Stedsanalyse av Grua. Delutredning til konsekvensutredning i tilknytning til reguleringsplan for Hadelandsparken

Transkript

1 Stedsanalyse av Grua Delutredning til konsekvensutredning i tilknytning til reguleringsplan for Hadelandsparken

2 Forord Foreliggende delutredning er utarbeidet som del av planarbeidet for regulering av Hadelandsparken. Planområdet ligger ved avkjøring til Grua fra Rv. 4. I forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget har Oppland fylkeskommune bedt om en stedsanalyse for Grua. Hensikten med stedsanalysen er å vurdere om Hadelandsparken kan utvikles som del av Grua tettsted. Stedsanalysen beskriver derfor konsekvensene for Grua tettsted av den samlede utbyggingen i Hadelandsparken (detaljhandel/stormarked, veiserviceanlegg, hotell, boliger og fritidsboliger). Dette vurderes opp mot referansealternativet, som er forventet utvikling dersom planene for Hadelandsparken ikke gjennomføres. Alternativet er også sett opp mot en alternativ utviklingsstrategier for Grua tettsted, som et diskusjonsgrunnlag. Utredningen er gjennomført av undertegnede, på oppdrag fra NCM Donaldsons AS og COOP Eiendom AS. Desember 2008 Ellen Haug Civitas Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Sammendrag Dagens situasjon og planlagt utvikling av Grua tettsted Dagens situasjon Landskap og lokalklima Infrastruktur og utbyggingsmønster Befolkning og antall boliger Planlagt utvikling av Grua tettsted Beskrivelse av utredningsalternativ Alternativ Hadelandsparken Alternativ tettstedsutvikling diskusjonsgrunnlag Referansealternativ - forventet utvikling dersom planen ikke gjennomføres Fremtidig befolkningstall i alternativene Beskrivelse av konsekvenser Utbyggingsmønster Sentrumsstruktur på Grua Visuelt inntrykket av Grua som tettsted og møte med stedet Vedlegg Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 3

4 Sammendrag Alternativer som utredes Planforslaget utgjør alternativ Hadelandsparken og omfatter utbygging av handelsapark på kvm inkludert et stormarked på kvm. Det er lokalisert langs Hadelandsvegen ved avkjøring fra Rv 4. Videre inkluderer det hotell, 31 boliger og 40 hytter, plassert mellom handelsparken og dagens tettstedsbebyggelse på Grua. Referansealternativet er forventet utvikling dersom planen ikke gjennomføres. Det innebærer ingen sentrumsutvikling på Grua og utbygging av verksteds- og lagerbebyggelse på arealet der Hadelandsparken foreslås. I tillegg er det skissert en alternativ tettstedsutvikling som et diskusjonsgrunnlag. Dette innebærer at dagens sentrum bebygges med hotell og handelsfunksjonene som er foreslått i Hadelandsparken, samt at arealene langs Hadelandsvegen mot avkjøring fra Rv 4 bebygges med boliger og noen offentlige funksjoner. Konsekvenser Tema Alternativ Hadelandsparken Alternativ tettstedsutvikling Referansealternativet Utbyggingsmønster - Handelsparken etableres innenfor en byggesone med tydelige grenser. - Potensialet for næringsetablering langs Hadelandsvegen tas i bruk - Boligområder får generelt god boligkvalitet. - Grua mister muligheten for ny og større handelsetablering. - Boligområder nær Rv 4 får lavere boligkvalitet. - Etablering av næringsfunksjoner som bilverksteder o.l i Randen hindrer fremtidig etablering av handelsfunksjoner nær Rv 4 og begrenser mulighetene for stedsutvikling basert på bolig- og næringsutvikling. - potensialet for nye boliger er mindre enn i andre alt. Sentrumsstruktur - Grua får to handelssteder og et bedre lokalt tilbud. - På sikt vil Grua sentrum måtte endre innhold og profil. - Handelsparken ligger innenfor gang- og sykkelavstand for det meste av tettstedet, Handelsetablering med plasskrevende varer som foreslått i Hadelandsparken vil ikke være verken levedyktig eller tjenlig i Grua sentrum. - Grua sentrum vil ikke moderniseres og fremstå som et attraktivt tilbud til befolkningen. Visuelt inntrykk av Grua Møtet med tettstedet: Samordnet handels, hotell og boligområde. Boligbebyggelse. Næringsbebyggelse uten felles plan. Opplevelse av sentrum: Vanskelig å forutsi Etablering av plasskrevende handel vil ikke være tjenlig eller realistisk. Tradisjonell tettstedshandel vil ikke være realistisk. Ingen vesentlig endring Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 4

