ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Ålesund kommune ved rådmann Jarle Bjørn Hanken Postboks 1521 6025 ÅLESUND ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Ålesund kommune Volsdalen skole 0

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Ålesund kommune Volsdalen skole... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 3 2.2 Tema for tilsynet... 3 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 4 3.1 Rettslige krav... 4 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering... 6 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... 10 4.1 Rettslige krav... 10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering... 12 4.4 Fylkesmannens konklusjon... 15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning... 15 5.1 Rettslige krav... 15 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering... 16 5.4 Fylkesmannens konklusjon... 17 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring... 17 6.1 Rettslige krav... 17 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering... 18 6.4 Fylkesmannens konklusjon... 19 7. Avslutning av tilsynet... 19 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget... 20 Vedlegg 2: Intervjuoversikt... 22 1

Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet med Ålesund kommune ble åpnet gjennom brev av 03.07.14. Formøte med Ålesund kommune og skolene ble avholdt i Ålesund rådhus den 02.09.14. Selve tilsynet på Volsdalen skole ble gjennomført den 24.09.14. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer fra lærere og rektor, spørreskjemaer besvart av elevene, samt opplysninger fra intervju. Etter foreløpig rapport der det ble varslet om pålegg om endring, har Fylkesmannen mottatt tilsvar fra kommunen med utfyllende oversikt over hva kommunen har satt i verk og vil sette i verk for å rette de korreksjonspunktene det ble varslet om. Volsdalen skole har revidert rutiner, eksempler på fagplaner, IOP-er og årsrapporter, samt utformet en tiltaksplan for videre arbeid. Ålesund kommune som skoleeier vil støtte og følge opp skolen i det videre arbeidet. Fylkesmannen vurderer at det er sannsynliggjort at kommunen nå vil oppfylle lovkravene på alle kontrollområdene i tilsynet. Tilsynsrapporten er derfor uten varsel om pålegg. Våre nye vurderinger og konklusjoner går fram av rapporten. 2

1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Ålesund kommune Volsdalen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn- 2014-2017/ 3

blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Ålesund kommune ble åpnet gjennom brev 03.07.2014. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Dokumentasjon som inngår i tilsynet, se vedlegg 1. Intervjuoversikt, se vedlegg 2. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 4

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOPen. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen 5

i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOPen og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Ålesund kommune har utarbeidet et system for elevvurdering, sist revidert i 2010. Kommunen deltok i pulje 4 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget I Volsdalen skoles terminliste - plan for pedagogisk utviklingsarbeid 2014/2015 ser vi at det i løpet av skoleåret settes av tid til å jobbe med blant annet lokale fagplaner og vurdering for læring. Intervjuene og dokumentasjonen viser at skolen utarbeider fag-/årsplaner i fagene som Fylkesmannen har etterspurt; norsk, matematikk og kroppsøving. Lærere og rektor forteller i intervju at det har blitt jobbet mye med å videreutvikle gamle lokale fagplaner og utarbeide nye de to siste årene. Personalet har vært delt i faggrupper, som har jobbet med å fordele kompetansemålene i LK06 på trinn, sørge for progresjon og utarbeide kriterier for måloppnåelse. Ved utarbeidelse av lokale fagplaner tas det utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. Disse blir brutt ned til lokale læringsmål, og det sikres at fagplanene dekker alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. Rektor er i intervju klar på at kompetansemålene, ordrett etter LK06, skal stå på fagplanene. De lokale læreplanene revideres hvert år og legges ut på Fronter. Gjennom intervju blir det også sagt at rektor sikrer at eventuelle endringer og oppdateringer i de nasjonale læreplanene blir tatt inn i de lokale fagplanene. Av dokumentasjonen kan vi se at skolen benytter en felles mal. Det er fra ledelsens side lagt føringer for hvilke komponenter planene skal inneholde. Dette skal sikre de innholdsmessige kravene til en lokal fagplan, som kompetansemål, lokale mål og vurdering/evaluering. Gjennom dokumentasjon og intervju ser vi at rektor setter frist for når fagplanene skal være ferdige. De skal da leveres rektor, samt legges ut på Fronter. I egenvurderingsskjemaene både fra rektor og lærere og i intervju kommer det fram at opplæringens innhold og dens forankring i kompetansemål er samtaleemne på utviklingssamtalen (medarbeidersamtalen) med rektor. Det kommer også fram at i tillegg til utviklingssamtaler, er skolevandringer metoder for rektor å sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i faget. Fylkesmannens vurdering: Skolen har flere formelle arenaer hvor undervisningspersonalet og skolens ledelse drøfter, reflekter og etablerer planer og prosesser for undervisningen. Ved at skolen utarbeider lokale fagplaner på alle trinn og vurderingskriterier ut fra disse, sikrer skolen at det er etablert et grunnlag for at undervisningspersonalet kan knytte opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Det settes av tid til dette arbeidet og det følges opp av rektor i utviklingssamtalene. Fylkesmannen mener at skolen har rutiner for utformingen av de lokale fagplanene (felles mal), revisjon og ferdigstilling, samt hvor de publiseres. Det er overlatt til 6

