvil om at Gjøvik har tilsig av kjøpekraft fra andre deler av Vestoppland som gjenspeiles i tallene. Med disse forbeholdene fastslår vi at markedsområdet har tilnærmet balanse mellom etterspørsel og omsetning i de to bransjene. Muligens er det en beskjeden underdekning. 7.0 TILTAKET I FORHOLD TIL BEREGNET ETTERSPØRSEL I 2014 Siden tiltaket ligger på Gjøvik, som i kraft av sin funksjon har overdekning i alle bransjer, finner vi det lite hensiktsmessig å vurdere markedsandeler med og uten tiltaket. I stedet har vi, for å vurdere konsekvensene av tiltaket, vurdert det som mest interessant å se på tiltakets markedsandel etter at de nye butikkene er innkjørt. Vi har valgt å sammenligne forventet omsetning i prosjektet, omhandlet i kapittel 3.0, med beregnet etterspørsel i 2014, gjengitt i Vedlegg 3. Videre har vi i kapittel 7.2 konkretisert konsekvensene for den etablerte handelen. 7.1 Tiltakets beregnede markedsandel I det følgende vurderer vi markedsandelene bransjevis. Alle beløp er i faste 2002-kroner, noe som innebærer at de faktiske beløpene øker tilsvarende inflasjonen til enhver tid Dagligvarer COOP Obs! Stormarked får en markedsandel på 5,25 % i 2014 Etterspørsel etter dagligvarer fra markedsområdets husstander er beregnet til mill. kr. inkl. mva. i Med utgangspunkt i Vedlegg 4 vurderer vi forsiktig den samlede dagligvareetter-spørselen til 120 % av dette, dvs mill. kroner. Dagligvareomsetningen i COOP Obs! Stormarked er beregnet til kr. 80 mill. ekskl. mva, tilsvarende ca. kr. 93 mill. når mva. inkluderes. Det betyr at stormarkedet tar ca. 5,25 % av dagligvareetterspørselen/omsetningen i markedsområdet i Det tilsvarer i overkant av 1/4 av etterspørselsveksten fra 2002 til Isolert betraktet vil COOP Obs! og eksisterende butikker ikke fullt ut dekke lokal etterspørsel i Hunndalen og Vardal For å illustrere stormarkedets dagligvaredel på en annen måte har vi gjort et resonnement, som samsvarer med de beregningsmåter som skisseres i regelverket beskrevet i utkast til Fylkesdelplan: I Hunndalen og Vardal bor ca personer. I tillegg er det ca studenter ved Høgskolesenteret. Regner vi at studentene foretar 20 % av sin dagligvareetterspørsel nær studiestedet, jfr. utkastet til Fylkesdelplan, blir samlet etterspørsel (2002) kr. 142 mill. inkl. mva. Ansatte i bedriftene har vi sett bort fra fordi tallet ikke er kjent. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 12

13 De 4 dagligvarebutikkene i Hunndalen og Vardal hadde i 2002 en omsetning på ca. kr. 85 mill. inkl. mva. Dekningsgrad i forhold til privat etterspørsel var dermed 60 %. Første års omsetning av dagligvarer i COOP Obs! Stormarked er beregnet til ca. kr. 75 mill. inkl. mva. Som et tankeeksperiment ville dekningsgraden bli på 113 %, m.a.o. godt under normal dekningsgrad når salg til andre enn private og bransjeblanding tas i betraktning. Det kan konkluderes med at det er samsvar mellom tiltakets dimensjonering og den fremtidige etterspørselen i Hunndalen og Vardal. Utreder vurderer det likevel slik at fordi COOP Obs! Stormarked etter sin natur har en regional eller subregional funksjon har en slik beregningsmåte begrenset verdi i dette tilfelle Faghandel Coop Obs! Stormarked og kompletterende faghandel får i 2014 en markedsandel på under 6 % som et gjennomsnitt for alle berørte bransjer. COOP Obs! Stormarked er beregnet å omsette faghandelsvarer for kr. 50 mill. ekskl. mva. Annen faghandel er beregnet å omsette kr. 25 mill. Inkludert mva. blir summen kr. 93 mill. fordelt på de fleste bransjer unntatt møbler og varer som inngår i COOP Obs! Bygg, i hovedsak jern- og byggevarer. Når