5 2 Dagens situasjon og planlagt utvikling av Grua tettsted 2.1 Dagens situasjon Grua tettsted Grua tettsted ligger i Lunner kommune. Det ligger ca 50 km nord for Oslo og ca. 10 km nord for Harestua. Grua fremstår som et boligtettsted som er etablert rundt Grua stasjon på Gjøvikbanen. Det meste av boligbebyggelsen ligger på det sydvendte høydedraget vest for stasjonen. Det ligger noen servicetilbud på stedet, slik som dagligvarebutikk, post, treningssenter, solstudio, med mer. Grua har også offentlige funksjoner som skole og kapell. De offentlige og private servicetilbudene ligger i nærheten av stasjonen. Ved avkjøringen fra Rv4 og på nordsiden av Hadelandsvegen ligger det i dag en bilbutikk. Dette utgjør i dag møtet med Grua tettsted. Planområdet Planområdet Hadelandsparken ligger som en mulig tettstedsutvidelse rett syd for Grua tettsted, langs Fv 16 Hadelandsvegen og frem til planfritt kryss med Rv 4. Størstedelen av dette området er i kommuneplanen avsatt til byggeområde for erverv (industri, forretning, lager). Dette kalles Randen næringsområde. Planområdet er i dag hovedsak landbruksareal. Det er også noen boliger innenfor planområdet. Sveselva renner mot sør gjennom den vestlige delen av planområdet. Mot syd grenser planområdet mot natur- og skogbruksområder som ligger i tilknytning til Nordmarka. 2.2 Landskap og lokalklima Grua ligger i et kupert terreng som i geologisk sammenheng er del av Oslofeltet. Oslofeltet ble dannet i Permtiden som varte fra 280 millioner til 225 millioner år før vår tid. Landskapet her har vært utsatt for oppsprekking, innsynkning, vulkanisme og danning av vulkanske bergarter. Enkelt sagt kan landskapet på Grua beskrives som en lokal dal som ligger i møte mellom flere høydedrag, og dette ligger på et høyere terrengnivå enn det flatere landskapet i nord. Det er en bratt nordvendt skråning fra Grua og nordover. Det er også en bratt nordvendt ås som avgrenser tettstedet mot sør. Landskapets karaktertrekk er vist på illustrasjonen som viser karaktertrekk. Grua ligger på et vannskille hvor Vigga renner nordover og Nittedalsvassdraget med Sveselva renner sørover. På grunn av topografien (høyde over havet og åsrygg) er det ofte mer nedbør og litt kaldere her enn i de andre delene av kommunen hvor det er flatere jordbruksarealer. Området er ikke vindutsatt. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 5