faggruppene som utarbeider planen å sørge for at alle kompetansemålene er dekt og at eventuelle endringer i læreplanene i LK06 blir tatt med. Fylkesmannen ser at de lokale læringsmålene blir gjort kjent og er godt synlige for elevene. Det er likevel noe usikkert i hvilken grad elevene blir gjort kjent med kompetansemålene i faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor har en oppdragsbeskrivelse til personalet. Lærerne skal blant annet «sørge for at elevene vet hva de skal lære». Disse forventninger er uttrykt både i Håndboka, skolekatalogen og i Rutiner for systematisk vurderingspraksis. I sistnevnte dokument står det også at lærerne skal bruke vurderingskriterier som verktøy i alle fag. Gjennom intervju og egenvurderingsskjema kommer det fram fra både lærere og rektor at dette gjøres, og elevene er med og utvikler kriterier når det passer. Lærerne vurderer elevene ut fra disse kriteriene og elevene vurderer seg selv og medelever. Både lærere og rektor sier i intervju og i egenvurderingsskjema at lærerne er bevisste på hva som er målene for opplæringen og formidler dette til elevene ved å henge opp alle ukas mål i klasserommet, skrive dem på tavla og på læringsplanen (ukeplanen). Gjennom spørreundersøkelsen sier elevene at lærerne forklarer hva som er målene i faget, slik at de forstår hva de skal lære, samt hva læreren legger vekt på i vurderingen av elevens arbeid. Rektor sikrer også at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen gjennom skolevandring og utviklingssamtaler med lærerne, der dette er blant fokusområdene. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen opplever gjennom intervju, egenvurderingsskjema, spørreundersøkelse og annen dokumentasjon at skolen jobber systematisk med vurdering - basert på de fire prinsippene for underveisvurdering. Vi ser at rektor både skriftlig og muntlig gjennom flere fora formidler hva som er personalets overordnede oppdrag, nemlig at lærerne skal sørge for at elevene forstår hva de skal lære, gi dem tilbakemeldinger om deres kompetanse i forhold til målene, gi råd for videre arbeid og involvere elevene i eget læringsarbeid. Dette blir bekreftet av lærerne vi intervjuet. Rektor benytter både utviklingssamtalen med lærerne og skolevandring som verktøy for å påse at praksis i klasserommet er i samsvar med skolens planer. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. De lokale fagplanene legger grunnlaget for elevenes opplæring. Som nevnt tidligere, er det delegert de forskjellige faggruppene å sørge for at alle kompetansemålene i LK06 blir dekt i de lokale læreplanene. Av fagplanene vi har fått tilsendt kan vi se at skolens felles mal blir brukt. Det er derimot ulik praksis når det gjelder ordlyden på kompetansemålene; om den er identisk med LK06 eller ikke, om alle kompetansemålene er representert i fagplanen og om planen er oppdatert i forhold til endringer i nasjonal læreplan. I et av fagene er det vanskelig å se sammenheng, den røde tråden, mellom kompetansemålene i LK06 og de lokale målene. I et 7

