Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?

Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler har nøret motstand mot liberalisering av regelverket for statlig aksept og støtte for slike skoler, i Norge som i andre land. Strid om private skoler er internasjonalt del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved frihet til valg av skole. I denne artikkelen vil private skoler vise til privateide skoler som et generelt fenomen. Når det henvises til de norske private skolene som har fått offentlig tilskudd vil derimot betegnelser som frittstående skoler eller friskoler bli brukt. Funn vil bli lagt fram fra analyse av nasjonale registerdata om den sosiale rekruttering til frittstående skoler i Norge like før loven av 2003 om frittstående grunnskoler (av 2004 vedr. videregående skoler) kunne fått noen virkning. Var de frittstående skolene i Norge da preget av noe sosialt eksklusivt rekrutteringsmønster? Analysematerialet stammer fra et avbrutt evalueringsprosjekt. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skulle NIFU STEP og Senter for Økonomisk Forskning (SØF) ved NTNU sammen evaluere konsekvensene av loven om frittstående skoler. For å kunne spore lovens konsekvenser var det først nødvendig med en grunnlinje-studie av situasjonen før loven kunne hatt noen innvirkning. Det er slike grunnlinjedata som analyseres i denne artikkelen. De gjelder situasjonen i 2003-2004 for grunnskolen og 2004-2005 for videregående skole. Mens SØF skulle vurdere konsekvenser for elevenes læringsutbytte og skolers ressursbruk og har publisert rapporter om slik problematikk (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006), skulle NIFU STEP vurdere konsekvenser for sosiale forskjeller mellom skoler i deres elevsammensetning. Denne artikkelen viser enkle, bivariate statistiske fremstillinger som oppsummerer hovedpoenger fra analysen i de to rapporter om sosial segregering fra NIFU STEP, respektivt om grunnskolen og om videregående opplæring (Helland & Lauglo 2005, 2006). De funn som legges fram her blir i de rapportene videre støttet av multivariat analyse. Iverksettelsen av loven av 2003 ble stoppet av den rød-grønne regjeringen som i juni 2007 fikk vedtatt sin eget forslag til lov om private skoler. Betingelsene for tilskudd ble da skrudd tilbake til det de hadde vært under Privatskoleloven av 1985. Tidligere hadde oppdragsgiver evalueringsprosjektet skrinlagt de avtalte planer om oppfølging av 2003 lovens effekter. Dette rammet også oppfølging av nye skoler som var kommet i gang under loven av 2003. Denne artikkelen viser altså et utvalg fra funn som ble gjort før prosjektet ble stoppet, og om hvordan frittstående skoler fungerte på tampen av støtteregimet under privatskoleloven av 1985. 1

Internasjonal variasjon i private skolers sosiale rekruttering Det er ingen allment gyldig sosial jernlov om at privat drift av skole må føre til overrekruttering av elever fra privilegert familiebakgrunn, eller til noen overrekruttering av skoleflinke elever. Et privat drevet skoletilbud kan framstå som attraktivt når de tilgjengelige offentlige tilbud har fått ord på seg for å ha dårlig kvalitet. Men privat utdanning kan og framstå som et tilbud for dem som ikke har noe lokalt tilgjengelig offentlig tilbud i det hele tatt--eller som ikke kommer inn på lokale offentlige skoler. Om det da lokalt blir et sosial eksklusivt fenomen vil avhenge av forskjellen mellom private og offentlige tilbud i hvor mye det koster en familie å ha barn på skolen. I land med faste skolekretser vil familiers bostedspreferanser påvirkes av skolenes renommé. Strenge regler om faste skolekretser kan bidra til å tappe nabolag med dårlige skoler for familier som ville vært en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til å dempe bostedsmessig segregering fordi familier som søker seg til private skoler kan fortsatt bo i en skolekrets hvor de er sterkt misfornøyd med den offentlige skolen. Mulighet for familie til valg av offentlig skole kan ha samme konsekvens, f.eks, at velutdannede foreldre som bosetter seg i billige strøk i storbyer mens de er unge og fremdeles har dårlig råd, ikke så lett vil flytte til middelklassestrøk når deres barn kommer i skolealderen selv om de har liten tro på lokale offentlige skoler. Forskning om slike antagelser er imidlertid svært begrenset. Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi & van Zanten (2000) av banlieus (forsteder) ved Paris som har høy konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land under slumpregede boforhold, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som exit fra det offentlige system, og hvordan de også får til å omgå skolekretsreglene ved å få sine barn registrert som om de var bosatt i middelklasse-kretser utenom ghettoen og derigjennom får sine barn inn på for dem mer sosialt attraktive offentlige skoler enn skolen i kretsen hvor familien er bosatt. I mange økonomisk fattige land kan private skoler fremstå som en mer heterogen gruppe enn offentlige skoler med hensyn til rekruttering av elever etter skoleflinkhet og familiebakgrunn: Det kan være en gruppe private eliteskoler med høye skolepenger samtidig som elever som ikke klarer å komme inn på offentlige skoler, enten deres foreldre har høy eller lav inntekt, også søker seg til private skoler. Privat drift av en skole medfører ikke alltid ekstra utgifter for en familie. Per 2003 var uformelt etablerte private skoler de eneste tilgjengelig skoletilbud for familier i slummen i Nairobi; og de var dessuten billigere for familier enn de nærmeste offentlige tilbud (Lauglo 2004). Historisk er Kenya et eksempel på et u-land der private skoler både har florert som 2