etterspørselen justeres for de uaktuelle bransjene møbler og byggevarer gjenstår en etterspørsel på ca. kr mill. i markedsområdet. Det innebærer at stormarkedet og annen faghandel i sum får en andel av etterspørselen i markedsområdet på i underkant av 6 %. Fordi småelektro inngår i sortimentet har vi ikke trukket ut elektro-etterspørselen, selv om det planlagte elektromarkedet vil stå for hovedtyngden i denne bransjen. Av den faktiske omsetningen i markedsområdet blir andelen lavere, ca. 5,5 %, fordi det også strømmer kjøpekraft utenfra til Gjøvik. Av etterspørselsveksten utgjør omsetningen i overkant av 30 % men ulikt fordelt på bransjer. Typiske sentrumsbransjer som f. eks. ur, gull og optikk blir lite berørt. For COOP Obs! Café gir det liten mening å beregne markedsandel. Caféens omsetning er i alt vesentlig en følge av besøk til de andre virksomhetene. Innen byggevarer og elektro får tiltaket en markedsandel på % i For bilrekvisita er tallene meget usikre. Antydet markedsandel kan være 25 % COOP Obs! Bygg er beregnet å omsette kr. 50 mill. inkl. mva. Etterspørselen fra markedsområdets husstander, som er COOP Obs! Byggs primære målgruppe, er beregnet til 337 mill. kroner i Omsetningen tilsvarer knappe 15 % av dette. Forutsetter vi at dekningsgraden er nær 100 % blir andelen av omsetningen i markedsområdet på tilsvarende nivå. I dette tilfelle er andelen nær 80 % av beregnet etterspørselsvekst, men det betyr likevel at eksisterende konkurrenter får en volumøkning. Elektromarked er beregnet å omsette for kr. 50 mill. i forhold til en etterspørsel fra områdets husstander på kr. 277 mill. inkl. mva. i Det utgjør en andel på ca. 18 %. Det er trolig noe underdekning i denne bransjen i 2002, og et nytt elektromarked kan bidra til å redusere Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 13

14 lekkasjen. Forventet vekst i etterspørselen frem til sjekkpunktåret 2014 utgjør drøye kr. 50 millioner, noe som betyr at elektromarkedet tar hele omsetningsveksten forutsatt at et nytt varehus etableres. Bilrekvisita regnes ikke som egentlig detaljhandel og inngår i statistikken for Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer. Bl.a. fordi kjøp til firmabiler i prinsipp ikke fanges opp anser vi forbruksundersøkelsens tall for denne varegruppen som meget usikre, men Detaljhandel med deler og utstyr til motorkjøre-tøyer i markedsområdet var på knappe kr. 100 mill. inkl. mva. i I 2014 kan omsetningen forventes å ligge på ca. kr. 120 mill. dersom veksten blir som forutsatt for andre varegrupper. Anslått omsetning i prosjektet på kr. 31 mill. utgjør da ca. 25 %. 7.2 Konkretisering av konsekvenser for eksisterende handel Det må påregnes at etableringen av COOP Obs! forsterker Gjøviks posisjon som det sentrale stedet for handel innen markedsområdet og generelt på Vestoppland med en økning av tilstrømningen utenfra som følge. Selv om Obs! ligger utenfor det definerte sentrum er avstandene korte, og det vil kunne bidra til en viss etterspørselsøkning særlig for servicetilbudene i sentrum, uten at vi har kvantifisert det. Når det gjelder virkningene for handelen i markedsområdet vil vi i det følgende beskrive sannsynlige konsekvenser bransjevis Dagligvarer COOP Obs! etableringen vil ikke i seg selv endre strukturen på dagligvarehandelen i området, men vil marginalt kunne påvirke den langsiktige trenden med nedleggelse av de minste butikkene. Øvrige butikker vil få noe lavere volumvekst enn de ville fått uten etableringen Med en førsteårsomsetning på ca. kr. 75 mill. vil COOP Obs! Stormarked omtrent bringe markedsområdets etterspørsel og omsetning i balanse med