6 Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 6

7 2.3 Infrastruktur og utbyggingsmønster Jernbanestasjonen er det stedsdannende elementet for tettstedet Grua. Forretninger og skole ligger nær opp til jernbanestasjonen. Størstedelen av boligbebyggelsen ligger vest for dette tyngdepunktet. Planlagt ny boligbebyggelse ligger i felt rundt dagens byggesone. De største arealene ligger i en sørvendt li rett sør for stasjonen. Hadelandsvegen er ferdselsåren gjennom tettstedet. Den gir også adkomst til tettstedet fra Rv4 i sydøst og lokalveinettet i nord. Både Hadelandsvegen og Rv 4 er strukturerende (styrende) elementer for videre tettstedsutvikling. Hadelandsvegen er strukturerende for ny seviceog næringsbebyggelse. Denne typen bebyggelse bør ligge med kort avstand til hovedveien, både for å ha god adkomst, være synlig fra veien, og ikke gi trafikkbelastning til tettstedet for øvrig. Rv 4 utgjør både en klar grense for tettstedet og de nærmeste arealene er attraktive for næringsfunksjoner, både på grunn av god adkomst og synbarhet fra Rv Befolkning og antall boliger I folke- og boligtellingen fra 2001 ble det registrert 1569 bosatte i grunnkrets 0205 Grua med følgende aldersfordeling: alder sum bosatte Da folke- og boligtellingen nå er 6 år gammel, tas det utgangspunkt i at det nå bor ca 1600 mennesker på Grua. Det er i gjennomsnitt 2,3 beboere pr privathusholdning i Oppland fylke (pr ifølge SSB). Forutsatt at antall beboere pr privathusholdning er lik som gjennomsnittet for Oppland, har Grua ca 700 boliger. 2.5 Planlagt utvikling av Grua tettsted Boliger Planlagt boligutvikling på Grua er nedfelt i kommuneplanen, hvor det er 7 byggefelt på til sammen ca 200 daa. Disse er angitt som feltene B39- B45. Forutsatt en utbygging med kombinasjon av eneboliger, rekkehus og annen småhusbebyggelse, vil sannsynlig utvikling være brutto arealbruk på 0,8-1,2 daa pr bolig. Dette vil kunne gi vekst på ca nye boliger med ca beboere på Grua. Sentrumsfunksjoner Utvidelse av sentrumsfunksjoner, dvs handel, service og offentlige funksjoner i dagens tettstedssentrum ligger ikke inne i kommuneplanen. Dette skyldes trolig en kombinasjon av begrenset arealtilgang og begrenset behov/marked lokalt for nye funksjoner. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 7

8 3 Beskrivelse av utredningsalternativ For forslagsstiller er det kun ett reelt utredningsalternativ, som samsvarer med planforslaget. Dette vurderes opp mot referansealternativet, som er forventet utvikling dersom planen ikke gjennomføres. I tillegg er det skissert et alternativt utbyggingsmønster, som baseres på ideelle forutsetninger for tettstedsutvikling. Dette alternativet er kun utviklet som et diskusjonsgrunnlag. Utredningsalternativet diskuteres opp mot dette. 3.1 Alternativ Hadelandsparken Utredningsalternativet samsvarer med planforslaget og inneholder følgende elementer: Handelspark Handelsparken etableres lengst øst i området mot krysset med Rv 4. Den beskrives på følgende måte: Forretningene baseres på et regionalt kundegrunnlag, men vil også gi et utvides tilbud lokalt. Handelen vil for en stor del være rettet mot bilavhengig handel og er avhengig av god tilgjengelighet til/fra overordnet veinett. Gjennomgangstrafikken på Rv 4 ansees som en del av kundegrunnlaget på grunn av nær beliggenhet til veien. Forretningene vil være store og plasskrevende, og etableres i relativt store bygg med nøkternt formspråk, men hvor det estetiske aspektet vil bli vektlagt. Innhodet planlegges som følgende: Virksomhet Areal kvm COOP Extra Bygg Elektromarked Hagesenter, inne/uteområde 2000/ Møbelvarehus Andre plasskrevende varer, evt i kombinasjon med kontor og lager Sum plasskrevende varer og kontor/lager Annen detaljhandel: COOP Extra Stormarked (dagligvarer) Hamburgerrestaurant 500 Bensinstasjon 500 Sum veiservice Sum handelspark Hotell Hotellet planlegges med 200 hotellrom, konferansefasiliteter for deltakere, en spa-avdeling og utendørs opplevelses- og aktivitetstilbud. Hotellet er lokalisert mellom handelsparken og boligområdet. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 8