annet fag ser fagplanene for 6. og 7.trinn ganske like ut, bortsett fra et par kompetansemål. I intervju sier lærerne at selv om ordlyden på målene er den samme begge årene, ser de etter utvikling hos elevene. Dette utgjør progresjonen i faget. I tilsvar fra kommunen etter foreløpig rapport, melder kommunen om at følgende tiltak er satt i verk: Fagplanene i norsk, matematikk og kroppsøving på 5.-7.trinn er revidert etter gitte kriterier. Som før benytter skolen en felles mal, som inneholder en beskrivelse av aktiviteten, kompetansemålene fra LKL-06, lokale mål og hvordan elevens kompetanse vurderes. Av dokumentasjonen fremkommer det at det utarbeides IOP for elever med rett til spesialundervisning og at denne tar utgangspunkt i enkeltvedtaket om spesialundervisning, jf. Rutiner for arbeid med spesialundervisning. I de samme rutinene står det også at det er spes.ped.koordinators ansvar å ha oversikt over alle elever med vedtak og sørge for at relevante dokumenter foreligger. Gjennom intervju kom det fram at dette var vanlig praksis. I intervju fikk vi også vite at rektor kvalitetssikrer IOP opp imot enkeltvedtaket. Fylkesmannens vurdering: Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, og rektor skal sikre at dette skjer. I tilsvar fra Volsdalen skole etter foreløpig rapport står det: «Vi synes fagplanene som ble sendt fra oss i første runde likevel var av en så pass høy kvalitet, at vi synes det er underlig dersom det klassifiserer som lovbrudd, men vi er enige i at vi hadde noe å hente på å arbeide med å heve kvaliteten på planen.» Fylkesmannen ønsker å presisere at vi ikke vurderte / vurderer graden av kvalitet på fagplanene. Siden disse planene er et viktig styringsverktøy for undervisningen ved Volsdalen skole, så vi etter om planene var forankret i LK-06; om fagplanene dekte alle kompetansemålene, om de lokale målene var tydelig forankret i kompetansemålene og om dette ble sikret av rektor. Vi ser at skolen har gjort et grundig arbeid med å forbedre fagplanene sine. Vi mener at tiltakene og rutinene skolen har satt inn og skal sette inn i forbindelse med revidering av fagplaner i mai/juni, samt de vedlagte reviderte fagplanene i norsk, matematikk og kroppsøving på 5.-7. trinn, sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Skolen har rutiner der det går fram hvem som har ansvar for kvalitetssikring av IOP-ene. Gjennom intervju kom det fram hvordan skolen jobber med å sikre at opplæringen dekket alle målene i IOP-en. Fylkesmannen mener skolen har god sikring på dette. 8

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP / Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Skolen har rutiner som skal sikre at det blir utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, jf. Rutiner for arbeid med spesialundervisning ved Volsdalen skole. Dette blir også bekreftet i intervju. Vi har fått tilsendt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for noen elever. Ut fra denne dokumentasjonen ser vi at for en av elevene blir enkeltvedtakets innhold; grunnleggende ferdigheter, tilrettelegging i alle fag og intensiv opplæring i lesing og skriving, konkretisert i IOPen som norsk, matematikk og sosial kompetanse. I et annet vedtak, der innholdet var sosiale ferdigheter, læringsstrategier, organisering og struktur ble dette videreført i IOP-en som matematikk, engelsk, norsk og sosial kompetanse. I et tredje vedtaket var innholdet matematikk, sosiale ferdigheter og læringsstrategier og organisering. Dette ble konkretisert i IOP-en med matematikk og norsk med vekt på blant annet ortografi. I tilsvar fra kommunen etter foreløpig rapport, melder kommunen om at følgende tiltak er satt i verk: Volsdalen skole har revidert de tre IOP-ene som er brukt som dokumentgrunnlag i tilsynet, samt rutinene for spesialundervisning. Volsdalen skole ønsker å korrigere følgende opplysning i foreløpig rapport: «I intervju fikk vi også vite at rektor kvalitetssikrer IOP opp imot enkeltvedtaket.» Rektor ved skolen har utarbeidet rutiner der det står at IOP skal kvalitetssikres opp imot enkeltvedtaket. Ansvaret med å lese gjennom om kvalitetssikre IOP-ene er delegert til lærerne og spes.ped.koordinator. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen vurderer ut fra dokumentasjon og intervju at alle elever som har spesialundervisning har IOP. IOP skal vise mål for innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Det er vedtaket om spesialundervisning som fastsetter rammene for opplæringa og dermed også innholdet i IOP-en. Fylkesmannen mener at innholdet i de reviderte IOP-ene er i samsvar med enkeltvedtakene. Enkeltvedtaket synliggjør avvik fra LK06 der dette er aktuelt. 9