eliteskoler og som skoler opprettet i relativt fattige landsbyer (såkalte Harambeeskoler) med håp om at det offentlige skulle ta over driftskostnadene når en skole først var etablert. Private skoler ble også i Norge ofte opprettet i mangel av offentlige tilbud. Ved begynnelsen av 1950-årene i Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som da fantes en historisk opprinnelse som private initiativ. Det gjaldt også mange yrkesskoler særlig innen handel og kontor. Mange private skoler var dessuten knyttet til periferiens folkelige motkulturer som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet private institusjoners betydning i fremveksten av norsk lærerutdanning og sykepleieutdanning. Den sterke rolle som private institusjoner har spilt i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. New Zealand, Chile: Middelklasseflukt utløst av valgfrihet Politikk om private skoler overlapper med generell politikk om frihet til valg av skole. Gjennom liberaliserte opptaksregimer (avvikling av skolekretser), offentlig finansiering basert på elevantall, og frihet for elever til å søke seg dit de vil, kan man skape kvasi-markeder som medfører at skoler forventes å fungere langt på vei som om de var private. New Zealand og Chile er internasjonalt kjente eksempler på innføring av slik politikk i de senere tiår. I begge land har innføringen slike kvasi-markeder blant offentlig finansierte skoler vært ledsaget av oppfølgende forskning om konsekvensene for sosial rekruttering til ulike skoler. Siden 1989 har New Zealand gitt økt selvstyre for offentlige skoler gjennom en langtidsavtale (charter) utstedt til den enkelte skole av staten. Søking til skole er ikke lenger avhengig av skolekrets. Skoler gis et grunnbeløp per elev med tillegg som beror på andelen elever fra familier av lav sosioøkonomisk status og fra etniske minoriteter i det strøk der skolen ligger. Skolene kan foreslå egne regler for opptak når søkingen overstiger deres kapasitet, og disse reglene må godkjennes av staten. Det er påvist middelklasseflukt fra de skolene som ligger i indre storbyområder der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilhører etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). Når slik flukt fra utsatte skoler først var kommet i gang, har den vært vanskelig å stagge (Fiske & Ladd 2000). Chile har siden 1980-tallet kombinert fritt valg av skole med statlige finansiering per elev, og har inkludert både kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppfølging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler under slike like opptaks og finansieringsbetingelser ( level playing field ) for offentlige og private skoler. 3

Hvor stor betydning har slike tette skole-hjem relasjoner--og et sterkt fellesskap mellom elevenes foreldre, for hvor godt elever klarer seg på skolen? Eller skyldes bedre enn forventet læringsresultater ved religiøse friskoler at elever ved slike skoler oftere enn andre får en type oppdragelse hjemme som er til deres fordel på skolen? Siden tidlig på 1990-tallet har en rekke rapporter fra NOVA vist at en stor andel av norske elever i ungdomstrinnet og VGO mener det er for mye bråk i timene og at lærerne burde være strengere mot elever som bråker. Senere har PISA-undersøkelsene bekreftet at skole i Norge, sammenlignet med mange andre land, preges av mer forstyrrende bråk i timene. Er slik misnøye med bråk i skolen i egen skolekrets en viktig grunn til at familier/elever har søkt seg til friskoler? Er frittstående skoler faktisk mindre preget av bråk i timene enn de offentlige skoler? Litteratur Arnman, Göran; Martin Järnek och Erik Lindskog (2005): Valgfrihet fiktion och verklighet. Uppsala: Studies in Educational Policy and Educational Philosophy: Research Reports 4. Asher, Carol & Nathalis Wamba (2005) Where School Desegregation and School Choice Policies Collide: Voluntary Transfer Plans and Controlled Choice. Pp. 77-92 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Ball, Stephen J. (2003): Class Strategies and the Education Market. The middle classes and social advantage. London: Routledge-Falmer. Bernstein, Basil (1975): Class, Codes and Control III. London: Routledge. Bonesrønning, Hans; Linn Reneé Naper & Bjarne Strøm (2005) Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av lov om frittstående skoler. Baseline rapport 1. Elevresultater. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Bonesrønning, Hans & Linn Renée Naper (2006): Skoleåret 2004/2005: Frittstående grunnskoler under ny lov og frittstående videregående skoler under gammel lov. SØF-Rapport nr. 05/06. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning AS. Boudon, Raymond (1973): Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Broccolichi, Sylvain & Agnes van Zanten (2000): School competition and pupil flight in the urban periphery. Journal of Education Policy 15 (No. 1, 2000): 51-60. Bøckman, P. W. (red) (1993) Alternative skoler I Norge. Trondheim: Liberalt forskningsinstitutt. 17