9 Boliger og fritidsboliger Bolig- og fritidsboligdelen av planforslaget omfatter følgende: område antall enheter størrelse boligområde nord for Sveselva 31 boliger 36 daa Suiter i tilknytning til hotellet 9 hytter 8 daa Hytteområde syd for Sveselva 31 hytter 43 daa I planforslaget har boligene og fritidsboligene felles adkomst fra Hadelandsvegen sammen med hotellet. Boligene ligger langs en egen adkomstvei og er ikke blandet med hyttebebyggelse. Planforslaget lagt inn på utsnitt av kommuneplanens arealdel. Plangrensen er vist med rød stiplet strek.tegnforklaring til kommuneplanens arealdel er vist i vedlegg. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 9

10 3.2 Alternativ tettstedsutvikling diskusjonsgrunnlag Som diskusjonsgrunnlag skisseres et alternativ basert på tradisjonell tankegang om tettstedsutvikling, hvor handelsfunksjonene og hotellet etableres sentralt i området nær kollektivtransport, og boligområdene etableres i periferien: De samme handelsfunksjonene som er foreslått i handelsparken etableres i sentrum, nordvest for Hadelandsvegen. Hotellet sørøst for Hadelandsvegen etableres hotellet. Offentlige funksjoner (skole, sykehjem, idrettsbane, med mer) som fortrenges fra sentrumsarealene, legges rett syd for dagens boliger. Det etableres boliger på store deler av Hadelandsparken mot Rv4. Det etableres mindre næringsareal mot Rv 4, som skjerm mot Rv 4. Alternativ tettstedsutvikling er lagt inn på utsnitt av kommuneplanens arealdel. Plangrensen er vist med rød stiplet strek.tegnforklaring til kommuneplanens arealdel er vist i vedlegg. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 10

11 Denne tankegangen tar ikke inn over seg at Rv 4 gir den viktigste adkomsten til området og hvilken betydning dette har for arealenes attraktivitet for hhv handel og boliger. Alternativet medfører vesentlige omrokkeringer i dagens arealbruk og ansees derfor ikke som realistisk. Nedenfor vises et kart synliggjør hvilke arealer som omdisponeres i dette alternativet. Utsnitt av kommuneplanen med illustrasjon av alternativ arealbruk. Områdene med annen arealbruk er skravert slik at gjeldende arealbruk kommer frem. Tegnforklaring til kommuneplanens arealdel er vist i vedlegg. Jernbaneareal, idrettsbane, omtrent 10 boliger, en barnehage og dagens forretningsarealer på vestsiden av jernbanen omdisponeres til et nytt sentrumsområde. Det offentlige arealet på østsiden av Hadelandsvegen omdisponeres til hotell. Hadelandsparken, dvs Randen industriområde, omdisponeres til offentlige funksjoner og boliger, samt et lite næringsområde. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 11

12 På grunn av terrengmessige begrensninger ansees det som lite aktuelt å utvikle Grua videre mot nord. 3.3 Referansealternativ - forventet utvikling dersom planen ikke gjennomføres Referansealternativet er forventet utvikling dersom planen ikke gjennomføres. Det antas at området utvikles i tråd med kommuneplanens arealdel, hvor området Randen utvikles til industri, forretning og lager, trolig med bilverksteder, lager og lignende. Området syd for Sveselva opprettholdes ubebygget. De planlagte boligområdene i kommuneplanen bygges ut med omtrent nye boliger. Det gjennomføres ingen sentrumsutvkling ut over opprettholdelse og evt videreutvikling av dagens funksjoner innenfor rammene i kommuneplanen. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Plangrensen for Hadelandsparken er illustrert med rød stiplet strek. Tegnforklaring til kommuneplanens arealdel er vist i vedlegg. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 12