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP -en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. De innsendte IOP-ene har felles mal, som var delt opp i rubrikk for Kompetansemål - Spesifikke mål for elevene Organisering - Hjelpemidler/metoder Ansvarlig - Evaluering. En elev hadde avvik fra LK06 i alle fag, mens de to andre elevene fulgte klassens plan i deler/noen av fagene. Det er formulert egne mål for opplæringa når det er avvik fra ordinære læreplaner. For de andre elevene som fulgte klassens plan, var dette poengtert i IOP-en og målene var konkretisert under overskriften Spesifikke mål for eleven. Skolen har rutiner for å sikre at IOP-en er samordnet med klassens planer, jf. Rutiner for arbeid med spesialundervisning ved Volsdalen skole. Dette er spes.ped.lærer og kontaktlærers ansvar. Fylkesmannens vurdering: Som nevnt over, kan vi av dokumentasjonen se at det i IOP er formulert egne mål for opplæringa der det er avvik fra ordinær læreplan. Avviket er også konkretisert i enkeltvedtaket. Skolen har rutiner som sikrer at IOP-ene er samordnet med klassens planer. Det blir gjort gjennom tett samarbeid mellom faglærer spes.pedlærer. Det er utarbeidet skriftlige rutiner nedfelt i prosedyrer for spesialundervisning. Gjennom intervju kom det klart fram at lærerne var informert og kjente godt til dette. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at de nye rutinene blir satt i verk etter intensjonene, og at Volsdalen skoles arbeid med innholdet i opplæringen nå er i samsvar med opplæringslova 2-3 fjerde ledd, forskrifta 1-1, 1-3 og 3-1 fjerde ledd og opplæringslova 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 10

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. 11

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP -en som opplæringen er knyttet til. Volsdalen skole har utarbeidet skriftlige rutiner for systematisk vurderingspraksis. Vi ser at lærerne er bevisste i forhold til å knytte opplæringen til mål. Dette kommer til syne i skolens planer, og det er også kommunisert i egenvurderingsskjemaene og i intervjuene. Det synes som om dette er blitt en del av praksis på skolen, uavhengig av fag og årstrinn. Vi ser eksempler fra flere trinn, flere fag og hos flere lærere på at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen da helst gjennom lokale læringsmål. Som nevnt i punkt 3.2, kan vi se læringsmål skriftlig på læringsplaner (ukeplaner), fagplaner og som oppslag i klasserommet. Det er også praksis å gjennomgå læringsmålene muntlig med elevene ved oppstart av timen eller læringsøkten. Vi ser av spørreundersøkelsen at 96% av de 127 spurte elevene mener at læreren forklarer hva som er målene i faget, slik at elevene forstår hva de skal lære. I malen for IOP-ene er det et felt for evaluering som skal fylles ut ved slutten av året, og det skal gjøres utfra målene i planen. I «Årsrapport for elever med spesialundervisning» skal skolen gi en samlet vurdering av det totale opplæringstilbudet, og der skal «Arbeidsplan fra IOP med evaluering» være lagt ved. Gjennom alle intervjuene kom det fram at elevene med spesielle behov ble vurdert underveis på samme måte som de ordinære elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Skolen har fokus på å utarbeide og veilede elevene etter vurderingskriterier. Elevene blir også tatt med i utformingen av kriterier. Dette kommer fram i både skolens planer, egenvurderingsskjema og intervju. 78% av elevene som var med i spørreundersøkelsen svarte at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet deres i faget blir vurdert. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I egenvurderingsskjema og i intervju sier lærerne at de gir elevene tilbakemeldinger underveis både muntlig og skriftlig. Mange sier at de ofte benytter seg av «to stjerner og et ønske», der stjerner er det eleven mestrer og ønske er råd om hva eleven kan gjøre for å bedre kompetansen sin, eller «tommel». I «Rutiner for systematisk underveisvurdering» er det omtalt hvilke verktøy for underveisvurdering som kan benyttes. Ser vi på resultatet av spørreundersøkelsen, sier 80% av de 127 spurte elevene på 5.-7.trinn at læreren forteller dem underveis i opplæringen hva de får til i faget. Her spriker svarene i forhold til fag. I intervju kommer det fram at underveisvurderingen i enkelte fag, på grunn av fagets egenart, gjøres mer muntlig enn i andre fag. Det kan derfor være vanskelig for elevene å skjønne at det er vurdering de får 12