Carnoy, Martin (1998): National Voucher Plans in Chile and Sweden. Did privatization reforms make for better education? Comparative Education Review 42 (3) 309-337. Coleman, James S. (1988) Social Capital in the Creation of Human Capital. American Journal of Sociology 94 (Supplement): S95-S120. Coleman, James S & T. Hoffer (1987): Public and Private Schools. The Impact of Communities. New York: Basic books. Fairlie, Robert W. & Alexandra M. Resch (2002) Is there White Flight into Private Schools? Evidence from the National Educational Logitudinal Survey. The Review of Economics and Statistics 84 (No 1, 2002): 21-33. Fiske, Edward B, & Helen F. Ladd (2000): When Schools Compete. A cautionary Tale. Washington DC. The Brookings Institution Publishing Press. Gewirtz, Sharon; Stephen J. Ball & Richard Bowe (1995): Markets, Choice and Equity in Education. Buckingham: Open University Press. Gorard, Stephen, Chris Taylor & John Fitz (2002): Does school choice lead to spirals of decline? Journal of Education Policy, Vol. 17, No 3, 367-384. Gorard, Stephen; Chris Taylor & John Fitz (2003): Schools, Markets and Choice Policies. London: Routledge. Helland, Håvard & Jon Lauglo (2006) Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? Arbeidsnotat, 35/2006. Oslo: NIFU STEP. Tilgjengelig også på: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/friskoler_sosial_segregering_nifu_st ep.pdf Helland, Håvard & Jon Lauglo (2005) Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baslinerapport II: Elevsammensetningen. Oslo: NIFU STEP: Rapport 2/2005. Tilgjengelig også på: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/gir_frittstaende_skoler_bedre_elevres ultater_nifu_step.pdf Hoxby, Caroline M. (2003): School choice and school competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10 (2003): 9-65. Lauder, Hugh; David Hughes, Sue Watson, Sietske Waslander, Martin Thrupp, Rob Strathdee, Ibrahim Simiyu, Ann Dupuis, Jim McGlinn & Jennie Hamlin (1999): Trading in futures. Why markets in education don t work. Buckingham: Open University Press. Lauglo, Jon (2004) Basic Education in EFA Priority Areas in Kenya: Arid and Semi-Arid Lands and Urban Informal Settlements. Consulting report for the Government of Kenya and the World Bank. Processed. 18

Lauglo, Jon (2000) Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. In: Stephen Baron, John Field, & Tom Schuller (Eds.) Social Capital. Critical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Lisland, Birgitte J. (2005) Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligher og begrensninger. Hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Miron, Gary; & Christopher Nelson (2002): What s Public About Charter Schools? Lessons Learned About Choice and Accountability. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Schiefelbein, Ernesto & Paulina Schiefelbein (2001) Three decentralization strategies in two decades. Chile 1980-2000. Santiago: CIDE. Scott, Janelle (2005) Introduction: The Context of School Choice and Student Diversity. Pp. 1-8 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Skolverket (2005) Skolor som alla andra? Med fristående skolor i systemet 1991-2004. Skolverkets rapport nr 271. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2003): Valfrihet og dess effecter inom skolområdet. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2000) Kartläggning av elever i fristående skolor. Stockholm: Skolverket. Rapport nr. 2000:686. Taylor, C, Fitz, J. & Gorard, S. (2005) Diversity, specialisation and equity in education. Oxford Review of Education 31 (No. 1, March): 47-69. Tveiten, Asbjørn (2000) Friskolen enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Tveiten, Asbjørn (1995) Private lærarskular 1890-1947. Dr. philos avhandling. Universitetet i Oslo. Wichstrøm, Lars (1993) Hvem sprang? Hvem sto igjen og hang? Ungdomsskoleelevers skolemotivasjon. Oslo: UNGforsk Rapport 4/93. 19