13 3.4 Fremtidig befolkningstall i alternativene Utredningsalternativet og referansealternativet følgende estimat for fremtidig befolkningstall for Grua: Antatt eksisterende situasjon Utvikling i hht kommuneplanen, antall beboere Boligutbygging i Hadelandsparken Fremtidig befolkning Referansealternativ Alternativ Hadelandsparken Alternativ tettstedsutvikling Det er i gjennomsnitt 2,3 beboere pr privathusholdning i Oppland fylke (pr ifølge SSB). Med gjennomsnittlig 2,3 beboere pr husstand kan 31 boliger i Hadelandsparken gi rom for en befolkningsvekst på ca 70 beboere. I alternativ tettstedsutvikling er boligområdet skissert omtrent dobbelt så stort som i alternativ Hadelandsparken. Det antas derfor at dette ville gitt rom for omtrent dobbelt så mange beboere, i tillegg til de som må gis ny bolig som følge av omdisponering av sentrumsarealer. Utredningen baseres på at fritidsboligene har like høy standard som boligene, men at disse ikke gir innbyggere med behov for skole- og barnehagetilbud. Antall bosatte i den eksisterende bebyggelsen vil også endre over tid, men dette vil ikke endre konsekvensene av boligutbygging i Hadelandsparken og er derfor utelatt som parameter her. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 13

14 4 Beskrivelse av konsekvenser 4.1 Utbyggingsmønster Terrenget og Rv 4 definerer mulige utviklingsretninger og begrensninger for utbyggingsmønsteret på Grua. I nord er det en bratt og nordvendt li som gir en tydelig grense for utvikling nordover. I sørøst definerer Rv 4 en klar grense for videre utbygging. Utbyggingsmulighetene ligger derfor innenfor disse grensene. Dagens byggeområder i kommuneplanen utgjør en sammenhengende tettstedssone innenfor disse grensene. I tillegg kommer bratte nordvendte åser som er uegnet for utbygging og høydepunkter som er sårbare for utbygging. Det ligger trolig noen utvidelsesmuligheter vest for dagens tettsted og innenfor byggesonen angitt i kommuneplanen. Som beskrevet i kapittel 2.4 er Hadelandsvegen den viktigste ferdselsåren gjennom Grua og derfor et strukturerende (ordnende) element for næringsbebyggelse, som kan utvikles langs denne strengen og innenfor begrensningene gitt av terrengfallet i nord og Rv 4 i sørøst. Alternativ Hadelandsparken Alternativet tar i bruk potensialet langs Hadelandsvegen ved å etablere handelspark og hotell ved det mest attraktive området for næring ved avkjøringen fra Rv 4. I tillegg etableres boliger opp mot eksisterende byggeområder. Med dette utbyggingsmønsteret vil handels- og servicefunksjoner ligge langs Hadelandsvegen, mens utviklingsretning for boliger vil være mot vest i tillegg til innfylling innenfor dagens byggesone. Dette vil gi grunnlag for generelt god boligkvalitet skjermet mot støy og forurensning. Alternativ tettstedsutvikling Alternativet baseres på sentrumsutvikling av dagens tyngdepunkt ved jernbanestasjonen. Potensialet for handelsutvikling langs Hadelandsvegen tas ikke i bruk ut over dette, men boliger og offentlige funksjoner plasseres i denne sonen. Dersom tettstedet ble utviklet etter dette prinsippet, ville Grua tettsted miste muligheten for ny og større handelsetablering. Boliger nær Rv 4 vil være noe støyutsatt. Referansealternativet Sentrumsfunksjonene opprettholdes i dagens sentrum, med få muligheter for utvidelse. Boligutvikling vil være primært sør og nord for jernbanestasjonen, på avsatte arealer i kommuneplanen. Det vil også kunne være boligutvikling mot vest som i alternativ Hadelandsparken. Alternativet tilrettelegger for næringspark i Hadelandsparken, for eksempel bilverksted og lignende. En kan spørre seg om arealene i næringsområdene er så verdifulle for videre tettstedsutvikling at området ikke bør benyttes til denne typen næringsetablering. Dersom tettstedet utvikles med dette utbyggingsmønsteret, gir det begrensede muligheter for stedsutvikling basert på bolig- og næringsutvikling. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 14