mindre noe av den underdekningen som fremkommer i kapittel 6 skyldes statistiske forhold. Av større betydning er det at vi ovenfor har vist at COOP Obs! forventes å ta ca. 5,25 % av dagligvareetterspørselen i markedsområdet når butikken er innkjørt. COOP Obs! vil typisk være en butikk som kundene oppsøker for litt større innkjøp. Bortsett fra når det gjelder nærområdet i Hunndalen og Vardal, der det i 2003 er ca bosatte og studenter, anser vi det derfor som sannsynlig at ostehøvelprinsippet vil gjøre seg gjeldende, dvs. at effekten blir nokså jevnt fordelt på dagligvarebutikkene i hele markedsområdet. Nærområdets butikker vil være noe mer utsatt. Vi har også vist at den forventede årsomsetningen utgjør ca. 1/4 av etterspørselsveksten fram til Det betyr at på det tidspunktet vil likevel de etablerte butikkene i sum ha betydelig volumvekst i forhold til 2002, men noe lavere enn tilfellet ville vært uten nyetableringen. Effekten vil etter vår vurdering ikke være så stor at den i vesentlig grad påvirker strukturen i dagligvare-bransjen. Likevel kan det være på sin plass å peke på at bransjen kontinuerlig gjennomgår en strukturendring som fører til færre men større butikker, selv om tempoet er mindre enn tidligere. Det betyr at uansett COOP Obs! så vil noen av de minst butikkene i markedsområdet forsvinne, mens de større vil vokse. Hele 12 av drøyt 40 dagligvarebutikker i markedsområdet hadde en omsetning på under kr. 10 mill. i 2002 og sto i alt for drøyt 3 % av omsetningen. De er utvilsomt i faresonen. Etableringen av COOP Obs! vil bare marginalt påvirke den utviklingen. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 14

15 7.2.2 Lettere faghandel Tiltaket vil ikke endre strukturen i faghandelen, som i sum får betydelig volumvekst tross etableringen. Forskjellen mellom bransjene er likevel stor. Strukturen tilsier små konsekvenser for Gjøvik sentrum, som også vil kunne få fordeler av etableringen i form av flere kunder til servicevirksomhetene der Når vi ser bort fra tyngre varer som møbler og byggevarer viser beregningene ovenfor at den forventede andelen av omsetningen i markedsområdet blir ca. 5,5 % i Når det gjelder enkeltbransjer blir konsekvensene noe avhengig av den faktiske sammensetningen av sortimentet i den delen av faghandelen som kommer i tillegg til COOP Obs! Stormarked. Det forutsettes at det blir større enheter, som ikke selger typiske sentrumsvarer. Siden samlet forventet omsetning er så liten trekker vi likevel generelle konklusjoner. Fordi CC-Mart n har en spesielt sterk stilling når det gjelder faghandel vil senteret være den som både relativt sett og i samlet volum blir sterkest påvirket. Likevel er strukturen på de to konkur-rentene så forskjellig at det ikke er lett å vurdere virkningen. Eksempelvis vil COOP Obs! bety lite for CC-Mart n når det gjelder klær, gull, optikk og bøker, mens konsekvensen kan bli noe større når det gjelder en bransjer som sport, leker, glass/stentøy og boligtekstil, for å nevne noe. Faghandelen i sentrum dekker i stor grad bransjer der COOP Obs! kommer til å spille liten rolle, og et betydelig antall butikker selger nisjeprodukter slik vi pekte på i kapittel 5.0. Slike nisjebutikk-ker blir lite utsatt. Glass/stentøy og boligtekstil er etter våre registreringer nærmest fraværende i sentrum, men i høy grad tilstede i CC-Mart n. Strukturen tatt i betraktning er det vår vurdering at konsekvensene for sentrum blir markert mindre enn for CC-Mart n. Samtidig vil både nisje-butikkkene i sentrum og servicetilbudene, som er mye større der enn i CC-Mart n, kunne få fordel av COOP Obs!