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Gjennom egenvurderingsskjemaene og intervju får vi inntrykk av at det er vanlig praksis å la elevene være med å utforme vurderingskriterier når dette passer. Kameratvurdering og læringsvenn blir også benyttet i underveisvurderingen. Dette gir elevene mulighet til å vurdere seg selv og andre etter kjente kriterier. Ut fra læringsplanene kan vi se at foreldre og elever vurderer ukas måloppnåelse ut fra smilefjes. I intervju kom det fram at lærerne bruker denne informasjonen til å justere og tilpasse undervisningen videre. I spørreundersøkelsen sier 76% av elevene at de får være med å vurdere arbeidet sitt i faget og 68% svarer at de får være med og vurdere hvordan de utvikler seg i faget gjennom skoleåret. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen mener Volsdalen skole har gode rutiner for å jobbe målstyrt etter LK06, for å veilede elevene i hvilke mål opplæringen er knyttet til og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Skolen har en vurderingspraksis som er forankret i de fire prinsipper for underveisvurdering. Skolens Rutiner for systematisk underveisvurdering setter føringer for hvordan personalet skal jobbe med dette. Elevene vurderes etter kjente vurderingskriterier. De involveres i læringsarbeidet gjennom å være med å utvikle vurderingskriterier og vurdere seg selv og medelever. Vi er noe usikre i forhold til i hvilken grad elevene gjøres kjent med kompetansemålene fra LK06, da vi ser at det i stor grad er de lokale læringsmålene som gjøres kjent for elevene, for eksempel på læringsplanene. Dette er helt greit, men det fordrer at læringsmålene er godt forankret i kompetansemålene i faget. Her ser vi at skolen har et utviklingspotensial. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering er kontrollområder hvor det kreves en implementert rutine. En rutine krever skriftlighet, og at rutinen er implementert vil si at den er systematisk anvendt over tid. Volsdalen skole har et årshjul som beskriver ulike aktiviteter gjennom året - utviklingssamtaler mellom skole og foreldre/elever er en del av aktivitetene. I henhold til årshjulet og intervju blir utviklingssamtalene gjennomført i oktober og mars. Ut fra dokumentasjonen kan vi se at det er satt en frist for når utviklingssamtalene skal være gjennomført. I utgangspunktet skal elevene være tilstede sammen med foresatte på disse samtalene. Der dette ikke skjer, gjennomføres elevsamtaler i forkant av utviklingssamtalen. Skolen har to felles skjemaer som brukes ved utviklingssamtalen. Et til internt bruk, der faglærerne skriver inn sin vurdering, og et til eksternt bruk, som blir brukt i selve samtalen. På sistnevnte skjemaet er det kun basisferdigheter i norsk og matematikk som blir skriftlig vurdert. Eleven skal, i samarbeid med kontaktlærer og foresatte, sette seg individuelle mål i norsk, matematikk, sosiale ferdigheter og arbeidsinnsats/ arbeidsvaner/orden. Vurderingene i andre fag blir muntlig presentert i samtalen. Kontaktlærer, elev og foresatte skriver under på 13