15 Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 15

16 4.2 Sentrumsstruktur på Grua RPR for samordnet areal- og transportplanlegging har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter og kan få særlig god kollektivdekning. I dette perspektivet er utvikling av Grua positivt sammenlignet med utbygging andre steder i kommunen hvor det ikke er tilsvarende god kollektivdekning. I følge kommunen har Grua størst kollektivandel for arbeidsreiser av tettstedene i kommunen. Videre utbygging og styrking av tettstedet anbefales derfor. Reguleringsforslaget reiser imidlertid spørsmålet om Grua kan ha to handelsområder og hvilken utvikling en ser for seg dersom det kun er marked for ett handelssted. Dette bør sees i sammenheng med eventuell modernisering av tettstedet som del av tettstedsutviklingen, for å gjøre Grua mer attraktivt som boligsted. Spørsmålet blir om man vil utvikle Grua til å bli noe mer enn i dag og hva dette i så fall innebærer. For vurdering av konsekvenser for varehandel vises det til Delutredning handel. Denne baseres på at husholdningenes etterspørsel i markedsområdet vil øke med 23 % fra 2006 til 2015, både som følge av forventet befolkningsvekst og etterspørselsvolum. Utredningen beskriver at det markedsmessige primærområdet (Lunner kommune) har underdekning i detaljhandel i nesten alle bransjer. I primærområdene er handelen i hovedsak konsentrert til tettstedene Harestua, Grua, Roa og Lunner. I sekundærområdet har Gran som regionalt handelssenter overdekning, mens Jevnaker har stor underdekning. Gran sentrum er det dominerende innkjøpsstedet for lettere faghandelsvarer/ bæreposehandel. Handel med tyngre og plasskrevende varer ligger utenfor, men i nærheten av sentrum. Også tertiærområdet (Nittedal, Gjerdrum og Nannestad) har stor handelslekkasje, som i hovedsak går mot nedre Romerike og Oslo. Transport internt i tettstedet beskrives også for alternativene. Det vises i tillegg til delutredning trafikk. Alternativ Hadelandsparken Utbygging av Hadelandsparken medfører at det etableres to handelssteder, hvor Hadelandsparken i stor grad rettes mot regional handel, men også vil gi et bedre lokalt handelstilbud. Delutredning handel konkluderer med at Coop Extra stormarked er med kvm forholdsvis stor, men ikke ute av proporsjoner i forhold til markedet den vil betjene. Tiltaket vil gi befolkningen i Lunner et bedre tilbud og redusere kjøpekraftlekkasjen. Overdekningen i Gran blir derimot mer eller mindre eliminert. De øvrige butikkene i tiltaket er i samsvar med Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland. Tiltaket vil redusere handelslekkasjen til nedre Romerike, Oslo, Vestregionen i Akershus og Hønefoss, og bedre handelsbalansen i Lunner og på Hadeland som region. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 16