-etableringen fordi antall kunder som handler på Gjøvik øker noe. Faghandelen i tettstedene på Toten vil også bli påvirket. Gjøvik er allerede et sentralt sted for innkjøp av faghandelsvarer for totningene, og noe av de innkjøpene de kommer til å gjøre hos COOP Obs! vil skje på bekostning av andre alternativer på Gjøvik, ikke minst CC-Mart n. Likevel må det påregnes at noe også vil gå på bekostning av lokale butikker. Folk flest velger imidlertid ifølge flere undersøkelser å handle nærmest mulig bosted når tilbudet er tilstede. Derfor er vår vurdering at konsekvensene totalt sett, i forhold til om COOP Obs! ikke ble etablert, blir et bortfall på mindre enn 5 % for alle bransjer samlet. Det blir imidlertid betydelige variasjoner mellom bransjene. Som på Gjøvik vil varer som klær, gull, optikk og bøker bli lite berørt. Når det gjelder faghandel utgjør COOP Obs! Stormarkeds forventede andel av etterspørselen drøye 30 % av beregnet vekst frem til Derfor vil de etablerte butikkene samlet få betydelig volumvekst. Det er ingen grunn til å anta at etableringen av COOP Obs! merkbart kommer til å endre strukturen i faghandelen i området. For Gjøvik sentrum spesielt vil stormarkedsetablerin-gen ha små negative konsekvenser fordi mange av bransjene der nesten ikke blir berørt. Som påpekt ovenfor vil etableringen også kunne gi positive virkninger for sentrum Faghandel med byggevarer, elektro og bilrekvisita Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 15

16 Med forbehold om usikker statistikk kan tiltaket føre til at de eksisterende byggvare-husene bare får en beskjeden andel av volumveksten i den private etterspørselen etter byggevarer og verktøy. Det dreier seg om få og i hovedsak store butikker og det ventes ingen strukturendringer, men nedleggelse av noen små butikker kan bli påskyndet Som før nevnt er det statistiske problemer knyttet til byggevarebransjen. Dog ser det ut til at det er tilnærmet samsvar mellom husstandenes etterspørsel og omsetningen i byggvarehus, jernog fargehandlere som primært selger til private. Kapittel viser at den forventede omsetningen i COOP Obs! Bygg vil utgjøre 15 % av etterspørselen i 2014 og at det tilsvarer ca. 80 % av etter-spørselsveksten frem til samme år. Med forbehold om usikker statistikk betyr det at den omsetningen COOP Obs! Bygg får blir hentet fra det økte omsetningsvolumet andre byggvarehus og jern- og fargehandlere ville fått i perioden, mao. at de etablerte bare får en liten økning i volum i forhold til dagens omsetning. Varehandelsstatistikken viser at det dreier seg om et lite antall butikker. Hoveddelen av omsetningen skjer i 5 6 relativt store byggevarehus. I Gjøvik sentrum har vi imidlertid registrert tre fargehandlere og en jernvarebutikk, mens CC-Mart n har en jernvarebutikk. COOP Obs! Bygg henvender seg i all hovedsak til private husstander, mens de andre byggvarehusene vanligvis har en blanding av private kunder og næringsdrivende, særlig håndverkere. Landbruket utgjør også en ikke ubetydelig kundegruppe for byggvarehus samt jern- og fargehandlere. Omsetningen til disse gruppene blir lite påvirket av COOP Obs! Bygg etableringen. At den etablerte byggevarebransjen, jern- og fargehandlere inkludert, ikke får noen vesentlig andel av etterspørselsøkningen fra private husstander fører neppe heller til strukturelle endringer i bransjen, selv om vi ikke ser bort fra at en ytterligere skjerping av konkurransen bidrar til at enkeltbutikker blir nedlagt. Statistikken viser at enkelte fargehandlere etter all sannsynlighet har så liten omsetning at det kan være tvilsomt om de kan fortsette i lengden uansett. Obs!