skjemaet. Gjennom intervju ble det bekreftete at dette var kjent praksis ved skolen. Det kom også fram at det var noe ulikt hva lærer legger vekt på i sin vurdering til utviklingssamtalen. I henhold til Rutiner for systematisk vurderingspraksis, skal elevens måloppnåelse og framgang vurderes og videre oppfølgingsbehov drøftes i utviklingssamtalen. Videre skal man enes om individuelle mål for neste semester og fordele ansvar for videre arbeid med å sikre elevens framgang. Ut fra egenvurderingsskjemaene til lærerne kommer det fram at dette gjøres. Gjennom intervju får vi også vite at elever som mottar spesialundervisning også vurderes ut fra målene i IOP i fag dette gjelder. I spørreundersøkelsen gjort blant elevene kom det fram at 77% er enige i at de får tilbakemelding fra læreren om hva de får til i faget. 63% sier de får tilbakemelding om hva de kan gjøre for å bli bedre i faget. Vi ser også her en forskjell på elevsvarene i forhold til fag. Fylkesmannens vurdering: Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen, og den skal uttrykke elevens kompetanse i fag knyttet til kompetansemålene i LK06, samt gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Skolen har skriftlige rutiner for halvårsvurdering, altså utviklingssamtaler lærer elev/foreldre. Rutinene virker å være godt kjent i personalet. Det benyttes felles mal for vurderingsskjema til både intern og ekstern bruk. Slik Fylkesmannen ser det, er hovedfokuset i disse skjemaene på norsk, matematikk og engelsk. Faglærerne skal i disse fagene vurdere elevene ut fra 3-5 semestermål, gjøre rede for evt. kartleggingsprøver og resultatet av dem. I de øvrige fagene legges det ingen skriftlige føringer for innholdet i vurderingen. Fylkesmannen mener at skolen kan videreutvikle rutinene, slik at utformingen av samtaleskjemaene innbyr til en vurderingspraksis i alle fag som er lik og i henhold til vurderingsforskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP -en. Skolen har også skriftlige rutiner for utarbeiding av årsrapport. IOP gjennomgås på utviklingssamtalene med foresatte og elever i oktober; foresatte får tilbakemelding på elevens kompetanse og framgang. IOP justeres ved behov. Ledelsen og lærerne på trinnet gjennomfører et evalueringsmøte i januar, der IOP for inneværende år gjennomgås, måloppnåelse og framgang vurderes og videre opplæringsbehov drøftes. Det samme gjøres på utviklingssamtalen i mars. Da kan foresatte også komme med innspill til IOP for kommende skoleår. I mai utarbeider spes.ped.lærer og kontaktlærer årsrapporten for inneværende skoleår og ferdigstiller IOP for kommende skoleår. I intervju sier lærerne at de vurderer elever med spesialundervisning slik de vurderer andre elever; vurderer elevens kompetanse ut i fra gjeldende mål, og veileder i forhold til hva eleven kan gjøre for å bli bedre. Spes.ped.teamet sier i intervju at malen for årsrapport sikrer at målene i IOP blir vurdert. De mener at det er et potensiale i det å gi framovermeldinger, da elever med spesialundervisning tradisjonelt sett har blitt vurdert etter hva de kan og ikke kan. 14