17 Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 17

18 Grua sentrum vil kun gi et lokalt tilbud. Samtidig er det tvilsomt om det lokale tilbudet i dagens sentrum på sikt vil bestå. Delutredning handel anslår også at eksisterende dagligvareforretning på Grua kan bestå, blant annet fordi den brukes av mange togpendlere på Grua. Konsekvensen av alternativet vil sannsynligvis kunne bli at noen av dagens sentrumsfunksjoner flytter til handelsparken og at dagens sentrum må gis nytt innhold, basert på det lokale markedet og lokale aktiviteter/kultur. Handelsparken tilrettelegger imidlertid for et nytt, moderne og sammenhengende handelssted som det ikke vil være verken arealtilgang eller marked for i Grua sentrum. Handelsparken vil kunne gi arbeidsplasser, også for ungdom, noe som vurderes som positivt i et lokalt perspektiv. Handelsparken ligger innenfor gang- og sykkelavstand (dvs 1-1,5 km) til Grua jernbanestasjon og i forlengelsen av dagens tettsted. For de vestre boligområdene på Grua vil Handelsparken ligge noe lengre unna enn normal gangavstand. Det antas at beboere vil kjøre til handelsparken dersom de skal handle der. Samtidig vil handelsstedet være innenfor gang- og sykkelavstand for beboere som ikke disponerer bil. Regional biltrafikk til handelsstedet vil ikke belaste boliger og nærmiljø i Grua tettsted. Alternativ tettstedsutvikling Alternativet innebærer at dagens sentrum opprustes kraftig og/eller bebygges med et nytt handelssenter og hotell. En sentral problemstilling knyttet til dette alternativet er at det lokale markedet ikke gir grunnlag for en slik offensiv nybygging/opprusting. I forhold til tettstedsutvikling vil det heller ikke være tjenlig med plass- og transportkrevende handel slik foreslått i handelsparken. Dette ville sprenge skalaen i tettstedet både mht bygninger og landskapsinngrep. Det ville også kreve store p-plasser og føre mye trafikk inn i Grua sentrum. Referansealternativet Det mest realistiske alternativet dersom handelsparken ikke bygges, er at dagens sentrum forblir som i dag og at dette utgjør handelstilbudet på Grua. Sentrumsområdet vil trolig ikke moderniseres og ikke fremstå som et attraktivt tilbud til befolkningen. Bakgrunnen for dette er at det lokale markedet ikke gir tilstrekkelig økonomisk drivkraft til å gjennomføre en slik modernisering. Handelsfunksjonene i Grua sentrum blir da ikke utfordret internt i tettstedet, men en skal ikke se bort fra at de vil få sterkere konkurranse fra handelsfunksjoner utenfor tettstedet. 4.3 Visuelt inntrykket av Grua som tettsted og møte med stedet Terrenget på Grua er så kupert at tettstedet visuelt sett aldri oppleves som en helhet. Det vesentlige her vil derfor være det visuelle inntrykket i sekvenser, for eksempel møtet med tettstedet og opplevelsen av Grua sentrum. Alternativ Hadelandsparken Møtet med tettstedet fra avkjøringen fra Rv 4 vil preges av Handelsparken, som vil være en koordinert utbygging etter en felles plan. Forslagsstillers ambisjon er å etablere et velfungerende og attraktivt Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 18

19 område med handel, hotell, boliger og fritidsboliger. Dette vil gi et positivt visuelt inntrykk. Det visuelle inntrykket av Grua sentrum vil trolig ikke endres vesentlig i alternativet. Konkurranse fra handelsparken vil kunne påvirke Grua sentrum positivt ved at de lokale aktørene går sammen om en felles satsning for opprustning og nye funksjoner/aktiviteter. Det vil også kunne påvirke negativt dersom aktivitetene i dagens sentrum legges ned og næringsbyggene blir stående ubrukt. Utfallet er imidlertid helt avhengig av de lokale ressursene og kan vanskelig forutses. Alternativ tettstedsutvikling Møtet med tettstedet fra avkjøringen fra Rv 4 vil preges av noe næringsbebyggelse og hovedsakelig boligbebyggelse. Dette vil gi et positivt visuelt inntrykk. Det visuelle inntrykket av Grua sentrum vil være avhengig av handelsfunksjonene som etableres her. Stedet vil ikke være egnet for plasskrevende handel, som vil sprenge skalaen på tettstedet og kreve store åpne p-plasser i det kuperte landskapet. Etablering av lettere faghandelsvarer/bæreposehandel er i tråd med tradisjonell tettstedsutvikling og ville kunne gi et positivt bidrag til Grua sentrum. Dette er imidlertid ikke aktuelt ut fra det lokale markedet og er derfor ikke en realistisk utviklingsstrategi. Det ville også kreve betydelig nybygging/omstrukturering for å få tilstrekkelig attraktivitet. Etablering av hotell i Grua sentrum ville kunne heve den visuelle opplevelsen, men det er usikkert om dagens sentrum oppleves som et visuelt attraktivt naboskap for slik hotelletablering. Referansealternativet Dersom handelsparken i stedet for en samlet utvikling bebygges med like næringsbygg uten en felles plan, vil dette gi et negativt visuelt inntrykk som vil prege møtet med tettstedet fra avkjøringen fra Rv 4. Alternativet innebærer heller ingen opprusting av dagens sentrum, som i dag ikke fremstår som et spesielt attraktivt handelssted. Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 19

20 5 Vedlegg Tegnforklaring kommuneplan for Lunner Rådgivergruppen AS Civitas 2008 Ellen Haug Civitas Grubbegata Oslo telefon faks Hadelandsparken delutredning stedsanalyse 20