-etableringen kan påskynde en slik prosess. Derimot er det vår klare oppfatning at de etablerte byggvarehusene ikke står i fare for å bli nedlagt som følge av etableringen. Hvilke følger etablering av elektromarked får avhenger sterkt av hvem som etablerer Konsekvensene av at det etableres et elektromarked vil avhenge sterkt av hvem som skal drive varehuset. Det kan være snakk om en helt ny virksomhet eller en relokalisering av eksisterende. I sistnevnte tilfelle blir konsekvensene svært små for de resterende og neppe merkbare overhodet, selv om det må forventes en omsetningsøkning. Blir resultatet en helt ny etablering vil konsekvensene bli omtrent som beskrevet for byggevarer. På Toten er det snakk om rundt 5 mindre el-butikker og et noe større elektromarked på Skreia. På Gjøvik er antall butikker omtrent det samme, men butikkene er større og omsetningen drøyt det dobbelte av omsetningen på Toten. En nyetablering vil bety at disse får ubetydelig vekst i omsetningsvolum og at enkelte av de minste butikkene på sikt kan finne det hensiktsmessig å legge ned, en prosess som kan påskyndes av en nyetablering i tilknytning til COOP Obs! Noen strukturell endring ser vi derimot ikke for oss som følge av etableringen Samlet konklusjon. Forhold til regelverket Etableringen av COOP Obs! Stormarked, COOP Obs! Bygg og supplerende butikker vil ikke i seg selv medføre strukturelle endringer i detaljhandelen på Gjøvik eller på Toten. Derimot kan etableringen i en viss grad påskynde de strukturendringene som lenge har foregått i handelen. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 16

17 Fordi detaljhandelen i Gjøvik sentrum utenom CC-Mart n bare i nokså liten grad omfatter bransjer som påvirkes av COOP Obs! vil sentrum bli lite påvirket, samtidig som servicetilbudet i sentrum kan få noe omsetningsøkning i kjølvannet av COOP Obs! etableringen. COOP Obs! har en regional funksjon. I den sammenheng vurderes etableringen å være tilpasset markedsområdets (fremtidige) etterspørsel I forhold til regelverkets krav om at etableringen skal være tilpasset markedsområdets (fremtidige) etterspørsel er det etter utreders vurdering grunnlag for å trekke den slutningen at det er godt samsvar. Vi understreker at COOP Obs! må vurderes i regional sammenheng. Etableringen av kapitalvarebutikkene er helt i tråd med utkastet til Fylkesdelplan Mens RPB ikke skiller mellom de aktuelle varegruppene når det gjelder spørsmål om lokalisering, med unntak av bilrekvisita og deler av byggvarehusets sortiment som betraktes som plass-krevende varer, sidestiller utkastet til Fylkesdelplan byggevarer, møbler og elektro brune/ hvitevarer med andre plasskrevende varer. Handel med slike varer skal ifølge utkastet så langt det er mulig lokaliseres i tilknytning til en by eller et tettsted, og på en slik måte at den kan nås fra hovedveinettet med minst mulig forstyrrelse av miljøet i byen eller tettstedet. Den forutsetningen oppfyller uten tvil den aktuelle lokaliseringen. Etter utkastet gjelder ikke kravet om at etableringen skal være tilpasset handelsomlandet for slike varer. Vedtas planen i samsvar med utkastet betyr det at etableringen av COOP Obs! Bygg, elektromarked og bilrekvisitaforretning overhodet ikke vil være kontroversielt. COOP Obs! Stormarked synes også å oppfylle betingelsene for at etablering skal kunne skje. 8.0 KUNDETILGJENGELIGHET. TRAFIKKVOLUM SOM FØLGE AV TILTAKET I dette kapitlet vurderer vi tilgjengeligheten til den aktuelle tomten for alle trafikantgrupper. Videre beregner vi forventet biltrafikk. 