Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND



Like dokumenter
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Proaktive strategier hva er dét, og

En forskningsbasert modell

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010

Proaktive strategier hva er dét, og

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Trygge voksne trygge barn.

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Den systemteoretiske analysemodellen

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Voksne skaper vennskap sammen!

Handlingsplan mot Mobbing

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Kjærlighet og Grenser

Innlæring og relæring av disse forventningene

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng Arguineguin Gran Canaria

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Plan mot mobbing og antisosial atferd

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Handlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017

Foreldremøte Velkommen

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

Foreldremøte

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17

Skoleåret 2013 / 2014

Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Foreldremøte Åsen barnehage

OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside:

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Systemisk veiledning Systemisk veiledning er en særegen læringsform.

God relasjonskvalitet

Innlæring og relæring av disse forventningene

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Transkript:

Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as

Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge Betydelig overlapping mellom utagerende og innagerende atferd Vårt fokus/ vår avgrensning Utagerende atferd= atferdsproblemer

Hvordan forstår vi atferdsvansker? Allmenn forståelse Nevrologisk perspektiv Psykodynamisk perspektiv Atferdsanalytisk perspektiv Systemteoretisk perspektiv Her og nå Sirkularitet Kontekst Fra individ fokus til system fokus

Her og nå Hvilke faktorer som her og nå opprettholder atferden Her og nå og fremover- finne løsninger Må ikke kjenne årsaken til et problem for å finne en løsning Betyr ikke at man ser bort fra tidligere hendelser, men fortida får vi ikke gjort noe med

Lineær årsaksforståelse Årsak Virkning Kari sutrer Mor kjefter Kona maser Mannen trekker seg unna

Sirkulær årsaksforståelse Mer og Mer Kona maser Mannen trekker seg unna mer

Sirkulær årsaksfortåelse Mer og. Mer Per slår Den voksne snakker til rette mer

Kontekst O O

?? Han slår??

Individ fokus Vanskelige hjemmeforhold Individuelle forhold hos barnet Slår andre barn

Systemanalyse Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskalerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?

Trinn 1: Liste over all problematferd Lag en liste over problematferden til barnetfor eksempel: Hun roter mye Hun biter andre barn Hun sutrer mye Hun sitter urolig ved matbordet Hun nekter å kle på seg selv Hun slår andre barn og voksne Hun legger seg ned og nekter å gå selv Hun prater mye Hun havner ofte i krangel med søster

Trinn 2: Problematferd i prioritert rekkefølge Lag en liste over tre eller fire punkter fra listen ovenfor som du syns er viktigst å forandre på. Sett dem opp i prioritert rekkefølge 1. Hun biter andre barn 2. Hun slår andre barn 3. Hun nekter å kle på seg selv 4. Hun legger seg ned og nekter å gå selv

Nivåer av atferd Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Trinn 3: Utgangspunkt/Grunnlinje Atferd Varighet Hyppighet Omfang Biter Siste 2 år- Siste halvåret: 17 ganger pr dag Slår Siste året 3--5 ganger pr dag Barn og voksnehjemme og i bhg Barn og voksne hjemme og i bhg Nekter å kle Siste året Hver dag når Hjemme og

Trinn 4: Velge hovedmål for arbeidet 1. Kari skal slutte å bite andre barn og voksne 2. Kari skal slutte å slå andre barn og voksne 3. Kari skal kle på seg selv 4. Kari skal gå selv, når vi er på tur

Konkrete mål Fra analyse til tiltak MÅL

Individ fokus Vanskelige hjemmeforhold Individuelle forhold hos barnet Slår andre barn

Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Trinn 5: Systemanalyse Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskallerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?

Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Vanskelig temperament Svake verbale- og sosiale ferdigheter Nevrobiologisk/genetisk svikt el. Skade Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker Uvanlig høy forekomst av aggressiv og opposisjonell atferd individuelle Gode verbale og sosiale ferdigheter Høy intelligens, flink på skolen Avbalansert og ikke hissig temperament Uvanlige evner, eks musikalske, sportslige

Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer familie Ettergiven eller aggressiv oppdragelse Uklare grenser og forventninger til barnet Manglede oversikt og oppfølging av barnet Konflikter mellom familiemedlemmer Svake eller usikker emosjonell tilknytning til foreldre Fysisk straff, seksuelt misbruk, omsorgssvikt Alkohol eller stoffmisbruk og vold blant foreldre Omsorgsfull og konsekvent oppdragelse Ikke-aggressiv og ikke-voldelig oppdragelse God emosjonell tilknytning til minst en forelder eller annen person i familien

Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer venner Tilknytning til andre med antisosial atferd (kriminelle venner) Andre barns og unges forsterkning av antisosial atferd Avvisning fra jevnaldrende Tilknytning til positive jevnaldrende/venner

Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer skole Uklare regler og inkonsekvent regelhåndhevelse Uklare forventninger og lite oppmuntring av prososial atferd Dårlig klasseledelse (Jfr Autoritær, ettergivende, avvisende ) Negativ og konfliktfylt relasjon mellom elev og lærer Dårlig klassemiljø (Lite samhold, støtte, mange konflikter, konkurranse) Lite variert og elevengasjerende undervisning Mangel på skoleomfattende policy og strategier for forebygging av problematferd og fremming av sosial kompetanse Segregerte opplæringstilbud i gruppe for elever med atferdsvansker Et fåtall klare regler og regelhåndhevelse Tydelige forventninger og hyppig oppmuntring av positiv atferd God autoritet hos læreren (støttende, tydelig, konsekvent, relasjonsorientert) Positiv relasjon til en lærer Skoleomfattende policy og handlingsplan for forebygging/takling av problematferd og fremming av sosial kompetanse

Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Sosial og økonomisk deprivasjon (inkl fattigdom) Lett tilgang på våpen, narkotika, alkohol Lav sosial kontroll Kriminelle og voldelige rollemodeller Mangel på offentlig service- og helsetilbud nærmiljø og samfunn Fravær av fattigdom og fravær av store sosiale forskjeller Sosialt fellesskap og sosial kontroll

Systemanalyse Ruser seg? Venner som skulker? Ikke motivert???? Ikke samarbeid skolehjem? Mestrer ikke? skulker Konflikt med elever? Får ingen konsekvenser? Konflikter med lærere? Mobbing? Orker ikke stå opp?