Vi har fått tilsendt flere utfylte årsrapporter. I rapporten er det et felt for Eleven sin utvikling og Utbytte av det spesialpedagogiske tilbudet. I sistnevnte kategori skal Arbeidsplan fra IOP ligge vedlagt. Fylkesmannen kan ikke se å ha mottatt en versjon av denne der målene i IOP er evaluert. I tilsvar fra kommunen etter foreløpig rapport, melder kommunen om at følgende tiltak er satt i verk: Revisjon av rutinene for utarbeiding av årsrapport. Det presiseres at årsrapporten skal inneholde en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Volsdalen skole har sendt tre eksempler på utfylte årsrapporter for skoleåret 2013 2014 til Fylkesmannen. Fylkesmannens vurdering: Skolen har en rutine for skriving av årsrapport for spesialundervisning. De ettersendte årsrapportene sannsynliggjør at rutinen er implementert. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at Ålesund kommune - Volsdalen skole - oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder underveisvurdering som bidrar til at eleven får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 15

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Rektor forventer at lærerne ved skolen skal vite om elevene er i rute gjennom kartleggings- og oppfølgingsrutiner for alle. Lærerne skal sette inn tiltak på de elevene som ikke er i rute (jf. Rektors oppdrag uttrykt i Håndboka, Skolekatalog 2013-2014 og Rutiner for systematisk vurderingspraksis. Av dokumentasjonen og gjennom intervju kommer det fram at ledelsen og lærerne på trinnet en gang i året gjennomfører et evalueringsmøte, der man går gjennom klasselistene. Kontaktlærer informerer om status for hver enkelt elev, og evt. tiltak drøftes og avtales. 16

Volsdalen skole har nedskrevne rutiner ved bekymring for lavt læringsutbytte for elev, og gjennom intervju og egenvurderingsskjema kommer det fram at dette er kjent prosedyre. Skolen har et eget spes.ped.team, som bistår lærerne i arbeidet med tilrettelegging og tilpasning for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom dokumentasjon og intervju ser vi at personalet er bevisste på å sette i verk, prøve ut og evaluere avtalte tiltak før saken bringes videre til PPT, jf. 5-4 i Opplæringsloven. Skolen har blant annet en skriftlig oversikt over hvilke kartleggingsprøver lærer/spes.ped.team foretar for oppmelding til PPT er aktuelt. Ved oppmelding til PPT, etter at skolen har satt i verk, prøvd ut og evaluert tiltak og kartlagt det den kan, har skolen skrevne rutiner for hvordan dette gjøres, jf. Rutiner for arbeid med spesialundervisning ved Volsdalen skole. Skolen driver blant annet med SOL, Systematisk Observasjon av Lesing og stasjonsundervisning. Gjennom intervju med både lærere og rektor kommer det fram at det tilrettelegges godt for elever innenfor ordinær undervisning. Fylkesmannens vurdering: Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller skolen kravet om å ha en implementert rutine for å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og en prosedyre for å iverksette tiltak der det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det jobbes systematisk og godt med å tilpasse og tilrettelegge undervisningen på Volsdalen skole. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Ålesund kommune - Volsdalen skole oppfyller opplæringslovens krav om å vurdere at elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf 1-3, 5-1 og 5-4 første ledd og forskriften 3-11. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret 17

for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdighet er underveis i opplæringen. Ved Volsdalen skole har de skriftlige rutiner for særskilt norskopplæring. Rektor har valgt å delegere ansvaret for den daglige oppfølgingen av den særskilte språkopplæring ved skolen til en lærer. I intervjuene fremkommer det at minoritetsspråklige elever når de kommer til skolen blir tildelt en klasse på lik linje med andre elever. Alle nye minoritetsspråklige elever eller elever som har vedtak om særskilt språkopplæring gjennomgår en språkkartlegging i høstsemesteret. Dette framkommer både i intervjuene og i den innsendte dokumentasjonen; Rutiner for særskilt norskopplæring. Skolen kartlegger også elevene i vårhalvåret. Resultatene legges inn i VOKAL. Skolen benytter NAFO sine tester; TOSP, tospråklig prøve i norsk for kartlegging av elevenes verbale ferdigheter. Ut fra kartleggingen blir vedtak om særskilt språkopplæring fattet. Vedtaket fattes som et enkeltvedtak. Ut fra Rutiner for særskilt norskopplæring, er det inspektør som fatter enkeltvedtakene. Ut fra kartleggingen av elevens norskspråklige kompetanse blir det vurdert hvilket nivå eleven er på og hvilket tilbud han skal få. Fylkesmannens vurdering: De lovfestede kravene til særskilt språkopplæring stiller krav til kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Intervjuene og tilsendt dokumentasjon viser at skolen har rutiner for dette. Fylkesmannen vurderer det til at skolen her følger de lovfestede kravene. Elever med behov for særskilt norskopplæring kan også ha behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Gjennom kartleggingen skolen gjør, vurderer Fylkesmannen det til at 18