8.1 Tilgjengelighet for kunder Tomten er godt tilgjengelig for gående, syklende, kollektivreisende og bilende kunder, men realistisk vurdert vil et stort flertall velge bil Det er gang- og sykkelvei både langs Raufossvegen (RV 172) og delvis langs RV 4. Når gang- og sykkelvei langs Alfarvegen blir opparbeidet i samsvar med reguleringsforslaget knyttes tiltaket direkte til gang- og sykkelveinettet. I prinsipp blir COOP Obs! derfor lett tilgjengelig for myke trafikanter. Likevel er det vår oppfatning at det bare blir kunder fra de nærmeste områdene vestover mot Hunndalen og på Kallerud som realistisk betraktet vil komme til COOP Obs! til fots. Derimot vil store deler av befolkningen i hele Gjøvik tettsted, avgrenset av Øverbymarka, Åslundmarka og Almsfeltet i vest, Fredeng og Vindingstad i sør og Bjørnsveen i nord, med rimelighet kunne nå tiltaket pr. sykkel via småveier/gater og/eller gang- og sykkelstier. Avstanden fra ytterpunktene overstiger knapt 2,5 km. Det er likevel urealistisk å regne med at kundene kommer til å benytte sykkel i stort omfang. Også for kollektivreisende er det mulig å nå stedet. Rute 051 Kallerud Hunndalen Åslundmarka og rute 055 Tobru Hunndalen Bymarka, begge med utgangspunkt Gjøvik Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 17

18 Skysstasjon, passerer stedet med timesruter. Avstanden til holdeplassene er imidlertid i overkant av hva som bedømmes som bekvemt, men likevel akseptabelt. Lokaliseringen i forhold til hovedveinettet, primært representert ved RV 4 og relativt store lokale veier gir god tilgjengelighet for bilende kunder fra hele markedsområdet, uten å medføre økt trafikk på lokalveinettet i boligområder. Derfor er lokaliseringen svært god i forhold til COOP Obs! sin (sub)regionale funksjon og ikke minst for kapitalvarebutikkene, der det å kunne frakte store og tunge varer hjem med en gang ofte er et kundebehov. Lokaliseringen er også god for varetilførselen, som skjer med store biler. 8.2 Biltrafikkvolum som følge av tiltaket I gjennomsnitt vil drøyt biler besøke anlegget pr. dag. Lørdagstrafikken blir størst, drøyt biler i alt og ca. 350 biler pr. time i makstimene. Totalt trafikkarbeid påvirkes lite Biltrafikken til og fra anlegget er først og fremst avhengig av følgende faktorer: Prosjektets omsetning Gjennomsnittlig kjøp pr. kunde Andel kunder som benytter bil Vi vil her vurdere hvordan situasjonen blir når anlegget er innkjørt. Vi gjentar fra kapittel 3.0 forventet omsetning ekskl. mva. for innkjørt anlegg: COOP Obs! Stormarked kr. 130 mill. COOP Obs! Bygg 40. Sum COOP Obs! kr. 170 mill. Elektromarked 40 Annen faghandel 25 Bilrekvisitaforretning 25. Sum anlegg kr. 260 mill. ====== ======== Omsetningen i COOP Obs! Café er ikke tatt med. Ut fra kjent omsetning pr. handlende kunde i utvalgte andre COOP Obs! anlegg har vi vurdert gjennomsnittlig salg pr. kunde til kr ekskl. mva. for Stormarked og bygg i sum. Tallet dekker over at kunder fra nærområdet, som vil besøke butikkene ofte, har et gjennomsnittlig kjøp pr. gang på anslagsvis kr mens kunder fra mer fjerne områder handler sjeldnere, men til gjengjeld for anslagsvis kr i gjennomsnitt ved hvert besøk. Beregningen gir et årlig antall COOP Obs! -handlende på personer. Noen av disse kundene vil handle også i de andre butikkene. Samtidig vil utvilsomt både bilrekvisitabutikken og elektromarkedet ha noen kunder som kommer i ens ærend til disse uten å handle i COOP Obs! Vi tillater oss å anta at gjennomsnittskjøp i bilrekvisitabutikken og øvrig faghandel vil ligge på samme beløp pr. kunde som COOP Obs!, selv om det trolig er et lavt tall. I så fall vil i sum personer handle i disse butikkene. Coop Obs! Gjøvik/handelsanalyse etter RPB/dato Side 18