skolen oppfyller kravet i loven til at elevene også vurderes i forhold til behovet for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Ålesund kommune Volsdalen skole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf 2-8 7. Avslutning av tilsynet Tilsynet blir med dette avsluttet uten at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om endring. Denne konklusjonen er basert på det kildematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynets avslutning. Molde, 07.01.2015 Alv Walgermo, utdanningsdirektør Annhild Lorentzen, seniorrådgiver Kristin Øksenvåg, tilsynsleder 19

Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfylt egenvurderingsskjema fra skoleledelsen Utfylt egenvurderingsskjema fra plangruppa Utfylte egenvurderingsskjema fra lærerne, 19 stk Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, norsk, klasse 5B Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, norsk i klasse 6B Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, matematikk i klasse 5A Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, matematikk i klasse 7B Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, kroppsøving i klasse 6A Svar på spørreundersøkelse oppsummeringsskjema, kroppsøving i klasse 7A Navneliste over faglærere, spesialundervisningslærere og rektor som deltok i intervjuene Fagplaner i norsk, matematikk og kroppsøving Mal utviklingssamtale mellom rektor - lærer Skolevandring / observasjonsskjema 2014 Fellestid PP-presentasjon prinsipp 1 nasjonale VFL Vurderingsplakat i klasserom (UDIR s 4 prinsipp VFL) Vurderingsplakat lærerrom (lærerplakat lærerrom) Mal utviklingssamtale med elev/foresatte Læringsplaner Eksempel på vurderingskriterier Oppdrag fra rektor Oppfølgingssamtale med trinnene. Rød-gul-grønt nivå Håndbok Kompetanseutviklingsplan Terminlister Volsdalsposten Spes.ped.rutiner IOP Enkeltvedtak og sakkyndig vurdering Hva er ART? Vurderingsforedrag av rektor i fellestiden Kriterielapp Lesekort SOL-pyramide Kapittelprøve MULTI Halvårsprøve MULTI Underpunkt SOL-pyramiden Aktivitetsårshjulet Volsdalen skole standard for 1.-2.trinn Rutiner for systematisk vurderingspraksis PP-presentasjon om spesialundervisningsrutiner Rutiner for særskilt norskopplæring Samlet vedlegg til tilsvar: - Tilsvar på foreløpig rapport fra rektor ved Volsdalen skole 20

- Tilsyn tiltak for å utligne avvik Volsdalen skole - Reviderte fagplaner i norsk, matematikk og kroppsøving 5.-7.trinn - Enkeltvedtak og reviderte IOP-er - Reviderte rutiner for arbeid med spesialundervisning ved Volsdalen skole - Reviderte rutiner for systematisk vurderingspraksis 21

Vedlegg 2: Intervjuoversikt Det ble gjennomført stedlig tilsyn 24.09.2014 Det ble avholdt intervjuer med: Lill Sissel Verlo Giske, norsklærer 5B Britt Helen Norlen, norsklærer 6B Hanne Mulelid Kvam, norsklærer Henrik Kirkegaard, matematikklærer 5A Marita Hagen Kvalsvik, matematikklærer 7B Linda Strand, kroppsøvingslærer 6A Eva Kibsgaard, spes.ped.koordinator Kirsten Fatnassi, trinnkontakt 5. og 6.trinn Marlene Torvnes Strøm, trinnkontakt 4.trinn Ragnhild Molnes Skodje, rektor 22